Vedlegg XIX Forbrukervern

KOM (2003) 68 Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet og Det europeiske råd om en handlingsplan for en mer helhetlig kontraktsrett

Sammendrag av innholdet

Meddelelsen bygger videre på meddelelse KOM (2001) 398 fra Europakommisjonen til Det europeiske råd og Europaparlamentet om europeisk kontraktsrett. Den nye meddelelsen inneholder en handlingsplan der Kommisjonen foreslår at den skal sette i gang et arbeid med å utvikle en ensartet begrepsbruk gjennom en felles referanseramme. Denne referanserammen skal så brukes ved utarbeiding av nye sektorspesifikke direktiver og forordninger innenfor kontraktsretten og ved revisjon av allerede vedtatte rettsakter med sikte på å oppnå en enhetlig begrepsbruk. Denne felles referanserammen skal også brukes i forbindelse med forslaget om å starte et arbeid med sikte på å utforme et for kontraktspartene valgfritt instrument som inneholder felles kontraktsrettslige prinsipper innenfor EU.

Merknader

Arbeidet er på et så tidlig stadium at det er vanskelig å vurdere hvilke lov- eller forskriftsendringer som kan bli påkrevet. Dersom arbeidet munner ut i en direktiv- eller forordningstekst som utpensler generelle kontraktsrettslige prinsipper, er det imidlertid grunn til å anta at Norge må foreta en rekke lovendringer.

Status

Meddelelsen er til behandling i Kommisjonen.

KOM(2002) 289 endelig oppfølgingsmeddelelse til grønnbokom forbrukerbeskyttelse i Den europeiske union

A) Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om redelig markedsføring ("fair commercial practices")

Sammendrag av innholdet

EU har vedtatt direktiver om henholdsvis villedende og sammenlignende reklame, og for øvrig regler om informasjon og markedsføring i direktiver som er knyttet til særskilte produkter (f.eks. timeshare og pakkereiser) eller salgsformer (f.eks. internetthandel). Ut over dette har EØS-statene svært varierende nasjonalt regelverk for markedsføring.

Bakgrunnen for initiativet til en bredere og mer generell regulering av redelig/rimelig markedsføring er dels at ulike regler for urimelig markedsføring hevdes å hindre handel over grensene, dels et ønske om bedre forbrukerbeskyttelse. Generelle regler, med basis i en generalklausul, vil også i noen grad kunne erstatte spesifikke og detaljerte bestemmelser om informasjon, markedsføring mv. i sektordirektiver.

I en grønnbok om forbrukerbskyttelse i EU (Kom (2001) 531 endelig) fra 2001 tar Kommisjonen opp spørsmålet om et fremtidig felles regelverk for "fair commercial practices" ("redelig markedsføring"). Det reises spørsmål om en slik reguleringsform er ønskelig, hvordan slike generelle regler skal utpensles nærmere, og hvordan man skal få til mer effektiv håndheving og samarbeid om tilsyn over landegrensene. Grønnboken ble lagt fram av Kommisjonen 3. oktober 2001, med frist for å avgi høringsuttalelse 15.januar 2002. På bakgrunn av overveiende positive høringsuttalelsene la Kommisjonen 11.06.02 fram en ny meddelelse ("Oppfølgingsmeddelelse til grønnbok om forbrukerbeskyttelse i Den europeiske union", KOM(2002) 289 endelig). Her oppsummeres høringsuttalelsene fra første runde, og modeller og alternativer for utforming, utdyping og håndheving av regelverket skisseres nærmere. Høringsfristen var 30. september 2002.

Norge har deltatt i en ekspertgruppe som Kommisjonen etablerte i forbindelse med prosessen. Kommisjonen ventes å legge fram et forslag til rammedirektiv i mai/juni 2003. Noenlunde samtidig vil Kommisjonen legge fram forslag til forordning om håndheving (og samarbeid om håndheving) av regelverk for forbrukerbeskyttelse, som i betydelig grad vil bli utformet med tanke på det kommende rammedirektivet, se egen omtale nedenfor.

Merknader

Modellen som Kommisjonen arbeider med, har i utgangspunktet klare likhetstrekk med generalklausulen med forbud mot urimelige markedsføringstiltak som man finner i nordisk lovgivning. I den norske markedsføringsloven er den utformet slik at markedsføring ikke skal være ”urimelig” eller "i strid med god markedsføringsskikk".

Fra norsk side er en i utgangspunktet positiv til at det etableres en felles europeisk klausul og standard for "redelig markedsføring". Med økende salg og markedsføring av varer og tjenester over landegrensene vil dette også få direkte betydning for norske forbrukere. En forutsetning er at harmoniseringen skjer på et høyt nivå slik at den etablerte praksis og fortolkning av markedsføringslovens urimelighetsklausul kan videreføres.

I EFTAs uttalelse til grønnboken og oppfølgingsmeddelelsen er det uttrykt en positiv grunnholdning til forslaget. Det understrekes imidlertid at eventuelle nye regler må gi høy grad av forbrukerbeskyttelse, og at det må bli mulig å beholde nasjonalt regelverk og praksis som tar særlig hensyn til barn og unge. Den siste uttalelsen tar også opp bl.a. sider ved direktivets virkeområde, utdyping/presisering av klausulen, og samarbeid mellom håndhevingsmyndigheter. Samtlige uttalelser til høringene om begge grønnbøkene er lagt ut på Kommisjonens hjemmeside. På Barne- og familiedepartementets hjemmeside på Odin er EFTA's uttalelser lagt ut med lenke til den relevante hjemmesiden i Kommisjonen.

Det er etablert nordisk samarbeid og samråd i prosessen. Med samme lovmodell og svært like regler har de nordiske land stor grad av felles erfaringer og interesser i saken.

Det er på dette stadiet vanskelig å forutsi resultatet av regelverksprosessen og hvilke endringer som eventuelt vil bli nødvendige i norsk lov.

Sakkyndige instansers merknader

I forbindelse med EFTAs uttalelse til den første grønnboken inviterte Barne- og familiedepartementet berørte departementer til møte og innspill om det norske bidraget, og først og fremst Justisdepartementet har kommet med synspunkter. Det kom ingen merknader fra berørte departementer til innspillet til oppfølgingsmeddelelse.

I forbindelse med oppfølgingsmeddelelsen arrangerte Barne- og familiedepartementet 29.08.02 en nasjonal høring om arbeidet med det nye europeiske regelverket. Kommisjonen var representert på høringen, hvor det deltok representanter for departementer, forvaltningsorganer, forbrukerinteresser, næringsliv, annonsører og Universitetet i Oslo.

Forbrukerombudet og Forbrukerrådet er konsultert i egne høringsmøter. Forbrukerombudet har avgitt egen uttalelse i begge høringsrunder. Forbrukerombudet understreker blant annet at forbrukerbeskyttelsen må ligge på et høyt nivå. Ombudet stiller spørsmål ved om total harmonisering er forenlig med prinsippet om en fleksibel generalklausul, og har motforestillinger også til et prinsipp om å legge senderlandets regler til grunn ved markedsføring over grensene.

Status

Forslag til rammedirektiv ventes fremlagt mai/juni 2003.

B) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av lover for forbrukerbeskyttelse.

Sammendrag av innholdet

I grønnbøkene omtalt i forbindelse med rammedirektivet om redelig markedsføring som nevnt ovenfor, er det en sentral forutsetning fra Kommisjonen at det utarbeides et eget regelverk om håndheving og samarbeid mellom håndhevingsmyndigheter. Det er gitt signaler fra Kommisjonen om at dette vil bli foreslått som en forordning med hovedelementer som beskrevet i det følgende:

Forordningen vil omhandle håndheving av europeisk regelverk for beskyttelse av forbrukernes kollektive interesser, for de tilfeller hvor tiltak som er i strid med regelverket har virkning over landegrensene. Det aktuelle håndhevingsmyndighet i landet hvor tiltaket har virkning, skal i slike tilfeller kunne anmode den tilsvarende myndigheten i landet hvor tiltaket har utspring, om assistanse til å få tiltaket stanset. Det skal også informere Kommisjonen og myndigheter i andre land når det blir kjent med at slike tiltak er satt eller er i ferd med å bli satt i verk.

Forordningen vil fastlegge forpliktelser for statene til å ha etablert håndhevingsorganer og fastsette hvilke fullmakter organene skal ha for å få ivaretatt de nødvendige funksjoner. Den vil fastsette prosedyrer for hvordan gjensidig assistanse og samarbeid skal skje mellom berørte organer i den enkelte sak, og de forpliktelser de vil ha i så henseende. Videre vil det bli etablert en rådgivende komité hvor de nasjonale myndighetene kan diskutere aktuelle spørsmål knyttet til anvendelsen av forordningen.

Merknader

En samarbeidsavtale, i store trekk med de samme siktemål, er inngått mellom de nordiske forbrukerombud hva gjelder håndheving av brudd på aktuelle forbrukerregelverk over landegrensene i Norden. Kommisjonen har i sitt arbeid vist betydelig interesse for denne avtalen, og hatt et eget fellesmøte med ombudene og ansvarlige departementer i de nordiske land, om utformingen av forordningen.

Forordningen må forventes å medføre nye oppgaver og økt arbeidsmengde for Forbrukerombudet, og vil kunne medføre behov for økte ressurser.

Sakkyndige instansers merknader

I forbindelse med uttalelsene til grønnboken og oppfølgingsmeddelelsen omtalt under pkt A har man fra norsk side lagt stor vekt på betydningen av effektive prosedyrer for samarbeid mellom håndhevingsmyndighetene. Forbrukerombudet, som håndhever norsk markedsføringsregelverk, er enig i at det er behov for styrket samarbeid om håndheving over landegrensene.

Status

Forslaget ventes fremlagt av Kommisjonen i mai/juni 2003.

KOM (2002) 585 endelig Endret forslag til europaparlaments- og rådsforordning om salgsfremmende tiltak i det indre marked

Sammendrag av innholdet

Forslaget er en revisjon av tidligere forslag KOM(2001) etter at Europaparlamentet i sin første gangs behandling ved vedtak 4. september 2002 foreslo til sammen 58 endringsforslag.

Forslag til forordning gjelder salgsfremmende tiltak i det indre marked. "Salgsfremmende tiltak" er snevrere enn ordlyden skulle tilsi. Den omfatter i denne sammenheng ikke markedsføring i sin alminnelighet, men er avgrenset til tiltak som gir eller forespeiler kunden en fordel i form av rabatter, tilgift, gaver, deltakelse i konkurranse eller lotteri med premier etc. Kundebegrepet omfatter i denne sammenheng både foretak, organisasjoner og enkeltpersoner som kjøper varer eller tjenester av den som fremsetter tiltaket.

Formålet med forslaget er først og fremst å avskaffe de utbredte og svært varierende restriksjoner på salgsfremmende tiltak som finnes i nasjonal lovgivning, og derigjennom fjerne de handelshindringer dette medfører. På den annen side stiller forslaget omfattende krav til informasjon for å sikre at kunden blir informert om det reelle innholdet i tiltakene (herunder verdien av gaver/tilgift, forutsetninger for å delta/utnytte tilbud etc.). Etter Parlamentets behandling er det tatt inn et unntak, slik at medlemsstatene skal kunne ha nasjonale restriksjoner på salg til under kostpris.

Forslaget har en bestemmelse om beskyttelse av barn og ungdom, som etter norsk målestokk ikke er særlig vidtrekkende. Det har også bestemmelser som sikrer forbrukere adgang til å klage på et salgsfremmende tiltak, og prosedyrer for slike tilfelle.

Merknader

Salgsfremmende tiltak reguleres i norsk lov særlig gjennom markedsføringsloven som har et generelt forbud mot tilgift overfor forbrukere, og også begrensninger i bruken av utlodninger. Hvis forslaget til forordning blir vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen, vil dette medføre lovendring, slik at restriksjonene oppheves og informasjonskravene tas inn i norsk lov. Det har uavhengig av forslaget til forordning i lengre tid vært vurdert å endre eller oppheve de nevnte bestemmelsene i markedsføringsloven.

Forslaget til forordning ble for øvrig kommentert i høringsrunden til Kommisjonens grønnbok om forbrukerbeskyttelse i Den europeiske union. Både fra EFTA og en rekke andre land og høringsinstanser ble det reist innvendinger mot at forslaget om en detaljert regulering av visse markedsføringsformer fremmes parallelt med - og uavhengig av - arbeidet med et generelt regelverk for "redelig markedsføring" (se ovenfor).

Det har vært betydelig uenighet om forslaget, dels på grunn av det omtalte forholdet til arbeidet med et rammedirektiv, men i stor grad også på grunn av innholdet. Rådets arbeidsgruppe har våren 2003 behandlet saken med utgangspunkt i flere kompromissforslag, hvor det også er tatt inn nye aspekter blant annet med utvidet beskyttelse for barn, og forbud mot salgsfremmende tiltak for tobakksprodukter.

Det lyktes imidlertid ikke å oppnå politisk enighet om forslaget på ministermøte 19. mai, hvor behandlingen avspeilet at det fortsatt er stor uenighet på en rekke punkter. Det er antatt at det kommende italienske formannskapet ikke vil ha denne saken på sin agenda, i tråd med at et flertall av medlemslandene ønsker å avvente Kommisjonens forslag til rammedirektiv for redelig markedsføring før en evt. tar stilling til om det er behov for et eget regelverk for slike markedsføringstiltak. Andre kontroversielle spørsmål dreide seg om unntak fra prinsippet om gjensidig godkjenning, forholdet til reklame for alkohol samt reguleringen av konkurranser som særskilte markedsføringstiltak.

Sakkyndige instansers merknader

Det norske innspillet til EFTAs høringsuttalelse om grønnboken om forbrukerbeskyttelse har vært forelagt berørte departementer til uttalelse uten at det kom merknader, heller ikke på synspunktene omkring forslaget til forordning om salgsfremmende tiltak.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet.

KOM (2003) 44 endelig Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om et rammeprogram for finansiering av fellesskapstiltak til støtte for forbrukerpolitikk for 2004-2007

Sammendrag av innholdet

Forslaget dreier seg om etablering av et nytt rammeprogram for forbrukerpolitikk når det eksisterende rammeprogrammet for 1999-2003 løper ut ved kommende årsskiftet.

Etter forslaget vil programmet fortsatt finansiere tre typer aktiviteter: Kommisjonens egne tiltak, støtte til europeiske paraplyorganisasjoner for forbrukerpolitikk, og støtte til relevante prosjekter som organisasjoner og enkeltpersoner kan søke om. Forslaget signaliserer likevel betydningsfulle endringer /justeringer sammenlignet med det løpende, der de viktigste er:

Aktivitetene som finansieres under programmet skal gjenspeile prioriteringer og målsettinger i gjeldende strategiprogram for forbrukerpolitikk (i første omgang strategiprogrammet som er vedtatt for perioden 2002-2006).

Matvaretrygghet, som er inkludert i det någjeldende programmet, vil bli tatt ut og inngå i et nytt, eget rammeprogram.

Utlysing av prosjektmidler skal som hovedregel skje annethvert år, i stedet for årlig som nå, og samtidig slik at det kan søkes om flerårige prosjekter. Øvre grense for Kommisjonens andel av dekning av utgifter for det enkelte prosjekt heves samtidig fra 50 til 70%. For tilskudd til organisasjoner som ivaretar forbrukerinteresser i standardiseringsarbeidet, åpnes for finansiering med inntil 95%.

I forslaget introduseres egne bestemmelser om og kriterier for prosjekter som settes i verk i et samarbeid mellom Kommisjonen og medlemsstatene. Det siktes her særlig til støtte til nasjonale kontaktpunkter under det europeiske nettverket for tvisteløsning, til nasjonale informasjonskontorer for grenseoverskridende forbrukerspørsmål, og det samarbeidet mellom håndhevingsmyndigheter som blir nedfelt i den kommende forordningen om administrativt samarbeid for å ivareta forbrukernes kollektive interesser (jf egen omtale av dette forslaget foran)

For det løpende rammeprogrammet er det i beslutningen nedfelt bestemmelser om hvilke områder av forbrukerpolitikken som kan tas med i de årlige utlysninger av midler til særlige prosjekter ("2c") og kriterier for økonomiske tilskudd. Disse er tatt ut i forslaget til nytt rammeprogram. I stedet foreslås at premissene for tilskudd skal innbakes i årlige arbeidsprogrammer. De årlige programmene skal inneholde prioriteringer for tiltak etter formål/type ("by objective"), fordelingen av årets budsjett på ulike typer tiltak, tidsplan for utlysing av midler ("call for tender"), forslag til fellestiltak mellom Kommisjonen og medlemsstatene, og kriterier/anslått totalpott for å søke om midler.

Merknader

Norge og de andre EFTA/EØS-statene har deltatt i det nåværende rammeprogrammet fra år 2000, og er representert i den rådgivende komiteen for programmet. Fra alle EFTA/EØS-landene er det signalisert interesse for å fortsette deltakelsen under det nye programmet.

I aktivitetene under programmet har en fra norsk side deltatt særlig aktivt i utviklingen av et europeisk nettverk for løsning av forbrukertvister over landegrensene. Forbrukerrådet er nasjonalt kontaktpunkt for nettverket i Norge, og får halvparten av utgiftene til denne virksomheten dekket av Kommisjonen. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har vært aktive i å søke midler til prosjekter under programmet, og har så langt fått godkjent prosjekter og blitt tildelt midler hvert år. Forbrukerombudet vil være den norske representanten i det påtenkte administrative samarbeidet mellom håndhevingsmyndigheter, som vil bli delvis finansiert under det nye programmet.

Flere av endringsforslagene har bakgrunn i erfaringene med det nåværende programmet, f.eks. har den forslåtte endringen med prosjektutlysing bare hvert annet år åpenbar sammenheng med at det nåværende krever uforholdsmessig mye administrasjon i forhold til størrelsen på de utdelte midler. Både dette og de andre forslagene synes i all hovedsak etter en foreløpig vurdering (forslaget ble offentlig først i begynnelsen av februar) fra Barne- og familiedepartementets side positive og vel begrunnede.

Sakkyndige instansers merknader

Berørte norske instanser har så langt ikke blitt konsultert om forslaget. Dette vil skje i forbindelse med avgivelse av norske merknader i den rådgivende komiteen for programmet og/eller i en mulig EFTA-uttalelse.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Parlamentet