Vedlegg XXI Statistikk

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om Fellesskapets statistikk om inntekt og levekår (KOM (2001) 754)og revidert forslag (KOM (2002 641 endelig)

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget er å etablere et felles rammeverk for systematisk produksjon av statistikk over inntekt og levekår. Målet er å kunne gi både sammenlignbare tverrsnittsdata og tidsrekkedata (longitudinelle data) for analyse av blant annet inntektsfordeling og sosiale prosesser på nasjonalt og europeiske nivå. Dette forslaget til forordning tar sikte på å gi noen rammer for undersøkelsen når det gjelder metodisk opplegg og omfang, mens mer detaljerte forslag for definisjoner mv. vil komme gjennom kommisjonsforordninger. For perioden 2002-2006 foreslår Kommisjonen å sette av i alt 26,4 mill. € som bidrag til undersøkelsen.

Merknader

Forslaget antas ikke å ha noen administrative konsekvenser.

Det vil imidlertid kreve en betydelig utbygging og omlegging av de eksisterende levekårsundersøkelsene i Norge. De endelige ressurskravene vil avhenge av det endelige omfanget av undersøkelsen, som foreløpig ikke er endelig fastlagt. På grunnlag av de kravene til utvalgsstørrelse som nå er kjent (et sted mellom 6900 og 7400 personer som oppsøkes for intervju) og erfaring fra kostnader knyttet til tilsvarende undersøkelser, er det regnet med en årlig kostnad på 2.5-3 millioner kroner. Hvor stor andel som eventuelt dekkes av EU/EØS gjennom 'programmet for bekjempelse av sosial utstøting' er foreløpig ikke kjent, men den vil trolig være lavere enn de to tredeler som har vært antydet. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Statistisk Sentralbyrå har deltatt aktivt i drøftingene av forslaget og har stilt seg positivt til forslaget som er viktig for å skape mer harmonisert statistikk over inntekt og levekår i Europa.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

Forslag til europaparlaments - og rådsbeslutning om endring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til frister for overføring av de viktigste nasjonalregnskapsaggregater, unntaksbestemmelser når det gjelder overføring av nasjonalregnskapsaggregater og overføring av sysselsettingsdata regnet i utførte timeverk (Kom (2002) 234)

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningsforslaget er å korte ned leveringstiden av hovedstørrelsene i kvartalsvise nasjonalregnskap. Målet som angis, er 70 dager etter referanseperioden mot nå fire måneder. Videre er målet å oppheve unntakene som enkelte land har hatt, og som har vært til hinder for sammenstilling av disse hovedstørrelsene. Endelig skal forordningen legge til rette for overføring av sysselsettingstall fra nasjonalregnskapet målt i utførte timeverk.

Merknader

Siden kvartalstallene allerede stort sett publiseres innen den foreslåtte tidsfristen, kan dette kravet trolig etterkommes uten store problemer. Kvartalspubliseringen omfatter allerede utførte timeverk, men en av tabellene krever tall for en egen næringsinndeling (A6). Den inndelingen som SSB bruker i nasjonal publisering, må tilpasses noe, spesielt for tjenesteytende næringer for å tilpasses dette kravet. Norge har nå ingen unntak fra publiseringskravene for tabell 1, og er dermed ikke berørt av at unntakene fjernes. Imidlertid has SSB enkelte problemer med å innfri et par av de opprinnelige kravene knyttet til kvartalsvise tall for lønn og lønnskostnader. Samlet har forslaget moderate økonomiske og ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Statistisk Sentralbyrå har deltatt i drøftingene av endringene både på ekspertnivå og sjefsnivå. Det er ingen vesentlige merknader.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet

KOM(2002) 0558 Forslag til rådsforordning om harmonisering av bruttonasjonalinntekt etter markedspriser

Sammendrag av innholdet

Forslaget knytter seg til rådsdirektiv 89/130/EØF (Euratom) om harmonisering av bruttonasjonalprodukt etter markedspriser, som er tatt inn i EØS-avtalen. Bakgrunnen er at fra budsjettåret 2002 skal det europeiske nasjonalregnskapssystemet (ESA95) (rådsforordning (EF) nr. 223/96) brukes til å kalkulere BNP (bruttonasjonalprodukt) i henhold til rådsbeslutning 2000/597/EF. Nevnte beslutning definerer at BNP i denne sammenheng skal være likt med BNI (bruttonasjonalinntekt) etter markedspriser, som er det begrepet som blir brukt i dette forslaget til rådsforordning. Formålet med rådsforordningen er ut fra dette å omdefinere rammene for harmonisering og forbedring av BNI ut fra ESA 95. Forordningen inneholder følgende elementer:

- definisjon av metoden for å beregne BNI basert på ESA 95

- spesifikasjon av landenes forpliktelser når det gjelder dataoverføring

- etablering av en BNI-komité som et forum for samarbeid mellom landene og Kommisjonen

Merknader

I BNI-komiteen har saken vært oppe flere ganger og på de seneste møtene som oppfølgingssak.

Allerede i 1998 hadde komiteen begynt å diskutere BNI-komiteens rolle og arbeidsoppgaver framover, og ikke minst ble forholdet til arbeidsgruppen for nasjonalregnskapet drøftet. Under oktober-møtet i 1999 ble det orientert om omdøping fra GNP- til GNI-komité. Retningslinjer for et nytt BNI-direktiv ble først fremmet på november-møtet 2001, i form av en rådsforordning. Referanser til sammenlignbarhet, pålitelighet og dekningsgrad ble tatt inn i formålsparagrafen, men møtet ga en viss motbør til selve utformingen av formatet på en kvalitetsrapport som skulle følge tallene, samt uklarhet om forholdet mellom foreløpige og endelige tall. Videre ble det opplyst at Kommisjonen ville foreslå at den nye BNI-komiteen fortsatt skulle være en styringskomité (”management committee”). På junimøtet i 2002 ble det kort referert til at Eurostat hadde utarbeidet et utkast til forslag GNI-rådsforordning, og at man håpet Kommisjonen ville godkjenne det i august 2002. På siste BNI-komitémøte i november 2002 ble utkastet igjen referert til som orienteringssak. Forslaget hadde blitt sendt til Rådet og Parlamentet i oktober. Det ble orientert om at det ville bli vedtatt en rådsforordning, og at det ville bli opprettet en "Advisory Committee" (rådgivende komité) istedenfor som nå en styringskomité.

Forslagets artikkel 1 gjelder definisjoner og artikkel 2 rapporteringen (den begrensede fiskale rapporteringen av hovedstørrelser i nasjonalregnskapet) med tekstlig begrunnelse for tallene. Kravet om tekst som følger med tallene, innebærer ikke noe nytt, men er gitt et visst format og er ment å være mer omfattende enn tidligere.

Sakkyndige instansers merknader

Statistisk Sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ingen vesentlige merknader.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet