Historisk arkiv

Vedlegg XIV Konkurranseregler

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Vedlegg XIV Konkurranseregler

KOM(2002)711 endelig Forslag til ny rådsforordning til erstatning for rådsforordning (EØF) nr. 4064/89 om tilsyn med foretakssammenslutninger (fusjonsforordningen)

Sammendrag av innholdet

EFs fusjonsregler er gitt i rådsforordning (EØF) nr. 4064/89 av 21. desember 1989 om kontroll med foretakssammenslutninger (fusjonsforordningen). Rådet vedtok 30. juni 1997 forordning (EF) nr. 1310/97 om endring av fusjonsforordningen som trådte i kraft 1. mars 1998. Fusjonsreglene tilpasset EØS-formål er inntatt i EØS-avtalen art. 57 og vedlegg XIV pkt. A nr. 1, protokoll 21 og 24 samt ODA-avtalen protokoll 4. del III. Delingen mellom EØS-avtalen og ODA-avtalen tilsvarer skillet mellom materielle og prosessuelle regler.

Foretakssammenslutninger med fellesskaps- eller EFTA-dimensjon må meldes og godkjennes av Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan før de kan gjennomføres. En foretakssammenslutning (”concentration”) omfatter etter fusjonsforordningens artikkel 3 både fusjoner mellom tidligere uavhengige foretak og erverv av kontroll over foretak.

Foretakssammenslutninger har EF- eller EFTA-dimensjon dersom terskelverdiene for omsetning som er angitt i fusjonsforordningen er oppfylt enten i EF eller i EFTA. Terskelverdiene fremgår av forordningens art. 1 nr. 2 og 3. Det er prinsipale og subsidiære terskler. Er tersklene oppfylt i EU, har Kommisjonen eksklusiv kompetanse, og er de oppfylt i EFTA, vil ESA være kompetent, jf. EØS avtalen artikkel 57 og forordning (EØF) 4064/89 artikkel 21. Det innebærer at medlemslandene og EFTA/EØS-statene ikke kan anvende nasjonal lovgivning på fusjoner hvor Kommisjonen er kompetent. ESA har enekompetanse i forhold til EFTA/EØS-statene, men ikke medlemsstatene, jf. art. 57 nr. 2 b) i. f. For fusjoner som ikke når opp til terskelverdiene, har nasjonale myndigheter i praksis parallell kompetanse seg i mellom og i forhold til overvåkingsorganene (art. 22). Dette kan medføre at samme fusjon meldes til flere nasjonale myndigheter. Tersklene og fordelingsreglene er slik konstruert at EFTAs overvåkingsorgan ikke har hatt, og trolig ikke vil få, fusjonssaker til behandling. I praksis er det Kommisjonen som er kompetent overvåkingsorgan i alle foretaks­sammenslutninger hvor fusjonsforordningen kommer til anvendelse.

Fusjoner som kommer inn under reglenes anvendelsesområde og som fører til at det skapes eller styrkes en dominerende stilling som innebærer at effektiv konkurranse i betydelig grad hindres i EF eller i EFTA eller en vesentlig del av enten EFTA eller EF, skal forbys. Fusjoner som ikke har slik virkning, skal tillates (jf. EØS art. 57 og forordning 4064/89 art. 2 nr. 2 og 3 ) Kommisjonen kan etter artikkel 9 i fusjonsforordningen overføre saker til medlemslandene etter anmodning fra de nasjonale myndigheter. Overføring skal vurderes på bakgrunn av foretakssammenslutningens effekt på et separat marked i medlemsstaten. Artikkel 22 gir medlemsstatene anledning til overføring av saker til Kommisjonen.

Kommisjonen vedtok 11. desember 2002 forslag til en reformpakke for revi­sjon av fusjonskontrollen i Fellesskapet. Forslaget er en oppfølging av Grønnboken om revisjon av fusjonskontrollen, som kom 11. desember 2001. Pakken består av forslag til ny rådsforordning om fusjonskontroll, som skal godkjennes i Ministerrådet, utkast til kunngjøring om Kommisjonens vurdering av horisontale fusjoner og en rekke ikke-lovgivningsmessige tiltak som har til formål å bedre Kommisjonens egen beslutningsprosess, hvorav noen inngår i et sett retningslinjer for god praksis.

I tillegg arbeider Kommisjonen med retningslinjer for vertikale og konglomerate fusjoner og en ny kunngjøring om saksallokering samt nødvendige endringer i eksisterende kunngjøringer, herunder om behandling av partenes forslag til tiltak som kan avhjelpe konkurransebegrensninger ved en foretakssammenslutning. Det er bare utkastet til ny rådsforordning til erstatning for nåværende rådsforordning (EG) nr. 4084/89 som er bindende regelverk og på sikt skal vedtas i EØS-avtalen og norsk rett. For øvrig er det opp til ESA å vurdere og evt. vedta lignende kunngjøringer og retningslinjer som Kommisjonen har foreslått.

En sak bør etter Kommisjonens oppfatning fortrinnsvis behandles bare ett sted, og Kommisjonen bør ha enekompetanse dersom en foretakssammenslutning har fellesskapsdimensjon. På denne bakgrunn foreslås endringer i art. 9 og 22 i fusjonsforordningen for å møte de utfordringer man er stilt overfor ved flernasjonale foretakssammenslutninger under terskelverdiene som må meldes parallelt i flere stater (”multiple filings”), Endringene i nevnte bestemmelser gir bedrede muligheter til overføring av saker mellom Kommisjonene og nasjonale myndigheter. Ved fusjoner under terskelverdiene, men hvor alle eller minst tre medlemsstater vedtar å overføre saken til Kommisjonen, foreslås å gi Kommisjonen eksklusiv kompetanse. Likeledes er det foreslått en forenkling av reglene for Kommisjonens henvisning av fusjonssaker til medlemsstatene. Det foreslås også å åpne for at en fusjon kan anmeldes og også i prinsippet besluttes overført til eller fra Kommisjonen før fusjonspartene har inngått bindende avtale

De interne reglene for Kommisjonens saksbehandling foreslås endret for å åpne for større adgang til innsyn og kontradiksjon under hele Kommisjonens saksbehandling. Det er dessuten foreslått å gi innsyn i uttalelser fra tredjemenn som uttaler bekymring for fusjonens virkninger for konkurransen.

Det er også foreslått at tidsrammene for behandlingen av fusjoner kan utvides med 3 - 4 uker for at forslag om avhjelpende tilsagn skal kunne vurderes best mulig. Likeledes er det forslag om å øke Kommisjonens muligheter til å innhente informasjon, bl.a. ved at det skal kunne pålegges større bøter dersom anmodning om opplysninger avslås.

Fusjonsforordningen art. 2 gir de materielle vilkår for vurderingen av om fusjon er forenlige med det felles marked. En fusjon er forenlig når den ikke skaper eller styrker en dominerende stilling som fører til at en effektiv konkurranse i betydelig grad hindres. Kommisjonen konkluderer med at dominans bør beholdes som det sentrale vurderingstema i bestemmelsen men har foreslått å klargjøre definisjonen gjennom en tilføyelse i bestemmelsen som slår fast at det også kan konstateres dominans i oligopolsituasjoner. Vurderingen etter artikkel 2 gir hjemmel for å veie effektivitetsgevinster mot konkurransebegrensende virkninger. Det legges ikke opp til endringer på dette punkt, men i forslaget til meddelelse om vurdering av horisontale fusjoner gis det nærmere omtale av hvilke krav som stilles til sannsynliggjøring av slike gevinster fra partene.

Merknader

Norske fusjonsregler kommer ikke til anvendelse på fusjoner som omfattes av fusjonsforordningen. Konkurransetilsynet kan gripe inn mot bedriftserverv etter konkurranseloven § 3-11 dersom man finner at et erverv vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning i konkurransen i strid med formålet i loven § 1-1. Konkurranseloven pålegger ingen melde- og godkjenningsplikt og inneholder ingen omsetningsterskler.

Fusjonsforordningen er gjennomført i norsk rett ved forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen av 04.12 1992 nr. 964, Del III, Kapittel XIV. Om tilsyn med foretakssammenslutninger og forskrift om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen av 04.12.1992 nr. 966, Del III, kapittel XIII.

I den grad forslaget til ny rådsforordning blir vedtatt, betyr det endringer i forannevnte forskrifter. Det kan også være aktuelt med endringer i protokollene til EØS-avtalen.

Slik forslaget nå ligger, er det ikke grunn til å anta at Norge skulle ha særskilte problemer med forslaget til ny rådsforordning om fusjonskontroll. Kon­kurransetilsynet gjennomførte høring av Grønnboken hos relevante instanser i Norge samt avholdt et høringsmøte. Seks høringsinstanser ga konkrete kommentarer. Disse var stort sett positive til de endringer Kommisjonen foreslo.

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalget for konkurransesaker ble informert og gitt anledning til uttalelse om innholdet i Grønnboken, norske innspill i Kommisjonens behandling av saken samt utkast til EFTA/EØS-uttalelse til Grønnboken. Det kom ikke merknader fra utvalget. EFTA/EØS-statenes felles uttalelse til Grønnboken var i hovedsak positiv til Kommisjonens forslag til endringer. De svakheter som ble pekt på i tilknytning til Grønnboken er stort sett fjernet i det vedtatte forslaget til ny fusjonsforordning. EFTA/EØS-statene påpekte dessuten visse EØS-spesifikke forhold, herunder behov for endringer i protokoll 24 til EØS-avtalen, slik at det kommer på plass prosedyreregler for overføring av saker mellom Kommisjonen og EFTA/EØS-statene. Konkrete forslag om endringer kan tas opp med EU og vedtas i EØS-komiteen etter at Ministerrådet har vedtatt en ny forordning. De endringer som eventuelt må gjennomføres er avhengig av resultatet av behandlingen under Rådet

Status

Forslaget er til behandling i arbeidsgruppen under Rådet. Det antas at forordningen tidligst kan vedtas mot slutten av året og at den vil tre i kraft 1. mai 2004.

KOM XXXKommisjonens evalueringsrapport vedr. kommisjonsforordning (EF) nr 240/96 ( gruppeunntaket for teknologioverføringsavtaler)

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 240/96 av 31. januar 1996 (heretter teknologigruppeunntaket) er vedtatt i EØS-komitéen 14. mars 1997 ved beslutning nr. 12/97. Gruppeunntaket trådte i kraft 1. april 1997 og løper frem til 31. mars 2006.

Det aktuelle gruppeunntaket tillater samarbeid mellom foretak som ellers uten individuelt vedtak ville rammes av det generelle forbudet i EF-traktaten art 81nr. 1/EØS-avtalen art 53 nr.1. Det gjelder teknologioverføringsavtaler.

Ifølge artikkel 12 i teknologigruppeunntaket skal Kommisjonen jevnlig evaluere håndhevelsen av gruppeunntaket og eventuelt foreslå endringer i forordningen. Dette er bakgrunnen for den rapporten som nå foreligger.

Kommisjonen foreslår i sin rapport en radikal omlegging av gruppeunntaket. Bakgrunnen for dette er dels at det har vært reist sterk kritikk mot utformingen av gruppeunntaket, dels at gruppeunntaket ikke harmonerer med den senere tids reformer av gruppeunntakene for vertikale og horisontale avtaler og dels at den pågående revisjonen av de prosessuelle reglene for håndhevning av konkurransereglene gjør det nødvendig å endre teknologigruppeunntaket.

Kritikken mot teknologigruppeunntaket går i hovedsak ut på:

Gruppeunntaket er for formalistisk, detaljert og komplisert.

Anvendelsesområdet er for snevert. Mange vanlig avtaletyper og –klausuler faller utenfor, og må derfor notifiseres.

Systemet med omfattende bruk av hvit-, grå- og svartelistede avtaleklausuler gjør at gruppeunntaket får en ”tvangstrøyeeffekt”.

Den seneste tidens reformer av gruppeunntakene for vertikale og horisontale avtaler skaper behov for endring av teknologigruppeunntaket for at hensynet til konsekvens og forutsigbarhet i regelverket skal ivaretas.

Som nevnt ovenfor under punkt tre, deler gruppeunntaket avtaleklausuler inn i tre kategorier; klausuler som vanligvis ikke rammes av forbudet i EF-traktaten art 81 nr. 1/EØS-avtalen art 5 3nr. 1(hvite klausuler), klausuler som gjør at avtalen i sin helhet faller utenfor gruppeunntaket (svarte klausuler) og klausuler som ikke faller inn under gruppeunntaket, men må vurderes individuelt, men som ikke gjør at resten av avtalen faller utenfor gruppeunntaket (grå klausuler). Dersom moderniseringsreformen gjennomføres,( se ovenfor under KOM (00) 0582), vil ordningen med notifisering og individuelle unntak bortfalle. Det vil da ikke være mulig å operere med klausuler som krever individuell vurdering i gruppeunntakene. Dette vil medføre at systemet med grå klausuler må endres.

Kommisjonens har på denne bakgrunn kommet til at sterke grunner taler for å revidere teknologigruppeunntaket, og har i sin rapport skissert mulig endringer. Blant disse er:

  • En utvidelse av anvendelsesområdet for gruppeunntaket til også å omfatte opphavs- og mønsterrettigheter og varemerker, som i dag kun er omfattet dersom de er tilknyttet patent og knowhow.
  • En utvidelse av anvendelsesområdet til å omfatte avtaler med mer enn to parter.
  • En mildere behandling av avtaler inngått mellom ikke-konkurrenter.
  • En mer effektorientert vurdering av avtaler inngått mellom konkurrenter, hvor de negative effektene på konkurransen veies opp mot effektivitetsgevinstene.
  • En mer begrenset svarteliste kombinert med markedsandelsterskler.

Merknader

Kommisjonsforordning (EF) nr. 240/96 er gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen, Del I, Kapittel IV. Dersom de foreslåtte endringer gjennomføres, vil det medføre behov for tilsvarende endringer i forskriften. Foreløpige vurderinger tilsier at forslaget ikke reiser EØS-spesifikke problemer.

Sakkyndige instansers merknader

Konkurransemyndighetene støtter Kommisjonens syn på behovet for endringer i gruppeunntaket og stiller seg overveiende positive til de endringsforslag som er fremmet i rapporten. Høringsuttalelser bekrefter generelt nødvendigheten av en revisjon av teknologigruppeunntaket, herunder at gruppeunntaket er for formalistisk og snevert i sitt anvendelsesområde og at en mer økonomisk tilnærming er nødvendig.

Status

Saken er til behandling i Kommisjonen. Rapporten var våren 2002 på høring hos medlemslandene og EFTA-EØS landene, der Kommisjonen ba om kommentarer til rapporten og de forslag som fremsettes i den fra interesserte parter. Kommisjonen tar sikte på å kunne vedta et nytt gruppeunntak i løpet av første halvdel av 2004.