Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

KOM(94) 11 Forslag til rådsdirektiv som endrer rådsdirektiv 90/428/EØF om handel med dyr av hestefamilien beregnet på konkurranser og om fastsettelse av vilkår for deltakelse i konkurranser

Sammendrag av innholdet

Forslaget setter grenser for hvor stor andel av overskudd ved spill/konkurranse som kan nyttes til premier dersom medlemsstatene ønsker å bruke midler av spill/konkurranser til stimulans for avl på hestene, og hvor stor andel som kan nyttes til sikkerhet, utvikling og forbedring av hesteavlen. Kommisjonen skal informeres om retningslinjer for fordeling av midlene. Det åpnes imidlertid for at premier midlertidig kan settes høyere i enkelte løp.

Merknader

Av brutto-omsetning fra totalisatorspill på hest nyttes 29,5 % til administrasjon, premier og støtte til fremme av hestesport, hestehold og avl. Midler til tilsvarende støtte er ikke gitt for andre konkurranser med hest. Forslagets angivelse av størrelsen på fordelingen av overskudd på spillet, må vurderes nøyere, siden vi i Norge har det klare formålet med spillet at midlene skal komme hesteholdet, sporten og avlen til gode. Dersom det blir vedtatt et direktiv som fastsetter øvre grenser for bruk av midler til formålet, må det innarbeides i forskrift for totalisatorspill.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM (97) 643 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 89/662/EØF angående veterinærkontroll ved handel innen Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre marked, for å forsterke kontrollen

Sammendrag av innholdet

Med bakgrunn i BSE-krisen fremmes det forslag om å forsterke kontrollen ved handel innen Fellesskapet, og at det databaserte ANIMO-systemet tas i bruk i den forbindelse.

Merknader

ANIMO-systemet er tatt i bruk til meldinger om forflytning av dyr og animalske produkter mellom medlemsstatene og brukes aktivt i kontrollen med slik forflytning.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM (00) 320 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv som endrer rådsdirektiv 96/22/EF om forbud mot bruk av visse stoffer som har en hormonell eller tyreostatisk virkning og av beta-agonister innenfor husdyrhold

Sammendrag av innholdet

Forslaget har bakgrunn i saken som USA og Canada har brakt inn for WTO angående EUs forbud mot innførsel fra tredjestater av produkter av husdyr og akvakulturdyr som er tilført stoffer med hormonell virkning. Den vitenskapelige veterinærkomité har vurdert de potensielt negative virkninger av rester i storfekjøtt og storfekjøttprodukter av de hormonene det gjelder (østradiol 17b , testosteron, progesteron, trenbolonacetat, zeranol og melengestrolacetat) på folkehelsen. Komiteen fant at det ikke kan fastsettes et akseptabelt daglig inntak for noen av hormonene brukt som vekstfremmere.

Spesielt når det gjaldt østradiol 17b , mente komiteen at nyere forskning viser at det må betraktes som kreftfremkallende, og at det ikke går an å kvantifisere risikoen. Kommisjonen har derfor foreslått overfor Europaparlamentet og Rådet at det innføres et totalforbud mot bruk til matproduserende dyr, og at det bare tillates brukt i terapeutisk øyemed til andre dyr. Når det gjelder de andre fem hormonene, foreslås det at de fortsatt forbys midlertidig, men at forbudet blir tatt opp til ny vurdering med regelmessige mellomrom. Bruk i terapeutisk øyemed kan fortsatt tillates på de vilkår som går frem av direktiv 96/22/EF.

Merknader

Om forslaget blir vedtatt, betinger det endring i forskrift om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM (00) 438(1) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om næringsmiddelhygiene

Sammendrag av innholdet

Forslaget er del av et omfattende reorganiserings- og forenklingsarbeide av den europeiske mattrygghetslovgivningen som har pågått over flere år og nå er under avslutning. Bakgrunnen for reorganiserings- og forenklingsarbeidet er at det er mange felles prinsipper for kontroll av næringsmidler som hittil har vært nedfelt på ulike og ofte overlappende måter i ulike EU-rettsakter. Videre fordi hensynet til mattryggheten begynner allerede ved dyrking av planter og oppdrett og fangst av dyr.

Forslaget viser til rådsdirektiv 93/43/EØF som fastsetter prinsippene for næringsmiddelhygiene. Direktivet er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 4A s. 153).

De eksisterende reglene, som har vært gitt i et stort antall direktiver og beslutninger samt noen forordninger, er i ferd med å bli samordnet i tre pilarer.

1. Næringsmiddelloven (Food Law), som allerede er gitt (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002).
2. Utkast til "Omgjøringspakken" (The recast package), som er utkast til 4 forordninger og 1 direktiv publisert 14. juli 2000. Omgjøringspakken er en harmonisering og forenkling av 17 eksisterende direktiver (ett angående generell hygiene og 16 angående folkehelsehensynene ved markedsføring av de ulike animalske produkter).
3. Utkast til kontrollforordning for fôrvarer og næringsmidler (KOM(03) 52), som ble lagt frem i februar 2003.

Forslaget er det første av de i alt fire utkastene i "omgjøringspakken". Det omhandler generelle regler for næringsmiddelhygiene som skal gjelde (og i stor grad allerede gjelder) for all produksjon, lagring og transport av alle næringsmidler, inkludert animalske produkter og primærproduksjon og i tillegg til de spesielle reglene som gjelder for disse (art. 1). Definisjonene (art. 2) er samordnet med definisjonene i Food Law (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002, se omtale under Vedlegg II Kapittel XII i Antatt EØS-relevante vedtatte EF-rettsakter) for ikke å overlappe. Operatørenes primære ansvar for næringsmiddelsikkerheten er understreket (art. 3). I tillegg til forslagets vedlegg II skal de spesielle reglene for animalske produkter gjelde. Denne artikkelen åpner også for å imøtekomme/modifisere kravene i tilknytning til vanskeligstilte regioner og tradisjonelle produksjonsmetoder eller råvarer, såfremt disse ikke har noen varige virkninger på næringsmiddelhygienen. Videre skal gjeldende krav til kjølekjeden, mikrobiologisk standard, temperatur i produkter, prøvetaking og analyse, og standarder og mål for utførelse av kontrollen (art 4), overholdes. Det innføres krav om egenkontroll basert på full HACCP (Hazard Analysis Critical Control Points) i hele industrien (inkludert animalsk industri som kjøtt, fisk, melk og annet) for alle virksomheter unntatt dem i primærproduksjonen (art. 5). I primærproduksjonen skal kontrollen foregå etter GPM-prinsippene (god produksjonspraksis), angitt i vedlegg I, kapittel I og II. Det innføres hjemmel for spesielle mattrygghetskrav (art. 6) og krav til medlemsstatene om å oppmuntre industrien til utvikling av frivillige nasjonale veiledninger (art. 7) og retningslinjer for utarbeidelse av fellesskapsveiledninger (art. 8). Det innføres krav om registrering av alle næringsmiddelvirksomheter, inkludert deres art, navn og adresse, nummerering og listeføring, og om nødvendig godkjenning. Dersom godkjenning er nødvendig, skal virksomheten på forhånd inspiseres for å sikre overensstemmelse med reglene. Produkter må være merket slik at matens opprinnelse kan identifiseres. Metodene for dette skal beskrives enten i generelle eller spesielle kontrollregler (art. 9). Det er understreket at det skal gjelde samme krav til importerte og eksporterte varer som de som produseres i EØS-området (art. 12).

Vedlegg I gjelder krav til primærproduksjon og eventuell tilberedning/prosessering i tilslutning til denne, og omfatter generelle krav i kapittel I. Her finner man generelle krav om beskyttelse av primærproduktene mot forurensning, skade eller annen uheldig påvirkning. Kapittel II gir krav om å kontrollere usikkerheter ved hjelp av GMP-prinsippene i veiledningene utarbeidet i samsvar med art. 7 og 8. Det gis krav om at oppholdsrom, fôrrom, utstyr og transportmidler skal holdes rene og evt. desinfiserte. Dyr skal holdes rene, skadedyr skal bekjempes, forurensning skal forhindres ved håndtering av avfall og døde dyr. Det skal iverksettes tiltak for å forhindre introduksjon og spredning av smittsomme sykdommer og smittestoffer som kan overføres til mennesker. Det skal iverksettes forebyggende tiltak ved introduksjon av nye dyr. Syke dyr, og dyr som er mistenkt for å være syke, skal isoleres. Ved mistanke om utbrudd av smittsom sykdom skal myndighetene varsles. Det skal tas hensyn til resultater av undersøkelser av dyreprøver eller andre prøver av folkehelsemessig betydning. Fôrtilsetninger og veterinært forskrevne medisiner skal brukes i henhold til forskrivning eller retningslinjer. Kapittel III omhandler krav til planteprodukter. Ved hjelp av utarbeidede veiledninger skal kravene sikre riktig bruk av ugrasmidler, riktige produksjons-, håndterings-, lagrings- og transportmetoder, videre metoder for å unngå ulike typer forurensning (biologiske, fysiske, kjemiske), og metoder for bruk av vann og organisk avfall og om rengjøring og nødvendig desinfeksjon av lokaler, utstyr og transportmidler. Det gis krav om dokumentasjon av en rekke forhold av folkehelsemessig betydning på gården.

Vedlegg II omhandler generelle krav til alle næringsmiddelvirksomheter unntatt primærproduksjon, og er inndelt i fire kapitler. Kapittel I omhandler generelle krav som gjelder alle næringsmiddelvirksomheters lokaliteter, inkludert utendørsområder og plassering, men unntatt det som er omhandlet i kapittel III. Kapittel II omhandler spesielle krav til lokaler hvor næringsmidler fremstilles, behandles eller håndteres, unntatt spiserom og lokaler omhandlet i kapittel III. Kapittel III omhandler krav til midlertidige og flyttbare lokaliteter slik som salgsvogner, salgsmaskiner, markedsboder, lokaliteter som primært benyttes til private formål, men hvor det fremstilles næringsmidler til annet enn privat forbruk og lokaliteter som tidvis benyttes til cateringformål. Kapittel IV omhandler krav til transport av næringsmidler. Kapittel V omhandler krav til utstyr. Kapittel VI omhandler krav til avfallsbehandling. Kapittel VII omhandler krav til vannforsyning. Kapittel VIII krav til personlig hygiene. Tidligere krav om helseattest for personell som arbeider med fiskevarer, er ikke tatt med i forslaget. Kapittel IX setter krav til matvarer. Kapittel X stiller krav til innpakking og emballering. Kapittel XI omhandler vilkår ved bruk av varmebehandling, røking og salting. Kapittel XII omhandler krav til opplæring.

Merknader

På samme måte som en i EU ser alle de tre regelverkspilarene under ett, bør dette også gjøres i Norge slik at gjennomgangen av hele det norske næringsmiddelregelverket tar de hensyn som ligger til grunn for omorganiseringen i EU. Dette er nødvendig av flere grunner:

1. For å sikre at hele det norske næringsmiddelregelverket blir vurdert under ett og for å unngå at en særnorsk organisering av arbeidet hindrer og ikke fremmer de hensyn nyorganiseringen av regelverket ivaretar
2. For å sikre at de prinsipielle endringene i EU-regelverket nedfelles på riktig sted i nasjonalt regelverk og at overlappinger unngås
3. For å sikre at viktige nye detaljer kommer inn i nasjonalt regelverk

Det er kravet om ensartet anvendelse og oversiktlighet i regelverket og den mulighet for rask oppdatering dette vil gi, som ligger til grunn for at utkastene er fremmet i form av forordninger.

Når det gjelder dette forordningsutkastet spesielt, vil følgende forhold være viktige å vurdere:

1. Det må vurderes hvor i norsk regelverk understrekningen av at ansvaret ligger hos virksomhetsoperatørene (inkludert primærprodusenter) i artikkel 3 skal tas inn, slik at det blir gjeldende for alle operatører
2. Det er lagt inn muligheter for tilpasning av kravene i vedlegg II, ved at det enkelte land i samråd med Kommisjonen (ESA), og forutsatt at de hygieniske mål nås, vil kunne ta hensyn til operatører som er plassert i geografisk vanskelig tilgjengelige områder eller som er berørt av lokale forsyningsvanskeligheter, eller til tradisjonelle produksjonsmetoder
3. Internkontrollforskriften må gjennomgås og evt. endres (eller erstattes) slik at den blir overensstemmende med kravet om HACCP i artikkel 5. Den nåværende norske internkontrollforskriften er prinsipielt forskjellig ved at den er reaktiv og ikke proaktiv slik kravet nå vil bli og dessuten ikke tydelig nok inneholder alle de 7 prinsippene som utgjør HACCP, spesielt kravene om intern-revisjon og dokumentasjon. På fiskesiden har kravet om egenkontroll basert på HACCP vært gjeldende siden 1994.
4. Det må også sikres at kravet i artiklene 7 og 8 om å stimulere til utarbeidelse av veiledninger, og at det også gjøres oppmerksom på at det er frivillig å følge dem, blir tatt inn i instruks eller regelverk. Det understrekes at HACCP ikke er en erstatning for offentlig kontroll, men et tillegg til de hygieniske sikkerhetstiltak som avkreves enhver næringsmiddelvirksomhet. På fiskesiden har det vært laget flere veiledeninger for næringen. Siste egenkontrollveiledning ble laget i 1999
5. Artikkel 9 om autorisasjon er en utvidelse i forhold til nåværende regler. Det vil bli krav om inspeksjon før autorisasjon kan gis
6. Det må sikres hjemmel for å pålegge og kontrollere at alle virksomhetsoperatører (inkludert primærprodusenter) har tilstrekkelige identifiserings- og sporbarhetssystemer for sine produkter til å kunne trekke eventuelt helsemessig risikable produkter tilbake fra markedet slik som forutsatt i artikkel 10

Innføringen av disse reglene kommer samtidig med innføringen av nytt mattilsyn, og det er sannsynlig at den vil ha økonomiske konsekvenser for tilsynet ut over de utgifter som omstillingen vil kreve slik den allerede er forutsatt. Det vil imidlertid være av betydning i den sammenheng at regelendringene tas hensyn til ved omorganiseringen. Hvorvidt innføringen vil ha økonomiske konsekvenser for næringsmiddelindustrien, er noe usikkert, selv om mattrygghetshensynet nå også eksplisitt utvides til å omfatte primærproduksjonene. Selv om innføring av HACCP i alle virksomheter først og fremst dreier seg om endring av tenkesett og handlingsmønstre, kan det på noe sikt innebære behov for endringer som har tyngre økonomiske følger.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 438(2) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Hensikten med forslaget er å ta hensyn til endringer innenfor området næringsmiddelhygiene og få en klarere og mer presis definisjon av hygienereglene for næringsmidler av animalsk opprinnelse. Forslaget innebærer en forenkling av det eksisterende regelverk. Formålet med endringene er å få til et høyt beskyttelsesnivå for forbrukerne med hensyn til matvaretrygghet. Om det er nødvendig for å beskytte forbrukerne, vil reglene bli skjerpet. Det tas sikte på et harmonisert sett med regler til bruk for alle typer næringsmidler av animalsk opprinnelse. Regler som er produktspesifikke, er foreslått fastsatt i egne vedlegg.

Forslaget er en sammenslåing og forenkling av følgende 13 eksisterende (vertikale) direktiver på det veterinære folkehelseområdet: ferskt kjøtt, ferskt fjørfekjøtt, trikinundersøkelser, kjøttprodukter, eggprodukter, skjell (levende toskallede muslinger), fisk og fiskeprodukter, kaniner og oppdrettsvilt, vilt, melk og melkeprodukter, hygieneregler for fiskebåter, hygieneregler for andre animalske produkter (balai) og hygieneregler for hakket kjøtt.

Utkastet omhandler spesielle regler for animalske produkter som kommer i tillegg til de generelle reglene som gjelder for næringsmidler i sin alminnelighet, og som er gitt i KOM(00) 438(1).

Utkastet er organisert som en meget kort forordningstekst med 7 artikler. Substansen fra de eksisterende direktivene ligger i de 3 vedleggene. Vedlegg 1 inneholder definisjoner.

Vedlegg 2 omfatter de spesielle krav som omhandler substansen i de någjeldende direktivene og er inndelt i 15 seksjoner svarende til ulike produkter. Stort sett svarer hver seksjon til hvert enkelt av de tidligere direktivene, men direktivet som omhandler andre animalske produkter (balai), er delt opp i enkeltseksjoner for froskelår, snegler, fett og fettgrever, behandlede mager, blærer og tarmer og en seksjon for gelatin. Dessuten er direktivet for trikiner tatt inn i seksjonen for tamme klovdyr (tidligere ferskt kjøtt), og direktivet om fiskebåter er tatt inn i seksjonen for fisk. Det vil kunne komme til ytterligere produkter, for eksempel kollagen (allerede vedtatt) og honning (foreligger utkast).

Forslaget setter krav til merking med ovalt sunnhetsmerke. Slik merking vil også bli gjeldende for fisk og fiskevarer og vil derfor bli et nytt krav på fiskesiden. Norske betenkeligheter til dette nye kravet ble oversendt EU-kommisjonen i 1999.

Forslaget omtaler levende toskallede muslinger og unntar viltplukkede kamskjell fra deler av bestemmelsene, mens rådsdirektiv 91/492/EØF i tillegg til toskallede muslinger av bløtdyr omfatter både snegler, pigghuder og sekkedyr. Fiskeridirektoratet mener det bør klargjøres om villfanging/villplukking av disse artene og andre arter av toskallede muslinger skal være unntatt de samme bestemmelser som villplukkede kamskjell med hensyn på klassifisering av produksjonsområder. Dette punktet er også kommentert under forslaget til forordning i KOM(02) 377.

Forslaget tillater ikke lagring av fisk i blanding av is og vann når fisken er kommet på land. Norske betenkeligheter til dette forholdet ble oversendt Kommisjonen i 1999. Antall fiskearter med hensyn til grenseverdier for histamin, er utvidet.

Antall fiskearter som etter gjennomgått enzymmodning i saltlake kan ha et høyere innhold av histamin, er begrenset kun til å omfatte ansjosfamilien. I rådsdirektiv 91/493 kan sildefamilien (Clupeidae), makrellfamilien (Scombridae), ansjosfamilien (Engraulidae) og Coryphaenidae (gullmakrell) ha et høyere histamininnhold.

Forslaget setter krav til at frosne blokker av fiskevarer som er produsert på fiskefartøy, skal "innpakkes" før landing. Frysebåter skal godkjennes, ikke bare registreres.

Vedlegg 3 omhandler import.

Forslaget åpner for at myndighet i en annen tredjestat enn den tredjestat hvis flagg fartøyet fører, kan godkjenne fabrikkfartøy og frysefartøy. Betingelsen er at denne tredjestaten står på EU-listen over tredjestater, hvorfra det er tillatt å importere fiskevarer til EU, og at fiskevarene landes regelmessig på dets område og kontrolleres av dets myndigheter som skal anbringe sunnhetsmerker på varene og utstede sunnhetsattester.

På grunn av det store antall detaljer som er gjennomgått i arbeidsgruppene og som er overført fra de gjeldende direktiver og i enkelte tilfelle modifisert, samt det faktum at det fortsatt foregår modifikasjoner, vil det være nødvendig å gjennomgå disse systematisk og i detalj. Dersom hensikten med forenklingen av regelverket i EU også skal gjenspeiles i det norske regelverket, må en slik gjennomgang, på samme måte som i EU, ses i forhold til innhold og oppbygning av den allerede eksisterende "Food law" og innhold og oppbygning av utkastet til den generelle forordningen om næringsmiddelkontroll. Under arbeidet med dette regelverket i EU ses de ulike rettsaktene hele tiden i sammenheng for å unngå overlappinger og søke å oppnå et så enkelt og klart regelverk som mulig.

Merknader

Næringsmiddellov, kjøttkontrollov, fiskekvalitetslov og landbrukskvalitetslov med tilhørende forskrifter inneholder mange av prinsippene og majoriteten av de deskriptive detaljene, men er ikke organisert slik at de prinsippene som er nedfelt i "The Food Law" og i KOM(00) 438(1) (generell næringsmiddelhygiene) er gjort gjeldende for hele det animalske næringsmiddelområdet.

Forslaget vil gi anledning til å forenkle og bedre det lovmessige grunnlaget for kontrollen med næringsmidler også i Norge.

Trolig vil det ikke bli noen administrative konsekvenser utover de som vil følge av de organisatoriske forandringer som allerede er under gjennomføring på matområdet.

Innføringen av disse reglene kommer samtidig med innføringen av nytt mattilsyn, og det er sannsynlig at den vil ha økonomiske konsekvenser for tilsynet ut over de utgifter som omstillingen vil kreve slik den allerede er forutsatt. Det vil imidlertid være av betydning i den sammenheng at regelendringene tas hensyn til ved omorganiseringen. Hvorvidt innføringen vil ha økonomiske konsekvenser for næringsmiddelindustrien, er noe usikkert, selv om mattrygghetshensynet nå også eksplisitt utvides til å omfatte primærproduksjon. Selv om innføring av HACCP i alle virksomheter først og fremst dreier seg om endring av tenkesett og handlingsmønstre, kan det på noe sikt innebære behov for endringer som har tyngre økonomiske følger.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(00) 438(5) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning som opphever visse direktiver om næringsmiddelhygiene og helseaspekter ved produksjon og frambud av produkter av animalsk opprinnelse til humant konsum, og endring av direktivene 89/662/EØF og 91/67/EØF

Sammendrag av innholdet

Som et resultat av de øvrige forslagene under KOM(00) 438 (hvorav KOM(00) 438 (4) er vedtatt som rådsdirektiv 2002/99/EF) og KOM(02) 377, vil 17 rådsdirektiver om næringsmiddelhygiene og helseaspekter ved produksjon og frambud av produkter av animalsk opprinnelse til konsum, bli opphevet. Forslaget lister de 17 direktivene (rådsdirektivene 93/43/EØF, 64/433/EØF, 71/118/EØF, 72/461/EØF, 77/96/EØF, 77/99/EØF, 80/215/EØF, 89/362/EØF, 89/437/EØF, 91/492/EØF, 91/493/EØF, 91/494/EØF, 91/495/EØF, 92/45/EØF, 92/46/EØF, 92/48/EØF og 94/65/EØF). I tillegg foreslås det at vedlegg II til rådsdirektiv 92/118/EØF oppheves, og at det foretas endring i vedlegg A til rådsdirektiv 89/662/EØF og artikkel 9 i rådsdirektiv 91/67/EØF.

Merknader

Forslaget er en naturlig følge av de endringer som er foreslått i KOM(00) 438(1) og (2) og KOM(02) 377.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(01) 197 Forslag til rådsforordning som endrer forordning (EF) nr. 411/98 når det gjelder ventilasjon i veitransportmidler som brukes til langdistansetransport av dyr

Sammendrag av innholdet

Ifølge direktiv 91/62/EØF skal hest, storfe, gris og småfe ikke transporteres mer enn 8 timer på vei uten hvile. Maksimumstiden kan økes om transportmidlet er spesielt innredet for det. Tilstrekkelig ventilasjon er en av de viktigste faktorene ved transport av dyr over store avstander. Det er spesielt viktig fordi dyr kan bli transportert til områder med et helt annet og varmere klima enn i området de kommer fra. Det har ofte vært rapportert om at dyr har omkommet ved høye temperaturer, spesielt når de venter på å komme om bord i ferger. Fordi slike rapporter skader dyretransportenes omdømme og fører til at folk ikke vil akseptere transport over store avstander, har Kommisjonen funnet det nødvendig å lage forslag til regler.

Forslaget bygger på en rapport om standarder for mikroklima i dyretransportmidler til bruk på vei, lagt frem i desember 1999. I rapporten var ikke forholdene for hest omtalt, men i det fremlagte forslaget er hest tatt med. Forslaget inneholder en rekke krav til transportmidler, bl.a. at det skal være system for måling av temperatur og fuktighet, alarmsystem og mulighet for å registrere dataene.

Merknader

Etter forskrift 2. april 2001 nr. 384 om transport av levende dyr er det for transport av angjeldende dyrearter maksimum transporttid på 8 timer. Det er et generelt unntak for fylkene Nordland, Troms og Finnmark, hvor dyrene kan transporteres i 11 timer.

Ved transport over 8 timer skal transportmidlet oppfylle visse krav (direktiv 91/62/EØF). Når det gjelder ventilasjon, er det krav om måling og registrering av temperatur, men ikke luftfuktighet. Blir dette krav i EU, må Norge rette seg etter det og endre transportforskriften.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(01) 452(2) Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om overvåking av zoonoser og zoonotiske smittestoffer, endring av rådsvedtak 90/424/EØF og oppheving av rådsdirektiv 92/117/EØF

Sammendrag av innholdet

Ulike zoonoser (sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker) har stor betydning for folkehelsen, og det er viktig å arbeide for å holde kontroll med dem. Zoonoser som sprer seg med mat, fører til lidelse for mennesker og tap for produsenter og matvareindustri. Det er krav om overvåking av zoonoser i EU-regelverket, men de resultatene det enkelte land kan vise til, er ikke sammenliknbare, fordi dataene ikke er innhentet på samme måte. Dette gjør det vanskelig å kontrollere de enkelte zoonosene og foreta gode risikovurderinger.

Hensikten med forslaget er å sikre en god overvåking av zoonoser, slik at en kan få den nødvendige informasjonen om situasjonen innen Fellesskapet til å evaluere utvikling av og kilder til zoonoser. Direktivet skal ikke omfatte overførbare spongiforme encefalopatier.

Det settes opp regler for hvordan en skal overvåke zoonoser, zoonotiske smittestoffer og antimikrobiell resistens, og hvordan en skal foreta undersøkelser ved utbrudd av matbårne sykdommer. Det er forslag til regler for hvordan rapportering til Kommisjonen og EFSA (European Food Safety Authority) skal foregå og hvordan samlerapport skal utarbeides. Det er videre bestemmelser om fellesskapslaboratorier og nasjonale referanselaboratorier.

Listen over hvilke sykdommer som etter forslaget skal regnes som zoonoser, er utvidet betraktelig i forhold til direktiv 92/117/EØF. Bakgrunnen er at nyere kunnskaper har vist at flere sykdommer i dag har betydning som zoonoser.

Merknader

Det er i norsk interesse å få bedre harmoniserte regler for overvåking og kontroll med zoonoser. Direktiv 92/117/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94), og Norge sender årlig rapport om zoonoser til ESA med kopi til Kommisjonen. Den norske rapporten går inn i den samlede rapporten som Kommisjonen utarbeider hvert år.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(01) 452(3) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om kontroll med salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer og endring av rådsdirektivene 64/432/EØF, 72/462/EØF og 90/539/EØF

Sammendrag av innholdet

Forslaget må ses i sammenheng med forslaget omtalt over. Hensikten med forslaget er å sikre riktige og effektive tiltak for å kontrollere salmonella og andre zoonotiske smittestoffer, og redusere utbredelsen av dem og den risiko de utgjør. Det er listet opp de viktigste områdene det skal settes inn tiltak på i hele Fellesskapet, i den hensikt å få bedre kontroll. Det er også satt opp tidspunkt for når tiltak skal settes i verk. Alle typer salmonella hos avlshøns og mer spesifikke salmonellatyper hos annet fjørfe og gris vil være fellesskapstiltak. Det er videre krav om at det enkelte land skal ha kontrollprogrammer for zoonoser ut i fra situasjonen i landet. Også næringsmiddelbransjen skal ha overvåkings- og kontrollprogrammer.

Det er forslag om krav til testing for zoonotiske smittestoffer ved handel innen Fellesskapet og innførsel fra tredjestater.

Merknader

Som anført under forslaget ovenfor, er det også i norsk interesse å få bedre harmoniserte regler for overvåking og kontroll med zoonoser. Det er svært positivt at EU tar opp spørsmålet om bedre kontroll med salmonella. Norge har overvåkingsprogrammer for salmonella hos levende dyr og animalske produkter. Programmet ble vurdert av Kommisjonen og godkjent i forbindelse med forhandlingene om EØS-avtalen. Norge har en noe bedre situasjon enn enkelte EU-land når det gjelder salmonella, men det kan også her i landet være nødvendig å se på om det bør overvåkes mer på enkelte felter.

Sverige og Finland fikk under medlemskapsforhandlingene mulighet til å kreve såkalte salmonellagarantier med hensyn til storfe, svin og fjørfe inntil andre land har oppnådd et ekvivalent beskyttelsesnivå. Norge har en likelydende salmonellagaranti. Garantien vil fortsatt gjelde i den nye forordningens artikkel 9 med særskilte vilkår for salmonella for levende dyr som sendes til Sverige og Finland.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(02) 377 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om kontroll av animalske næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Forslaget erstatter KOM(00) 438(3), som er trukket tilbake.

Forslaget inneholder regler om kontroll med animalske næringsmidler, spesielt kjøtt, men også fisk, melk og levende skjell, og kommer i tillegg til kravene som vil komme i den generelle forordningen om kontroll med næringsmidler (KOM(00) 438(1)). Forslaget er delt i 7 korte artikler og 4 vedlegg. Det inneholder vesentlige endringer i forhold til gjeldende regler.

Kravene til tilsynsmyndigheten skjerpes ved at det foreslås formelle krav, inkludert eksamen/test, for tilsynsveterinærene og assistentene. Det blir krav om minimum 200 timer praktisk trening for veterinærene og minimum 600 timer teoretisk trening og 300 timer praktisk trening for assistentene. Dette kravet skal øke til 1400 timer i år 2010. Det er en økning i forhold til den nåværende utdanningen i Norge, som er ca. 75 timer for veterinærene og 400 timer teori og 200 timer praksis for assistentene. Det blir krav om at tilsynsveterinærene skal både revidere og inspisere operatørene og deres virksomhet. Det blir krav om innsending av besetningsopplysninger forut for slakting. I dagens regelverk omfatter dette kravet bare fjørfe.

For industrien er utkastet mer fleksibelt ved at det åpner for at levende dyr kan undersøkes av tilsynsveterinær mens de er på gården dersom de skal slaktes ved et småskala-slakteri. Det åpnes ved småskala-slakterier og små viltbehandlingsanlegg også for at kontrollen av ferdige slakt kan utføres av assistent under tilsynsveterinærs ansvar på den måten at avvikende slakt henges til side for senere undersøkelse av tilsynsveterinær. Dette er en ordning som i dag bare er tillatt for fjørfe. Det åpnes for økt bruk av virksomhetenes personale som assistenter ved slakting av gris og kalv under visse forutsetninger. Også dette er i dag bare tillatt ved kontroll av fjørfe. Kravet om daglig veterinært tilsyn med nedskjæringsanlegg opphører. Kravet foreslås å være at et medlem av tilsynsgruppen (tilsynsveterinær eller assistent) besøker nedskjæringsanlegg minst en gang per uke.

Når det gjelder kontroll av fisk, er det uttrykt at den offentlige kontrollen skal foretas ved landingstidspunktet eller før omsetning (første salg på en auksjon eller et engrosmarked).

Antall fiskearter med hensyn til grenseverdier for histamin, er utvidet.

Antall fiskearter som etter gjennomgått enzymmodning i saltlake kan ha et høyere innhold av histamin, er begrenset kun til å omfatte ansjosfamilien. I rådsdirektiv 91/493/EØF kunne sildefamilien (Clupeidae), makrellfamilien (Scombridae), ansjosfamilien (Engraulidae) og Coryphaenidae (gullmakrell) ha et høyere histamininnhold.

For skjell presiserer forslaget mer detaljert krav og ansvar for den kompetente myndighet i forbindelse med kontroll av dyrkingsområder og ansvaret for kontroll ved høsting.

Kompetent myndighet skal i tillegg overvåke produksjonsområdene under høsting, og tilpasse og intensivere prøvetakingen når det er fare for økt innhold av toksiner eller fekal forurensning i skjellene. Forordningen krever bl.a. at skjell skal tas ut til toksinanalyse minst en gang i uken i høsteperioden.

Som supplement til kontroll av dyrkingsområder og skjell under høsting, skal kompetent myndighet gjennomføre kontroller av sluttproduktet. Dette innebærer laboratorieundersøkelser for å sikre at produktet tilfredsstiller kvalitetskravene, og at innholdet av marine biotoksiner, forurensende stoffer og mikroorganismer ikke overstiger grenseverdiene eller utgjør en fare for konsumenten.

Når det gjelder kontroll av melk, er kravene til kontroll med rå melk innskjerpet. Dette innebærer at det blir krav om kontrollplaner for å sikre overholdelse av kvaliteten på rå melk og krav om suspensjon av produsenter som ikke kan rette opp overskridelser innen tre måneder.

Når det gjelder kontroll av melkeprodukter, er regelverket foreslått å bli mer fleksibelt ved at det blir krav om at det, overensstemmende med det som er nevnt foran, skal verifiseres at kravene til råmelkkvalitet blir overholdt. Når det er sikret, skal målene for mattrygghet oppnås ved å gjøre egnede undersøkelser hos operatørene slik som kontroll av varmebehandling og fysisk behandling. Dette gjelder for produksjonsmetoder i sin alminnelighet og inkluderer de produsenter som benytter tradisjonelle produksjonsmetoder.

Merknader

Forslaget gjelder regler som er gitt i den norske kjøttproduksjonsloven, kjøttkontrollforskriften, slakteriforskriften og kjøttkontrollinstruksen, samt i melkeforskriften og fiskekvalitetsforskriften. Det generelle norske næringsmiddelregelverket, næringsmiddelloven, generell forskrift og hygieneforskriften må også vurderes i forhold til dette utkastet, siden utkastet er en del av en pakke som omhandler både generelle og spesielle forhold, der de generelle kravene ligger i bunnen.

De nye reglene om oppmyking av kravet om levendedyr-kontroll til å kunne skje på gården (i besetningen) vil antakelig ha stor interesse for den landbaserte næringsmiddelindustrien i Norge i lys av den oppmerksomhet som det for tiden er for småskalavirksomhet. Det samme gjelder ved kontroll av melkeprodukter, der myndighetene skal konsentrere seg om at målene nås også ved bruk av tradisjonelle produksjonsmetoder. Det er viktig å være oppmerksom på den økningen av ansvaret som i begge tilfeller ligger hos produksjonsleddet (innføring av HACCP-basert egenkontroll).

Kravet om offentlig kontroll av fisk på landingstidspunktet eller før omsetning vurderer Fiskeridirektoratet som mindre strengt enn tidligere krav. I rådsdirektiv 91/493/EØF brukes formuleringen "hvert enkelt parti skal kontrolleres ved landing eller før første salg". Dette kravet kan vurderes som faktisk å være strengere enn det som nå foreslås i den nye forordningen. "Den offentlige kontroll skal foretas på landingstidspunktet eller …." Det uttrykkes ikke direkte at det skal foretas en kontroll av hvert enkelt parti, men at kontrollen, når den foretas, skal skje før første salg.

Det skjerpede kravet til tilsynsmyndighetene vil innebære behov for endringer og oppgradering av utdanningen av personell, spesielt assistenter.

Forslaget er harmonisert med de internasjonale retningslinjene og forpliktelsene som er nedfelt i Codex Alimentarius og WTOs Sanitary and Phytosanitary Agreement (SPS).

Forslaget vil, som en del av en samlet reorganisering av regelverket, forenkle og bedre det lovmessige grunnlaget for kontrollen med alle animalske næringsmidler på alle stadier, inkludert alle innsatsfaktorer og hensyn av betydning for, og forbrukernes opplevelse av, mattrygghet i Norge og på Norges eksportmarkeder (fisk).

Siden innføringen av disse reglene kommer samtidig med innføringen av nytt mattilsyn, er det ikke usannsynlig at de vil kunne ha økonomiske konsekvenser for tilsynet ut over de utgifter som omstillingen vil kreve slik den allerede er forutsatt. Det vil imidlertid være av betydning i den sammenheng at regelendringene tas hensyn til ved omorganiseringen. Hvorvidt innføringen vil ha økonomiske konsekvenser for næringsmiddelindustrien er også noe usikkert, selv om mattrygghetshensynet nå eksplisitt utvides til å omfatte primærproduksjonene. Selv om innføring av HACCP i alle virksomheter først og fremst dreier seg om endring av tenkesett og handlingsmønstre, kan det også, på litt sikt, innebære behov for endringer som har tyngre økonomiske følger.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk og Spesialutvalget for næringsmidler i felles møte. I Spesialutvalget for landbruk er Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn representert. I Spesialutvalget for næringsmidler er Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet representert. De to spesialutvalgenes uttalelser ble videreført til Norges delegasjon til EU i Brussel. De respektive fagråder har hatt møte med saksordfører i Europaparlamentet og framført det norske syn på forslaget.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(02) 729 Forslag til rådsforordning om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av sau og geit og endring av forordning (EØF) nr. 3508/92

Sammendrag av innholdet

I forslaget er det relativt detaljerte regler om merking og registrering av sau og geit og etablering av en database fra 1. juli 2004 med opplysninger om alt småfehold. Fra 1. juli 2005 skal all forflytning av småfe også inn i det elektroniske registeret.

Det er bestemmelser om merking og registrering av bl.a. småfe i rådsdirektiv 92/102/EØF. Det har imidlertid vist seg at bestemmelsene i direktivet ikke er tilfredsstillende gjennomført i medlemsstatene. Et godt system for merking og registrering av dyr er et viktig hjelpemiddel i bekjempelse av alvorlige dyresjukdommer. Under munn- og klovsykeepidemien i Storbritannia og Nord-Irland i 2001 ble det klart hvor uhyre viktig det er med et godt dyreholdregister og opplysninger om forflytning av dyr. Med bakgrunn i erfaringene har Kommisjonen kommet til at det er nødvendig å fastsette relativt detaljerte bestemmelser om merking og registrering av småfe. Av forslaget fremgår:

• hver av medlemsstatene skal etablere et system for merking og registrering av småfe. Når forordningen trer i kraft, skal direktiv 92/102/EØF ikke lenger gjelder for småfe
• systemet skal bestå av metoder for å identifisere dyr individuelt, oppdatert register i hvert dyrehold, forflytningsdokumenter, et sentralt register og en elektronisk database
• alle som har en berettiget interesse av det, bl.a. forbrukerorganisasjoner, skal ha tilgang til opplysningene i registeret. Det forutsettes at den databeskyttelse og krav til konfidensialitet som går frem av nasjonal lovgivning, er sikret
• alle småfe født etter 1. juli 2003 eller som det skal handles med innen Fellesskapet etter 1. juli 2003, skal merkes med øremerke. I vedlegg til forslaget er det detaljerte regler om hvordan øremerker skal være utformet og brukes. Det ene øremerket skal etter 1. juli 2006 erstattes av et elektronisk merke. Dyr som skal slaktes innen 6 måneder etter fødsel, kan merkes på en enklere måte enn livdyr. De må merkes om dersom de allikevel ikke slaktes eller blir solgt til andre medlemsstater eller tredjestater
• dyr som er innført fra tredjestater etter 1. juli 2003, skal merkes innen 14 dager etter at de har passert grensekontroll og i alle tilfeller innen de forlater første dyrehold de settes inn i
• dyr skal ikke merkes om ved flytting til annen medlemsstat
• øremerker må ikke fjernes eller erstattes uten tillatelse fra vedkommende myndighet. Mistet eller uleselig merke skal erstattes med merke med samme kode. Det kan i tillegg ha opplysning om hvilket nummer det er i rekken av erstatningsmerke
• øremerker tildeles dyreholdet og settes på dyrene slik vedkommende myndighet har bestemt. Vedkommende myndighet skal melde fra til de andre medlemsstatene og Kommisjonen om merkemetode som brukes
• dyreeier er forpliktet til å ha et oppdatert register over dyrene i besetningen. Registeret kan være manuelt eller elektronisk. Dyreeier skal på anmodning kunne gi vedkommende myndighet opplysninger om dyr i besetningen de siste tre år. Vedkommende myndighet skal gi de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen opplysninger om hvilken modell for dyreholdregister som brukes i vedkommende medlemsstat
• etter 1. juli 2003 skal sau eller geit som flyttes, følges av et flyttedokument utstedt av vedkommende myndighet. Dokumentet skal oppbevares av eieren av dyreholdet som sauen eller geita flyttes til, i minst tre år. Det skal meldes fra til de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om hva slags modell for flyttedokument som brukes i vedkommende medlemsstat
• vedkommende myndighet skal opprette et sentral register over alle dyrehold med sau og geit. Registeret skal inneholde navn på eier/brukere, identifikasjonskode for dyreholdet, hvilke arter som holdes, antall dyr og type produksjon. Dyretallet skal oppdateres med bestemte intervaller. Dyreholdet skal være oppført i registeret i inntil tre år etter opphør
• det er satt krav til hvilke opplysninger det elektroniske registeret skal inneholde etter 1. juli 2004 og med en utvidelse om opplysninger om flytting av dyr fra 1. juli 2005
• det er bestemmelser om kontroll med at forordningen blir fulgt (bl.a. inspeksjoner foretatt av eksperter fra Kommisjonen, saken kan eventuelt tas opp i Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse)

Merknader

Om forslaget blir vedtatt slik det er lagt frem, krever det endring i forskrift 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr. Det er om lag 1,1 mill. vinterfôra sau og vel 52 000 geiter her i landet. Gjennomføring av en forordning i samsvar med forslaget antas å ville medføre betydelige økonomiske og administrative konsekvenser.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(02) 736 Forslag til rådsdirektiv om fellesskapstiltak for kontroll med munn- og klovsyke og endring av direktiv 92/46/EØF

Sammendrag av innholdet

Forslaget fastsetter tiltak i Fellesskapet for kontroll med munn- og klovsyke (MKS). Det omfatter det minimum av bekjempelsestiltak som skal iverksettes ved et utbrudd, og visse preventive tiltak som skal sørge for at medlemsstatene retter oppmerksomheten mot og er forberedt på et utbrudd av MKS. Det omfatter forslag om:

• krav om meldeplikt ved mistanke om eller utbrudd av MKS, samt internasjonal rapportering ved utbrudd
• tiltak ved mistanke om utbrudd av MKS. Undersøkelser, overvåking, isolering med mer, bevegelser til og fra mistenkte besetninger, utvidelse av tiltak til å gjelde andre besetninger, midlertidig kontrollsone, forebyggende bekjempelsesprogram, opprettholdelse av tiltak
• tiltak ved bekreftet utbrudd av MKS. Avliving, behandling av kadaver med mer, rengjøring og desinfeksjon, oppsporing og behandling av produkter, epidemiologisk undersøkelse
• tiltak ved utbrudd i visse virksomheter som ikke er landbruksvirksomheter (laboratorier, zoologiske haver, nasjonalparker eller inngjerdete områder, eller institutter eller sentra som er godkjent i henhold til 92/65/EØF artikkel 13 (2) og hvor dyr holdes for forskningsformål eller for å bevare arter eller sjeldne linjer)
• tiltak ved utbrudd i slakterier, grensekontrollstasjoner og transportmidler
• tiltak i besetninger som består av ulike epidemiologiske produksjonsenheter
• tiltak i kontaktbesetninger
• bestemmelser om etablering og oppheving av beskyttelses- og overvåkningssoner omkring sykdomsutbrudd, og hvilke tiltak som skal gjennomføres i etablerte soner
• krav vedrørende regionalisering, dvs inndeling i en eller flere restriksjonssoner og en frisone dersom viruset sprer seg til tross for tiltakene som iverksettes iht. direktivet, og uansett dersom nødvaksinering utføres
• tiltak i restriksjonssoner
• identifisering av mottakelige arter
• melde- og informasjonsplikt ved forflytninger av mottakelig arter
• bruk, fremstilling, salg og kontroll med MKS vaksiner
• nødvaksinering: krav vedrørende igangsettelse, beskyttelsesvaksinering (dyrene skal leve etter vaksinering) og suppressiv vaksinering (dyrene skal dø etter vaksinering)
• tiltak som gjelder i vaksinasjonssonen, via kartlegging og klassifisering av besetningene, til status "fri fra MKS uten vaksinering" er gjenopprettet
• klinisk og serologisk kartlegging, samt klassifisering av flokker i vaksinasjonssonen
• krav for å kunne gjenopprette fristatus etter utryddelse av MKS uten vaksinering, og etter utryddelse av MKS med vaksinering
• sertifiseringskrav så lenge landet ikke har fristatus
• forbud mot å sende vaksinerte dyr ut av medlemsstaten
• krav til laboratorier og virksomheter som behandler MKS virus
• diagnostisering av MKS; standarder og tester
• krav om beredskapsplaner og -øvelser
• nasjonale og lokale kontrollsentra – funksjoner, plikter og tekniske krav
• krav om ekspertgruppe og hva de skal foreta seg
• krav vedrørende antigen- og vaksinebanker – nasjonale og Fellesskapets
• forbud mot bruk av matavfall (catering-/storkjøkkenavfall) som fôr til mottakelige arter

Forslaget skal erstatte tidligere MKS-direktiv 85/511/EØF, som i hovedsak regulerer de samme prinsipielle forholdene.

Forslaget innfører til forskjell fra tidligere direktiv et forbud mot bruk av matavfall (catering-/storkjøkkenavfall) som fôr til mottakelige arter. Forslaget angir også prosedyrer for hvordan status "fri for MKS uten vaksinering" kan gjenopprettes etter et utbrudd.

Det er ellers forslag til bestemmelser om regulering av kontrollsentra, krav til beredskapsplaner og -øvelser og krav til antigen- og vaksinebanker.

Forslaget fastsetter minimumskrav som ikke kan fravikes. Nasjonalt regelverk kan gå lengre enn direktivets krav.

Merknader

Forslaget vil kreve endring i forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresjukdommer. Det vil føre til behov for oppdatering av nasjonal bekjempelsesplan for munn- og klovsyke.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(03) 52 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om offentlig kontroll med fôrvarer og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Generelt

Forslaget omhandler generelle prinsipper for utføring av kontroll av fôr og næringsmidler. Kontrollbestemmelsene skal dekke alle aspekter ved kontroll med næringsmiddelproduksjon fra jord/fjord til bord, herunder kontroll med produksjon, foredling, lagring, transport og frambud av næringsmiddelet eller fôret, tilsyn med primærproduksjon, herunder plantehelse, dyrehelse og dyrevern, alle typer virksomheter samt import- og eksportkontroll. Tilsynet dekker kontroll med alle typer innsatsfaktorer under produksjon, foredling og emballering. Bestemmelsene dekker kontroll i medlemslandene og Kommisjonens kontroll med at medlemsstatene overholder sine forpliktelser.

Generelle krav

Medlemsstatenes offentlige kontroll skal være fullstendig uavhengig av alle næringsinteresser og skal være i stand til å kontrollere at næringsmiddelregelverket etterleves og at bestemmelsene håndheves. Kontrollen skal utføres i samsvar med kravene i forordningen. Det skal føres regelmessig kontroll, prioriteringer skal gjøres ut fra identifisert risiko, kunnskap og erfaring fra tidligere kontroll, internkontrollresultater samt mistanke. Kontrollen skal videre gjennomføres generelt uten forvarsel, på alle trinn i produksjon, foredling og distribusjon og det skal ikke føres diskriminerende kontroll av produkter fra andre medlemsstater.

Medlemsstatene skal utpeke vedkommende myndigheter som skal ha et overordnet ansvar for kontrollen. Forordningen stiller omfattende krav til styring gjennom enhetlige, flerårige kontrollplaner som skal inneholde metoder som sikrer at målene oppfylles, opplæring av tjenestepersonalet og dokumenterte prosedyrer (art. 6, 7 og 9) og som underkastes årlig revisjon/oppfølging. Videre stilles det krav til planer for beredskap, rapportering til Fellesskapet samt til sikring av riktig kompetanse i alle ledd i tilsynet for felles opplæring og harmonisert kontroll. Det vil bli utgitt bindende retningslinjer for utarbeidelse av kontrollplaner som vil bli offentliggjort samtidig med den endelige versjonen av forordningen, for å unngå at planene utarbeides etter nasjonale retningslinjer.

Delegering

Hovedregelen er at kontrolloppgavene utføres av offentlig myndighet. Imidlertid kan det under bestemte betingelser gis adgang til at spesifikke kontrolloppgaver kan delegeres til ikke-offentlige organer.

Analyser

Analyser av offentlige uttatte prøver utføres av særskilt utpekte laboratorier. Det kreves nasjonale referanselaboratorier på samme områder som EU har referanselaboratorier.

Kontroll

Fellesskapet vil gjennomføre kontroll med at offentlig kontroll er i samsvar med kontrollplanene. Kontrollen kan være rutinemessig samt suppleres av målrettet kontroll.

Finansiering

Medlemsstatene må sørge for tilstrekkelig finansiering av den offentlige kontrollen av fôr og næringsmidler. Det pålegges innkreving av særskilte avgifter for finansiering av ulike kontrolloppgaver. Importkontrollavgiften skal være lik i hele EU, og størrelsen på denne avgiften fastsettes sentralt.

Håndhevelse av regelverket

Medlemsstatene skal iverksette nødvendig tiltak, inkludert straffefølging for å sikre etterlevelse. Det foreslås noen tiltak som kan benyttes. De straffemetodene som benyttes, skal notifiseres omgående.

Merknader

Forslaget omfatter all lovgivning på de berørte områdene og må vurderes i forhold til disse. Forslaget vil kreve endring i forskrifter. Hovedsakelig vil forordningen kunne gjennomføres i form av administrative forføyninger og instrukser til utøvende tilsyn.

Gjennom en harmonisering av gjeldende kontroll-bestemmelser vil forslaget være et viktig og positivt bidrag til å sikre et helhetlig og harmonisert tilsyn på de berørte områdene. Ved bl.a. innføring av krav om kontrollplan gis det omfattende føringer med betydning for organisering og drift av tilsynsvirksomheten. Føringene som ligger i forslaget, er det viktig å ta hensyn til i organiseringen av nytt Mattilsyn.

Forslaget krever at det utpekes vedkommende myndighet som skal ha en uavhengig, overordnet og omfattende styring med tilsyn og kontroll med alle de berørte områdene fra jord/fjord til bord. Det skal utarbeides bindende kontrollplaner som skal være felles for planter, fisk, dyr, næringsmidler og fór. Det skal sendes årsrapport inneholdende oppdatert kontrollplan (metoder for måloppnåelse, opplæringsplaner og dokumentasjon av prosedyrer), vesentlig endringer i organisasjonen, resultatet av kontrollen og tiltak iverksatt i forhold til avdekkede regelbrudd. Det antas å måtte avsettes betydelige ressurser for å ivareta de nye pliktene.

Innføring av avgifter medfører at avgiftssystemet må legges om. Det innføres avgift for kontroll av fisk (rå/produkter), som vil få betydelige konsekvenser.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(03) 0117 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker.

Sammendrag av innholdet

Forslaget til forordning vil erstatte de fire eksisterende hoveddirektivene på området, direktivene 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF, jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, særskilt vedlegg 2 bind 1/2/4 (St. prp. nr. 100 1991-92). Formålet er å forenkle det eksisterende regelverket, og avklare rollen til "European Food Safety Authority" (EFSA) og Kommisjonen med tanke på setting av grenseverdier.

Alle hoveddirektivene med endringer er gjennomført i forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester i plantevernmidler mv i næringsmidler.

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester i plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(03) 425 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om beskyttelse av dyr under transport

Sammendrag av innholdet

Forslaget omhandler transport av dyr i næringsøyemed, og skal erstatte direktivene 91/628/EØF og forordningene (EF) nr. 1255/97 og 411/98, som utgjør EUs transportregelverk i dag. Forordningen er ment å tre i kraft i slutten av 2005.

De viktigste punktene i forslaget når det gjelder all transport av dyr, er:

• Virkeområde: All næringsmessig transport av levende virveldyr, unntatt transport av enkeltdyr i følge med ansvarlig person.
• Deler av forordningen gjelder også alle steder hvor dyr blir lastet, losset og håndtert, inkludert livdyrmarkeder. Personell som håndterer dyr i forbindelse med transport inklusive oppsamlingssteder/livdyrmarkeder skal ha opplæringskurs.
• Transportør: Enhver naturlig eller legal person som transporterer dyr for egen eller tredjeparts regning.
• EU-standardisert autorisasjon av transportører, utveksling av informasjon mellom medlemsland: Transportører skal ha en EU-standardisert autorisasjon, som skal være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten i det/de medlemsland dyr transporteres. Tilsynsmyndigheten skal meddele eventuelle overtredelser av regelverket til tilsynsmyndigheten i det medlemsland som ga transportøren autorisasjon.
• Forbud mot transport av nyfødte dyr hvor navlestrengen ikke er helet. Forbud mot å transportere unge dyr mer enn 100 km: gris yngre enn 4 uker, lam yngre enn én uke, kalv yngre enn to uker, føll yngre enn 4 måneder (gjelder bare langtransport for føll).
• Forbudt å transportere dyr i siste 10% av drektighetstiden og første uke etter fødsel.

Når det gjelder langtransport, er de viktigste punktene i forslaget:

• Ny definisjon av langtransport (gjelder ikke fjørfe, rein): transport over 9 timer, ikke medregnet 45 minutter som er pålagt hviletid for sjåfører. Dyr kan maksimum transporteres i 9 timer før de skal ha 12 timers hvile. Sekvensen kan repeteres (i så fall er dette en langtransport). Dyrene hviler i bilen. Stoppested avskaffes. Dette er for å unngå stressrelaterte operasjoner som lasting og lossing, samt spredning av dyresykdommer.
• Fjørfetransport: Fjørfe skal ha mat og vann hvis transporten varer mer enn 12 timer.
• Systematisk kontroll av langtransport: Reiseplan skal kontrolleres og underskrives av kompetent myndighet før transporten starter (gjelder all langtransport, ikke bare grenseoverskridende transport). Skjemaene for kontroll er EU-standardisert.
• Oppgraderte krav til transportmidler, særlig når det gjelder ventilasjon (temperaturovervåking, automatiske registreringer, alarm i førerhus) og mulighet for tildeling av vann. Transportmidler som skal brukes til langtransport skal være godkjent av tilsynsmyndigheten iht. materielle krav.
• Krav om lavere dyretetthet på langtransporter enn på korttransporter.
• Hester skal transporteres atskilt (i individuelle bokser) ved langtransport.
• Alle livdyrferjer som opererer fra Fellesskapets havner skal godkjennes iht. spesielle kriterier og være sertifisert.

Merknader

Statens dyrehelsetilsyn har bemerket at det er behov for å transportere dyr i mer enn 9 timer på enkelte strekninger i Nord-Norge, enten unntaksvis eller fast. Grunnet det beskjedne omfanget slik transport har og må ha i fremtiden, ser Dyrehelsetilsynet det som mest hensiktsmessig at det kan gis dispensasjon til slik transport (dvs. at transporten ikke regnes som langtransport) ut fra en generell dispensasjonsadgang (som håndteres strengt) i den nasjonale forskriften.

Det er ønskelig å opprettholde ordningen med forhåndsgodkjenning av dyrebiler, også når bilen ikke skal kjøre langtransport. Det bør være mulighet for kompetent myndighet til å kreve slik godkjenning av norske dyrebiler.

Rein er ikke omfattet av forordningen, og bestemmelser for fjørfe er ikke utfyllende. Det er imidlertid mulig å ha nasjonale tilleggsbestemmelser gjelde for transport som ikke omfattes av forslaget.

Forordningen vil erstatte deler av forskrift 2. april 2001 nr. 384 om transport av levende dyr. Deler av forskriften må bestå av nasjonalt regelverk som omfatter transport som faller utenfor forordningens virkeområde, samt regelverk for transport av fjørfe og rein.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Kapittel II Fôrvarer

KOM(97) 408 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 93/74/EØF vedrørende fôrvarer med særlige ernæringsformål og endring av direktivene 74/63/EØF, 79/373/EØF og 82/471/EØF

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer en utvidelse av rådsdirektiv 93/74/EØF til å omfatte en ny gruppe fôrvarer; næringstilskudd. Disse fôrvarene har på samme måte som diettfôr til hensikt å dekke behov hos dyr i en spesiell fysiologisk tilstand eller under spesielle miljøbetingelser.

Ut fra sin sammensetning, konsentrasjon og tildelingsmåte skiller næringstilskudd seg ut både fra gruppen tilskuddsfôr og fra premikser av tilsetningsstoffer.

Næringstilskudd er gitt en spesifikk definisjon. For å inkludere denne fôrvaregruppen i regelverket foreslås det å utvide bestemmelsene for diettfôr til også å omfatte denne gruppen. Det stilles detaljerte krav til merking av produktet med obligatoriske og frivillige opplysninger.

Næringstilskudd vil på samme måte som diettfôr underlegges en godkjenningsprosedyre for å kunne bekrefte deres virkning og sikkerhet mht de egenskaper de tillegges. Kommisjonen vil etter samråd med Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse godkjenne produkter i denne fôrvaregruppen.

Kommisjonen vil lage en liste over godkjente næringstilskudd, som for diettfôr. Der vil hvert av produktenes særegne bruksområde, spesielle ernæringsmessige formål, krav til deklarasjon og bruksanvisning framgå.

Regelverket for diettfôr mht kontroll, sikkerhetstiltak, fri omsetning med mer vil også bli utvidet til å gjelde næringstilskudd.

Merknader

Saken har ikke vært til behandling siden 1999.

Det er nødvendig at denne gruppen fôrvarer dekkes opp i regelverket. De har fellestrekk med diettfôr, og det synes riktig å plassere dem sammen.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(97) 409 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 95/69/EF om vilkår for godkjenning og registrering av produsenter og forhandlere av fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Forslaget er en konsekvens av endringen av rådsdirektiv 93/74/EØF til å omfatte fôrvaregruppen næringstilskudd. Denne gruppen har sammensetning som tilsvarer premiks av tilsetningsstoff. Næringstilskudd skal derfor omfattes av samme bestemmelser som premiks mht. godkjenning og registrering av tilvirkere og forhandlere slik det går fram i rådsdirektiv 95/69/EØF.

Det foreslås også at brukere av næringstilskudd, f eks husdyrholdere, skal registreres for å sikre at de har nødvendig utstyr på gården for å kunne benytte fôrvaren etter hensikten.

Målsettingen med endringsforslaget er å fastsette regler for godkjenning og registrering av tilvirkere og forhandlere av næringstilskudd. Vedlegg til forskriften om minimumskrav til tilvirkere og forhandlere vil derfor måtte utvides til også å omfatte næringstilskudd.

Forslaget tar også opp nødvendigheten av å klargjøre hvordan en skal utforme godkjennings- og registreringsordningen for tilvirkere i tredjeland som omsetter sine produkter i EØS.

Merknader

Saken ikke vært til behandling siden 1998.

Endringen av rådsdirektiv 95/69/EØF er nødvendig konsekvens av endringen av rådsdirektiv 93/74.

Å følge samme godkjennings- og registreringsprosedyre som gjelder for premikstilvirkere, vil gjøre gjennomføringen av direktivet akseptabelt i Norge. Registrering av brukerne (husdyrholdere) er positivt i forhold til sporbarhet og til at produktene blir brukt som forutsatt.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(03) 180 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om krav til fôrhygiene (også omtalt som krav til fôrproduksjon)

Sammendrag av innholdet

Direktiv 95/69/EF stiller krav om at virksomheter som produserer fôrblandinger og premikser skal være godkjent/registrert. Tilsvarende krav er satt til virksomheter som produserer tilsetningsstoffer, aminosyrer, bioprotein etc. Kravene er utformet i forhold til hvilke typer stoffer som fremstilles eller nyttes i produksjonen og hvilken risiko de antas å representere for forbrukernes helse, dyrehelse og miljø. Direktiv 98/51/EF stiller tilsvarende krav til virksomheter i tredjestater.

Virksomheter som ikke er dekket av nevnte direktiver har så langt ikke vært underlagt noen offentlig kontroll.

Problemene med BSE og dioksiner i fôrvarer viste tydelig at det er behov for en bedre kontroll med fôret som nyttes til matproduserende dyr. Nye skandaler de senere årene hvor fôrvarer har vært kontaminert med plantevernmiddel (nitrofen) og hormoner (medroxyprogesteronacetat), forsterker dette behovet.

Forslaget utvider virkeområdet til å gjelde all virksomhet som er involvert i produksjon og anvendelse av fôr. I tillegg er gjeldende krav iht. direktiv 95/69/EF gjennomgått og oppdatert. Summarisk kan dette sammenfattes i følgende punkter:

1. Innføring av HACCP (Hazard analysis of critical control points)
   Dette prinsippet er velkjent fra produksjon av næringsmidler. Det skal nå også gjelde for fôrproduksjon med unntak produksjonen som foregår på gårdsbruk. Virksomheter vil bli pålagt å utarbeide en overvåknings- og kontrollplan for å sikre kvaliteten av det som produseres. Den løpende kontrollen skal nedtegnes i dokumenter som skal være tilgjengelig for bokettersyn.
2. Sporbarhet
   De matvarekriser som EU har opplevd i de senere år har til fulle vist behovet for sporbarhet ved produksjonen av fôr. I slike tilfelle vil det alltid måtte vurderes om fôrvarer skal beslaglegges, tilbakekalles og destrueres. Kravet er også nedfelt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 ("Food law").
   
   Kravet om at alle virksomheter skal registreres/godkjennes må ses i lys av dette.
3. Ansvarsforhold og hygiene.
   I næringsmiddelindustrien er bedriftene pålagt ansvaret med å sikre at maten ikke er helsefarlig. Samme prinsippet gjøres nå gjeldende for hele matvarekjeden. Virksomheter som driver fôrproduksjon er derfor ansvarlig for at fôret ikke kan medføre helseskade. For å oppfylle dette må det etableres kontrollsystem relatert til den risiko som antas å foreligge på ulike trinn i produksjonskjeden.
   
   Det foreslås videre at virksomheter skal stille finansiell garanti for å dekke kostnader med tilbaketrekking fra markedet og eventuell destruksjon av varer som ikke holder mål.
4. Import av fôrvarer fra tredje-land ("non member countries")
   Virksomheter som vil eksportere til EU skal i prinsippet oppfylle kravene som gjelder innenfor fellesskapet. Det skal lages lister over tredje-land og virksomheter det er tillatt å importere fra.
5. "Jord til bord" og primærproduksjon
   Produksjonen av fôr på gårdsbruk eller oppdrettsanlegg kan også innebære fare for kontaminering eller annen helse og miljøfare. Det er derfor avgjørende at også primærproduksjonen omfattes av regelverket. Bilag 1 inneholder forslag til retningslinjer for utarbeidelse av "Guide to good practices" for kontroll av helse og miljøfare på dette området.
6. Muligheter for lokal tilpasning ("Flexibility")
   Forordningen skal dekke et vidt spekter av virksomheter som driver under høgst ulike geografiske forhold. Nasjonale myndigheter bør derfor kunne foreta lokale tilpasninger såfremt hensynet til helse og miljø ivaretas. "Code of practices" kan være et nyttig hjelpemiddel for å etablere HACCP.

Forslaget følger opp de pålegg som er gitt i "Hvitboken for mattrygghet" om et integrert tilsyn fra "Jord til bord", virksomhetenes ansvar, sporbarhet, risikobasert tilsyn, etc. Forslaget følger også opp bestemmelsene som er gitt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 ("Food law") om et høyt beskyttelsesnivå for mennesker, dyr og miljø.

I forslaget er fôrhygiene definert som "measures and conditions necessary to control hazards and to ensure fitness for animal production of a feed, taking into account its intended use".

Unntatt fra forordningen er bl.a.:

• innenlandsk produksjon av fôr til egne dyr på eget bruk
• fôring av kjæledyr og andre ikke matproduserende husdyr (pelsdyr etc.)
• direktesalg lokalt av mindre mengder som er produsert lokalt
• salg av fôr til kjæledyr

Forslaget slår fast at virksomheter som driver primærproduksjon skal tilfredsstille visse krav. Dette omfatter bl.a. overvåkning av dyrenes helse, dokumentasjon for sporbarhet, planer for bruk av gjødsel og plantevernmidler, og "Guide to good practices". Kravene har mye til felles med ordningen som i Norge er etablert for kvalitetssikring i landbruket, KSL.

For andre virksomheter (fôrfabrikker etc.) er det laget tilsvarende retningslinjer for krav til lokaler, utstyr og personell. Produksjonen skal overvåkes av kvalifisert personale iht. en egen kontrollplan. Regler for lagring, transport og merking av fôrvarer er også omtalt. Virksomhetene skal ha et register som sikrer sporbarhet av produksjonen og tilbakekalling av varer som ikke holder mål.

" Good animal feeding practice" er omtalt i et eget vedlegg der det er stilt krav til beitebruk, oppstalling, fôring, vannkvalitet etc.

Kontroll og godkjenning av virksomheter slik det er kjent fra direktiv 95/69/EF er utvidet, og vilkårene for tilbaketrekking av godkjenningstillatelse er omtalt. Det er utarbeidet mal for lister over godkjente og registrerte virksomheter.

I "Retningslinjer for riktig bruk ("Guides to good practices") omtales både nasjonale retningslinjer og de som skal være felles for hele EU. Sistnevnte skal også drøftes i Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse før de blir vedtatt.

Av andre bestemmelser er det gitt en egen omtale av krav ved import. Videre er det stilt opp krav som må følges ved utarbeidelse av nasjonale bestemmelser for fôrindustrien, pga. lokale geografiske forhold. Melding om dette skal sendes til Kommisjonen og andre medlemsstater.

Den foreslåtte forordning gjør at direktivene 95/69/EF og 98/51/EF oppheves.

Merknader

Fra norsk side ville det vært ønskelig om det hadde vært et eget avsnitt om akvakultur. Under arbeidet med utkastet lyktes det imidlertid ikke å få gehør for dette hos Kommisjonen.

Forslaget vil kreve endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.