Historisk arkiv

Vedlegg IV Energi

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Vedlegg IV Energi

KOM(03) 453 Forslag til direktiv om etablering av et rammeverk for fastsettelse av krav til øko-design for energiforbrukende produkter

Sammendrag av innholdet

Forslaget ble lagt fram av EU-kommisjonen den 1.august 2003. Hensikten med direktivforslaget er å standardisere miljøkrav som stilles til energiforbrukende produkter som omsettes på det indre marked.

Direktivforslaget er et rammedirektiv som siden skal utfylles med gjennomføringsdirektiver for de enkelte produkter. Direktivet er derfor i utgangspunktet omfattende, kun transportsektoren er a priori utelukket. Direktivet definerer imidlertid et sett med kriterier som begrenser hvilke produkter som kan bli gjenstand for tiltak under direktivet. Direktivutkastet legger opp til at det skal etableres en regulatorisk komité som skal assistere Kommisjonen med gjennomføringen av direktivet.

Merknader

Forslaget er sendt på ekstern høring.

Status

Forslaget er nå til behandling i Europaparlamentet og Ministerrådet.

KOM(03) 416 Forslag til direktiv om fremme av kraft-varme produksjon basert på reelt varmebehov ("useful heat demand") i det indre energimarkedet

Sammendrag av innholdet

Forslaget til direktiv ble fremmet av kommisjonen 24.juli 2002. Direktivforslaget har til hensikt å øke andelen av el som produseres i kombinerte kraftvarmeanlegg, blant annet gjennom å gjøre det lettere å installere slike anlegg i områder der man kan få avsetning på den varmen ("useful heat demand") som blir produsert. Det legges til grunn at kombinert kraftvarmeproduksjon kan føre til vesentlig energieffektivisering i forhold til atskilt produksjon av kraft og varme og dermed også medvirke til reduksjon i klimagassutslipp. Direktivet utfyller de direktivforslag som allerede er fremmet om biobrensel og energieffektivitet i bygninger. At det blir fremmet et direktivforslag på området, begrunnes også med at andelen elektrisitet produsert i kraftvarmeverk av total elproduksjon har vært på ca 11 % siden 1998, og at lite tyder på at andelen vil øke uten EU-inngrep. Direktivforslaget stiller blant annet krav til medlemslandene om å:

  • kartlegge det nasjonale potensialet og barrierer for bygging av kraftvarmeanlegg
  • evaluere eksisterende administrative prosedyrer for etablering av kraftvarmeanlegg med det mål for øye å forenkle disse prosedyrene
  • innføre et system med opprinnelsesgarantier for el produsert i kraftvarmeanlegg
  • påse at systemoperatører av transmisjons og distribusjonsnett garanterer inntak av el produsert i kraftvarmeverk

Videre forplikter direktivforslaget Kommisjonen til å evaluere de eksisterende støtteordninger i medlemslandene og vurdere hvordan ulike nasjonale støtteordninger harmonerer med hverandre.

Merknader

Rettsaktens EØS-relevans og norske interesser i forhold til forslaget er under vurdering. Direktivforslaget slik det foreligger etter den 1. gjennomgangen i råd og Europaparlament er sendt på ny høring eksternt.

Status

Direktivforslaget er til 2. gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet, etter at Ministerrådet 8.september 2003 vedtok en "felles holdning" (common position).

KOM(02) 488 Forslag til direktiver om forsyningssikkerhet – olje og gass

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la frem forslag til direktiver om forsyningssikkerhet for henholdsvis olje og gass 11. september 2002. Generelt er formålet med forslagene fra Kommisjonen å sikre en fullføring av det indre markedet gjennom tiltak innen koordinering av forsyningssikkerhet for olje og gass.

Vedrørende forsyningssikkerhet for olje, legges det i forslaget fra Kommisjonen i hovedsak opp til at lagrene på sikt skal økes til et nivå tilsvarende 120 dagers forbruk, at Kommisjonen i samarbeid med en komité fra medlemslandene skal kunne styre en del av lagrene, og at oljepriser over et visst nivå – sidestilt med et mangelkriterium – også skal kunne utløse bruk av lagrene.

Når det gjelder forsyningssikkerhet for gass, legges det i forslaget fra Kommisjonen opp til at en med ulike tiltak avhengig hensiktsmessighet i det enkelte medlemsland, skal kunne sikre minst 60 dagers forbruk ved gjennomsnittlige værforhold for kunder som ikke kan skifte energikilde. Det overlates til medlemslandene å fastsette nasjonale mål, men Kommisjonen legger videre opp til å kunne rådgi medlemslandene og i siste instans pålegge disse å foreta nødvendige tiltak for å sikre forsyning når en krisesituasjon oppstår. Videre legges det vekt på bruk av langsiktige gassimportkontrakter for å sikre intensjonen bak direktivet, samtidig som medlemslandene skal medvirke til større likviditet i markedet.

Merknader

Direktivforslagene er av Kommisjonen foreslått hjemlet i art. 95 om det indre marked, noe som kan gjøre dem EØS-relevante. Gjeldende direktiver om krisehåndtering, herunder direktivet om oljelagre, er alle hjemlet i art. 103a om forsyningssikkerhet, og derfor holdt utenfor EØS-avtalen. Hjemmelsgrunnlaget for disse direktivforslagene er omdiskutert.

Status

Europaparlamentet behandlet direktivforslaget for gass i plenum 23. september 2003 og vedtok å godkjenne et slikt direktiv med en rekke endringer i forhold til Kommisjonens forslag. Direktivforslaget for gass har møtt til dels sterk motstand blant medlemslandene og det behandles for tiden i arbeidsgruppen i Rådet.

Når det gjelder direktivforslaget for olje, ble dette forkastet av Europaparlamentet i plenum 23. september 2003. Det er uavklart om Kommisjonen vil fremme et nytt forslag vedrørende dette.

XXXX Forslag til kommisjonsdirektiv om energimerking av varmtvannsberedere

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/75/EØF (energimerkedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 3A), fastlegger krav om obligatoriske vareopplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk og støynivå. I henhold til direktiv 92/75/EØF skal det også utarbeides teknisk dokumentasjonsmateriale som gjør det mulig å bedømme nøyaktigheten av de gitte opplysninger.

Energimerkedirektivet omfatter husholdningsapparater som kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av slike, oppvaskmaskiner, komfyrer, varmtvannsberedere, lyspærer, lysrør og klimaanlegg. Listen over apparater kan utvides.

Energimerkedirektivet er et rammedirektiv, og nærmere detaljer for hver apparattype vil bli fastsatt i såkalte gjennomføringsdirektiv.

Det utarbeides nå et utkast til gjennomføringsdirektiv angående varmtvannsberedere. Utkastet er under behandling i den regulatoriske komitéen opprettet under direktiv 92/75/EØF (komitéen som utarbeider forslag til direktiv). Når komitéen har gitt sin tilslutning til forslaget, blir det oversendt Kommisjonen som vedtar direktivet.

Merknader

Gjennomføringsdirektivet åpner for merking av varmtvannsberedere.

Direktivet vil gi felles regler for merking av produkter som omsettes i EØS-området og således bidra til å tilrettelegge for like betingelser for de varer som handles i EØS-markedet. Det er også i Norges interesse å gjennomføre et eventuelt vedtatt direktiv for å unngå å bli dumpingplass for mindre effektive produkter.

Direktivet vil bli sendt ut på høring i Norge etter at det eventuelt er vedtatt av Kommisjonen. Direktivet vil kunne gjennomføres i norsk rett ved forskrifter om energimerking gitt i medhold av lov om merking av forbruksvarer (lov av 18. desember 1991 nr. 90). En innlemmelse av direktivet vil bidra til å fremme større energieffektivitet i hele EØS-området og sikre økt informasjon til forbrukerne.

Status

Gjennomføringsdirektivet er til behandling i den regulatoriske komitéen opprettet under direktiv 92/75/EØF. Det er usikkert når et endelig utkast vil foreligge for oversendelse til Kommisjonen.