Vedlegg V Fri bevegelighet for arbeidstakere

KOM(01) 257 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om unionsborgere og deres familiemedlemmers rett til å bevege og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territorium

Sammendrag av innholdet

Forslaget er i hovedsak en samling og kodifisering av gjeldende rett for bevegelse av unionsborgere og deres familiemedlemmer på medlemslandenes territorium, men går lenger på en del punkter.

Forslaget utvider for det første familiebegrepet ved at partnere som unionsborgeren har inngått registrert partnerskap med, kan anses som familiemedlemmer etter direktivet, dersom vertslandets lovgivning likestiller disse med gifte par. For ugifte par, uansett kjønn, foreslås det at medlemsstatene skal, i overensstemmelse med nasjonal rett, gjøre det enklere for denne gruppen å komme inn og oppholde seg i et vertsland. De ugifte parene må imidlertid bevise at forholdet har vært av en viss varighet allerede. Videre innebærer forslaget at unionsborgere og deres familiemedlemmer uten tillatelse har rett til å reise inn i et annet medlemsland og ta opphold eller arbeid i inntil 3 måneder. For opphold lengre enn tre måneder kan det kreves registrering (for unionsborgere) eller oppholdstillatelse (for familiemedlemmer som er tredjelandsborgere). Forslaget innebærer at unionsborgere skal gis et "registreringssertifikat" umiddelbart ved registrering. Utstedelse skjer etter nærmere vilkår avhengig av om vedkommende er for eksempel arbeidstaker, student, selvstendig næringsdrivende eller har tilstrekkelige midler til å ikke bli en byrde for vertslandets velferdsordninger. Medlemsstatene kan ikke kreve at unionsborgerens økonomiske midler overstiger en på forhånd fastsatt sum, men må se hen til vedkommendes personlige situasjon. Medlemslandene kan uansett ikke kreve en sum høyere enn terskelen som oppstilles før retten til sosial støtte inntrer for medlemslandenes innbyggere. Familiemedlemmer som er tredjelandsborgere, skal gis et sertifikat som bevis på at de har søkt om oppholdstillatelse når søknad fremmes, og i tillegg et "oppholdskort" hvis søknaden om oppholdstillatelse innvilges.

Familiemedlemmer gis oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. Der hovedpersonen dør eller ekteskapet blir oppløst, faller tillatelsen til familiemedlemmer som er unionsborgere ikke bort. Der hovedpersonen dør og familiemedlemmet er tredjelandsborger, består tillatelsen dersom tredjelandsborgeren har bodd i vertslandet som familiemedlem i minst ett år før unionsborgerens død, er yrkesaktiv eller ikke er til noen økonomisk belastning for oppholdslandet. Ved oppløsning av ekteskap er det i tillegg et vilkår for at tillatelsen skal bestå at ekteskapet har vart i 3 år og minst ett år i oppholdslandet, eller at det foreligger særlige vanskelige omstendigheter ( for eksempel fysisk eller psykisk vold).

Barn av unionsborgere som dør, mister uansett ikke retten til opphold så lenge de er under utdanning.

Etter fem års sammenhengende opphold har unionsborgere og deres familiemedlemmer rett til permanent oppholdstillatelse. Dersom personen sammenhengende har oppholdt seg utenfor oppholdslandet i minst fem år, vil vedkommende miste sin permanente oppholdstillatelse. Forslaget gir for øvrig et styrket utvisningsvern bl.a. ved at EU-borgere eller deres familiemedlemmer, uansett nasjonalitet, ikke kan utvises dersom de har permanent oppholdstillatelse, med mindre hensynet til offentlig orden eller nasjonal sikkerhet tilsier det. Unionsborger som har oppholdt seg i vertslandet i 10 tidligere år, kan heller ikke utvises, unntatt når nasjonal sikkerhet tilsier det. Overfor mindreårige unionsborgere kan ikke utvisning skje, unntatt når nasjonal sikkerhet tilsier det og når utvisning er nødvendig for å ivareta barnets beste i henhold til FNs barnekonvensjon.

Endelig innebærer direktivforslaget at prinsippet om likebehandling i forhold til landets egne borgere utvides til å også omfatte familiemedlemmer som er tredjelandsborgere.

Merknader

Det vurderes i hvilken utstrekning direktivforslaget er EØS-relevant. Gjennomføring av direktivet vil kreve flere endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Endringene kan få visse økonomiske og administrative konsekvenser.

Direktivforslaget innebærer på en del punkter en liberalisering sammenlignet med dagens regelverk. Med tanke på dagens pressede arbeidskraftsituasjon er det positivt for Norge med en friest mulig personbevegelse i EØS-området.

På den annen side krever direktivforslaget endringer i utlendingsregelverket som ikke nødvendigvis er hensiktsmessige. Det foreslåtte styrkede utvisningsvernet kan også svekke utvisning som et virkemiddel i kampen mot grenseoverskridende kriminalitet.

Status

Politisk enighet ble oppnådd i Rådet i september i år. Enigheten skal formaliseres i et møte i midten av november, og direktivforslaget skal deretter sendes til Parlamentet for 2. gangs behandling. Det er usikkert hva utfallet av Parlamentsbehandlingen blir, og når direktivforslaget eventuelt kan vedtas. Denne usikkerheten skyldes bl.a. en del kontroversielle temaer i direktivforslaget, samt den forestående EU- utvidelsen neste år. Det vil da komme nye medlemsstater og nytt Parlament, som ikke har vært inne i prosessen tidligere. Disse kan av den grunn tenkes å nekte å godta direktivforslaget eller kreve mange endringer, dersom forslaget ikke er ferdigbehandlet før den tid.

KOM(99) 0003/KOM(2002) 271 endelig Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om tredjelandsborgere og tjenesteyting på tvers av landegrensene

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer at dersom en tjenesteyter som ledd i sin ordinære virksomhet har til hensikt å utstasjonere en av sine arbeidstakere som er tredjelandsborger, med henblikk på levering av en eller flere tjenesteytelser i en eller flere andre medlemstater, plikter den medlemsstat der tredjelandsborgeren er etablert, å utstede et eget dokument ("EU-tjenesteytelseskort") til vedkommende tredjelandsborger. Vilkåret er at personen har lovlig opphold av minst 12 måneders varighet i vedkommende land, at hans arbeidsgiver ikke driver vikarvirksomhet som stiller arbeidstakeren til rådighet for andre virksomheter samt at arbeidstakeren er tilknyttet trygdesystemet eller forsikret mot sykdom eller arbeidsulykker. Dokumentet skal være gyldig for den perioden vedkommende er ansatt, men høyst for en periode på inntil 12 måneder. Gyldighetsperioden kan likevel ikke overstige den perioden arbeidstakeren har vært ansatt forut for utstedelse av dokumentet. Denne må være av minst 6 måneders varighet. Tredjelandsborgere som er i besittelse av dette dokumentet, skal ha rett til å reise inn og oppholde seg i det land hvor tjenesteytelsen skal skje, utelukkende på forevisning av dette dokumentet og gyldig reisedokument samt en arbeidsgiver-bekreftelse med angivelse av oppholdets forventede varighet. Det kan ikke stilles krav om visum eller oppholds- eller arbeidstillatelse. Den utstasjonerte arbeidstaker har ubetinget rett til å returnere til den medlemsstat som har utstedt EU-tjenesteytelseskortet.

Merknader

Forslaget bygger delvis på praksis fra EF-domstolen, i første rekke Vander Elst-dommen (C-43/93), men synes å gå lengre enn denne dommen på enkelte punkter. Dette gjelder bl.a. bestemmelsene i forslaget om innreise og om at det ikke kan stilles krav om visum. Det har kommet signaler om uenighet medlemslandene imellom, både med hensyn til direktivutkastets materielle innhold, og hjemmelsgrunnlag. Det forventes ingen avklaring i nær framtid.

EFTA/EØS-landene har vurdert direktivforslaget og bl.a. kommet til at de deler som gjelder innreise, visum og oppholdstillatelse ikke er EØS-relevante. Gjennomføring av de EØS-relevante delene av forslaget vil kreve flere endringer i utlendingsforskriften. Bortfall av krav om arbeidstillatelse ville i prinsippet kunne påvirke det norske arbeidmarkedet. Virkningene antas imidlertid å ville være små.

Sakkyndige instansers merknader

De berørte departementer ser de EØS-relevante delene av forslaget som positive eller uproblematiske.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.