Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel II Banker og andre kredittinstitusjoner

KOM(02) 443 endelig Forslag til direktiv om harmonisering av medlemsstatenes lover og forskrifter om forbrukerkreditt

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget tar sikte på å erstatte eksisterende direktiv om forbrukerkreditt (87/102/EØF).

Direktivet skal gjelde for alle kreditt- og kausjonsavtaler, jf. artikkel 3 nr. 1, med mindre det er gjort uttrykkelig unntak. Ifølge artikkel 3 nr. 2 skal direktivet ikke gjelde for:

kredittavtaler i forbindelse med kjøp eller ombygging av fast eiendom, som forbrukeren eier eller ønsker å kjøpe, og som er sikret ved pant i fast eiendom eller en sikkerhetsstillelse som er vanlig brukt til dette formål i medlemsstaten

leiekontrakter som utelukker overdragelse av eiendomsretten til leieren og dennes fordringhaver

kredittavtaler som er rente- og omkostningsfri, og der tilbakebetaling skal skje på en gang innen en frist på tre måneder etter at kreditten ble ytt kredittavtaler som oppfyller følgende tre betingelser:

i) de er gjort i forbindelse med kredittyters bierverv, altså utenfor kredittyters hovedvirksomhet, og

ii) der årlige omkostninger er lavere enn det som er vanlig på markedet, og

iii) kredittavtalene ikke tilbys allmennheten

kredittavtaler inngått med et investeringsselskap i henhold til artikkel 1 punkt 2 i direktiv 93/22/EØF, og som har til formål å gi en investor mulighet til å foreta en transaksjon ved hjelp av et eller flere av de instrumenter som er omfattet av avsnitt B i vedlegget til nevnte direktiv, når selskapet som yter kreditten, medvirker til transaksjonen.

I kapittel II er det gitt regler om informasjon og praksis forut for utformingen av avtalen. Det blir her blant annet fastsatt forbud mot at kreditt- og kausjonsavtaler blir inngått utenfor fast forretningssted. Det fastsettes også regler om rådgivningsplikt for kredittyter.

I kapittel III blir det gitt regler til beskyttelse av privatlivets fred, herunder regler for hvordan innsamling og behandling av opplysninger skal skje. Statene pålegges også å opprette en sentral database som skal registrere forbrukere og kausjonister som har gjort seg skyldig i betalingsforsømmelse.

Kapittel IV gir nærmere bestemmelser om utforming av kreditt- og kausjonsavtaler. Her blir blant annet prinsippet om ansvarlig kredittgiving fastslått, og forbrukeren blir gitt rett til å gå fra avtalen innen en frist på 14 dager.

I kapittel V blir det gitt bestemmelser om årlige omkostninger i prosent og debitorrente.

Kapittel VI inneholder en bestemmelse om hva som skal anses som urimelige kontraktsvilkår.

Kapittel VII gir nærmere bestemmelser om oppfyllelse av kredittavtalen, blant annet rett til å betale tilbake før forfallstidspunktet.

I kapittel VIII er noen særlige former for kredittavtaler omhandlet, f. eks. kredittavtaler som er kombinert med gjenetablering av kapitalen, og kredittavtaler i form av trekk fra løpende konto eller debitorkonto.

Kapittel IX inneholder en bestemmelse om oppfyllelse av kausjonsavtaler.

Kapittel X har regler om mislighold av kredittavtalen. Det blir her blant annet gitt bestemmelser om påkrav og forfall, overskridelse av det samlede kredittbeløp og stilltiende overtrekk, og om inkasso.

I kapittel XI er det gitt regler om kredittgiveres og – formidleres registrering og status, og kontrollen med disse.

Kapittel XII har avsluttende bestemmelser. Her fremgår blant annet at direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv og bare kan fravikes når det er gitt uttrykkelig tillatelse til dette, jf. artikkel 30.

Statene pålegges også å fastsette egnede sanksjoner overfor dem som bryter bestemmelser som er fastsatt til gjennomføring av direktivet. Slike sanksjonsbestemmelser skal være effektive, rimelige og virke avskrekkende.

Det fastsettes at direktivet ikke har virkning på etablerte kredittavtaler, jf. artikkel 34.

Merknader

Dersom direktivforslaget blir vedtatt, vil en del lover og forskrifter trolig måtte endres, hovedsakelig i kredittkjøpsloven, finansavtaleloven og inkassoloven.

Direktivet ser ikke ut til å medføre særlig økonomiske eller administrative konsekvenser for staten, utover at staten må ta initiativ til å etablere en database der forbrukere og kausjonister som misligholder sine forpliktelser blir registrert.

Sakkyndige instansers merknader

Justisdepartementet deltok på et høringsmøte Kommisjonen arrangerte i juli 2001 og ga i etterkant av dette skriftlige merknader til Kommisjonen. Direktivforslaget ble sendt på høring i midten av oktober 2002. På bakgrunn av høringen ble det gitt innspill til Kommisjonen i juli 2003.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Kapittel III Børs og verdipapirer

KOM(02) 534 Forslag til direktiv om overtakelsestilbud

Sammendrag av innholdet

Direktivet tar sikte på å sikre den juridiske forutsigbarheten ved grenseoverskridende virksomhetsovertakelser og å sikre minoritetsaksjonærenes interesser. Direktivet legger opp til et rammeverk for medlemsstatene med generelle prinsipper og et begrenset antall krav, samtidig som medlemsstatene selv forutsettes å skulle utvikle detaljerte regler for gjennomføring i samsvar med nasjonal praksis.

Direktivet forutsetter at aksjonærene skal ha innflytelse over eventuelle forsvarsmekanismer, og at det skal være åpenhet omkring disse bl.a. ved at de skal behandles av generalforsamlingen.

Det legges opp til at stemmerettsbegrensninger og restriksjoner på godkjenning av transaksjoner ikke skal kunne brukes for å blokkere et oppkjøp. Tilbyderen sikres retten til å kunne sammenkalle til en ekstraordinær generalforsamling for å endre vedtekter og styresammensetning forutsatt at de eksisterende reglene for dette blir fulgt.

Direktivet forutsetter:

• at alle aksjonærer skal behandles likt,
• at aksjeeiere skal gis en reell mulighet til å vurdere det innkomne budet ved at det etableres regler for tidsfrister og informasjon,
• at styret plikter å la aksjonærene få en reell mulighet til å ta stilling til et tilbud,
• at markedet for aksjene i de berørte selskapene ikke må forstyrres,
• at tilbyder kan garantere evnen til å gjennomføre tilbudet, og
• at målselskapets daglige drift ikke skal forstyrres unødig.

Direktivet er et minimumsdirektiv. Dette innebærer at medlemsstatene skal sørge for at minimumsstandardene som er oppstilt i direktivet oppfylles, men står for øvrig fritt til å fastsette strengere regler.

Merknader

Bestemmelsene som regulerer overtakelsestilbud finnes i hovedsak i lov 19. juni 1976 nr 79 om verdipapirhandel (vphl) kap.4 og lov 13.juni 1997 nr 45 om allmennaksjeselskaper (asal).

Norsk regelverk oppfyller i det vesentlige kravene i direktivforslaget. Det vil imidlertid på en del punkter i så vel verdipapirhandellov som allmennaksjelov være nødvendig å foreta justeringer. Dette gjelder særlig på følgende punkter:

• Bestemmelsene i verdipapirhandelloven som regulerer forsvarstiltak må også gjøres gjeldende for frivillige tilbud. I dag gjelder de kun for pliktige tilbud.
• Aksjonærene må sikres mulighet til å ta stilling til eventuelle forsvarstiltak etter at tilbud er fremsatt samt en periodisk evaluering av strukturelle forsvarstiltak i forbindelse med ordinære generalforsamlinger.
• Styret må pålegges å orientere om strukturelle forsvarstiltak i sin årsberetning.
• Verdipapirhandellovens regler om styrets plikt til å uttale seg om et tilbud må stille opp en detaljert oversikt over hva en slik redegjørelse skal inneholde.
• Det må innføres regler i allmennaksjeloven som setter eventuelle vedtektsfestede stemmerettighetsbegrensninger og restriksjoner på overføring av aksjer ut av spill i forbindelse med overtakelsestilbud.
• Regelverk knyttet til kompetanse og jurisdiksjon må endres for å reflektere direktivets bestemmelser på dette området.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til direktivet har vært behandlet i Kredittilsynet som ikke har hatt merknader utover ovennevnte. Utkastet har også vært behandlet i Spesialutvalget for finansielle tjenester.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(02) 625 Forslag til nytt direktiv om investeringstjenester på verdipapirområdet (ISD)

Sammendrag av innholdet

Hovedformålet med direktivet er å utvikle og sikre verdipapirmarkedets effektivitet, integritet, samt oversiktlighet og investorenes tillit. Dette er viktige forutsetninger i forslaget.

I et felles marked skal transaksjoner være like effektive dersom alle parter og infrastrukturer er hjemmehørende i ulike medlemsstater, som om de er hjemmehørende i samme medlemsstat. Et sentralt virkemiddel for å oppnå dette er harmonisering av de nasjonale regelverk, bla i forhold til markedsstrukturer, krav til organisering av virksomheter, og foretakenes atferd (harmoniseringsforutsetningen). Hjemstatens autorisasjon skal gjelde for foretakenes virksomhet i hele EU/EØS-området, og under hjemstatens tilsyn.

Forslaget er ment å erstatte gjeldende ISD, direktiv 93/22/EØF om investeringstjenester på verdipapirområdet. Videre foreslås det å endre direktiv 2000/12/EF om adgangen til oppstart og drift av kredittinstitusjon.

Området for ISD foreslås utvidet. Markedsplasser blir direkte regulert. I påvente av at clearing og oppgjørssystemer reguleres på direktivnivå, foreslås det visse regler som skal sikre konkurranse og økt effektivitet også i dette leddet i verdipapirkjeden. ISD utvides også mht. hvilke finansielle tjenester og type finansielle instrumenter som omfattes. Tilsynsmyndighetenes ansvar for tilsyn med at foretakene løpende oppfyller kravene i ISD forsterkes. Tilsynenes rett og plikt til samarbeid om tilsyn og etterforsking over landegrenser styrkes.

For å styrke konkurranse og stimulere til innovasjon, søker forslaget å unngå at bestemte investeringstjenester må utføres innen en bestemt struktur. Dette er særlig tydelig for investeringstjenesten ordreslutning ("utførelse av" kundeordre, jf vphl § 1-2 første ledd nr 1 ). Ordreslutning kan etter forslaget skje internt i verdipapirforetak, mellom verdipapirforetak, eller på markedsplasser. Kravet til "best execution" forsterkes vesentlig, og kravene til gjennomsiktighet i markedet forsterkes betydelig. Disse må sees i sammenheng.

En gjennomgående tanke i forslaget er at ubegrunnet regelverk virker unødig fordyrende og hemmende på aktivitet og innovasjon. Regler er derfor søkt tilpasset de reelle behov og risikoer de ulike tjenester og virksomheter typisk er eksponert for, eller representerer for kunder og markedet. Regelverket om investorvern er søkt tilpasset investorenes profesjonalitet og behov, jf. skillet mellom profesjonelle investorer og forbrukerinvestorer, og den særlige gruppen "Eligible Counterparties" (= godkjente motparter). Det er visse valgmuligheter for medlemsstatene til å bestemme hvem som er såkalte "godkjente motparter", men i korte trekk er det institusjoner med særskilt tillatelse til å drive virksomhet på finansmarkedsområdet, slik som kredittinstitusjoner (banker), verdipapirforetak (meglerforetak) og forsikringsselskap. Poenget er bl.a. at verdipapirforetaket ikke trenger å oppfylle visse strenge krav til klientbehandling når slike foretak er motpart i handelen.

Investeringstjenester og tilleggstjenester med iboende interessemotsetninger tillates drevet i samme foretak, men med forsterkede krav til identifikasjon, håndtering og opplysning om disse.

Etter foreliggende plan ventes forslaget til ISD å bli endelig vedtatt mot slutten av 2004.

Merknader

Gjeldende ISD er i det vesentlige gjennomført i verdipapirhandelloven. Forslaget innebærer at det må gjøres et betydelig antall og til dels vesentlige endringer i verdipapirhandelloven, børsloven, kredittilsynsloven og lov om betalingssystemer. Gjennomføringen av forslaget forutsetter en gjennomgående revisjon av lover og forskrifter på området.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til direktivet har vært behandlet i Kredittilsynet som ikke har hatt merknader utover ovennevnte. Utkastet har også vært behandlet i Spesialutvalget for finansielle tjenester.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(03) 138 Forslag til nytt direktiv om løpende rapportering

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget tar sikte på å harmonisere kravene til hvilke opplysninger utstederne av verdipapirer som er notert på et regulert marked, må gi til markedet. Direktivet endrer direktiv 2001/34/EØF om samordning av vilkårene for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs. Forslaget ble lagt frem av Kommisjonen 26. mars 2003.

Formålet er å bedre investorenes trygghet, forbedre de europeiske kapitalmarkedenes effektivitet, åpenhet og integritet og ved dette tiltrekke investorer til det europeiske verdipapirmarkedet. Det er også presisert i forslaget at det er ment å være et passende svar på regelverksutviklingen i USA, herunder Sarbanes-Oxley Act for å fremme de europeiske kapitalmarkeder på det internasjonale plan.

Det er presisert i forslaget at en med markeder sikter ikke bare til børs, men også til andre regulerte markeder. Forslaget vil også fjerne en rekke nasjonale hindre ettersom de nåværende krav til gjennomsiktighet i medlemsstatene kan gjøre det vanskelig å få verdipapirene tatt opp til omsetning på regulerte marked i flere EØS-stater. For å nå disse målene er det i direktivforslaget særlig lagt opp til en styrkning av minstekravene for hvilke regnskapsopplysninger utstederne skal gi til markedet i løpet av regnskapsåret, samt innføring av visse minstekrav til offentliggjøring av materielle endringer i eierforholdene i utstederselskapet. Forslaget må ses i sammenheng med forordningen om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, direktivet om markedsmisbruk og direktivet om prospekter.

Forslaget inneholder blant annet regler om offentliggjøring av en revidert årsrapport og en styreberetning innen tre måneder etter regnskapsårets utgang. Det er også foreslått krav til offentliggjøring av en halvårsrapport, samt en ajourføring av den seneste årlige styreberetning. I tillegg skal utstedere av aksjer også offentliggjøre mindre omfattende kvartalsopplysninger for regnskapsårets første og tredje kvartal. Selskaper som kun utsteder gjeldsinstrumenter, og som etter gjeldende rett ikke er underlagt delårsrapporteringskrav overhodet, blir etter forslaget forpliktet til å offentliggjøre halvårsrapporter for regnskapsårets seks første måneder.

Direktivet inneholder også krav til at informasjonen skal være lett og tilgjengelig innen EU. Blant annet er det foreslått at utstederne skal kunne gi opplysninger på et språk som normalt anvendes i den internasjonale finansverdenen. Det er også foreslått bestemmelser med hensyn til hvordan opplysningene offentliggjøres teknisk sett. Dette for å bedre forholdene for investorer fra en annen medlemsstat. I denne forbindelse kan også nevnes forslag om regler med sikte på å lette investorenes påvirkning ved stemmegivning og lignende. Videre inneholder forslaget bestemmelser om investorers rapportering av endringer i eierskap, når erverv eller avhendelse medfører at vedkommende investor samt eventuelle personer eller juridiske enheter som denne investoren kan identifiseres med, passerer nærmere angitte grenser for eierskap.

Direktivet forutsetter at ansvaret for oppfyllelsen av bestemmelsene som er omhandlet i direktivet skal tillegges en kompetent myndighet som skal være den samme som er tillagt ansvaret for oppfyllelsen av det foreslåtte prospektdirektivet.

Forslaget forutsetter at Kommisjonen skal fastsette utfyllende regler.

Merknader

Frist for gjennomføring av direktivet er foreslått å være 31. desember 2004.

Gjeldende norske regler om løpende rapportering for utstedere av verdipapirer som er notert på regulerte markedsplasser, er gitt i børsloven § 5-7 og § 6-8, jf. 5-7, samt børsforskriften av 17. januar 1994 nr. 40. Bestemmelser som vedrører flaggeplikt er gitt i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel.

Gjennomføring av direktivet vil medføre behov for endringer i gjeldende regelverk.

Status

Forsalget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.