Vedlegg XIV Konkurranseregler

KOM(02) 711 endelig Forslag til rådsforordning til erstatning for rådsforordning (EØF) nr. 4064/89 om tilsyn med foretakssammenslutninger (fusjonsforordningen)

Sammendrag av innholdet

EFs fusjonsregler er gitt i rådsforordning (EØF) nr. 4064/89 av 21. desember 1989 om kontroll med foretakssammenslutninger (fusjonsforordningen). Rådet vedtok 30. juni 1997 forordning (EF) nr. 1310/97 om endring av fusjonsforordningen som trådte i kraft 1. mars 1998. Fusjonsreglene tilpasset EØS-formål er inntatt i EØS-avtalen art. 57 og vedlegg XIV pkt. A nr. 1, protokoll 21 og 24 samt ODA-avtalen protokoll 4. del III. Delingen mellom EØS-avtalen og ODA-avtalen tilsvarer skillet mellom materielle og prosessuelle regler.

Foretakssammenslutninger med fellesskaps- eller EFTA-dimensjon må meldes og godkjennes av Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan før de kan gjennomføres. En foretakssammenslutning ("concentration") omfatter etter fusjonsforordningens artikkel 3 både fusjoner mellom tidligere uavhengige foretak og erverv av kontroll over foretak.

Foretakssammenslutninger har EF- eller EFTA-dimensjon dersom terskelverdiene for omsetning som er angitt i fusjonsforordningen er oppfylt enten i EF eller i EFTA. Terskelverdiene fremgår av forordningens art. 1 nr. 2 og 3. Det er prinsipale og subsidiære terskler. Er tersklene oppfylt i EU, har Kommisjonen eksklusiv kompetanse, og er de oppfylt i EFTA, vil ESA være kompetent, jf. EØS avtalen artikkel 57 og forordning (EØF) 4064/89 artikkel 21. Det innebærer at medlemslandene og EFTA/EØS-statene ikke kan anvende nasjonal lovgivning på fusjoner hvor Kommisjonen er kompetent. ESA har enekompetanse i forhold til EFTA-EØS-statene, men ikke medlemsstatene, jf. art. 57 nr. 2 b) i. f. For fusjoner som ikke når opp til terskelverdiene, har nasjonale myndigheter i praksis parallell kompetanse seg i mellom. Dette kan medføre at samme fusjon må meldes til flere nasjonale myndigheter. Tersklene og fordelingsreglene er slik at EFTAs overvåkingsorgan ikke har hatt, og neppe vil få, fusjonssaker til behandling. I praksis er det derfor Kommisjonen som er kompetent overvåkingsorgan i alle foretakssammenslutninger som overskrider terskelverdiene.

Fusjoner som kommer inn under reglenes anvendelsesområde og som fører til at det skapes eller styrkes en dominerende stilling som innebærer at effektiv konkurranse i betydelig grad hindres i EF eller i EFTA eller en vesentlig del av enten EFTA eller EF, skal forbys. Fusjoner som ikke har slik virkning, skal tillates (jf. EØS art. 57 og forordning 4064/89 art. 2 nr. 2 og 3 ) Kommisjonen kan etter artikkel 9 i fusjonsforordningen overføre saker til medlemslandene etter anmodning fra de nasjonale myndigheter. Overføring skal vurderes på bakgrunn av foretakssammenslutningens effekt på et separat marked i medlemsstaten. Artikkel 22 gir medlemsstatene anledning til overføring av saker til Kommisjonen.

Kommisjonen vedtok 11. desember 2002 forslag til en revisjon av fusjonskontrollen i Fellesskapet, KOM(2002) 711 final — 2002/0296(CNS). Forslaget er en oppfølging av Grønnboken om revisjon av fusjonskontrollen, som kom 11. desember 2001. I tillegg til forslag til ny rådsforordning om fusjonskontroll, er det også utarbeidet et utkast til kunngjøring om Kommisjonens vurdering av horisontale fusjoner.

I tillegg arbeider Kommisjonen med kunngjøringer for fusjoner i vertikale og konglomerat markeder, en kunngjøring om saksallokering samt at det arbeides med nødvendige endringer i eksisterende kunngjøringer, herunder om behandling av partenes forslag til tiltak som kan avhjelpe konkurransebegrensninger ved en foretakssammenslutning. Det er bare utkastet til ny rådsforordning (til erstatning for nåværende rådsforordning (EF) nr. 4064/89) som er bindende regelverk og på sikt skal inntas i EØS-avtalen og norsk rett. For øvrig er det opp til ESA å vurdere om lignende kunngjøringer som Kommisjonen har foreslått skal utarbeides på EFTA-siden .

En sak bør etter Kommisjonens oppfatning fortrinnsvis behandles bare ett sted, og Kommisjonen bør ha enekompetanse dersom en foretakssammenslutning har fellesskapsdimensjon. På denne bakgrunn foreslås endringer i art. 9 og 22 i fusjonsforordningen for å møte de utfordringer man er stilt overfor ved flernasjonale foretakssammenslutninger under terskelverdiene som må meldes parallelt i flere stater ("multiple filings"), Endringene i nevnte bestemmelser gjør det lettere å overføre saker mellom Kommisjonene og nasjonale myndigheter. Ved fusjoner under terskelverdiene, men hvor alle eller minst tre medlemsstater anmoder Kommisjonen om å ta saken, foreslås å gi Kommisjonen eksklusiv kompetanse. Likeledes er det foreslått en forenkling av reglene for Kommisjonens henvisning av fusjonssaker til medlemsstatene. Det foreslås også å åpne for at en fusjon kan meldes før fusjonspartene har inngått bindende avtale. Videre skal en sak kunne overføres til eller fra Kommisjonen før den er meldt.

De interne reglene for Kommisjonens saksbehandling foreslås endret for å åpne for større adgang til innsyn og kontradiksjon under hele saksbehandlingen.

Det er også foreslått at tidsrammene for behandlingen av fusjoner skal kunne utvides med 3–4 uker for at forslag om avhjelpende tilsagn skal kunne vurderes på en forsvarlig måte. Likeledes er det foreslått å utvide Kommisjonens muligheter til å innhente informasjon, bl.a. ved at det skal kunne pålegges større bøter dersom anmodning om opplysninger avslås .

Fusjonsforordningen art. 2 gir de materielle vilkår for vurderingen av om fusjon er forenlige med det felles marked. En fusjon er forenlig når den ikke skaper eller styrker en dominerende stilling som fører til at en effektiv konkurranse i betydelig grad hindres. Kommisjonen konkluderer med at dominans bør beholdes som det sentrale vurderingstema i bestemmelsen, men har foreslått å klargjøre definisjonen gjennom en tilføyelse i bestemmelsen som slår fast at det også kan konstateres dominans i oligopolsituasjoner. Diskusjonen etter at Kommisjonen la frem sitt forslag har vist at det er steile fronter mellom medlemslandene.

I konkurransebegrensningsvurderingen etter artikkel 2 skal de konkurransebegrensende virkningene veies opp mot effektivitetsgevinster som er direkte knyttet til fusjonen. Det legges ikke opp til endringer på dette punkt, men i forslaget til meddelelse om vurdering av horisontale fusjoner gis det nærmere omtale av hvilke krav som stilles til sannsynliggjøring av slike gevinster fra partene.

Merknader

Norske fusjonsregler kommer ikke til anvendelse på fusjoner som omfattes av fusjonsforordningen. Konkurransetilsynet kan gripe inn mot bedriftserverv etter konkurranseloven § 3-11 dersom man finner at et erverv vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning i konkurransen i strid med formålet i loven § 1-1. Konkurranseloven pålegger ingen melde- og godkjenningsplikt og inneholder ingen omsetningsterskler .

Fusjonsforordningen er gjennomført i norsk rett ved forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen av 04.12 1992 nr. 964, Del III, Kapittel XIV. Om tilsyn med foretakssammenslutninger og forskrift om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen av 04.12.1992 nr. 966, Del III, kapittel XIII. Det materielle inngrepsvilkåret (tilsvarende Fusjonsforordningen artikkel 2) er inntatt i EØS-avtalens hoveddel artikkel 57.

I den grad forslaget til ny rådsforordning blir vedtatt, betyr det endringer i forannevnte forskrifter. Det kan også være aktuelt med endringer i protokollene til EØS-avtalen. Avhengig av hva som blir den endelige utformingen av artikkel 2, kan det også være behov for å endre artikkel 57 i EØS-avtalens hoveddel. Det er mulig man kan unngå endringer i hovedavtalen ved en tilføyelse i en av protokollene.

Slik forslaget nå ligger, er det ikke grunn til å anta at Norge skulle ha særskilte problemer med forslaget til ny rådsforordning om fusjonskontroll. En endring av EØS-avtalens hoveddel vil naturligvis være mer problematisk. Konkurransetilsynet gjennomførte høring av Grønnboken hos relevante instanser i Norge samt avholdt et høringsmøte. Seks høringsinstanser ga konkrete kommentarer. Disse var stort sett positive til de endringer Kommisjonen foreslo.

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalget for konkurransesaker ble informert og gitt anledning til uttalelse om innholdet i Grønnboken, norske innspill i Kommisjonens behandling av saken samt utkast til EFTA-EØS-uttalelse til Grønnboken. Det kom ikke merknader fra utvalget. EFTA-EØS-statenes felles uttalelse til Grønnboken var i hovedsak positiv til Kommisjonens forslag til endringer. De svakheter som ble pekt på i tilknytning til Grønnboken er stort sett fjernet i det vedtatte forslaget til ny fusjonsforordning. EFTA-EØS-statene påpekte dessuten visse EØS-spesifikke forhold, herunder behov for endringer i protokoll 24 til EØS-avtalen, slik at det kommer på plass prosedyreregler for overføring av saker mellom Kommisjonen og EFTA-EØS-statene. Konkrete forslag om endringer kan tas opp med EU og vedtas i EØS-komiteen etter at Ministerrådet har vedtatt en ny forordning. De endringer som eventuelt må gjennomføres er avhengig av resultatet av behandlingen under Rådet .

Status

Forslaget er til behandling i arbeidsgruppen under Rådet. Det antas at forordningen kan vedtas mot slutten av året og at den vil tre i kraft 1. mai 2004.

KOM XXX - Forslag til kommisjonsforordning om Kommisjonens saksbehandling under EF-traktaten artikkel 81 og 82

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen er i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 om gjennomføring av konkurransereglene i EF-traktaten artikkel 81 og 82 (forordning 1/2003) artikkel 33, gitt hjemmel til å gi nærmere regler om anvendelsen av forordningen. Kommisjonen har på denne bakgrunn fremlagt et forslag til kommisjonsforordning, som nærmere regulerer Kommisjonens saksbehandling.

Forslaget inneholder fire hovedelementer:

• Kommisjonens saksbehandling og undersøkelser i overtredelsessaker
• Kommisjonens behandling av klager
• Kommisjonens høring av parter og berørte tredjemenn
• Innsyn i Kommisjonens dokumenter og behandling av konfidensiell informasjon

Forslaget innebærer at kopier av forklaringer som er innhentet ved kontroller, skal gjøres tilgjengelig for foretaket etter kontrollen. Dersom en person som har forklart seg i forbindelse med en kontroll, ikke har fullmakt til å forklare seg på vegne av foretaket, skal foretaket gis anledning til å supplere forklaringen.

Det er nytt i forslaget at en klage på overtredelser må oppfylle visse formelle krav, blant annet må klagen inneholde nærmere bestemt informasjon. Hvilken informasjon som kreves, fremgår av et nytt skjema C. Forslaget presiserer hvordan Kommisjonen skal gå frem ved avvisning av klager. Velger Kommisjonen å gå videre med saken, er klageren gitt enkelte prosessuelle rettigheter. Dokumenter som klager mottar ved utøvelse av innsynsrett, kan kun benyttes til anvendelse av EF-traktaten artikkel 81 og 82.

Bestemmelsene om parters og tredjemenns rett til å bli hørt er i store trekk en videreføring av gjeldende rett.

Bestemmelsene om dokumentinnsyn innebærer hovedsakelig en videreføring av gjeldende regler. Når det gjelder reglene om konfidensiell informasjon, er det gitt nye regler som skal bidra til en effektiv identifikasjon av slik informasjon. Reglene inneholder også prosedyrer for tvister mellom foretak og Kommisjonen om hva som skal anses som konfidensiell informasjon.

Merknader

Forslaget opphever og til dels erstatter forordningene 3385/94, 2842/98 og 2843/98. Disse er inntatt i EØS-avtalens protokoll 21 og på dette grunnlag gjennomført i norsk rett gjennom forskrift av 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. Dette innebærer at den prosessuelle forskriften må endres tilsvarende.

Endringene må ses i sammenheng med de vesentlige endringer i den prosessuelle forskriften som vil følge av at den nye rådsforordning 1/2003 skal gjennomføres i norsk rett. Forslaget vil i tråd med vanlig praksis på konkurranserettsområdet gjennomføres i full tekst, og som et eget kapittel i den prosessuelle forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Norske konkurransemyndigheter har stilt seg positivt til rådsforordning 1/2003. Forslaget er en gjennomføringsforordning under rådsforordning 1/2003, og etter Arbeids- og administrasjonsdepartementets oppfatning er forslaget en nyttig presisering og utfylling av regler i forordning 1/2003, som regulerer Kommisjonens håndheving av forbudsbestemmelsene i EF-traktaten.

Norske instanser har ennå ikke uttrykt noe syn på forslaget. Som følge av Kommisjonens publisering av forslaget i oktober, skal Konkurransetilsynet gjennomføre en høring av forslaget, med frist for merknader ultimo november 2003.

En av bestemmelsene i forslaget krever en nærmere vurdering. Regelen er inntatt i artikkel 16(4). Den innebærer at dokumenter som er mottatt fra foretak, skal anses for ikke å inneholde konfidensiell informasjon, dersom foretakene ikke innenfor angitte frister identifiserer konfidensiell informasjon i dokumentene. Etter norske konkurransemyndigheters oppfatning bør det fremgå av forslaget at Kommisjonen har en selvstendig plikt til å vurdere om dokumenter inneholder slik informasjon. Norske konkurransemyndigheter har påpekt dette forholdet overfor Kommisjonen, og vil følge opp dette videre i prosessen.

Status

Forslaget ble lagt ut av Kommisjonen for offentlig høring i oktober 2003, med åtte ukers høringsfrist. Planen er at forslaget skal drøftes av rådgivende komité i januar/februar 2004, og at forordingen skal vedtas i løpet av mars/april 2004, slik at den kan tre i kraft 1. mai 2004.

KOM XXX – Forslag til kommisjonsforordning om endring av forordning (EF) nr. 823/2000 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse kategorier av avtaler, beslutninger og samordnet praksis mellom linjekonsortier

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen publiserte 30. september 2003 et forslag til ny Kommisjonsforordning om endring av forordning (EF) nr. 823/2000 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse kategorier av avtaler, beslutninger og samordnet praksis mellom linjekonsortier. Kommisjonsforordning 823/2000 er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Endringene som foreslås er nødvendige for å bringe de sektorspesifikke saksbehandlingsreglene i forordning 823/2003 i samsvar med rådsforordning 1/2003 om gjennomføring av konkurransereglene i EF-traktaten artikkel 81 og 82.

Etter forordning 1/2003 vil ikke lenger foretakene ha plikt eller rett til å notifisere avtaler til Kommisjonen for å få individuelt unntak etter artikkel 81 nr. 3. Dette innebærer at avtaler som oppfyller vilkårene i artikkel 81 nr. 3, er gyldige, uten at det treffes en administrativ beslutning fra Kommisjonen.

Kommisjonen foreslår på denne bakgrunn at forordning 823/2000 endres, slik at innsigelsesprosedyre og henvisninger til notifikasjonssystemet fjernes. Etter forslaget skal forordningen tre i kraft 1. mai 2004, dvs samtidig som forordning 1/2003, og gjelde frem til 25. april 2005.

Merknader

Forordning 823/2000 er gjennomført i norsk rett i forskrift av 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen del II kapittel XI A. Endringer i forordningen innebærer at forskriften må endres tilsvarende.

Sakkyndige instansers merknader

Norske konkurransemyndigheter har stilt seg positivt til rådsforordning 1/2003. AAD ser nødvendigheten av å tilpasse forordning 823/2000 til forordning 1/2003.

Status

Forslaget ble publisert 30. september 2003, med en høringsfrist på seks uker. Etter forslaget skal forordningen tre i kraft 1. mai 2004, dvs samtidig som forordning 1/2003

KOM XXX Forslag til kommisjonsforordning om anvendelsen av EF-traktaten artikkel 81 (3) på kategorier av teknologioverføringsavtaler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen publiserte 1. oktober 2003 forslag til ny kommisjonsforordning om anvendelse av EF-traktaten artikkel 81(3) på kategorier av teknologioverføringsavtaler. Den nye forordningen skal tre ikraft 1. mai 2004, og skal fra denne dato erstatte gjeldende gruppefritak i kommisjonsforordning 240/96.

Gjeldende forordning 240/96 har de siste årene vært gjenstand for en omfattende evalueringsprosess, som ligger til grunn for utformingen av forslaget.

Forslaget regulerer på hvilke vilkår en teknologioverføringsavtale skal anses ikke å være omfattet av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i EF-traktaten artikkel 81 nr. 1. Med teknologioverføringsavtale forstås en avtale som gjelder lisensiering av teknologi.

Etter forslaget skal forbudet i artikkel 81 nr. 1 ikke komme til anvendelse på partene i en teknologioverføringsavtale der partene er konkurrenter, men har en samlet markedsandel som ikke overstiger over 20%. Er partene ikke konkurrenter, kommer ikke forbudet til anvendelse så lenger partenes samlede markedsandel ikke overstiger 30%.

Uavhengig av terskelverdiene som nevnt over, kommer artikkel 81 nr.1 likevel til anvendelse dersom avtalene inneholder alovorlige konkurransereguleringer. Dette gjelder f eks der avtalene regulerer videresalgspriser eller inneholder andre nærmere bestemte reguleringer. Hvilke konkurransereguleringer som er relevante i denne forbindelse, er relatert til om partene i avtalen er konkurrenter eller ikke. Dersom avtalene inneholder slike alvorlige reguleringer, medfører dette at hele avtalen mister fordelen av gruppefritaket.

For å sikre foretakenes incitamenter til innovasjon og for å sikre en riktig utnyttelse av immaterielle rettigheter, er det knyttet visse vilkår til anvendelsen av gruppefritaket. For eksempel kan ikke lisenshaver forpliktes til å gi en eksklusiv lisens til lisensgiver vedrørende selvstendige forbedringer av den overførte teknologien. Konsekvensen av at en klausul i avtalen ikke oppfyller vilkårene, er (kun) at den aktuelle regulering ikke omfattes av fordelen av gruppefritaket.

Forslaget inneholder videre bestemmelser som gir Kommisjonen og nasjonale konkurransemyndigheter kompetanse til å trekke tilbake fordelen gruppefritaket i enkeltsaker. Kommisjonen gis også kompetanse til å erklære at forordningen ikke skal være anvendelig på nærmere bestemte typer avtaler i et relevant marked. En slik erklæring må vedtas i forordnings form .

Merknader

Kommisjonsforordning (EF) nr. 240/96 er gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen, Del I, Kapittel IV. Dersom de foreslåtte endringer gjennomføres, vil det medføre behov for tilsvarende endringer i forskriften. Foreløpige vurderinger tilsier at forslaget ikke reiser EØS-spesifikke problemer.

Sakkyndige instansers merknader

Konkurransemyndighetene støtter Kommisjonens syn på behovet for endringer i gruppeunntaket og stiller seg overveiende positive til forslaget. Høringsuttalelser bekrefter generelt nødvendigheten av en revisjon av teknologigruppeunntaket, herunder at gruppeunntaket er for formalistisk og snevert i sitt anvendelsesområde og at en mer økonomisk tilnærming er nødvendig.

Status

Forslaget ble publisert 1. oktober 2003, med en høringsfrist på åtte uker. Kommisjonen tar sikte på å vedta den nye forordningen våren 2004, slik at den kan tre i kraft fra 1. mai 2004 .