Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

300 D 0766 Rådsvedtak 2000/766/EF av 4. desember 2000 om visse beskyttelsestiltak mot overførbare spongiforme encefalopatier og fôring med animalske proteiner

Sammendrag av innholdet

Rettsakten innfører et midlertidig forbud mot bruk av visse foredlede animalske proteiner i fôr til matproduserende dyr, bortsett fra fiskemel til andre dyr enn drøvtyggere på visse vilkår. Det opprinnelige forbudet gjaldt i tidsrommet 1. januar til og med 30. juni 2001. Artikkel 4 nr. 2 og 3, som begrenser gyldigheten av rettsakten, er senere opphevet ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001, dvs. at forbudet opprettholdes.

Merknader

Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet har besluttet at rettsakten skal gjennomføres i norsk rett uten å vente på at den innlemmes i EØS-avtalen. Midlertidig forskrift om forbud mot foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr ble vedtatt 22. desember 2000 og trådte i kraft 1. januar 2001. Forskriften er senere gjort permanent. Det er gjort unntak når det gjelder bestemmelser om bruk av fiskemel i fôr til matproduserende dyr. Norge fremmet forslag om tilpasningstekst for å tillate bruk av fiskemel til drøvtyggere. Kommisjonen godtok ikke tilpasningsteksten, og Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet har akseptert at fiskemel ikke lenger kan brukes til drøvtyggere. Se ellers merknader til forordningene (EF) nr. 999/2001, 1248/2001 og 1326/2001. Statens dyrehelsetilsyn har utarbeidet forslag til endringsforskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 D 0009 Kommisjonsvedtak 2001/9/EF av 29. desember 2000 om kontrolltiltak for gjennomføring av rådsvedtak 2000/766/EF om visse beskyttelsestiltak mot overførbare spongiforme encefalopatier og fôring med foredlede animalske proteiner

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter gjennomføringsbestemmelser for produksjon, transport og bruk av fôr som inneholder fiskemel, dikalsiumfosfat og hydrolyserte proteiner i de tilfellene der det er unntak fra forbudene fastsatt i vedtak 2000/766/EF (jf. omtale ovenfor). Det fastsettes nærmere bestemmelser om rutiner for handel med foredlede animalske proteiner innen EØS-landene og til/fra EØS-landene. Videre fastsettes meldeplikt til Kommisjonen om anlegg som driver virksomhet i henhold til vedtaket.

Merknader

Forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om midlertidig forbud mot foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr er endret for å oppfylle kravene i vedtaket.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 D 0165 Kommisjonsvedtak 2001/165/EF av 27. februar 2001 om endringer i vedtak 2001/9/EF om kontrolltiltak for gjennomføring av midlertidig forbud mot foredlede animalske proteiner i fôr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten presiserer og endrer vedtak 2001/9/EF for å lette gjennomføringen av vedtak 2000/766/EF. De viktigste endringene er:

1. Det klargjøres at fôr som inneholder foredlede animalske proteiner, må produseres på anlegg som ikke fremstiller fôr til matproduserende dyr. Unntak gjelder hvis de foredlede proteinene er fiskemel, dikalsiumfosfat eller hydrolyserte proteiner som oppfyller rettsaktens krav.

2. Kravene til fremstillingsprosess for hydrolyserte proteiner klargjøres, blant annet med ulike krav avhengig av hva slags råvare de hydrolyserte proteinene fremstilles av.

Merknader

Rettsakten krever endring i vedlegg til forskrift av 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Statens dyrehelsetilsyn har utarbeidet forslag til endringsforskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 D 0248 Kommisjonsvedtak 2002/248/EF av 27. mars 2002 om endring av rådsvedtak 2000/766/EF og kommisjonsvedtak 2001/9/EF med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier og fôring med animalske proteiner

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjør unntak fra forbudet om bruk av foredlede animalske proteiner til fôring av produksjonsdyr ved å tillate bruk av egg og eggprodukter.

Videre spesifiserer rettsakten at fiskemel som skal brukes til fôring, skal komme fra anlegg som bearbeider utelukkende fisk, og som er godkjent i henhold til vedtak 90/667/EØF. Tidligere vedtak presiserte at anleggene kun skulle produsere fiskemel.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr, selv om bestemmelsene i hovedsak allerede er gjennomført i norsk rett. Statens dyrehelsetilsyn har utarbeidet forslag til endringsforskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 D 0615 Kommisjonsvedtak 2002/615/EF av 22. juli 2002 som endrer vedtak 92/486/EØF som etablerer samarbeidet mellom ANIMO-sentralserveren og medlemsstatene

Sammendrag av innholdet

Rettsakten forlenger kontrakten med EUROKOM til 31. mars 2003 og fastsetter enhetsprisen til 386 EURO.

Vedtak 92/486/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998). ANIMO-nettverket er en base for elektronisk melding om forflytning av dyr innen EU.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett. Norge deltar i samarbeidet. Utgiftene fordeles mellom Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn og Fiskeridirektoratet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0616 Kommisjonsvedtak 2002/616/EF av 22. juli 2002 om å tillate Frankrike å benytte kravene i rådsdirektiv 64/433/EØF for visse slakterier som ikke slakter mer enn 2 000 husdyrenheter pr. år

Sammendrag av innholdet

Rettsakten åpner for at Frankrike kan benytte kravene i artikkel 4 avsnitt A i rådsdirektiv 64/433/EØF for et slakteri i landsbyen Dommartin-Les-Remiremont i Vosges-fylket. Begrunnelsen er at området har vanskelige geografiske forhold. Direktivets artikkel 4 avsnitt D gjør det mulig for medlemsstatene å søke om tillatelse til det. Tidligere er det gitt tilsvarende tillatelse for rundt 200 slakterier i Italia på samme vilkår (kommisjonsvedtak 98/202/EF).

Rådsdirektiv 64/433/EØF er del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0626 Kommisjonsvedtak 2002/626/EF av 25. juli 2002 som godkjenner planen innlevert av Frankrike for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin i Moselle og Meurthe-et-Moselle

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner planen for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin i Frankrike. Vedtaket er rettet mot Frankrike.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0657 Kommisjonsvedtak 2002/657/EF av 12. august 2002 som gjennomfører rådsdirektiv 96/23/EF om kvalitetskrav til analysemetoder og tolking av resultater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir regler for hvilke krav som må stilles til den analysemetoden som skal brukes ved analyse av prøver som skal danne grunnlaget for forvaltningsvedtak. Vedtaket spesifiserer også kriterier for hvordan analyseresultater skal tolkes og vurderes i forhold til det gitte regelverket.

Det er gitt en overgangstid på to år for analysemetoder til stoffer i gruppe A og fem år for stoffer i gruppe B.

I EU-regelverket finnes det en rekke godkjente analysemetoder. Angivelse av hvilke konkrete analysemetoder som skal benyttes, kan enkelte ganger hindre at bedre og sikrere metoder brukes. Ved å sette krav til analysemetoden, i stedet for å angi hvilken metode som skal brukes, legges det til rette for at de mest optimale metodene kan benyttes til enhver tid.

Tolkingen av et analyseresultat er forskjellig fra land til land, også innen EU. Basert på analyseresultatet fra en prøve kan et land avvise et parti, mens et annet land godkjenner det, selv om begge landene har samme grenseverdi. Det er derfor en fordel at det gis kriterier for hvordan analyseresultater skal tolkes og vurderes i forhold til det gitte regelverket.

Rådsdirektiv 96/23/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 27. januar 2000 nr. 65 om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn har uttalt at siden rettsakten stiller krav til metodene som skal benyttes, kan det få økonomiske konsekvenser for det enkelte laboratorium dersom laboratoriene ikke tilfredsstiller disse kravene per i dag. Dette vil kunne innvirke på analyseprisene, slik at utgiftene til det nasjonale overvåkningsprogrammet blir høyere.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0670 Kommisjonsvedtak 2002/670/EF av 20. august 2002 om endring av rådsvedtak 98/256/EF angående beredskapstiltak for å beskytte mot bovin sponigform encefalopati

Sammendrag av innholdet

Rettsakten åpner for at Storbritannia/Nord-Irland kan eksportere storfeembryo, da Scientific Steering Committee (SSC) har kommet til at det ikke er noen fare for at BSE kan overføres med embryo. Videre åpnes det for at Storbritannia/Nord-Irland kan eksportere utbenet kjøtt av storfe eldre enn 9 måneder under det såkalte datobaserte eksportsystemet (DBES). Kjøtt av storfe mellom 6 og 9 måneder tillates eksportert med ben. Også dette er etter uttalelse fra SSC.

Storbritannia/Nord-Irland har søkt om å få slakte og skjære ned både dyr som kommer inn under DBES og dyr som ikke gjør det, på samme anlegg, men til forskjellige tider. Inspeksjon på de anleggene det gjelder, viste at kontrollen med at det ikke ble blanding, var god. Rettsakten åpner derfor for at det tillates.

Rådsvedtak 98/256/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 26. mai 2000 nr. 548 om særskilte beskyttelsestiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved innførsel fra Storbritannia/Nord-Irland.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0788 Kommisjonsvedtak 2002/788/EF av 10. oktober 2002 som endrer rådsdirektiv 82/894/EØF om notifisering av dyresykdommer innen Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Rettsakten føyer fiskesykdommene infeksiøs lakseanemi (ILA) og hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) til listen over notifiseringspliktige sykdommer i EU. Rådsdirektiv 82/894/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten krever ikke endring i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0791 Kommisjonsvedtak 2002/791/EF av 10. oktober 2002 som for andre gang endrer vedtak 2002/161/EF om nødvaksinering av villsvin mot klassisk svinepest i Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz

Sammendrag av innholdet

Rettsakten som er rettet mot Tyskland, endrer områdene som omfattes av nødvaksinering i forbindelse med klassisk svinepest hos villsvin i delstatene Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz. Vedtak 2002/161/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 26/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0807 Kommisjonsvedtak 2002/807/EF av 15. oktober 2002 som endrer vedtak 2000/807/EF som fastsetter kodene for notifisering av dyresykdommer i henhold til rådsdirektiv 82/894/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten føyer til koder for fiskesykdommene infeksiøs lakseanemi (ILA) og hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og for rapportering av klassisk svinepest hos villsvin til rapporteringsdatabasen i EU (ADNS). Etter at Sveits har inngått en bilateral avtale med EU, skal Sveits også rapportere til databasen. Det er derfor fastsatt koder for Sveits. Selve kodene er unntatt offentlighet og blir ikke publisert.

Rådsdirektiv 82/894/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det er også vedtak 2000/807/EF (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 148/2001 av 11. desember 2001).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke endring i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0878 Kommisjonsvedtak 2002/878/EF av 6. november 2002 som etablerer prøvetakingsplaner og diagnostiske metoder for å oppdage og bekrefte forekomsten av skjellsykdommene bonamiose (Bonamia ostreae) og marteiliose (Marteilia refringens)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten bestemmer at overvåking for å oppdage og bekrefte bonamiose og marteiliose hos skjell innen EU skal gjennomføres i henhold til OIEs diagnostiske håndbok for akvatiske dyr.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0879 Kommisjonsvedtak 2002/879/EF av 4. november 2002 som endrer kommisjonsvedtak 2002/304/EF vedrørende programmer som anvendes i Finland med sikte på å oppnå status som frisone med hensyn til fiskesykdommene hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner endringer i overvåkingsprogram i Finland, som har som mål at Finland oppnår fristatus for VHS/IHN, som igjen er forutsetning for omsetning til andre områder eller anlegg innen EØS med fristatus. Kommisjonsvedtak 2002/304/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 29/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0906 Kommisjonsvedtak 2002/906/EF av 15. november 2002 om endring av vedtak 2001/783/EF når det gjelder beskyttelses- og overvåkingssoner i forbindelse med bluetongue i Italia

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia, Frankrike, Spania og Hellas. Siden det i Italia har vært tilfeller av bluetongue i flere regioner enn det som har vært oppført i vedlegget til forskriften, er disse områdene nå omfattet av restriksjonssonene.

Vedtak 2001/783/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 115/2002 av 27. september 2002)

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0907 Kommisjonsvedtak 2002/907/EF av 15. november 2002 om midlertidig godkjenning av overvåkingssystemet for storfebesetninger i Frankrike etter rådsdirektiv 64/432/EØF

Sammendrag av innholdet

Det franske registeret for storfe ble endelig godkjent 2. september 2001. Ved en inspeksjon ble det avdekket visse mangler i registreringen. Rettsakten gir derfor registeret status som midlertidig godkjent inntil 31. desember 2003. Innen denne datoen må avvikene rettes opp, og det vil bli gjennomført ny inspeksjon for å bekrefte dette.

Direktiv 64/432/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0975 Kommisjonsvedtak 2002/975/EF av 12. desember 2002 om etablering av vaksinasjon som tilleggstiltak for å begrense infeksjoner med lavpatogen aviær influensa i Italia og om spesifikke forflytningskontrolltiltak

Sammendrag av innholdet

Rettsakten åpner for at Italia kan benytte vaksinasjon som en del av bekjempelsesprogrammet mot lavpatogen aviær influensa. I tillegg legges det restriksjoner på forflytning av levende fugl, rugeegg, konsumegg og fjørfekjøtt fra områder der vaksinasjon benyttes og der smitten er påvist.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0986 Kommisjonsvedtak 2002/986/EF av 13. desember 2002 som endrer vedtak 2001/881/EF som etablerer liste over grensekontrollstasjoner godkjent for veterinærkontroll av dyr og animalske produkter fra tredjestater og vedtak 2002/459/EF som etablerer liste over enheter i ANIMO-datanettverket

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer listen over grensekontrollstasjoner i EU og føyer de respektive nye ANIMO-numrene til listen over ANIMO-enheter. Vedtak 2001/881/EF og vedtak 2002/459/EF er begge en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002 og nr. 23/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 1003 Kommisjonsvedtak 2002/1003/EF av 18. desember 2002 om fastsettelse av minimumskrav for kartlegging av prionproteingenotyper hos saueraser

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter minimumskrav for kartlegging av prionproteingenotyper hos saueraser. Senest 1. juli 2003 skal prionproteingenotypene hos alle sauerasene som er av nasjonal opprinnelse, eller som utgjør en vesentlig populasjon i hvert land, kartlegges. Svarene skal rapporteres senest 1. oktober 2003.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

For norske myndigheter har det vært viktig at kartleggingen gjennomføres før en tar endelig stilling til utforming av kontrollprogram for TSE hos småfe basert på avl for resistens mot skrapesyke.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 D 1005 Kommisjonsvedtak 2002/1005/EF av 23. desember 2002 om endring for annen gang av vedtak 2002/308/EF om lister over soner og fiskeoppdrettsanlegg som er godkjent med hensyn til hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og/eller infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder godkjenning av soner i Frankrike og Italia og godkjenning av anlegg i Østerrike, Tyskland, Frankrike og Italia. Italia har også fått godkjent et program. Vedtak 2002/308/EF godkjenner soner og fiskeoppdrettsanlegg i ikke-godkjent sone i EU. Det er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 29/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0011 Kommisjonsvedtak 2003/11/EF av 10. januar 2003 som endrer rådsdirektiv 85/511/EF angående lister over laboratorier som er godkjent for håndtering av levende munn- og klovsykevirus

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer listene over laboratorier som er godkjent for håndtering av levende munn- og klovsykevirus. Rådsdirektiv 85/511/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0014 Kommisjonsvedtak 2003/14/EF av 10. januar 2003 som endrer vedtak 2001/783/EF om risiko- og observasjonssoner for bluetongue og vilkår for forflytning av dyr til umiddelbar slakting

Sammendrag av innholdet

Rettsakten forlenger særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia, Frankrike og Hellas. Når det gjelder Spania, er de ifølge en epidemiologisk undersøkelse fri for sykdommen, og kan dermed utelates fra listen over områder som det er forbudt å ta levende dyr og avlsmateriale ut fra, eller transittere dyr gjennom. Vedtak 2001/783/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 115/2002 av 27. september 2002).

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 042 Kommisjonsvedtak 2003/42/EF av 10. januar 2003 som endrer rådsdirektiv 92/118/EØF angående krav til kollagen

Sammendrag av innholdet

Rettsakten setter krav til markedsføring og import av kollagen som er bestemt for direkte humant konsum, som ingrediens i næringsmidler eller som innpakningsmateriale for næringsmidler. Rådsdirektiv 92/118/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever enten en endring og supplering av forskrift 25. april 2002 nr. 508 om produksjon, frambud og import m.v. av gelatin eller en ny forskrift spesielt rettet mot kollagen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0044 Kommisjonsvedtak 2003/44/EF av 17. januar 2003 som endrer vedtak 93/52/EØF om visse medlemsstater eller regioner som oppfyller krav til brucellose (B. melitensis) og som gir dem status som medlemsstat eller region som er offisielt fri for sykdommen

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer listen over de medlemsstater eller regioner i medlemsstater som har offisiell status som brucellosefri. Endringen gjelder tilføyelse av regionen Azorene i Portugal som offisielt fri region. Vedtak 93/52/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0060 Rådsvedtak 2003/60/EF av 24. januar 2003 som endrer vedtak 2000/258/EF som oppnevner et spesielt institutt som ansvarlig for å fastsette nødvendige kriterier til standarisert serologisk testing av rabiesvaksiners effekt, med hensyn til godkjenning av laboratorier i tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer teksten i vedlegg II til vedtak 2000/258/EF. Det franske nasjonallaboratorium for rabiestesting i Malzeville (Affsa Nancy) er i vedtak 2000/258/EF oppnevnt som referanse-laboratorium for utføring av undersøkelser for antistoffer mot rabies og skal kalibrere og kvalitetssikre andre laboratorier innen EU. Affsa Nancy skal nå også gjøre det samme for laboratorier beliggende i land utenfor EU. En liste over de laboratorier som har bestått den kalibrerende testen, skal meddeles Kommisjonen og listen skal publiseres på Kommisjonens internettside. Vedtak 2000/258/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 124/2001 av 23. november 2001).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0083 Kommisjonsvedtak 2003/83/EF av 5. februar 2003 som oppdaterer rådsdirektiv 95/70/EF om fastsettelse av minimumstiltak i Fellesskapet for bekjempelse av visse sykdommer hos toskallede muslinger

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer listen over sykdommer hos muslinger og mottakelige arter som det skal gjennomføres harmonisert overvåkingav og kontrolltiltak overfor. Iridovirus utgår og Withering Syndrome of Abalone inkluderes. I tillegg er nomenklaturen justert i forhold til nomenklaturen i International Aquatic Animimal Health Code (OIE). Rådsdirektiv 95/70/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 1. januar 1995 nr. 99 om fortegnelse over sykdommer som omfattes av lov om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0100 Kommisjonsvedtak 2003/100/EF av 13. februar 2003 som fastsetter minimumskrav ved etablering av avlsprogrammer for resistens mot overførbare spongiforme encefalopatier hos sau

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter minimumskrav for utarbeidelse av avlsprogrammer med henblikk på TSE-resistens hos sau. Innen 1. januar 2004 skal landene introdusere avlsprogrammet.

Det er åpnet for å søke om unntak dersom landet kan anses som fritt for skrapesyke iht. TSE-forordningen (forordning (EF) nr. 999/2001), eller på bakgrunn av et nasjonalt skrapesyke-kontrollprogram godkjent iht. TSE-forordningen.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresykdommer.

Sakkyndige instansers merknader

Statens dyrehelsetilsyn har pekt på at det for norske myndigheter har vært viktig at kartlegging av genotyper (jf. vedtak 2002/1003/EF) hos sau gjennomføres før en tar endelig stilling til utforming av kontrollprogram for TSE hos småfe basert på avl for resistens mot skrapesyke. Kartleggingen er ikke ferdig. Muligheten for å søke om unntak fra (deler av) avlsprogrammet må vurderes.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Etter artikkel 3 nr. 1 i rettsakten kan Norge søke ESA om unntak fra hele eller deler av avlsprogrammet.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0114 Kommisjonsvedtak 2003/114/EF av 19. februar 2003 om endring for tredje gang av vedtak 2002/308/EF om lister over soner og fiskeoppdrettsanlegg som er godkjent med hensyn til hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og/eller infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder godkjenning av et oppdrettsanlegg i Tyskland. Vedtak 2002/308/EF godkjenner soner og fiskeoppdrettsanlegg i ikke-godkjente soner i EU. Det er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 29/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurder av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0130 Kommisjonsvedtak 2003/130/EF av 26. februar 2003 om endring av vedtak 2001/618/EF slik at hele Tyskland føres opp på listen over medlemsstater og regioner som er fri for Aujeszky’s disease og visse departementer i Frankrike føres opp på listen over medlemsstater og regioner som er fri for denne sykdommen og regioner hvor det er godkjente utryddelsesprogrammer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten føyer en del departementer i Frankrike til listen over land/områder som er fri for Aujeszky’s disease (AD) og som ikke vaksinerer mot AD, og land/områder som har godkjent kontrollprogram for AD. I disse departementene har det en del år vært gjennomført program for å utrydde sykdommen, og de godkjennes som fri for den. I Tyskland er AD utryddet i Nieder-Sachsen og Nordrhein-Westfalen. Hele Tyskland er dermed fri for AD.

Vedtak 2001/618/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteen beslutning nr. 112/2002 av 27. september 2002).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0135 Kommisjonsvedtak 2003/135/EF av 27. februar 2003 om godkjenning av planene for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin og nødvaksinasjon av villsvin mot klassisk svinepest i Tyskland i delstatene Nieder-Sachsen, Nordrhein-Westfalen, Rheinland-Pfalz og Saarland

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner Tysklands plan for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin. Vedtaket godkjenner også plan for nødvaksinering av villsvin mot klassisk svinepest i visse områder i Tyskland.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0136 Kommisjonsvedtak 2003/136/EF av 27. februar 2003 om godkjenning av planene for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin og nødvaksinasjon av villsvin mot klassisk svinepest i Luxembourg

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner Luxembourgs plan for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin. Vedtaket godkjenner også plan for nødvaksinering av villsvin mot klassisk svinepest i Luxembourg.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0164 Kommisjonsvedtak 2003/164/EF av 10. mars 2003 om endring av vedtak 1999/466/EF om etablering av offisielt brucellosefri status for storfebesetninger i visse medlemsstater eller deler av medlemsstater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten erstatter liste over regioner som er offisielt fri for sykdommen brucellose hos storfe, slik at regionen Emilia-Romagna i Italia føyes til listen. Vedtak 1999/466/EF er del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 41/2001 av 30. mars 2001).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0177 Kommisjonsvedtak 2003/177/EF av 12. mars 2003 om endring av vedtak 1999/465/EF om etablering av status som offisielt fri for enzootisk bovin leukose hos storfebesetninger i visse medlemslandstater eller regioner i medlemsstater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten erstatter liste over regioner som er offisielt fri for enzootisk bovin leukose i vedtak 1999/465/EF, slik at regionen Emilia-Romagna i Italia føyes til listen. Vedtak 1999/465/EF er del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 41/2001 av 30. mars 2001).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 L 0033 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/33/EF av 21. oktober 2002 som endrer rådsdirektivene 90/425/EØF og 92/118/EØF med hensyn til helsekrav for animalske biprodukter

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer virkeområdet til direktiv 92/118/EØF (balai-direktivet) til bare å gjelde for de animalske produktene som skal brukes til humant konsum. Dette er en konsekvens av at forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen) i fremtiden vil regulere omsetning og innførsel av animalske biprodukter. Henvisningen i direktiv 90/425/EØF til balai-direktivet endres til forordning (EF) nr. 1774/2002. Rådsdirektiv 90/425/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er rådsdirektiv 92/118/EØF (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 13. august 1999 nr. 1074 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall og forskrift 18. oktober 2002 nr. 1180 om fra hvilke tredjestater det kan importeres egg, eggprodukter, snegler, froskelår, gelatin, honning, melk og melkebaserte produkter samt visse kjøttprodukter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 L 0099 Rådsdirektiv 2002/99/EF av 16. desember 2002 som fastsetter dyrehelsemessige vilkår for produksjon, bearbeiding, omsetning og import av animalske produkter til humant konsum

Sammendrag av innholdet

Rettsakten harmoniserer reglene som skal sikre at handel med animalske produkter skjer på en måte som gir høy beskyttelse av dyrehelsen. Medlemsstatene skal innen 1. januar 2005 ha gjennomført et regelverk som sikrer en slik beskyttelse.

Rettsakten fastsetter dyrehelsemessige krav til produksjon og omsetning innen Fellesskapet og import fra tredjestater av animalske produkter:

Kapittel 1 fastsetter regler for produksjon og omsetning av varer med opprinnelse i Fellesskapet. Generelt kreves at produktet skal stamme fra dyr som oppfyller dyrehelsemessige krav i relevant felleskapslovgivning.

Produktet skal komme fra dyr og virksomhet som ikke er omfattet av restriksjoner (land, region eller gård) på grunn av sykdommer oppført i vedlegg 1 eller andre felleskapstiltak for å bekjempe sykdom. Tilsvarende gjelder for slakteriet som dyret er slaktet ved.

Det gjøres unntak for produkter av dyr fra godkjente virksomheter beliggende i restriksjonsbelagte områder, når produktene er behandlet i separate varestrømmer. Produktene skal ha gjennomgått en tilfredsstillende hygieniseringsprosess (varmebehandling, pH- eller vannregulering), de skal merkes spesielt og følges av sertifikat.

Kapittel 2 fastsetter regler for import fra tredjestater. Tredjestatsvilkårene skal være ekvivalente til vilkårene innen Fellesskapet. Det skal etableres lister over tredjestater eller deler av tredjestater som det tillates å importere spesifiserte animalske produkter fra. Kriteriene for å bli listeført angis.

Kapittel 3 fastsetter prosedyrer for endringer i vedleggene og tidsramme for endringer som gjøres i henhold til komitébehandling. Det fastsetter også overgangsregler for perioden frem til egnet regelverk er gjennomført. Frist for ikrafttredelse av et slikt regelverk er satt til 1. januar 2005.

Vedlegg I fastsetter hvilke dyresykdommer som er av betydning for handel med produkter. For følgende sykdommer er det fastsatt felles bekjempelsestiltak: klassisk svinepest, afrikansk svinepest, munn- og klovsyke, aviær influensa, Newcastle disease, kvegpest, Peste des petits ruminants, smittsomt blæreutslett hos gris, infeksiøs lakseanemi, infeksiøs hematopoietisk nekrose, hemorrhagisk virusseptikemi, Bonamia spp. hos muslinger og Marteilia spp. hos muslinger.

Vedlegg II fastsetter særskilte merkekrav for ferskt kjøtt som kommer fra et territorium eller del av territorium som ikke oppfyller alle relevante dyrehelsekrav.

Vedlegg III fastsetter minimumskrav til behandling av kjøtt og melk for å eliminere risiko for smitte av ulike sykdommer.

Vedlegg IV fastsetter generelle regler for utforming av sertifikater som ut fra dyrehelsemessige betingelser må følge produkter ved handel innen EØS-området.

Vedlegg V: Her er det oppført 7 direktiver som utgår etter 1. januar 2005, og som omhandler handel med og innførsel av animalske produkter.

Det er viktig å merke at rettsakten er vedtatt som direktiv og ikke forordning slik Kommisjonen opprinnelig foreslo. Dette er en del av den såkalte hygienepakken og var opprinnelig den fjerde forordningen i pakken.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1475 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av ferskt kjøtt og kjøttprodukter, forskrift 31. desember 1998 nr. 1474 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av ferskt kjøtt av fjørfe, oppdrettsfugl og fuglevilt og forskrift 29. desember 2000 nr. 1594 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av akvatiske dyr, produkter og smitteførende gjenstander.

Fiskeridirektoratet er delegert myndighet etter fiskesykdomsloven for marine viltlevende organismer. Det er ikke gitt forskrifter etter fiskesykdomsloven på dette området.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

300 R 1760 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om innføring av en ordning for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97

Sammendrag av innholdet

Forordningen er delt i tre avdelinger. Avdeling I gjelder identifikasjon og registrering av storfe, avdeling II gjelder merking av storfekjøtt og ‑produkter, og avdeling III gir generelle bestemmelser.

Bak forordningen ligger betraktningen om at for å bevare og øke forbrukernes tillit til storfekjøtt, og for å unngå å villede forbrukerne, er det nødvendig med regler om merking med forbrukeropplysninger. Det er lagt vekt på å innføre en mer effektiv ordning for identifikasjon og registrering av storfe på produksjonsstadiet, og en ordning for merking av storfekjøtt basert på objektive kriterier. Det er vist til at dette har betydning for beskyttelse av folke- og dyrehelse, og at det vil øke forbrukernes tillit til kvaliteten av storfekjøtt, samt styrke stabiliteten på markedet.

Rådsforordning (EF) nr. 820/97, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999), innførte en ordning for identifikasjon og registrering av storfe, og regulerte merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter. Denne forordningen forutsatte at det skulle innføres en obligatorisk merkeordning fra 1. januar 2000. I rådsforordning (EF) nr. 2772/1999 ble det fastsatt generelle regler for en obligatorisk merkeordning som skulle gjelde fra 1. januar til 31. august 2000, og at reglene om frivillig merking i rådsforordning (EF) nr. 820/97 skulle anvendes i samme tidsrom. Europaparlaments- og rådsforordning 1760/2000 erstatter rådsforordning (EF) nr. 820/97.

Avdeling II fastsetter krav til obligatorisk og frivillig merking av storfekjøtt. Storfekjøtt som faller inn under forordningen er definert gjennom henvisning til nummer i EUs tolltariff, og omfatter ferskt storfekjøtt, kjølt eller frosset, herunder kvernet kjøtt, nyretapp og mellomgulv. Kjøttprodukter som for eksempel saltet, tørket varmebehandlet eller konservert kjøtt, omfattes ikke. Ved siden av å merke kjøttstykker eller emballasje, omfatter definisjonen av merking skriftlig forbrukerinformasjon på salgsstedet.

Det gjøres obligatorisk å merke storfekjøtt med referansekode som kan fastslå sammenhengen mellom kjøttet og dyret eller dyrene, land og virksomhet for slakting og land og virksomhet for nedskjæring. Fra 1. januar 2002 skal kjøttet i tillegg merkes med hvilket land dyret er født i, og hvilket land det er oppdrettet i. Dersom dyret er født, oppdrettet og slaktet i samme land, kan opprinnelsen angis med landets navn.

Frem til 31. desember 2001 kunne en medlemsstat beslutte at kjøtt fra dyr født, oppdrettet og slaktet i medlemsstaten, skal merkes med ytterligere opplysninger, forutsatt at registreringsordningen gir tilstrekkelige opplysninger.

For kvernet eller hakket storfekjøtt er gjort unntak, slik at den som fremstiller dette skal merke det med navn på land for fremstilling, og navn på land for opprinnelse når dette ikke er fremstillingslandet. Korrekt merking vil omfatte referansenummer, slakteland og land hvor kjøttet er kvernet. Virksomhetsnummer er ikke obligatorisk å angi for denne varegruppen. Fra 1. januar 2002 skal kvernet kjøtt også merkes med land der dyret er født og oppdrettet.

Kjøtt importert fra tredjestater, hvor de nødvendige opplysninger ikke foreligger, skal merkes med "opprinnelse i tredjestater" og navn på slakteland.

Det er mulig å merke med andre opplysninger enn de obligatoriske, for eksempel om hvordan dyret er fôret, eller andre spesifikke opplysninger om kjøttet. Dette skal i så fall skje i henhold til en spesifikasjon som må være godkjent eller utarbeidet av medlemsstatens myndigheter. Spesifikasjonen skal angi hvilke opplysninger det skal merkes med, opplysninger om kontrollordningen og opplysninger om bruk av sanksjoner mot virksomheter som er tilknyttet en merkeordning. Både enkeltvirksomheter og sammenslutninger av aktører kan søke om godkjenning av spesifikasjon. Kontrollordningene kan utøves av et uavhengig organ med tilstrekkelig kvalifisert personell og tilstrekkelige ressurser, eller hvis medlemsstaten bestemmer det, av et myndighetsorgan.

Godkjenning av spesifikasjonen forutsetter at merkeordningen og kontrollen er pålitelig. Spesifikasjoner som ikke gjør det mulig å fastslå sammenhengen mellom kjøttet og det eller de enkelte dyr, eller som gir mulighet for merking med misvisende eller uklare opplysninger, skal avvises. Dersom produksjon og salg skjer i flere medlemsstater, skal de godkjennende myndigheter i berørte stater undersøke de elementer som angår tiltak innenfor de respektive territorier. Kommisjonen kan i særlige tilfelle fastsette en forenklet godkjenningsprosedyre.

Anvendelse av frivillig merking skal notifiseres.

For frivillig merking av storfekjøtt fra tredjestater må spesifikasjonene i tillegg godkjennes av tredjestatens myndigheter. Gyldigheten av godkjenninger utstedt av en myndighet i tredjestater forutsetter blant annet at tredjestaten har gitt Kommisjonen meddelelse om prosedyrer og kriterier for myndighetens undersøkelse av spesifikasjonen. Kommisjonen kan etter samråd med tredjelandet beslutte at landets godkjennelser ikke er gyldige.

Dersom en virksomhet eller sammenslutning av aktører ikke overholder en godkjent spesifikasjon, kan medlemsstaten trekke retten til å merke kjøttet med opplysningene, eller stille ytterligere krav for at godkjennelsen skal opprettholdes.

Forordningens avdeling III gir fellesbestemmelser, blant annet om medlemsstatenes tiltak for å sikre at forordningen overholdes.

Merknader

Gjennomføring av hoveddelene i forordningen (avd. II og III) ligger under Helsedepartementet og Landbruksdepartementet. Avdeling I hører under Landbruksdepartementet.

Forordningens avd. I og deler av avd. III krever endring i forskrift 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr, samt at de deler av forordningen som gjelder merking, registrering og rapportering av levende storfe, gjøres gjeldende som norsk forskrift. Utkast til endringsforskrift har vært på høring, og Landbruksdepartementet vil fastsette den når forordningen innlemmes i EØS-avtalen.

Forordningen, med unntak av bestemmelsene om frivillig merking, er allerede inntatt på nasjonalt grunnlag i det norske rettssystemet gjennom forskrift 28. mars 2001 nr. 315 om opprinnelsesmerking av ferskt storfekjøtt mv.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsaktens avd. I har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Statens næringsmiddeltilsyn har også vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning til rettsakten.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

301 R 0999 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 som fastsetter regler for forebygging av, kontroll med og utryddelse av visse spongiforme encefalopatier, med endringer i:

301 R 1248 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001 av 22. juni 2001 om endring av vedleggene III, X og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 når det gjelder overvåking av og testing for overførbare spongiforme encefalopatier

301 R 1326 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001 av 29. juni 2001 som fastsetter overgangsordninger for å åpne for overgangen til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 som fastsetter regler for forebygging av, kontroll med og utryddelse av visse spongiforme encefalopatier, og endring av vedleggene VII og XI til forordningen

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 fastsetter regler for forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) hos dyr. Dette er sykdommer som ødelegger hjernen og gjør den svampaktig. De viktigste er BSE (kugalskap) hos storfe og skrapesyke hos småfe. Rettsakten samler regelverket om TSE og innebærer på enkelte områder videreføring av allerede iverksatte tiltak, mens det på andre områder iverksettes nye tiltak.

Rettsakten inneholder bestemmelser om:

Kap I: Omfang, definisjoner og sikkerhetstiltak.

Kap II: En rekke tiltak relatert til TSE skal gjøres avhengig av en klassifisering av forekomst og risikonivå i det enkelte land (medlemsstater og tredjeland) ut fra undersøkelser og kriterier fastsatt i vedlegg II.

Kap III: Minimumsomfang for overvåking av BSE og skrapesyke i det enkelte land (nærmere beskrevet i vedlegg III som er endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001), forbud mot enkelte råvarer i fôr til drøvtyggere/matproduserende dyr (nærmere beskrevet i vedlegg IV), krav om fjerning og destruksjon av spesifisert risikomateriale (SRM, nærmere beskrevet i vedlegg V), begrensninger i bruk bl. a. av mekanisk utbenet kjøtt (nærmere beskrevet i vedlegg VI) samt krav om at alle land skal ha utdanningsprogrammer om TSE.

Kap IV: Hvordan mistanker om og utbrudd av TSE skal håndteres, herunder krav om nasjonale beredskaps- og tiltaksplaner (nærmere beskrevet i vedlegg VII som er endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001).

Kap V: Vilkår for innførsel og utførsel av storfe, sau og geit og avlsmateriale av disse samt for handel med visse animalske produkter (nærmere beskrevet i vedlegg VIII og IX).

Kap VI: Bestemmelser om referanselaboratorier samt valg av prøvetakings- og analysemetoder (nærmere beskrevet i vedlegg X som er delvis endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001).

Kap. VII: Administrative bestemmelser, herunder bestemmelser om overgangsordninger (nærmere beskrevet i vedlegg XI som er endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001).

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001 opphever vedtakene 98/272/EF og 2000/764/EF. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001 opphever artikkel 4 nr. 2 og 3 i vedtak 2000/766/EF, samt vedtakene 94/381/EF, 94/474/EF og 2000/418/EF.

Forordningene viderefører forbudet mot å bruke foredlede animalske proteiner, inkludert fiskemel, i fôr til matproduserende dyr.Den fastsetter fortsatt unntak for fiskemel til andre matproduserende dyr enn drøvtyggere på visse vilkår. Videre samler de og delvis utvider bestemmelsene om fjerning og destruering av spesifisert risikomateriale (SRM) som er de delene av storfe og småfe som innebærer en spesiell risiko for å overføre eventuell BSE-smitte (hode med hjerne og øyne, ryggmargen, milten og deler av tarmen).

Forordningene krever en betydelig økt overvåkingsaktivitet. Gjennomføring av overvåkingsprogrammene for storfe og småfe er viktig for den nye risikoklassifiseringen som EU skal gjennomføre. Den skal danne grunnlag for det risikobaserte tiltaksnivået som forordningene legger opp til.

Merknader

Norge har allerede gjennomført mye av EUs lovgivning om TSE. I likhet med EU har Norge innført forbud mot foredlede animalske proteiner som fôr. Norge er i ferd med å forby også fiskemel. Videre har Norge innført noen av bestemmelsene om fjerning av SRM, men har ingen regel om at hele ryggraden skal fjernes. Påbud om fjerning av ryggraden fra slaktedyr og forbud mot bruk av fiskemel i fôr til drøvtyggere vil kreve forskriftsendringer.

Forordningene legger opp til en ny risikoklassifisering av enkeltland. Dersom Norge i tiden fremover beholder sin gunstige klassifisering, gis det muligheter for mindre omfattende tiltak mot BSE enn dem vi i dag gjennomfører. Forordningene krever en betydelig økt overvåkingsaktivitet, spesielt for skrapesyke. Overvåkingsprogrammene for storfe og småfe er et viktig kriterium i den risikoklassifiseringen som skal gjennomføres.

Etter den første risikovurderingen EU foretok med hensyn til mulighet for BSE i medlemslandene og en rekke andre land, ble Norge som eneste EØS-land satt i beste kategori, som vil si land med minimal risiko for BSE. Ut fra dette mente Norge at det var grunnlag for å oppnå unntak fra forbudet mot bruk av fiskemel i fôr til drøvtyggere og fra regelen om fjerning av ryggraden hos slaktedyr, og det ble fremmet forslag om tilpasningstekster. Kommisjonen ville imidlertid ikke godta forslagene. Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet har akseptert at fiskemel ikke lenger kan brukes til drøvtyggere. Det vil også bli innført påbud om fjerning av ryggraden på slaktedyr. Kostnadene ved dette må dekkes av kjøttbransjen. Den har beregnet kostnadene til ca. 9 mill. kroner. Til sammenlikning ville det ha kostet 66,3 mill. kroner årlig om Norge i stedet skulle teste alle storfe eldre enn 30 måneder ved slakting (100 000 dyr ekstra som måtte testes).

Ved den endring som er gjort ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001, spesifiseres det i Vedlegg III kapittel A pkt. I.2.3. til forordning (EF) nr. 999/2001 hvilke land som kan gjennomføre redusert overvåking av BSE hos storfe. Kommisjonen har akseptert at Norge får en tilpasning som muliggjør tilsvarende årlig testomfang som Sverige, dvs. 10 000 friske storfe eldre enn 30 måneder ved slakting. På lengre sikt kan forordningene føre til mindre kostnadskrevende tiltak knyttet til SRM og foredlede animalske proteiner i fôr.

Med bakgrunn i en risikovurdering av Norges status med hensyn til skrapesyke hos sau som Veterinærinstituttet utførte for Landbruksdepartementet, bl.a. for å ha et bedre grunnlag for å utarbeide forslag til tilpasningstekst til rettsakten, ble det fremmet forslag om tilpasningstekst. Det ble foreslått at Norge skal teste 42 500 friske småfe per år. Kommisjonen har akseptert tilpasningsteksten.

I påvente av at TSE-forordningene blir innlemmet i EØS-avtalen, er det allerede fra 2003 satt i verk den økte overvåkingen for BSE og skrapesyke som de innebærer. Det testes ca. 16 500 såkalte risikodyr (selvdøde og dyr på slakteri der BSE ikke kan utelukkes) av storfe og 10 000 friske storfe eldre enn 30 måneder ved slakting. Videre er det for 2003 lagt opp til at det skal testes 6000 risikodyr av småfe og 42 500 friske småfe ved slakting. Landbruksdepartementet har innarbeidet kostnadene for dette, totalt 88,8 mill. kroner, i budsjettet for 2003. I forhold til den overvåkingsaktivitet som er lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2001-2002), er de årlige merkostnader for forvaltningen beregnet til vel 32 mill. kroner.

Det må utarbeides utdanningsprogrammer om TSE for ulike yrkesgrupper som håndterer dyr. Det innføres plikt til å ha nasjonal beredskaps- og tiltaksplan for TSE.

Rettsaktene krever endringer i følgende forskrifter og instruks:

• Forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresjukdommer
• Forskrift 25. mars 2002 nr. 305 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe
• Forskrift 31. desember 1998 nr. 1480 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av småfe
• Forskrift 31. desember 1998 nr. 1486 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av embryo av storfe
• Forskrift 31. desember 1998 1489 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfesæd
• Forskrift 13. august 1999 nr. 1974 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall
• Forskrift 1. mars 1999 nr. 276 om særskilte beskyttelsestiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved innførsel fra Portugal
• Forskrift 1. desember 1999 nr. 1199 om forbud, inntil videre, mot import av ferskt kjøtt og næringsmidler som inneholder kjøtt av storfe slaktet i Storbritannia
• Forskrift 1. desember 1999 nr. 1200 om forbud, inntil videre, mot import av ferskt kjøtt og næringsmidler som inneholder kjøtt av storfe slaktet i Portugal
• Forskrift 26. mai 2000 nr. 548 om særskilte beskyttelsestiltak som er nødvendige på grunn av bovin spongiform encefalopati (BSE) i Det forente kongerike (UK)
• Forskrift 20. november 2000 nr. 1163 om spesifisert risikomateriale med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier (SRM)
• Forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr
• Forskrift 16. mai 2001 nr. 514 om forbud mot bruk av visse animalske avfallsprodukter i fôr til produksjonsdyr
• Instruks 2. januar 2001 nr. 1 om overvåking av og tiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved nødslakting og slakting av storfe som avviker fra det normale samt ved slakting av importerte storfe eller avkom etter importerte kyr

Sakkyndige instansers merknader

Rettsaktene har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsaktene relevante og akseptable.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 R 0270 Kommisjonsforordning (EF) nr. 270/2002 av 14. februar 2002 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 i forhold til spesifisert risikomateriale (SRM) og epidemiologisk overvåking av overførbare spongiforme encefalopatier, og om endring av forordning (EF) nr. 1326/2001 i forhold til fôr og markedsføring av sau og geit og produkter av disse

Sammendrag av innholdet

TSE-forordningen (forordning (EF) nr. 999/2001) fastsetter regler for forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier hos dyr. Forordningen samler den gjeldende fellesskapslovgivning om TSE, og betyr på visse områder videreføring av allerede iverksatte tiltak, mens det på andre områder iverksettes nye tiltak.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 270/2002 endrer vedlegg III og XI til TSE-forordningen:

• Vedlegg III Overvåkningssystemer: Det fastsettes utvidede krav til TSE-overvåking av småfe. For å skaffe en bedre oversikt over TSE-situasjonen hos småfepopulasjonen i alle medlemsstatene, utvides antallet småfe som skal testes for å øke sannsynligheten for påvisning (en forekomst på 0,005% med en konfidens på 95%) som følge av vitenskapskomiteens uttalelser av 18. - 19.10.2001 og 29. – 30.11.2001. Vedlegget fastsetter, ut fra populasjonens størrelse, antallet dyr som skal testes i hver av medlemsstatene.

• Vedlegg XI Overgangsordninger: Ordningene justeres for SRM (spesifisert risikomateriale for overførbare spongiforme encefalopatier). Tarmkrøset hos storfe uansett alder skal anses som SRM. Det etableres et harmonisert kontrollsystem knyttet til fjerningen av ryggraden fra hele, halve og kvarte slakt i de medlemsstatene som tillater at ryggraden fjernes hos detaljvirksomheter/slaktere. Medlemsstatene kan tillate at hodekjøtt og tunger fra storfe, sau og geit kan skjæres fra hodet i nedskjæringsvirksomheter som er særskilt godkjent for dette. Panama og El Salvador tilføyes listen over tredjeland som er unntatt fra kravet om fjerning av SRM ved import til EU av animalske produkter fra storfe, sau og geit i vedlegg XI litra A nr. 6 og listen over tredjeland som er unntatt fra særskilte krav om sertifisering m.v. av et gjennomført forbud mot fôring av drøvtyggere med drøvtyggerprotein og særskilte krav om identifikasjon m.v. ved import av levende storfe og ova i vedlegg XI litra D nr. 4.

• Forordning (EF) nr. 1326/2001 artikkel 1 nr. 2 endres for å klargjøre at de tiltak TSE-forordningens artikkel 7 fastsetter for fôr, ikke skal gjelde før medlemsstatenes BSE-status er vurdert på nytt og før alle felles bestemmelser om fôring med relevans for TSE, håndheves effektivt. Inntil da skal overgangsordningene gjelde.

Merknader

Testing av småfe i det omfanget som forordningen forutsetter, vil kreve en betydelig økning i antall småfe som det skal tas prøver fra i forbindelse med normal slakting (anslagsvis fra ca. 15 000 til ca. 52 000) og i antall selvdøde eller avlivede småfe som det skal tas prøver fra i felt under skrapesykeovervåkningsprogrammet (anslagsvis fra ca. 2 600 til ca. 6 000).

Bakgrunnen for å økt prøvetaking er ønsket om å påvise skrapesyke dersom den finnes blant 1 av 20 000 slaktede småfe over 18 måneder (mot tidligere 1 av 5 000), eller blant 1 av 2 000 selvdøde/avlivede småfe over 18 måneder (mot tidligere 1 av 1 000).

Norge kan reservere seg mot denne utvidede overvåkingen. Bakgrunnen er at den overvåkingen som vi har gjennomført i det nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammet, indikerer at utbredelsen av skrapesyke i norsk småfepopulasjon er høyere enn 0,005 % hos slaktede småfe over 18 måneder og 0,05 % hos selvdøde/avlivede småfe over 18 måneder slik at prøvetallet iht. forordning (EF) nr. 1248/2001 er tilstrekkelig for å dokumentere antatt norsk nivå av skrapesyke. Dette nivået dokumenterer en forekomst på minst 0,02% hos slaktede småfe og 0,1% hos selvdøde/avlivede småfe over 18 måneder.

Norge kan også reservere seg ved å peke på at behovet for å kartlegge forekomst av skrapesyke på et så lavt nivå, er lite i Norge fordi vi ikke har BSE. Den økte interessen for å oppdage en lav forekomst av skrapesyke i småfepopulasjonen er knyttet til usikker­heten om BSE kan skjule seg blant skrapesyketilfellene hos småfe. Norge har imidlertid valgt å utvide testingen av småfe.

Se ellers merknader under forordning (EF) nr. 999/2001 foran.

Rettsakten krever i likhet med de tidligere omtalte TSE-forordninger endringer i forskrifter og instruks:

• Forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresjukdommer

• Forskrift 25. mars 2002 nr. 305 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe

• Forskrift 31. desember 1998 nr. 1480 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av småfe

• Forskrift 31. desember 1998 nr. 1486 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av embryo av storfe

• Forskrift 31. desember 1998 nr. 1489 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfesæd

• Forskrift 13. august 1999 nr. 1974 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall

• Forskrift 1. mars 1999 nr. 276 om særskilte beskyttelsestiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved innførsel fra Portugal

• Forskrift 1. desember 1999 nr. 1199 om forbud, inntil videre, mot import av ferskt kjøtt og næringsmidler som inneholder kjøtt av storfe slaktet i Storbritannia

• Forskrift 1. desember 1999 nr. 1200 om forbud, inntil videre, mot import av ferskt kjøtt og næringsmidler som inneholder kjøtt av storfe slaktet i Portugal

• Forskrift 26. mai 2000 nr. 548 om særskilte beskyttelsestiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved innførsel fra Det forente kongerike (UK)

• Forskrift 20. november 2000 nr. 1163 om spesifisert risikomateriale med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier (SRM)

• Forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr

• Instruks 2. januar 2001 nr. 1 om overvåking av og tiltak mot overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) ved slakting av nærmere bestemte grupper storfe og småfe

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 R 1494 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1494/2002 av 21. august 2002 om endring av vedleggene III, VII og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 når det gjelder overvåking av bovin spongiform encefalopati, utryddelse av overførbare encefalopatier, fjerning av spesifisert risikomateriale og regler for import av levende dyr og produkter av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Rettsakten reviderer vedleggene III, VII og XI til forordning (EF) nr. 999/2001. Vedlegg III og XI er tidligere endret ved forordning (EF) nr. 270/2002.

Endringene i vedlegg III vedrører hvilke grupper av storfe som skal testes for BSE. For å unngå uforholdsmessig store kostnader, er det åpnet opp for noe mindre testing av dyr i fjerntliggende områder hvor organisert oppsamling av døde dyr ikke finnes. Dette gjelder både storfe og småfe som ikke skal brukes til humant konsum. Vedlegg III gir nå også medlemslandene mulighet til, på frivillig basis, å drive overvåkning av TSE hos andre dyrearter enn storfe og småfe.

I vedlegg VII fjernes krav om destruksjon av egg og embryo fra BSE-tilfeller.

I vedlegg XI endres definisjonen av SRM noe (deler av ryggraden og hofteben er ikke lenger SRM). Vedlegg XI fastslår også at det er svært usannsynlig at storfe fra Island og Vanatu skal ha BSE, og føyer derfor disse landene til listen over godkjente tredjeland hvor animalske produkter med innhold fra storfe eller småfe kan importeres fra.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresjukdommer, forskrift 20. november 2000 nr. 1163 om spesifisert risikomateriale med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier (SRM), forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr og instruks 2. januar 2001 nr. 1 om overvåking av og tiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved nødslakting og slakting av storfe som avviker fra det normale samt ved slakting av importert storfe og avkom etter importerte kyr.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Utvalget fant rettsakten relevant og akseptabel med tilpasningstekst, som går ut på at Norge skal teste samme antall friske storfe ved slakting som Sverige (10 000 dyr pr. år). Videre at Norge årlig skal teste 42 500 friske sauer ved slakting og 6 000 syke/selvdøde sauer. Kommisjonen har akseptert tilpasningsteksten. Se ellers omtale under forordning (EF) nr. 999/2001 foran.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 R 1774 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 som fastsetter helsekravene når det gjelder animalske biprodukter som ikke er beregnet til humant konsum

Sammendrag av innholdet

I rådsdirektiv 90/667/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 8 s. 479), er det fastsatt regler for behandling av animalsk avfall slik at patogener blir ødelagt, og avfallet omdannet til tjenlig dyrefôr. Animalsk avfall er døde dyr og deler av dem og produkter av animalsk opprinnelse som ikke er beregnet for humant konsum. Sykdomsutviklingen i Europa de seinere år har vist at det kan være sammenheng mellom bruk av animalsk avfall til fôr og spredning av sykdom (bovin spongiform encefalopati/BSE/kugalskap). I forordningen er det tatt konsekvensen av dette og det forbys gjenbruk i fôrkjeden av selvdøde dyr og kassert animalsk materiale. Det eneste råmaterialet som kan anvendes til fôr, vil være avfall av slakt som er godkjent til humant konsum.

Forordningen fastsetter krav til behandling og regler for bruk av materiale som er av animalsk opprinnelse og som ikke skal benyttes til humant konsum. Vesentlige endringer som innføres er:

1. Animalsk avfall klassifiseres i tre kategorier, hvorav kun materiale fra kat. 3 kan benyttes i dyrefôr. Kat. 2 materiale kan bl.a. tilbakeføres til jord via kompost/jordforbedringsmiddel, og kat. 1 skal destrueres gjennom forbrenning
2. Forordningen fastsetter et forbud mot bruk av bearbeidede animalske proteiner til fôr til samme dyreart (arts-kannibalisme)
3. Forordningen fastsetter et forbud mot bruk av matavfall (både fra stor- og private husholdninger) til dyrefôr og stiller krav til behandling
4. Forordningen fastsetter et forbud mot spredning på beitemark av organisk gjødsel og jordforbedringsmiddel basert på animalsk avfall
5. Forordningen stiller krav til produksjon av fiskemel
6. Forordningen stiller krav ved eksport også til tredjestat.

Merknader

Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, Fiskeridirektoratet og Statens forurensningstilsyn har foretatt en vurdering av utkastet og hvilken virkning vedtak av det vil ha. De anfører at innføring av en tredelt kategorisering av animalsk avfall, forbudet mot resirkulering til fôr til samme dyreart, og forbudet mot bruk av matavfall til fôr til gris vil ha en nytteverdi som ”føre-var-tiltak” mot overføring og spredning av dyresykdommer og vil bidra til en etisk ramme for fôr- og matproduksjon.

Forordningen vil likevel medføre betydelige praktiske konsekvenser:

1. Det muliggjør produksjon av et ”høykvalitets kjøttbeinmel” (foredlede animalske proteiner) fra kat. 3 materiale, som vil kunne benyttes i fôr til produksjonsdyr i Norge eller kunne eksporteres. Hoveddelen av norsk slakteavfall vil komme i kat. 3 (ca. 145 000 tonn/år), mens kat. 1 og 2 samlet vil utgjøre ca. 20-30 000 tonn/år (matavfall ikke omfattet). Dette er en vesentlig positiv mulighet i forhold til dagens totalforbud mot bruk i fôr til produksjonsdyr. Dette er også gunstig ut fra et forurensings-/avfallssynspunkt
2. 2/3 av de norske anleggene som i dag komposterer matavfall, vil ikke kunne oppfylle prosesskravet på 70°C i en time fordi dette ikke er mulig i rankekomposteringsanlegg. Dette vil berøre ca. 50% av matavfallet som i dag komposteres (matavfall fra ”miljøfôr” vil ytterligere komme i tillegg, jf. pkt. c). Knusning til en partikkelstørrelse under 12 mm er også problematisk. På kort sikt vil dette måtte løses ved at mer av matavfallet går til forbrenning (eller eventuelt deponering). Dette kommer i konflikt med norske miljøpolitiske signaler og ønsker om økt grad av kildesortering og kompostering av matavfall, og vil medføre høyere klimagassutslipp og mindre tilbakeføring av næringsstoffer til jord. Behandling i reaktor gir ikke nødvendigvis et bedre sluttprodukt i forhold til i ranke. Det er positivt at matavfall tas inn i forordningen (helkjedetenkning), men kravene som stilles vil forhåpentligvis tas opp til ny vurdering i EU. Situasjonen vil likevel kunne avhjelpes ved at det er anledning til at kompetent myndighet kan tillate andre prosesskrav i anlegg som utelukkende komposterer matavfall inntil andre godkjenningsmetoder etableres (vedlegg VI, kap. II, pkt. C, 15.)
3. Forbudet som innføres mot bruk av matavfall til produksjon av svinefôr, vil medføre at ca. 25.000 tonn matavfall fra restauranter og storhusholdninger må håndteres på annen måte (i praksis ved forbrenning i og med liten kapasitet på kompostering, jf. pkt. b). En del industriavfall vil fortsatt kunne benyttes, ca. 25.000 tonn. Tiltaket er begrunnet med risiko for overføring av epizootier samt tiltak mot arts-kannibalisme. Risikohåndteringen har til nå fungert tilfredsstillende gjennom gode rutiner for sterilisering av matavfallet. Det reelle innholdet av animalske proteiner fra svin i miljøfôret er lite - ca. 1%. Forordningen godtas likevel, bl.a. på grunn av varierende fôrmessig kvalitet på råvaren
4. Animalsk avfall med innhold av vom eller tarminnhold fra pattedyr og struts defineres som kat. 2. Etter dagens rutiner ved slakteriene tømmes vomma fra drøvtyggere og er uproblematisk. En del tarmer fra småfe og i mindre grad fra svin ”tas” til pølseproduksjon. Mht. øvrige tarmer er bestemmelsen uklar hva angår hvor strengt kravet til tømming skal forstås. Slakteribransjen signaliserer at vesentlig tømming er problematisk, og ønsker at mage-tarm uten vesentlig innhold skal kunne gå med i kat. 3. Innføring av prosesser med mekanisk oppdeling (”chopping” av tarmene) og spyling vil trolig uansett gi et dårligere fôrråmateriale fordi det medfører fortgang i nedbrytningen
5. Klassifiseringen er uklar hva angår blod fra drøvtyggere. Slakteblod fra andre arter og som har passert ante mortem-kontroll er kat. 3, og fra drøvtyggere kat. 2. Etter det vi kan se vil blod fra drøvtyggere etter post-mortem-godkjenning kunne benyttes til humant konsum, og derfor likevel havne i kat. 3
6. Avfall- og avløpsvann fra virksomheter hvor SRM fjernes (slakterier og nedskjæringsvirksomheter) vil defineres som kat. 1. Det er uproblematisk hva angår flytefett og faste partikler som samles opp i rist og sil, men vil få omfattende betydning hva angår avløpsslam som hittil har gått i ordinært avløpsnett. Slammets høye vannprosent (2-3% tørrstoff) vil kreve tørking før det er teknisk mulig å behandle det ved et kat. 1 forbrennings- eller steriliseringsanlegg. Forordningens krav til behandling av avløpsslam virker unødig i land som er klassifisert i risikokategori I/II
7. Forordningen krever at kat. 1 og kat. 2 anlegg skal være atskilte. Med Norges geografiske situasjon (spredt bosetning, landbruk og industri) vil det i noen tilfeller være hensiktsmessig å kunne tillate at de legges til samme anlegg, forutsatt helt atskilte produksjonslinjer
8. Forordningen kan få store konsekvenser for håndtering av oppdrettsfisk som i krisesituasjoner avlives uten slakting til humant konsum, dersom dette medfører at fisken blir kat. 2 materiale
9. Forordningen vil stille krav til behandling av avfall fra hold av honningbier som er lite hensiktsmessige (vedlegg 1).

Fiskeavfall fra havfiske omfattes bare dersom det tas i land til kommersiell produksjon, og medfører i praksis ikke noen økning i omfang eller virkeområde i forhold til det som i dag allerede går til fiskemelproduksjon.

Forordningens krav om destruksjon av matavfall fra internasjonal transport, i dag nedfelt i rådsdirektiv 2001/89/EF, er nødvendig ut fra risiko for overføring av epizootier, og plasseres med dette inn i en mer riktig regelverkskontekst.

En del viktige gråsoner reguleres ikke (tilstrekkelig) av forordningen; animalsk avfall fra sjøpattedyr er ikke omfattet, heller ikke omsetning av rått slakteavfall og avskjær direkte til kjæledyreier, andre akvakulturdyr enn fisk er i liten grad omtalt, det er uklart hvorvidt tamrein omfattes av ”farmed animals”, minstekrav til behandling av melk unntatt til konsum eller til bruk i opprinnelsesbesetningen burde være pasteurisering. Sammensatte produkter med innhold av melk og/eller egg er ikke konkret nevnt.

Forordningen innfører vesentlige endringer i et vidt spekter av virksomheter angående animalsk avfall og bruk av dette, og vil medføre tilsvarende behov for omdirigering av ”avfallsflyt”, prosessendringer, ombygging, nyinvestering og eventuelt nedlegging av bedrifter. Det er vanskelig å gi noen gode estimater på hva dette kan beløpe seg til, men det vil bli meget kostnadskrevende i og med at det spenner over så mange næringssektorer.

Forordningen innfører vesentlige endringer i et vidt spektrum av virksomheter angående animalsk avfall og bruk av dette, og den vil medføre tilsvarende behov for omdirigering av avfallet, prosessendringer, ombygging, nyinvesteringer og eventuelt nedlegging av bedrifter. Det er vanskelig å gi noen godeestimater på hva dette kanbeløpeseg til, men det vil bli meget kostnadskrevende i og medat det spenner over så mange næringssektorer.

I tiden etter at forordningen ble vedtatt, har Kommisjonen lagt ned mye arbeid i å få til utfyllende bestemmelser. Norge har deltatt i en arbeidsgruppe der mye av dette arbeidet er gjort. Det er funnet løsninger på mange av de områdene som Norge betraktet som problemområder. Det ble i siste halvdel av april fattet 14 kommisjonsvedtak og 3 kommisjonsforordninger som utfyller biproduktforordningen. Det er allikevel funnet nødvendig å fremme tilpasningstekster franorsk side når det gjelder fiskeavfall og avfall fra apikultur (bihold).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel med de tilpasningstekster som er foreslått.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 R 1802 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1802/2002 av 10. oktober 2002 om rettelse av forordning (EF) nr. 1282/2002 om endring av vedleggene til direktiv 92/65/EØF om dyrehelsemessige betingelser for samhandel med og innførsel til Fellesskapet av dyr, sæd, egg og embryoer som ikke er underlagt spesielle fellesskapsbetingelser som omhandlet i vedlegg A, del I, til direktiv 90/425/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter tidspunkt for ikrafttredelse av forordning (EF) nr. 1282/2002 til 1. mars 2003. Direktivene 92/65/EØF og 90/425/EØF er begge del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92 og særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0260 Kommisjonsforordning (EF) nr. 260/2003 av 12. februar 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 når det gjelder utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier hos sau og geit og vilkår for handel med levende sau og geit og embryo fra storfe

Sammendrag av innholdet

Rettsakten tar storfeembryo ut av regelverket som omhandler TSE. Dette er etter anbefaling fra SSC.

Bestemmelsene for bekjempelse av småfe ved funn av skrapesyke fastsettes. Det er enten full utslakting (”stamping out”) eller bare slakting av dyr med mottakelige genotyper. Det nedfelles vilkår for dyr og avlsmateriale som ønskes tatt inn i en besetning hvor det har vært påvist skrapesyke.

Videre fastsettes det vilkår for handel med småfe innen EU basert på genotyper og mottakelighet for TSE.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1480 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe og forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresjukdommer.

Sakkyndige instansers merknader

Statens dyrehelsetilsyn har uttalt at det er positivt at det fastsettes krav om bekjempelse av skrapesyke og at det er en mulighet å velge ”stamping out”. Det er uheldig at det er lov å handle med sau fra primærbesetning med visse genotyper (ARR/ARR, genotyper som antas ikke å være mottakelige for skrapesyke). Det må vurderes om det i en eventuell søknad til ESA om godkjenning av nasjonalt program, kan søkes om ikke å tillate handel med slike dyr.

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel, men ba om Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn vurderer å søke om unntak fra bestemmelsen om at det er lov å handle med dyr fra primærbesetninger med visse genotyper.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

Kapittel II Fôrvarer

302 L 0032 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF av 7. mai 2002 om uønskede stoffer i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en erstatning for rådsdirektiv 1999/29/EF om uønskede stoffer og produkter i fôrvarer, som oppheves. Direktiv 1999/29/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 71/2000 av 2. oktober 2000.

Innholdet i direktiv 2002/32/EF er som følger:

- Presisering av definisjoner av aktuelle begrep som brukes i direktivet. ”Uønskede stoffer” er for første gang definert

- Vedlegg I inneholder liste over uønskede stoffer og maksimumsgrense for innhold av dem i ulike fôrvarer angitt som mg/kg (ppm) basert på fôrvare med 12% vann

- EØS-landene skal i samarbeid med bransjen kartlegge kilder for uønskede stoffer når maksimumsgrensene overskrides eller når nivået stadig heves. Gjennom årlig rapportering skal ESA og medlemslandene informeres om funn av kilder og om tiltak som settes i verk for å redusere innholdet av eller fjerne de uønskede stoffene i fôrvarer. Ved akutt fare skal de orienteres umiddelbart

- Med økende innhold av uønskede stoffer er det nødvendig å sette tiltaksgrenser som skal være grunnlag for å iverksette nærmere undersøkelser. Vedlegg II skal benyttes til det

- Fôrvarer som overstiger maksimumsgrensen for uønskede stoffer, skal ikke lenger brukes i fortynning med tilsvarende eller andre fôrvarer

- Innhold av uønskede stoffer i tilskuddsfôr skal ikke overstige grensene for fullfôr, basert på sammensetningen av daglig fôrrasjon

- Kommer det fram nye opplysninger om stoffer eller det finnes uønskede stoffer som ikke omfattes av vedlegg I , men som medfører fare, kan medlemslandet innføre midlertidig lavere maksimumsgrenser eller forby fôrvarer som inneholder stoffet

- Kommisjonen skal definere akseptable rutiner for dekontaminering i tillegg til kriterier for produkter som har gjennomgått en slik prosess

- Bestemmelsene i direktivet gjelder også fôrvarer som eksporteres til tredjeland

- Direktiv 1999/29/EF oppheves fra 01.08.2003 og erstattes av dette direktivet. Innhold i og tiltak for å gjennomføre direktivet skal publiseres før 01.05. 2003, og det skal tre i kraft senest fra 01.08.2003.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer, som er en felles fôrvareforskrift for landdyr og akvatiske dyr.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 L 0007 Kommisjonsdirektiv 2003/7/EF av 24. januar 2003 som endrer betingelsene for godkjenning av canthaxantin i fôrvarer, i samsvar med rådsdirektiv 70/524/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter øvre grense for bruk av canthaxantin som tilsetningsstoff i fôrvarer til 25 mg/kg fôr til laksefisk og slaktekylling og 8 mg/kg i fôr til verpehøner. Godkjenningen er permanent. Endringene har bakgrunn i at Scientific Committee on Food, SCF, i 1997 endret ADI-verdiene for canthaxantin fra matvarer til 0,03 mg/kg kroppsvekt. På den bakgrunn har SCAN revurdert øvre grense for canthaxantin i fôrvarer til laksefisk, slaktekylling og verpehøner for å sikre folkehelsen.

Tilsynsmyndigheten skal informere om og legge til rette for å innføre bestemmelsene i dette direktivet innen 1. september, og det skal tre i kraft fra 1. desember 2003.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer, Vedlegg 3D pkt 6.0 Fargestoffer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 R 1756 Rådsforordning (EF) nr. 1756/2002 av 23. september 2002 om endring av rådsdirektiv 70/524 om tilsetningsstoffer til fôr når det gjelder tilbaketrekking av godkjenning av et tilsetningsstoff og endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2430/1999

Sammendrag av innholdet

Rettsakten innebærer at direktiv 70/524 EØF endres ved at E- 769 Nifursol forbys som tilsetningsstoff til fôr.

Tilsetningsstoffet Nifursol, et nitrofuran, klassifiseres innenfor gruppen koksidiostatika og andre legemidler som brukes i fôr. Stoffet ble godkjent for 10 år fra 1982, og det er senere vurdert hvorvidt nitrofuraner skal aksepteres som tilsetningsstoff. På grunn av stoffets mutagene egenskaper, gentoksitet og karsinogene effekt, ble Den faste komité for fôrvarer bedt om å foreta en ny risikovurdering. Den faste komité for fôrvarer uttalte i 2001 at bruk av E 769 Nifursol ikke kan sies å være trygt for folkehelsen. Det skyldes vansker med å fastsette akseptabelt nivå for rester av stoffet i matvarer og dermed inntaket hos mennesker. Supplerende opplysninger ble lagt fram, men etter ny vurdering i 2002 opprettholder Den faste komité for fôrvarer sitt standpunkt.

Kravene til godkjenning av tilsetningsstoff etter direktiv 70/524/EØF er ikke lenger tilfredsstilt for Nifursol, da stoffet kan medføre fare for folkehelsen. Godkjenningen er derfor trukket, og E 769 Nifursol blir ikke tillatt brukt som tilsetningsstoff til fôr etter 31. mars 2003.

Dette innebærer at rådsdirektiv 70/524/EØF og kommisjonsforordning (EF) nr. 2430/1999 endres ved at E 769 Nifursol tas ut.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for tilsetningsstoffer i gruppe 4.0 Koksidiostatika. Nifursol er ikke godkjent som tilsetningsstoff til fôrvarer i Norge. Det er et generelt ønske om å redusere bruken av koksidiostatika som fôrtilsetning.

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Norge har nasjonale regler på det gjeldende området, der E 769 Nifursol ikke er godkjent.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 R 1876 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1876/2002 av 21. oktober 2002 om foreløpig godkjenning for ny anvendelse av et tilsetningsstoff til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir foreløpig godkjenning som tilsetningsstoff i fôr til verpehøner for en blanding av enzymet Endo-1,4-beta-xylanase EC 3.2.1.8 og Endo-1,3(4)-beta-glukanase EC 3.2.1.6. Godkjenningen går fram til 1.10.2006. Preparatet som er nr. 24 i opplistingen, er tidligere foreløpig godkjent for bruk i slaktekyllingfôr. Dokumentasjonen for bruk til verpehøner er vurdert av SCAN ut fra krav som stilles i rådsdirektiv 70/524/EØF og godkjenningen er i samsvar med beslutning i Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 R 2188 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2188/2002 av 9. desember 2002 om foreløpig godkjenning av nytt bruksområde for tilsetningsstoff til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir foreløpig godkjenning av utvidet bruksområde for to enzymer.

1. Nr 11 Endo-1,4-beta-glukanase EC 3.2.1.4, Endo-1,3(4)-beta-glukanase EC 3.2.1.6, Endo-1,4 beta-xylanase EC 3.2.1.8 er foreløpig godkjent som tilsetningsstoff i fôr til verpehøner og til smågris. Enzymet er allerede gitt foreløpig godkjenning til bruk i fôr til slaktekylling og slaktekalkun.
2. Nr 51 Endo-1,4 beta-xylanase EC 3.2.1.8 er foreløpig godkjent som tilsetningsstoff i fôr til slaktekalkun. Enzymet er allerede gitt foreløpig godkjenning til bruk i fôr til slaktekylling og smågris.

Godkjenningen bygger på dokumentasjon fra tilvirker. Bruken har fått anbefaling fra SCAN og er i tråd med tilråding fra Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0162 Kommisjonsforordning (EF) nr. 162/2003 av 30. januar 2003 om godkjenning av tilsetningsstoff til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner tilsetningsstoffet E 771 Diclazuril som tilsetning i fôr til livkylling fram til 16 ukers alder. Stoffet er klassifisert som et koksidiostatikum. Det omsettes som Diclazuril 0,5g/100g, handelsnavn Clinacox 0,5% premiks, og Diclazuril 0,2g /100g, handelsnavn Clinacox 0,2% premiks. Godkjenningen gjelder fram til 20.01.2013 og er i samsvar med tilrådinger fra SCAN og Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for tilsetningsstoffer i gruppe 4.0 Koksidiostatika. Ut fra norske bestemmelser er det ikke aktuelt å bruke E 771 Diclazuril i fôr til livkyllinger. Rettsaken krever derfor ikke gjennomføring i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel ut fra det faktum at Norge kan ha nasjonale bestemmelser for koksidiostatika. Landbrukstilsynet tilrår ikke bruk av E 771 Diclazuril som tilsetningsstoff i fôr til livkylling i Norge.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0261 Kommisjonsforordning (EF) nr. 261/2003 av 12. februar 2003 om foreløpig godkjenning av nytt bruksområde for tilsetningsstoff til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir foreløpig godkjenning til å utvide bruksområdet til to enzymer:

1. Nr 50 6-fytase EC 3.1.3.26 er foreløpig godkjent som tilsetningstoff i fôr til purker. Enzymet er allerede gitt midlertidig godkjennning til bruk i fôr til slaktekylling, slaktekalkun, verpehøner, smågris og slaktegris.
2. Nr 51 Endo-1,4-beta-xylanase EC 3.2.1.8 er foreløpig godkjent som tilsetningsstoff i fôr til slaktegris. Enzymet er allerede gitt foreløpig godkjenning til bruk i fôr til slaktekylling, slaktekalkun og smågris.

Godkjenningen bygger på dokumentasjon fra tilvirkere og anvendelsen har fått anbefalinger fra SCAN. Den er i tråd med tilråding fra Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0316 Kommisjonsforordning (EF) nr. 316/2003 av 19. februar 2003 om permanent godkjenning av et tilsetningsstoff til fôrvarer og om foreløpig godkjenning av nytt bruksområde for et foreløpig godkjent tilsetningsstoff

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner et tilsetningsstoff permanent og gir foreløpig godkjenning til et annet:

1. Mikroorganismen E 1702 Saccharomyces cerevisiae NCYC Sc 47 gis permanent godkjenning som tilsetningsstoff i fôr til storfe i kjøttproduksjon. Mikroorganismen har tidligere vært foreløpig godkjent til samme formål og med samme bruksområde. Den permanente godkjenningen bygger på supplerende opplysninger om tilsetningsstoffet fra produsenten.
2. Enzymet nr 24 Endo-1,4-beta-xylanase EC 3.2.1.8 Endo-1,3(4)-beta-glukanase EC 3.2.1.6 er gitt foreløpig godkjenning som tilsetningsstoff i fôr til slaktekalkun. Enzymet er tidligere gitt foreløpig godkjenning til bruk i fôr til slaktekylling og verpehøner.

Godkjenningen er i samsvar med tilrådingen fra Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0355 Rådsforordning (EF) nr. 355/2003 av 20. februar 2003 om godkjenning av avilamycin som tilsetningsstoff til fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner antibiotikumet E 717 avilamycin som tilsetningsstoff i fôr til kalkuner. Godkjenningen er gitt for 10 år iht. direktiv 70/524 EØF fram til 20.01.2013.

Kommisjonen har vedtatt en strategi mot antibiotikaresistens, som bl.a. omfatter utfasing av bruken av antibiotika som vekstfremmere. Dette går fram av forslaget til ny forordning om tilsetningsstoff til fôrvarer, KOM(02) 771 av 18.12.2002.

Europaparlamentet støtter Kommisjonens forslag til utfasing av antibiotika som vekstfremmer tilsatt fôr. Rådet har fått politisk aksept for å avkorte 10-års-godkjenningen. Det kan medføre forbud mot bruk av avilamycin fra 01.01.2006.

Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse anbefalte ikke 10-års godkjenning.

Merknader

I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for antibiotika som tilsetningsstoff. Ut fra norske holdninger til bruk av antibiotika som fôrtilsetning er det ikke aktuelt å akseptere avilamycin tilsatt til kalkunfôr. Rettsakten krever derfor ikke gjennomføring i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel III Plantesanitære forhold

302 D 0984 Kommisjonsvedtak 2002/984/EF av 16. desember 2002 om fortsettelsen av de sammenliknende EU-prøver på og -analyser av frø og formeringsmateriale av gramineae, Triticum aestivum, Vitis vinifera, Brassica napus og Allium ascalincum under rådsdirektivene 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 92/33EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder videreføring av sammenlignende prøver og analyser i EU-landene i 2003 av frø og annet formeringsmateriale produsert i 2001. Denne prøve- og analyseserien ble opprinnelig fastsatt ved kommisjonsvedtak 2001/897. Serien skal fortsette for diverse grasarter, hvete, vindrue, kålrot og sjalottløk. Landene deltar med frø m.v. av de artene som normalt produseres og omsettes i det enkelte land.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.