Historisk arkiv

Vedlegg XVII Opphavsrett

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Vedlegg XVII Opphavsrett

301 L 0029 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/29/EF av 22. mai 2001 om harmonisering av visse aspekter vedrørende opphavsrett og nærstående rettigheter i informasjonssamfunnet

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktivet er å foreta en ytterligere harmonisering av medlemsstatenes lovgivning på området opphavsrett og nærstående rettigheter (artister, produsenter, kringkastere).

Fokus i direktivet er styrking av vernet for digital utnyttelse. Direktivet harmoniserer følgende enerettigheter: reproduksjon av verk og arbeider, overføring av disse til allmennheten og retten til spredning av eksemplar av slike verk/arbeider. Direktivet harmoniserer også regler om vern mot omgåelse av eller misbruk av tekniske foranstaltninger til beskyttelse mot uautorisert tilgang eller bruk(f.eks. ved kryptering) eller for å sikre rettighetsforvaltningen (gjennom f.eks. såkalt vannmerking).

Reproduksjonsretten inkluderer etter direktivet også midlertidige kopier, som f.eks. skjer ved overføring av data via nettverk. Overføringsretten innebærer at opphavsmenn har enerett til all overføring til allmennheten av deres verk (f.eks. i form av en på forespørsel-tjeneste, i form av direkte overføring o.a.). For nærstående rettighetshavere betyr retten at all tilgjengeliggjøring på forespørsel er betinget av deres samtykke.

Direktivet foreskriver såkalt EØS-regional konsumpsjon av eneretten til spredning, dvs. at parallellimport av opphavsrettslig vernet materiale fra tredjeland må ha rettighetshavers samtykke.

Direktivet harmoniserer også i utstrakt grad hvilke unntak fra enerettighetene medlemslandene kan ha. For digital bruk er adgangen til unntak snevrere enn for analog bruk, og bestemmelsene om "digitale unntak" er uttømmende. De viktigste unntak er adgangen til kopiering til privat bruk, reportasjerett, undervisningsbruk og bruk i biblioteker. For enkelte bruksområder stilles det krav om en kompensasjonsordning til rettighetshaverne, bl.a. for privatbrukskopiering.

Direktivet har bestemmelser om tekniske innretninger som rettighetshaver bruker for å kontrollere tilgang til sine verk/arbeider. Det skal gis vern mot omgåelse av slike for å skaffe seg uautorisert tilgang. Samtidig er det fastsatt bestemmelser som tar sikte på at medlemslandene skal sørge for at bruk av nasjonale unntakshjemler ikke umuliggjøres ved rettighetshavernes bruk av slike kopisperrer

Merknader

Direktivet bygger på en grønnbok fra 1995, høringen av denne og to internasjonale traktater om opphavsrett som ble vedtatt i 1996 i WIPO (FNs organisasjon for immaterielle rettigheter). Direktivet er dels en gjennomføring av disse traktater. Etter norsk lov er det et høyt beskyttelsesnivå for åndsverk. Retten til reproduksjon går imidlertid ikke så langt som direktivet når det gjelder å inkludere midlertidige reproduksjoner. Heller ikke WIPO-traktatene går så langt. Dette har vært kontroversielt. Direktivet har et obligatorisk unntak her som avhjelper noe, se nedenfor.

Enerett til overføring til allmennheten av opptak av verk og arbeider har vi allerede etter gjeldende norsk rett for opphavsmenn. Forsåvidt gjelder nærstående rettigheter, må det innføres en rett til tilgjengeliggjøring på forespørsel. Dette antas ikke problematisk.

Norge har ikke ønsket en EØS-regional konsumpsjon av spredningsretten. I dag er det etter norsk og nordisk rett såkalt internasjonal konsumpsjon, dvs. adgang til å parallellimportere f.eks. bøker for salg i Norge uavhengig av hvor i verden disse er brakt i handelen. Blir direktivet innlemmet i EØS-avtalen med nåværende ordlyd, vil norsk rett måtte endres på dette punkt.

Adgangen til unntak fra enerettighetene er viktig for Norge, som sammen med de nordiske land har betonet viktigheten av å kunne bevare fornuftig begrunnede unntak fra eneretten. Unntakshjemlene er uttømmende formulert når det gjelder digital utnyttelse, og dette har fra norsk side ikke vært sett på som en god og smidig løsning. Unntakshjemlene er imidlertid videre og bedre formulert på flere områder som er viktige for norske interesser i forhold til hva som var kommisjonens forslag - det gjelder bl.a. forholdet til offentlighetsloven, bruk i biblioteker, reportasjerett etc. Unntakshjemlene vil innebære enkelte endringer i norsk åndsverklov ved en eventuelle gjennomføring i norsk rett, men ikke vesentlige.

Unntaket når det gjelder visse midlertidige reproduksjonshandlinger vil ved en norsk tilpasning til direktivet måtte innebære en endring i åndsverkloven.

Bestemmelsene om beskyttelse av de såkalte tilgangssperrer, eller kopieringssperrer, har fått en svært kompleks ordlyd, som kan gi rom for uklarheter. Den vedtatte ordlyden er likevel mere akseptabel enn tidligere forslag, ettersom den nå forplikter medlemsstatene til en viss grad å sørge for at slike tilgangssperrer ikke i realiteten hindrer brukere i å få tilgang i kraft av en unntaksregel i nasjonal lovgivning. En tilpasning til direktivets bestemmelser om tilgangssperrer vil kreve lovendringer. Dette følger imidlertid allerede dels av de to nevnte WIPO-traktater, som Norge har undertegnet og arbeider med tiltredelse til. Det må også gjennomføres endringer for evnt. tilpasning til direktivets bestemmelser om vern mot omgåelse av såkalt digital rettighetsinformasjon som måtte være lagt på materiale som omsettes digitalt. Dette følger også allerede av WIPO-traktatene.

Sakkyndige instansers merknader

Kulturdepartementet har avholdt to informasjonsmøter om direktivet.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.