Vedlegg XIX Forbrukervern

301 H 0193 Kommisjonsrekommandasjon 2001/193/EF 1. mars 2001 om forhåndsopplysninger til forbrukere fra långivere som tilbyr boligrelaterte lån

Sammendrag av innholdet

I rekommandasjonen er det lagt opp til en standardisering av informasjonen fra långivere til låntakere i det indre marked. Hovedformålet er å øke mulighetene for lån over landegrensene. Standardiseringen av forhåndsopplysninger skal lette forbrukerens sammenlikning av tilbud fra ulike långivere.

Rekommandasjonen henvender seg både til markedsaktørene og til medlemsstatene.

Hva gjelder aktørene, legges det i rekommandasjonen opp til et to-trinns system for informasjonsgivning. Det anbefales at långiveren gir mer generelle opplysninger til forbrukeren om sentrale vilkår ved aktuelle låneprodukter. Det nærmere innholdet av slik ”general information”, er opplistet i vedlegg I til rekommandasjonen. Rekommandasjonen forutsetter videre at långiveren bør gi informasjon om det låneproduktet som er aktuelt for vedkommende forbruker (”personalised information”). Det bør i denne forbindelse benyttes et standardisert informasjonsskjema, et såkalt ESIS-skjema. ESIS-skjemaets innhold og utforming er detaljert angitt i vedlegg II til rekommandasjonen.

Videre oppfordrer rekommandasjonen medlemsstatene til å foreta en hensiktsmessig samordning mellom eventuelle eksisterende nasjonale krav til långiveres forhåndsinformasjon og kravene i rekommandasjonen.

Merknader

Bakgrunnen for rekommandasjonen er en bransjenorm for forhåndsinformasjon, en såkalt ”Code of Conduct”, fremforhandlet mellom europeiske interesseorganisasjoner for finansinstitusjoner og for forbrukerinteresser. Innholdet i bransjenormen og i rekommandasjonen er i det vesentlige det samme. Kommisjonen har signalisert at man vil vurdere rettslig bindende styringsinstrumenter dersom graden av overholdelse ikke viser seg tilfredsstillende.

Fordi rettsakten er en rekommandasjon, innebærer en innlemmelse i EØS-avtalen ikke juridisk bindende forpliktelser for den norske stat (eller for bransjeaktører), kun en oppfordring til en bestemt bransjeatferd.

Motsatsen til rekommandasjonen er reglene om opplysningsplikt i finansavtaleloven med forskrifter, som allerede sikrer et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse på området. Av betydning er også at deler av den norske bransjen allerede sluttet seg til rekommandasjonen, og har vist vilje til å foreta de nødvendige tilpasninger i sin praksis og sine standarder for forbrukerinformasjon.

Rekommandasjonen vil kunne få visse konsekvenser for bransjeaktører som frivillig slutter seg til den, i tilknytning til eventuell revidering av eksisterende informasjonsskjemaer og -rutiner. Konsekvensene for disse institusjonene begrenses av at opplysningsplikten etter norsk rett stort sett er i samsvar med rekommandasjonen, og at bransjen følgelig langt på vei allerede har utviklet informasjonsopplegget rekommandasjonen foreslår. Rekommandasjonen gir for øvrig meget konkret anvisning på informasjonens form og innhold, herunder gjennom et vedlagt standarskjema.

Sakkyndige instansers merknader

Justisdepartementet har innhentet innspill fra Utenriksdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Kredittilsynet, Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Rettsakten er funnet relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.