Vedlegg XX Miljø

Kapittel I Allment

303 D 0031 Kommisjonsvedtak 2003/31/EF av 29. november 2002 om fastsettelse av kriterier for tildeling av fellesskapsmiljømerket til vaskemidler for oppvaskmaskiner

Sammendrag av innholdet

Kriteriedokumentet er en revisjon av kriteriene i kommisjonsvedtak 1999/427/EF, som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 184/1999 av 17. desember 1999.

Formålet med kriteriene er å begrense bruken av miljøfarlige stoffer basert på testing av ingrediensene med hensyn til giftighet, biologisk nedbrytbarhet og bio-akkumulering. Enkelte kjemikalier med kjent helse- og/eller miljøskadelig effekt er ekskludert for bruk i miljømerkede produkter.

Merknader

Stiftelsen Miljømerking i Norge, som er ansvarlig organ for EUs miljømerkeordning, har hatt ansvaret for å utarbeide kriteriene på oppdrag fra Kommisjonen. Det er lagt betydelig vekt på å harmonisere EUs kriterier med kriteriene som er utarbeidet under den nordiske miljømerkeordningen. Valg av miljøindikatorer er sammenfallende, og kriteriene i de to ordningene avviker lite fra hverandre.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet har, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

303 L 0004 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/4/EF av om allmennhetens tilgang til miljøinformasjon

Sammendrag av innholdet

Europaparlamentet og Rådet vedtok 28. januar 2003 et nytt direktiv om allmennhetens adgang til miljøinformasjon (2003/4/EF). Direktivet gjennomfører den såkalte ”første pilar” i UN/ECE konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolprøving på miljøområdet (Århuskonvensjonen) og erstatter det tidligere miljøinformasjonsdirektivet 90/313/EØF som er en del av EØS-avtalen. Direktivet går på enkelte punkter noe lengre enn det som følger av Århuskonvensjonen.

Hovedinnholdet i direktivet er en klargjøring av allmennhetens rett til å kreve miljøinformasjon fra offentlige organer. Direktivet innebærer en utvidelse av hvilke organer som skal anses som offentlig myndighet, en videre definisjon av hva som skal anses som miljøinformasjon, presisering av tidsfrister og innsnevring av de unntak som kan gjøres gjeldende for rettighetene som etableres. Direktivet har også bestemmelser som tar sikte på at medlemslandene skal ha en aktiv plikt til å formidle miljøinformasjon.

Merknader

For å styrke retten til miljøinformasjon la Miljøverndepartementet høsten 2002 frem forslag til ny samlet lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser (Ot.prp 116 (2001-2002)). Forslaget var en oppfølging av det bredt sammensatte Miljøinformasjonsutvalgets innstilling (NOU 2001:2). Miljøinformasjonsloven er nylig vedtatt og vil trolig tre i kraft 1. januar 2004.

Den nye loven bidrar til å operasjonalisere retten til miljøinformasjon etter Grunnloven §110 b og bringer norsk rett i samsvar med våre internasjonale forpliktelser etter både Århuskonvensjonen og det nye miljøinformasjonsdirektivet. Nå som endelig direktiv er vedtatt vil det for øvrig foretas en grundig vurdering av om det vil være ytterligere behov for endringer i norsk regelverk. I flere henseender går imidlertid miljøinformasjonsloven lenger i å gi borgerne rettigheter enn det som følger av miljøinformasjonsdirektivet. Blant annet innebærer loven også en rett for borgerne til å få miljøinformasjon fra private virksomheter og ikke kun offentlige organer.

En utvidelse av pliktene til å gi miljøinformasjon vil ha noe økonomiske konsekvenser for de organer som omfattes. Det er redegjort for økonomiske, administrative og andre konsekvenser av loven i Ot.prp. 116 (2001-2002).

Sakkyndige instansers merknader

Miljøinformasjonsutvalgets innstilling ble sendt på bred høring i 2001. Høringen omfattet i realiteten også en høring av kommisjonens forslag til nytt miljøinformasjonsdirektiv. Høringsinstansene var i hovedsak positive til de forslagene som var knyttet til direktivforslaget, men særlig når det gjaldt kravet til aktiv offentlig informasjon var det delte oppfatninger om ønskeligheten av en lovfesting. Den nylig vedtatte lovens bestemmelse om sistnevnte er imidlertid noe endret i forhold til miljøinformasjonsutvalgets forslag og også mer i tråd med det som følger av det nye miljøinformasjonsdirektivet.

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for miljø ved flere anledninger og funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L XXXX Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/XX/EF om tiltak for allmennhetens deltakelse i utarbeidelse av visse planer og programmer og om endringer i rådsdirektiv 85/337/EF og 96/61/EF

Sammendrag av innholdet

Direktivet skal sikre allmennhetens deltakelse i utarbeidelsen av visse miljørelaterte planer og programmer, konsekvensutredninger og beslutninger om å tillate forurensende virksomhet i samsvar med den såkalte ”andre pilar” i FN/ECE-konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø (Århuskonvensjonen) slik at denne kan ratifiseres av EU.

Direktivet innebærer for det første at allmennheten skal gis rett til å delta i utarbeidelsen av planer som kreves utarbeidet etter en rekke direktiver på miljøområdet. Deltakelsen innebærer at informasjon om planlagte planer og programmer gjøres tilgjengelig, at det gis mulighet til å komme med innspill og at det fremgår i planen/ programmet hvordan innspillene er tatt hensyn til.

Direktivet innebærer videre at det foretas endringer i direktiv 96/61/EF om integrert forebygging og begrensning av forurensning (IPPC-direktivet). IPPC-direktivet samler regulering av alle forurensende utslipp til luft, vann og jord fra en og samme virksomhet i en tillatelse. Endringene skal sikre allmennhetens mulighet til å få informasjon om, og til å delta i miljøutredningene av tiltak som omfattes av direktivet. Dette innebærer bl.a. at definisjonen av allmennheten utvides, flere typer endringer skal anses så vesentlige at de omfattes av reglene om beslutningsdeltakelse og virksomheten gis en utvidet informasjonsplikt ved søknad om tillatelse. Videre skal offentlige myndigheter sikre den berørte allmennheten informasjon om nye tillatelser eller endring av eksisterende tillatelser før det fattes vedtak i saken slik at allmennheten kan komme med innspill, samt gjøre vedtakene tilgjengelige for allmennheten. Medlemslandene pålegges også plikter for å sikre den berørte allmennheten tilgang på rettsmidler til å bestride lovligheten av beslutninger som omfattes av direktivet. Endelig gis det regler om hvordan medlemsland skal informere andre berørte medlemsland om tiltak som kan ha konsekvenser for det berørte medlemslandet.

Direktivet legger til grunn at gjennomføringen skal skje på en måte som muliggjør effektiv deltakelse fra den berørte allmennheten, mens de mer detaljerte prosedyrene fastsettes av det enkelte medlemsland.

Endelig innebærer direktivet endringer i direktiv 85/337/EØF (om vurdering av miljøkonsekvensene av visse private og offentlige tiltak) for å sikre allmennhetens mulighet til å få informasjon om og til å delta i miljøutredningene av tiltak som omfattes av direktivet. Endringene innebærer i store trekk at allmennheten under dette direktivet får utvidet sine prosessuelle rettigheter i tråd med det som er nevnt ovenfor under omtalen av IPPC-direktivet,

Direktivet innebærer i tillegg en endring i vedlegg II til direktiv 85/337/EØF slik at endringer av tiltak vil utløse utredningsplikt dersom endringen i seg selv er så stor at den vil fanges opp av direktivet, og at det generelle unntaket for forsvarstiltak endres, slik at forsvarstiltak nå kan unntas basert på en konkret vurdering i den enkelte sak dersom nasjonal lovgivning gir slik anledning.

Merknader

Norge har gjennom eksisterende regelverk, herunder forskrift om behandling av tillatelser etter forurensningsloven og KU-regelverket, omfattende krav til deltakelse i beslutningsprosessen som vedrører miljø. Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) er nylig vedtatt og vil trolig tre i kraft 1. januar 2004. Miljøinformasjonsloven inneholder en generell bestemmelse om retten til å delta i utarbeidelse av regelverk, planer og programmer.

Direktiv 96/61/EF er gjennomført i norsk rett bl.a. gjennom endring av lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og avfall (forurensningsloven). For å tilfredsstille EØS-avtalens krav til klarhet og presisjon ved gjennomføringen av EØS-regelverk, ble forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven i april 2002 erstattet med en ny forskrift om behandling av tillatelser etter forurensingsloven som gjennomfører hovedprinsippene i IPPC-direktivet mer konkret. I den forbindelse ble det tatt høyde for de forslag til endringer i IPPC-direktivet som forelå vedrørende allmennhetens rett til deltakelse.

Direktiv 85/337/EØF, med tilhørende endringsdirektiv 97/11/EF, er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om konsekvensutredninger av 21. mai 1999. Forskriften er en del av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Gjeldende norsk rett, herunder plan- og bygningsloven, er vurdert i lys av Århuskonvensjonens bestemmelser. Det er konkludert med at forskrift om konsekvensutredninger ivaretar den del av Århuskonvensjonens bestemmelser som angår ”allmennhetens deltakelse i beslutninger vedrørende bestemte aktiviteter”, jf. konvensjonens artikkel 6. Det antas derfor at endringene i 85/337/EØF hovedsakelig er ivaretatt gjennom gjeldende regelverk om konsekvensutredninger. Det er imidlertid behov for å vurdere om det medfører endringer knyttet til nabostats, og nabostats borgers rettigheter.

Formålet med direktivet er å oppfylle forpliktelsene etter Århuskonvensjonen som Norge ratifiserte 2. mai i år. Nå som direktivet er endelig vedtatt, vil det imidlertid foretas en grundig vurdering av om det vil være behov for ytterligere endringer i norsk regelverk.

Direktivet vil ikke ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø og vil endelig bli vurdert på førstkommende møte i samme utvalg. For øvrig var miljøinformasjonsutvalgets innstilling med en generell lovbestemmelse om rett til deltakelse på miljøområdet (NOU 2001:2 Retten til miljøopplysninger) på bred allmenn høring våren 2001.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel II Vann

300 L 0060 Rådsdirektiv 2000/60/EF av 20. oktober 2000 om fastleggelse av en ramme for Fellesskapets vannpolitikk (rammedirektivet for vann)

Sammendrag av innholdet

Direktivet skal bidra til å bevare, beskytte og forbedre vannforekomstene og vannmiljøet og sikre en bærekraftig vannbruk. Direktivet skal sikre en felles tilnærming, felles mål og felles prinsipper for beskyttelse av ferskvann, brakkvann, grunnvann og kystvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. Direktivet er ment å danne en overbygning for en rekke direktiver og internasjonale konvensjoner som er fastsatt med formål å beskytte vann og vannmiljø og fastlegge et rammeverk for hvordan forvaltningen av vann skal skje innenfor det europeiske fellesskapet.

Hovedformålet i direktivet er å beskytte, og om nødvendig forbedre, vannkvaliteten innen 2015. Hvert land skal inndele sine vannforekomster i distrikter som ivaretar hele nedbørfelt med tilhørende kystsone, såkalte nedbørfeltdistrikter. Direktivet krever at vannforekomstene kartlegges. Det skal fastsettes konkrete miljømål for vannforekomster, og innen 2009 skal det for hvert nedbørfeltdistrikt utarbeides en forvaltningsplan med handlingsprogram for de tiltak som må gjennomføres for å oppfylle målene. Forvaltningen skal baseres på miljømål som er definert i forhold til både kjemiske og biologiske faktorer i vassdragene og i sjøområdene. Direktivet forutsetter at planer utformes gjennom en bred prosess med berørte myndigheter og interesseorganisasjoner.

Direktivet sikter også mot å øke beskyttelsen av vannmiljøet mot forurensning fra miljøgifter. For prioriterte stoffer på en liste vedtatt av Europaparlamentet og Rådet skal det på fellesskapsnivå gjøres gjeldende harmoniserte standarder for vannkvalitet og nødvendige utslippsbegrensninger og produkttiltak. Utslippene av de høyest prioriterte stoffene skal stanses i løpet av 20 år fra stoffene kommer på listen. Utslippene av de øvrige stoffene skal reduseres progressivt slik at konsentrasjonene i miljøet kommer under kvalitetsstandarder som er under utarbeidelse.

Merknader

For gjennomføringen av direktivet vil det være aktuelt å benytte en rekke lover. Blant annet vil plan- og bygningsloven, vannressursloven, forurensningsloven, saltvannsfiskeloven, oppdrettsloven, havbeiteloven og næringsmiddelloven være aktuelle lover for å gjennomføre administrative systemer og for å pålegge konkrete tiltak i henhold til direktivets krav. Behovet for utarbeidelse av konkrete forskrifter er under vurdering. Det foretas også en vurdering av om plan- og bygningsloven på enkelte områder skal endres som følge av direktivet.

Det er i dag vanskelig å vurdere omfanget av merkostnadene ved gjennomføring av tiltak som utløses av direktivet. Dette vil framkomme klarere når målene i direktivet konkretiseres og tilstanden i norske vannforekomster er nærmere kartlagt. Regjeringen vil komme tilbake til dette i Miljøverndepartementets budsjettproposisjoner i årene fremover. Norge deltar aktivt i de arbeidsgruppene som Kommisjonen har opprettet i forbindelse med landenes gjennomføring av direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for miljø som vurderte rettsakten som relevant og akseptabel. Forslag til tilpasningstekst er oversendt EFTA-sekretariatet. Anmodningen om tilpasning er av teknisk karakter og omfatter unntak fra de delene av direktivet som refererer til direktiver som ikke er del av EØS-avtalen.

Det tas sikte på i inneværende år å sende ut en presentasjon av hvilke konsekvenser gjennomføringen av direktivet vil ha for Norge på offentlig høring.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

301 D 2455 Europaparlaments- og rådsbeslutning 2001/2455/EF av 20. november 2001 om liste over prioriterte stoffer under rammedirektivet for vann

Sammendrag av innholdet

I rammedirektivet for vann (2000/60/EF) er det fastsatt at Kommisjonen skal foreslå en liste med prioriterte stoffer. For disse helse- og miljøfarlige kjemikaliene skal det på fellesskapsplan gjøres gjeldende harmoniserte standarder for vannkvalitet og nødvendige utslippsbegrensninger og produkttiltak. For de prioriterte stoffene som blir identifisert som prioriterte farlige stoffer skal det gjelde et mål om stans i utslippene i løpet av 20 år. Prioriterte farlige stoffer er de som er identifisert som tungt nedbrytbare, giftige og som kan bioakkumulere i miljøet.

Kommisjonen foreslo i februar 2000 en liste med 32 prioriterte stoffer. Etter at det ble enighet om å innføre et utfasingsmål for de farligste stoffene, måtte Kommisjonen komme tilbake med et revidert forslag. 11 stoffer var der identifisert som prioriterte farlige stoffer og ytterligere 11 som prioriterte stoffer under vurdering – stoffer som skulle vurderes nærmere med tanke på å bli tatt opp i gruppen.

Ved behandlingen i Europaparlamentet ble listen utvidet til 33 stoffer ved at et stoff ble skilt ut fra en eksisterende stoffgruppe (PAH) og satt i en annen gruppe enn de øvrige. I tillegg ble ytterligere to av stoffene lagt i gruppen prioriterte stoffer under vurdering. Vurderingene av stoffene i denne kategorien skal være gjennomført i løpet av 12 måneder fra listen er vedtatt. Prioritetslisten skal revideres senest fire år etter at direktivet har trådt i kraft og deretter hvert fjerde år.

Merknader

Direktiv 76/464/EØF, det gamle vanndirektivet, regulerer gjennom ulike datterdirektiver 18 ulike stoffer. 9 av disse omfattes også av det nye direktivet. Kravene i direktivet oppfylles gjennom SFTs arbeid med utslippstillatelser.

De fleste av kjemikaliene på listen er allerede stoffer som i Norge er prioritert for stans eller reduksjon i utslippene, enten i nasjonal sammenheng eller gjennom internasjonalt samarbeid.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0782 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 782/2003 av 14. april 2003 om forbud mot organiske tinnforbindelser på skip

Sammendrag av innholdet

Forordningen om forbud mot organiske tinnforbindelser på skip forbyr påføring av begroingshindrende systemer som inneholder organiske tinnforbindelser som opptrer som biocider på skip. Forbudet skal iverksettes innen en gitt frist som ikke skal være senere enn 1. juli 2003. Forordningen forbyr videre skip etter 1. januar 2008 å ha slike komponenter på skroget eller andre utvendige deler av skipet, dersom disse ikke er forseglet slik at de ikke kan lekke ut fra det underliggende laget. Forordningen bygger på forbudet mot organiske tinnforbindelser som oppstilles i konvensjonen om regulering av skadelige bunnstoffsystemer på skip (AFS-konvensjonen), som ble vedtatt av Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO) 5. oktober 2001.

Merknader

Forordningen må ses i sammenheng med Norges arbeid med å tiltre AFS-konvensjonen. Hovedhjemmelen for gjennomføring av forordningen vil være sjødyktighetsloven kap. 11.

Sakkyndige instansers merknader

Sjøfartsdirektoratet har vurdert de økonomiske og administrative konsekvensene av forordningen og konkludert med at disse konsekvensene er moderate og håndterbare. Det anbefales ikke at Norge reserverer seg mot forordningen. Berørte bransjeorganisasjoner har vært involvert i prosessen rundt vedtakelsen av den underliggende AFS-konvensjonen og er positive til et forbud mot påføring og bruk av organiske tinnforbindelser på skip. Forordningen skal behandles i spesialutvalget for transport.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel III Luft

301 L 0081 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/81/EF av 21. september 2001 om nasjonale utslippstak for stoffene SO2, NOX, NH3 og VOC (”takdirektivet”)

Sammendrag av innholdet

Direkivet trådte i kraft 27. november 2001. Det omfatter nasjonale utslippstak for stoffene svoveldioksid (SO2), nitrogen­oksider (NOX), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbind­elser (VOC), fastsetter tak for hver enkelt medlems­stats samlede utslipp i 2010 av disse stoffene. Utslipps­grensene er satt ulikt for de enkelte land og for de ulike stoffene. Direktivet har til formål å redusere utslipp som bidrar til forsuring, bakkenært ozon og overgjødsling (eutrofiering). Det inngår som en del av EUs forsuringsstrategi og strategi for å motvirke bakkenært ozon. Det er i utgangs­punktet opp til medlemsstatene å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige og ønskelige for å over­holde de nasjonale grensene for utslipp. Direktivet er hjemlet i EF-traktatens art. 175.

Utslippsforpliktelsen for det enkelte land er fremkommet på bak­grunn av modellberegninger som viser hvordan utslipps­reduksjoner kan fordeles mellom land og mellom de fire stoffene, slik at man på en kostnadseffektiv måte kan oppnå et gitt miljø­messig ambisjons­­nivå.

Bestemmelsene i takdirektivet har klare paralleller til protokollen om reduk­sjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon (Gøteborg­protokollen) som ble vedtatt 30.11.1999 under ECE-konvensjonen om langtrans­portert grenseoverskridende luftforu­rensning. Kommisjonen har basert seg på det samme modell­grunn­laget og lagt seg på det samme miljømessige ambi­sjons­nivået som ble lagt til grunn for forhandlingene om Gøteborg­protokollen. Det er imidlertid i EUs modell­beregninger ikke eksplisitt tatt hensyn til miljøsituasjonen i ikke-EU-land, som f.eks. forsuringssituasjonen i Norge. Direktivet inneholder ikke forpliktelser for andre enn EUs medlemsstater.

Flere av EUs medlemsstater har, for noen av stoffene som omfattes av direktivet, påtatt seg strengere forpliktelser i direktivet enn det de har gjort i Gøteborgprotokollen. Samlet sett har EU-landene påtatt seg noe strengere forpliktelser i direktivet enn i protokollen, særlig for utslipp av svovel.

Merknader

Norge ratifiserte Gøteborgprotokollen 30.01.02. Regjeringen vurderer nå nærmere hvordan Norge skal oppfylle sine for­pliktelser i henhold til protokollen, herunder i hvilken grad det vil være behov for endringer i bruken av eksister­ende virkemidler, om dagens virkemiddelbruk bør styrkes og om det bør innføres nye virkemidler.

Dersom direktivet tas inn i EØS-avtalen og Norge får forpliktelser i hht. direktivet på linje med de vi har påtatt oss i Gøteborgprotokollen, vil direk­tivet i hovedsak medføre de samme konsekvenser som protokollen på kort sikt. Direktivet inneholder imidlertid en revisjonsklausul og arbeidet med å forberede revisjon er allerede startet. En innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vi dermed kunne få større konsekvenser på lengre sikt, bl.a. i form av nye utslippsforpliktelser.

Direktivet inneholder krav om at de lover, reguleringer og administrative ordninger som er nød­vendige for å overholde utslipps­for­plikt­elsene skal være iverksatt innen 27.11.2002. Norge har i dag lovverk som dekker samtlige av de utslippskilder det er aktuelt å regulere. Hoved­­­utfordringer er å få vedtatt nødvendige forskrifter og eventuelle andre virkemidler for reduksjon av utslipp til luft fra skip.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet ble 21. juni 2002 sendt på offentlig høring til 130 instanser. 37 høringsinstanser besvarte henvendelsen. 23 av disse hadde synspunkter til saken.

Norges Rederiforbund, Statens foru­rensningstilsyn, Statens vegvesen, Folkehelseinstituttet og Landsorganisasjonen i Norge ser positivt på eller ut­trykker at de ikke har innvendinger mot at direktivet tas inn i EØS-avtalen. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) anbefaler at Norge inntar en aktiv holdning i sam­arbeidet med EU om direktivet og videre arbeid for fortsatte utslippsreduksjoner av nitrogen og svovel.

Norsk Petroleumsinstitutt (NP) mener direktivet ikke bør innlem­mes i EØS-avtalen og begrunner sitt syn med at slik innlemmelse vil kunne svekke avtaleverket under ECE-konvensjonen om langtrans­portert grenseover­skridende luftforurensning i forhold til EUs interne forhandlings­prosesser. NP mener videre at, dersom direktivet tas inn i EØS-avtalen, bør det sikres at Norge alltid vil kunne velge samme forpliktelse som i tilsvarende ECE-protokoll.

Flere av høringsinstansene hadde synspunkter vedrørende hvilke tiltak og virkemidler Norge bør gjennomføre nasjonalt for å overholde utslippsforpliktelsene i Gøteborg­protokollen og eventuelt EØS-avtalen.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel IV Kjemikalier, industrifare og bioteknologi

397 L 0035 Kommisjonsdirektiv 97/35/EF av 18. juni 1997 om tekniske endringer i vedlegg III til rådsdirektiv 90/220/EF om utsetting i miljøet av genmodifiserte organismer (GMO)

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer vedlegg III til direktiv 90/220/EF, som er en del av EØS-avtalen, (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 12 s. 425). Direktivet gir regler om innføring av merkeplikt for alle nye produkter som består av, eller inneholder GMO, og som godkjennes under direktiv 90/220/EF. Ved forsendelser hvor analyse eller medfølgende dokumenter ikke gjør det mulig å fastslå med sikkerhet om GMO er tilstede, åpnes det for merking med "kan inneholde GMO". Frivillig merking av varer som ikke inneholder GMO (negativ merking) forutsettes tillatt. I tillegg må produktsøknadene heretter inneholde informasjon om spesielle molekylære data, som senere skal kunne inngå i et register.

Merknader

Det er viktig å understreke at merkereglene under direktiv 90/220/EF er under revidering. Direktiv 90/220/EF er blitt revidert, se egen omtale av det reviderte direktivet om GMO (2001/18/EF) under. Det vises derfor til merknader til revisjon av direktiv 90/220/EF om utsetting i miljøet av genmodifiserte organismer. Som det går frem av disse merknadene har Kommisjonen lagt frem forslag om nytt regelverk om merking 25. juli 2001 (se omtalen av forslag til forordning om sporbarhet og merking av genmodifiserte produkter i heftet Antatt EØS-relevante forslag til rettsakter).

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen for lang tid tilbake. Saken er imidlertid lagt på is i Kommisjonen i påvente av nye merkeregler.

301 L 0018 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF om utsetting av GMOer, revisjon av direktiv 90/220/EØF om utsetting i miljøet av genmodifiserte organismer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 90/220/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 12, s. 425) med særskilt EØS-tilpasning, (jf. Særskilt vedlegg 1 til St. prp. nr. 100 (1991-92), s. 389) regulerer forsøksutsettinger av genmodifiserte organismer (GMO) og omsetning av produkter som består av eller inneholder GMO. Utsetting kan bare skje etter godkjenning av søknad med konkret vurdering av helse- og miljørisiko. Formålet med Kommisjonens forslag til revidert direktiv var å klargjøre direktivets virkeområde, gjøre direktivet mer fleksibelt, få fortgang i den administrative søknadsbehandlingen, styrke harmoniseringen av landenes risikovurderinger, øke offentlighetens tilgang til informasjon og bedre landenes innflytelse i beslutningsprosessen.

Direktiv 90/220/EØF om utsetting av genetisk modifiserte organismer har vært under revisjon i flere år, og i desember 2000 kom det til enighet mellom Rådet og Europaparlamentet om en revidert tekst. Direktivet ble godkjent av Europaparlamentet 14. februar 2001. Skriftlig godkjennelse av medlemslandene fant sted 15. februar 2001, med unntak av Frankrike og Italia som avstod fra å stemme. Flere land (Tyskland, Østerrike, Belgia, Danmark, Spania, Frankrike, Hellas, Italia, Irland, Luxemburg og Storbritannia) kom med uttalelser hvor de understreket at selv om endringene i direktivet er klart positive er det fortsatt et forbedringspotensiale - særlig mht regler om sporbarhet og merking samt erstatningsregler som man forventer kommer snarlig på plass. Forslag til forordning om sporbarhet og merking (Kom (2001) 182 final) ble fremmet av Kommisjonen 25. juli 2001, se egen omtale i forslagsheftet. Flere land (Østerrike, Danmark, Frankrike, Hellas, Italia, Luxemburg) gikk enda lenger og etterlyste bedre regler når det gjelder åpenhet, publikumstilgang til informasjon, regional overvåkning, gradvis eliminering av antibiotikaresistensgener og ratifisering av Cartagenaprotokollen. Disse landene understreker også at regler for erstatning, merking og sporbarhet må på plass før regelverket er tilfredsstillende. Det er derfor stor sannsynlighet for at de facto moratoriet på godkjenning av nye GMO-produkter som ble inngått i juni 1999 vil bli opprettholdt inntil det er oppnådd enighet også om slike regler.

Direktivet trådte i kraft 17. oktober 2002.

Merknader

Direktiv 2001/18/EF kan gjennomføres uten store endringer i norsk lovverk, men det må utarbeides regler i genteknologiloven for blant annet merking og sporbarhet når disse er på plass. Det må også utarbeides regler for overvåkning etter at godkjenning av GMO er gitt. Norge har i løpet av den tiden revisjonen har pågått – blant annet gjennom EFTA - kommentert direktivet på en rekke områder. Det reviderte direktivet er i så måte tilfredsstillende ettersom flere av de endringene Norge har jobbet for er ivaretatt i den reviderte teksten, blant annet en eliminering av forslaget om kortere tidsfrister for gjennomføring av offentlig høringer og risikovurdering. Det er også viktig at man i forslaget til direktiv om merking, sporbarhet og erstatning (se egen omtale i forslagsheftet) er gått bort fra merking med ”kan inneholde GMO”.

Sakkyndige instansers merknader

Det er foretatt en offentlig høring i Norge av direktivet. Høringen ga i stor grad støtte til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Direktivet er til behandling i spesialutvalget for miljø.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0623 Kommisjonsvedtak 2002/623/EF av 21. juli 2001 om retningslinjer som utfyller vedlegg II til direktiv 2001/18/EF om utsetting i miljøet av genmodifiserte organismer

Sammendrag av innholdet

Dokumentet inneholder retningslinjer for hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved miljørisikovurderingen etter vedlegg II til direktiv 2001/18/EF. Retningslinjene er således en utfyllende del av ovennevnte direktiv.

Merknader

Formålet med miljørisikovurderingen er å identifisere eventuelle utilsiktede virkninger for helse og miljø enten de er direkte, indirekte, umiddelbare eller forsinkede. Retningslinjene gir en konkretisering av hvordan denne risikovurderingen bør gjennomføres, og innebærer ingen endring av norsk rett.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0811 Rådsvedtak 2002/811/EF av 3. oktober 2001 om retningslinjer som utfyller vedlegg II til direktiv 2001/18/EF om utsetting i miljøet av genmodifiserte organismer

Sammendrag av innholdet

Dokumentet inneholder retningslinjer for hva overvåkningsplan i henhold til direktiv 2001/18/EF vedlegg VII skal inneholde.

Merknader

Retningslinjene utfyller de formål og prinsipper som gjelder for de overvåkningsplaner som blir pålagt søker etter direktiv 2001/18/EF. Rettsakten krever ingen endring i forhold til norsk rett.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0812 Rådsvedtak 2002/812/EF av 3. oktober 2002 om formatet for sammendrag av informasjon i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/E

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir nærmere regler for hvordan sammendraget av en søknad skal utformes når dette videresendes Kommisjonen og de andre medlemsland ved søknader til omsetning av GMO.

Merknader

Dette er en standardisert mal for sammendrag av søknader om omsetning av GMO. Malen vil fungere som et søknadsskjema og vil også være standard ved søknader etter genteknologiloven.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0813 Rådsvedtak 2002/813/EF av 3. oktober 2002 om formatet for sammendrag av informasjon i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/E

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir nærmere regler for hvordan sammendraget av en søknad skal utformes når dette videresendes Kommisjonen og de andre medlemsland ved søknader til forsøksutsettinger av GMO.

Merknader

Dette er en standardisert mal for sammendrag av søknader om omsetning av GMO. Malen vil fungere som et søknadsskjema og vil også være standard ved søknader etter genteknologiloven.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel V Avfall

303 D 0033 Rådsvedtak 2003/33/EF av 19. desember 2002 om kriterier og prosdyrer for mottak av avfall på deponier (tilpasning til deponidirektivet (1999/31/EF)

Sammendrag av innholdet

Rådsvedtak 2003/33/EF er gitt i henhold til rådsdirektiv 1999/31/EF om deponering av avfall, som er en del av EØS-avtalen. Rådsvedtaket inneholder et tillegg til deponidirektivet med kriterier og prosedyrer for mottak av avfall. Kriteriene består av lister av avfallstyper som kan deponeres på de ulike deponikategoriene uten testing på forhånd og øvre grenseverdier for utlekking av avfall som kan aksepteres på de ulike deponiene. Tillegget innebærer et nytt regime med testing og dokumentasjon før avfall som ikke står på listen ovenfor kan deponeres. I dag er det ingen form for testing før avfall går på avfallsdeponi, bortsett fra for de avfallstypene som er mistenkt for å være farlig avfall.

Merknader

Rådsvedtaket vil kreve en endring av forskrift om deponering av avfall. I tillegg på utslippstillatelser for de fleste deponier revideres.

Innføring av nye kriterier for mottak av avfall vil medføre enkelte økninger i kostnader for deponiene. Dette vil i hovedsak være engangskostnader, og det antas at kravene ikke vil medføre noen større økonomiske konsekvenser for driften av deponier på sikt. De økonomiske konsekvensene av beslutningen vil sannsynligvis bli større for avfallbesitter enn for deponieier. Kostnadene er knyttet til avfallsbesitters arbeid med å fremskaffe opplysninger om avfallets egenskaper. Husholdningsavfall er unntatt fra kravet om basiskarakterisering, og tillegget antas derfor ikke å påvirke kommunens utgifter ved håndteringen av dette avfallet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L 0096 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/96/EF av 27. januar 2003 om kasserte elektriske og elektroniske produkter.

Sammendrag av innholdet

Direktivet inneholder bestemmelser som skal sikre separat innsamling og behandling av avfall fra elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall), basert på produsentansvar. Målet er å redusere miljøproblemene knyttet til EE-avfall ved å redusere mengdene EE-avfall, ved å øke gjenvinningen og ved særskilt håndtering av farlige komponenter i avfallet. Driektivet gjelder de fleste typer EE-avfall i henhold til en liste i særskilt vedlegg.

Medlemslandene skal sørge for at det etableres et system for separat innsamling og behandling av EE-avfall, og at produsenter og importører dekker kostnadene ved dette. Forbruker skal kunne levere EE-avfall vederlagsfritt til forhandler ved kjøp av nytt produkt. Medlemslandene skal sikre at gjennomsnittlig 4 kilo EE-avfall per innbygger samles inn fra private husholdninger innen 31. desember 2006.

Videre skal medlemslandene sørge for at produsentene etablerer et system for behandling og gjenvinning av avfallet. Direktivet stiller krav om at behandlingsanlegg skal godkjennes og angir en del minstekrav for behandling av avfallet. Direktivet inneholder dessuten mål for gjenvinning av avfallet på mellom 50 og 80%, avhengig av typen avfall.

For avfall fra husholdninger kreves det at importørene eller produsentene bare er ansvarlige for de produktene som de selv har tilført markedet. I slike tilfeller kreves det at importøren eller produsenten stiller en eller annen form for garanti for at kostnadene ved behandlingen av dette avfallet vil bli dekket. Det er videre bestemmelser om merking og informasjon.

Merknader

Norge var det første landet i verden som innførte produsentansvar for EE-avfall. Forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-forskriften) ble vedtatt 16. mars 1998 og trådte i kraft den 1. juli 1999. Forskriften omfatter de fleste typer EE-avfall med unntak for fastmontert elektrisk og elektronisk utstyr i transportmidler. Forskriften etablerer en individuell plikt for den enkelte forhandler og kommune til å sørge for mottak av EE-avfall, mens den enkelte produsent er ansvarlig for å hente EE-avfall og for å sørge for miljømessig håndtering av dette avfallet, herunder gjenvinning. Videre ble det den 16. mars 1998 inngått en avtale mellom EE-bransjen og Miljøverndepartementet der bransjen påtar seg å sørge for en total innsamling av 80% av EE-avfallet innen 1. juli 2004.

Det eksisterende norske regelverket går på noen områder lengre enn direktivet. Bl.a. hadde Norge en gjennomsnittlig innsamlingsgrad på ca 15 kg EE-avfall per innbygger i 2002. Direktivet er et minimumsdirektiv og det er ikke aktuelt å redusere de norske ambisjonene som følge av direktivet.

En gjennomføring av direktivet vil likevel kreve noen endringer i EE-forskriften. Endringer vil være nødvendig med hensyn til finansiering av avfallshåndteringen, merking av produkter, informasjon til forbrukere og krav til behandlingsanlegg. Dette antas å ha mindre økonomiske og administrative konsekvenser for staten. For EE-bransjen vil dette kunne føre til noen ekstra kostnader.

Opprinnelig versjon av forslagene har vært sendt på høring til berørte parter. Det fremkom ingen vesentlige merknader til forslagene ved høringen. Direktivet har vært behandlet i EØS-spesialutvalg for miljø og er ansett som relevant og akseptabelt.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Vedlegg XXI Statistikk

300 D 0115/302 R 1444 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1444/2002 av 24. juli 2002 som justerer kommisjonsvedtak 2000/115/EF når det gjelder definisjonen av egenskaper og unntakene knyttet til definisjonen av regioner og områder når det gjelder strukturundersøkelser i landbruket

Sammendrag av innholdet

Forordningen og vedtaket knytter seg til rådsforordning (EØF) nr. 571/88 om organiseringen av strukturundersøkelser i landbruket, som er tatt inn i EØS avtalen. De er nært knyttet til kommisjonsforordning (EF) nr. 143/2002, som er under vurdering i EFTA/EØS-landene. Forordningen innebærer i første rekke en del justeringer når det gjelder definisjoner av begreper og variabler i strukturundersøkelsen. Videre omtaler den unntak for enkelte land i forhold til definisjonene. Endelig gir den en justering av distriktsinndelingen i Italia.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til vedtak og forordning. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Rettsaktene har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsaktene har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner dem relevante og akseptable. Det er bedt om unntak fra definisjonene knyttet til 'Arable land', Wooded area', 'Laying hens' og 'Farm labour force'.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 D 0990 Kommisjonsvedtak 2002/990/EF av 17. desember 2002 som klargjør vedlegg A til rådsforordning (EF) nr. 2223/96 når det gjelder prinsipper for måling av priser og volum i nasjonalregnskap

Sammendrag av innholdet

Vedtaket har som formål å klargjøre prinsippene for måling av priser og volum slik dette er beskrevet i kapittel 10 i vedlegg A til rådsforordning (EF) nr. 2223/96, som er tatt inn i EØS-avtalen. Hensikten er å harmonisere disse målingene, basert på studier som er foretatt. Vedtaket inneholder en beskrivelse av anbefalte metoder, metoder som kan brukes og metoder som ikke skal brukes.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Vedtaket gjør det ikke nødvendig med lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel. Statistisk sentralbyrå har, i tråd med unntak for enkelte EU-land, meldt behov for utsettelse av iverksetting på spesifiserte områder.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS landene.

302 R 0143 Kommisjonsforordning (EF) nr. 143/2002 av 24. januar 2002 som tilpasser vedlegg 1 til rådsforordning (EØF) nr. 571/88 med sikte på organisering av undersøkelser om gårdsbruksstrukturen i 2003, 2005 og 2007

Sammendrag av innholdet

Beslutningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 571/88, som er tatt inn i EØS-avtalen. Den gir en teknisk justering av tidligere innholdsoversikter gitt som vedlegg til nevnte rådsforordning. Formålet er å fastlegge innholdet i undersøkelsene om strukturen i landbruket i årene 2003, 2005 og 2007. En del av kravene er frivillige, og formålet med å ta inn forordningen er å fastlegge hvilke data som Norge vil levere.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS landene.

302 R 1889 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1889/2002 av 23. oktober 2002 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 448/98 og utfylling og justering av forordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til fordelingen av indirekte målte finanstjenester (FISIM) innen det europeiske systemet for nasjonale og regionale regnskaper

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordningene (EF) nr. 2223/96 og nr. 448/98, som begge er tatt inn i EØS-avtalen. Den spesifiserer hvordan indirekte målte finanstjenester (FISIM) skal beregnes og fordeles etter blant annet anvendelsessektorer og næring.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS landene.

302 R 2150 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2150/2002 av 28. november 2002 om avfallstatistikk

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å etablere et rammeverk for produksjon av statistikk om genererte avfallsmengder som beskriver material- og produkttype, opprinnelse og håndtering av avfallet.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen antas ikke å få noen administrative konsekvenser, men det vil kreve en vesentlig utbygging av norsk statistikk på området, særlig når det gjelder enkelte næringsområder. Arbeidet med utbygging av avfallsstatistikken pågår nå i Statistisk Sentralbyrå. Et viktig ledd i dette arbeidet har vært å utarbeide en strategi for avfallsstatistikken i Norge. Denne strategien er nedfelt i dokumentet "Mål og strategi for avfallsstatistikken i Norge". Her beskrives forordningens krav og konsekvenser mer i detalj. Ressursbehovet kan anslås til 1-2 årsverk ekstra per år i den perioden oppbyggingen varer. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0068 Kommisjonsforordning (EF) nr. 68 av 16. januar 2003 om bruken av informasjon fra andre kilder enn statistiske undersøkelser og fristene for oversendelse av resultater fra undersøkelsen av strukturen til driftsenheter i jordbruket i 2003

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder for det første en oversikt over kilder i enkelte land som blir tillatt brukt som datakilde i forbindelse med strukturundersøkelsen i 2003. For det andre gir den en oversikt over når data skal innhentes og når data skal være levert for ulike land i EU.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Gjennomføring av forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer. Forordningen har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel. Statistisk sentralbyrå har meldt to datakilder som ønskes brukt i forbindelse med undersøkelsen i 2003 (søknad om produksjonsstøtte og husdyrregisteret - storfe). Videre er det meldt at undersøkelsesperioden vil være juni 2003 med dataleveranse innen utgangen av 2004.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0091 Europarlaments - og rådsforordning (EF) nr. 91/2003 av 16. desember 2002 om jernbanetransport

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å etablere felles regler for produksjon av statistikk over jernbanetransport både når det gjelder gods og passasjerer. Hvert land skal rapportere statistikk for transporten på eget område inklusive den virksomheten som eventuelt drives av utenlandske operatører. Kravet til rapportering er ment å dekke det aller meste av jernbanetransporten, men landene kan unnta bl.a. jernbaneforetak som opererer innen havner eller industriområder. Mens det i tidligere forslag til forordning var åpnet for at foretak som bidrar med under to prosent passasjer eller gods-transporten, kunne utelates fra rapporteringen, er dette tatt ut av den vedtatte forordningen. Det er i stedet innført et skille mellom store og små jernbaneoperatører basert på samlet årlig godsmengde og årlig persontrafikk. Mens de store foretakene må rapportere detaljert statistikk, er kravene til de små operatørene mindre omfattende (s.k. forenklet rapportering).

Forordningen erstatter direktiv 80/1177/EØF, som er tatt inn in EØS-avtalen. Direktivet opphørte å gjelde 1. januar 2003. Forordningen krever detaljert statistikk for godstransporten fra og med 2003 og utvides ytterligere med flere tabeller i 2004. Detaljert statistikk for persontrafikken, forenklet rapportering for både gods- og persontransporten og kvartalsvis statistikk skal rapporteres fra 2004.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen antas ikke å ha administrative konsekvenser, og har moderate økonomiske konsekvenser. I drøftingen i Rådet har det vært reist enkelte spørsmål knyttet til behandlingen av konfidensielle data, som også kan få betydning når forordningen skal innpasses i EØS-avtalen. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel. Den har også vært drøftet med Jernbaneverket, Jernbanetilsynet, Samferdselsdepartementet, NSB AS, Flytoget og CargoNet.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS landene.

303 R 0246 Kommisjonsforordning (EF) nr. 246/2003 av 10. februar 2003 som fastlegger programmet for ad hoc-moduler i årene 2004 til 2006, knyttet til arbeidskraftsundersøkelsene beskrevet i rådsforordning (EF) nr. 577/98

Sammendrag av innholdet

Forordningen er basert på rådsforordning (EF) nr. 577/98, som er tatt inn i EØS-avtalen. Formålet er å spesifisere hvilke engengstillegg i undersøkelsen (ad hoc-moduler) som skal gjennomføres i perioden 2003-2006. Disse er:

1. Arbeidsorganisering og arbeidstidsordninger (2004)
2. Forholdet mellom arbeid og familieliv (2005)
3. Overgang fra arbeid til pensjon

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen innebærer ikke behov for lov- eller forskriftsendringer, og har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0247 Kommisjonsforordning (EF) nr. 247/2003 av 10. februar 2003 om spesifikasjon av ad hoc-modulen i 2004 om arbeidsorganisering og arbeidstidsordninger med grunnlag i rådsforordning (EF) nr. 577/98

Sammendrag av innholdet

Forordningen er basert på rådsforordning (EF) nr. 577/98, som er tatt inn i EØS-avtalen, og knytter seg til kommisjonsforordning (EF) nr. 246/2003 (se ovenfor) Formålet er å spesifisere ad hoc-modulen for arbeidsorganisering og arbeidstidsordninger som skal gjennomføres i 2004. Forordningen inneholder en detaljert liste over hvilke variabler det skal samles inn opplysninger om.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0296 Kommisjonsforordning (EF) nr. 296/2003 av 17. februar 2003 som justerer rådsforordning (EØF) nr. 959/93 om statistiske opplysninger som medlemsstatene skal oppgi om andre planteprodukter enn korn

Sammendrag av innholdet

Forordningen innebærer visse endringer i rådsforordning (EØF) nr. 959/93, som er tatt inn i EØS-avtalen. Formålet er blant annet en mer presis kartlegging av arealer med planteprodukter for industriell produksjon. Videre er det en forbedring av statistikken over fôrproduksjon.

Merknader

Forordningen antas ikke å ha administrative konsekvenser og den vil å ha moderate økonomiske konsekvenser. En god del av de dataene som forutsettes innsamlet har vært samlet inn på frivillig basis. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0347 Kommisjonsforordning (EF) nr. 347/2003 av 30. desember 2002 som etablerer 'Prodcom'-listen av industrielle produkter med grunnlag i rådsforordning (EØF) nr. 3924/91

Sammendrag av innholdet

Forordningen er basert på rådsforordning (EØF) nr. 3924/91 om en statistisk undersøkelse av industriproduksjonen, som er tatt inn i EØS-avtalen. Denne undersøkelsen er basert på en liste av produkter som har som formål å kunne sammenholde produksjonsstatistikk med statistikk over utenrikshandel og tillate sammenligninger med Fellesskapets produktnomenklatur (CPA). Formålet med denne forordningen er å oppdatere denne såkalte 'Prodcom'-listen for 2003.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0437 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 437/2003 av 27. februar 2003 om statistiske opplysninger når det gjelder lufttransport av passasjerer, gods og post

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å legge grunnlaget for systematisk innsamling av statistikk over lufttransport av passasjerer, gods og post til og fra alle flyplasser innen EU-landene, bl.a. i forbindelse med utredning av samfunnsmessige og miljømessige konsekvenser av økende transportomfang. Det skal samles inn data for antall passasjerer (samt transittpassasjerer), mengde gods og post, antall flybevegelser (landinger og avganger), antall disponible passasjerseter og antall flybevegelser mellom lufthavner. De minste lufthavnene (med under 150 000 passasjerer) kan unntas. Det tas sikte på rapportering av totaltrafikken (dvs. ikke kun utvalgte perioder). Forordningen er basert på standarder fastsatt av FNs særorganisasjon for luftfart (ICAO), der Norge er medlem.

Merknader

Forordningen antas ikke å ha administrative konsekvenser og den vil å ha moderate økonomiske konsekvenser. En god del av de dataene som forutsettes innsamlet har vært samlet inn på frivillig basis. De grenseverdier som er satt i forordningen, samt mulighetene for overgangsperiode, er ikke relevant for Norge da data for alle lufthavner uansett størrelse blir samlet inn. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå og internt i Samferdselsdepartementet, som finner den relevant og akseptabel. Saken har også vært drøftet med Avinor AS. Avinor har ingen innsigelser mot forordningen og oppfyller kravene i forhold til den.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0450 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 450/2003 av 27. februar 2003 om arbeidskraftkostnadsindeks

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å etablere et felles rammeverk for produksjon og formidling av sammenlignbare indekser for arbeidskraftkostnader. Arbeidskraftskostnader er her definert som nivået på samlede kvartalsvise kostnader som arbeidsgiveren pådrar seg ved sysselsetting av arbeidskraft per time. Behovet for indeksen har vært drøftet blant annet i forbindelse med Handlingsplanen for ØMU, fordi arbeidskraftskostnader generelt er ansett som en viktig kilde til inflasjon.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget i arbeidsgruppen for lønn og arbeidskraftskostnader og via møter i Statistikkprogramkomiteen. Det er enkelte problemer knyttet til dekningsgrad for indeksen i Norge. Statistisk Sentralbyrås indekser vil ikke dekke hotell- og restaurantvirksomhet, og i første omgang heller ikke detaljeringsnivået på næringsområder innen industri. Statistisk Sentralbyrå vil videre kun klare å tilrettelegge indekser tilbake til 1998. Indekser for arbeidskraftskostnader eksklusive bonuser vil ikke bli etablert i første omgang.

Forordningen har ingen administrative konsekvenser. Statistisk Sentralbyrå vil gjøre seg nytte av eksisterende datakilder og ikke iverksette nye undersøkelser.

Forordningen innebærer imidlertid økonomiske konsekvenser. Det er beregnet at samlede kostnader for prosjektet med utvikling og etablering av arbeidskraftskostnadsindeksen vil utgjøre 1 500 timeverk over to år. Halvparten av kostnadene til utvikling er dekket av midler fra Eurostat. Samlet kostnadsramme er beregnet til 88 275 Euro. Kostnader for drift av produktet etter etablering i 2002, må dekkes av Statistisk Sentralbyrå. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Protokoll 30 om særlige bestemmelser om organiseringen av samarbeidet innen statistikk

302 D 2367 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 2367/2002/EF av 16. desember 2002 om Fellesskapets statistikkprogram 2003-2007

Sammendrag av innholdet

Beslutningen legger grunnlaget for videreføring av det europeiske statistikkprogrammet for perioden 2003-2007. Beslutningen fokuserer på de viktigste behovene EU har for statistikk, særlig knyttet til Den økonomiske og monetære union, utvidelsen av EU samt konkurranseevne, bærekraftig utvikling og den sosiale agenda. Planene for utviklingen av statistikksystemet drøftes i forhold til disse overordnede prioriteringene og i forhold til ulike politikkområder som fri bevegelse av varer og tjenester, personer og kapital, økonomisk og monetær politikk, transport, landbruk og miljø.

Merknader

Norge har gjennom EØS-avtalen vært godt integrert i det europeiske statistikksystemet (artikkel 76, protokoll 30 og vedlegg XXI). Beslutning om nytt statistikkprogram er viktig fordi denne gir rammer og prioriteringer også for statistikkprogrammet som omfatter EFTA/EØS-landene gjennom referansen til programmet i protokoll 30 og de praktiske administrative og økonomiske ordninger som er utformet for å knytte EFTA/EØS-landene til statistikksamarbeidet.

I og med at beslutningen for det nye fem-årsprogrammet også inneholder en finansiell ramme (192,5 million Euro for årene 2003-2007) vil behandlingen kreve justeringer av protokoll 30 og Stortingets samtykke.

Forordningen vil ikke ha administrative konsekvenser utover de tilpasninger som må gjøres i protokoll 30.

Beslutningen om en finansiell ramme på 192,5 millioner Euro for statistikkprogrammet i femårs-perioden kan bety noe økt bidrag fra Norge (rundt 4,5 mill. kr. årlig mot nå ca. 3,7 mill.kr. til den operasjonelle delen av statistikkprogrammet), og dette må avklares nærmere i forbindelse med drøftingen av revidert protokoll 30. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Sakkyndige instansers merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt aktivt i drøftingen av forslaget og finner beslutningen relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.