Vedlegg XXII Selskapsrett

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Underside |

Vedlegg XXII Selskapsrett

301 X 0453 Kommisjonsrekommandasjon 2001/453/EF av 30. mai 2001 om retningslinjer for miljøinformasjon i årsregnskaper

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en rekommandasjon, og er derfor ikke rettslig bindende.

Rekommandasjonen gir retningslinjer som tar sikte på å øke sammenlignbarheten og kvaliteten av miljøinformasjon som skal gis i årsregnskaper innen EØS. Videre klargjøres eksisterende direktivforpliktelser om miljøinformasjon i årsregnskaper.

Merknader

Norsk lovgivning (regnskapsloven) om miljøinformasjon i årsregnskapet oppfyller i all hovedsak de retningslinjer det gis uttrykk for i rekommandasjonen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

300 D 0750 Rådsvedtak 2000/750/EF av 27. november 2000 om etablering av et handlingsprogram til bekjempelse av diskriminering 2001-2006

Sammendrag av innholdet

Amsterdamtraktatens artikkel 13 fastslår at Rådet ved enstemmighet kan treffe tiltak med sikte på å bekjempe diskriminering på grunnlag av kjønn, rase/etnisk opprinnelse, religion/tro, funksjonshemming, alder eller seksuell legning. Kommisjonens handlingsprogram er ment å supplere rådsdirektiv 2000/78/EF om diskriminering i arbeidslivet og rådsdirektiv 2000/43/EF om diskriminering basert på etnisk opprinnelse, som begge vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen.

Programmets midler skal benyttes til å øke forståelsen og kunnskapen om diskrimineringsrelaterte problemstillinger, utvikle medlemslandenes (herunder sentrale og lokale myndigheter og frivillige organisasjoner) evne til å bekjempe diskriminering, og bidra til utveksling av informasjon om ’god praksis’. Konkret vil programmets midler bl.a. bli benyttet til å støtte forskning, seminarer og konferanser, tiltak i regi av frivillige organisasjoner, informasjonskampanjer og tiltak med sikte på utveksling av gode modeller mellom de europeiske land. Programmet har en total kostnadsramme på 98.4 mill. EURO (ca. 795 mill. kroner). Det åpnes for at EFTA/EØS-landene og EUs søkerland kan delta i programmet. Programperioden er 2001-2006.

Merknader

Antatt kostnad for Norge i programperioden vil være 1.9-2.7 mill kr. pr. år. Handlingsprogrammet kan bidra til en mer helhetlig tilnærming når det gjelder offentlig informasjon, holdningsdanning og økonomisk støtte til anti-diskrimineringstiltak. Norge vil gjennom programmet kunne få del i statistikk og informasjon. Norske aktører vil få mulighet til å delta i europeiske prosjekter og nettverk. Sosialdepartementet har påtatt seg å være administrativt knutepunkt for programmet, mens Sosialdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har avtalt utgiftsdeling ved norsk deltakelse i programmet.

Sakkyndig instansers merknader

Saken har vært behandlet i spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø.

Spørsmålet om innlemmelse av artikkel 13-pakken i EØS-avtalen har vært politisk behandlet. I behandlingen har det vært lagt spesiell vekt på spørsmål knyttet til EØS-avtalens virkeområde og til fokus for menneskerettighetsarbeidet. Etter en helthetsvurdering av rettsaktene som inngår i pakken, har Regjeringen funnet rettsaktene relevante og akseptable for innlemming i EØS-avtalen.

Status

Programmet med de to rettsaktene er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 1600 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1600/2002/EF av 22. juni 2002 om det sjette miljøhandlingsprogrammet

Sammendrag av innholdet

Det sjette miljøhandlingsprogrammet ble vedtatt 22. juni 2002. Det har fått tittelen "Our Future, Our Choice" og skal gjelde for perioden 2001-2010. Programmet er delt inn i fire hovedsatsingsområder:

Klimapolitikken. Hovedmålsettingen er 8 % reduksjon innen 2008-2012 sammenlignet med 1990-nivå, i henhold til Kyotoprotokollen og deretter 20-40% kutt innen 2020. Strukturelle endringer innen transport og energi er sentrale utfordringer.
Helse og miljø . Utgangspunktet er at man trenger en mer helhetlig strategi for å gjøre noe med miljørelaterte helseproblemer. Helseskader fra kjemikalier og plantevernmidler er hovedsatsingsområder. gjennomføring av vann- og støydirektivet anses også som svært viktig innenfor dette satsingsområdet.
Naturen og biologisk mangfold . Endelig etablering av Natura 2000-nettverket og sektorspesifikke handlingsplaner for biologisk mangfold. Beskyttelse av jordsmonnet annonseres som et nytt politikkområde.
Bærekraftig ressursforvaltning og avfallsproblematikk. Hovedmålsettingen er å få til en frakobling av forholdet mellom økonomisk vekst og avfallsproduksjon.

Kommisjonen presenterer fem ulike veier å gå for å nå resultater på de omtalte områdene:

Videre satsing på gjennomføring. Kommisjonen har introdusert ”name–fame-shame” konseptet som innebærer økt synliggjøring både av de som gjennomfører miljølovgivningen og de som ikke gjør jobben sin;
Integrasjon av miljøpolitikk i andre politikkområder;
Få markedet til å jobbe for miljøet gjennom å få til mer miljøvennlig produksjon og forbruk. På dette feltet annonserer Kommisjonen nye virkemidler som integrert produktpolitikk, miljøskatter og bedret informasjon til befolkningen;
Styrke forbrukernes makt gjennom å endre deres atferd;
Fremme bedre arealplanlegging.

Merknader

Programmet er bredt og i liten grad konkretisert med hensyn til målsettinger og virkemidler. Eventuelle administrative, økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser vil være avhengig av utarbeidelse av nye rettsakter som oppfølging av miljøhandlingsprogrammet og de tematiske strategiene. Slik programmet er utformet er det ikke mulig å vurdere slike konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Programmet ble sendt på bred nasjonal høring med frist for uttalelser 15. mai 2001. Det er bred støtte til programmets valg av overordnede strategier som viser at man ser helheten i miljøutfordringene. Det ses som spesielt positivt at man søker å dreie produksjons- og forbruksmønsteret i en mer bærekraftig retning og satser på økt kunnskap i befolkningen om miljøproblemene for dermed å skape mer miljøbevisste forbrukere. Satsing på helse og miljø blir også sett på som svært positivt. Manglende konkrete målsettinger og tidsfrister for måloppnåelse har vært hovedkritikken mot programmet. For å imøtekomme denne kritikken utarbeider Kommisjonen såkalte tematiske strategier innenfor syv områder: Luftkvalitet, plantevernmidler, jordutnyttelse, ressursforvaltning, bymiljø, marint miljø og avfallshåndtering. Kommisjonen er i gang med utarbeidelse av strategiene og endelig frist for presentasjon av disse er 2005.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 0291 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 291/2003/EF av 6. februar 2003 om Det europeiske året for utdanning gjennom idrett 2004

Sammendrag av innholdet

I Rådsmøte 17. desember 1999 om den ikke-formelle utdanningsdimensjonen i idrett, ble det fremmet en resolusjon der idrett anses å ha pedagogisk verdi for styrking av det sivile samfunn. På denne bakgrunn ble Kommisjonen bedt om å kartlegge utdanningspotensialet i idrett. Verdien av idrett i utdanning ble anerkjent av Rådet i Nice 7.- 9. desember 2000. Dette var en bekreftelse på tidligere erklæringer om idrettens betydning for menneskers identitet, og ble fulgt av en henstilling til medlemslandene om å fremme frivillig idrettsaktivitet.

Basert på traktatens artikkel 149, foreslo Kommisjonen organiseringen av Det europeiske året for utdanning gjennom idrett 2004, samme år som de olympiske leker og de paralympiske leker arrangeres.
Kommisjonen har i sitt forslag identifisert syv mål for Året:

- å bidra til utdanningsinstitusjoners og idrettsorganisasjoners forståelse av behovet for å samarbeide om utdanning gjennom idrett og den europeisk dimensjonen i dette, tatt i betraktning den store interessen unge mennesker har for alle typer idrett,

- å belyse idrettens betydning for fysisk helse og sosiale ferdigheter som lagånd, solidaritet, toleranse og fair play, innenfor en flerkulturell ramme,

- å tydeliggjøre den positive betydningen av frivillig idrettsaktivitet for ikke-formell utdanning, særlig for unge,

- å fremme den utdanningsmessige verdien av elevmobilitet og elevutveksling, særlig i flerkulturelle omgivelser, gjennom organisering av idretts- og kulturkontakter i skolens regi,

- å oppmuntre til utveksling av erfaringer med god praksis for sosial integrering av vanskeligstilte grupper gjennom idrett i utdanning,

- å skape bedre balanse mellom intellektuell og fysisk aktivitet i skolehverdagen ved å oppmuntre til å bruke idrett i skolens aktiviteter,

- å vurdere problemer knyttet til at unge idrettsutøvere deltar i konkurranseidrett.

Målene skal nås gjennom møter, idrettsarrangementer, frivillig aktivitet i forbindelse med de olympiske leker og paralympiske leker, informasjonskampanjer, samarbeid med media om å fremme forståelse av idrettens betydning, begivenheter som skal vise god praksis, samt finansiell støtte til lokale, regionale og nasjonale initiativ for å fremme Årets mål, også initiativ som går over landegrensene.

Gjennomføring av Året skal skje ved at hvert medlemsland utpeker en operativt ansvarlig enhet/organisasjon som kan sørge for bred deltakelse i Året og for å koordinere og gjennomføre de tiltakene som er nevnt ovenfor. Tiltakene kan etter søknad få støtte fra EU på inntil 50 % av de totale kostnadene. Året er lansert som et toårig program for 2003-2004, der kontingenten for Norge for de to årene samlet vil komme på ca 1,7 millioner kroner. I tillegg kommer behov for nasjonale midler.

Merknader

Idrett og kroppsøving har allerede en bred plass i den norske skolens læreplaner, og en rekke av skolens felles tiltak er knyttet opp til idrett og fysisk aktivitet. Innenfor høyere utdanning finnes også et bredt tilbud av idrett og fysisk aktivitet for studenter. Det kan likevel være behov for å styrke idretts- og kroppsøvingsdimensjonen i skole og utdanning. Det vises her til folkehelsemeldingen fra Helsedepartementet: St. meld. Nr. 16 (2202-2003) Resept for et sunnere Norge, der bl.a. fysisk inaktivitet utpekes som en viktig årsak til helsesvikt i befolkningen. Når en også tar med at deltakelse i idrett i økende grad er blitt avhengig av økonomiske og sosiale forhold (Kulturdepartementet: St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring), tilsier dette at idrett og fysisk aktivitet innenfor arenaer der de fleste barn og unge deltar, som skole og utdanning, blir stadig viktigere, ikke minst for inkludering og integrering av utsatte grupper. Året for utdanning gjennom idrett 2004 er således i god overensstemmelse både med norsk folkehelsepolitikk og med norske målsettinger for idrett og fysisk aktivitet gjennom opplæring og utdanning.

Forslaget til vedtak er også i tråd med norske interesser når det gjelder den europeiske dimensjonen i opplæring og utdanning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for utdanning, der Justisdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Landbruksdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Saken er også forelagt Kirke- og kulturdepartementet og Det nasjonale utvalget for utdanningsprogrammene Sokrates og Leonardo da Vinci. Disse hadde ingen merknader til Året eller norsk deltakelse.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 D 0451 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 451/2003/EF av 27. februar 2003 om endring i vedtak nr. 253/2000/EF om å opprette annen fase av Fellesskapets handlingsprogram for allmennutdanning "Sokrates"

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder en teknisk endring i vedlegget til programvedtaket om opprettelse av annen fase av utdanningsprogrammet Sokrates (253/2000/EF), nærmere bestemt en endring i del IV, pkt. B. 2 av dette vedlegget. Endringen består i å fjerne kravet om at prosjektfinansieringen fra Fellesskapet ikke kan overstige 75 % av det totale beløpet for prosjektet. Begrunnelsen for endringen er at dette kravet skapte problemer for små prosjekt der finansieringen fordeles nasjonalt, vanligvis skolepartnerskap og såkalte læringspartnerskap. Dette er prosjekter som mottar svært beskjedne beløp i støtte, og der det for partnerinstitusjonene (skoler og voksenopplæringsinstitusjoner, dvs. institusjoner med begrensede administrative ressurser) har vist seg uforholdsmessig arbeidskrevende å dokumentere egeninnsatsen i form av arbeidstid og infrastruktur. Endringen er også begrunnet med at Europaparlamentet i sin resolusjon av 28. februar 2002 om gjennomføringen av Sokratesprogrammet ba Kommisjonen om å foreslå legale endringer som kunne få slutt på kravet om samfinansiering for skolesamarbeidsprosjektene.

Merknader

Vedtaket har blitt svært godt mottatt av utdanningsmyndighetene og brukerne av Sokratesprogrammet i alle landene som omfattes av programmet, da det vil lette de administrative byrdene for skoler og voksenopplæringsinstitusjoner som deltar i programmet.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

Protokoll 47 om tekniske hindringer for handel med vin

399 R 1493 Rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser for den felles markedsordning for vin. Det søkes å oppnå et generelt mål om en enhetlig gjennomføring av landbrukspolitikken. Tiltakene faller innenfor EUs juridiske kompetanse, og er gyldige fra 1. august 2000.

Forordningen har bestemmelser om vindyrkingspotensial, markedsmekanismer, produsent- og bransjeorganisasjoner, ønologisk praksis og prosesser, produktspesifikasjoner, beskrivelser, betegnelser osv, kvalitetsviner fra bestemte vindyrkingsområder, handel med tredjeland og alminnelige bestemmelser.

Merknader

De unntakene og tilpasninger som ligger i gjeldende regelverk under protokoll 47 i EØS-avtalen, videreføres for EØS/EFTA-landenes vedkommende.

Forskrift 31. august 1998 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har funnet de deler av forordningen som omfattes av EØS-avtalen, relevante og akseptable. De unntakene og tilpasningene som ligger i gjeldende regelverk under protokoll 47, videreføres i forhold til ny rådsforordning. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 1607 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1607/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin med hensyn til markedsmekanismer spesielt relatert til kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser for den felles markedsordningen for vin med hensyn til kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder.

Det vises spesielt til artikkel 56 og 58 i rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin (se omtale ovenfor). Artikkel 56 omhandler fastsettelse av regler for produksjonmetoder for at en vin skal kalles en kvalitesvin og hvilke mekanismer som trer i kraft når en vin ikke lengre kan betegnes som en kvalitetsvin, spesielt med hensyn til hvem som, har myndighet til å nedgradere vin. Artikkel 58 omhandler bestemmelser for definisjonen av kvalitetsvin basert på geografisk opprinnelse, adminitrative betingelser og testing av kvalitetsviner.

Merknader

I henhold til artikkel 13 i forordning 1607/2000 oppheves fra 1. august 2000 forordningene 1698/70, 2236/73, 2082/74 og 2903/74. Ingen av disse forordningen inngår i protokoll 47. I preambelen til 1607/2000 vises det spesielt til artikkel 56 og 58 i rådsforordning 1493/1999 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 1622 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser om krav til visse druer og druemost, ønologiske framstillingsmåter og prosesser samt forsøk vedrørende nye ønologiske fremstillingsmåter.
Med forordning 1622/2000 oppheves forordningene 1618/70, 1972/78, 2394/84, 305/86, 1888/86, 2094/86, 2202/89, 2240/89, 3220/90, 586/93, 3111/93, 1128/96 samt deler av 2676/90. Av disse er det bare 1618/70 og 89/2240 som ikke omfattes av Protokoll 47.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordning 1622/2000 vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert som relevant og akseptabel av Statens næringsmiddeltilsyn. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 2358 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2358/2000 av 24. oktober 2000 om fastsettelse av det naturlige minimum alkoholinnhold angitt i volum for kvbd med opprinnelse i vindyrkingssone C1 a) i Portugal for produksjonsårene 2000/2001 til 2002/2003

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1493/1999 trådte i kraft i EU 1. august 2000. I hht. vedlegg VI, avsnitt E, til forordning (EF) nr. 1493/1999, kan den nedre grense for det naturlige minimum alkoholinnhold uttrykt i volum for kvbd (=kvalitetsvin fra bestemte dyrkingsområder), som er fastsatt til 8,5 % for sone C 1 a), fravikes.

Med forordning 2358/2000 tillates at for kvbd med opprinnelse i sone C 1 a) i Portugal, jfr. vedlegget, har et naturlig alkoholinnhold på under 8,5 vol % , men ikke lavere enn 7,5 vol %. Dette gjelder for produksjonsårene 2001/01 til 2002/03.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2358/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999, jf. omtale ovenfor. Gjennomføringen av rådsforordning (EF) nr. 2358/2000 vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 2451 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2451/2000 av 7. november 2000 vedrørende forordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter et supplement til forordning 1622/2000, vedlegg XIV, vedrørende økning i alkoholstyrken i vin i år med uvanlig ugunstige klimatiske forhold.

Endringen gjelder vin fra år 2000 med en økning på 1 vol %. Dette gjelder vin fra visse typer druer i vindyrkingssone A i England og Wales.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2451/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale over). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 0884 Kommisjonsforordning (EF) nr. 884/2001 av 24. april 2001 om gjennomføringsbestemmelser for følgedokumenter som skal følge vinprodukter og registreringer som skal oppbevares i vinsektoren

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser for følgedokumenter for vinprodukter. Videre fastsettes det bestemmelser om hvordan og av hvem disse dokumentene skal føres, og om oppbevaring av dokumentene.

Med forordningen oppheves rådsforordning (EØF) nr. 2238/93 som inngår i protokoll 47 i EØS-avtalen.

Merknader

Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har funnet forordningen relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 1609 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 av 6. august 2001 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser trådte i kraft i EU 1. august 2000. Med den ble deler av forordning (EF) nr. 2676/90 opphevet. Forordning 2676/90 er innlemmet i EØS avtalens protokoll 47. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 innebærer en forlengelse av overgangstiden for bestemmelser om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser fra 1. august 2001 til 1. august 2003.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 1655 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1655/2001 av 14. august 2001 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter en endring av forordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser. I år med ugunstige værforhold kan det tillates at innhold av maksimum svoveldioksid økes fra 300 mg/l, jfr. vedlegg V del A i 1493/1999, til 340 mg/l. Dette gjelder for visse typer vin innen enkelte vindyrkingssoner, angitt i vedlegg XIIa.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og kommisjonsforordning 1622/2000 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 2066 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2066/2001/EF av 22. oktober 2001 om endring av forordning (EF) nr. 1622/2000 vedrørende bruk av lysozym i vinprodukter

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir regler for bruk av lysozym i vinproduksjon, når hensikten er å kontrollere bakterievekst som forårsaker eple-melkesyregjæring i vinproduktene.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1493/1999 trådte i kraft i EU 1. august 2000, og i henhold til denne forordningen tillates tilsetning av lyzosym i vinproduksjon. Detaljerte regler om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1493/1999 er gitt i forordning (EF) nr. 1622/2000.

Merknader

Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 R 0753 Kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2002 av 29. april 2002 om visse gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 vedrørende beskrivelse, betegnelse, presentasjon og beskyttelse av visse vinprodukter

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder merkingsbestemmelser for vin. I forordningen gis det en rekke generelle regler om merking av vin, bruk av spesielle flasketyper og registre. I tillegg gis det spesielle regler for druemost, delvis gjæret druemost, konsentrert druemost, ung ikke-ferdiggjæret vin og vin fra overmodne druer. Det gis også spesielle regler for bordvin, bordvin med geografisk betegnelse og kvalitetsvin fra bestemte distrikter (kvbd), spesielle regler for sterkvin, perlende vin og perlende vin tilsatt kullsyre og spesielle regler for musserende vin og musserende vin tilsatt kullsyre. Forordningen har også bestemmelser om importerte produkter.

Merknader

Med forordningen oppheves forordningene 3201/90, 3901/91, 554/95, 881/98 og 1608/2000. Disse inngår i protokoll 47, men av disse forordningene er det bare 3201/90 som det er tilpasninger til, og de tilpasningene antas ikke å være relevante å videreføre for Norges del.

Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har blitt oversendt industrien for uttalelse, men det har ikke kommet noen kommentarer. Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har funnet de deler av forordningen som omfattes av EØS-avtalen relevante og akseptable. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 R 2086 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2086/2002 av 25. november 2002 vedrørende endring av forordning (EF) nr. 753/2002 om visse gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 vedrørende beskrivelse, betegnelse, presentasjon og beskyttelse av visse vinprodukter.

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2086/2002 er en endringsforordning av forordning (EF) 753/2002, og innebærer forlenget overgangstid og utsatt ikrafttredelse av forordning (EF) nr. 753/2002 med 6 måneder.

Merknader

Rettsakten krever endring i Forskrift 31.aug. 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA /EØS-landene.

303 R 0440 Kommisjonsforordning (EF) nr. 440/2003 av 10. mars 2003 om

endring av forordning (EØF) nr. 2676/90 om fastsettelse av felles analysemetoder for vin

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 440/2003 er en endringsforordning av forordning (EØF) nr. 2676/90.Det er utviklet nye analysemetoder for bestemmelse av:

små mengder av D-eplesyre (D(+)-eplesyre i vin.
forholdet mellom kullstoffisotopene i etanol i vin og etanol fremstilt ved gjæring av druemost, konsentrert druemost og rektifisert druemost.

Disse er gitt som endringer av vedlegget til forordning (EØF) nr. 2676/90.

Ved å benytte disse metodene kan det oppnås bedre kontroll av vinens kvalitet og ekthet.

Merknader

Rettsakten krever endring i Forskrift 31.august. 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA /EØS-landene.