Forskrift av 20. mars 2001 om behandling av næringsmidler med ioniserende stråling bygger på europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/2/EF og 1999/3/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 12/2001 av 23. februar 2001 om endring av EØS-avtalens vedlegg II. Punkt 3 i § 9 i forskriften slår fast at næringsmidler behandlet med ioniserende stråling bare kan importeres fra tredjeland dersom ”de er behandlet på et bestrålingsanlegg som er godkjent av Fellesskapet, og som er oppført på den offisielle listen over godkjente bestrålingsanlegg”.

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0046 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/46/EF av 10. juni 2002 om kosttilskudd

Sammendrag av innholdet

Direktivet omhandler vitamin- og mineraltilskudd og øvrige kosttilskudd som kan frambys som næringsmidler, i motsetning til kosttilskudd som reguleres av legemiddellovgivningen. Varebetegnelsen er fastsatt til "kosttilskudd". Kun produkter som er i samsvar med direktivet, kan ha varebetegnelsen kosttilskudd.

Direktivet vil medføre at fluor, molybden, natrium og klorid kan inngå i kosttilskudd. Disse stoffene har ikke vært tillatt i vitamin- og mineraltilskudd tidligere.

Videre skal det senere fastsettes maksimum- og minimumsgrenser for tillatt innhold av vitaminer og mineraler per anbefalt døgndose. Maksimumsgrensene skal fastsettes på bakgrunn av øvre trygge grenser, men det skal også tas behørig hensyn til anbefalt inntak.

Direktivet har en egen sikkerhetsklausul for medlemslandene til midlertidig forbud.

Direktivet gir mulighet for å innføre meldepliktsordning.

Merknader

I utgangspunktet er de fleste vitaminer og mineraler samt urter og aminosyrer klassifisert som legemidler i Norge. Unntak fra legemiddeldefinisjonen er blant annet gitt i forskrift 22. desember 1999 nr. 1559 om legemidler § 2-2b Unntak fra legemiddeldefinisjonen: stoff som etter en vurdering av legemiddel- og næringsmiddelmyndighetene er tillatt solgt i henhold til næringsmiddellovgivningen. Unntak i henhold til denne bestemmelsen er gitt for vitamin- og mineraltilskudd og en rekke urter.

Vitamin- og mineraltilskudd omfattes av forskrift 25. september 1986 nr. 1918 for produksjon og frambud mv av vitamin- og mineraltilskudd.

Unntak for urter er gitt i forskrift 27. desember 1999 om legemiddelklassifisering § 4 - den såkalte urtelisten.

Når det gjelder aminosyrer er det bare gitt unntak fra legemiddellovgivningen for morsmelkerstatninger og næringsmidler til spesielle medisinske formål.

Øvrige kosttilskudd reguleres av ulike forskrifter i næringsmiddellovgivningen eller legemiddellovgivningen.

Forskrift 25. september 1986 nr. 1918 for produksjon og frambud mv av vitamin- og mineraltilskudd vil måtte oppheves fordi produktene nå vil bli omfattet av direktiv 2002/46/EF. Det er utarbeidet en ny forskrift om kosttilskudd som vil gjennomføre dette direktivet. Forskriften er på høring.

Sakkyndige instansers merknader

Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 L 0079 Kommisjonsdirektiv 2002/79/EF av 2. oktober 2002 om endring av vedleggene til direktiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsettelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer, eller setter nye, grenseverdier for en rekke plantevernmidler: abamectin, azocyklotin, bioresmetrin, bifentrin, bitertanol, bromopropylat, klofentezin, cyromazin, cyheksatin, fenpropimorf, flucytrinat, heksakonazol, metakrifos, myklobutanil, penkonazol, prokloraz, prefenofos, resmetrin, tridemorf, triadimefon og triadimenol. Disse stoffene er enten gamle stoffer som er blitt tatt av markedet i EU, eller er stoffer som er i bruk og som man nå har fått tilstrekkelig informasjon om, slik at det er mulig å sette grenseverdier. For de stoffene der det ikke lenger fins et godkjent bruksområde, er grenseverdien i alle matvarer satt til deteksjonsgrensen.

Kommisjonsdirektivet endrer vedleggene til direktiv 76/895/EØF, 86/362/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4 s 505 (St.prp.nr 100 1991-92)), 86/363/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4 s 512 (St.prp.nr 100 1991-92)) og 90/642/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 1/2/4 s. 270 (St.prp.nr. 100 1991-92)).

Merknader

Rettsakten krever endring i vedlegg II til forskrift 21 desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

Fem av stoffene er godkjent i Norge (bitertanol, klofentezin, fenpropimorf, penkonazol og prokloraz). De fleste grenseverdiene i dette direktivet stemmer godt overens med det som er blitt foreslått som nasjonale grenseverdier. Unntaket er grenseverdiene for penkonazol i jordbær og solbær og klofentezin i agurk som er lavere i direktivet enn det som ble foreslått som en nasjonal grenseverdi. Dette har imidlertid ingen helsemessig betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0082 Kommisjonsdirektiv 2002/82/EF av 15. oktober 2002 om endring av direktiv 96/77/EF som gir renhetskriterier for andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer

Sammendrag av innholdet

Et tilsetningsstoff kan kun frambys og brukes i næringsmiddelproduksjon dersom det tilfredsstiller de gitte kriterier for renhet og identitet.

Direktivet endrer renhetskriteriene for fosforsyre og fosfater (E339, E340, E341, E450, E451 og E452). Endringene innebærer at det fastsettes en maksimumsgrense for forurensning av kadmium i tilsetningsstoffene.

Direktivet fastsetter renhetskriterier for enkelte nye tilsetningsstoffer. Zinkacetat (E650), butan (E943a), isobutan (E943b), propan (E944), hydrogen (E949) ble godkjent som tilsetningsstoffer ved direktiv 2001/5 som endret direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer. Når et tilsetningsstoff godkjennes for bruk, må det også fastsettes renhetskriterier for identifikasjon og renhet.

Det fastsettes også renhetskriterier for tilsetningsstoffene polyvinylpyrrolidon (E1201) og polyvinylpolypoyrrolidon (E1202). Disse stoffene har vært godkjent for bruk lenge, men det har ikke vært gitt renhetskriterier for disse tidligere.

Direktiv 96/77/EF er en del av EØS-avtalen, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 71/1998 av 31. juli 1998.

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0097 Kommisjonsdirektiv 2002/97 av 16. desember 2002 om endring av vedleggene til direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsettelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter grenser for tre stoffer, 2,4-D, triasulfuron og tifensulfuron-metyl, som har oppnådd EU-godkjenning under direktiv 91/414/EØF.

På grunnlag av den informasjonen som er innsendt til Kommisjonen, er det nå mulig å sette grenseverdier for disse stoffene i næringsmidler. Hvis det ikke er innlevert dokumentasjon som viser hvor store mengder rester man kan forvente å finne i næringsmidler ved korrekt bruk av middelet, settes grenseverdiene til den analytiske bestemmelsesgrensen. Grenseverdiene får status som midlertidige, synliggjort med tilleggsmerking p (provisional). Grenseverdier med slik merking gjøres permanente dersom det fire år etter at direktivet trådte i kraft, ikke er framlagt dokumentasjon som berettiger fastsetting av høyere grenseverdier.

Kommisjonsdirektivet endrer vedleggene til direktiv 86/362/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4 s 505 (St.prp.nr 100 1991-92)), 86/363/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4 s 512 (St.prp.nr 100 1991-92)) og 90/642/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 1/2/4 s. 270 (St.prp.nr. 100 1991-92)).

Merknader

Rettsakten krever endring i vedlegg II til forskrift 21 desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

Ettersom nesten alle grenseverdiene er satt til den analytiske bestemmelsesgrensen, er det gode sikkerhetsmarginer til ADI-verdien (akseptabelt daglig inntak) ved inntak av disse stoffene i mengder tilsvarende de fastsatte grenseverdiene.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0100 Kommisjonsdirektiv 2002/100 av 20. desember 2002 om endring av vedleggene til direktiv 90/642/EØF om fastsettelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer grenseverdier for azoksystrobin, som sist ble endret i direktiv 2002/23/EF.

Grenseverdiene som er endret (gjelder for urter, bønner uten belg og rapsfrø) er alle satt opp fra den analytiske bestemmelsesgrense og til en grense som er underbygget av nyinnsendt dokumentasjon. Grenseverdiene var tidligere ved bestemmelsesgrensen nettopp fordi slik dokumentasjon manglet.

Grenseverdiene får status som midlertidige, synliggjort med tilleggsmerking p (provisional). Grenseverdier med slik merking gjøres permanente dersom det fire år etter at direktivet trådte i kraft, ikke er framlagt dokumentasjon som berettiger fastsetting av høyere grenseverdier.

Direktiv 90/642/EF er del av EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 1/2/4 s 270 (St.prp.nr 100 1991-92)).

Merknader

Rettsakten krever endring i vedlegg II til forskrift 21 desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 L 0013 Kommisjonsdirektiv 2003/13/EF av 10. februar 2003 om endring av direktiv 96/5/EØF om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat for spedbarn og småbarn

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter grenseverdier for visse plantevernmidler i barnemat. 1. juli 2002 trådte en ny grenseverdi for plantevernmidler i all barnemat i kraft. Denne generelle grenseverdien ble satt til 0,01 mg/kg. Man har imidlertid nå bestemt å sette denne grensen ned for visse plantevernmidler som er spesielt uønskede. Noen få plantevernmidler har så lav ADI-verdi (< 0,0005 mg/kg bw) (ADI = akseptabelt daglig inntak) at selv den generelle grensen på 0,01mg/kg i produktene er for høy til å sikre helsen til barn og spedbarn, ved en ”worst case”-vurdering. De midlene det gjelder, er disulfuton, fensulfotion, fentin, haloksyfop, heptaklor, heksaklorbenzen, nitrofen, ometoat, terbufos, aldrin og endrin. Direktiv 96/5, jf. EØS-tillegget nr. 63/2002/s. 164, fastslår prinsippet om at slike plantevernmidler er forbudt ved produksjon av råvarer til barnemat og at de aktuelle plantevernmidlene skal listes opp i vedlegg til direktivet.

De fleste av de stoffene det gjelder, er forbudt i EU eller vil bli det i 2003. For forbudte stoffer settes en grense på 0,003mg/kg. Ved denne grensen anses de ikke å ha vært brukt. Dette anses å være dagens deteksjonsgrense hos noen få avanserte laboratorier. Grensene skal justeres i tråd med den teknologiske utviklingen. For stoffer som ikke er ferdigvurdert /ikke forbudt etter direktiv 91/414 (plantevermiddeldirektivet) settes grenseverdier fra 0,004-0,008 mg/kg.

Merknader

Rettsakten krever endring i vedlegg II til forskrift 21 desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

Helsefaglig sett støttes direktivet fullt ut av alle medlemslandene og av Norge. Det kan imidlertid oppstå praktiske analytiske problemer med å sikre at de lave grensene overholdes fordi de er så lave at analyselaboratoriene kan få problemer med å levere stor nok nøyaktighet.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L 0014 Kommisjonsdirektiv 2003/14/EF av 10. februar 2003 om endring av direktiv 91/321/EØF om morsmelkserstatninger og tilskuddsblandinger

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter grenseverdier for visse plantevernmidler i morsmelkserstatninger og tilskuddsblandinger. 1. juli 2002 trådte en ny grenseverdi for plantevernmidler i all barnemat i kraft. Denne generelle grenseverdien ble satt til 0,01 mg/kg. Man har imidlertid nå bestemt å sette denne grensen ned for visse plantevernmidler som er spesielt uønskede. Noen få plantevernmidler har så lav ADI-verdi (< 0,0005 mg/kg bw) (ADI = akseptabelt daglig inntak) at selv den generelle grensen på 0,01mg/kg i produktene er for høy til å sikre helsen til barn og spedbarn, ved en ”worst case”-vurdering. De midlene det gjelder er disulfuton, fensulfotion, fentin, haloksyfop, heptaklor, heksaklorbenzen, nitrofen, ometoat, terbufos, aldrin og endrin. Direktiv 91/321, jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4A s 76 (St.prp.nr 40 1993-94), fastslår prinsippet om at slike plantevernmidler er forbudt ved produksjon av råvarer til melkeerstatninger og at de aktuelle plantevernmidlene skal listes opp i vedlegg til direktivet.

De fleste av de stoffene det gjelder er forbudt i EU eller vil bli det i 2003. For forbudte stoffer settes en grense på 0,003mg/kg. Ved denne grensen anses de ikke å ha vært brukt. Dette anses å være dagens deteksjonsgrense hos noen få avanserte laboratorier. Grensene skal justeres i tråd med den teknologiske utviklingen. For stoffer som ikke er ferdigvurdert /ikke forbudt etter direktiv 91/414 settes grenseverdier fra 0.004-0.008 mg/kg.

Merknader

Rettsakten krever endring i vedlegg II til forskrift 21 desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

Helsefaglig sett støttes direktivet fullt ut av alle medlemslandene og av Norge. Det kan imidlertid oppstå praktiske analytiske problemer med å sikre at de lave grensene overholdes fordi de er så lave at analyselaboratoriene kan få problemer med å levere stor nok nøyaktighet.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

397 R 0258 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 av 27. januar 1997 om nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omhandler nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser, dvs. næringsmidler som ikke har blitt brukt i betydelig grad innen fellesmarkedet inntil ikrafttredelsen av forordningen (15. mai 1997). Næringsmidlene eller næringsmiddelingrediensene må i tillegg falle inn under en av 6 kategorier for å defineres som ny mat. Disse kategoriene er som følger:

• Næringsmidler og næringsmiddel­ingredienser som inneholder eller består av genetisk modifiserte organismer som definert i rådsdirektiv 90/220/EØF om utsetting i miljøet av genetisk modifiserte organismer, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 12, s. 425).

• Næringsmidler og nærings­middel­­ingredienser som er produsert fra, men som ikke inneholder genetisk modifiserte organismer.

• Næringsmidler og næringsmiddelingredienser med en ny eller tilsiktet modifisert struktur.

• Næringsmidler som består av eller er isolert fra mikroorganismer, fungi (sopp) eller alger.

• Næringsmidler og ingredienser som består av eller er isolert fra planter eller dyr med unntak av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som er framstilt ved tradisjonell formering eller avlingspraksis, og som har vært trygt anvendt tidligere.

• Nærings­midler eller næringsmiddelingredienser som er blitt produsert ved en framstillingsprosess som hittil ikke har vært brukt og hvor prosessen med­­fører betydelig endring i sammensetning, struktur eller næringsmiddel­ingredienser som har betydning for næringsinnhold, metabolisme eller mengde uønskede stoffer.

Forordningen angår deler av flere andre rettsakter om genmodifiserte produkter, blant annet direktiv 90/220/EØF om utsetting av genetisk modifiserte organismer. Dette direktivet er erstattet av direktiv 2001/18/EF, som igjen er foreslått endret. (Se egen omtale av forordning om sporbarhet og merking av genmodifiserte organismer og sporbarhet av avledede genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer og endring av direktiv 2001/18/EF). Nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser skal godkjennes før de kan omsettes på markedet (pre-market approval). Godkjenningsprosedyren innbefatter vurdering av helserisiko, og for næringsmidler som inneholder eller består av genmodifiserte organismer skal også miljørisiko bedømmes. Miljørisikovurderingen skal være i overensstemmelse med det sikkerhetsnivå som er gitt i 90/220-direktivet (endret ved 2001/18-direktivet, som er under gjennnomføring i Norge). Produktet skal merkes dersom det nye næringsmiddelet eller den nye nærings­­­­middelingrediensen etter en vitenskapelig vurdering anses forskjellig fra et tilsvarende eksisterende produkt med hensyn til næringsinnhold, sammen­­setning eller tilsiktet bruk av produktet.

Merknader

Det er fastsatt et nasjonalt godkjenningskrav til nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser i generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler § 16 a. Bestemmelsen trådde i kraft 1. januar 1999.

Bestemmelsen innebærer at Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) skal gi særskilt samtykke før nye produkter kan markedsføres. SNT avgjør i tvilstilfelle hva som er å anse som et nytt næringsmiddel eller en ny næringsmiddelingrediens.

Det er godkjent ett produkt i henhold til det nasjonale godkjenningskravet (Quorn mykoprotein). Produktet er ikke definert som ny mat i EU siden det var på det europeiske markedet før ny-mat-forordningen trådde i kraft.

Stortinget har bedt Regjeringen sørge for obligatorisk merking av genmodifiserte matvarer, både råvarer og foredlede varer, som omsettes i Norge. Det er gitt midlertidige retningslinjer for merking av genmodifiserte næringsmidler. Rundskriv nr. 4039 til forskrift om merking mv. av nærings­midler - midlertidige retningslinjer vedrørende merking av gen­modifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser, trådte i kraft 1. oktober 1997. Disse fastlegger at genmodifiserte næringsmidler og nærings­middel­ingredienser skal merkes dersom genmodifisering er benyttet i produksjonsprosessen. Retningslinjene innebærer pr. dato en mer omfattende merking enn ny mat-forordningen. I Kommisjonens nye forslag til forordninger om GMO i mat og fôr (KOM(01) 425, (se omtale i heftet Antatt EØS-relevante forslag til rettsakter), foreslås det å utvide merkekravene. Dette forslaget er i tråd med de norske merkereglene.

Det pågår for tiden i EU en evaluering av ny-mat-forordningen. Evalueringen forventes å resultere i en endring av forordningen som blant annet medfører at bestemmelsene om genmodifiserte næringsmidler tas ut. I forbindelse med evalueringen av forordningen har Norge spilt inn kommentarer til Kommisjonen. Det videre arbeidet med utarbeidelse av evalueringsrapport med forslag til endring av forordningen skal skje i Kommisjonen. Evalueringsrapporten med forslag til endring av forordningen skal etter planen foreligge i november 2003. Antatt behandlingstid i Rådet og Parlamentet er 12-18 måneder.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er til behandling i Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

397 X 0618 Kommisjonsrekommandasjon 97/618/EF av 29. juli 1997 om de vitenskapelige aspektene ved og de nødvendige opplysninger som skal vedlegges søknader om markedsføring av nye næringsmidler og nye nærings­­middelingredienser, og om utarbeiding av førstegangs­vurdering­er iht. europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 er under vurdering for inn­­lemmelse i EØS-avtalen (jf. omtale ovenfor). Kommisjons­rekommandasjon 97/618/EF gir retningslinjer for hvilke opplysninger som skal vedlegges en søknad om markedsføring og for utarbeiding av førstegangsvurdering av produkter.

Merknader

Endring av generell forskrift av 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud mv. av næringsmidler, fastsatt 18. juni 1998 med ikrafttredelse 1. oktober 1998, fastlegger at genmodifiserte og nye næringsmidler skal godkjennes før frambud. Retningslinjer som i hovedtrekk er i samsvar med kommisjons­rekommandasjon 97/618/EF er utarbeidet (Statens næringsmiddeltilsyns retningslinjer for helserisikovurdering av ny mat, mai 1998).

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

398 R 1139 Rådsforordning (EF) nr. 1139/98 av 26. mai 1998 om obligatorisk angivelse på etiketten til visse næringsmidler, produsert av genmodifiserte organismer, av andre opplysninger enn dem som er fastsatt i råds­direktiv 79/112/EØF

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 79/112/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklame for næringsmidler beregnet på salg til den endelige forbruker, er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind, 4, s. 272). Rådsforordning (EF) nr. 1139/98, som fastsetter regler for merking av genmodifisert mais og soya, opp­hever kommisjonsforordning (EF) nr. 1813/97. Kommisjons­forordning (EF) nr. 1813/97 inneholdt regler om merking av genmodifisert mais og soya, identiske med reglene om merking i europaparlaments- og råds­forordning (EF) nr. 258/97 om nye næringsmidler og nye næringsmiddel­ingredienser (jf. omtale ovenfor). Råds­forordning (EF) nr. 1139/98 fastsetter at genmodifisert mais og soya skal merkes dersom det kan påvises at slutt­produktets innhold av protein eller arvestoffet DNA er endret som følge av genmodifiseringen.

Merknader

Rundskriv nr. 4039 til forskrift om merking mv. av næringsmidler - midlertidige retningslinjer vedrørende merking av genmodifiserte nærings­midler og næringsmiddelingredienser - trådte i kraft 1. oktober 1997. Disse fastlegger at genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddel­ingredienser skal merkes dersom genmodifisering er benyttet i produksjons­prosessen, og omfatter følgelig også næringsmidler der det ikke kan påvises at innhold av protein eller DNA er endret som følge av genmodifiseringen. Forskriften vil måtte endres ved en eventuell innlemmelse av rådsforordning (EF) nr. 1139/98 i EØS-avtalen, men som nevnt under omtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 om nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser, er EU i ferd med å endre merkereglene på området.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten vurderes i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

300 R 0049 Kommisjonsforordning (EF) nr. 49/2000 av 10. januar 2000 om endring av rådsforordning (EF) nr. 1139/98 vedrørende obligatorisk angivelse av merking av visse næringsmidler fra genmodifiserte organismer, spesielt andre enn de som er omfattet av merkedirektiv 79/112/EØF

Sammendrag av innholdet

Det er lagt inn en nedre terskelverdi på 1% for utløsning av merkekravene. Terskelverdien beregnes på ingrediensnivå og beregnes som andel genmodifisert materiale i ingrediensen.

Hvis et produkt inneholder genmodifisert materiale under 1%, er forutsetningen for å la være å merke at tilstedeværelsen av det genmodifiserte materialet skyldes utilsiktet innblanding. Frambyder må bevise («supply evidence») overfor myndighetene at de har truffet passende tiltak («appropriate steps») for å unngå genmodifisert materiale hvis de vil unngå merking av sine produkter.

Omfanget utvides til å gjelde også for produkter benyttet i storhusholdninger i tillegg til produkter frambudt til forbrukere.

Merknader

Forordningen er forankret i merkedirektivet 79/112/EF som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 272). Ved en gjennomføring av forordningen må SNTs rundskriv 4039 vedr. merking av genmodifisert mat endres. I forordningen står det at frambyder må bevise («supply evidence») overfor myndighetene at de har truffet passende tiltak («appropriate steps») for å unngå genmodifisert materiale hvis de vil unngå merking av sine produkter. Hjemmelsgrunnlag for krav til dokumentasjon i næringsmiddelloven må i denne sammenheng vurderes.

Norge har pr. i dag ikke gjennomført noe av EUs regelverk om genmodifisert mat på næringsmiddelområdet, jf. omtalene ovenfor, men har etablert et nasjonalt regelverk for godkjenning og merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som består av, inneholder eller er fremstilt på grunnlag av genmodifiserte organismer. Norske merkekrav er basert på at det skal merkes dersom genmodifisering er benyttet i prosessen. EUs merkekrav er basert på om det kan påvises forskjeller i sluttproduktet på protein- og DNA-nivå.

Forordning (EF) nr. 49/2000 innebærer en presisering av EUs merkekrav og stiller strenge krav til frambydere, da de må bevise at produkter med genmodifisert materiale under 1% skyldes utilsiktet innblanding hvis de ikke vil merke sine produkter. Norske merkekrav har en terskelverdi på 2%. Forskriftsendring som foreslår å senke terskelverdien fra 2 % til 1 % har vært på høring. Helsedepartementet vil videre foreslå en lovendring i lov om næringsmidler for å kunne stille spesielle krav til dokumentasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten vurderes i Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert. Forordning 49/2000 er nært knyttet til EUs øvrige regelverk om genmodifiserte næringsmidler, som Norge pr. i dag ikke har gjennomført.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

300 R 0050 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2000/50 av 10. januar 2000 om merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder tilsetningsstoffer og aromastoffer som er genmodifisert eller er fremstilt fra genmodifiserte organismer

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder spesifikke merkekrav til næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder aroma- og tilsetningsstoffer som består av, inneholder eller er fremstilt fra genmodifiserte organismer. De genmodifiserte organismene er ikke nærmere spesifisert, noe som medfører at alle genmodifiserte organismer er inkludert. Målgruppen for merkingen er endelig forbruker og storhusholdninger. Det er for øvrig enkelte uklarheter som må avklares rundt storhusholdninger, noe som kan resultere i at storhusholdninger foreløpig blir tatt ut av forordningen for nærmere utredning.

Aroma- og tilsetningsstoffer som blir solgt direkte til forbrukeren som sådan, er ikke omfattet, men det skal lages egne bestemmelser for slike.

Det skal kun merkes hvis aroma- og tilsetningsstoffene er forskjellige fra det tradisjonelle motstykket, dvs. tilsvarende stoffer som ikke er genmodifisert. Med forskjeller menes forskjeller i DNA eller protein. Tilstedeværelse av genetisk modifiserte organismer skal alltid angis.

Merknader

Denne forordningen er nært knyttet til EUs øvrige regelverk om genmodifiserte næringsmidler, som Norge pr. i dag ikke har gjennomført.

Sakkyndige instansers merknader

Ettersom rettsakten har sammenheng med EUs øvrige regelverk om genmodifiserte næringsmidler, se omtalene ovenfor, avventes vurderingen av en eventuell gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 (se omtale ovenfor). Rettsakten vurderes i Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

300 R 0645 Kommisjonsforordning (EF) nr. 645/2000 av 28. mars 2000 om fastsettelse av nærmere gjennomføringsregler som er nødvendige for korrekt anvendelse av visse bestemmelser i artikkel 7 i rådsdirektiv 86/362/EØF og i artikkel 4 i rådsdirektiv 90/642/EØF om kontroll av de høyeste verdier for rester av plantevernmidler henholdsvis på eller i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir Kommisjonen fullmakter til å bidra finansielt for å sikre at alle medlemsland blir i stand til å iverksette de tiltak som kreves for at nasjonal overvåking av rester av plantevernmidler i planteprodukter skjer i samsvar med intensjonene i ovennevnte direktiver. Spesielt fokusert er de krav som stilles til gjennomføringen av EUs koordinerte overvåkingsprogram.

Tiltakene omfatter bl.a. krav til kvalitetssikring og akkreditering av laboratorier og analysemetoder, samt deltaking i ringtester som EU initierer hvert annet år. Kommisjonen gis adgang til fysisk inspeksjon hos ansvarlige myndigheter for å påse at de rutiner som praktiseres i alle ledd i kontrollkjeden, fungerer etter forutsetningene. Dette kan bl.a. gjelde rutiner for prøvetaking, datahåndtering og oppbevaring. Kravet er at alle analyseresultater som medlemsstatene rapporterer til Kommisjonen, skal være pålitelige og sammenlignbare, slik at de kan legges til grunn ved beregning av det reelle inntaket av rester av plantevernmidler.

Merknader

Forordningen betraktes som en instruks til nasjonale myndigheter med ansvar for overvåking av næringsmidler. Gjennomføring av forordningen trenger således ikke inkorporeres i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Norge har gjennomført direktivene som hjemler forordningen og har etablert et nasjonalt overvåkingsprogram for plantevernmiddelrester i vegetabilske næringsmidler. Som eneste EØS-land, deltar Norge i EUs koordinerte overvåkingsprogram for pesticidrester og bidrar med analyseresultater både fra nasjonal overvåking og fra undersøkelser av restinnhold i bestemte vegetabilske produkter etter en rullerende plan fastsatt av EU og som senere stadfestes som gjeldende for EFTA-land. Indirekte forplikter denne anbefalingen Norge, som er bidragsyter til EUs koordinerte overvåkingsprogram, til å oppfylle de kvalitetskrav som gjelder i EU.

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 1760 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om innføring av en ordning for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97, avdeling II og III

Sammendrag av innholdet

Forordningen er delt i tre avdelinger. Avdeling I gjelder identifikasjon og registrering av storfe, avdeling II gjelder merking av storfekjøtt og ‑produkter, og avdeling III gir generelle bestemmelser.

Bak forordningen ligger betraktningen om at det for å bevare og øke forbrukernes tillit til storfekjøtt, og for å unngå å villede forbrukerne, er nødvendig med regler om merking med forbrukeropplysninger. Det er lagt vekt på å innføre en mer effektiv ordning for identifikasjon og registrering av storfe på produksjonsstadiet og en ordning for merking av storfekjøtt basert på objektive kriterier. Det er vist til at dette har betydning for beskyttelse av folke- og dyrehelse og at det vil øke forbrukernes tillit til kvaliteten av storfekjøtt samt styrke stabiliteten på markedet.

Rådsforordning (EF) nr. 820/97, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999), innførte en ordning for identifikasjon og registrering av storfe og regulerte merking av stofekjøtt og storfekjøttprodukter. Denne forordningen forutsatte at det skulle innføres en obligatorisk merkeordning fra 1. januar 2000. I rådsforordning (EF) nr. 2772/1999 ble det fastsatt generelle regler for en obligatorisk merkeordning som skulle gjelde fra 1. januar til 31. august 2000 og at reglene om frivillig merking i rådsforordning (EF) nr. 820/97 skulle anvendes i samme tidsrom. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 erstatter rådsforordning (EF) nr. 820/97.

Avdeling II fastsetter krav til obligatorisk og frivillig merking av storfekjøtt. Storfekjøtt som faller inn under forordningen er definert gjennom henvisning til nummer i EUs tolltariff og omfatter ferskt storfekjøtt, kjølt eller frosset, herunder kvernet, kjøtt, nyretapp og mellomgulv. Kjøttprodukter som for eksempel saltet, tørket, varmebehandlet eller konservert kjøtt, omfattes ikke. Ved siden av å merke kjøttstykker eller emballasje, omfatter definisjonen av merking skriftlig forbrukerinformasjon på salgsstedet.

Det gjøres obligatorisk å merke storfekjøtt med referansekode som kan fastslå sammenhengen mellom kjøttet og dyret eller dyrene, land og virksomhet for slakting og land og virksomhet for nedskjæring. Fra 1. januar 2002 skal kjøttet i tillegg merkes med hvilket land dyret er født i og hvilket land det er oppdrettet i. Dersom dyret er født, oppdrettet og slaktet i samme land, kan opprinnelsen angis med landets navn.

For kvernet eller hakket storfekjøtt er det gjort unntak, slik at den som fremstiller dette skal merke det med navn på land for fremstilling og navn på land for opprinnelse når dette ikke er fremstillingslandet. Korrekt merking vil omfatte referansenummer, slakteland og land hvor kjøttet er kvernet. Virksomhetsnummer er ikke obligatorisk å angi for denne varegruppen. Fra 1. januar 2002 skal kvernet kjøtt også merkes med land der dyret er født og oppdrettet.

Kjøtt importert fra tredjestater, hvor de nødvendige opplysninger ikke foreligger, skal merkes med "opprinnelse i tredjestater" og navn på slakteland.

Det er mulig å merke med andre opplysninger enn de obligatoriske, f.eks om hvordan dyret er fôret, eller andre spesifikke opplysninger om kjøttet. Dette skal i så fall skje i henhold til en spesifikasjon som må være godkjent eller utarbeidet av medlemsstatens myndigheter. Spesifikasjonen skal angi hvilke opplysninger det skal merkes med, opplysninger om kontrollordningen og opplysninger om bruk av sanksjoner mot virksomheter som er tilknyttet en merkeordning. Både enkeltvirksomheter og sammenslutninger av aktører kan søke om godkjenning av spesifikasjon. Kontrollordningene kan utøves av et uavhengig organ med tilstrekkelig kvalifisert personell og tilstrekkelige ressurser eller, hvis medlemsstaten bestemmer det, av et myndighetsorgan.

Godkjenning av spesifikasjonen forutsetter at merkeordningen og kontrollen er pålitelig. Spesifikasjoner som ikke gjør det mulig å fastslå sammenhengen mellom kjøttet og det eller de enkelte dyr, eller som gir mulighet for merking med misvisende eller uklare opplysninger, skal avvises. Dersom produksjon og salg skjer i flere medlemsstater, skal de godkjennende myndigheter i berørte stater undersøke de elementer som angår tiltak innenfor de respektive territorier. Kommisjonen kan i særlige tilfelle fastsette en forenklet godkjenningsprosedyre.

Anvendelse av frivillig merking skal notifiseres.

For frivillig merking av storfekjøtt fra tredjestater må spesifikasjonene i tillegg godkjennes av tredjestatens myndigheter. Gyldigheten av godkjenninger utstedt av en myndighet i tredjestater forutsetter blant annet at tredjestaten har gitt Kommisjonen meddelelse om prosedyrer og kriterier for myndighetens undersøkelse av spesifikasjonen. Kommisjonen kan etter samråd med tredjelandet beslutte at landets godkjennelser ikke er gyldige.

Dersom en virksomhet eller sammenslutning av aktører ikke overholder en godkjent spesifikasjon, kan medlemsstaten trekke retten til å merke kjøttet med opplysningene eller stille ytterligere krav for at godkjennelsen skal opprettholdes.

Forordningens avdeling III gir felles bestemmelser, blant annet om medlemsstatenes tiltak for å sikre at forordningen overholdes.

Merknader

Gjennomføring av hoveddelene i forordningen (avd. II og III) ligger under Helsedepartementet. Avdeling I hører under Landbruksdepartementet.

Forordningen kan gjennomføres i norsk rett med hjemmel i næringsmiddelloven og kjøttproduksjonsloven. Definisjonen av merking er en annen enn i merkingsdirektivet (rådsdirektiv 79/112/EØF), og merkeforskriften påvirkes ikke. Storfekjøtt som omfattes av forordningen er definert ved henvisning til varenummer og posisjoner i EUs tolltariff. Disse er ikke identiske med varenummer og posisjoner i norsk tolltariff, og inkorporasjon uten tilpasning på dette punkt har derfor konsekvenser av prinsipiell art.

Formålet om å sikre forbrukeren pålitelig informasjon om storfekjøtts opprinnelse er sammenfallende med norske holdninger.

Forordningen, med unntak av bestemmelsene om frivillig merking, er allerede inntatt på nasjonalt grunnlag i det norske rettssystemet gjennom forskrift 28. mars 2001 nr. 315 om opprinnelsesmerking av ferskt storfekjøtt mv.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsaktens avdeling I har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Statens næringsmiddeltilsyn har også vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning til rettsaktens avdelinger II og III.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

300 R 1825 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1825/2000 av 25. august 2000 om gjennomføringsbestemmelser til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 for så vidt angår merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir gjennomføringsbestemmelser til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale ovenfor).

Forordning (EF) nr. 1825/2000 gir bestemmelser om en identifikasjonsordning og registreringsordning, godkjenningsprosedyrer, kontroll og sanksjoner, herunder om at medlemsstatene skal fastsette en sanksjonsordning for overtredelse av bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1760/2000.

Det er videre bestemmelser om hvordan opprinnelsesmerking skal skje der slakteriet verken har autorisasjonsnummer eller nasjonalt registreringsnummer, og der opplysninger om fødested og oppdrettssted mangler.

Merknader

Forordning (EF) nr. 1825/2000 opphever forordning (EF) nr. 1141/97 som gav gjennomføringsbestemmelser for forordning (EF) nr. 820/97. Ettersom forordning (EF) nr. 820/97 ikke ble gjennomført i norsk rett (da forordningen ble opphevet før den ble del av EØS-avtalen), ble heller ikke forordning (EF) nr. 1141/97/EF innlemmet i EØS-avtalen.

Forordning (EF) nr. 1825/2000 kan gjennomføres i norsk rett ved forskrift med hjemmel i næringsmiddelloven og kjøttproduksjonsloven. Forordningen er allerede tatt inn i norsk rett på nasjonalt grunnlag gjennom forskrift 28. mars 2001 nr. 315 om opprinnelsesmerking av ferskt storfekjøtt mv.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

301 R 1852 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1852/2001 av 20. september 2001 som fastsetter regler for offentliggjøring av informasjon til forbruker og beskyttelse av informasjon gitt i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Forordningen endrer forordning (EF) nr. 258/97 om nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser (ny mat) med hensyn til offentliggjøring av informasjon ved vurdering av søknader om nye næringsmidler/næringsmiddelingredienser. Endringsforordningen gir bestemmelser som skal hindre Kommisjonen og medlemslandene i å kunngjøre informasjon om søknader som er vurdert som konfidensielle i henhold til artikkel 3 i forordning 258/97, samt gir bestemmelser som tillater offentliggjøring av deler av søknaden.

Merknader

Norge har pr dato ikke gjennomført forordning (EF) nr. 258/97 (ny mat-forordningen) som denne endringen er knyttet til, jf. omtale ovenfor.

Endringsforordningen vil kun bli gjeldende i Norge dersom forordning (EF) nr. 258/97 (ny mat-forordningen) blir gjennomført i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant bare hvis forordning (EF) 258/97 (ny mat-forordningen) blir gjennomført i norsk regelverk.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

301 R 1788 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1788/2001 av 7. september 2001 om gjennomføringsbestemmelser for bestemmelsene vedr. kontrollsertifikater for import fra tredjeland under artikkel 11 i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1788/2001 innebærer at produkter som importeres fra tredjeland kun kan markedsføres som ”økologiske” dersom eksportlandets myndighet eller kontrollorgan har utstedt et sertifikat som viser at produktene er produsert under tilsvarende produksjonsregler som i EU og har vært underlagt en kontrollordning som er ekvivalent med EUs. Forordningen omhandler detaljerte krav til sertifikatet.

Forordningen gjelder ikke produkter som ikke skal frigis for fri sirkulasjon i EØS-området, personlig bagasje, eller produkter som ikke skal frambys for salg.

Hittil har det vært krav til inspeksjonssertifikat ved import av varer fra land utenfor EØS som er oppført på EUs liste over ekvivalensland (artikkel 11(1)), men ikke ved import fra land utenfor EØS som ikke står på denne listen (artikkel 11(6)). Det har derfor vært vanskelig å sikre at de importerte produktene har vært underlagt en tilfredsstillende kontroll under produksjonen, og det har vist seg nødvendig å harmonisere prosedyren for kontroll av importerte økologiske produkter fra land utenfor EØS. Forordningen erstatter forordning (EØF) nr. 3457/92.

For å kunne gi klarsignal til frigivelse av et vareparti for fri sirkulasjon skal kravene i forordningen være oppfylt, uansett om eksportlandet står på listen over ekvivalensland eller ikke. Før frigivelse skal sertifikatet i original fremlegges for relevant myndighet i importlandet, som skal foreta en verifikasjon av varepartiet og dokumentere dette i sertifikatet.

Merknader

Forordningen er ikke helt uproblematisk for norske myndigheter.

Importkontrollforskriften har varslingsfritak for import av frisk frukt og grønnsaker. Dette betyr at eventuelle partier av frisk frukt og grønnsaker som er merket «økologisk» ikke varsles til KNT før import.

Vanligvis betyr "frigivelse for fri sirkulasjon" at varene er tollklarert. Dette skjer imidlertid ikke på samme måte for alle næringsmidler. For frisk frukt og grønnsaker skjer tollklarering i ettertid, etter at varene er importert og distribuert. Kravet i forordningen om at verifikasjon av varepartiet er en forutsetning for tollklarering, betyr en omlegging av importrutiner for de berørte parter – og at økologisk dyrket frukt og grønt må behandles spesielt i tollen. Dette er vanskelig når det er fritak for varsling og det ikke finnes eget tolltariffnummer for økologiske varer. Det er lite trolig at det vil bli laget en egen tolltariffkode for økologiske produkter i den nærmeste fremtid.

En mulighet for gjennomføring av kravene er at import av økologisk merkede produkter kanaliseres via grensekontrollstasjonene.

Det må i så fall delegeres myndighet til grensekontrollstasjonene, og det må gjennomføres opplæring av de ansatte.

Kostnadene til kontroll er avhengig av antall importerte varepartier. Dersom alle importpartier skal kanaliseres via grensekontrollstasjoner, vil dette også kunne påføre enkelte importører ekstra kostnader.

Forordningen har vært på 3 mnd. høring i Norge.

I forordningen vises det i enkelte artikler til EUs tollbestemmelser. Det er utarbeidet følgende tilpasningstekst for å klargjøre at dette regelverket ikke gjelder for EFTA/EØS-landene:

”Reference to other acts in the Regulation shall be considered relevant to the extent and in the form that the acts are incorporated into the Agreement. However, reference to customs provision in Article shall be considered relevant to the extent necessary to determine the scope of the Regulation.”

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 R 0178 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om generelle interesser og krav i næringsmiddellovgivning, om opprettelse av en europeisk myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority) og om prosedyrer vedrørende næringsmiddeltrygghet

Sammendrag av innholdet

Den første delen av forordning (EF) nr. 178/2002 består av materielle regler som blant annet fastsetter hva som skal til for at fôr og næringsmidler skal anses som helsemessig trygge, og legger ansvaret for dette både på den virksomheten som produserer og den virksomheten som omsetter fôret og næringsmidlene. Forordningen innfører et hurtig varslingssystem for helsefarlige næringsmidler og fôr. Forordningens andre del oppretter Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority) - EFSA, og stiller krav til dens organisering, oppgaver og ansvar.

Hovedformålet med Food Law-forordningen er å sikre at det indre marked fungerer effektivt, samt å sørge for et høyt beskyttelsesnivå for forbrukernes helse. I erkjennelsen av at det alltid vil være en rekke ulike faktorer som vil kunne ha en direkte eller indirekte innvirkning på næringsmiddeltryggheten, er forordningen gitt et bredt anvendelsesområde fra primærproduksjonen av næringsmidler og fôr og helt frem til overlevering av næringsmidler til forbrukerne. Lovgivningen er basert på et helhetssyn, som dekker hele spekteret fra jord/fjord til bord. Et grunnleggende prinsipp er at lovgivningen skal baseres på vitenskapelige vurderinger av høy kvalitet, som utarbeides av uavhengige eksperter etter en risikoanalyse. Ved innføring av midlertidige tiltak skal det legges vekt på føre-var-prinsippet (forsiktighetsprinsippet). Det skal også sikres sporbarhet av fôr og næringsmidler, samt av ingredienser, dyr og innsatsvarer som benyttes i fôr- og næringsmiddelproduksjonen. Det primære ansvaret for næringsmiddel- og fôrtryggheten ligger hos virksomhetene, mens medlemsstatene har ansvaret for å sikre håndhevelse av næringsmiddellovgivningen. Prinsippene i forordningen skal gjøres gjeldende i næringsmiddellovgivningen så snart som mulig og senest innen 1. januar 2007. Kommisjonen vurderer Food Law som en slags overordnet forordning eller grunnlov på matområder, som ved sine definisjoner og materielle regler legger føringer for alt nytt regelverk på matområdet.

EU har som nevnt valgt å opprette en europeisk myndighet for næringsmiddeltrygghet, kalt European Food Safety Authority (EFSA). EFSAs hovedoppgave er å være et vitenskapelig sentrum for fremskaffelse av uavhengige vitenskapelige risikovurderinger i saker som har en direkte eller indirekte virkning på næringsmiddeltryggheten; herunder risikovurderinger knyttet til dyrehelse, dyrevelferd og plantehelse. I tillegg skal EFSA også foreta risikovurderinger knyttet til genmodifisert mat, på generell basis, og på ernæringsmessige spørsmål knyttet til fellesskapslovgivningen.

EFSA er organisert med et styre, en daglig leder med et sekretariat, et rådgivende utvalg (som skal gi daglig leder råd, tjene som et system for informasjonsutveksling om potensielle risikoer og felles anvendelse av kunnskap, samt sikre et tett samarbeid mellom organet og vedkommende organer i medlemsstatene), en vitenskapskomite og flere faglige vitenskapspaneler.

EFSA skal finansieres av et bidrag fra EU og fra enhver annen stat som EU har inngått avtaler med.

Merknader

Norske fagmiljøer og myndigheter ser svært positivt på den helkjedetankegangen og de faglige prinsippene som ligger til grunn for forordningen. En ny matlov, som samler 13 lover langs hele matvarekjeden fra fjord/jord til bord, har vært på høring og forventes lagt frem for Stortinget i løpet av våren. De 13 lovene er: næringsmiddelloven, landbrukskvalitetsloven, fiskekvalitetsloven, kjøttproduksjonsloven, lov om samordnet næringsmiddelkontroll, fôrvareloven, plantevernmiddelloven, gjødselvareloven, såvareloven, husdyrloven, fiskesykdomsloven, og lov om floghavre. Food Law-forordningen er i utkast til ny matlov foreslått gjennomført i norsk rett ved at det etableres en forskriftshjemmel der Food Law og andre etterfølgende forordninger langs hele matkjeden kan hjemles. Forskriften som gjennomfører Food Law vil ha en annen oppbygging enn norske forskrifter normalt har, fordi den også vil regulere myndighetenes ansvar og etableringen av EFSA med regler om hvordan EFSA skal organiseres, administreres og finansieres.

Det er viktig at Norge får anledning til å delta i EFSA for å kunne være med å påvirke i fora som bidrar til regelverksutvikling. Det er utarbeidet en tilpasningstekst som blant annet regulerer EFTA-landenes deltakelse i myndigheten. EFTA-landene vil få anledning til å delta i det rådgivende utvalg, få mulighet til å rekvirere vitenskapelige råd, delta i kriseenheten, være til stede i vitenskapskomiteen og de vitenskapelige panelene samt utveksle informasjon. EFTA-landene får imidlertid ikke anledning til å delta i EFSAs styre, da dette er forbeholdt land som har stemmerett. Tilpasningsteksten regulerer videre hvilke prosedyrer som skal gjelde for EFTA-landene i krisesituasjoner og konflikttilfeller.

Deltakelse i EFSA innebærer en forpliktelse for Norge til å bidra økonomisk til myndigheten. Den totale kostnadsrammen for EFSA for 2003 er om lag 15 millioner euro, det vil si 103,7 millioner NOK. Av dette beløpet skal EFTA-landene bidra med 268 920 euro, det vil si i overkant av 2 millioner NOK. I henhold til EØS-budsjettnøkkelen skal Norges bidrag for 2003 utgjøre 94,65 % av EFTA-landenes bidrag, hvilket vil si 1,9 millioner NOK.

Det legges opp til at myndigheten skal være fullt ut operativ fra 2006, med en total årlig kostnadsramme på om lag 67,2 millioner euro, noe som vil innebære et norsk bidrag på om lag 10,6 millioner NOK.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel med tilpasningstekst.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Revidert utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 R 1113 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1113/2002 av 26. juni 2002 om endring av forordning (EF) nr. 1788/2001 om nærmere regler for kontrollattesten for import fra tredjestater via artikkel 11 i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer artikkel 8 og artikkel 9 i kommisjonsforordning (EF) nr. 1788/2001 om import av økologisk merkede produkter fra land utenfor EØS og som setter detaljerte krav til importsertifikat. Forordning 1788/2001 erstatter forordning 3457/92.

Artikkel 8 setter dato for opphevelse av forordning 3457/92, og artikkel 9 setter dato for fra når forordning 1788/01 skal anvendes.

Rettsakten innebærer at datoene endres fra 1. juli 2002 til 1. november 2002. Forslaget kommer som et resultat av at mange land ser tekniske problemer med å gjennomføre forordningen i praksis.

Merknader

Rettsakten vil kreve endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. Forskriften er en henvisningsforskrift som inkorporerer rådsforordning (EØF) nr. 2092/91, kommisjonsforordning (EØF) nr. 94/92 og kommisjonsforordning (EØF) nr. 207/93 med endringer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 R 1918 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1918/2002 av 25. oktober 2002 om endring av forordning (EF) nr. 1788/2001 som fastsetter detaljerte regler for gjennomføring av kravene om attestasjon om inspeksjon ved import fra tredjestater i henhold til artikkel 11 i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjon av landbruksprodukter og slik avgivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer konkrete henvisningsfeil i artiklene 4 og 5, og tittelen på modellene til sertifikat som er gitt i vedlegg 1 og 2 til forordning (EF) nr. 1788/2001.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 R 1162 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1162/2002 av 28. juni 2002 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i forordning (EØF) nr. 2092/91

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegget til kommisjonsforordning 94/92 om import av økologisk merkede produkter fra land utenfor EØS. Vedlegget angir hvilke land som Kommisjonen har vurdert til å være ekvivalensland.

New Zealand blir inkludert i listen, for eksport av råvarer og foredlede produkter med unntak av omleggingsprodukter og produkter fra akvakultur.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 R 2382 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2382/2002 av 30. desember 2002 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 som fastsetter detaljerte regler for gjennomføring av tiltak ved import fra de tredjestater som er nevnt i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer forordning (EØF) nr. 94/92 om regler for import fra land utenfor EØS. Sveits, Argentina, Australia, Tsjekkia, Ungarn og Israel er oppført i vedlegget til 92/94 som ekvivalensland til EU på økologiområdet. Perioden utløper 31. desember 2002 for Sveits, og 30. juni 2003 for de andre landene. Det er et ønske om å forlenge perioden til 30.06.2008 for å unngå å forstyrre samhandelen mellom EU og disse landene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0599 Rådsforordning (EF) nr. 599/2003 av 1. april 2003 om endring av forordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Vedlegg I B i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 angir krav til økologisk husdyrproduksjon. Vedlegg II C og D i samme forordning angir fôrmidler, tilsetningsstoffer og tekniske hjelpestoffer i fôr.

Rettsakten gir følgende endringer i vedleggene:

1. Fôr til fjørfe skal inneholde en blanding av minst 65% korn, protein vekster og oljefrø
2. Til fjørfe kan egg og eggprodukter benyttes som fôr
3. Syntetiske A-, D- og E- vitaminer er tillatt til storfe inntil 31. desember 2005. Bruken må begrunnes ut fra helse og dyrevelferd
4. Ølgjær er tillatt som fôr

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter.

Rettsakten får svært lite praktiske konsekvenser for Norge, siden bruk av syntetiske vitaminer til drøvtyggere er tillatt.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal vurderes av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel XIII Legemidler

302 L 0098 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/98/EF av 27. januar 2003 om fastsettelse av standarder for kvaliteten og sikkerheten ved tapping, behandling, oppbevaring og distribusjon av humant blod og blodkomponenter og om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/83/EF

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer endringer i direktiv 89/381/EØF, som utvidet anvendelsesområdet for direktiv 65/65/EØF og 75/319/EØF om særlige bestemmelser for fremstilling av legemidler basert på blod eller plasma fra mennesker, og dermed også direktiv 2001/83/EF om legemidler til bruk for mennesker. Formålet med direktivet er å heve standarden på den del av blodbankvirksomheten som ikke allerede er regulert.

Direktivet innebærer blant annet at det innføres bestemmelser om standarder for kvaliteten og sikkerheten til blod og blodprodukter som benyttes til behandlingsformål. Videre skjerpes kravene til blod- og plasmadonorers egnethet, samt at det innføres krav til nasjonale sentre som er involvert i tapping, testing, behandling, oppbevaring og distribusjon av blod og blodkomponenter. Det legges opp til felles bestemmelser om opplæringen av personell, samt et felles system for hele EØS-området som sikrer at blod og blodkomponenter kan spores fra donor til pasient. Anvendelsesområdet for direktiv 89/381/EØF utvides å omfatte tapping og testing av blod og blodkomponenter til alle formål, inkludert fremstilling av legemidler.

Merknader

For å oppfylle de samlede kvalitetskravene i direktivet er det behov for enkelte endringer i det norske regelverket. Det må bl.a. foretas endringer i regelverket om inspeksjon, kontroll, kvalitetssystemer, sporbarhet og registrering og melding til myndighetene om uønskede hendelser.

Sakkyndige instansers merknader

Statens legemiddelverk, Sosial- og helsedirektoratet (i samarbeid med Transfusjonstjenestens kvalitetsråd) og Statens Helsetilsyn er blitt forelagt direktivet. Samtlige etater finner det relevant og akseptabelt. Rettsakten er til vurdering i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L 0012 Kommisjonsdirektiv 2003/12/EF av 3. februar 2003 om klassifisering av brystimplantater i samsvar med direktiv 93/42/EØF om medisinsk utstyr

Sammendrag av innholdet

Ved kommisjonsdirektiv 2003/12/EF omklassifiseres brystimplantater til en strengere kategori av medisinsk utstyr. Endringen gjøres for å ivareta en størst mulig grad av sikkerhet for disse produktene. Direktivet trer i kraft 1. september 2003.

Merknader

Direktivet krever endring i forskrift 12. januar 1995 nr. 25 om medisinsk utstyr. Sosial- og helsedirektoratet vil informere tekniske kontrollorgan, brukere og leverandører om endringen. Det er ingen produsenter av brystimplantater i Norge. Det forventes ingen økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Sosial- og helsedirektoratet har ingen innvendinger mot at direktivet gjennomføres i norsk rett.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 R 1937 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1937/2002 av 30. oktober 2002 om endring av vedlegg II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XIII, Særskilt vedlegg nr 2, bind 3 s. 509 (St.prp.nr 100 1991-92), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1937/2002 er det uorganiske stoffet aluminiumsalisylat og det organiske stoffet omeprazol tilført vedlegg II, som omfatter stoffer som ikke behøver MRL (maximum residue limit=maksimumsgrense for restmengder). Antiinfeksjonsmidlet tulatromycin og antiparasittmidlet fenvalerat er tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med midlertidig fastsatt MRL.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse og senere endringer til denne må endres.

Ingen av de aktuelle stoffene finnes i preparater med markedsføringstillatelse (MT) i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 R 0061 Kommisjonsforordning (EF) nr. 61/2003 av 15. januar 2003 om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XIII, Særskilt vedlegg nr 2, bind 3 s. 509 (St.prp.nr 100 1991-92), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Antiinfeksjonsmidlet cefalonium og antiparasittmidlet permetrin er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer med fastsatt MRL (= maximum residue limit = maksimumsgrense for restmengder). Det organiske stoffet triklormetiazid er tilført vedlegg II, som omfatter stoffer som ikke behøver MRL.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Permetrin finnes i preparater som er godkjent til hund. De andre substansene finnes ikke i preparater med markedsføringstillatelse (MT) i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0544 Kommisjonsforordning (EF) nr. 544/2003 av 27. mars 2003 om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XIII, Særskilt vedlegg nr 2, bind 3 s. 509 (St.prp.nr 100 1991-92), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Antiinfeksjonsmidlet bacitracin er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer med fastsatt MRL (= maximum residue limit maksimumsgrense for restmengder). Det uorganiske stoffet svovel er tilført vedlegg II, som omfatter stoffer som ikke behøver MRL.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Bacitracin er nå aktuelt som legemiddel til systemisk bruk, og ikke kun som tilsetning til fôr. Bacimycin® sårpudder registrert i Norge inneholder zink-bacitracin, men bacitracin er ikke registrert til systemisk bruk i Norge.

Svovel er ikke registrert som legemiddel til dyr, men benyttes en del i preparater rekvirert fra apotek, blant annet til behandling av hudsykdommer. Svovel inngår eventuelt også i preparater rekvirert på spesielt godkjenningsfritak.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0494 Kommisjonsforordning (EF) nr. 494/2003 av 18. mars 2003 om endring av rådsforordning (EF) nr. 297/95 om avgifter til Det europeiske kontor for legemiddelvurdering

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 494/2003 om avgifter til Det europeiske kontor for vurdering av legemidler gjennomfører en økning i avgiftene til EMEA, som aktører på legemiddelmarkedet må betale for å få eller opprettholde markedsføringstillatelse for et legemiddel. Økningen gjenspeiler inflasjonen siden siste justering, pluss et lite tillegg for å styrke den økonomiske situasjonen til EMEA.

Merknader

Statens legemiddelverk har vurdert forordningen, og har ingen merknader utover å påpeke at det i praksis er hovedkontoret til internasjonale firma som søker om markedsføringstillatelse i sentral prosedyre. Dette medfører at norske firma sjelden betaler avgifter til EMEA. Gjennomføring av forordning i norsk rett vil fordre en justering av legemiddelforskriften. Det forventes ingen budsjettmessige eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0665 Kommisjonsforordning (EF) nr. 665/2003 av 11. april 2003 om endring av vedlegg III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XIII, Særskilt vedlegg nr 2, bind 3 s. 509 (St.prp.nr 100 1991-92), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Kjønnshormonene flugeston-acetat godkjent for sau og geit for andre vev enn melk og norgestomet godkjent for storfe er tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med midlertidig MRL. Flugeston-acetat har tidligere fått etablert MRL for melk i rådsforordning (EF) nr. 2584/2001 av 19. desember 2001.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Flugeston-acetat og norgestomet finnes ikke i godkjente preparater med markedsføringstillatelse (MT) i Norge. Det har tidligere vært innvilget særskilt godkjenningsfritak for preparater inneholdende flugeston acetat brukt til synkronisering av brunst på henholdsvis småfe og hest.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel XV Farlige stoffer

301 D 0852 Kommisjonsvedtak 2001/852/EF av 19. november 2001 om endring av rådsforordning (EF) nr. 2455/92 om eksport og import av visse farlige kjemikalier og tillegg til kommisjonsvedtak 2000/657/EF

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 2000/657/EF av 16. oktober 2000 inneholder et vedlegg med de seneste importbeslutninger som er fattet mht. et antall stoffer som står på den såkalte PIC-listen («prior informed consent» - forhåndsgodkjenning). Kommisjonsvedtak 2001/852/EF angir importbeslutninger for de to plantevernmidlene etylendiklorid og etylenoksid og innebærer at disse stoffene oppføres i vedlegget til kommisjonsvedtak 2000/657/EF. Rådsforordning (EF) nr. 2455/92 er en del av EØS-avtalen, jf. St.prp. nr. 40 (1993-94).

Dette regelverket krever at det skal sendes melding til myndighetene i importlandet ved eksport av forbudte eller strengt regulerte kjemikalier (i EØS) til tredjestater, dvs. stater utenfor EØS-området. Regelverket inkluderer også PIC-systemet. PIC-prosedyren innebærer at eksport av kjemikalier som står oppført på PIC-listen, ikke må finne sted i strid med et lands importbeslutning slik den er referert i PIC-listen. I 1998 ble det fremforhandlet en global konvensjon om forhåndsgodkjenning av eksport og import av farlige kjemikalier (Rotterdamkonvensjonen) som erstatter det frivillige PIC-systemet (London guidelines). Konvensjonen er ikke trådt i kraft, men konvensjonens regler skal følges i overgangsperioden før konvensjonen trer i kraft.

EØS-regelverket er i hovedsak av betydning for tredjestater, fordi meldesystemet muliggjør en bedre kontroll med kjemikalier. I tillegg får disse statene en bedre informasjon om bruksbegrensninger i industrialiserte land, og kan dermed vurdere tilsvarende restriksjoner i eget land. De importbeslutninger Norge har fattet er for øvrig, i tråd med forpliktelsene i den globale konvensjonen, også rapportert direkte til konvensjonens sekretariat som utarbeider en liste over alle staters importbeslutninger.

Merknader

Norsk forskrift om eksport og import av visse farlige kjemikalier - fastsatt 24. oktober 1995 med seneste endring av 31. mars 2003 - gjennomfører rådsforordning 2455/92 (som er endret ved forordningene 41/94, 3135/95, 1492/96, 1237/97, 2247/98 og 300/2002. Kommisjonsvedtaket innebærer ikke behof for endringer i norsk regelverk utover dette.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

300 D 0368 Kommisjonsvedtak 2000/368/EF av 19. mai 2000 om retting av kommisjonsdirektiv 98/98/EF av 15. desember 1998 om 25. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92, bind 8 s. 3). Direktiv 67/548/EØF fastsetter regler for klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer. Direktiv 98/98/EF (jf. omtale nedenfor) endrer flere av direktivets vedlegg. Viktige endringer er bl.a. at 450-500 reviderte eller nye stoffer tilføyes på listen over farlige stoffer i direktivets vedlegg I, dvs. EUs stoffliste. Videre tilføyes ca. 200 forhåndsmeldte stoffer på den samme listen. Disse endringene innebærer en forbedring/innskjerping av regelverket. Ved en feil ble deler av direktivets kriterier utelatt ved fastsettelse av direktiv 98/98/EF, dvs. at kriteriene ble fastsatt, men viktige deler ble utelatt. Det var behov for å ta inn disse endringene på en mer formell måte enn ved en rettelse. Kommisjonsvedtak 2000/368/EF foretar tekniske justeringer/rettinger i direktiv 98/98/EF på visse punkter i vedlegg 4 til direktivet som viste seg å være ufullstendige.

Merknader

Direktiv 98/98/EF er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Det ble da tatt hensyn til rettingene foretatt ved kommisjonsvedtak 2000/368/EF. Unntak for stoffet heksan er videreført i den felleserklæring mellom EFTA- og EU-landene som ble avgitt i EØS-komiteen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

398 L 0073 Kommisjonsdirektiv 98/73/EF av 18. september 1998 om 24. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 8 s. 3). Direktiv 98/73/EF endrer i hovedsak direktivets vedlegg I og V. Vedlegg I inneholder en liste over farlige stoffer og fastsetter bestemte klassifiserings- og merkeprosedyrer for de enkelte stoffene. Direktiv 98/73/EF omfatter bestemmelser om ca. 130 stoffer som enten tilføyes på listen eller som klassifiseringen eller merkingen endres for. Mange av stoffene har vært problematiske for Sverige og Østerrike. Direktiv 98/73/EF innebærer at disse problemene er løst, dvs. at EUs bestemmelser har nådd et høyere beskyttelsesnivå og er blitt tilnærmet Sveriges og Østerrikes. Vedlegg V omhandler retningslinjer for hvilke tester som skal benyttes. Ved direktiv 98/73/EF tilføyes fire nye testmetoder som tidligere er godkjent av OECD.

Merknader

Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Norge har siden EØS-avtalens ikrafttredelse hatt enkelte unntak på kjemikalieområdet. For en rekke stoffer har EUs regelverk utviklet seg slik at det ikke lenger er behov for unntak. Norske myndigheter mener imidlertid at to av de stoffene som omfattes av direktiv 98/73/EF (metyl-2-cyanoakrylat og etyl-2-cyanoakrylat) bør klassifiseres og merkes som allergifremkallende. Unntaket for disse stoffene er derfor videreført i den felleserklæring mellom EFTA- og EU-landene som ble avgitt i EØS-komitéen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

398 L 0098 Kommisjonsdirektiv 98/98/EF av 15. desember 1998 om 25. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 8 s. 3). Direktiv 98/98/EF endrer flere av direktivets vedlegg. Viktige endringer er bl.a. at 450-500 reviderte eller nye stoffer tilføyes på listen over farlige stoffer i direktivets vedlegg I. Videre tilføyes ca. 200 forhåndsmeldte stoffer på listen. Det fastsettes nye sikkerhetssetninger med hensyn til førstehjelp samt kriterier for bruk av disse. Sikkerhetssetninger fastslår hvordan kjemikalier skal oppbevares, behandles osv. (et eksempel på en sikkerhetssetning er: ”Oppbevares på et godt ventilert sted”.) Videre er stoffene på listen oppdatert mht. klassifisering og merking av miljøfare i tillegg til helsefarlige egenskaper. Hensikten med å klassifisere stoffer for miljøfare er å advare brukerne mot de faremomenter disse stoffene representerer for økosystemene.

Merknader

Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Norge har siden EØS-avtalens ikrafttredelse hatt enkelte unntak på kjemikalieområdet. For en rekke stoffer har EF-reglene utviklet seg slik at det ikke lenger er behov for unntak. Norske myndigheter mener imidlertid at ett av de stoffene som omfattes av direktiv 98/98/EF (heksan) bør klassifiseres som ”reproduksjonsskadelig kategori 2”, mens stoffet i henhold til direktiv 98/98/EF skal klassifiseres som ”reproduksjonsskadelig kategori 3”. Unntaket for heksan er derfor videreført i den felleserklæring mellom EFTA- og EU-landene som ble avgitt i EØS-komitéen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

399 L 0045 Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF av 31. mai 1999 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 1999/45/EF er en omfattende revisjon av direktiv 88/379/EØF som gir regler for klassifisering, emballering og merking av farlige kjemiske produkter, og som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 5 s. 420). Direktiv 1999/45/EF inkorporerer, i tillegg til regler vedrørende klassifisering og merking av helseskadelige produkter, bl.a. nye bestemmelser vedrørende miljøfaremerking, plantevernmidler og produktdatablad.

Direktivet legger bl.a. til grunn at klassifiseringen av plantevernmidler baseres på prinsippene i direktivet om klassifisering, emballering og merking av produkter, men at det ved merking av plantevernmidler tas hensyn til både klassifiseringen og vurderingen foretatt i forbindelse med godkjenning av plantevernmidler.

Direktivet vil forbedre muligheten til å innhente opplysninger i form av produktdatablad, siden det innføres plikt til å utarbeide slike datablad for plantevernmidler.

Videre har man nå tatt med regler for miljøfaremerking av produkter. Slike regler eksisterte allerede for stoffer.

Merknader

Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.m. av farlige kjemikalier.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 L 0032/33 Direktiv 2000/32/EF av 19. mai 2000 og direktiv 2000/33/EF av 25. april 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 5 s. 3), gir regler for klassifisering, merking og emballering av farlige kjemiske stoffer. I direktivene 2000/32/EF (26. tekniske tilpasning) og direktiv 2000/33/EF (27. tekniske tilpasning) foretas det endringer i vedleggene til direktivet bl.a. ved at nye stoffer inkluderes, noen stoffer er reklassifisert grunnet nyere vitenskapelig kunnskap, og oppdaterte testmetoder innføres.

Merknader

Direktivene er gjennomført ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrifter om klassifisering og merking av farlige kjemikalier.

Sakkyndige instanses merknader

Rettsaktene har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsaktene relevante og akseptable.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 L 0058 Kommisjonsdirektiv 2001/58/EF av 27. juli 2001 om andre endring av direktiv 91/155/EØF om fastsettelse av nærmere regler for særlig informasjon om farlige preparater for gjennomføring av artikkel 14 i europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF og vedrørende farlige stoffer for gjennomføring av artikkel 27 i rådsdirektiv 67/548/EØF

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/58/EF medfører at det kreves datablad for stoffblandinger som ikke er klassifisert som farlige i henhold til artikkel 5, 6, og 7 i direktiv 1999/45/EF, men som inneholder klassifiseringspliktige stoffer i høyere konsentrasjoner enn 1 % for ikke- gassformige stoffer og 0,2 % for gasser. Stoffblandingen må inneholde minst ett stoff som er helse- eller miljøskadelig eller ett stoff med EU-fastsatt grenseverdi. Direktiv 1999/45 innfører krav om at preparater skal klassifiseres og merkes i henhold til miljøfare. Begrensning av eksponering omfatter også miljøet, ikke bare arbeidsplassen, som tidligere. Opplysningene i databladene skal oppfylle kravene i direktiv 98/24/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 97/1999 av 14. juli 1999 – gjennomført i Kjemikalieforskriften) vedrørende arbeidstakers sikkerhet og helse ved arbeid med kjemiske agenser. Det innføres mer spesifikke krav til kvalitet av hansketype.

Merknader

Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier av 19. desember 1997, regulerer området. Forskriften gjennomfører kommisjonsdirektivene 91/155/EØF og 93/112/EØF (jf. hhv. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 5 s. 442 og Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 5A s. 63). Kommisjonsdirektiv 2001/58/EF er gjennomført i samme forskrift. Gjennomføringen innebærer at det er foretatt mindre endringer i forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier. Direktivet vil ikke ha økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser for Norge. Administrative konsekvenser anses som ubetydelige.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdseldepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget vurderte rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 L 0059 Kommisjonsdirektiv 2001/59/EF av 6. august 2001 om 28. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92, bind 8 s. 3). Direktiv 67/548/EØF fastsetter regler for klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer. Direktiv 2001/59/EF endrer og gjør tilføyelser i flere av vedleggene til direktiv 67/548/EØF, bl.a. i vedlegg I (stofflisten) får 138 stoffer endret klassifisering og ca. 350 nye stoffer klassifiseres. I vedlegg V til direktiv 67/548/EØF nedfelles metoder for å bestemme farlige stoffers/stoffblandingers fysiokjemiske egenskaper, giftighet og økotoksisitet (testmetoder). Det er nødvendig å foreta endringer i dette vedlegget i takt med den tekniske utviklingen. I vedlegg V innføres derfor oppdaterte testmetoder mht. helse og nye testmetoder for miljø (OECD-tester). Testmetoder endres bl.a. for å redusere antall dyr som benyttes til dyreforsøk der det foreligger alternative metoder.

Merknader

Direktiv 2001/59/EF er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Unntak for akrylamid og kadmiumsulfid er videreført i den felleserklæring mellom EFTA- og EU-landene som ble avgitt i EØS-komiteen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 L 0060 Kommisjonsdirektiv 2001/60/EF av 21. august 2001 om teknisk tilpasning til direktiv 1999/45/EF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 1999/45/EF er en omfattende revisjon av direktiv 88/379/EØF som gir regler for klassifisering, emballering og merking av farlige kjemiske produkter, og som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 5, s. 420). Direktivet inntar, i tillegg til regler vedrørende klassifisering og merking av helseskadelige produkter, bl.a. nye bestemmelser om miljøfaremerking, plantevernmidler og produktdatablad. Direktiv 2001/60/EF er en teknisk tilpasning til direktiv 1999/45/EF og inneholder primært endringer/oppdateringer som allerede er nedfelt i endringsdirektiver til direktiv 67/548/EØF som gir regler for klassifisering og merking av farlige stoffer.

Merknader

Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0045 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/45/EF av 2. juni 2002 om 20. endring av direktiv 76/769/EØF om begrensninger på markedsføring og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF (begrensningsdirektivet) (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 5 s. 327) gir regler om begrensninger på markedsføring og bruk av enkelte skadelige kjemiske stoffer og produkter. Direktiv 2002/45/EF er 20. endring av dette direktivet og gir bestemmelser for kortkjedede klorparafiner. Kortkjedede klorparafiner skal ikke forekomme på markedet som stoff eller som del i andre stoffer og stoffblandinger i konsentrasjoner høyere enn 1% i metallarbeid og i innfetting av lær. Videre sier direktivet at samtlige gjenværende anvendelsesområder for kortkjedede klorparafiner innen 1. januar 2003 skal gjennomgås av Kommisjonen i samarbeid med medlemsstatene og OSPAR-kommisjonen i lys av nye vitenskapelige data om risiko for miljø og helse forårsaket av kortkjedede klorparafiner (OSPAR-konvensjonen = Oslo-Paris-konvensjonen).

Merknader

Høyklorerte, kortkjedede klorparafiner omfattes av det nasjonale resultatmål nr. 1. Utslippene skulle reduseres vesentlig innen år 2000 og søkes stanset innen 2005, St.meld.nr. 24 (2000-2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, tabell 7.1. Det er positivt at det nå kommer streng regulering av dette i EU. For Norge blir det viktig å bidra med bakgrunnsinformasjon i gjennomgangen av gjenværende bruksområder for å arbeide for at flere bruksområder omfattes. Bestemmelser i den norske forskriften, fastsatt 13. desember 2000, ivaretar bestemmelsene i EUs direktiv. Det vurderes om utformingen av bestemmelsene i den norske forskriften må justeres i forhold til anvendelsesområdene.

Sakkyndige instanser merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0061 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/61/EF av 19. juli 2002 om 19. endring av rådsdirektiv 76/769/EØF om begrensninger på markedsføring og bruk av enkelte farlige stoffer og produkter (azofargestoffer)

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF gir regler vedrørende markedsføring og bruk av enkelte farlige stoffer og produkter. Direktiv 2002/61/EF er 19. endring av direktiv 76/769/EØF og regulerer bruk av azofargestoffer. Direktiv 76/769/EØF er en del av EØS-avtalen, jf. Særskilt vedlegg nr. 1 til St.prp nr. 100 (1991-92), s. 259.

Visse azofargestoffer som benyttes i tekstiler og lær, utgjør en kreftrisiko for forbrukere og arbeidstakere. Ved kontakt med hud kan de aktuelle stoffene brytes ned til kreftframkallende arylaminer som kan tas opp gjennom huden og akkumuleres i kroppen. Noen av arylaminene er dessuten allergiframkallende, irriterende for øyne samt giftige ved innånding og fortæring. Noen av disse arylaminer er også skadelige for vannlevende organismer. Direktivet innebærer et forbud bl.a. mot bruk av farlige azofarger og omsetning av visse tekstil- og lærartikler som farges med slike stoffer. Begrensningen omfatter azofarger som kan avgi noen av de 21 arylaminene som listes opp i direktivet. Produkter som omfattes av forbudet, er tekstil- og lærartikler som kan komme i kontakt med hud eller munnhulen over lengre tid. Det er gitt eksempler på hva slags type produkter som omfattes av direktivet.

Merknader

Bestemmelser om azofargestoffer er inludert i forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier, slik at direktiv 2002/61/EF allerede er gjennomført i Norge.

Norge deltar aktivt i EUs arbeidsgruppe for begrensningsdirektivet som dette direktivet faller inn under.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0062 Kommisjonsdirektiv 2002/62/EF av 9. juli 2002 om 9. tekniske tilpasning av vedlegg I til direktiv 76/769/EØF om begrensninger på markedsføring og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF gir regler om begrensinger på markedsføring og bruk av enkelte skadelige kjemiske stoffer og kjemiske produkter (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 5 s. 327). Direktiv 2002/62/EF er 9. tekniske tilpasning til vedlegg I til direktiv 76/769/EØF og omhandler reguleringer av organotinn (tinnorganiske forbindelser). Direktivet gjennomfører konvensjonen som er vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) der all ny påføring av tributyltinn (TBT) som bunnstoff skal stanses innen 2003. Direktivet sier at organotinnforbindelser ikke kan selges eller brukes som biocid i maling eller for å hindre begroing av båter, bur, garn, nøter eller andre gjenstander i eller delvis under vann. Det blir også forbudt å bruke stoffet i behandling av vann.

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1216 om forbud mot produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av begroingshindrende midler som inneholder organotinn. Forskriften har unntak for bruk på båter over 25 meter som ferdes i internasjonalt farvann. Den gir også anledning til å gi dispensasjon til bruk av TBT i produksjon, noe Statens forurensningstilsyn (SFT) har gjort for maling. Organotinnforbindelsene TBT og TFT (trifenyltinn) omfattes av det nasjonale resultatmål nr. 1, og utslippene skal reduseres vesentlig innen 2010, jf. St.meld.nr. 24 (2000-2001) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, tabell 7.1. Siden Norge har vesentlige skipsfartsinteresser, har det vært viktig for Norge å få til et forbud på globalt nivå gjennom vedtak i FNs sjøfartsorganisasjon. Norge har derfor vært pådriver for et slikt forbud.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Handelsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0081 Kommisjonsdirektiv 2002/81/EF om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av flumioksazin som aktivt stoff

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2002/81/EF omhandler vedtak om å inkludere det EU-nye virksomme stoffet flumioksazin i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten).

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, blir vurdert av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25.juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland etter kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av ugrasmidler som inneholder flumioksazin for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til risikoen for effekter på vannplanter og alger, og risikoreduserende tiltak skal iverksettes hvis nødvendig.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Flumioksazin er ikke søkt godkjent i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til gjeldende unntak.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0095 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/95/EF av 27. januar 2003 om begrensning av visse farlige stoffer i elektriske og elektroniske produkter

Sammendrag av innholdet

Direktivet har som formål å redusere farlige komponenter i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), både for å redusere negativ miljøpåvirkning fra produktene og for å lette gjenvinning av slike produkter når de kasseres.

Direktivet omfatter nærmere bestemte grupper EE-produkter og henviser til vedlegg I A til direktiv om kasserte elektriske og elektroniske produkter av samme dato (2002/96/EF).

Direktivet innebærer at etter 1. juli 2006 skal nye EE-produkter ikke inneholde bly, kvikksølv, kadmium, hexavalent krom, polybromerte bifenyler (PBB) og polybromerte difenyl eter (PBDE), med enkelte unntak.

Merknader

Norge har ingen forskrifter som forbyr bruken av farlige stoffer i EE-produkter generelt. Det anses tilstrekkelig med forskriftsendring for å gjennomføre direktivet i norsk rett. Dette kan evt skje ved endring av forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier av 20. desember 2002.

Direktivet er i samsvar med norsk politikk på området. Positive miljøeffekter er at farlige komponenter i EE-produkter reduseres, og mindre miljøgifter havner i naturen. Det forventes ikke at direktivet vil ha særlige administrative, økonomiske, budsjettmessige eller rettslige konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Statens forurensnsingstilsyn gjennomførte ved årsskiftet 1998/99 en høring av et tidligere utkast til direktiv. Høringen omfattet særlig den norske EE-bransjen. I høringen kom det frem at bransjen i hovedsak er positiv til et europeisk regelverk. Rettsakten skal behandles i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 H 0575/302 H 0576 Kommisjonsrekommandasjonene 2002/575/EF og 2002/576/EF av 4. juli 2002 om resultater av risikovurderinger og risikoreduksjonsstrategier for visse stoffer

Sammendrag av innholdet

Forordning (EØF) nr. 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer fastsetter regler for å vurdere helse- og miljørisiko for eksisterende stoffer og for å foreslå tiltak for å begrense helse- og miljørisiko (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 12/94 av 28. september 1994). De endelige risikovurderingsrapportene og rapportene vedr. risikoreduksjonstiltak for de ulike stoffene blir brukt som grunnlagsdokumenter i EUs arbeidsgrupper for klassifisering og merking av farlige kjemikalier og i EUs arbeidsmiljøgruppe der EUs grenseverdier settes, og som grunnlag for eventuelle tiltak gjennom annen lovgivning. Disse rekommandasjonene omhandler resultatene for fem stoffer.

Merknader

Forordning (EØF) nr. 793/93 er gjennomført ved forskrift om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer fastsatt av Miljøverndepartementet 4. mai 1995. En rekommandasjon innebærer ingen juridisk forpliktelse til å følge retningslinjene i den. Den vil først få slike konsekvenser når det fremmes forslag til nytt EU-regelverk på området.

Sakkyndige instansers merknader

Rekommandasjonene har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjondepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartemenet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rekommandasjonene ble funnet relevante og akseptable.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 H 0755 Kommisjonsrekommandasjon 2002/755/EF av 16. september 2002 om resultat av risikovurdering og risikoreduksjonsstrategier for visse stoffer

Sammendrag av innholdet

Forordning (EØF) nr. 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer fastsetter regler for å vurdere helse- og miljørisiko for eksisterende stoffer og for å foreslå tiltak for å begrense helse- og miljørisiko. Forordning 793/93 er en del av EØS-avtalen, jf. EØS-komitebeslutning nr. 12/94 av 28. september 1994.

De endelige risikovurderingsrapportene og risikoreduksjonstiltaksrapportene for de ulike stoffene blir brukt som grunnlagsdokumenter i EUs gruppe for klassifisering og merking av farlige kjemikalier og i EUs arbeidsmiljøgruppe der EUs grenseverdier settes og som grunnlag for eventuelle tiltak gjennom annen lovgivning, f.eks. gjennom begrensningsdirektivet .

Stoffene som omfattes, oppføres på en prioritetsliste, og et land får ansvar for å være rapportør. Det kreves at produsenter og importører sender tilgjengelig dokumentasjon om helse- og miljøeffekter og eksponering for stoffene og eventuelt foretar tester dersom det mangler dokumentasjon (innen 12 mnd. etter publisering i EF-tidende). Kravet gjelder formelt hver enkelt produsent/importør, men industrien samarbeider om å skaffe til veie dokumentasjon/utføre testing og deler kostnadene ved dette. I praksis er det derfor gjerne den enkelte produsent som foretar eventuell testing. Rekommandasjon 2002/755/EF omhandler resultatene av risikoevaluering og risikoreduksjonsstrategier for stoffet oktabromdifenyleter (okta-BDE). Rekommandasjonen for dette stoffet henger sammen med forslaget om bruksbegrensninger for pentaBDE.

Merknader

Forordning (EØF) nr. 793/93 er gjennomført ved forskrift om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer fastsatt av Miljøverndepartementet 4. mai 1995. Norge deltar i ekspertsamarbeidet under forordningen, og ser positivt på innholdet i rekommandasjonen. Ifølge listen over prioriterte kjemikalier som er omfattet av det nasjonale resultatmål 1 (Prioritetslista), skal brommerte flammehemmere reduseres vesentlig senest innen 2010, jf. St.prp.1 (2001-2002) for Miljøverndepartementet.

Norge er ikke juridisk forpliktet til å følge retningslinjer nedfelt i en rekommandasjon. Den vil først få slike konsekvenser når det blir fremmet forslag til nytt EU-regelverk på området.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 L 0002 Kommisjonsdirektiv 2003/2/EF av 6. januar 2003 om 10. tekniske tilpasning til direktiv 76/769/EØF om begrensninger på markedsføring og bruk av enkelte farlige stoffer og produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF gir regler om markedsføring og bruk av visse farlige kjemiske stoffer og kjemiske produkter. Direktiv 2003/2/EF er 10. tekniske tilpasning til direktiv 76/769/EØF og regulerer bruken av arsen. Bestemmelsene i direktiv 2003/2/EF innebærer at arsenimpregnert trevirke bare kan benyttes der virkets holdbarhet er nødvendig for å beskytte menneskers og dyrs sikkerhet, og der det er usannsynlig at allmennheten kommer i kontakt med trevirke. Broer og brokonstruksjoner er eksempler på områder hvor arsenimpregnert trevirke fortsatt er tillatt.

Merknader

Det anses som positivt at EU innskjerper bestemmelsene vedrørende arsen, ut fra både helse- og miljøhensyn. De eksisterende reguleringene av arsen i forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier samsvarer i hovedtrekk med bestemmelsene i EUs direktiv. Norge deltar aktivt i EUs arbeidsgruppe for begrensningsdirektivet som dette direktivet faller inn under.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA_/EØS-landene.

303 L 0003 Kommisjonsdirektiv 2003/3/EF av 6. januar 2003 om 12. tekniske tilpasning til direktiv 76/769/EØF om begrensninger på markedsføring og bruk av enkelte farlige stoffer og produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF gir regler vedrørende markedsføring og bruk av enkelte kjemiske stoffer og kjemiske produkter. Direktiv 2003/3/EF er 12. tekniske tilpasning til direktiv 76/769/EØF og inkluderer regulering av azofargestoffet "blue colourant" (blått fargestoff). Visse azofargestoffer som benyttes i tekstiler og lær, utgjør en kreftrisiko for forbrukere og arbeidstakere. Ved kontakt med hud kan de aktuelle stoffene brytes ned til kreftframkallende arylaminer som kan tas opp gjennom huden og akkumuleres i kroppen. Noen av arylaminene er dessuten allergiframkallende, irriterende for øynene samt giftig ved innånding og fortæring. Noen av disse arylaminene er også skadelige for vannlevende organismer. Med utgangspunkt i en risikovurdering utført av Tyskland har EU funnet det nødvendig å forby azofargen "blue colourant" siden dette fargestoffet har høy toksisitet i vannmiljø, er vanskelig nedbrytbart og spres til ytre miljø via avløpsvann.

Merknader

Det anses som positivt at EU innskjerper bestemmelsene vedrørende azofargestoffer både ut i fra helse- og miljøhensyn. Norge deltar aktivt i EUs arbeidsgruppe for begrensingsdirektivet som dette direktivet faller inn under. Gjennomføring av direktivet vil medføre behov for endring i forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L 0005 Kommisjonsdirektiv 2003/5 EF av 10. januar 2003 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av deltametrin som aktivt stoff

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2003/5/EF omhandler beslutning om å inkludere et eksisterende virksomt stoff, deltametrin, i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten).

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, blir vurdert av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten, kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland etter kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av ugrasmidler som inneholder deltametrin for eventuell godkjenning i medlemslandene, skal det tas spesielt hensyn til:

brukereksponering, og til at godkjenningsbetingelsene inkluderer tilstrekkelige krav til verneutstyr,

akutt eksponering av konsumenter gjennom maten i lys av framtidig revisjon av maksimumsverdiene for rester av plantevernmidler i spiselige kulturer,

beskyttelse av vannlevende organismer, bier og leddyr som ikke er målorganismer; risikoreduserende tiltak skal iverksettes hvis nødvendig.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Deltametrin er godkjent i Norge, og har vært på markedet siden 1987.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til gjeldende unntak.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L 0011 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/11/EF av 6. februar 2003 om 24. endring av direktiv 76/769/EØF om begrensninger i markedsføring og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter

Sammendrag av innholdet

Pentabromdifenyleter (pentaBDE) er en brommert flammehemmer som hovedsakelig benyttes i framstilling av fleksibelt polyueretan til møble og polstinger. Miljøriskoene forbundet med pentaBDE er vurdert i forbindelse med forordning (EØF) nr. 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer. Denne risikovurderingen identifiserte et behov for å redusere risikoen av pentaBDE til miljø fra produksjon og bruk av polyuretanskum som inneholder pentaBDE. Vitenskapskomiteen for toksisitet, økotoksisitet og miljø (CSTEE) bekrefter disse konklusjonene. På bakgrunn av risikovurderingen, den anbefalte risikostrategien og med henvisning til føre var-prinsippet, ønsket EU å begrense markedsføring og bruk av pentaBDE og artikler som inneholder pentaBDE.

Merknader

EU-direktivet om bestemmelser vedr. pentaBDE vil gjennomføres ved endring i forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier. Ifølge listen over prioriterte kjemikalier som er omfattet av det nasjonale resultatmål 1 (Prioritetslista), skal brommerte flammehemmere reduseres vesentlig senest innen 2010, jf. St.prp. 1 (2001-2002) for Miljøverndepartementet.

Sakkyndige instansers merknader

Forslag til rettsakt har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0304 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 304/2003 av 28. januar 2003 om eksport og import av visse farlige kjemikalier

Sammendrag av innholdet

I 1998 undertegnet Fellesskapet Rotterdamkonvensjonen om forhåndsgodkjenning av eksport og import av farlige kjemikalier (The Rotterdam Convention on the Prior Informed Consent Procedure for Certain Hazardous Chemicals and Pesticides in International Trade (PIC)).

Forordning (EF) nr. 304/2003/EF er en gjennomføring av denne og går også på enkelte punkter lenger enn det som følger av konvensjonen. Forordningen opphever og erstatter forordning (EF) nr. 2455/92 om eksport og import av visse farlige stoffer.

Regelverket inkluderer PIC-systemet («prior informed consent» - forhåndsgodkjenning). PIC-prosedyren innebærer at eksport av kjemikalier som står oppført på PIC-listen utarbeidet under Rotterdamkonvensjonen, ikke må finne sted i strid med et lands importbeslutning slik den er referert i PIC-listen.

Regelverket er i hovedsak av betydning for tredjestater, fordi meldesystemet muliggjør en bedre kontroll med kjemikalier. I tillegg får disse statene en bedre informasjon om bruksbegrensninger i industrialiserte land, og kan dermed vurdere tilsvarende restriksjoner i eget land.

Forordningen skal også sikre at bestemmelser i hhv. direktivene 67/548/EØF (klassifisering og merking av farlige stoffer) og 1999/45/EF (klassifisering og merking av farlige stoffblandinger) skal gjelde for alle slike kjemikalier når de eksporteres fra medlemsstatene til andre land.

Merknader

Forskrift om eksport og import av visse farlige kjemikalier av 24. oktober 1995 gjennomfører forordning 2455/92 med senere endringer. Denne forordningen blir nå opphevet og erstattet med den nye forordningen som først og fremst gjennomfører Rotterdamkonvensjonen på fellesskapsnivå.

Norge har ratifisert Rotterdamkonvensjonen og har dermed også forpliktet seg til å følge opp denne. Bestemmelsene i forordning 304/2003 vil sannsynligvis måtte gjennomføres ved endring i forskrift om eksport og import av visse farlige kjemikalier, eventuelt gjennom en helt ny forskrift som erstatter den eksisterende forskriften. I lys av at forordningen er en gjennomføring av en konvensjon Norge er en selvstendig part til, er det behov for å foreta en grundig vurdering av hvordan de ulike artiklene i forordningen skal gjennomføres i norsk rett.

Sakkyndiges instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel XVI Kosmetikk

303 L 0001 Kommisjonsdirektiv 2003/1/EF av 6. januar 2003 om tilpasning til den tekniske utvikling av vedlegg II til rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter

Sammendrag av innholdet

Bakgrunnen for foreliggende rettsakt er at EUs vitenskapskomité for kosmetikk har vurdert det som hensiktsmessig å tilpasse referansenummer 419 i vedlegg II til direktiv 76/768/EØF( jf. EØS-avtalens vedlegg II XVI (Kosmetikk), Særskilt vedlegg nr 2 bind 6 s 216 (St.prp.nr 100 1991-92)) til parlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 som fastsetter regler for forebygging, kontroll og utrydding av spesielle overførbare spongiforme encephalopatier.

Foreliggende direktiv vil medføre følgende endringer i referansenummer 419 i vedlegg II til direktiv 76/768/EØF.

Setningene:

a). Hode inklusive hjernen, øynene, mandlene og ryggmargen av:

• storfe eldre enn 12 måneder
• sau og geit eldre enn 12 måneder eller som alternativt er såvidt gamle at en blivende hjørnetann har vokst ut gjennom tannkjøttet;

b). milten av sau og geit og ingredienser utvunnet av dette

blir erstattet med følgende:

Fra datoen nevnt i artikkel 22 nr. 1 i europaparlament- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001, spesifisert risikomateriale som beskrevet i vedlegg V til denne forordningen, og ingredienser utvunnet av dette.

Inntil denne datoen, spesifisert risikomateriale som beskrevet i vedlegg XI Del A i forordning (EF) nr. 999/2001, og ingredienser utvunnet av dette.

Forordning (EF) nr. 999/2001 er omtalt i heftet under EØS-avtalens vedlegg I.

Merknader

Forskrift 26. okt. 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L 0015 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/15/EF av 27. februar 2003 som endrer rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter

Sammendrag av innholdet

Foreliggende direktiv endrer EUs rammedirektiv for kosmetikk- og kroppspleieprodukter 76/768/EØF, jf. EØS-avtalens vedlegg II XVI, Særskilt vedlegg nr 2 bind 6 s 216 (St.prp.nr 100 1991-92). Det dreier seg hovedsakelig om å endre en bestemmelse relatert til bruk av dyr ved utprøving av brukssikkerheten for kosmetikk og kroppspleieprodukter.

Den dyretestrelaterte bestemmelsen artikkel 4 nr. 1 (i) i direktiv 76/768/EØF er blitt erstattet med en ny artikkel 4a, som har følgende innhold:

• Forbud mot å markedsføre et kosmetisk produkt dersom

- det ferdigstilte produktet har vært gjenstand for forsøk med dyr ved bruk av en ikke-alternativ metode etter at en alternativ metode har blitt validert og vedtatt på fellesskapsplan slik at det er tatt hensyn til valideringsutviklingen innenfor OECD

- det inneholder en eller flere ingredienser – eller blandinger av ingredienser - som har vært gjenstand for forsøk med dyr ved bruk av en ikke-alternativ metode etter at en alternativ metode har blitt validert og vedtatt på fellesskapsplan slik at det er tatt hensyn til valideringsutviklingen innenfor OECD

• forbud på medlemsstatens område mot dyreforsøk

- med ferdigstilte kosmetiske produkter

- med bestanddeler - eller sammensetninger av bestanddeler - etter at forsøks-metoden det gjelder er blitt erstattet av én alternativ metode som er nevnt enten i vedlegg V til rådsdirektiv 67/548/EØF (helsefaremerkedirektivet) eller i et nytt vedlegg IX til kosmetikkdirektivet.

I tillegg er det tatt inn en ny artikkel 4b som i utgangspunktet forbyr stoffer som Kommisjonen klassifiserer som kreftfremkallende, mutagene eller reprotoksiske (CMR stoffer) i kategori 1, 2 og 3 i kosmetikk. CMR kategori 3 stoffer kan imidlertid tillates dersom EUs vitenskapskomité for kosmetikk (SCCNFP) finner dem trygge i bruk.

Det er også gjort en del andre endringer og tilføyelser:

• Artikkel 6 nr. 3 er endret slik at Kommisjonen blir pålagt å utarbeide retningslinjer for hvordan merkingen av produktene bør være når det gjelder å gi informasjon relatert til fravær av testing på dyr.
• Artikkel 6 nr. 1 (c ): For produkter med en holdbarhetstid på mer enn 30 måneder skal det angis en periode etter åpning av produktet hvor det kan benyttes uten å medføre helsefare for forbruker. Denne informasjonen skal angis med et symbol etterfulgt av tidsangivelsen av den aktuelle perioden (i mnd. og/eller år).
• Artikkel 6 nr. 1 (g) er endret slik at det blir påbudt å nevne i ingredienslisten de parfymestoffer som nevnes i direktivets vedlegg III. Det foreslås også å tillate merking med tegnet ”+/-” i stedet for setningen ”kan inneholde” for fargestoffer som inngår i såkalt dekorativ kosmetikk som kommer i flere fargenyanser.
• Artikkel 7a nr. 1 (d) er endret slik at produsentene ved sikkerhetsevalueringen av produktet blir pålagt å ta spesielt hensyn til særtrekk ved eksponeringen på de områder av kroppen produktet brukes. Det foreslås også å påby en spesiell sikkerhetsevaluering for produkter ment å skulle bli brukt utelukkende på barn under 3 år eller utelukkende som hjelpemiddel i ekstern intimpleie.
• Artikkel 7a nr. 1 har fått et nytt ledd (h) hvorved det bestemmes at dossierer for produkter også skal angi hvilke dyreforsøk som har vært utført i forbindelse med trygging av produktet og dets ingredienser. Medlemsstatene pålegges i dette nye leddet også å sikre at informasjonen i dossierpunktene (a) (kvantitativ sammensetning av produktet) og (f) (registrerte bieffekter), blir gjort lett tilgjengelig for forbrukerne ved hjelp av passende virkemidler inkludert elektroniske slike. Under punkt (a) gjelder dette kun farlige stoffer som definert i direktiv 67/548/EØF.

Merknader

Forskrift 26. okt. 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter vil måtte endres.

Lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern regulerer generelle vilkår for tillatelse til forsøk med dyr. Det har aldri blitt gitt slike tillatelser i Norge på kosmetikkområdet.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel med visse forbehold. Rettsakten er til vurdering i Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L 0016 Kommisjonsdirektiv 2003/16/EF av 19. februar 2003 om tilpasning til den tekniske utvikling av vedlegg III til rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter

Sammendrag av innholdet

EUs rammedirektiv for kosmetikk- og kroppspleieprodukter 76/768/EØF, jf. EØS-avtalens vedlegg II XVI, Særskilt vedlegg nr 2 bind 6 s 216 (St.prp.nr 100 1991-92), angir betinget tillatte stoffer som kan brukes med bestemte funksjoner (vedlegg III – VII), samt hvilke stoffer som ikke er tillatt brukt med noen funksjon (vedlegg II). En del betinget tillatte stoffer har tidsbegrenset brukstillatelse. Stofflistene revideres jevnlig på grunnlag av nye forskningsresultater og brukserfaring.

De to duftstoffene musk xylene og musk ketone, som brukes i parfymeblandinger og andre parfymerte kosmetiske produkter, ble regulert ved gjennomføringen av kommisjonsdirektiv 2002/34/EF, jf. EØS-komité beslutning nr. 163/2002. Dyreforsøk indikerer at de to stoffene kan være kreftfremkallende.

EUs vitenskapskomité for kosmetikk (SCCNFP) har vurdert at inntaket i kroppen per dag bør være lavere enn ca 10 og 14 mg/kg/dag for henholdsvis musk xylene og musk ketone. I samsvar med dette er det innført forbud mot bruk i munnhygieneprodukter, og konsentrasjonen i andre produkter må ikke overstige visse verdier.

De to stoffene ble da, i påvente av at risikovurderingen for disse to blir ferdigstilt i henhold til rådsforordning (EØF) nr. 793/93 av 23. mars 1993 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer, midlertidig inkludert, inntil 28. februar 2003, på del 2 av vedlegg III til direktiv 76/768/EØF. Denne risikovurderingen som gjøres gjennom EUs program for risikovurdering av eksisterende kjemikalier er enda ikke helt ferdigstilt.

Fordi risikovurderingen ikke er ferdigstilt, er tidsrommet for den midlertidige oppføringen av musk xylene og musk ketone i del 2 av vedlegg III til direktiv 76/768/EØF forlenget.

Foreliggende direktiv vil derfor medføre følgende endringer for referansenummer 61 og 62 på del 2 av vedlegg III til direktiv 76/768/EØF:

Datoen 28.2.2003 erstattes med 30.9.2004 for referansenummer 61 og 62 på del 2, kolonne g, av vedlegg III til direktiv 76/768/EØF.

Merknader

Forskrift 26. okt. 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel XVII Miljøvern

302 L 0049 Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2002/49/EF av 25. juni 2002 om vurdering og styring av ekstern støy

Sammendrag av innholdet

Direktivet har som formål å fastlegge en felles EU-ramme for vurdering og styring av støyeksponering fra utendørskilder ("eksterne kilder"). Det fokuseres spesielt på støy fra vei, jernbane, sivile flyplasser og industri. Støyen vurderes i forhold til boligområder, skoler, sykehus og stille områder i byområder. Stille områder utenfor byområder skal tas opp til vurdering senere. Direktivet fastsetter ingen felles støymål som skal oppnås nå, men innebærer en harmonisering av måleenheter og vurderingsmetoder for den eksterne støyen. Opplysninger om støyeksponering skal sammenstilles i strategiske støykart, og det skal utarbeides handlingsplaner for å redusere støyen og skjerme stille områder. Støyopplysningene skal stilles til rådighet for offentligheten og skal danne grunnlaget for fastsettelse av eventuelle senere EU-mål og -tiltak for å redusere støyen og støyplagen. Direktivet fastsetter videre at Kommisjonen innen 4 år (18. juli 2006) skal ha lagt fram forslag til forordning med sikte på å redusere støyutslippene fra de viktigste støykildene. Det nevnes spesielt støy fra veier og kjøretøy, tog og skinner, luftfartøy, utendørsutstyr, industriutstyr og mobile maskiner. Innen 18. juli 2009 skal Kommisjonen ha lagt fram en rapport om gjennomføringen av direktivet, med vurderinger av behovet for ytterligere felles forordninger på støyfeltet.

Merknader

Direktivet setter krav til de nasjonale metodene for støymåling og støyberegning og til måleenhetene som skal benyttes for rapportering til Kommisjonen. Direktivet planlegges gjennomført ved endringer i forskrift om grenseverdier for støy. Det er innledet uformelt nordisk samarbeid om de praktiske aspektene ved gjennomføringen. Direktivet vil ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning utover noe økte ressurser til å oppfylle kravene om kartlegging, informasjon og rapportering. Mye av informasjonsbehovet vil være sammenfallende med oppfølgingen av det nasjonale resultatmålet for støy.

Norge deltar i ekspertarbeidet vedrørende den videre oppfølging av direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonens endelige direktivforslag (KOM 2000/468) ble sendt på bred høring til berørte instanser, industrien og andre interessegrupper. De fleste høringsinstansene var rimelig positive til direktivforslaget. Flere høringsinstanser hadde imidlertid teknisk/faglige synspunkter og innspill knyttet til gjennomføringen av direktivet, samordning med dagens norske regelverk og videreutviklingen av dette. Det ble også pekt på behovet for å videreutvikle dagens kartleggingsmetoder.

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for miljø i 2000, 2001 og 2002, både skriftlig og muntlig. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L 0017 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/17/EF av 3. mars 2003 om kvalitet på bensin og autodiesel

Sammendrag av innholdet

I direktiv 98/70/EF var det forespeilet en endring og komplettering av svovelkravene fra år 2005. Dette fremkommer nå gjennom direktiv 2003/17/EF. Formålet med direktivet er å ytterligere redusere luftforurensningen fra kjøretøy ved å komplettere miljøkravene til bensin og autodiesel i forhold til artikkel 9 i direktiv 98/70/EF om kvalitet på bensin og diesel, der det er fastsatt spesifikke krav til kvalitet, inklusiv svovelinnhold, i bensin og autodiesel. Det er også satt krav til kontroll og rapportering.

Direktiv 2003/17/EF innebærer at det fra 1. januar 2005 skal være tilgjengelig bensin og diesel med maksimum 10 ppm (parts per million) svovel i hele landet (kravet om tilgjengeligheten av svovelfritt drivstoff innebærer at den skal være basert på prinsippet om en avbalansert, geografisk fordeling, og mengden svovelfritt drivstoff må stå i forhold til mengden nye kjøretøy). Fra 1. januar 2009 skal det kun selges bensin og diesel med maksimalt 10 ppm svovel. Medlemslandene kan fastsette strengere drivstoffspesifikasjoner enn de kravene som stilles i direktivet for deler av kjøretøyparken ut fra hensynet til ivaretakelse av befolkningens helse i byområder eller miljøforhold i spesifikke økologiske eller miljøfølsomme områder. Senest den 31. desember 2005 skal Kommisjonen foreta en revisjon av drivstoffspesifikasjonene (i vedlegg II og IV) og vurdere eventuelle endringer av sluttdato for full innfasning av svovelfritt drivstoff ut fra bl.a. hensynet til klimagassutslipp og krav til lokal luftkvalitet (inkl. PAH). Kommisjonen skal i sin revisjon i 2005 vurdere og fastsette nye kvalitetskrav til drivstoff for bruk i mobile ikke-veigående maskiner/utstyr. Forhold knyttet til utslipp fra denne sektoren og hensynet til miljø- og helseforhold, distribusjon og nytte/kostnadsforhold ved innføring av eventuelle strengere svovelkrav skal inngå i disse vurderingene. Dato for innføring av nye kvalitetskrav skal ses i sammenheng med bestemmelsene for drivstoff til bruk for kjøretøy, som foreløpig er satt til 1. januar 2009. Videre gjøres det endringer og suppleringer av drivstoffdefinisjonene, spesielt CN-kodene (kategorisering med hensyn til kvalitet) for bensin og gassoljer (diesel) til bruk for mobile ikke-veigående maskiner/utstyr. Fra 1. januar 2004 skal formatet for den årlige innrapportering av nasjonale data for drivstoffkvalitetene være i overensstemmelse med de relevante europeiske standardene. Rapporteringen skal inneholde bl.a. data om omsatt svovelfritt drivstoff og tilgjengeligheten basert på prinsippet om en avbalansert geografisk fordeling.

Merknader

Direktiv 98/70/EF er gjennomført i Norge ved forskrift om kvalitet på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner fastsatt 22. mars 2000 av Miljøverndepartementet. Gjennomføring av det nye direktivet vil måtte skje ved revisjon av nevnte gjeldende forskrift.

Direktivforslaget var på offentlig høring i perioden 21. desember 2001 til 20. februar 2002. Det er i alt kommet inn 15 høringsuttalelser, hvorav syv hadde kommentarer. Høringsinstansene som har uttalt seg, er i utgangspunktet positive til EUs forslag til endring av direktiv 98/70 EF om bl.a. introduksjon av ”svovelfritt” drivstoff fra 1. januar 2005. Forskriftsendring planlegges sendt på høring tidlig høsten 2003.

Norske interesser i forhold til direktivet er særlig knyttet til miljøeffekter som følge av reduserte utslipp, merkostnader for raffineriene ved overholdelse av de nye kravene og bilbransjens og transportørenes behov for nye drivstoff for fullt ut å kunne utnytte muligheten for miljøgevinst med ny motorteknologi.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, som vurderte rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel XXIV Maskiner

302 L 0088 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/88/EF av 9. desember 2002 om endring av direktiv 97/68/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende gasser og partikler fra forbrenningsmotorer som skal monteres i ikke-veigående mobile maskiner

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2002/88/EF ble vedtatt 9. desember 2002 og gjennomføringsfristen er 11. august 2004. Direktivet endrer det opprinnelige direktiv 97/68/EF som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 115/1999 av 24. september 1999. Det opprinnelige direktivet omfatter dieselmotorer (kompresjonstenningsmotorer) med en effekt på mellom 18 og 560 kW som skal monteres i ikke-veigående mobile maskiner, f. eks. anleggsmaskiner. Direktivet inneholder bestemmelser om utslippsnormer som en fremgangsmåte i to trinn. Dessuten inneholder direktivet bestemmelser om typegodkjenning og merking.

Endringene i direktiv 2002/88/EF innebærer bl. a. at virkeområdet utvides til å omfatte motorer med kompresjonstenning med en nettoeffekt på mellom 18 og 560 kW som kjører med konstant hastighet, f. eks. el-agregater til kjøle- og sveiseanlegg. Direktivet utvides også til å omfatte bensindrevne gnisttenningsmotorer med nettoeffekt på høyst 19 kW, f. eks. gressklippere og motorkjedesager.

Merknader

Direktivet vil føre til endring i forskrift om maskiner (19. august 1994 nr. 820 vedlegg VIII).

Norge har ikke motorproduksjon som blir berørt av endringsdirektivet, og det får derfor ikke konsekvenser for norske produsenter. Direktivet vil føre til reduserte utslippsproblemer, særlig i forhold til ozon- og partikkelutslipp.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet behandles av Spesialutvalget for tekniske handelshindringer.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.