Vedlegg IV Energi

301 L 0077 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/77/EF av 10. september 2001 om fremme av elektrisitet fra fornybare energikilder i det indre elektrisitetsmarked

Sammendrag av innholdet

Direktivets overordnede mål er å øke bruken av elektrisitet fra fornybare kilder i EU. Fornybar energi inkluderer i henhold til direktivet alle nye fornybare energikilder og vannkraft.

EU-landene har et mål om at fornybare kilder skal dekke 12 % av samlet energikonsum i 2010. Det er i den sammenheng anslått at fornybare kilder må stå for om lag 22 % av elproduksjonen mot 13,9 % i dag. Bakgrunnen for målene er i stor grad EUs Kyoto-forpliktelse.

I et vedlegg til direktivet er det satt mål for hvert medlemsland i forhold til anvendelse av elektrisitet fra fornybare kilder. Medlemslandene skal innen et år etter at direktivet har trådt i kraft rapportere til Kommisjonen om nasjonale mål for økningen i bruk av fornybare energikilder de neste 10 årene. Rapportene skal oppdateres hvert 5. år. De nasjonale målene er indikative, men dersom oppnådde resultater ikke samsvarer med disse kan innføring av bindende mål senere bli aktuelt.

Elektrisitet fra anlegg som benytter fornybar energi skal utstedes med et sertifikat (opprinnelsesgaranti) som viser elektrisitetens fornybare opprinnelse. Myndighetene skal peke ut en eller flere aktører, som selv ikke driver produksjons- eller distribusjonsvirksomhet, til å overvåke utstedelsen av opprinnelsesgarantiene. Opprinnelsesgarantiene er ikke det samme som såkalte "grønne sertifikater" som en del land har innført.

Det legges ikke opp til harmonisering på EU-nivå av ulike nasjonale støtteordninger, eller et felles sertifikatmarked i første omgang. Kommisjonen forbeholder seg imidlertid rett til å foreslå harmoniserte regler på et senere tidspunkt. Direktivet legger opp til at elektrisitet fra fornybare kilder under visse forutsetninger skal kunne gis prioritert nettilgang.

Merknader

Direktivet er hjemlet i artikkel 175 i EU-traktaten. Denne artikkelen legger grunnlaget for EUs miljøpolitikk. Direktiver med et slikt utgangspunkt er generelt sett EØS-relevante. Stortinget er positiv til direktivet og til et internasjonalt pliktig grønt sertifikatmarked som et virkemiddel for å nå målene for fornybar el i henhold til direktivet. Det vises til St. meld nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv. og innstilling S.nr. 167 (2002-2003). Det gjenstår imidlertid en del avklaringer før direktivet kan gjennomføres i Norge. Særlig må det avklares nærmere hvordan bestemmelsen om nasjonale mål skal tilpasses Norge som har sin egen Kyoto-forpliktelse å ivareta, og som allerede produserer så godt som all elektrisitet gjennom en fornybar energikilde.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet er sendt på høring til Norsk Hydro, Statkraft SF, ENFO, Statnett SF, NVE og Landssamanslutninga av vasskraftkommuner. Høringsinstansene er av den oppfatning at direktivet bør innlemmes i EØS-avtalen.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel XXXI Lystfartøyer

303 L XXXX Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/XXX/EF om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 94/25/EF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om lystfartøyer

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/25/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 44/94 av 15. desember 1994). Direktivet stiller krav til konstruksjon, produksjon, import og omsetning av fritidsfartøyer med skroglengde fra 2,5 til 24 meter samt deler. Bestemmelsene skal sikre at fritidsfartøyer konstrueres, produseres og monteres slik at skade på helse og miljø forebygges.

Endringsdirektivet introduserer krav til avgassutslipp og støy fra motorer ment til fremdrift av fartøy opp til 24 meter, med enkelte unntak. Endringsdirektivet skal være gjennomført i nasjonal lovgivning innen 30. juni 2004 og skal gjelde fra 1. januar 2005. Det etableres overgangsperioder frem til 1. januar 2006 for design og konstruksjon av fartøy og motorer, og for støy- og avgassutslipp fra dieselmotorer og 4-takts bensinmotorer (hhv. "compression ignition engines" og "4-stroke spark ignition engines"). Videre etableres en overgangsperiode frem til 1. januar 2007 for støy- og avgassutslipp fra 2‑takts bensinmotorer ("2-stroke spark ignition engines").

Motorprodusenten er ansvarlig for å påse at produktene oppfyller kravene til avgassutslipp, mens både båtbygger og motorprodusent er ansvarlig for å påse at kravene til støy overholdes.

Merknader

Gjennomføring av direktivet vil sannsynligvis skje gjennom endring i forskrift om produksjon og omsetning mv. av fritidsfartøy av 14. juni 1996 nr. 580, hjemlet i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) av 11. juni 1976 nr. 79. Norge har i dag ingen regler der det stilles krav til avgassutslipp fra motorer i fritidsfartøyer. For støykrav finnes forbud mot motorer uten effektiv lyddemping i forskrift om bruk av fritidsfartøy uten effektiv lyddemping i eksossystemet (lyddempingsforskriften) fastsatt 7. juli 1989, hjemlet i produktkontrollloven. Endringsdirektivet innebærer imidlertid vesentlig mer omfattende regler om støy.

Norge har liten produksjon av fremdriftsmotorer til fritidsflåten. Motorer som bygges eller settes sammen i Norge, brukes for det meste i yrkesbåter og livbåter. Endringene vil derfor ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til endringsdirektiv har vært behandlet i spesialutvalget for tekniske handelshindringer. Forslaget til endringsdirektiv har ikke vært på høring hos berørte parter. Høring er planlagt når direktivet er publisert i sin endelige form. Sjøfartsdirektoratet har gjennom konsulent vært involvert i direktivarbeidet. De fleste norske båtbyggere er små bedrifter. Man har fra norsk side derfor vært opptatt av at kravene til avgassutslipp og støy skal være overkommelige for disse bedriftene. Samtidig er det blitt sett positivt på innføring av strengere krav til båtmotorer både ut fra et miljømessig og et sikkerhetsmessig synspunkt.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.