Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel I Forsikring

302 L 0083 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/83/EF av 5. november 2002 om livsforsikring

Sammendrag av innholdet

Hensikten med direktivet er å kodifisere/samle de ulike livsforsikrings­direktivene i ett direktiv. Direktivet dekker de i dag gjeldende direktiver på området, i motsetning til fremgangsmåten som ble valgt ved kodifisering av bankdirektivene i direktiv 2000/12/EF, som kun besto av en formell kodifisering.

Merknader

Direktivet innebærer ikke materielle endringer i forhold til de direktivene som skal erstattes, og som Norge allerede har gjennomført.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til direktivet har vært behandlet i Kredittilsynet som ikke har hatt merknader utover ovennevnte.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 L 0087 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/87/EF av 16. desember 2002 om tilsyn med finansielle konglomerater

Sammendrag av innholdet

Direktivet inneholder harmoniserte minimumsstandarder for tilsynet med finanskonsern der både bank- og investeringstjenestevirksomhet og forsikringsvirksomhet utgjør en vesentlig del. Direktivet inneholder minstekrav til regulering av kapitaldekning på konsolidert grunnlag, konserninterne transaksjoner og store engasjementer. Det er videre fastsatt prinsipper for samordning av tilsyn av finansielle konglomerater mellom ulike tilsynsmyndigheter i samme land og over landegrensene. Det er fastsatt særlige regler for konglomerater med morselskap utenfor EU/EØS. Direktivet har regler om opprettelse av en egen komité som bl.a. skal kunne justere definisjoner og kapitaldekningskrav.

Merknader

I norsk rett er det gitt omfattende regler om finanskonsern i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a og tilhørende forskrifter. Generelt er de norske reglene strengere og mer presise enn det som følger av direktivet. Det legges imidlertid til grunn at slike strengere regler vil kunne opprettholdes, siden direktivet er et minimumsdirektiv.

Direktivet antas å kreve lovendringer av mer teknisk art. Vurderingen av dette er ennå ikke avsluttet

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til direktivet har vært behandlet i Kredittilsynet som ikke har hatt merknader utover ovennevnte. Utkastet har også vært behandlet i spesialutvalg for finansielle tjenester.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 L 0092 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/92/EF av 9. desember 2002 om forsikringsmegling

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktivet er å erstatte rådsdirektiv 77/92/EØF og kommisjonsrekommandasjon 92/48 om forsikringsmeglere, som begge er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 104 og Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s.128). Etter direktivet vil alle forsikringsmeglere kunne drive grensekryssende virksomhet eller etablere filial innen EU-området, på grunnlag av prinsippet om gjensidig anerkjennelse av hjemlandstilsyn (”European Passport”). Direktivet stiller krav til registrering og skjerper kravene til forsikringsmeglere. Direktivet fastsetter også minimumskrav med hensyn til informasjons- og garantisystemer.

Merknader

Forsikringsmeglere er i norsk rett regulert av forskrift 24. november 1995 nr. 923 om forsikringsmegling, gitt med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven § 2-4. Forskriften gjennomfører direktiv 77/92/EØF og kommisjonsrekommandasjon 92/48/EØF om forsikringsmeglere.

Forsikringsvirksomhetsloven § 2-4 har ikke et så vidt anvendelsesområde som direktivet. Forsikringsvirksomhetsloven gir hjemmel til å regulere forsikringsmeglere, men ikke til å regulere eksempelvis selvstendige rådgivere og agenter, slik som direktivet gjør. Innlemmelse i EØS-avtalen av direktivet krever lovendring. Det er ikke bestemt om direktivet skal gjennomføres som lov eller ved forskrift med hjemmel i ny bestemmelse i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet. Det vil også være påkrevet med endringer i forskrift om forsikringsmegling.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til direktivet har vært behandlet i Kredittilsynet som ikke har hatt merknader utover ovennevnte. Utkastet har også vært behandlet på spesialutvalg for finansielle tjenester.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel II Bank

301 L 0097 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/97/EF av 4. desember 2001 om endring av direktiv 91/308/EØF om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking av penger

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 91/308/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 174). Direktivet forplikter medlemsstatene til å bekjempe hvitvasking av utbyttet fra all organisert kriminell virksomhet og bedrageri, korrupsjon eller annen kriminell aktivitet skadelig for EUs økonomiske interesser. Det tidligere direktivet rettet seg kun mot utbytte fra narkotikakriminalitet. Det nye direktivet retter seg mot et bredere spekter av aktører enn det tidligere direktivet, som kun retter seg mot den finansielle sektor. Etter direktivet er en rekke ikke-finansielle aktiviteter og yrkesgrupper som er sårbare for å bli misbrukt til hvitvaskingsformål omfattet.

Personkretsen som omfattes av krav til klientidentifikasjon, oppbevaring av opplysninger og rapportering av mistenkelige transaksjoner er etter direktivet utvidet til å omfatte bl.a. eksterne regnskapsførere og revisorer, eiendomsmeglere, notarer og advokater som forestår finansielle transaksjoner, forhandlere av edelstener og -metaller og kasinoer.

Merknader

Rapporteringsplikt m.m. er i Norge knyttet til utbytte fra straffbare handlinger som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Direktivets utvidelse mht. hvilke aktører som etter direktivet vil ha rapporteringsplikt m.m., innebærer krav til lovendring i Norge. Det vises for øvrig til foreslåtte lovendringer i Ot.prp. nr. 72 (2002-2003).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapitel III Børs og verdipapirer

302 L 0047 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/47/EF av 6. juni 2002 om finansiell sikkerhetsstillelse

Sammendrag av innholdet

Direktivet inneholder harmoniserte regler for avtaler om sikkerhetsstillelse som benyttes i det finansielle markedet. Formålet med direktivet er å øke effektiviteten i det indre markedet for kjøp og salg av verdipapirer. I dag må aktører som ønsker å redusere sin kredittrisiko ved å kreve sikkerhetsstillelse forholde seg til ulike rettsvernsregler, usikkerhet om hvilket lands rett som gjelder og ulik insolvenslovgivning. Direktivet har harmoniserte regler innenfor disse rettsområdene. Generelt innebærer direktivet at enkelte aktører gis en sterkere stilling i tilfelle konkurs enn det som gjelder i dag.

Merknader

Direktivet medfører behov for endring av tvangsfullbyrdelsesloven, konkursloven, dekningsloven, verdipapirhandelloven, panteloven, verdipapirsentralloven, banksikringsloven og betalingssystemloven. Eventuelt kan direktivet gjennomføres ved en egen lov om finansiell sikkerhetsstillelse.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til direktivet har vært behandlet i Kredittilsynet som ikke har hatt merknader utover ovennevnte. Utkastet har også vært behandlet i spesialutvalg for finansielle tjenester.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L 0006 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF av 28. januar 2003 om innsidehandel og kursmanipulasjon (markedsmisbruk)

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter det gjeldende direktivet om innsidehandel. I tillegg fastsettes det harmoniserte regler om markedsmisbruk.

Utover å innføre felles definisjoner av innsidehandel og markedsmisbruk, stiller direktivet krav til at medlemslandene må innføre administrative sanksjoner for å sikre effektiv håndhevelse av regelverket.

Direktivet delegerer i stor grad myndighet til å fastsette utfyllende regelverk til Kommisjonen. Forslag til slike regler utarbeides nå av European Securities Committee, hvor Norge møter som observatør.

Merknader

Direktivet er i all hovedsak allerede gjennomført i norsk rett. Det drøftes om direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv hvor det ikke er rom for strengere regler, eller om det er et minimumsdirektiv. Videre vil utfyllende regelverk som ennå ikke er fastsatt av Kommisjonen, kunne innebære behov for lovendring. Behovet for lov- og forskriftsendringer vurderes fortløpende.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til direktivet har vært behandlet i Kredittilsynet som ikke har hatt merknader utover ovennevnte. Utkastet har også vært behandlet i spesialutvalg for finansielle tjenester.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.