Historisk arkiv

Vedlegg XXII Selskapsrett

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Vedlegg XXII Selskapsrett

303 L 0038 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/38/EF av 13. mai 2003 om endring av direktiv 78/660/EØF om årsregnskap for visse selskapsformer når det gjelder beløp angitt i euro

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter inflasjonsjusterte beløpsgrenser for salgsinntekter og balansesum som inngår i terskelverdier som angir størrelsen på selskaper. EFs regnskapsdirektiver tillater medlemsstatene å fastsette forenklede regnskapsregler for selskaper som ikke overskrider terskelverdiene. Det gjelder et sett terskelverdier for unntak fra krav om å utarbeide årsberetning samt forenklede krav til noteopplysninger og balanseoppstilling. Her settes beløpsgrensene opp fra 3 125 000 euro til 3 650 000 euro (balansesum) og fra 6 250 000 euro til 7 300 000 euro (salgsinntekt). Det gjelder et annet sett terskelverdier for unntak fra krav om å utarbeide konsernregnskap, modifikasjoner i plikten til å offentliggjøre regnskapsdokumenter og forenklede krav til resultatoppstilling. Her settes beløpsgrensene opp fra 12 500 000 euro til 14 600 000 euro (balansesum) og fra 25 000 000 euro til 29 200 000 euro (salgsinntekt).

Merknader

Det er opp til medlemsstatene om de vil utnytte adgangen etter regnskapsdirektivene til å fastsette forenklede regnskapsregler for små foretak. Medlemsstatene står fritt til å sette lavere beløpsgrenser enn de maksimalgrenser som er angitt i direktivet. Oppjusteringen av beløpsgrensene fordrer dermed ikke endringer i norsk regnskapslovgivning.

Sakkyndige instansers merknader

Regnskapslovutvalget har i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven, vurdert forenklingsreglene og terskelverdiene for små foretak i regnskapsloven. Utvalget har foreslått oppjusteringer av beløpsgrensene i regnskapsloven § 1-6 i samsvar med økningen i de tilsvarende beløpsgrensene i direktiv 2003/38/EF.

Status

Direktivet er til vurdering i EFTA/EØS-statene.

303 L 0058 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/58/EF av 15. juli 2003 om endring av direktiv 68/151/EF om krav til offentlighet i forhold til visse typer selskaper

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktivet er å forenkle og modernisere bestemmelsene i direktivet om selskapsinformasjon. Endringsforslagene er basert på forslag fra en rapport fra SLIM-gruppen for forenkling av regelverk.

Endringene vil gjøre selskapsinformasjon lettere og raskere tilgjengelig samtidig som prosedyrene for avgivelse av opplysninger og dokumenter fra selskapene forenkles. Endringene innebærer at man kan ta i bruk moderne teknologi. Selskaper vil kunne registrere dokumenter og andre opplysninger i registrene i papirform eller ved elektroniske løsninger. Tredjemenn skal kunne innhente opplysninger fra registeret på begge måter. I direktivet er det bestemmelser som gir selskaper rett til å registrere opplysninger i registeret på alle EU-språk. Hensikten bak denne bestemmelsen er å fremme grenseoverskridende handel. Direktivet setter krav til identifisering av foretakene ved organisasjonsnummer og selskapsform også ved bruk av elektronisk kommunikasjon, samt på foretakenes web-sider. Direktivet setter krav til sanksjoner ved brudd på bestemmelsene i direktivet.

Merknader

Endringene vil nødvendiggjøre mindre endringer i lov om registrering av foretak. Forslagene anses som positive. De teknologiske løsningene er kun delvis gjennomført i praksis og byr på tekniske utfordringer.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært til intern behandling i Nærings- og handelsdepartementet og er forelagt Brønnøysundregistrene. Forslaget ble funnet relevant og akseptabelt.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1435 Rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om statutter for det europeiske samvirkeforetak (SCE)

Sammendrag av innholdet

Rådet vedtok 22. juli 2003 en forordning om statutter for det europeiske samvirkeforetak (SCE).

Formålet med forordningen er å gjøre det mulig å etablere samvirkeforetak på europeisk nivå. En forutsetning for å etablere et slikt europeisk samvirkeforetak, er at foretaket har virksomhet i minst to stater innenfor EØS-området.

Kapittel I inneholder alminnelige bestemmelser. Her fremgår blant annet at det europeiske samvirkeforetakets kapital skal være fordelt på andeler, og at minste kapital skal være 30 000 euro. Det blir nærmere angitt hvilke regler som skal regulere samvirkeforetaket. Reglene i forordningen skal blant annet på visse punkter suppleres av de regler som gjelder for samvirkeforetak i den staten det europeiske samvirkeforetaket har sitt hjemsted. Forordningen åpner også for at samvirkeforetaket på nærmere fastsatte vilkår kan flytte hjemsted fra en EØS-stat til en annen.

Kapittel II inneholder nærmere regler om stiftelse av et europeisk samvirkeforetak.

Kapittel III inneholder regler om samvirkeforetakets struktur. Samvirkeforetaket skal ha en generalforsamling og dessuten enten et administrasjonsorgan (ett-nivå system) eller et tilsynsorgan og et ledelsesorgan (to-nivå system).

Kapittel IV har bestemmelser om utstedelse av andeler det er knyttet særlige fordeler til.

Kapittel V har bestemmelser om anvendelse av overskudd.

Kapittel VI har regler om årsregnskap og konsoliderte regnskap.

Kapittel VII har regler om oppløsning, likvidasjon, konkursbehandling og betalingsstans.

Kapittel VIII inneholder supplerende bestemmelser og overgangsbestemmelser, mens kapittel IX inneholder avsluttende bestemmelser.

Det er uttrykkelig sagt i fortalen punkt 16 at forordningen ikke omhandler andre lovområder, som f.eks. skatterett, konkurranserett, immaterialrett eller konkursrett.

I følge fortalen punkt 17 skal medarbeiderinnflytelse i det europeiske samvirkeforetaket reguleres av et særskilt direktiv.

Merknader

Å organisere europeiske samvirkeforetak vil bli et alternativ til å organisere nasjonale samvirkeforetak, på samme måte som forordning nr. 2157/2001 om europeiske selskaper vil åpne for at det organiseres europeiske selskaper som alternativ til nasjonale allmennaksjeselskaper.

Reglene om europeiske samvirkeforetak representerer en rettslig nyskapning, som i tilfelle må innarbeides i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen er etter Justisdepartementets oppfatning akseptabel og EØS-relevant.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1725 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1725/2003 av 29. september 2003 om vedtagelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002

Sammendrag av innholdet

Etter forordning nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10b) skal Kommisjonen, med bistand av en komité for regnskapsregulering, avgjøre hvordan internasjonale regnskapsstandarder skal få anvendelse i Fellesskapet. Kommisjonsforordning nr. 1725/2003 er fastsatt etter denne prosedyren. Kommisjonsforordningen fastsetter som EF-regler 32 av de 34 gjeldende internasjonale IAS/IFRS-regnskapsstandardene samt de gjeldende offisielle tolkningsuttalelser til disse (SIC/IFRIC 3SIC – Standards Interpretaions Committee; IFRIC – International Financial Reporting Interpretations Committee. SIC/IFRIC er komiteer under IASB (se fotnote 1). Tolkningsuttalelsene deres kalles også SIC/IFRIC.).

Merknader

Kommisjonsforordningen må etter EØS-avtalen artikkel 7 (a) som sådan gjøres til del av Norges interne rettsorden.

Sakkyndige instansers merknader

Regnskapslovutvalget har i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven vurdert hvordan forordning nr. 1606/2002 og kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget foreslår at forordning nr. 1606/2002 fastsettes som norsk lov og at det samtidig gis lovhjemmel til å fastsette kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne som forskrifter.

Status

Forordningen er til vurdering i EFTA/EØS-statene.

Protokoll 31 om samarbeid på områder utenfor de fire friheter

302 D 1600 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1600/2002/EF av 22. juni 2002 om det sjette miljøhandlingsprogrammet

Sammendrag av innholdet

Det sjette miljøhandlingsprogrammet ble vedtatt 22. juni 2002. Det har fått tittelen "Our Future, Our Choice" og skal gjelde for perioden 2001-2010. Programmet er delt inn i fire hovedsatsingsområder:

  1. Klimapolitikken. Hovedmålsettingen er 8 % reduksjon innen 2008-2012 sammenlignet med 1990-nivå, i henhold til Kyotoprotokollen og deretter 20-40% kutt innen 2020. Strukturelle endringer innen transport og energi er sentrale utfordringer.
  2. Helse og miljø . Utgangspunktet er at man trenger en mer helhetlig strategi for å gjøre noe med miljørelaterte helseproblemer. Helseskader fra kjemikalier og plantevernmidler er hovedsatsingsområder. gjennomføring av vann- og støydirektivet anses også som svært viktig innenfor dette satsingsområdet.
  3. Naturen og biologisk mangfold . Endelig etablering av Natura 2000-nettverket og sektorspesifikke handlingsplaner for biologisk mangfold. Beskyttelse av jordsmonnet annonseres som et nytt politikkområde.
  4. Bærekraftig ressursforvaltning og avfallsproblematikk. Hovedmålsettingen er å få til en frakobling av forholdet mellom økonomisk vekst og avfallsproduksjon.

Kommisjonen presenterer fem ulike veier å gå for å nå resultater på de omtalte områdene:

  1. Videre satsing på gjennomføring. Kommisjonen har introdusert "name–fame-shame" konseptet som innebærer økt synliggjøring både av de som gjennomfører miljølovgivningen og de som ikke gjør jobben sin;
  2. Integrasjon av miljøpolitikk i andre politikkområder;
  3. Få markedet til å jobbe for miljøet gjennom å få til mer miljøvennlig produksjon og forbruk. På dette feltet annonserer Kommisjonen nye virkemidler som integrert produktpolitikk, miljøskatter og bedret informasjon til befolkningen;
  4. Styrke forbrukernes makt gjennom å endre deres atferd;
  5. Fremme bedre arealplanlegging.

Merknader

Programmet er bredt og i liten grad konkretisert med hensyn til målsettinger og virkemidler. Eventuelle administrative, økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser vil være avhengig av utarbeidelse av nye rettsakter som oppfølging av miljøhandlingsprogrammet og de tematiske strategiene. Slik programmet er utformet er det ikke mulig å vurdere slike konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Programmet ble sendt på bred nasjonal høring med frist for uttalelser 15. mai 2001. Det er bred støtte til programmets valg av overordnede strategier som viser at man ser helheten i miljøutfordringene. Det ses som spesielt positivt at man søker å dreie produksjons- og forbruksmønsteret i en mer bærekraftig retning og satser på økt kunnskap i befolkningen om miljøproblemene for dermed å skape mer miljøbevisste forbrukere. Satsing på helse og miljø blir også sett på som svært positivt. Manglende konkrete målsettinger og tidsfrister for måloppnåelse har vært hovedkritikken mot programmet. For å imøtekomme denne kritikken utarbeider Kommisjonen såkalte tematiske strategier innenfor syv områder: Luftkvalitet, plantevernmidler, jordutnyttelse, ressursforvaltning, bymiljø, marint miljø og avfallshåndtering. Kommisjonen er i gang med utarbeidelse av strategiene og endelig frist for presentasjon av disse er 2005.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 D 1151 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1151/2003 av 16. juni 2003 om endring av vedtak nr. 276/1999/EF om vedtaking av ein fleirårig fellesskapshandlingsplan for å fremje sikrare bruk av Internett ved å kjempe mot ulovleg og skadeleg innhald på verdsomfattande nett

Sammendrag av innholdet

De viktigste målene i handlingsplanen i europaparlaments- og rådsvedtak nr. 276/1999/EF er å skape et gunstig klima for utviklingen og bruken av Internett, ved å bekjempe ulovlig innhold, innføre egne mekanismer for å bekjempe ulovlig bruk av de tekniske sidene ved Internett, og ved å fjerne hindringer for utviklingen av og konkurranseevnen til Internett-industrien. Vedtaket ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 99/1999 av 30. juli 1999. Handlingsplanen utløp formelt 31. desember 2002.

Vedtak 1151/2002 innebærer en to-årig forlengelse av handlinsplanen, frem til utløpet av 2004. Totalbudsjettet for oppfølgingsplanen er på 13,3 mill. euro, dvs. samme årsbeløp som tidligere. I forlengelsen dekkes flere typer ulovlig innhold eller handlinger, herunder rasistiske uttrykk. Forlengelsen tar videre hensyn til ny sanntidsteknologi som for eksempel mobil- og bredbåndsteknologi, internettbaserte dataspill, privat såkalt "peer-to-peer" filoverføring og alle former for sanntidskommuniksjon som "chat rooms" og "instant messaging". Nettverkene av "hotline"-prosjekter og utdannings- og kunnskapsprosjekter (awareness-prosjekter) fortsetter å være virkemidlene i programmet ved siden av komparative studier (benchmarking) av programvare for filtrering. Oppfølgingsplanen er åpen for prosjektforslag fra juli til november 2003.

Merknader

EUs oppfølgingsplan var ved vedtakelsen 16. juni 2003 et halvt år forsinket i forhold til intensjonen. For at EFTA/EØS-landene formelt skulle kunne slutte seg til handlingsplanen i 2003, måtte en EØS-komitébeslutning fattes før den endelige justeringen av EFTA-sekretariatets 2003-budsjett i juli. Pga. forsinkelsen i EU-systemet rakk ikke Norge å gjennomføre oppfølgingsplanen innen budsjettfristen til EFTA-sekretariatet. Norge kan derfor ikke formelt bli medlem av oppfølgingsplanen før i 2004. Fordi Norge vil delta bare i 2004, og det ikke er behov for Stortingets samtykke til budsjettvedtak over flere år, vil det ikke bli fremmet egen stortingsproposisjon om forlengelsen av programmet.

Oppfølgingsplanens programkomité starter realitetsbehandlingen av søknader til prosjektstøtte for 2004 og 2005 under "Call for Proposals" høsten 2003. Det er fra Kommisjonens side blitt opplyst at også søknader fra EFTA-landene i denne sammenheng vil bli tatt i betraktning. Dersom Norge gjennom en EØS-komitébeslutning formelt tiltrer oppfølgingsplanen i løpet av høsten 2003, kan eventuelle kontrakter mellom norske prosjekter og Kommisjonen sluttes mellom januar og april 2004.

Norge har en nasjonal ekspert tilknyttet Kommisjonens programsekretariat. Eksperten lønnes gjennom de ordinære budsjettene til Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet.

Et sekretariat fra Statens filmtilsyn leder SAFT-prosjektet (Safety Awareness For Tweens) som har mottatt 1,39 mill. euro i støtte fra handlingsplanen. Bransjeorganisasjonen IKT-Norge og Markeds- og Mediainstituttet (MMI) er partnere i prosjektet. I forbindelse med forlengelsen av handlingsplanen vil SAFT-prosjektet søke om økonomisk støtte til ytterligere arbeid på området for sikrere bruk av Internett. Det vil også være anledning for andre norske aktører til å søke støtte gjennom planen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Post- og teletilsynet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabelt.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Protokoll 47 om tekniske hindringer for handel med vin

399 R 1493 Rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser for den felles markedsordning for vin. Det søkes å oppnå et generelt mål om en enhetlig gjennomføring av landbrukspolitikken. Tiltakene faller innenfor EUs juridiske kompetanse, og er gyldige fra 1. august 2000.

Forordningen har bestemmelser om vindyrkingspotensial, markedsmekanismer, produsent- og bransjeorganisasjoner, ønologisk praksis og prosesser, produktspesifikasjoner, beskrivelser, betegnelser osv, kvalitetsviner fra bestemte vindyrkingsområder, handel med tredjeland og alminnelige bestemmelser.

Merknader

De unntakene og tilpasninger som ligger i gjeldende regelverk under protokoll 47 i EØS-avtalen, videreføres for EØS/EFTA-landenes vedkommende.

Forskrift 31. august 1998 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har funnet de deler av forordningen som omfattes av EØS-avtalen, relevante og akseptable. De unntakene og tilpasningene som ligger i gjeldende regelverk under protokoll 47, videreføres i forhold til ny rådsforordning. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 1607 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1607/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin med hensyn til markedsmekanismer spesielt relatert til kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser for den felles markedsordningen for vin med hensyn til kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder.

Det vises spesielt til artikkel 56 og 58 i rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin (se omtale ovenfor). Artikkel 56 omhandler fastsettelse av regler for produksjonmetoder for at en vin skal kalles en kvalitesvin og hvilke mekanismer som trer i kraft når en vin ikke lengre kan betegnes som en kvalitetsvin, spesielt med hensyn til hvem som, har myndighet til å nedgradere vin. Artikkel 58 omhandler bestemmelser for definisjonen av kvalitetsvin basert på geografisk opprinnelse, adminitrative betingelser og testing av kvalitetsviner.

Merknader

I henhold til artikkel 13 i forordning 1607/2000 oppheves fra 1. august 2000 forordningene 1698/70, 2236/73, 2082/74 og 2903/74. Ingen av disse forordningen inngår i protokoll 47. I preambelen til 1607/2000 vises det spesielt til artikkel 56 og 58 i rådsforordning 1493/1999 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 1622 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser om krav til visse druer og druemost, ønologiske framstillingsmåter og prosesser samt forsøk vedrørende nye ønologiske fremstillingsmåter.
Med forordning 1622/2000 oppheves forordningene 1618/70, 1972/78, 2394/84, 305/86, 1888/86, 2094/86, 2202/89, 2240/89, 3220/90, 586/93, 3111/93, 1128/96 samt deler av 2676/90. Av disse er det bare 1618/70 og 89/2240 som ikke omfattes av Protokoll 47.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordning 1622/2000 vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert som relevant og akseptabel av Statens næringsmiddeltilsyn. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 2358 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2358/2000 av 24. oktober 2000 om fastsettelse av det naturlige minimum alkoholinnhold angitt i volum for kvbd med opprinnelse i vindyrkingssone C1 a) i Portugal for produksjonsårene 2000/2001 til 2002/2003

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1493/1999 trådte i kraft i EU 1. august 2000. I hht. vedlegg VI, avsnitt E, til forordning (EF) nr. 1493/1999, kan den nedre grense for det naturlige minimum alkoholinnhold uttrykt i volum for kvbd (=kvalitetsvin fra bestemte dyrkingsområder), som er fastsatt til 8,5 % for sone C 1 a), fravikes.

Med forordning 2358/2000 tillates at for kvbd med opprinnelse i sone C 1 a) i Portugal, jfr. vedlegget, har et naturlig alkoholinnhold på under 8,5 vol % , men ikke lavere enn 7,5 vol %. Dette gjelder for produksjonsårene 2001/01 til 2002/03.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2358/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999, jf. omtale ovenfor. Gjennomføringen av rådsforordning (EF) nr. 2358/2000 vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 2451 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2451/2000 av 7. november 2000 vedrørende forordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter et supplement til forordning 1622/2000, vedlegg XIV, vedrørende økning i alkoholstyrken i vin i år med uvanlig ugunstige klimatiske forhold.

Endringen gjelder vin fra år 2000 med en økning på 1 vol %. Dette gjelder vin fra visse typer druer i vindyrkingssone A i England og Wales.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2451/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale over). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 0884 Kommisjonsforordning (EF) nr. 884/2001 av 24. april 2001 om gjennomføringsbestemmelser for følgedokumenter som skal følge vinprodukter og registreringer som skal oppbevares i vinsektoren

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser for følgedokumenter for vinprodukter. Videre fastsettes det bestemmelser om hvordan og av hvem disse dokumentene skal føres, og om oppbevaring av dokumentene.

Med forordningen oppheves rådsforordning (EØF) nr. 2238/93 som inngår i protokoll 47 i EØS-avtalen.

Merknader

Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har funnet forordningen relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 1609 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 av 6. august 2001 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser trådte i kraft i EU 1. august 2000. Med den ble deler av forordning (EF) nr. 2676/90 opphevet. Forordning 2676/90 er innlemmet i EØS avtalens protokoll 47. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 innebærer en forlengelse av overgangstiden for bestemmelser om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser fra 1. august 2001 til 1. august 2003.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 1655 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1655/2001 av 14. august 2001 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter en endring av forordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser. I år med ugunstige værforhold kan det tillates at innhold av maksimum svoveldioksid økes fra 300 mg/l, jfr. vedlegg V del A i 1493/1999, til 340 mg/l. Dette gjelder for visse typer vin innen enkelte vindyrkingssoner, angitt i vedlegg XIIa.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og kommisjonsforordning 1622/2000 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 2066 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2066/2001/EF av 22. oktober 2001 om endring av forordning (EF) nr. 1622/2000 vedrørende bruk av lysozym i vinprodukter

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir regler for bruk av lysozym i vinproduksjon, når hensikten er å kontrollere bakterievekst som forårsaker eple-melkesyregjæring i vinproduktene.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1493/1999 trådte i kraft i EU 1. august 2000, og i henhold til denne forordningen tillates tilsetning av lyzosym i vinproduksjon. Detaljerte regler om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1493/1999 er gitt i forordning (EF) nr. 1622/2000.

Merknader

Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 R 0753 Kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2002 av 29. april 2002 om visse gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 vedrørende beskrivelse, betegnelse, presentasjon og beskyttelse av visse vinprodukter

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder merkingsbestemmelser for vin. I forordningen gis det en rekke generelle regler om merking av vin, bruk av spesielle flasketyper og registre. I tillegg gis det spesielle regler for druemost, delvis gjæret druemost, konsentrert druemost, ung ikke-ferdiggjæret vin og vin fra overmodne druer. Det gis også spesielle regler for bordvin, bordvin med geografisk betegnelse og kvalitetsvin fra bestemte distrikter (kvbd), spesielle regler for sterkvin, perlende vin og perlende vin tilsatt kullsyre og spesielle regler for musserende vin og musserende vin tilsatt kullsyre. Forordningen har også bestemmelser om importerte produkter.

Merknader

Med forordningen oppheves forordningene 3201/90, 3901/91, 554/95, 881/98 og 1608/2000. Disse inngår i protokoll 47, men av disse forordningene er det bare 3201/90 som det er tilpasninger til, og de tilpasningene antas ikke å være relevante å videreføre for Norges del.

Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har blitt oversendt industrien for uttalelse, men det har ikke kommet noen kommentarer. Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har funnet de deler av forordningen som omfattes av EØS-avtalen relevante og akseptable. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 R 2086 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2086/2002 av 25. november 2002 vedrørende endring av forordning (EF) nr. 753/2002 om visse gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 vedrørende beskrivelse, betegnelse, presentasjon og beskyttelse av visse vinprodukter.

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2086/2002 er en endringsforordning av forordning (EF) 753/2002, og innebærer forlenget overgangstid og utsatt ikrafttredelse av forordning (EF) nr. 753/2002 med 6 måneder.

Merknader

Rettsakten krever endring i Forskrift 31.aug. 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 R 0440 Kommisjonsforordning (EF) nr. 440/2003 av 10. mars 2003 om endring av forordning (EØF) nr. 2676/90 om fastsettelse av felles analysemetoder for vin

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 440/2003 er en endringsforordning av forordning (EØF) nr. 2676/90.Det er utviklet nye analysemetoder for bestemmelse av:

  • små mengder av D-eplesyre (D(+)-eplesyre i vin.
  • forholdet mellom kullstoffisotopene i etanol i vin og etanol fremstilt ved gjæring av druemost, konsentrert druemost og rektifisert druemost.

Disse er gitt som endringer av vedlegget til forordning (EØF) nr. 2676/90.

Ved å benytte disse metodene kan det oppnås bedre kontroll av vinens kvalitet og ekthet.

Merknader

Rettsakten krever endring i Forskrift 31.august. 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA /EØS-landene.

303 R 1205 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1205/2003 av 4. juli 2003 om endring av forordning (EØF) nr. 753/2002 om fastsettelse av visse regler for å tilpasse rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 når det gjelder beskrivelse, betegnelser, presentasjon og beskyttelse av visse produkter innen vinsektoren

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1205/2003 er en endringsforordning til forordning (EF) nr. 753/2003. Endringen innebærer at etiketter og ferdigpakninger med merking som er i overensstemmelse med de krav som gjelder inntil forordning (EF) nr. 753/2003 trer i kraft, kan anvendes inntil 1. februar 2004.

Merknader

Rettsakten krever endring i Forskrift 31.august. 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA /EØS-landene.

303 R 1410 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1410/2003 av 7. august 2003 om endring av forordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordning for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1410/2003 er en endringsforordning til forordning (EF) nr. 1622/2003. Rettsakten innebærer følgende endringer:

  1. Bestemmelser om renhetskriteriene av stoffer som anvendes i ønologisk praksis skal følge generelt regelverk, men disse kan suppleres.
  2. Betegnelsen på området "Rheinpfalz" endres til "Pfalz".
  3. Opphevelsesdatoen for visse bestemmelser i forordning 2676/90 utsettes til 1.august 2005.
  4. Tabellen for grenseverdier for visse stoffer erstattes med en ny tabell.
  5. Spesielle bestemmelser for renhetskriterier for polyvinylpolypyrrolidon oppheves. Jfr. første strekpunkt.
  6. En italiensk vin (kvbd Colli orientali del Friuli med tilleggsbetegnelsen Picolit skal tilføyes to av vedleggene

Merknader

Rettsakten krever endring i Forskrift 31.august. 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA /EØS-landene.