Vedlegg VI Trygd

303 D 0306 Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeideres beslutning nr. 188 av 10. desember 2002 om blanketter som er nødvendige for gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 (E 210 og E 211)

Sammendrag av innholdet

Inneholder beslutning om endring av blankettene E 210 og E 211 som benyttes ved behandling av krav om pensjon i henhold til forordningens avdeling III, kapittel 2 og 3 og underretning om vedtak, klageadgang og klagefrister. Endringen gjelder opplysninger om vedtaksgrunner og ankefrister som må inn som følge av bortfallet av blankett E 212 ved beslutning nr. 180 av 15. februar 2000.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. De aktuelle tilpasninger for EØS-land er allerede innarbeidet i de felles blanketter. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Rikstrygdeverket og Sosialdepartementet uten at det har fremkommet merknader. Den er uproblematisk. Gode, klare og greie blanketter er nødvendige for å sikre at den enkelte mottar rett ytelse til rett tid.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 0859 Rådsforordning (EF) nr 2003/859 av 14. mai 2003 om utvidelse av bestemmelsene i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 til tredjelandsborgere som ikke allerede er omfattet av disse bestemmelsene utelukkende på grunn av sin nasjonalitet

Sammendrag av innholdet

Forordning (EØF) nr. 1408/71 gjelder for EU-borgere og visse andre kategorier (flyktninger, statsløse og EU-statsborgeres familiemedlemmer og etterlatte som selv ikke er EU-borgere i den utstrekning det er fastsatt i forordningen). Ovennevnte forordning utvider rekkevidden av bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 til å omfatte tredjelandsstatsborgere som utelukkende på grunn av sin nasjonalitet ikke er omfattet av forordningen i henhold til artikkel 2 og 22a, og som har lovlig opphold i og er omfattet av trygdelovgivningen i en medlemsstat. Herved sikres rettigheter vedkommende har opptjent i et medlemsland ved flytting til et annet medlemsland. Vedkommende vil også komme inn under reglene som forhindrer dobbelt trygdedekning og avgiftsplikt i forordningen. Et annet formål er å forenkle reglene ved å redusere antallet supplerende bilaterale trygdeavtaler for den nevnte gruppen og derved redusere administrasjonsomkostningene.

Rådsforordning (EF) nr. 859/2003 av 14. mai 2003 bygger på forslaget fra Kommisjonen (2002)59 av 6.02.2002 (offentliggjort i OJ C 126 av 28.5.2002), som erstattet et forslag av 12. november 1997 KOM(97)561 (OJ C 6 av 10.01.1998, s. 15), som ble trukket tilbake da det nye kom. Den nye forordningen innebærer ikke en endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 som sådan (det er med andre ord ikke en endringsforordning til denne), men en egen forordning om utstrekning av dens anvendelsesområde (personkrets). Henvisningen til bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 er imidlertid dynamisk, dvs. at det er de til enhver tid gjeldende bestemmelser/utgaver av denne, inkludert eventuelle senere endringer, som fremover automatisk også vil gjelde for den personkrets det er tale om her.

Tyskland og Østerrike har reservasjoner i vedlegg VI når det gjelder barnetrygd og andre familieytelser. Forbeholdene gjelder i forhold til likebehandling av tredjelandsborgere som kommer direkte til disse landene fra land utenfor EU. De har derimot ikke reservert seg mot likebehandling i forhold til tredjelandsborgere som kommer fra andre EU-land, og heller ikke mot eksport av ytelser når slike personer bor i eller flytter til andre EU-land.

Merknader

Når det gjelder rettsgrunnlaget, er utvidelsen/forordning nr. 859/2003 hjemlet i traktatens avdeling IV (Visa, asyl, innvandring m.v.), artikkel 63 nr. 4 vedrørende betingelsene for tredjelandsstatsborgeres innvandring og opphold, og ikke som for Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 i artikkel 51 og 235, de nåværende artikler 42 og 308.

Avdeling IV i EF-traktaten (visa, asyl, innvandring m.v.) får ikke anvendelse for Danmark. Disse bestemmelsene er heller ikke en del av EØS-avtalen. Spørsmålet om forholdet til avtalen er til vurdering i EFTA.

Hjemmel for den nye forordningen (artikkel 63 nr. 4 i traktaten) er ikke en del av EØS-avtalen/Vedlegg VI. Spørsmålet om forholdet til EØS-avtalen er underl vurdering.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1851 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1851/2003 av 17. oktober 2003 om endring av forordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av forordning nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Ved rådsforordning (EF) nr. 1399/1999 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 9/2000 av 28. januar 2000) ble artikkel 122 i forordning (EØF) nr. 574/72 endret slik at det ble mulig å endre alle vedleggene til forordning (EØF) nr. 574/72 ved en forordning utstedt av Kommisjonen etter anmodning fra den eller de aktuelle medlemsstater eller deres kompetente myndigheter etter uttalelse fra Den administrative kommisjon; endringene av vedleggene innebærer således bare at avgjørelser truffet av de aktuelle medlemsstater eller deres kompetente myndigheter innlemmes i en fellesskapsrettsakt. Artikkel 122 (Særlige bestemmelser vedrørende endring av vedlegg) lyder etter dette: "Etter anmodning fra den eller de pågjeldende medlemsstater eller deres kompetente myndigheter kan vedleggene til gjennomføringsforordningen endres ved en forordning utstedt av Kommisjonen etter enstemmig uttalelse fra Den administrative kommisjon."
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1851/2003 om endring av forordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av forordning nr. 1408/71 endrer vedlegg 1 til 4, 6, 9 og 10 til rådsforordning (EØF) nr. 574/72. Vedleggene gjelder navn på utpekte nasjonale institusjoner, forbindelsesorganer m.v.

Merknader

Forordningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 122. Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Rettsakten krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket uten at det har fremkommet merknader.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Den administrative kommisjons beslutning nr. 189 av 18. juni 2003 om utskiftning av om de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72 i forbindelse med sykehjelp under midlertidig opphold i en annen medlemsstat enn den kompetente stat eller bostedsstaten med et europeisk syketrygdkort

Sammendrag av innholdet

Denne beslutningen fra Den administrative kommisjon utgjør sammen med beslutning nr. 190 og 191 av 18. juni 2003 en "pakke" av beslutninger (Three decisions package) om utskiftning av blankett E 111 og andre blanketter i E 100-serien med et europeisk syketrygdkort. De tre beslutningene supplerer hverandre, hvilket ifølge kommisjonen medfører en rekke betydelige fordeler. Det gir anledning til en nøyaktig og fleksibel angivelse av spesifikasjonene for et europeisk syketrygdkort, som innehaveren skal medbringe ved alle former for midlertidig mobilitet, og som skal fungere uavhengig av de nåværende forskjellige papirblanketter, etter hvert og i den tur og orden som disse vil bli avskaffet.

Beslutning nr. 189 gjelder det generelle rammeverket rundt overgangen til et slikt syketrygdkort, og innebærer at innføringen av kortet skjer gradvis. På denne måten vil Den administrative kommisjon på en greiere og lettere måte kunne treffe beslutninger om utskiftning av de enkelte blanketter etter hvert som dette blir aktuelt.

Første fase er begrenset til E 111 (jf beslutning nr. 191), og består i at det skal utformes et plastkort som inneholder visuelt lesbare data fra denne blanketten (herunder E 111 "pluss", dvs. pensjonister). Imidlertid kan disse opplysninger også integreres i et elektronisk format, f. eks. på en mikrochip eller et magnetbånd, hvis medlemsstatene ønsker det. Dette kortet kan evt. senere bygges ut med andre blanketter i 100-serien, først og fremst E 128, men evt. også E 110, E 119 og E 123 gjennom tilsvarende separate beslutninger. De forskjellige faser i utskiftningen av disse blanketter vil skje i henhold til de beslutninger som Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere senere kommer til å treffe (beslutning nr. 189 artikkel 1). Videre vil en i denne fasen måtte vurdere om en skal utvikle en Web-portal og et system (infrastruktur) for on-line kommunikasjon mellom institusjoner/behandlere som også gjør det mulig fortløpende å oppdatere dokumentasjonen i kortet (smartkort), eller basere seg på avlesning av digitalt lagret informasjon i kortet gjennom lokalt utplasserte lesere. Kortets gyldighetsperiode fastsettes av den utstedende institusjon (artikkel 2). De land som har egne nasjonale kort, kan velge om de vil ha et separat kort i tillegg, eller bruke baksiden på det de har (artikkel 3). Det nye europeiske syketrygdkortet er et personlig og individuelt kort (artikkel 4). Det innføres også et midlertidig syketrygdbevis i papirformat som skal utstedes i nødsfall, når særlige omstendigheter forhindrer den trygdede fra å fremvise et europeisk syketrygdkort (artikkel 5).

Beslutningen innholder også en angivelse av hvilke opplysninger kortet skal inneholde (artikkel 6):

1. Kortinnehaverens for- og etternavn,
2. kortinnehaverens personlige identitetsnummer, eller, når dette nummer ikke eksisterer, identitetsnummeret til det medlem, hvorav kortinnehaverens rettigheter er avledet,
3. kortinnehaverens fødselsdato,
4. kortets utløpsdato,
5. ISO-koden for den medlemsstat som utsteder kortet,
6. den kompetente myndighets identifikasjonsnummer og akronym,
7. kortnummer.

Det anbefales at det tas høyde for beslutninger om innføringen av plastkortet både i EØS- og i EU/Sveits-avtalesammenheng (Preamblet til rammeverksbeslutningen nr. 189, pkt. 5).

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1 og 117. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett. Blankettene som skal erstattes, benyttes innenfor hele EØS-området (pluss Sveits/EFTA). Det må derfor i tiden fremover arbeides parallelt i avtalelandene med planleggingen og gjennomføringen av dette prosjektet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Den administrative kommisjons beslutning nr. 190 av 18. juni 2003 om de tekniske spesifikasjoner for det europeiske syketrygdkort

Sammendrag av innholdet

Beslutningen er fra en del av en "pakke" av beslutninger (Three decisions packet) og supplerer beslutning nr. 189 og 191 av 18. juni 2003 om utskiftning av blankett E 111 og andre blanketter i E 100-serien med et europeisk syketrygdkort. Den inneholder de nærmere tekniske spesifikasjoner og en modell for utformingen av og designen på kortet.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1 og 117. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett. Blankettene som skal erstattes, benyttes innenfor hele EØS-området (pluss Sveits/EFTA). Det må derfor i tiden fremover arbeides parallelt i avtalelandene med planleggingen og gjennomføringen av dette prosjektet, herunder å innarbeide de tilpasninger som er aktuelle for EØS-landene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Den administrative kommisjons beslutning nr. 191 av 18. juni 2003 om utskiftning av blankett E 111 og E 111 B med det europeiske syketrygdkort

Sammendrag av innholdet

Beslutningen er fra en del av en "pakke" av beslutninger (Three decisions packet) og supplerer beslutning nr. 189 og 190 av 18. juni 2003 om utskiftning av blankett E 111 og andre blanketter i E 100-serien med et europeisk syketrygdkort. Beslutning nr. 191 inneholder særlige bestemmelser om første fase i innføringen av det europeiske syketrygdkortet, herunder om en overgangsperiode. Det er lagt opp til stor grad av fleksibilitet i gjennomføringen. Det nye kortet innføres i EU fra 1. juni 2004, men med en overgangsperiode på 1^2 år fram til 31. desember 2005 for de land som ikke har erfaring med nasjonale plastkort. I første omgang er det kun snakk om å skifte ut blankett E 111 og E 111B. Tiden fram til 1. juni 2004 skal brukes til nødvendige praktiske og tekniske forberedelser for innføringen av kortet. Innen 4. mars 2004 skal medlemsstatene forelegge disse planer for Den administrative kommisjon.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1 og 117. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett. Blankettene som skal erstattes, benyttes innenfor hele EØS-området (pluss Sveits/EFTA). Det må derfor i tiden fremover arbeides parallelt i avtalelandene med planleggingen og gjennomføringen av dette prosjektet, herunder å innarbeide de tilpasninger som er aktuelle for EØS-landene. Saken er omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Kap. 2600, der det under punkt 3. Satsningsområder og resultatmål heter: "Et helsetjenestekort som kan benyttes i alle EØS-land vil innebære en vesentlig forenkling både for brukere, tjenesteytere og de myndigheter som administrerer ordningene. Rikstrygdeverket arbeider med å innføre det nye kortet i Norge samtidig med de øvrige EØS-land."

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.