Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

303 L 0059 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/59/EF av 15. juli 2003 om obligatorisk opplæring av sjåfører i gods- og persontransport

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer at alle sjåfører som driver yrkestransport skal ha en grunnutdannelse og at det blir obligatorisk med etterutdannelse. Per i dag foreligger det ikke krav om obligatorisk utdannelse for yrkessjåfører på EØS-området. Det er likevel mulig å ta en slik utdannelse, og dermed bli innehaver av et eksamensbevis for fullført yrkesopplæring innen gods- og persontransport. Anslagsvis er det kun 5-10 % av yrkessjåførene som tar utdannelsen. Dette innebærer at de aller fleste yrkessjåfører utfører sitt arbeid kun på grunnlag av førerkortopplæringen. Visse alders- og praksisbegrensninger følger av artikkel 5 i rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 for transporter underlagt kjøre- og hviletidsregelverket. Direktivet har bestemmelser om obligatorisk grunnutdannelse og etterutdannelse hvert 5 år.

Merknader

I Norge er det mulig å skaffe seg et kompetansebevis for fullført yrkesopplæring for førere av kjøretøy i godstransport på vei. Men det er ikke noe krav om at sjåfører må ha et slikt kompetansebevis. Det må utredes nærmere om det er hjemmel i norsk lovgivning for å innføre obligatorisk opplæring av yrkessjåfører.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel V Sjøtransport

303 R 1644 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1644/2003 av 22. juli 2003 om endring av forordning 1406/2002 om opprettelsen av European Maritime Safety Agency (EMSA)

Sammendrag av innholdet

Forordning 1406/2002 om opprettelsen av EMSA er en del av EUs oppfølging av Erika-ulykken i 1999, som førte til en sterkere fokusering på maritim sikkerhet i EU. Det er etablert et europeisk sjøsikkerhetsorgan som primært har som oppgave å sikre enhetlig, effektiv og høy grad av etterlevelse av EUs regelverk for sjøsikkerhet og forurensning. Organet skal blant annet forsyne medlemsstatene og Kommisjonen med teknisk og vitenskapelig assistanse, overvåke klasseselskaper og overvåke og bistå medlemsland med implementering av regelverk. Forordningen åpner for deltakelse for tredjeland som har gjennomført EUs regelverk på alle nivå i EMSA. Stortinget har saken til behandling for samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen (St.prp. nr. 2 (2003-2004).

Forordning 1644/2003 ble vedtatt 22. juli 2003. De foreslåtte endringene er av administrativ karakter og berører artiklene om besøk i medlemslandene, transparens og beskyttelse av opplysninger, etablering av styre og styrets beslutninger, budsjett, implementering og kontroll av budsjett, samt finansiering.

Merknader

De vedtatte endringene har verken administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Sjøfartsdirektoratet deltar i den nasjonale oppfølging av denne forordningen. Rettsakten skal behandles i Spesialutvalget for transport.

Status

Forordningen er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1726 Forordning (EF) nr. 1726/2003 om endring av forordning nr. 417/2002 om tidligere innfasing av tankskip med dobbeltskrog

Sammendrag av innholdet

Forordningen har sin bakgrunn i ulykken med Prestige utenfor Spania 19. november 2002, og har til formål å redusere risikoen for tilsvarende ulykker med enkeltskrog oljetankere i fremtiden.

Forordningen setter strengere krav til kontroll av skip over 15 år, setter forbud mot transport av tunge oljer på skip over 600 dwt og fremskynder utfasingsregimet for enkeltskrogs oljetankere.

Forordningen vil gjelde alle EØS registrerte skip og alle skip som anløper havner i EØS-området.

Merknader

Forordning nr. 417/2002 er implementert gjennom ny forskrift 20. februar 2003 nr. 254 om fremskyndet innføring av krav om dobbeltskrogdesign eller tilsvarende design for oljetankskip med enkeltskrog. De reviderte kravene i regel 13G i MARPOL 73/78 Annex I som trådte i kraft 1. sept. 2002, er også implementert i norsk rett i forskrift 16. juni 1983 nr. 1122 om hindring av forurensning fra skip m.m. § 2-17. Det er nødvendig med forskriftsendring for å implementere forordning 1726/2003.

Forordningen vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser for Sjøfartsdirektoratet i form av strengere kontrollkrav samt forvaltning av regelverket.

Forordningen kan medføre store kostnader for skipsfartsnæringen. Pr 1. januar 2003 var det registrert 53 tankskip under norsk flagg med enkeltskrog, dobbeltbunn eller dobbeltside som blir omfattet av forslaget.

Det kan videre påpekes at ved denne forordningen innføres som et regionalt krav som ikke er i harmoni med gjeldende IMO-regelverk, regel 13G i MARPOL 73/78 vedlegg I ( i kraft 1. sept. 2002). Det skal avholdes et eget møte i IMO om tilsvarende endringer i det internasjonale regelverket.

Sakkyndige instansers merknader

Sjøfartsdirektoratet deltar i den nasjonale oppfølgningen av forordningen. Rettsakten skal behandles i Spesialutvalget for transport.

Status

Forordningen er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel VI Sivil luftfart

303 L 0042 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/42/EF av 13. juni 2003 om rapportering av luftfartshendelser innen sivil luftfart

Sammendrag av innholdet

Direktivet har som formål å legge forholdene til rette for få informasjon om risiko for luftfartsulykker. Det legges til grunn at det ikke er tilstrekkelig for å forbedre flysikkerheten bare å undersøke allerede inntrufne ulykker og alvorlige hendelser. Det må skapes en ramme som gir mulighet for innrapportering av så mange hendelser som mulig, for deretter å kunne analysere hendelsene og spre informasjon om konklusjonene til luftfartsmiljøet slik at det blir mulig å sette inn forebyggende tiltak.

I henhold til direktivet må medlemsstatene i sin nasjonale lovgivning treffe tiltak som gir opplysningene som innrapporteres, en hensiktsmessig fortrolighetsgrad, og at opplysningene bare skal kunne brukes med henblikk på forebyggende arbeid. Opplysningene skal i utgangspunktet bare være tilgjengelig for de myndigheter som utarbeider flysikkerhetsbestemmelser og de myndigheter som undersøker ulykker og hendelser innen sivil luftfart.

Direktivet inneholder en bestemmelse om at medlemsstaten gjennom sin nasjonale lovgivning skal sikre at de som rapporterer hendelser, ikke utsettes for sanksjoner fra arbeidsgiverens side. Det anbefales at medlemsstatene i tillegg til den pliktige rapportering også legger forholdene til rette for en frivillig rapporteringsordning.

Merknader

I medhold av luftfartsloven § 6-9 er det fastsatt forskrift av 31.8.2001 nr. 1008 om varslings- og rapporteringsplikt av luftfartsulykker, luftfartshendelser, driftsforstyrrelser og lignende. Rapporteringsplikten omfatter foruten ulykker og alvorlige hendelser også øvrige hendelser og driftsforstyrrelser. Etter denne forskriften foreligger allerede i dag en plikt til å rapportere hendelser og driftsforstyrrelser som direktivet omfatter. Direktivet pålegger imidlertid flere personellkategorier en rapporteringsplikt enn den norske forskriften gjør. Luftfartsloven gir i dag ikke hjemmel til å pålegge rapporteringsplikt til alle de som er foreslått i direktivet. Dette gjelder bl.a. bakkepersonale samt personell i lufttrafikktjeneste og lufthavneiere. I motsetning til direktivforslaget er det ingen begrensninger i hva det innrapporterte kan brukes til. Etter norsk rett kan rapportene, foruten til flytryggingsmessige formål, også brukes til inndragning av sertifikater, interne sanksjoner fra operatøren og som grunnlag for påtale og straff. Det er heller ingen begrensninger i forhold til forvaltnings- og offentlighetslovens bestemmelser.

For å kunne gjennomføre direktivet i norsk rett, må det gjøres endringer i luftfartsloven og i Bestemmelser om sivil luftfart (BSL A). Det finnes ikke lovhjemmel til å pålegge rapporteringsplikt til alle de yrkeskategorier som er omfattet i direktivet. Det vil også være nødvendig med en bestemmelse som forbyr luftfartsvirksomhetene å bruke rapportene til disiplinære og administrative forføyninger. Dernest kreves det også en lovbestemmelse som begrenser utlevering av rapportene til annet formål enn det direktivet anbefaler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten vil bli behandlet i spesialutvalget for transport

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene

302 R 0894 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 894/2002 av 27. mai 2002 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 95/93 om fastsettelse av felles regler for fordeling av tidsluker på lufthavnene i Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Forordningen er knyttet til situasjonen for luftfarten etter 11. september 2001. Forordningen endrer forordning (EF) nr. 95/93 (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind10A s. 361).

Forordningen innebærer at flyselskap som har benyttet mindre enn 80 pst. av tildelte tidsluker, og som normalt ville mistet ubenyttede tidsluker påfølgende sesong ("use-it-or-lose-it"-regelen), likevel skal få beholde disse, slik at selskapene ikke skal bli ytterligere rammet av den ekstraordinære nedgangen i trafikken høsten og vinteren 2001/2002. Særlig lavprisselskapene har vært i mot forslaget, og har ment at ubenyttede tidsluker burde ha vært frigitt til andre operatører.

Merknader

Endringene i gjeldende forordning må gjennomføres ved endring av forskrift av 15.7.1994 nr. 691 om gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område, § 1, punkt 5.

Forordningen har ingen stor betydning for norske lufthavner, siden det er få kapasitetsproblemer her, men vil kunne ha en viss betydning for norske selskap som opererer på utenlandske lufthavner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Samferdselsdepartementet, som finner den relevant og akseptabel. Forslaget til forordning har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, samt at det har vært på høring hos berørte parter, der den vurderes som uproblematisk.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene

302 R 1592 Rådsforordning (EF) nr. 1592/2002 av 15. juli 2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk luftfartssikkerhetsbyrå – EASA (European Aviation Safety Agency)

Sammendrag av innholdet

Forordningen fastsetter basis og rammeverk for Fellesskapets regler vedrørende flysikkerhet, samt oppretter et byrå innenfor EU-systemet som skal ha ansvaret for flysikkerheten i Europa (EASA). EASA vil erstatte samarbeidet om regelverksutvikling innen organisasjonen Joint Aviation Authorities (JAA) hvor Norge er fullverdig medlem. (Øvrige fullverdige medlemmer er de 15 EU-land, Island, Kypros, Malta, Monaco, Polen, Romania, Slovenia, Sveits, Tsjekkia og Tyrkia).

Regelverksutvikling på flysikkerhetsområdet i Europa skjer i dag i hovedsak i regi av JAA, og skal i prinsippet i ettertid gjøres til en del av Fellesskapets rett gjennom Rådsforordning (EØF) nr 3922/91. EU mener imidlertid at dagens system med konvertering av forslag fra JAA til EU-regelverk ikke fungerer og ønsker et system som raskere og mer effektivt fastsetter og iverksetter harmoniserte regler på området. EASA har som formål å oppnå full harmonisering av regler knyttet til flysikkerhetsområdet i Europa.

Det er i forordningen nedfelt at europeiske land som ikke er medlemmer i EU kan delta i EASA. Nærmere detaljer om tredjelands deltakelse er imidlertid ikke nedfelt i forordningen. Under Rådsmøtet i desember 2000 ble viktigheten av tredjelands deltakelse understreket og Kommisjonen ble bedt om å starte samtaler med tredjeland med tanke på tilknytningsform.

Merknader

Forordningen vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser for Norge. Med bakgrunn i at EASA skal avløse JAA, hvor Norge i dag er fullverdige medlemmer, er det særdeles viktig for Norge å kunne delta i EASA samt å sikre best mulig innflytelse i EASAs besluttende organer.

Betingelsene for deltagelse i EASA-byrået må fremforhandles og innarbeides i vedtaket om å inkorporere forordningen i EØS-avtalen.

Denne forordningen vil erstatte rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart. Sistnevnte rettsakt er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 370).

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært forelagt Luftfartstilsynet som sterkt anbefaler at Norge deltar i EASA-byrået, men påpeker viktigheten av at man sikrer en adekvat deltagelse. Forordningen har vært behandlet i spesialutvalget for transport. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen. Det har vært ført forhandlinger om vilkårene for deltagelse i EASA-byrået, men det gjenstår å komme frem til enighet på enkelte punkter som f.eks. mulighet for innflytelse i EASA-byrået samt betalingsordningen.

302 R 2320 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2320/2002 av 16. desember 2002 om fastsettelse av felles regler om sikkerhet innenfor sivil luftfart

Sammendrag av innholdet

På bakgrunn av terrorhandlingene i USA 11. september 2001, la Kommisjonen samme høst frem et forslag til en europaparlaments- og rådsforordning om etablering av felles regler om anslag mot luftfarten. Forordningen ble vedtatt 16. desember 2002 og trådte i kraft 19. januar 2003 i EU-landene.

I forhold til eksisterende regler kan det særlig nevnes at det er vedtatt innført

- samme sikkerhetsnivå for alle lufthavner innen EU, slik at det ikke
skilles mellom innenlands- og utenlandstrafikk mht sikkerhetskontroll av passasjerer, håndbagasje og innsjekket bagasje - herunder skilles det heller ikke mellom offentlig eide og privat eide lufthavner
- felles europeisk fraktregime som også omfatter post
- sikkerhetskontroll av alle personpasseringer, herunder flybesetning, varetransport inn til flyside/avsperret område
- mer omfattende fysisk sikring av lufthavnene, f. eks. ved inngjerding og vakthold, samt
- systematisk opplæring og godkjenning av personell som arbeider med sikkerhet.

I forordningen er det gjort unntak for enkelte små lufthavner mht sikkerhetsnivå, hvor nasjonale myndigheter ut fra risikobildet på den aktuelle lufthavnen kan fastsette sikkerhetsnivået. Dette gjelder bl.a. lufthavner der det anløper fly med startvekt på under 10 tonn eller mindre enn 20 seter.

Merknader

Norske myndigheter er prinsipielt sett positive til innholdet i forordningen. Den kan gjennomføres som forskrift fastsatt av departementet, jf. luftfartsloven § 16-1 og delegasjon gitt departementet ved kgl. res. 6. april 2001. Generelt sett kan det imidlertid anføres at EU synes å ha brukt liten tid på å vurdere de sikkerhetsmessige gevinstene ved innføring av de ulike sikkerhetstiltak, spesielt for små lufthavner som ikke går inn under nevnte unntaksregel.

På bakgrunn av nevnte terskler som er angitt i forordningen vedr. små lufthavner, medfører det at fleksibiliteten nedfelt i unntaksbestemmelsen ikke får anvendelse for et flertall av de regionale lufthavnene i Norge, ettersom lufthavnene i stor grad trafikkeres med Dash 8 som har mer enn 20 seter og en startvekt på over 10 tonn.
Avinor AS som eier 45 av landets 51 lufthavner som omfattes av regelverket, har beregnet at det kreves om lag 650 millioner kroner til investeringer og 450 millioner kroner årlig til drift av disse lufthavnene. I tillegg kommer kostnadene for lufthavner som ikke eies og drives av Avinor AS på om lag 23 millioner kroner til investeringer og 15 millioner kroner til årlige driftskostnader - basert på tall innhentet fra de private lufthavnene. For luftfartsselskapene og andre berørte aktører vil forordningen også medføre økte kostnader.

Forordningen er EØS-relevant, og det arbeides med å gjennomføre forordningen i norsk rett. Forordningen er for tiden på nasjonal høring.

Norge har allerede innført 100 % sikkerhetskontroll på all internasjonal trafikk av passasjerer, håndbagasje og innsjekket bagasje, dvs. samme sikkerhetsnivå som i EU-landene på dette felt.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1217 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1217/2003 av 4. juli 2003 om felles krav for et nasjonalt kvalitetskontrollprogram

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å fastsette felles krav for det nasjonale kvalitetskontrollprogrammet om sikkerhet for sivil luftfart, en felles metode for denne kontroll og felles krav til kontrollpersonalet.

Kvalitetsprogrammet skal omfatte organisasjonsstruktur, ansvarsområder, ressurser, jobbeskrivelser med mer. Forordningen retter seg mot luftfartsmyndigheten.

Merknader

Forordningen er EØS-relevant. I henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2320/2002 om fastsettelse av felles regler om sikkerhet innen for sivil luftfart skal alle medlemslandene utarbeide et nasjonalt kvalitetskontrollprogram. Luftfartstilsynet har under arbeid slikt programoppsett for kvalitetskontroll.

Ettersom forordning (EF) nr. 1217/2003 er gitt med hjemmel i og utfyller forordning (EF) nr. 2320/2002, vil disse forordningene kunne gjennomføres i norsk rett samtidig.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1486 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1486/2003 av 22. august 2003 om prosedyrer for Kommisjonens inspeksjoner når det gjelder "security" for sivil luftfart

Sammendrag av innholdet

Inspeksjonsforordningen inneholder prosedyrer for kommisjonens inspeksjoner både av den enkelte stat og aktørene i den enkelte stat. Formålet med forordningen er å følge opp om medlemslandene etterlever reglene i Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 2320/2002 om fastsettelse av felles regler om sikkerhet innen for sivil luftfart. Medlemsstaten skal sikre at Kommisjonens inspektører kan gjennomføre inspeksjoner hos alle som er omfattet av forordningen. Det er stilt krav om at medlemsstaten skal stille personale som kan delta i Kommisjonens inspeksjoner, medlemslandet skal varsles før inspeksjoner skal foretas, det skal lages inspeksjonsrapport med mer. En inspeksjonsrapport skal angi graden av etterlevelse av forordning nr. 2320/2002, og medlemslandet skal gis anledning til å uttalelse til rapporten.

Merknader

Forordningen er EØS-relevant. Ettersom forordning nr.1486/2003 er gitt med hjemmel og utfyller forordning nr. 2320/2002, vil disse forordningene bli implementert i norsk rett samtidig. Ettersom den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO og den europeiske luftfartsorganisasjonen ECAC begge foretar inspeksjoner, har medlemslandene og berørte internasjonale interesseorganisasjoner bedt om at det finner sted en form for samarbeid med kommisjonen.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1554 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1554/2003 av 22. juli 2003 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 95/93 om fastsettelse av felles regler for fordeling av tidsluker på lufthavnene i Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Forordningen er knyttet til situasjonen for luftfarten etter krigshandlingene i Irak i 2003, samt utbruddet av lungesykdommen SARS i Sørøst-Asia. Forordningen endrer forordning (EF) nr. 95/93 (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 10A s. 361).

Forordningen innebærer at flyselskap som har benyttet mindre enn 80 pst. av tildelte tidsluker i sommersesongen 2003 og som normalt ville ha mistet ubenyttede tidsluker for sommersesongen 2004 ("use-it-or lose-it"-regelen), likevel skal få beholde disse.

Merknader

Endringene i gjeldende forordning må gjennomføres ved endring av forskrift av 15.7.1994 nr. 691 om gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område, § 1, punkt 5.

Sakkyndige instanser merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Samferdselsdepartementet, som finner den relevant og akseptabel. Forslaget til forordning har vært behandlet i Spesialutvalget for transport, samt at det har vært på høring hos berørte parter, der den vurderes som uproblematisk.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1643 Europaparlaments- og rådsforordning nr. 1643/2003/EF av 22. juli 2003 om endring av Forordning nr. 1592/2002/EF om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA)

Sammendrag av innholdet

Denne forordningen innfører endringer i EASA-forordningen i tråd med Rådsfordning nr. (EC, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 ang. Finansforordningen vedr. de Europeiske Felleskapers alminnelige budsjett. Videre innfører den endringer i tråd med Europaparlamentets og Rådets Forordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om dokumentinnsyn i Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter.

Merknader

Endringene er av rent administrativ karakter, og gjelder virksomheten til selve EASA-byrået.

Forordningen er EØS-relevant. I og med at foreliggende Forordning endrer EASA-forordningen forutsettes det at den innarbeides i EØS-avtalen samtidig med sistnevnte.

Sakkyndige instansers merknader

Det har ikke vært ansett aktuelt å forelegge rettsakten for sakkyndiger instanser.

Status

Rettakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1701 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1701/2003/EF av 24. september 2003 om tilpasning av artikkel 6 i forordning (EF) nr. 1592/2002/EF om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA)

Sammendrag av innholdet

Denne forordningen innfører endringer i Artikkel 6 i Forordning nr. 1592/2002 (EASA-forordningen) ved at den henvisningen til ICAOs miljøbestemmelser (dvs ICAO Anneks 16) som finnes i EASA-forordningen ajourføres til den utgaven som gjelder pr. i dag.

Merknader

Forordningen er EØS-relevant. I og med at foreliggende Forordning endrer EASA-forordningen forutsettes det at den innarbeides i EØS-avtalen samtidig med sistnevnte. Den versjonen av ICAOs miljøbestemmelser som innføres i Forordning nr. 1592/2002 med denne endringen gjelder allerede som norsk forskrift. (Forskrift om begrensning av støy og utslipp fra sivile luftfartøyer, datert 19.7.1993, nr. 4047.)

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er sendt Luftfartstilsynet for merknader.

Status

Rettakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1702 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1702/2003/EF av 24. september 2003 om gjennomføringsbestemmelser for luftdyktighets- og miljøsertifisering av luftfartøyer og tilknyttet materiell, deler og utstyr samt for sertifisering av konstruksjons- og produksjonsorganisasjoner

Sammendrag av innholdet

Denne forordningen inneholder de sentrale gjennomføringsbestemmelsene for Forordning nr. 1592/2002 (EASA-forordningen). Den inneholder bl.a. detaljerte overgangsbestemmelser vedr. overføring av oppgaver og ansvar fra Medlemslandene i EU til EASA-byrået, samt et omfattende teknisk Anneks.

Merknader

Forordningen er EØS-relevant. I og med at foreliggende Forordning endrer EASA-forordningen forutsettes det at den innarbeides i EØS-avtalen samtidig med sistnevnte.

Forordningen vil medføre at en del eksisterende nasjonale forskrifter på JAR-21 området (luftdyktighet m.m) opphører. Nye norske forskrifter må utarbeides som vil dekke Part 21 om sertifisering av flymateriell i Forordningens Anneks.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er sendt Luftfartstilsynet for merknader.

Status

Rettakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.