Vedlegg XXI Statistikk

KOM(03) 242 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om kvartalsvise finansregnskaper for offentlig forvaltning

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget er fra 2005 å gjøre tilgjengelig kvartalsvise finansregnskaper for hele offentlig forvaltning, både et finanstransaksjonsregnskap og et balanseregnskap. Den nye kvartalsstatistikken introduseres trinnvis, dvs. ved at det blir obligatorisk å rapportere statsregnskapet for 1. kvartal 2003 pr. 30. juni 2003, og med utvidelser med kommuneforvaltningen og øvrige stats- og trygderegnskap, samt ytterligere kjennemerker, i løpet av 2004. Strukturen følger i stor grad eksisterende europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1221/2002 om kvartalsvise ikke-finansielle regnskaper for offentlig forvaltning (i ferd med å tas inn i EØS avtalen). Videre bygger definisjonene på rådsforordning (EF) nr. 2223/96 om det europeiske system for nasjonale og regionale regnskaper (ESA 95) (tatt inn i EØS-avtalen).

Forslaget omtaler kilder og metoder for sammenstilling av kvartalsvise tall, hvilke data som skal overføres, hvilke sektorer som skal dekkes samt en tidstabell for overføring av kvartalsvise tall.

Bakgrunnen for forslaget er behovet for korttidsstatistikk for offentlig finanser som resulterte i en såkalt aksjonsplan for offentlig forvaltning. Planen ble skissert i tre steg. Det første steget var innføring av en rapportering av kvartalsvise skatter (kommisjonsforordning 264/2000), dernest utbygging av denne i steg to til et fullt inntekts- og utgiftsregnskap på kvartal (rådsforordning 1221/2002). Det tredje og siste steget fullføres nå ved rådsforordning om kvartalsvise finansielle regnskaper.

Merknader

Verken staten eller kommunene i Norge utarbeider i dag kvartalsvis balanse. Det har vært tett dialog om dette temaet med FIN og KRD, og SSB og departementene arbeider sammen om å løse de utfordringer som er knyttet til å innfri denne kommende forordningen. FIN har opplyst at det ikke foreligger planer om å introdusere kvartalsvis balanse for de statlige regnskapsførerne, men at SSB vil få tilgang til et delvis oppdatert balanseregnskap for statlige utenlandske og innenlandske låneopptak. SSB har derfor startet arbeidet med å utnytte lånetransaksjonene i bevilgningsregnskapet. KRD har signalisert at de vil foreta de nødvendige forskriftsendringer slik at kommunene blir pålagt å levere kvartalsvis balanse. KRD har laget et utkast til forskriftsendring som SSB har gitt tilbakemelding på. FIN har på sin side nylig laget et utkast til kontoplan for de relevante deler av bevilgningsregnskapet.

Den viktigste konsekvensen av forslaget er at alle kommuner nå må utarbeide balanseregnskap hvert kvartal og rapportere dette elektronisk inn til SSB. Hvilke økonomiske konsekvenser dette har i sum for kommunene er vanskelig å si, men oppgavebyrden for kommunene vil øke.

Finansdepartementet vil på sin side lage en mer detaljert kontoplan i sine regnskaper for å muliggjøre rapportering i henhold til den nye forordningen.

Aksjonsplanen for finansstatistikk har medført at de statistikker SSB før har laget på årsbasis på grunnlag av nasjonale behov og hensyn, nå skal utarbeides hvert kvartal. Tidsfrister, krav til kvalitet og metode, samt krav til utarbeiding av dokumentasjon mm. gjør at dette er et arbeid som er relativt krevende. I sum vil aksjonsplanen, som den nye forordningen er en del av, gi et økt ressursbehov når i driftsfasen på anslagsvis to-tre årsverk .

Sakkyndige instansers merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt aktivt i drøftingene av forslaget og konsultert berørte parter i Norge, særlig Finansdepartementet og Kommunal - og regionaldepartementet. De to nevnte departementer og SSB har hatt et godt samarbeid om de problemstillinger og utfordringer den nye forordningen har reist. Den felles forståelse og enighet SSB har kommet fram til sammen med FIN og KRD vil gi et godt grunnlag for a Norge skal kunne imøtekomme de krav forordningen setter.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

KOM(03) 50 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om økonomiske regnskaper for landbruket innen Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget er å fastsette bestemmelser om økonomiske regnskaper for jordbruket basert på de grunnleggende begreper og prinsipper som er fastlagt i forordningen om nasjonalregnskap (Rådsforordning (EF) nr. 2223/96). Eurostat har publisert slike regnskaper (Economic Accounts for Agriculture = EAA-data) siden 1964 basert på frivillig levering av opplysninger i henhold til felles metodikk.

Eurostat har de senere år erfart at manglende bestemmelser på dette området har medført budsjettkutt i mange medlemsland. Ambisjonene om å opprettholde og forbedre kvaliteten på regnskaps­dataene oppfattes dermed som truet. God datakvalitet er viktig for å måle og vurdere EUs felles jordbrukspolitikk. EAA-dataene brukes også generelt for å analysere den økonomiske situasjonen i jordbruket i EU og som et viktig bidrag ved nasjonalregnskapsberegninger i det enkelte land.

Forslaget innebærer ikke økte krav i forhold til gjeldende vennskaplige overenskomst. Hensikten er å forhindre budsjettmessige og personalmessige kutt med påfølgende risiko for redusert kvalitet på EAA-dataene i nåværende medlemsland, og å gi et klart signal til de kommende medlemsland om at dette er viktig statistikk.

Bestemmelsene omfatter jordbruksdelen av statistikken. Det fastsettes ikke bestemmelser om tilsvarende statistikk for skogbruk og for regional jordbruksstatistikk.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget.

For EU-land innebærer ikke forslaget reelle endringer, kun en beskyttelse av dagens situasjon.

I Norge har det blitt utarbeidet totalkalkyle for jordbruket helt siden tiden etter 2. verdenskrig. Budsjettnemnda for jordbruket har ansvaret for dette med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) som sekretariat, og det finnes tallserier tilbake til 1959.

NILF har siden 1999 deltatt på flere arbeidsmøter i Eurostat vedrørende EAA-data. Hensikten har vært å få en faglig oppdatering og samordning av metoder til bruk i Totalkalkylen for jordbruket som årlig utarbeides av Budsjettnemnda for jordbruket (der NILF er sekretariat). Videre har formålet vært å forberede at Norge skal levere Totalkalkyledata til Eurostat, med de fordeler dette gir ved å kunne sammenligne med tilsvarende tall i EU. NILF har i år på frivillig grunnlag levert data til Eurostat inkludert en kort beskrivelse av våre datakilder og metoder, og bedt om en faglig vurdering av dette arbeidet før tall blir publisert av Eurostat. NILF har således foreløpig ikke noen vel etablert rutine for å levere sektorregnskapet til Eurostat.

En juridisk forpliktelse til å levere Totalkalkyletall til Eurostat vil medføre økonomiske konsekvenser og en sterkere binding av NILFs ressurser ved at NILF da vil være forpliktet til å levere data til gitte tidsfrister, en forpliktelse til å følge opp anvisninger fra Eurostat om kvalitetsforbedringer, en forpliktelse til å delta på arbeidsgruppemøter i Eurostat mv. Grunnlaget for å levere data til Eurostat vurderes av NILF som gode i og med at det metodemessig er svært mange likhetstrekk mellom den norske Totalkalkylen for jordbruket, EAA-data i Eurostat og også EAA data til OECD (Norge (v/NILF) har levert EAA-data til OECD i noen år). Likevel er det på enkelte områder metode­messige avvik mellom de tre statistikkene som kan kreve en del ressurser å følge opp. NILF mener fordeler i form av økt kompetanse, kvalitetssikring og mulighet for sammenligninger av jordbruksøkonomien mellom land i Europa, taler for at vi leverer EAA-data til Eurostat. Disse argumentene gjør det relevant og akseptabelt for Norge å slutte seg til rettsakten.

Budsjettnemnda for jordbruket vil forøvrig fortsatt ha beslutningsfunksjon for utformingen av den norske Totalkalkylen for jordbruket.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, som finner det relevant og akseptabel. Spørsmålet om å levere totalregnskapstall til Eurostat ble for øvrig av NILF tatt opp med Landbruksdepartementet i brev av 31.05.2002. Landbruksdepartementet svarte i brev av 17.06.2002 at «Landbruksdepartementet støtter forslaget om at NILF bidrar med totalregnskapstall for jordbruket til Eurostat, i samsvar med den felles metodologi som brukes av EU-landene.»

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

KOM(03) 507 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning (EF) om Fellesskapets statistikk over utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske investeringer

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å etablere felles standarder med sikte på produksjon av sammenlignbar statistikk over utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte investeringer. Dette er begrunnet i behovet for denne informasjonen for å kunne vurdere den økonomiske utviklingen i de enkelte land og samlet for Europa.

Dataene er også nødvendige for å kunne beregne bruttonasjonalprodukt og -inntekt.

Forordningen omfatter definisjoner som skal følges, omtale av datakilder og kvalitetskrav og krav til oversendelse og formidling av data.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser. Kravene som forordningen stiller er tatt hensyn til i UT-prosjektet, som dreier seg om omlegging og modernisering av innhentingen av data om norske økonomiske forbindelser med utlandet. En lignende modernisering pågår i de fleste europeiske land.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

KOM(03) 509 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om statistikk om informasjonssamfunnet

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget er å etablere et felles rammeverk for produksjon av statistikk om informasjonssamfunnet. De data som samles inn knytter seg blant annet opp mot behov fra eEurope-prosessen og fra arbeidet med strukturindikatorer. Forslaget omtaler de definisjoner som skal legges til grunn. Videre beskrives de to modulene som skal dekkes, henholdsvis næringsliv og privat sektor. Forslaget beskriver videre hvordan data skal oversendes og kravene til kvalitetsrapportering. Det gis også oversikt over hvordan tiltak for gjennomføring skal iverksettes og mulighetene for finansiell støtte.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser. Det er beregnet at arbeidet med de to modulene vil kreve anslagsvis 3 200 timeverk per år og medføre direkte kostnader på kr. 375 000 årlig til intervjuere. Det tas sikte på å få dekket deler av dette gjennom tilskudd fra Eurostat.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner det relevant og akseptabel.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

KOM(03) 761 Forslag til rådsforordning (EF) om sammenstilling og overføring av data om kvartalsvis offentlig forvaltnings gjeld

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å sikre harmonisering av kvartalsvise tall for offentlig forvaltnings gjeld. Begrunnelsen er særlig behov i Kommisjonen for å kunne holde løpende oversikt over budsjettutvikling, og spesielt gjeldssituasjonen, i ulike medlemsland.

Forordningen definerer hva som skal menes med offentlig forvaltnings gjeld og fastlegger en tidstabell for sammenstilling og oversending av data.

Merknader

Forordningen knytter seg til andre rettsakter på området som er tatt inn i EØS avtalen: Rådsforordning (EF) nr. 2223/96, Kommisjonsforordning (EF) nr. 1500/2000, Kommisjonsforordning nr. 264/2000 og Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1221/2002. Videre er det en tilknytning til Rådsforordning (EF) nr. 3605/95, endret ved Rådsforordning (EF) nr. 475/2000 og Kommisjonsforordning (EF) nr. 351/2002, som også omhandler definisjon av gjeld. De siste er ikke formelt tatt inn i EØS avtalen, men er likevel ansett viktige for norsk statistikk og blir i praksis fulgt.

Den foreslåtte rådsforordningen innebærer at Statistisk sentralbyrå skal rapportere kvartalstall for offentlig forvaltnings gjeld etter Maastricht-traktatens definisjon. Ettersom forordningen for rapportering av kvartalsvis balansestatistikk for offentlig forvaltning nå er vedtatt av EU (Europaparlaments- og rådsforordning nr. 304/2004) betyr det at merarbeidet med å rapportere offentlig forvatnings gjeld blir begrenset. Kravet til konsolidering innebærer imidlertid en skjerpning av kravet til motsektorinformasjon sammenlignet med den nylig vedtatte balanseforordningen. Et mulig alternativ til innhenting av motsektorinformasjon kan være å utvikle en beregningsmetode, og slik få konstruert konsoliderte tall på kvartal. Det er ikke urimelig å anta at dette vil rimelig gode anslag på gjelden siden det neppe vil være store bevegelser fra kvartal til kvartal. Et slikt opplegg vil bli langt mindre ressurskrevende ved at vi slipper å pålegge oppgavegiverne store oppgaver. Det er noe usikkert når vi er klare til å rapportere tall for offentlig forvaltnings gjeld, men ambisjonen er å være klar med et opplegg f.o.m. 2. kvartal 2004.

Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

KOM(03) 789 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning (EF) om sammenstilling av kvartalsvise ikke-finansielle regnskaper etter institusjonell sektor

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget til forordning er å utarbeide et felles rammeverk som grunnlag for sammenstilling av kvartalsvise ikke-finansielle regnskaper etter institusjonell sektor. Slike kvartalsvise regnskaper er ansett å være nødvendig for analysen av variasjoner i et lands økonomiske utvikling og som grunnlag for økonomisk politikk, både innen de enkelte land og på europeisk nivå.

Forordningen spesifiserer hvilke data som skal oversendes, samt krav til aktualitet. Den angir også hvordan tidstabellen for overføring av de ulike delene av regnskapet og eventuelle unntak og overgangsordninger skal iverksettes.

Forordningen knytter seg til Rådsforordning (EF) nr. 2223/96 om nasjonalregnskap, som er tatt inn i EØS avtalens Vedlegg XXI, og bygger på de definisjoner, standarder og regnskapsregler som denne fastlegger. Forordningen følger opp tidligere vedtak som omfattet deler av disse leveransene, som kvartalsvise hovedtall for offentlig forvaltning og hovedstørrelser for husholdningenes inntekter.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget, og har dessuten deltatt i en arbeidsgruppe som har utarbeidet forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser.

Det uttrykte formålet med forordningen er å skaffe datagrunnlag for kvartalsvise regnskaper for EU og eurosonen totalt. Norske data er ikke nødvendige for dette formålet. Imidlertid har denne kvartalsvise rapporteringen stor nasjonal egeninteresse. Deler av dataleveransene er allerede obligatoriske. Det antas derfor at forordningen er EØS-relevant.

Når det gjelder kravene til dataleveranse i artikkel 2.5, vil det for Norge ikke bli beregnet dataserier lenger tilbake enn 1. kvartal 2004 fordi et egnet datagrunnlag mangler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

KOM(04) 95 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning (EF) om statistikk angående yrkesfaglig opplæring i næringsvirksomheter

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å etablere et felles rammeverk for produksjon av statistikk over yrkesfaglig opplæring i næringsvirksomheter. De data som skal samles inn omfatter en rekke områder, blant annet: strategier og program for opplæring, organisering, omfanget av opplæring, spesielle tiltak for å utvikle kunnskap innen IKT, spesielle tiltak for grupper som har vansker i arbeidsmarkedet og utgifter knyttet til opplæring.

Statistikken er forventet minst å dekke næringene bergverksdrift og utvinning, industri, kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport, finansiell tjenesteyting og forsikring, eiendomsdrift, utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting samt andre sosialtjenester og personlige tjenester. Bare virksomheter med 10 eller flere ansatte forventes å delta i undersøkelsen.

Landene kan samle data gjennom en egen undersøkelse eller gjennom en kombinasjon av egen undersøkelse og andre kilder med sikte på å redusere oppgavebelastningen.

Forordningen spesifiserer også krav til undersøkelsen som skal gjennomføres som en utvalgsundersøkelse, når det gjelder blant annet kvalitetskontroll og overføring av data

Undersøkelsen skal gjennomføres hvert 5te år.

Kommisjonen skal bidra til finansieringen med et samlet beløp på 6 135 000 Euro for perioden 2005-2008. Det er gjort klart at budsjettet omfatter deltakelse fra EØS/EFTA land.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget og også medvirket i en tidligere undersøkelse som har vært gjennomført på frivillig basis. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser.

Erfaringene fra forrige undersøkelse viste at det var langt vanskeligere å nå de ønskede svarprosentene enn antatt, basert på de metodene som Eurostat ønsket å bruke. Gitt samme metoder, er det grunn til å anta at utvalget må økes noe fra de ca. 5000 foretakene som forrige gang ble trukket ut til å delta i den norske delen av undersøkelsen, for å oppnå bedre kvalitet i fremtiden. Dette er også Eurostat gjort oppmerksom på.

Anslag på samlede kostnader er kr. 2,0 mill.

Selv om Kommisjonen vil dekke en vesentlig del av kostnadene (anslagsvis to tredjedeler) vil prosjektet om det blir vedtatt i den formen det nå foreligger, kreve tilføring av økonomiske ressurser på nasjonalt nivå.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.