Vedlegg V Fri bevegelighet for arbeidstakere

KOM(01) 257 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om unionsborgere og deres familiemedlemmers rett til å bevege seg og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territorium

Sammendrag av innholdet

Forslaget er i hovedsak en samling og kodifisering av gjeldende rett for fri bevegelighet for unionsborgere og deres familiemedlemmer på medlemslandenes territorium, men går lengre på en del punkter.

Forslaget utvider for det første familiebegrepet ved at partnere som unionsborgeren har inngått registrert partnerskap med, kan anses som familiemedlemmer etter direktivet, dersom vertslandets lovgivning likestiller disse med gifte par. For ugifte par, uansett kjønn, foreslås det at medlemsstatene skal, i overensstemmelse med nasjonal rett, gjøre det enklere for denne gruppen å komme inn og oppholde seg i et vertsland. De ugifte parene må imidlertid bevise at forholdet har vært av en viss varighet. Videre innebærer forslaget at unionsborgere og deres familiemedlemmer uten tillatelse har rett til å reise inn i et annet medlemsland og ta opphold eller arbeid i inntil 3 måneder. For opphold lengre enn tre måneder kan det kreves registrering (for unionsborgere) eller oppholdstillatelse (for familiemedlemmer som er tredjelandsborgere). Forslaget innebærer at unionsborgere skal gis et ”registreringssertifikat” umiddelbart ved registrering. Utstedelse skjer etter nærmere vilkår avhengig av om vedkommende er for eksempel arbeidstaker, student, selvstendig næringsdrivende eller har tilstrekkelige midler til å ikke bli en byrde for vertslandets velferdsordninger. Medlemsstatene kan ikke kreve at unionsborgerens økonomiske midler overstiger en på forhånd fastsatt sum, men må se hen til vedkommendes personlige situasjon. Medlemslandene kan uansett ikke kreve en sum høyere enn terskelen som oppstilles før retten til sosial støtte inntrer for medlemslandenes innbyggere. Familiemedlemmer som er tredjelandsborgere, skal gis et sertifikat som bevis på at de har søkt om oppholdstillatelse når søknad fremmes, og i tillegg et ”oppholdskort” hvis søknaden om oppholdstillatelse innvilges.

Familiemedlemmer gis oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. Når hovedpersonen dør eller ekteskapet blir oppløst, faller tillatelsen til familiemedlemmer som er unionsborgere ikke bort. Når hovedpersonen dør og familiemedlemmet er tredjelandsborger, består tillatelsen dersom tredjelandsborgeren har bodd i vertslandet som familiemedlem i minst ett år før unionsborgerens død, er yrkesaktiv eller ikke er til noen økonomisk belastning for oppholdslandet. Ved oppløsning av ekteskap er det i tillegg et vilkår for at tillatelsen skal bestå at ekteskapet har vart i 3 år og minst ett år i oppholdslandet, eller at det foreligger særlige vanskelige omstendigheter ( for eksempel fysisk eller psykisk vold).

Barn av unionsborgere som dør, mister uansett ikke retten til opphold så lenge de er under utdanning.

Etter fem års sammenhengende opphold har unionsborgere og deres familiemedlemmer rett til permanent oppholdstillatelse. Dersom personen sammenhengende har oppholdt seg utenfor oppholdslandet i minst to år, vil vedkommende miste sin permanente oppholdstillatelse. Forslaget gir for øvrig et styrket utvisningsvern bl.a. ved at EU-borgere eller deres familiemedlemmer, uansett nasjonalitet, ikke kan utvises dersom de har permanent oppholdstillatelse, med mindre hensynet til offentlig orden eller nasjonal sikkerhet tilsier det. Unionsborger som har oppholdt seg i vertslandet i 10 tidligere år, kan heller ikke utvises, unntatt når nasjonal sikkerhet tilsier det. Overfor mindreårige unionsborgere kan ikke utvisning skje, unntatt når nasjonal sikkerhet tilsier det og når utvisning er nødvendig for å ivareta barnets beste i henhold til FNs barnekonvensjon.

Endelig innebærer direktivforslaget at prinsippet om likebehandling i forhold til landets egne borgere utvides til å også omfatte familiemedlemmer som er tredjelandsborgere.

Merknader

Det vurderes i hvilken utstrekning direktivforslaget er EØS-relevant. Gjennomføring av direktivet vil kreve flere endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Endringene kan få visse økonomiske og administrative konsekvenser.

Direktivforslaget innebærer på en del punkter en liberalisering sammenlignet med dagens regelverk. Med tanke på dagens pressede arbeidskraftsituasjon er det positivt for Norge med en friest mulig personbevegelse i EØS-området.

På den annen side krever direktivforslaget endringer i utlendingsregelverket som ikke nødvendigvis er hensiktsmessige. Det foreslåtte styrkede utvisningsvernet kan også svekke utvisning som et virkemiddel i kampen mot grenseoverskridende kriminalitet.

Status

Etter at politisk enighet om direktivforslaget ble oppnådd i Rådet høsten 2003, ble direktivforslaget sendt til Europaparlamentet for 2. gangs høring. Europaparlamentet behandlet forslaget 10. mars i år, og godkjente forslaget uten endringer. Rettsakten anses med andre ord for vedtatt, og er nå til undertegning.