Historisk arkiv

Vedlegg I Veterinære...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

KOM(1994) 11 Forslag til rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 90/428/EØF om handel med dyr av hestefamilien beregnet på konkurranser og om fastsettelse av vilkår for deltakelse i konkurranser

Sammendrag av innholdet

Forslaget setter grenser for hvor stor andel av overskudd ved spill/konkurranse som kan nyttes til premier dersom medlemsstatene ønsker å bruke midler av spill/konkurranser til stimulans for avl på hestene, og hvor stor andel som kan nyttes til sikkerhet, utvikling og forbedring av hesteavlen. Kommisjonen skal informeres om retningslinjer for fordeling av midlene. Det åpnes imidlertid for at premier midlertidig kan settes høyere i enkelte løp.

Merknader

Av brutto-omsetning fra totalisatorspill på hest nyttes 29,5 % til administrasjon, premier og støtte til fremme av hestesport, hestehold og avl. Midler til tilsvarende støtte er ikke gitt for andre konkurranser med hest. Forslagets angivelse av størrelsen på fordelingen av overskudd på spillet, må vurderes nøyere, siden vi i Norge har det klare formålet med spillet at midlene skal komme hesteholdet, sporten og avlen til gode. Dersom det blir vedtatt et direktiv som fastsetter øvre grenser for bruk av midler til formålet, må det innarbeides i forskrift for totalisatorspill.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(1997) 643 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 89/662/EØF angående veterinærkontroll ved handel innen Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre marked, for å forsterke kontrollen

Sammendrag av innholdet

Med bakgrunn i BSE-krisen fremmes det forslag om å forsterke kontrollen ved handel innen Fellesskapet, og at det databaserte ANIMO-systemet tas i bruk i den forbindelse.

Merknader

ANIMO-systemet er tatt i bruk til meldinger om forflytning av dyr og animalske produkter mellom medlemsstatene og har vært brukt aktivt i kontrollen med slik forflytning. Senest 31. desember 2004 må medlemsstatene ta i bruk et nytt system, TRACES, som erstatter ANIMO, og det er lite trolig at forslaget til direktiv noen gang vil bli vedtatt i den formen det ble lagt fram i 1997.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(2001) 197 Forslag til rådsforordning om endring av forordning (EF) nr. 411/98 når det gjelder ventilasjon i veitransportmidler som brukes til langdistansetransport av dyr

Sammendrag av innholdet

Ifølge direktiv 91/62/EØF skal hest, storfe, gris og småfe ikke transporteres mer enn 8 timer på vei uten hvile. Maksimumstiden kan økes om transportmidlet er spesielt innredet for det. Tilstrekkelig ventilasjon er en av de viktigste faktorene ved transport av dyr over store avstander. Det er spesielt viktig fordi dyr kan bli transportert til områder med et helt annet og varmere klima enn i området de kommer fra. Det har ofte vært rapportert om at dyr har omkommet ved høye temperaturer, spesielt når de venter på å komme om bord i ferger. Fordi slike rapporter skader dyretransportenes omdømme og fører til at folk ikke vil akseptere transport over store avstander, har Kommisjonen funnet det nødvendig å lage forslag til regler.

Forslaget bygger på en rapport om standarder for mikroklima i dyretransportmidler til bruk på vei, lagt frem i desember 1999. I rapporten var ikke forholdene for hest omtalt, men i det fremlagte forslaget er hest tatt med. Forslaget inneholder en rekke krav til transportmidler, bl.a. at det skal være system for måling av temperatur og fuktighet, alarmsystem og mulighet for å registrere dataene.

Merknader

Etter forskrift 2. april 2001 nr. 384 om transport av levende dyr er det for transport av angjeldende dyrearter maksimum transporttid på 8 timer. Det er et generelt unntak for fylkene Nordland, Troms og Finnmark, hvor dyrene kan transporteres i 11 timer.

Ved transport over 8 timer skal transportmidlet oppfylle visse krav (direktiv 91/62/EØF). Når det gjelder ventilasjon, er det krav om måling og registrering av temperatur, men ikke luftfuktighet. Blir dette krav i EU, må Norge rette seg etter det og endre transportforskriften.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(2003) 425 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning ombeskyttelse av dyr under transport

Sammendrag av innholdet

Forslaget omhandler transport av dyr i næringsøyemed, og skal erstatte direktivene 91/628/EØF og forordningene (EF) nr. 1255/97 og 411/98, som utgjør EUs transportregelverk i dag. Forordningen er ment å tre i kraft i slutten av 2005.

De viktigste punktene i forslaget når det gjelder all transport av dyr, er:

  • Virkeområde: All næringsmessig transport av levende virveldyr, unntatt transport av enkeltdyr i følge med ansvarlig person
  • Deler av forordningen gjelder også alle steder hvor dyr blir lastet, losset og håndtert, inkludert livdyrmarkeder. Personell som håndterer dyr i forbindelse med transport inklusive oppsamlingssteder/livdyrmarkeder skal ha opplæringskurs
  • Transportør: Enhver naturlig eller legal person som transporterer dyr for egen eller tredjeparts regning
  • EU-standardisert autorisasjon av transportører, utveksling av informasjon mellom medlemsstater: Transportører skal ha en EU-standardisert autorisasjon, som skal være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten i det/de medlemsland dyr transporteres. Tilsynsmyndigheten skal meddele eventuelle overtredelser av regelverket til tilsynsmyndigheten i den medlemsstaten som ga transportøren autorisasjon
  • Forbud mot transport av nyfødte dyr hvor navlestrengen ikke er helet. Forbud mot å transportere unge dyr mer enn 100 km: gris yngre enn 4 uker, lam yngre enn én uke, kalv yngre enn to uker, føll yngre enn 4 måneder (gjelder bare langtransport for føll)
  • Forbudt å transportere dyr i siste 10% av drektighetstiden og første uke etter fødsel

Når det gjelder langtransport, er de viktigste punktene i forslaget:

  1. Ny definisjon av langtransport (gjelder ikke fjørfe, rein): transport over 9 timer, ikke medregnet 45 minutter som er pålagt hviletid for sjåfører. Dyr kan maksimum transporteres i 9 timer før de skal ha 12 timers hvile. Sekvensen kan repeteres (i så fall er dette en langtransport). Dyrene hviler i bilen. Stoppested avskaffes. Dette er for å unngå stressrelaterte operasjoner som lasting og lossing, samt spredning av dyresykdommer
  2. Fjørfetransport: Fjørfe skal ha mat og vann hvis transporten varer mer enn 12 timer
  3. Systematisk kontroll av langtransport: Reiseplan skal kontrolleres og underskrives av kompetent myndighet før transporten starter (gjelder all langtransport, ikke bare grenseoverskridende transport). Skjemaene for kontroll er EU-standardisert
  4. Oppgraderte krav til transportmidler, særlig når det gjelder ventilasjon (temperaturovervåking, automatiske registreringer, alarm i førerhus) og mulighet for tildeling av vann. Transportmidler som skal brukes til langtransport skal være godkjent av tilsynsmyndigheten iht. materielle krav
  5. Krav om lavere dyretetthet på langtransporter enn ved korte transporter
  6. Hester skal transporteres atskilt (i individuelle bokser) ved langtransport
  7. Alle livdyrferjer som opererer fra Fellesskapets havner skal godkjennes iht. spesielle kriterier og være sertifisert

Merknader

Statens dyrehelsetilsyn (nå Mattilsynet) har bemerket at det er behov for å transportere dyr i mer enn 9 timer på enkelte strekninger i Nord-Norge, enten unntaksvis eller fast. Grunnet det beskjedne omfanget slik transport har og må ha i fremtiden, ser Dyrehelsetilsynet det som mest hensiktsmessig at det kan gis dispensasjon til slik transport (dvs. at transporten ikke regnes som langtransport) ut fra en generell dispensasjonsadgang (som håndteres strengt) i den nasjonale forskriften.

Det er ønskelig å opprettholde ordningen med forhåndsgodkjenning av dyrebiler, også når bilen ikke skal kjøre langtransport. Det bør være mulighet for kompetent myndighet til å kreve slik godkjenning av norske dyrebiler.

Rein er ikke omfattet av forordningen, og bestemmelser for fjørfe er ikke utfyllende. Det er imidlertid mulig å ha nasjonale tilleggsbestemmelser gjelde for transport som ikke omfattes av forslaget.

Forordningen vil erstatte deler av forskrift 2. april 2001 nr. 384 om transport av levende dyr. Deler av forskriften må bestå av nasjonalt regelverk som omfatter transport som faller utenfor forordningens virkeområde, samt regelverk for transport av fjørfe og rein.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(2004) 326 Forslag til rådsdirektiv som fastsetter Fellesskapets minimumskrav for kontroll med visse sykdommer hos toskallede bløtdyr

Sammendrag av innholdet

Forslaget er en samling av alle bestemmelsene om bekjempelse av visse sykdommer hos toskallede bløtdyr som er gitt i rådsdirektiv 95/70/EF. Det understrekes i forslaget at det ikke er gjort noen endringer i innholdet i bestemmelsene. De er samlet, og det er gjort bare de formelle endringene som er nødvendige av hensyn til sammenfatningen. Begrunnelsen for forslaget er at fellesskapslovgivningen skal gjøre det klarere og enklere for borgerne i medlemsstatene. Bestemmelsene når det gjelder sykdommer hos toskallede bløtdyr er endret en rekke ganger, og de er ikke samlet, slik at det er vanskelig å ha oversikten over hva som gjelder. Kommisjonen har tidligere bestemt at senest når det er gjort 10 endringer i bestemmelsene på et område, skal de sammenfattes, også kalt kodifiseres.

Merknader

Forslaget vil gjøre EU-regelverket lettere tilgjengelig og krever ikke i seg selv endringer i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget skal vurderes av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

Kapittel II Fôrvarer

KOM(2003) 180 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om krav til fôrhygiene (også omtalt som krav til fôrproduksjon)

Sammendrag av innholdet

Direktiv 95/69/EF stiller krav om at virksomheter som produserer fôrblandinger og premikser skal være godkjent/registrert. Tilsvarende krav er satt til virksomheter som produserer tilsetningsstoffer, aminosyrer, bioprotein etc. Kravene er utformet i forhold til hvilke typer stoffer som fremstilles eller nyttes i produksjonen og hvilken risiko de antas å representere for forbrukernes helse, dyrehelse og miljø. Direktiv 98/51/EF stiller tilsvarende krav til virksomheter i tredjestater.

Virksomheter som ikke er dekket av nevnte direktiver har så langt ikke vært underlagt noen offentlig kontroll.

Problemene med BSE og dioksiner i fôrvarer viste tydelig at det er behov for en bedre kontroll med fôret som nyttes til matproduserende dyr. Nye skandaler de senere årene hvor fôrvarer har vært kontaminert med plantevernmiddel (nitrofen) og hormoner (medroxyprogesteronacetat), forsterker dette behovet.

Forslaget utvider virkeområdet til å gjelde all virksomhet som er involvert i produksjon og anvendelse av fôr. I tillegg er gjeldende krav iht. direktiv 95/69/EF gjennomgått og oppdatert. Summarisk kan dette sammenfattes i følgende punkter:

  1. Innføring av HACCP (Hazard Analysis of Critical Control Points, prosedyre for risikoanalyse og kritiske kontrollpunkter).
    Dette prinsippet er velkjent fra produksjon av næringsmidler. Det skal nå også gjelde for fôrproduksjon med unntak av produksjonen som foregår på gårdsbruk. Virksomheter vil bli pålagt å utarbeide en overvåkings- og kontrollplan for å sikre kvaliteten av det som produseres. Den løpende kontrollen skal nedtegnes i dokumenter som skal være tilgjengelig for bokettersyn
  2. Sporbarhet
    De matvarekriser som EU har opplevd i de senere år, har til fulle vist behovet for sporbarhet ved produksjonen av fôr. I slike tilfelle vil det alltid måtte vurderes om fôrvarer skal beslaglegges, tilbakekalles og destrueres. Kravet er også nedfelt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 (Food Law).

    Kravet om at alle virksomheter skal registreres/godkjennes må ses i lys av dette
  3. Ansvarsforhold og hygiene.
    I næringsmiddelindustrien er bedriftene pålagt ansvaret med å sikre at maten ikke er helsefarlig. Samme prinsippet gjøres nå gjeldende for hele matvarekjeden. Virksomheter som driver fôrproduksjon er derfor ansvarlig for at fôret ikke kan medføre helseskade. For å oppfylle dette må det etableres kontrollsystemer relatert til den risiko som antas å foreligge på ulike trinn i produksjonskjeden

    Det foreslås videre at virksomheter skal stille finansiell garanti for å dekke kostnader med tilbaketrekking fra markedet og eventuell destruksjon av varer som ikke holder mål
  4. Import av fôrvarer fra tredjestater
    Virksomheter som vil eksportere til EU skal i prinsippet oppfylle kravene som gjelder innenfor fellesskapet. Det skal lages lister over tredjestater og virksomheter det er tillatt å importere fra
  5. ”Jord/fjord til bord” og primærproduksjon
    Produksjonen av fôr på gårdsbruk eller oppdrettsanlegg kan også innebære fare for kontaminering eller annen helse og miljøfare. Det er derfor avgjørende at også primærproduksjonen omfattes av regelverket. Vedlegg 1 inneholder forslag til retningslinjer for utarbeidelse av ”Guide to good practices” for kontroll av helse og miljøfare på dette området
  6. Muligheter for lokal tilpasning (”Flexibility”)
    Forordningen skal dekke et vidt spekter av virksomheter som driver under høgst ulike geografiske forhold. Nasjonale myndigheter bør derfor kunne foreta lokale tilpasninger såfremt hensynet til helse og miljø ivaretas. ”Codes of practices” kan være et nyttig hjelpemiddel for å etablere HACCP

Forslaget følger opp de pålegg som er gitt i ”Hvitboken for mattrygghet” om et integrert tilsyn fra ”Jord/fjord til bord”, virksomhetenes ansvar, sporbarhet, risikobasert tilsyn osv. Forslaget følger også opp bestemmelsene som er gitt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 (Food Law) om et høyt beskyttelsesnivå for mennesker, dyr og miljø.

I forslaget er fôrhygiene definert som ”measures and conditions necessary to control hazards and to ensure fitness for animal production of a feed, taking into account its intended use”.

Unntatt fra forordningen er bl.a.:

  • innenlandsk produksjon av fôr til egne dyr på eget bruk
  • fôring av kjæledyr og andre ikke matproduserende husdyr (pelsdyr etc.)
  • direktesalg lokalt av mindre mengder som er produsert lokalt
  • salg av fôr til kjæledyr

Forslaget slår fast at virksomheter som driver primærproduksjon skal tilfredsstille visse krav. Dette omfatter bl.a. overvåking av dyrenes helse, dokumentasjon for sporbarhet, planer for bruk av gjødsel og plantevernmidler, og ”Guide to good practices”. Kravene har mye til felles med ordningen som i Norge er etablert for kvalitetssikring i landbruket, KSL.

For andre virksomheter (fôrfabrikker etc.) er det laget tilsvarende retningslinjer for krav til lokaler, utstyr og personell. Produksjonen skal overvåkes av kvalifisert personale iht. en egen kontrollplan. Regler for lagring, transport og merking av fôrvarer er også omtalt. Virksomhetene skal ha et register som sikrer sporbarhet av produksjonen og tilbakekalling av varer som ikke holder mål.

”Good animal feeding practice” er omtalt i et eget vedlegg der det er stilt krav til beitebruk, oppstalling, fôring, vannkvalitet etc.

Kontroll og godkjenning av virksomheter slik det er kjent fra direktiv 95/69/EF er utvidet, og vilkårene for tilbaketrekking av godkjenningstillatelse er omtalt. Det er utarbeidet mal for lister over godkjente og registrerte virksomheter.

I ”Retningslinjer for riktig bruk (”Guides to good practices”) omtales både nasjonale retningslinjer og de som skal være felles for hele EU. Sistnevnte skal også drøftes i Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse før de blir vedtatt.

Av andre bestemmelser er det gitt en egen omtale av krav ved import. Videre er det stilt opp krav som må følges ved utarbeidelse av nasjonale bestemmelser for fôrindustrien, pga. lokale geografiske forhold. Melding om dette skal sendes til Kommisjonen og andre medlemsstater.

Den foreslåtte forordning gjør at direktivene 95/69/EF og 98/51/EF oppheves.

Merknader

Fra norsk side ville det vært ønskelig om det hadde vært et eget avsnitt om akvakultur. Under arbeidet med utkastet lyktes det imidlertid ikke å få gehør for dette hos Kommisjonen.

Forslaget vil kreve endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.