Historisk arkiv

Protokoll 31 om samarbeid...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

KOM(2004) 91 – 2004/0023 COD Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om å etablere et flerårig fellesskapsprogram for å fremme sikrere bruk av Internett og nye sanntidsteknologier

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens forslag bygger på handlingsplanen for sikrere bruk av Internett, som ble henholdsvis etablert og forlenget ved europaparlaments- og rådsvedtak nr. 276/1999/EF og 1151/2003/EF. Førstnevnte vedtak ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 99/1999 av 30. juli 1999, mens sistnevnte ble innlemmet ved EØS-komiteens beslutning nr. 58/2004 av 23. april 2004. Handlingsplanen utløper 31. desember 2004, og Kommisjonens forslag vil videreføre og utvide arbeidet med handlingsplanen. Det er også foreslått å øke budsjettet fra € 13,3 mill (2003-04) til € 50 mill (2005-08).

Formålet med programmet er å fremme sikrere bruk av Internett og nye sanntidsteknologier, spesielt for barn, samt å bekjempe ulovlig, skadelig og uønsket innhold. Nytt i forhold til den eksisterende handlingsplanen, er at Kommisjonens forslag også omfatter uønsket innhold, herunder såkalt ”spam”, og at det i større grad fokuseres på sluttbrukere (foreldre, lærere og barn).

Programmet vil gi finansiell støtte til et internasjonalt nettverk av tipssentra mot ulovlig innhold. Dette nettverket vil ikke bare formidle tips, men også legge til rette for utveksling av informasjon og erfaringer over landegrensene. Videre vil programmet gi økonomisk støtte til utvikling av og tilrettelegging for bruk av effektive teknologiske løsninger i kampen mot uønsket og skadelig innhold. Programmet fremmer selvregulering ved å støtte samarbeid og informasjonsutveksling mellom industriens aktører i ulike land. Det er videre en målsetting å øke bevisstheten om sikker bruk av Internett, og i den sammenheng vil programmet gi økonomisk støtte til informasjonstiltak.

Merknader

Hovedelementene i programmet er i tråd med norsk politikk på området.

Det er usikkert når programmet vil bli vedtatt i EU, men det vil nok ikke være åpent for prosjektforslag og søknader om støtte til prosjekter før våren 2006.

Norge har en nasjonal ekspert tilknyttet Kommisjonens programsekretariat, men hans kontrakt utgår 15. januar 2005.

Et prosjekt under Statens Filmtilsyn, kalt SAFT (Safety, Awareness, Tools and Facts), har mottatt € 1,39 mill i støtte fra handlingsplanen. Ved norsk deltakelse i det videre programmet vil det være muligheter for fortsatt støtte fra EU.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/ Europaparlamentet.

KOM (2004) 469 (2004/0150 (COD)) (SEC(2004) 954) forslag av 14. juli 2004 til Europaparlamentet og Rådet om nytt rammeprogram for kultur – Kultur 2007-programmet (2007-2013)

Sammendrag av innholdet

Kultursamarbeidet med EU er nedfelt i EØS-avtalens protokoll 31, artikkel 13 om kultur. Norge deltar i det første rammeprogrammet for kultur, Kultur 2000-programmet, for perioden 2000-2004. Stortinget vedtok 17. juni i år norsk deltakelse i forlengelsen av Kultur 2000-programmet frem til og med 2006.

EU-kommisjonen har nå lagt frem et forslag til et nytt rammeprogram for kultur fra 2007 til og med 2013. Programmet innebærer dels en videreføring av en del av støtteordningene i Kultur 2000-programmet, dels støtteordninger for kulturorganisasjoner av europeisk betydning. Programmet vil gi ettårig støtte til europeiske samarbeidsprosjekter på kulturområdet der minst tre land deltar. Det vil videre bli gitt flerårig støtte til større samarbeidsprosjekter der minst seks land deltar.

Merknader

Programmet får ikke konsekvenser for norsk lovgivning. Slik de økonomiske og administrative kostnader er presentert i Kommisjonens forslag, må det påregnes en viss økning i årlige kostnader til norsk deltakelse i forhold til kostnader ved deltakelse i Kultur 2000-programmet.

Status

Forslaget er til behandling i Parlamentet og Rådet.

KOM (2004) 474 Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om etablering av et integrert utdanningsprogram for livslang læring

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens forslag samler alle de etablerte utdanningsprogrammene og utdanningsaktiviteter med unntak av Erasmus Mundus. Programmet består av fire sektoraktiviteter som fokuserer på henholdsvis grunnskole og allmennfaglig videregående opplæring (Comenius), høyere utdanning (Erasmus), yrkesopplæring (Leonardo da Vinci) og voksenopplæring (Grundtvig). Profesjonsrettet høyere utdanning er foreslått flyttet fra Leonardo da Vinci til Erasmus.

I tillegg til sektoraktivitetene skal programmet også støtte horisontale (tverrgående) aktiviteter. Disse aktivitetene skal fremme den politiske utviklingen i EU, her vises det spesielt til Lisboa-strategien, Bologna-prosessen og Københavnerklæringen. Utover å underbygge de overordnede politiske prosessene på utdanningsområdet, skal programmet også støtte områder som statistikkinnsamling, fremmedspråkopplæring og IKT.

Jean Monnet-programmet utgjør den minste delen av det foreslåtte programmet. Denne delen omfatter aktivitetene i dagens Jean Monnet-program og er rettet mot forskere og studenter ved europeiske universitet og tar sikte på å stimulere god forskning, kunnskap og refleksjon om europeisk integrasjon. Norge har ikke deltatt i dette programmet tidligere som nasjon, men enkelte av våre institusjoner har deltatt på individuell basis på bakgrunn av åpne utlysninger. Programmet skal også støtte visse institusjoner som fokuserer på områder av felles europeisk interesse. Det gjelder Europacolleget i Brugge, Det europeiske universitetsinstituttet i Firenze, Det europeiske institutt for offentlig administrasjon i Maastricht og Akademiet for europarett i Trier.

Merknader

Norge deltar i dag i de aller fleste av aktivitetene som vil inngå i det nye programmet. Disse aktivitetene er i tråd med norsk politikk på utdanningsområdet. Norge deltar også i komiteene under Europakommisjonen som følger opp utdanningsprogrammene. I tillegg har EFTA fire nasjonale eksperter i Europakommisjonen som arbeider med dagens utdanningsprogrammer Leonardo da Vinci og Sokrates, inkludert språk og IKT, som vil ligge innenfor de horisontale aktivitetene (det tverrgående programmet). Av disse er tre norske og én islandsk.

Kommisjonens forslag innebærer en firedobling av dagens aktivitetsnivå, 13 600 millioner Euro for hele programperioden (2007–2013). For Norges del vil det foreslåtte aktivitetsnivået bety en gradvis årlig økning av kontingenten fra om lag 158 millioner NOK i 2007 til om lag 460 millioner NOK i 2013 (Euro 8,3). I tillegg må det påregnes økte administrasjonsutgifter.

Norsk deltakelse i programmet vil innebære at et større antall norske elever, lærlinger, studenter og lærere enn tidligere får mulighet til å delta i EUs utdanningsprogrammer. Videre vil det innebære økte muligheter for deltakelse i alle andre typer europeiske utdanningsprosjekter – for skoler, universiteter, høyskoler, voksenopplæringsinstitusjoner og bedrifter m.fl.. Økt internasjonalisering og mobilitet er et sentralt mål for norsk utdanning på alle nivåer. Målet om økt internasjonalisering kommer bl.a. fram i Innst. S. nr. 337 (2000-2001), Innstilling til St.meld. nr. 27 Gjør din plikt - krev din rett, og Innst. S. nr. 268 (2003-2004), Innstilling til St.meld. nr. 30 Kultur for læring. Deltakelse i det foreslåtte utdanningsprogrammet er et meget viktig virkemiddel i dette internasjonaliseringsarbeidet.

Sakkyndige instansers merknader

Det foreligger ingen sakkyndige merknader til forslaget. Spesialutvalget for utdanning vil drøfte forslaget 22. oktober 2004, og det skal drøftes i Forum for europeisk utdanningspolitikk 30. november 2004.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/ Europaparlamentet. I mai drøftet Rådet (utdanning) en meddelelse fra EU-kommisjonen av mars 2004 om strukturen i forslaget (av juli s.å.). Rådet gav støtte til tanken om et integrert program og de foreslåtte måltall, men understreket at disse måtte ses i sammenheng med behandlingen av langtidsbudsjettet. Dette budsjettet vedtas i løpet av høsten 2005 eller våren 2006. Rådet støttet også tanken om administrative og finansielle forenklinger og understreket at det nye programmet måtte støtte opp under den politiske utviklingen på utdanningsområdet; det ble spesielt vist til Lisboa-strategien.