Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel I Forsikring

KOM(2004) 273 endelig Forslag til direktiv om gjenforsikring

Sammendrag av innholdet

I januar 2000 besluttet Kommisjonen og medlemslandene å igangsette et prosjekt med å utarbeide felles tilsynsregler for gjenforsikringsselskaper i EU/EØS. Bakgrunnen for beslutningen var blant annet at ulik nasjonal lovgivning om gjenforsikring legger hindringer i veien for utviklingen av gjenforsikringsmarkedet, og at næringen hadde vist økende interesse for å regulere gjenforsikringsmarkedet. Videre hadde internasjonale organisasjoner (IAIS, G7, CEA, OECD) satt gjenforsikring på agendaen. Direktivutkastet er basert på rammedirektiver for ordinære forsikringsselskaper. Utkastet er en midlertidig løsning, og Kommisjonen tar sikte på å utarbeide endelige bestemmelser når arbeidet med de nye solvensreglene (Solvency II) er ferdigstilt.

Merknader

Gjenforsikringsselskaper er i norsk rett regulert av lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet. I samsvar med lovens forarbeider er det i tolkningspraksis lagt til grunn at et utenlandsk gjenforsikringsselskap som driver virksomhet i Norge er unntatt fra kravet om konsesjon etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 12, jf. § 2-4.

Det antas at implementeringen av direktivet vil få begrensede administrative og økonomiske konsekvenser. Det må antakeligvis ikke foretas større endringer i forsikringsvirksomhetsloven som følge av forslaget. Heller ikke i forskriftene må det foretas større endringer.

Felles tilsynsregler i EU/EØS vil kunne gi gjenforsikringsselskaper i EU/EØS-området et kvalitetsstempel for markeder i og utenfor EU/EØS. Et harmonisert tilsyn kan videre innebære at kvaliteten på gjenforsikringen av direkteforsikringsselskaper blir bedre.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Kapittel II Banker og andre kredittinstitusjoner

KOM(2002) 443 endelig Forslag til direktiv om harmonisering av medlemsstatenes lover og forskrifter om forbrukerkreditt

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget tar sikte på å erstatte eksisterende direktiv om forbrukerkreditt (87/102/EØF).

Direktivet skal gjelde for alle kreditt- og kausjonsavtaler, jf. artikkel 3 nr. 1, med mindre det er gjort uttrykkelig unntak. Ifølge artikkel 3 nr. 2 skal direktivet ikke gjelde for:

kredittavtaler i forbindelse med kjøp eller ombygging av fast eiendom, som forbrukeren eier eller ønsker å kjøpe, og som er sikret ved pant i fast eiendom eller en sikkerhetsstillelse som er vanlig brukt til dette formål i medlemsstaten

leiekontrakter som utelukker overdragelse av eiendomsretten til leieren og dennes fordringhaver

kredittavtaler som er rente- og omkostningsfri, og der tilbakebetaling skal skje på en gang innen en frist på tre måneder etter at kreditten ble ytt kredittavtaler som oppfyller følgende tre betingelser:

i) de er gjort i forbindelse med kredittyters bierverv, altså utenfor kredittyters hovedvirksomhet, og

ii) der årlige omkostninger er lavere enn det som er vanlig på markedet, og

iii) kredittavtalene ikke tilbys allmennheten

kredittavtaler inngått med et investeringsselskap i henhold til artikkel 1 punkt 2 i direktiv 93/22/EØF, og som har til formål å gi en investor mulighet til å foreta en transaksjon ved hjelp av et eller flere av de instrumenter som er omfattet av avsnitt B i vedlegget til nevnte direktiv, når selskapet som yter kreditten, medvirker til transaksjonen.

I kapittel II er det gitt regler om informasjon og praksis forut for utformingen av avtalen. Det blir her blant annet fastsatt forbud mot at kreditt- og kausjonsavtaler blir inngått utenfor fast forretningssted. Det fastsettes også regler om rådgivningsplikt for kredittyter.

I kapittel III blir det gitt regler til beskyttelse av privatlivets fred, herunder regler for hvordan innsamling og behandling av opplysninger skal skje. Statene pålegges også å opprette en sentral database som skal registrere forbrukere og kausjonister som har gjort seg skyldig i betalingsforsømmelse.

Kapittel IV gir nærmere bestemmelser om utforming av kreditt- og kausjonsavtaler. Her blir blant annet prinsippet om ansvarlig kredittgiving fastslått, og forbrukeren blir gitt rett til å gå fra avtalen innen en frist på 14 dager.

I kapittel V blir det gitt bestemmelser om årlige omkostninger i prosent og debitorrente.

Kapittel VI inneholder en bestemmelse om hva som skal anses som urimelige kontraktsvilkår.

Kapittel VII gir nærmere bestemmelser om oppfyllelse av kredittavtalen, blant annet rett til å betale tilbake før forfallstidspunktet.

I kapittel VIII er noen særlige former for kredittavtaler omhandlet, f. eks. kredittavtaler som er kombinert med gjenetablering av kapitalen, og kredittavtaler i form av trekk fra løpende konto eller debitorkonto.

Kapittel IX inneholder en bestemmelse om oppfyllelse av kausjonsavtaler.

Kapittel X har regler om mislighold av kredittavtalen. Det blir her blant annet gitt bestemmelser om påkrav og forfall, overskridelse av det samlede kredittbeløp og stilltiende overtrekk, og om inkasso.

I kapittel XI er det gitt regler om kredittgiveres og – formidleres registrering og status, og kontrollen med disse.

Kapittel XII har avsluttende bestemmelser. Her fremgår blant annet at direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv og bare kan fravikes når det er gitt uttrykkelig tillatelse til dette, jf. artikkel 30.

Statene pålegges også å fastsette egnede sanksjoner overfor dem som bryter bestemmelser som er fastsatt til gjennomføring av direktivet. Slike sanksjonsbestemmelser skal være effektive, rimelige og virke avskrekkende.

Det fastsettes at direktivet ikke har virkning på etablerte kredittavtaler, jf. artikkel 34.

Merknader

Dersom direktivforslaget blir vedtatt, vil en del lover og forskrifter trolig måtte endres, hovedsakelig kredittkjøpsloven, finansavtaleloven og inkassoloven.

Direktivet ser ikke ut til å medføre særlig økonomiske eller administrative konsekvenser for staten, utover at staten må ta initiativ til å etablere en database der forbrukere og kausjonister som misligholder sine forpliktelser blir registrert.

Sakkyndige instansers merknader

Justisdepartementet deltok på et høringsmøte Kommisjonen arrangerte i juli 2001 og ga i etterkant av dette skriftlige merknader til Kommisjonen. Direktivforslaget ble sendt på høring i midten av oktober 2002. På bakgrunn av høringen ble det gitt innspill til Kommisjonen i juli 2003.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(2004) 486 Forslag til endring av kapitaldekningsregelverket

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen foreslår endringer i det konsoliderte bankdirektivet (2000/12/EF) og CAD- direktivet (93/6/EØF) for å innføre et nytt rammeverk for beregning av kapitaldekningskravene i kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. Endringsforslagene ble lagt frem av Kommisjonen 14. juli 2004.

Hovedformålet med de foreslåtte endringene er å modernisere det eksisterende rammeverket for beregning av kapitaldekningskrav for å gjøre kravene mer risikosensitive, slik at kapitalkravet hver enkelt institusjon står overfor skal samsvare bedre med underliggende risiko i institusjonen.

Forslaget bygger på Baselkomiteens nye retningslinjer for beregning av kapitaldekning (Basel II), men er tilpasset spesifikke forhold i EU-markedet. Forslaget innebærer at institusjonene kan velge mellom ulike metoder for å beregne minstekravet til ansvarlig kapital. Institusjonen skal kunne beregne minstekravet for kredittrisiko etter to alternative metoder; standardmetoden og internratingmetoden (IRB-metoden). IRB-metoden skiller igjen mellom en grunnleggende og en avansert metode. Standardmetoden bygger i stor grad på gjeldende kapitaldekningsregelverk, mens IRB-metoden i større grad legger institusjonenes egne vurderinger av kredittrisiko til grunn. Videre blir det i det nye rammeverket innført et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Kapitalkravet for operasjonell risiko skiller i likhet med kravet for kredittrisiko mellom enkle og mer avanserte metoder. Utover minimumskravet til ansvarlig kapital er alle institusjoner påkrevd å ha en prosess for å vurdere sitt kapitalbehov i forhold til samlet risikoeksponering. Tilsynsmyndigheten skal vurdere disse prosessene, og det er foreslått å utvide myndighetenes mulighet til å stille kapitalkrav utover de kalkulerte kapitalkravene. Krav til informasjonen institusjonene skal gjøre offentlig tilgjengelig skal bidra til å styrke markedsdisiplinen.

Standardmetoden og grunnleggende IRB-metode for kredittrisiko, og de to enkleste beregningsmetodene for operasjonell risiko, foreslås av Kommisjonen innført fra utgangen av 2006, men det legges opp til at institusjoner i en overgangsordning kan benytte gjeldende kapitaldekningsregler frem til utgangen av 2007. De mest avanserte metodene for kredittrisiko og operasjonell risiko vil først bli tilgjengelige fra utgangen av 2007.

Merknader

De nye retningslinjene er ment å erstatte de eksisterende kapitaldekningskrav for kredittrisiko. I tillegg innføres et nytt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko og regelkverket om ansvarlig kapital berøres i liten grad. Dersom direktivforslaget blir vedtatt, vil en del lover og forskrifter måtte endres, hovedsakelig finansieringsvirksomhetsloven, forretningsbankloven, sparebankloven, verdipapirhandelloven, kapitaldekningsforskriften, beregningsforskriften, CAD- forskriften konsolideringsforskriften og forskrift om store engasjementer. I tillegg vil man måtte fastsette nye forskrifter om internrating, operasjonell risiko og risikobasert tilsyn. Alternativt kan det være aktuelt å erstatte gjeldende forskrifter med en ny forskrift som dekker hele kapitaldekningsregelverket.

De foreslåtte endringene vil stille store krav til institusjonene og institusjonene må starte forberedelsene på et tidlig tidspunkt. Dette vil spesielt gjelde institusjoner som har til hensikt å benytte de mer avanserte metodene for beregning av minstekravet til ansvarlig kapital. Det er rimelig å anta at det hovedsakelig vil være de større bankene som har kapasitet til å ta i bruk de mest avanserte metodene for beregning av kapitaldekningskravet. Det kan se ut til at norske banker kan få betydelige lettelser i kapitalkravet både under standardmetoden og IRB- metoden som følge av de foreslåtte endringene. Dette skyldes blant annet at norske banker har en relativt stor andel boliglån og lån til personmarkedet.

Endringene vil også stille store krav til tilsynsmyndigheten. Godkjenning av IRB-modeller og risikobasert tilsyn generelt, krever endring av tilsynsmetodikk og behov for ny og spesialisert kompetanse.

Sakkyndige instansers merknader

Kredittilsynet har i samarbeid med Norges Bank tidligere kommet med høringsuttalelser til EU-kommisjonens forslag til endring av kapitaldekningsregelverket; blant annet forslaget, kalt CP3, fremlagt 1. juli 2003.

Kredittilsynet har utarbeidet et høringsdokument om gjennomføringen av deler av det nye kapitaldekningsregelverket i Norge, der Kredittilsynet gir sine foreløpige vurderinger av deler av regelverket som anses viktig i forhold til institusjonenes forberedelser. Høringsdokumentet ble sendt på høring 13. september 2004 med frist for merknader 12. november 2004.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet

Kapittel III Børs og verdipapirer

KOM(2003) 138 Forslag til direktiv om løpende rapportering

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget tar sikte på å harmonisere kravene til hvilke opplysninger utstederne og eierne av verdipapirer som er notert på et regulert marked, må gi til markedet. Direktivet endrer direktiv 2001/34/EØF om samordning av vilkårene for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs. Forslaget ble lagt frem av Kommisjonen 26. mars 2003.

Formålet er å bedre investorenes trygghet, forbedre de europeiske kapitalmarkedenes effektivitet, åpenhet og integritet og ved dette tiltrekke investorer til det europeiske verdipapirmarkedet. Det er også presisert i forslaget at det er ment å være et passende svar på regelverksutviklingen i USA, herunder Sarbanes-Oxley Act, for å fremme de europeiske kapitalmarkeder på det internasjonale plan.

Det er presisert i forslaget at en med markeder sikter ikke bare til børs, men også til andre regulerte markeder. Forslaget vil også fjerne en rekke nasjonale hindre ettersom de nåværende krav til gjennomsiktighet i medlemsstatene kan gjøre det vanskelig å få verdipapirene tatt opp til omsetning på regulerte marked i flere EØS-stater. For å nå disse målene er det i direktivforslaget særlig lagt opp til en styrkning av minstekravene for hvilke regnskapsopplysninger utstederne skal gi til markedet i løpet av regnskapsåret, samt innføring av visse minstekrav til offentliggjøring av materielle endringer i eierforholdene i utstederselskapet. Forslaget må ses i sammenheng med forordningen om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, direktivet om markedsmisbruk og direktivet om prospekter.

Forslaget inneholder blant annet regler om offentliggjøring av en revidert årsrapport og en styreberetning innen tre måneder etter regnskapsårets utgang. Det er også foreslått krav til offentliggjøring av en halvårsrapport og krav til offentliggjøring av to styreberetninger i løpet av året. En i løpet av årets seks første måneder, og en i løpet av de påfølgende seks måneder. Selskaper som kun utsteder gjeldsinstrumenter, og som etter gjeldende rett ikke er underlagt delårsrapporteringskrav overhodet, blir etter forslaget forpliktet til å offentliggjøre halvårsrapporter for regnskapsårets seks første måneder.

Direktivet inneholder også krav til at informasjonen skal være lett og tilgjengelig innen EU. Blant annet er det foreslått at utstederne skal kunne gi opplysninger på et språk som ”normalt anvendes i den internasjonale finansverdenen” (dvs. engelsk). Det er også foreslått bestemmelser med hensyn til hvordan opplysningene offentliggjøres teknisk sett. Dette for å bedre forholdene for investorer fra en annen medlemsstat. I denne forbindelse kan også nevnes forslag om regler med sikte på å lette investorenes påvirkning ved stemmegivning og lignende. Videre inneholder forslaget bestemmelser om investorers rapportering av endringer i eierskap, når erverv eller avhendelse medfører at vedkommende investor samt eventuelle personer eller juridiske enheter som denne investoren kan identifiseres med, passerer nærmere angitte grenser for eierskap.

Direktivet forutsetter at ansvaret for oppfyllelsen av bestemmelsene som er omhandlet i direktivet skal tillegges en kompetent myndighet som skal være den samme som er tillagt ansvaret for oppfyllelsen av det vedtatte prospektdirektivet (Direktiv 2003/71, inntatt i EØS-avtalen 8. juni 2004).

Forslaget forutsetter at Kommisjonen skal fastsette utfyllende regler.

Merknader

Gjeldende norske regler om løpende rapportering for utstedere av verdipapirer som er notert på regulerte markedsplasser, er gitt i børsloven § 5-7 og § 6-8, jf. 5-7, samt børsforskriften av 17. januar 1994 nr. 40. Bestemmelser som vedrører flaggeplikt er gitt i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel.

Gjennomføring av direktivet vil medføre behov for endringer i gjeldende regelverk. Finansdepartementet nedsatte 2. juli 2004 et lovutvalg som skal foreslå nødvendige regelverksendringer blant annet som følge av dette direktivet. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 20. august 2005.

Status

Forslaget er i realiteten vedtatt i EUs organer. På grunn av arbeid med oversettelser er det imidlertid ikke inntatt i Official Journal og det anses derfor ikke som formelt vedtatt.