Vedlegg XVIII Opphavsrett

301 L 0029 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/29/EF av 22. mai 2001 om harmonisering av visse aspekter vedrørende opphavsrett og nærstående rettigheter i informasjonssamfunnet

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktivet er å foreta en ytterligere harmonisering av medlemsstatenes lovgivning på området opphavsrett og nærstående rettigheter (artister, produsenter, kringkastere).

Fokus i direktivet er styrking av vernet for digital utnyttelse. Direktivet harmoniserer følgende enerettigheter: Reproduksjon av verk og arbeider, overføring av disse til allmennheten og retten til spredning av eksemplar av slike verk/arbeider. Direktivet harmoniserer også regler om vern mot omgåelse av eller misbruk av tekniske foranstaltninger til beskyttelse mot uautorisert tilgang eller bruk (f.eks. ved kryptering) eller for å sikre rettighetsforvaltningen (gjennom f.eks. såkalt vannmerking).

Reproduksjonsretten inkluderer etter direktivet også midlertidige kopier, som f.eks. skjer ved overføring av data via nettverk. Overføringsretten innebærer at opphavsmenn har enerett til all overføring til allmennheten av deres verk (f.eks. i form av en på forespørsel-tjeneste, i form av direkte overføring o.a.). For nærstående rettighetshavere betyr retten at all tilgjengeliggjøring på forespørsel er betinget av deres samtykke.

Direktivet foreskriver såkalt EØS-regional konsumpsjon av eneretten til spredning, dvs. at parallellimport av opphavsrettslig vernet materiale fra tredjeland må ha rettighetshavers samtykke.

Direktivet harmoniserer også i utstrakt grad hvilke unntak fra enerettighetene medlemslandene kan ha. For digital bruk er adgangen til unntak snevrere enn for analog bruk, og bestemmelsene om "digitale unntak" er uttømmende. De viktigste unntak er adgangen til kopiering til privat bruk, reportasjerett, undervisningsbruk og bruk i biblioteker. For enkelte bruksområder stilles det krav om en kompensasjonsordning til rettighetshaverne, bl.a. for privatbrukskopiering.

Direktivet har bestemmelser om tekniske innretninger som rettighetshaver bruker for å kontrollere tilgang til sine verk/arbeider. Det skal bl.a. gis vern mot omgåelse av slike for å skaffe seg uautorisert tilgang. Samtidig er det fastsatt bestemmelser som tar sikte på at medlemslandene skal sørge for at bruk av nasjonale unntakshjemler ikke umuliggjøres ved rettighetshavernes bruk av slike beskyttelsessystemer. Videre krever direktivet at det innføres regler til vern for elektronisk rettighetsinformasjon. Dette er informasjon som er tilføyd et eksemplar av verket, og som gjerne identifiserer rettighetshaver, gir opplysninger om tillatt bruk m.v.

Merknader

Direktivet bygger på en grønnbok fra 1995, høringen av denne og to internasjonale traktater om opphavsrett og nærstående rettigheter som ble vedtatt i 1996 i WIPO (FNs organisasjon for immaterielle rettigheter). Direktivet er dels en gjennomføring av disse traktater. Gjeldende norsk rett gir et høyt beskyttelsesnivå for åndsverk. Direktivet går imidlertid lenger enn gjeldende norsk åndsverkslov i å gi beskyttelse til midlertidige reproduksjoner. Direktivet går også lenger enn WIPO-traktatene på dette punktet. Dette har vært kontroversielt. Direktivet har et obligatorisk unntak her som avhjelper noe, se nedenfor.

Enerett til overføring til allmennheten av opptak av verk og arbeider har vi allerede etter gjeldende norsk rett for opphavsmenn. For så vidt gjelder nærstående rettigheter, må det innføres en rett til tilgjengeliggjøring på forespørsel. Dette antas ikke å være problematisk.

Når direktivet innlemmes i EØS-avtalen, vil prinsippet om global konsumpsjon av spredningsretten måtte endres til regional konsumpsjon. I dag har man etter norsk rett global konsumpsjon, dvs. adgang til å parallellimportere f.eks. bøker for salg i Norge uavhengig av hvor i verden disse er brakt i handelen EFTA-landene i EØS har forsøkt å fremforhandle et unntak fra direktivets regel om EØS-regional konsumpsjon, men EU har ikke ønsket å gi adgang til unntak, da dette ville medføre ulik beskyttelsesgrad innad i EØS. De praktiske konsekvensene ved å godta dette direktivet antas imidlertid ikke å være så store. For tilgjengeligheten av bøker vil regional konsumpsjon av opphavsrettene kunne få en viss betydning, for titler som rettighetshaveren ikke er interessert i å utgi i EØS , men i f.eks. USA. Disse må i så fall kjøpes direkte fra forhandler utenfor EØS (f.eks. gjennom Amazon eller andre nett-forhandlere). Forøvrig vil bortfall av adgangen til parallellimport kunne medføre en viss prisøkning på visse fremmedspråklige bøker, særlig fra USA. For dataprogrammer antas det ikke å ha særlig betydning fordi disse i stor grad er omfattet av lisensavtaler som kontrollerer spredningen.

Prinsipielt sett representerer ikke global konsumpsjon noe nytt i norsk rett. Det er allerede etablert regional konsumpsjon for produsent- og utøverrettigheter, og for mønsterrettigheter.

Adgangen til unntak fra enerettighetene er viktig for Norge, som sammen med de nordiske land har betonet viktigheten av å kunne bevare fornuftig begrunnede unntak fra eneretten. Unntakshjemlene er uttømmende formulert når det gjelder digital utnyttelse, og dette har fra norsk side ikke vært sett på som en god og smidig løsning. Unntakshjemlene er imidlertid videre og bedre formulert på flere områder som er viktige for norske interesser i forhold til hva som var kommisjonens forslag - det gjelder bl.a. forholdet til offentlighetsloven, bruk i biblioteker, reportasjerett etc. Unntakshjemlene vil innebære enkelte endringer i norsk åndsverklov ved en eventuell gjennomføring i norsk rett, men ikke vesentlige.

Unntaket når det gjelder visse midlertidige reproduksjonshandlinger vil ved en norsk tilpasning til direktivet måtte innebære en endring i åndsverkloven.

Direktivets bestemmelser om beskyttelse av de tekniske beskyttelsessystemer har fått en svært kompleks ordlyd og kan gi rom for uklarheter. Den vedtatte ordlyden er likevel mer akseptabel enn tidligere forslag, ettersom den nå forplikter medlemsstatene til i en viss grad å sørge for at slike sperrer ikke i realiteten hindrer brukere i å få tilgang i kraft av en unntaksregel i nasjonal lovgivning. Videre antas direktivet å gi rom for en viss bruk innenfor det private område på tross av anvendelse av tekniske beskyttelsessystemer. Gjennomføring av direktivet vil på dette punkt kreve lovendringer. Dette følger imidlertid allerede delvis av de to nevnte WIPO-traktater. Det må også gjennomføres endringer for evt. tilpasning til direktivets bestemmelser om vern mot fjerning eller endring m.v. av digital rettighetsinformasjon som måtte være lagt på materiale som omsettes digitalt.

Sakkyndige instansers merknader

Kultur- og kirkedepartementet finner direktivet relevant og akseptabelt. Kultur- og kirkedepartementet har hatt på høring et forslag om endringer i åndsverkloven som følge av gjennomføringen av direktivet. 90 instanser har kommet med merknader, og de omfattende høringsuttalelsene gjennomgås nå av departementet.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.