Vedlegg XXI Statistikk

302 D 0990 Kommisjonsbeslutning 2002/990/EF av 17. desember 2002 som klargjør vedlegg A til rådsforordning (EF) nr. 2223/96 når det gjelder prinsipper for måling av priser og volum i nasjonalregnskap

Sammendrag av innholdet

Beslutningen har som formål å klargjøre prinsippene for måling av priser og volum slik dette er beskrevet i kapittel 10 i vedlegg A til rådsforordning nr. 2223/96, som er tatt inn i EØS-avtalen. Hensikten er å harmonisere disse målingene, basert på studier som er foretatt. Beslutningen inneholder en beskrivelse av anbefalte metoder, metoder som kan brukes og metoder som ikke skal brukes.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Beslutningen gjør det ikke nødvendig med lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel. Statistisk sentralbyrå har, i tråd med unntak for enkelte EU land, meldt behov for utsettelse av iverksetting på spesifiserte områder.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS landene.

303 D 1608 Europaparlaments- og rådsbeslutning 1608/2003/EF av 22. juli 2003 om produksjon og utvikling av en fellesskapsstatistikk over vitenskap og teknologi

Sammendrag av innholdet

Hensikten med beslutningen er å etablere et system for innsamling av statistikk over vitenskap, teknologi og innovasjoner. Dette skjer gjennom om regelmessig innsamling av statistikk fra landene over forsknings- og utviklingsvirksomhet i ulike sektorer, samt finansiering av denne virksomheten. Videre forutsetter beslutningen at det skal arbeides med utvikling av nye variable på området, spesielt for å kunne måle effekten av vitenskap og teknologi og for å formidle kunnskap. Prioriterte områder er innovasjoner, menneskelige ressurser knyttet til vitenskap og teknologi, patenter, høyteknologi statistikk og fordeling av statistikk etter kjønn. Videre skal det arbeides med forbedring og oppdatering av eksisterende standarder og metoder samt forbedring av kvalitet og formidling av slik statistikk.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget før det forlot Kommisjonen, og har stilt seg positivt til de tiltakene beslutningen legger opp til. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, som begge finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 R 1267 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1267/2003 av 16. juni 2003 som endrer rådsforordning (EF) nr. 2223/96 om tidsfristen for oversendelse av de viktigste totalsummene i nasjonalregnskapet, om unntaksbestemmelsen knyttet til oversendelse av totalsummer i nasjonalregnskapet og om oversendelse av sysselsettingstall i form av timeverk

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir en del endringer i den eksisterende forordningen for nasjonalregnskap (Rådsforordning (EF) nr. 2223/96) når det gjelder tidsfrister for oversending av noen av de viktigste tallstørrelsene i nasjonalregnskapet som nå reduseres til 70 dager. Videre opphever forordningen tidligere unntaksordninger som er erstattet med nye for de landene som har bedt om det. Endelig gir forordningen spesifikasjon for oversendelse av sysselsettingstall i form av timeverk.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget før det forlot Kommisjonen og ikke hatt innvendinger mot de foreslåtte endringene. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 R 1287 Rådsforordning (EF) nr. 1287/2003 av 15. juli 2003 om harmonisering av bruttonasjonalinntekt etter markedspriser

Sammendrag av innholdet

Forslaget knytter seg til Rådsdirektiv 89/130/EØF, Euratom om harmonisering av bruttonasjonalprodukt etter markedspriser, som er tatt inn i EØS avtalen. Bakgrunnen er at fra budsjettåret 2002 skal det europeiske nasjonalregnskapssystemet (ESA95) (Rådsforordning nr. 223/96) brukes til å kalkulere BNP (bruttonasjonalprodukt) i henhold til Rådsbeslutning 2000/597/EF. Nevnte beslutning definerer at BNP i denne sammenheng skal være likt med BNI (bruttonasjonalinntekt) etter markedspriser, som er det begrepet som blir brukt i dette forslaget til rådsforordning. Formålet med rådsforordningen er ut fra dette å omdefinere rammene for harmonisering og forbedring av BNI ut fra ESA 95. Forordningen inneholder følgende elementer:

- definisjon av metoden for å beregne BNI basert på ESA 95

- spesifikasjon av landenes forpliktelser når det gjelder dataoverføring

- etablering av en BNI komité som et forum for samarbeid mellom landene og Kommisjonen

Merknader

Norge har i fulgt diskusjonen av saken siden 1998 og ikke hatt vesentlige merknader til forslag som har vært fremmet. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

304 R 0138 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 138/2004 av 5. desember 2003 om økonomiske regnskaper for landbruket innen Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å lovfeste økonomiske regnskaper for jordbruket basert på de grunnleggende begreper og prinsipper som er fastlagt i forordningen om nasjonalregnskap (Rådsforordning (EF) nr. 2223/96). Eurostat har publisert slike regnskaper (Economic Accounts for Agriculture = EAA-data) siden 1964 basert på frivillig levering av opplysninger i henhold til felles metodikk.

Eurostat har de senere år erfart at manglende lovgivning på dette området har medført budsjettkutt i mange medlemsland. Ambisjonene om å opprettholde og forbedre kvaliteten på regnskaps­dataene oppfattes dermed truet. God datakvalitet er viktig for å måle og vurdere EUs felles jordbrukspolitikk. EAA-dataene brukes også generelt for å analysere den økonomiske situasjonen i jordbruket i EU og som et viktig bidrag ved nasjonalregnskapsberegninger i det enkelte land.

Forordningen innebærer ikke økte krav i forhold til gjeldende vennskapelige overenskomst. Hensikten er å forhindre budsjettmessige og personalmessige kutt med påfølgende risiko for redusert kvalitet på EAA-dataene i nåværende medlemsland, og å gi et klart signal til de kommende medlemsland om at dette er viktig statistikk.

Lovfestingen omfatter jordbruksdelen av statistikken. Tilsvarende statistikk for skogbruk og for regional jordbruksstatistikk blir ikke lovfestet.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget.

For EU-land innebærer ikke forslaget reelle endringer, kun en beskyttelse av dagens situasjon.

I Norge har det blitt utarbeidet totalkalkyle for jordbruket helt siden tiden etter 2. verdenskrig. Budsjettnemnda for jordbruket har ansvaret for dette med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) som sekretariat, og det finnes tallserier tilbake til 1959.

NILF har siden 1999 deltatt på flere arbeidsmøter i Eurostat vedrørende EAA-data. Hensikten har vært å få en faglig oppdatering og samordning av metoder til bruk i Totalkalkylen for jordbruket som årlig utarbeides av Budsjettnemnda for jordbruket (der NILF er sekretariat). Videre har formålet vært å forberede at Norge skal levere totalkalkyledata til Eurostat, med de fordeler dette gir ved å kunne sammenligne med tilsvarende tall i EU. NILF har i år på frivillig grunnlag levert data til Eurostat inkludert en kort beskrivelse av våre datakilder og metoder, og bedt om en faglig vurdering av dette arbeidet før tall blir publisert av Eurostat. NILF har således foreløpig ikke noen vel etablert rutine for å levere sektorregnskapet til Eurostat.

En juridisk forpliktelse til å levere Totalkalkyletall til Eurostat vil medføre økonomiske konsekvenser og en sterkere binding av NILFs ressurser ved at NILF da vil være forpliktet til å levere data til gitte tidsfrister, en forpliktelse til å følge opp anvisninger fra Eurostat om kvalitetsforbedringer, en forpliktelse til å delta på arbeidsgruppemøter i Eurostat mv. Grunnlaget for å levere data til Eurostat vurderes av NILF som gode i og med at det metodemessig er svært mange likhetstrekk mellom den norske Totalkalkylen for jordbruket, EAA data i Eurostat og også EAA data til OECD (Norge (v/NILF) har levert EAA-data til OECD i noen år). Likevel er det på enkelte områder metode­messige avvik mellom de tre statistikkene som kan kreve en del ressurser å følge opp. NILF mener fordeler i form av økt kompetanse, kvalitetssikring og mulighet for sammenligninger av jordbruksøkonomien mellom land i Europa, taler for at vi leverer EAA-data til Eurostat. Disse argumentene gjør det relevant og akseptabelt for Norge å slutte seg til rettsakten.

Budsjettnemnda for jordbruket vil forøvrig fortsatt ha beslutningsfunksjon for utformingen av den norske Totalkalkylen for jordbruket.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, som finner den relevant og akseptabel. Spørsmålet om å levere totalregnskapstall til Eurostat ble for øvrig av NILF tatt opp med Landbruksdepartementet i brev av 31.05.2002. Landbruksdepartementet svarte i brev av 17.06.2002 at «Landbruksdepartementet støtter forslaget om at NILF bidrar med totalregnskapstall for jordbruket til Eurostat, i samsvar med den felles metodologi som brukes av EU-landene.»

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS landene.

304 R 0210 Kommisjonsforordning nr. 210/2004 av 23. desember som etablerer "Prodcom" -listen 2004 for industrielle varer basert på rådsforordning (EØF) nr. 3924/91

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EØF) nr. 3924/91, om en statistisk undersøkelse av industriproduksjonen ,som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Denne undersøkelsen er basert på en liste av produkter som har som formål å kunne sammenholde produksjonsstatistikk med statistikk over utenrikshandel og tillate sammenligninger med Fellesskapets produktnomenklatur (CPA). Formålet med denne forordningen er å oppdatere denne såkalte 'Prodcom' listen for 2004. Forrige utgave av listen ble beskrevet i Kommisjonsforordning nr. 347/2003.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

304 R 0501 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 501/2004 av 10. mars om kvartalsvise finansregnskaper for offentlig forvaltning

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er fra 2005 å gjøre tilgjengelig kvartalsvise finansregnskaper for hele offentlig forvaltning, både et finanstransaksjonsregnskap og et balanseregnskap. Den nye kvartalsstatistikken introduseres trinnvis, dvs. ved at det blir obligatorisk å rapportere statsregnskapet for 1. kvartal 2003 pr. 30. juni 2003, og med utvidelser med kommuneforvaltningen og øvrige stats- og trygderegnskap, samt ytterligere kjennemerker, i løpet av 2004. Strukturen følger i stor grad eksisterende Parlaments- og rådsforordning nr. 1221/2002 om kvartalsvise ikke-finansielle regnskaper for offentlig forvaltning (i ferd med å tas inn i EØS avtalen). Videre bygger definisjonene på Rådsforordning (EF) nr. 2223/96 om det europeiske system for nasjonale og regionale regnskaper (ESA 95) (tatt inn i EØS-avtalen).

Forordningen omtaler kilder og metoder for sammenstilling av kvartalsvise tall, hvilke data som skal overføres, hvilke sektorer som skal dekkes samt en tidstabell for overføring av kvartalsvise tall.

Bakgrunnen for forordningen er behovet for korttidsstatistikk for offentlig finanser som resulterte i en såkalt aksjonsplan for offentlig forvaltning. Planen ble skissert i tre steg. Det første steget var innføring av en rapportering av kvartalsvise skatter (kommisjonsforordning 264/2000), dernest utbygging av denne i steg to til et fullt inntekts- og utgiftsregnskap på kvartal (rådsforordning 1221/2002). Det tredje og siste steget fullføres nå ved rådsforordning om kvartalsvise finansielle regnskaper.

Merknader

Verken staten eller kommunene i Norge utarbeider i dag kvartalsvis balanse. Det har vært tett dialog om dette temaet med FIN og KRD, og SSB og departementene arbeider sammen om å løse de utfordringer som er knyttet til å innfri denne kommende forordningen. FIN har opplyst at det ikke foreligger planer om å introdusere kvartalsvis balanse for de statlige regnskapsførerne, men at SSB vil få tilgang til et delvis oppdatert balanseregnskap for statlige utenlandske og innenlandske låneopptak. SSB har derfor startet arbeidet med å utnytte lånetransaksjonene i bevilgningsregnskapet. KRD har signalisert at de vil foreta de nødvendige forskriftsendringer slik at kommunene blir pålagt å levere kvartalsvis balanse. KRD har laget et utkast til forskriftsendring som SSB har gitt tilbakemelding på, og som nå er sendt ut til høring med frist ved utgangen av juli 2003. FIN har på sin side nylig laget et utkast til kontoplan for de relevante deler av bevilgningsregnskapet, og FIN og SSB diskuterer dette nå.

Den viktigste konsekvensen av forordninger er at alle kommuner nå må utarbeide balanseregnskap hvert kvartal og rapportere dette elektronisk inn til SSB. Hvilke økonomiske konsekvenser dette har i sum for kommunene er vanskelig å si, men oppgavebyrden for kommunene vil øke.

Finansdepartementet vil på sin side lage en mer detaljert kontoplan i sine regnskaper for å muliggjøre rapportering i henhold til den nye forordningen.

Aksjonsplanen for finansstatistikk har medført at de statistikker SSB før har laget på årsbasis på grunnlag av nasjonale behov og hensyn, skal nå utarbeides hvert kvartal. Tidsfrister, krav til kvalitet og metode, samt krav til utarbeiding av dokumentasjon mm. gjør at dette er et arbeide som er relativt krevende. I sum vil aksjonsplanen, som den nye forordningen er en del av, gi et økt ressursbehov når i driftsfasen på anslagsvis to-tre årsverk .

Sakkyndige instansers merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt aktivt i drøftingene av lovforslaget og konsultert med berørte parter i Norge, særlig Finansdepartementet og Kommunal - og Regionaldepartementet. De to nevnte departementer og SSB har hatt et godt samarbeide om de problemstillinger og utfordringer den nye forordningen har reist. Den felles forståelse og enighet SSB har kommet fram til sammen med FIN og KRD vil gi et godt grunnlag for a Norge skal kunne imøtekomme de krav forordningen setter.

SSB tar sikte på å rapportere for første gang i henhold til den nye forordningen per 30. juni 2003.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS landene

304 R 0574 Kommisjonsforordning (EF) nr. 574/2004 av 23. februar 2004 som tilpasser vedleggene I og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2150/2002 om avfallstatistikk

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2150/2002, som er tatt inn i EØS-avtalen. Hensikten er å gjøre enkelte endringer i to av vedleggene til nevnte forordning. Det ene gjelder en inndeling i avfallskategorier og den andre en oversikt som viser sammenhengen mellom denne inndelingen i avfallskategorier og en liste over avfallstyper beskrevet i kommisjonsvedtak 2000/532/EF.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS landene

304 R 0642 Kommisjonsforordning (EF) nr. 642/2004 av 6. april 2004 om kravene til nøyaktighet for data samlet inn i henhold til rådsforordning (EF) nr. 1172/98 om statistiske oppgaver over godstranport på vei

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 1172/98, som er tatt inn i EØS-avtalen. Den spesifiserer krav til antall tellingsuker som skal dekkes, setter grenser for standardavvik som kan tillates for hovedstørrelsene transportert mengde, tonnkilometer og kjørte kilometer og stiller krav om hvilken informasjon om datagrunnlaget som skal sendes til Eurostat, blant annet antall enheter i utvalget og frafall.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS landene

304 R 0753 Kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2004 av 22. april 2004 for iverksetting av europarlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003EF om statistikk om vitenskap og teknologi

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsvedtak 1608/2003/EF som er i ferd med å bli tatt inn i EØS-avtalen. Den dekker følgende områder: statistikk om forskning og utvikling, statistikk om offentlige utgifter knyttet til forskning og utvikling. statistikk om menneskelige ressurser innen forskning og utvikling, inkludert blant annet likestillings- og mobilitetsstatistikk, patentstatistikk, statistikk over høy-teknologi tjenester. Forordningen beskriver de statistiske variable det skal samles data for på disse områdene, hvilke aktiviteter og sektorer som skal dekkes, hyppighet, tidsfrister, mulige pilotstudier og overgangsordninger.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, som begge finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS landene

304 R 0808 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004 av 21. april 2004 om statistikk om informasjonssamfunnet

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å etablere et felles rammeverk for produksjon av statistikk om informasjonssamfunnet. De data som samles inn knytter seg blant annet opp mot behov fra eEurope prosessen og fra arbeidet med strukturindikatorer. Forordningen omtaler de definisjoner som skal legges til grunn. Videre beskrives de to modulene som skal dekkes, henholdsvis næringsliv og privat sektor. Forordningen beskriver videre hvordan data skal oversendes og kravene til kvalitetsrapportering. Det gis også oversikt over hvordan tiltak for gjennomføring skal iverksettes og mulighetene for finansiell støtte.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser. Det er beregnet at arbeidet med de to modulene vil kreve anslagsvis 3 200 timeverk per år og medføre direkte kostnader på kr. 375 000 årlig til intervjuere. Det tas sikte på å få dekket deler av dette gjennom tilskudd fra Eurostat.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS landene

304 R 0912 Kommisjonsforordning (EF) nr. 912/2004 av 29. april 2004 for iverksetting av rådsforordning (EØF) nr. 3924/91 om opprettelse av en fellesskapsundersøkelse om industriproduksjonen

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EØF) nr. 3924/91 som er tatt inn i EØS-avtalen. Hensikten med forordningen er å gjøre tilpassinger i nevnte rådsforordning for å ta hensyn til den tekniske utviklingen og til lovgivning i perioden siden den ble vedtatt. Den presiserer hva som skal være undersøkelsespopulasjon og observasjonsenhet. Videre beskrives landenes forpliktelser til å finne hensiktsmessige undersøkelsesmetoder og landenes muligheter for unntak fra å samle enkelte data, eventuelt unntak fra å gjennomføre den undersøkelsen som er forutsatt i rådsforordningen av 1991.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer, og den har ingen administrative konsekvenser og moderate økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS landene