Historisk arkiv

Vedlegg XXII Selskapsrett

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Vedlegg XXII Selskapsrett

303 R 1725 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1725/2003 av 29. september 2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002

Sammendrag av innholdet

Etter forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10b) skal Kommisjonen, med bistand av en komité for regnskapsregulering, avgjøre hvordan internasjonale regnskapsstandarder skal få anvendelse i Fellesskapet. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1725/2003 er fastsatt etter denne prosedyren. Kommisjonsforordningen fastsetter som EF-regler 32 av de 34 gjeldende internasjonale IAS/IFRS-regnskapsstandardene samt de gjeldende offisielle tolkningsuttalelser til disse (SIC/IFRIC 3SIC – Standards Interpretaions Committee; IFRIC – International Financial Reporting Interpretations Committee. SIC/IFRIC er komiteer under IASB (se fotnote 1). Tolkningsuttalelsene deres kalles også SIC/IFRIC.).

Merknader

Kommisjonsforordningen må etter EØS-avtalen artikkel 7 (a) som sådan gjøres til del av Norges interne rettsorden.

Sakkyndige instansers merknader

Regnskapslovutvalget har i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven vurdert hvordan forordning nr. 1606/2002 og kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget foreslår at forordning nr. 1606/2002 fastsettes som norsk lov og at det samtidig gis lovhjemmel til å fastsette kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne som forskrifter.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-statene.

304 L XXXX Europaparlaments og rådsdirektiv 2004/xx/EF av 30. mars 2004 om overtakelsestilbud (ennå ikke kunngjort)[Gry1]

Sammendrag av innholdet

Direktivet tar sikte på å sikre den juridiske forutsigbarheten ved grenseoverskridende virksomhetsovertakelser og å sikre minoritetsaksjonærenes interesser. Direktivet legger opp til et rammeverk for medlemsstatene med generelle prinsipper og et begrenset antall krav, samtidig som medlemsstatene selv forutsettes å skulle utvikle detaljerte regler for gjennomføring i samsvar med nasjonal praksis.

Direktivet forutsetter at aksjonærene skal ha innflytelse over eventuelle forsvarsmekanismer, og at det skal være åpenhet omkring disse bl.a. ved at de skal behandles av generalforsamlingen.

Det legges opp til at stemmerettsbegrensninger og restriksjoner på godkjenning av transaksjoner ikke skal kunne brukes for å blokkere et oppkjøp. Tilbyderen sikres retten til å kunne sammenkalle til en ekstraordinær generalforsamling for å endre vedtekter og styresammensetning forutsatt at de eksisterende reglene for dette blir fulgt.

Direktivet forutsetter:

  1. at alle aksjonærer skal behandles likt,
  2. at aksjeeiere skal gis en reell mulighet til å vurdere det innkomne budet ved at det etableres regler for tidsfrister og informasjon,
  3. at styret plikter å la aksjonærene få en reell mulighet til å ta stilling til et tilbud,
  4. at markedet for aksjene i de berørte selskapene ikke må forstyrres,
  5. at tilbyder kan garantere evnen til å gjennomføre tilbudet, og
  6. at målselskapets daglige drift ikke skal forstyrres unødig.

Direktivet er et minimumsdirektiv. Dette innebærer at medlemsstatene skal sørge for at minimumsstandardene som er oppstilt i direktivet oppfylles, men står for øvrig fritt til å fastsette strengere regler.

Merknader

Bestemmelsene som regulerer overtakelsestilbud finnes i hovedsak i lov 19. juni 1976 nr 79 om verdipapirhandel (vphl) kap.4 og lov 13.juni 1997 nr 45 om allmennaksjeselskaper (asal).

Norsk regelverk oppfyller i det vesentlige kravene i direktivet. Det vil imidlertid på en del punkter i så vel verdipapirhandellov som allmennaksjelov være nødvendig å foreta justeringer. Dette gjelder særlig på følgende punkter:

  1. Bestemmelsene i verdipapirhandelloven som regulerer forsvarstiltak må også gjøres gjeldende for frivillige tilbud. I dag gjelder de kun for pliktige tilbud.
  2. Aksjonærene må sikres mulighet til å ta stilling til eventuelle forsvarstiltak etter at tilbud er fremsatt samt en periodisk evaluering av strukturelle forsvarstiltak i forbindelse med ordinære generalforsamlinger.
  3. Styret må pålegges å orientere om strukturelle forsvarstiltak i sin årsberetning.
  4. Verdipapirhandellovens regler om styrets plikt til å uttale seg om et tilbud må stille opp en detaljert oversikt over hva en slik redegjørelse skal inneholde.
  5. Det må innføres regler i allmennaksjeloven som setter eventuelle vedtektsfestede stemmerettighetsbegrensninger og restriksjoner på overføring av aksjer ut av spill i forbindelse med overtakelsestilbud.
  6. Regelverk knyttet til kompetanse og jurisdiksjon må endres for å reflektere direktivets bestemmelser på dette området.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til direktivet har vært behandlet i Kredittilsynet som ikke har hatt merknader utover ovennevnte. Utkastet har også vært behandlet i Spesialutvalget for finansielle tjenester.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS landene.

Protokoll 31 om samarbeid på områder utenfor de fire friheter

304 D 790 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 790/2004/EF av 21. april 2004 om etablering av et program for å fremme virksomheten til organisasjoner på europeisk nivå som arbeider på ungdomsområdet

Sammendrag av innholdet

Programmet er en teknisk og juridisk omlegging av tiltak som tidligere har blitt gjennomført med ressurser fra ulike budsjettposter. Fordi det er behov for et entydig juridisk grunnlag for videreføring av støtteordningene, samles ordningene i et program. EFTA/EØS-landene inviteres til å delta i programmet.

Programmet åpner også for deltakelse fra landene som søker om medlemskap i EU, samt Russland, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, Albania, Serbia og Montenegro, Bosnia og Herzegovenia og Kroatia.

Programmet er todelt. En del skal benyttes som økonomisk støttet til Det europeiske ungdomsforum. Den andre delen skal benyttes til å støtte virksomheten til ikke-statlige organisasjoner som arbeider på ungdomsområdet.

Merknader

Deltakelse i programmet vil ikke påvirke norske lover eller forskrifter. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er medlem av Det europeiske ungdomsforum og vil, sammen med de norske barne- og ungdomsorganisasjonene som er med i europeiske strukturer, dra nytte av de støtteordningene som omfattes av programmet.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært forelagt landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som er positive til at programmet innlemmes i EØS avtalen. Programmet skal gjelde fra 2004 til og med 2006 Barne- og familiedepartementet anbefaler at programmet innlemmes i EØS avtalen med virkning fra 01.01.05. Det vil bli fremmet proposisjon for Stortinget så snart som mulig. .

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

304 D 0791 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 791/2004/EF av 21. april 2004 om Fellesskapsprogram for å støtte institusjoner som er aktive på det europeiske nivå når det gjelder å fremme aktiviteter innen utdanning og yrkesopplæring

Sammendrag av innholdet

Utdannings- og forskningsdepartementet vurderer i samråd med EFTA-landene deltakelse i ovennevnte fellesskapsprogram. Formålet med programmet er å tilrettelegge for stipend som kan støtte institusjoner på europeisk nivå som fremmer spesifiserte aktiviteter innen utdanning og yrkesopplæring. De nevnte aktivitetene har fram til opprettelsen av dette programmet vært finansiert gjennom EU-kommisjonens administrative budsjett. Programmet inneholder aktiviteter og hjemmel for støtte til organisasjoner som arbeider innen utdannings- og opplæringsfeltet, støtte til aktiviteter innen høyere utdanning knyttet til europeisk integrasjon og støtte til aktiviteter som bygger opp under utdanningsmålene i Lisboa-strategien. Programmet vil også støtte opplæring av nasjonale dommere i EU-rett.

EFTA EØS-landene har arbeidet for deltagelse i programmet fra starten i 2004. Forsinket beslutning i EU og den forestående EØS-beslutningsprosedyren gjør det umulig for aktører i EFTA EØS-landene å søke på midler fra programmet innen søknadsfristene. Med støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet har EFTA-sekretariatet derfor foreslått overfor Kommisjonen å ta ut dette felleskapsprogrammet fra EØS-budsjettet i 2004. EFTA EØS-landene vil da delta i programmet fra og med 1. januar 2005. En forutsetning for denne løsningen fra EFTA EØS er at EØS-komiteen vedtar en erklæring som sikrer fortsatt EFTA EØS-deltagelse i komitéarbeidet knyttet til dette programmet.

Merknader

Det kreves ikke endringer i lov- og regelverk.

For hele programperioden 2004-2006 er Norges andel av utgiftene beregnet til 614 753 Euro, dette betyr en årlig andel på i overkant av 200 000 Euro. Om det bli besluttet av EFTA EØS ikke skal delta i programmet før 2005, vil utgiftene for 2004 trekkes ut av EØS-budsjettet.

Programmet er en videreføring av tidligere aktiviteter hvor EFTA EØS-landene har deltatt. Deltagelse i programmet er i tråd med intensjonene om internasjonalisering av norsk utdanning (bl.a. Kvalitetsreformen).

Sakkyndige instansers merknader

Ingen sakkyndige merknader da programmet er en videreføring av tidligere aktiviteter.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

304 D 0803 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 803/2004/EF av 21. april 2004 om fastsettelse av Fellesskapets handlingsprogram (2004 til 2008) om forebyggende tiltak for å bekjempe vold mot barn, ungdom og kvinner (Daphne II-programmet)

Sammendrag av innholdet

Daphne II-programmet er en videreføring av det første Daphne-programmet som omfattet perioden 2000-2003. Daphne I bidro til å øke medlemslandenes fokus på bekjempelse av vold, og til å skape samarbeid mellom ulike europeiske organisasjoner som arbeider for å hindre vold. Daphne II har som målsetting å bidra til økt beskyttelse av fysisk og psykisk helse ved forebygging av alle former for vold, gi støtte til ofre og gi behandlingstilbud til overgripere. Programmet vil gi støtte til prosjekter som medvirker til etablering av samarbeid over landegrensene og multidisiplinære nettverk.

Merknader

Norsk deltakelse i programmet har budsjettmessige konsekvenser. Det totale budsjettet for programmet er 50 millioner EUR for perioden 2004-2008. EØS/EFTA-landenes andel for 2004 er 2.19 % av det totale budsjettet når en tar hensyn til 25 medlemmer i EU. Dersom andelen (2.19 %) holder seg på samme nivå, vil Norges bidrag i programperioden bli i underkant av 1.1 million EUR for perioden 2004-2008 (rundt 8.8 millioner NOK med dagens kurs.)

Det tas sikte på en samfinansiering av norsk deltakelse mellom Barne- og familiedepartementet, Helsedepartementet, Justis- og politidepartementet og Sosialdepartementet.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og familiedepartementet, Helsedepartementet, Justis- og politidepartementet og Sosialdepartementet tilrår norsk deltakelse I programmet.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

394 R 0094 Rådsforordning (EF) nr. 2062/94 av 18. juli 1994 om opprettelse av et europeisk kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen

Sammendrag av innholdet

Bilbao-instituttet er en EU-institusjon på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet etablert i 1994. Hensikten med instituttet er å bistå EUs medlemsland, Kommisjonen og andre beslutningstakere på europeisk plan med teknisk, vitenskapelig og økonomisk informasjon som grunnlag for å regulere helse og sikkerhet på arbeidsplassene. Videre skal instituttet bidra til å øke bevisstheten rundt sikkerhet og helse på arbeidsplassen, blant annet gjennom ulike aktiviteter så som opplæringsprogrammer, felles tilsynsprosjekter, forskning osv.

Bilbao-instituttet har et trepartssammensatt styre med 48 representanter, hvorav 15 fra medlemsstatenes myndigheter, 15 fra arbeidsgiverorganisasjoner, 15 fra arbeidstaker- organisasjoner og 3 fra EU-kommisjonen.

EFTA-landene har siden 1999 deltatt på uformell basis i det samarbeidet som skjer rundt Bilbao-instituttet. Dette frivillige samarbeidet har vist seg å fungere meget godt og direktøren for Bilbao-instituttet har ved flere anledninger ytret ønske om at EFTA-landene burde bli formelt medlem av styret og at forordningen om Bilbao-instituttet ble innlemmet i EØS-avtalen. Det foreligger nå et utkast til EØS-komité beslutning for innlemmelse av rådsforordningen om Bilbao-instituttet i EØS-avtalen.

Bilbao-instituttet vil spille en viktig rolle i oppfølgningen av EUs Lisboa strategi på arbeidslivsområdet i tiden fremover. Flere av de nye initiativene fra EU er av ikke legislativ art og fordrer opplæringsprogrammer, informasjonsvirksomhet og ulike rapporteringsrutiner. Her har Kommisjonen uttalt at Bilbao-instituttet ikke bare skal fremskaffe bakgrunnsmaterialet for beslutningene men også være den institusjonen som skal operasjonalisere ulike målsettinger på arbeidslivsområdet.

Det er derfor viktig for Norge og EFTA at vi får delta i styret og derigjennom få tilgang til

all informasjon og prosjekter, og således kan være med å påvirke utformingen av de ulike initiativene på arbeidslivsområdet i Europa. For øvrig vil også søkerlandene bli invitert til

å delta i Bilbao-instituttets aktiviteter.

Merknader

Forordningen anses som uproblematisk i forhold til norsk politikk og regelverk på området.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for fri bevegelighet av arbeidstakere, arbeidsrett og arbeidsmiljø, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosialdepartementet, Samferdselsdepartementet og Helsedepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

395 R 1643 Rådsforordning (EF) nr. 1643/95 av 29. juni 1995 om endring av forordning (EF) nr. 2062/94 om opprettelse av et europeisk kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen

Sammendrag av innholdet

Forordningen omhandler endringer i sammensettingen av styret for Kontoret.

Merknader

Forordningen anses som uproblematisk i forhold til norsk politikk og regelverk på området. Implementeringen vil gi Norge en plass i styret for Kontoret.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for fri bevegelighet av arbeidstakere, arbeidsrett og arbeidsmiljø, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosialdepartementet, Samferdselsdepartementet og Helsedepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 R 0876 Rådsforordning (EF) nr. 876/2002 av 21. mai 2002 om opprettelse av fellesforetaket Galileo

Sammendrag av innholdet

Beslutningen om å utrede grunnlaget for etablering av et europeisk satellittbasert posisjoneringssystem, Galileo, ble truffet av Europaparlamentet 13. januar 1999. Utviklingen av Galileo er et samarbeid mellom EU og Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Formålet med rådsforordning (EF) nr. 876/2002 er å etablere en organisasjon, kalt Galileo Joint Undertaking, for gjennomføring av utviklingsfasen av Galileo-prosjektet. Galileo Joint Undertaking har som overordnet oppgave å beslutte hvilke tekniske løsninger som skal benyttes for å gjennomføre de egenskaper for systemet som ble fastsatt i definisjonsfasen.

Rådsforordningen er hjemlet i artikkel 171 i EF-traktaten, og legger til rette for å etablere Galileo Joint Undertaking som en egen organisasjon og rettsubjekt, hvor EUs medlemsland og Den europeiske romfartsorganisasjon ESA skal være medlemmer og finansielle bidragsytere. I tillegg åpner forordningen for at Den europeiske investeringsbank og industrielle aktører skal kunne gå inn i Galileo-prosjektet. I statuttene for Galileo Joint Undertaking er det lagt til rette for at tredjeland, som for eksempel Norge, skal kunne delta i Galileo Joint Undertaking. Utviklingsfasen er planlagt å gå over årene 2002-2005, men prosjektet er per i dag ca 1,5 år forsinket. Det er derfor ventet at prosjektet vil gå over i de neste utplasserings- og driftsfasene fra 2007/2008.

Merknader

Norge har deltatt i prosjektets definisjonsfase gjennom ESA-programmet Galileo-Sat, og som observatør i Galileo Styringskomité på EU-siden. Gjennom deltakelsen i ESA har Norge en viss innflytelse i utviklingsarbeidet. Det er også opprettet en dialog med Kommisjonen og Galileo Joint Undertaking om en mulig norsk deltakelse på EU-siden av Galileo-prosjektet.

Det er fra EFTA/EØS-landenes side en forutsetning at EØS-komitébeslutningen ikke forplikter EFTA/EØS-landene til å delta i Galileo Joint Undertaking, men samtidig at den ikke er til hinder for en bilateral avtale mellom f.eks. Norge og Kommisjonen (på vegne av EU-landene)

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet I Fiskeridepartementet, som finner den releant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 D 1600 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1600/2002/EF av 22. juni 2002 om fastsettelse av Fellesskapets sjette miljøhandlingsprogram

Sammendrag av innholdet

Det sjette miljøhandlingsprogrammet ble vedtatt 22. juni 2002. Det har fått tittelen "Our Future, Our Choice" og skal gjelde for perioden 2001-2010. Programmet er delt inn i fire hovedsatsingsområder:

  1. Klimapolitikken. Hovedmålsettingen er 8 % reduksjon innen 2008-2012 sammenlignet med 1990-nivå, i henhold til Kyotoprotokollen og deretter 20-40% kutt innen 2020. Strukturelle endringer innen transport og energi er sentrale utfordringer.
  2. Helse og miljø . Utgangspunktet er at man trenger en mer helhetlig strategi for å gjøre noe med miljørelaterte helseproblemer. Helseskader fra kjemikalier og plantevernmidler er hovedsatsingsområder. gjennomføring av vann- og støydirektivet anses også som svært viktig innenfor dette satsingsområdet.
  3. Naturen og biologisk mangfold. Endelig etablering av Natura 2000-nettverket og sektorspesifikke handlingsplaner for biologisk mangfold. Beskyttelse av jordsmonnet annonseres som et nytt politikkområde.
  4. Bærekraftig ressursforvaltning og avfallsproblematikk. Hovedmålsettingen er å få til en frakobling av forholdet mellom økonomisk vekst og avfallsproduksjon.

Kommisjonen presenterer fem ulike veier å gå for å nå resultater på de omtalte områdene:

  1. Videre satsing på gjennomføring. Kommisjonen har introdusert ”name–fame-shame” konseptet som innebærer økt synliggjøring både av de som gjennomfører miljølovgivningen og de som ikke gjør jobben sin;
  2. Integrasjon av miljøpolitikk i andre politikkområder;
  3. Få markedet til å jobbe for miljøet gjennom å få til mer miljøvennlig produksjon og forbruk. På dette feltet annonserer Kommisjonen nye virkemidler som integrert produktpolitikk, miljøskatter og bedret informasjon til befolkningen;
  4. Styrke forbrukernes makt gjennom å endre deres atferd;
  5. Fremme bedre arealplanlegging.

Merknader

Programmet er bredt og i liten grad konkretisert med hensyn til målsettinger og virkemidler. Eventuelle administrative, økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser vil være avhengig av utarbeidelse av nye rettsakter som oppfølging av miljøhandlingsprogrammet og de tematiske strategiene.

Sakkyndige instansers merknader

Programmet ble sendt på bred nasjonal høring med frist for uttalelser 15. mai 2001. Det er bred støtte til programmets valg av overordnede strategier som viser at man ser helheten i miljøutfordringene. Det ses som spesielt positivt at man søker å dreie produksjons- og forbruksmønsteret i en mer bærekraftig retning og satser på økt kunnskap i befolkningen om miljøproblemene for dermed å skape mer miljøbevisste forbrukere. Satsing på helse og miljø blir også sett på som svært positivt. Manglende konkrete målsettinger og tidsfrister for måloppnåelse har vært hovedkritikken mot programmet. For å imøtekomme denne kritikken utarbeider Kommisjonen såkalte tematiske strategier innenfor syv områder: Luftkvalitet, plantevernmidler, jordutnyttelse, ressursforvaltning, bymiljø, marint miljø og avfallshåndtering. Kommisjonen er i gang med utarbeidelse av strategiene og endelig frist for presentasjon av disse er 2005.

Rettsakten har vært behandlet i EØS-spesialutvalget for miljø, som fant den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

304 D 0626 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 626/2004/EF av 31. mars 2004 om endring i beslutning nr. 508/2000/EF av 14. februar 2000 om fastsettelse av Kultur 2000-programmet

Sammendrag av innholdet

Kultursamarbeidet med EU er nedfelt i EØS-avtalens protokoll 31, artikkel 13 om kultur. Med St.prp. nr. 37 (1999-2000) besluttet Norge deltakelse i EUs rammeprogram for kultur, det såkalte Kultur 2000-programmet, jf. europaparlaments- og rådetbeslutning nr. 508/2000/EF.

I henhold til beslutning 508/2000/EF dekker Kultur 2000-programmet en periode på fem år, 2000-2004. Programmet gir støtte til europeiske samarbeidsprosjekter på kulturområdet.

Ved beslutning 626/2004/EF forlenges Kultur 2000-programmet med to år, for perioden 2005-2006.

Merknader

Beslutningen får ikke konsekvenser for norsk lovgivning. Den innebærer en videreføring av eksisterende program som skissert i den opprinnelige beslutningen. Det må påregnes årlige kostnader til norsk deltakelse i forlengelsen av programmet tilsvarende de årlige kostnadene i perioden 2000-2004.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Protokoll 47 om tekniske hindringer for handel med vin

399 R 1493 Rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser for den felles markedsordning for vin. Det søkes å oppnå et generelt mål om en enhetlig gjennomføring av landbrukspolitikken. Tiltakene faller innenfor EUs juridiske kompetanse, og er gyldige fra 1. august 2000.

Forordningen har bestemmelser om vindyrkingspotensial, markedsmekanismer, produsent- og bransjeorganisasjoner, ønologisk praksis og prosesser, produktspesifikasjoner, beskrivelser, betegnelser osv, kvalitetsviner fra bestemte vindyrkingsområder, handel med tredjeland og alminnelige bestemmelser.

Merknader

De unntakene og tilpasninger som ligger i gjeldende regelverk under protokoll 47 i EØS-avtalen, videreføres for EØS/EFTA-landenes vedkommende.

Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har funnet de deler av forordningen som omfattes av EØS-avtalen, relevante og akseptable. De unntakene og tilpasningene som ligger i gjeldende regelverk under protokoll 47, videreføres i forhold til ny rådsforordning. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 1607 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1607/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin med hensyn til markedsmekanismer spesielt relatert til kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser for den felles markedsordningen for vin med hensyn til kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder.

Det vises spesielt til artikkel 56 og 58 i rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin (se omtale ovenfor). Artikkel 56 omhandler fastsettelse av regler for produksjonmetoder for at en vin skal kalles en kvalitesvin og hvilke mekanismer som trer i kraft når en vin ikke lengre kan betegnes som en kvalitetsvin, spesielt med hensyn til hvem som, har myndighet til å nedgradere vin. Artikkel 58 omhandler bestemmelser for definisjonen av kvalitetsvin basert på geografisk opprinnelse, administrative betingelser og testing av kvalitetsviner.

Merknader

I henhold til artikkel 13 i forordning 1607/2000 oppheves fra 1. august 2000 forordningene 1698/70, 2236/73, 2082/74 og 2903/74. Ingen av disse forordningen inngår i protokoll 47. I preambelen til 1607/2000 vises det spesielt til artikkel 56 og 58 i rådsforordning 1493/1999 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 1622 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser om krav til visse druer og druemost, ønologiske framstillingsmåter og prosesser, samt forsøk vedrørende nye ønologiske fremstillingsmåter.
Med forordning 1622/2000 oppheves forordningene 1618/70, 1972/78, 2394/84, 305/86, 1888/86, 2094/86, 2202/89, 2240/89, 3220/90, 586/93, 3111/93, 1128/96 samt deler av 2676/90. Av disse er det bare 1618/70 og 89/2240 som ikke omfattes av Protokoll 47.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordning 1622/2000 vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert som relevant og akseptabel av Statens næringsmiddeltilsyn. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 2358 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2358/2000 av 24. oktober 2000 om fastsettelse av det naturlige minimum alkoholinnhold angitt i volum for kvbd med opprinnelse i vindyrkingssone C1 a) i Portugal for produksjonsårene 2000/2001 til 2002/2003

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1493/1999 trådte i kraft i EU 1. august 2000. I hht. vedlegg VI, avsnitt E, til forordning (EF) nr. 1493/1999, kan den nedre grense for det naturlige minimum alkoholinnhold uttrykt i volum for kvbd (=kvalitetsvin fra bestemte dyrkingsområder), som er fastsatt til 8,5 % for sone C 1 a), fravikes.

Med forordning 2358/2000 tillates at for kvbd med opprinnelse i sone C 1 a) i Portugal, jfr. vedlegget, har et naturlig alkoholinnhold på under 8,5 vol % , men ikke lavere enn 7,5 vol %. Dette gjelder for produksjonsårene 2001/01 til 2002/03.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2358/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999, jf. omtale ovenfor. Gjennomføringen av rådsforordning (EF) nr. 2358/2000 vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 2451 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2451/2000 av 7. november 2000 vedrørende forordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter et supplement til forordning 1622/2000, vedlegg XIV, vedrørende økning i alkoholstyrken i vin i år med uvanlig ugunstige klimatiske forhold.

Endringen gjelder vin fra år 2000 med en økning på 1 vol %. Dette gjelder vin fra visse typer druer i vindyrkingssone A i England og Wales.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2451/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale over). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 0884 Kommisjonsforordning (EF) nr. 884/2001 av 24. april 2001 om gjennomføringsbestemmelser for følgedokumenter som skal følge vinprodukter og registreringer som skal oppbevares i vinsektoren

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser for følgedokumenter for vinprodukter. Videre fastsettes det bestemmelser om hvordan og av hvem disse dokumentene skal føres, og om oppbevaring av dokumentene.

Med forordningen oppheves rådsforordning (EØF) nr. 2238/93 som inngår i protokoll 47 i EØS-avtalen.

Merknader

Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert forordningen som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 1609 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 av 6. august 2001 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser trådte i kraft i EU 1. august 2000. Med den ble deler av forordning (EF) nr. 2676/90 opphevet. Forordning 2676/90 er innlemmet i EØS avtalens protokoll 47. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 innebærer en forlengelse av overgangstiden for bestemmelser om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser fra 1. august 2001 til 1. august 2003.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 1655 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1655/2001 av 14. august 2001 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter en endring av forordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og ønologiske prosesser. I år med ugunstige værforhold kan det tillates at innhold av maksimum svoveldioksid økes fra 300 mg/l, jfr. vedlegg V del A i 1493/1999, til 340 mg/l. Dette gjelder for visse typer vin innen enkelte vindyrkingssoner, angitt i vedlegg XIIa.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og kommisjonsforordning 1622/2000 (se omtale ovenfor). Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 2066 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2066/2001/EF av 22. oktober 2001 om endring av forordning (EF) nr. 1622/2000 vedrørende bruk av lysozym i vinprodukter

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir regler for bruk av lysozym i vinproduksjon, når hensikten er å kontrollere bakterievekst som forårsaker eple-melkesyregjæring i vinproduktene.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1493/1999 trådte i kraft i EU 1. august 2000, og i henhold til denne forordningen tillates tilsetning av lyzosym i vinproduksjon. Detaljerte regler om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1493/1999 er gitt i forordning (EF) nr. 1622/2000 (se omtale ovenfor).

Merknader

Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 R 0753 Kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2002 av 29. april 2002 om visse gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 vedrørende beskrivelse, betegnelse, presentasjon og beskyttelse av visse vinprodukter

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder merkingsbestemmelser for vin. I forordningen gis det en rekke generelle regler om merking av vin, bruk av spesielle flasketyper og registre. I tillegg gis det spesielle regler for druemost, delvis gjæret druemost, konsentrert druemost, ung ikke-ferdiggjæret vin og vin fra overmodne druer. Det gis også spesielle regler for bordvin, bordvin med geografisk betegnelse og kvalitetsvin fra bestemte distrikter (kvbd), spesielle regler for sterkvin, perlende vin og perlende vin tilsatt kullsyre og spesielle regler for musserende vin og musserende vin tilsatt kullsyre. Forordningen har også bestemmelser om importerte produkter.

Merknader

Med forordningen oppheves forordningene 3201/90, 3901/91, 554/95, 881/98 og 1608/2000. Disse inngår i protokoll 47, men av disse forordningene er det bare 3201/90 som det er tilpasninger til, og de tilpasningene antas ikke å være relevante å videreføre for Norges del.

Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har blitt oversendt industrien for uttalelse, men det har ikke kommet noen kommentarer. Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har funnet de deler av forordningen som omfattes av EØS-avtalen relevante og akseptable. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 R 2086 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2086/2002 av 25. november 2002 vedrørende endring av forordning (EF) nr. 753/2002 om visse gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 vedrørende beskrivelse, betegnelse, presentasjon og beskyttelse av visse vinprodukter.

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2086/2002 er en endringsforordning til forordning (EF) 753/2002, (se omtale ovenfor), og innebærer forlenget overgangstid og utsatt ikrafttredelse av forordning (EF) nr. 753/2002 med 6 måneder.

Merknader

Rettsakten krever endring i Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 R 0440 Kommisjonsforordning (EF) nr. 440/2003 av 10. mars 2003 om

endring av forordning (EØF) nr. 2676/90 om fastsettelse av felles analysemetoder for vin

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 440/2003 er en endringsforordning til forordning (EØF) nr. 2676/90.Det er utviklet nye analysemetoder for bestemmelse av:

  1. små mengder av D-eplesyre (D(+)-eplesyre i vin.
  2. forholdet mellom kullstoffisotopene i etanol i vin og etanol fremstilt ved gjæring av druemost, konsentrert druemost og rektifisert druemost.

Disse er gitt som endringer av vedlegget til forordning (EØF) nr. 2676/90.

Ved å benytte disse metodene kan det oppnås bedre kontroll av vinens kvalitet og ekthet.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.august. 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 R 1205 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1205/2003 av 4. juli 2003 om endring av forordning (EØF) nr. 753/2002 om fastsettelse av visse regler for å tilpasse rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 når det gjelder beskrivelse, betegnelser, presentasjon og beskyttelse av visse produkter innen vinsektoren

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1205/2003 er en endringsforordning til forordning (EF) nr. 753/2003 (se omtale ovenfor). Endringen innebærer at etiketter og ferdigpakninger med merking som er i overensstemmelse med de krav som gjelder inntil forordning (EF) nr. 753/2003 trer i kraft, kan anvendes inntil 1. februar 2004.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.august. 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 R 1410 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1410/2003 av 7. august 2003 om endring av forordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordning for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og
prosesser

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1410/2003 er en endringsforordning til forordning (EF) nr. 1622/2003. Rettsakten innebærer følgende endringer:

  1. Bestemmelser om renhetskriteriene av stoffer som anvendes i ønologisk praksis skal følge generelt regelverk, men disse kan suppleres.
  2. Betegnelsen på området ”Rheinpfalz” endres til ”Pfalz”.
  3. Opphevelsesdatoen for visse bestemmelser i forordning 2676/90 utsettes til 1.august 2005.
  4. Tabellen for grenseverdier for visse stoffer erstattes med en ny tabell.
  5. Spesielle bestemmelser for renhetskriterier for polyvinylpolypyrrolidon oppheves. Jfr. første strekpunkt.
  6. En italiensk vin (kvbd Colli orientali del Friuli med tilleggsbetegnelsen Picolit skal tilføyes to av vedleggene

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 R 1795 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1795/2003 av 13. oktober 2003 om endring av vedlegg VI til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 for kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1795/2003 er en endringsforordning av vedlegg VI til forordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor). Forordningen innebærer at for musserende kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder som er produsert etter tradisjonelle metoder og regulert i særlige bestemmelser i medlemslandet, kan medlemslandet tillate at vinen tilsettes ett eller flere vinprodukter som ikke kommer fra det spesifikke området som vinen har sitt navn fra.

Det forutsettes at det føres en passende kontroll og at øvrige kriterier i oppfylt.

I henhold til forordning (EF) nr. 1795/2003 vil overgangstiden for den nevnte bestemmelsen forlenges med to år fra 31. august 2003 til 31. august 2005.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0128 Kommisjonsforordning (EF) nr. 128/2004 av 23. januar 2004 om endring av forordning (EØF) nr. 2676/90 om fastsettelse av Fellesskapets analysemetoder for vin

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 128/2004 er en endringsforordning til forordning (EØF) nr. 2676/90. Forordningen innebærer at metoden for måling av alkoholinnholdet i vin med hydrostatisk vekt er ajourført og validert etter internasjonale anerkjente kriterier. Den nye beskrivelsen av metoden er vedtatt av det Internasjonale vinkontoret (OIV) på generalforsamlingen i 2003.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31.august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0316 Kommisjonsforordning (EF) nr. 316/2004 av 20. februar 2004 om endring av forordning (EF) nr. 753/2002 om visse gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 vedrørende beskrivelse, betegnelse, presentasjon og beskyttelse av visse vinprodukter.

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 316/2004 er en endringsforordning til forordning (EF) nr. 753/2002 (se omtale ovenfor). Endringen innebærer en oppretting av tekniske feil i forordning (EF) nr. 753/2002, samt omskriving av enkelte bestemmelser slik at de blir mer tydelige og sammenhengende.
Dessuten er det foretatt visse endringer på bakgrunn av krav fra tredjeland. Disse endringene omfatter muligheten for tredjeland til å benytte visse tradisjonelle uttrykk, forutsatt at de oppfyller samme krav som er stilt til medlemslandene. Noen bestemmelser er endret for å oppnå samme sikkerhet om at de er bindende også i tredjeland.

Overgangstiden for visse bestemmelser i forordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor) forlenges til 15. mars 2004.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.