Vedlegg IV Energi

301 L 0077 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/77/EF av 10. september 2001 om fremme av elektrisitet fra fornybare energikilder i det indre elektrisitetsmarked

Sammendrag av innholdet

Direktivets overordnede mål er å øke bruken av elektrisitet fra fornybare kilder i EU. Fornybar energi inkluderer i henhold til direktivet alle nye fornybare energikilder og vannkraft. Direktivet gjenspeiler at EU har ønsket å legge opp til rammer for videre satsing på økt produksjon og forbruk av fornybare energikilder

EU-landene har et mål om at fornybare kilder skal dekke 12 % av samlet energikonsum i 2010. Det er i den sammenheng anslått at fornybare kilder må stå for om lag 22 % av elproduksjonen mot 13,9 % i dag. Bakgrunnen for målene er i stor grad EUs Kyoto-forpliktelse.

I et vedlegg til direktivet er det satt referanseverdier for indikative mål for hvert medlemsland i forhold til anvendelse av elektrisitet fra fornybare kilder. Medlemslandene skal innen et år etter at direktivet har trådt i kraft rapportere til Kommisjonen om nasjonale mål for økningen i bruk av fornybare energikilder de neste 10 årene. Rapportene skal oppdateres hvert 5. år. De nasjonale målene er indikative, men dersom oppnådde resultater ikke samsvarer med disse kan innføring av bindende mål senere bli aktuelt.

Elektrisitet fra anlegg som benytter fornybar energi skal utstyres med en opprinnelsesgaranti som viser elektrisitetens fornybare opprinnelse. Myndighetene skal peke ut en eller flere aktører, som selv ikke driver produksjons- eller distribusjonsvirksomhet, til å overvåke utstedelsen av opprinnelsesgarantiene. Opprinnelsesgarantiene er ikke det samme som såkalte "grønne sertifikater" som en del land har innført.

Det legges i første omgang ikke opp til harmonisering på EU-nivå av ulike nasjonale støtteordninger, eller et felles sertifikatmarked. Kommisjonen forbeholder seg imidlertid rett til å foreslå harmoniserte regler på et senere tidspunkt. Direktivet legger opp til at elektrisitet fra fornybare kilder under visse forutsetninger skal kunne gis prioritert nettilgang.

Merknader

Direktivet er hjemlet i artikkel 175 i EU-traktaten. Denne artikkelen legger grunnlaget for EUs miljøpolitikk. Direktiver med et slikt utgangspunkt er generelt sett EØS-relevante. Det vises til St. meld nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv. og innstilling S.nr. 167 (2002-2003). I innstillingen sies det: ”Komiteen ser på EUs direktiv om fremme av elektrisitet basert på fornybare energikilder i det indre elektrisitetsmarkeder, som ble vedtatt 27. november 2001, som en viktig drivkraft for økt satsing på fornybar energi i Europa. I direktivet er det satt som mål at produksjon av fornybar elektrisitet skal øke fra 13,9 i 1997 til 22,1% i 2010 for EU-landene samlet sett. Direktivet åpner for bilateral sertifikathandel for å oppfylle nasjonale målsettinger om forbruk av fornybar energi. Komiteen peker på at norsk tilslutning til direktivet er en grunnleggende forutsetning for norsk deltakelse i et internasjonalt sertifikatmarked. Dette er også nødvendig for at norske aktører skal kunne finansiere utbyggingsprosjekter gjennom internasjonal sertifikathandel.”

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet er sendt på høring til Norsk Hydro, Statkraft SF, ENFO, Statnett SF, NVE og Landssamanslutninga av vasskraftkommuner. Høringsinstansene er av den oppfatning at direktivet bør innlemmes i EØS-avtalen. Direktivet har vært behandlet i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet og Samferdselsdepartementet er representert, som fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L 0030 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/30/EF av 8. mai 2003
om å fremme bruk av biodrivstoff til transport

Sammendrag av innholdet

Målet med direktivet om å fremme økt bruk av biodrivstoffer i transportsektoren er tredelt:

1. øke forsyningssikkerheten (redusere importavhengigheten til olje) for transportdrivstoff i Europa
2. redusere utslipp av klimagasser, fortrinnsvis CO2, fra transportsektoren
3. videreutvikle landbruksområder

Direktivet inneholder en forpliktelse for medlemslandene til å innføre bestemmelsene i sin lovgivning og treffe de nødvendige tiltak for å sikre at det senest fra 31. desember 2005 skal være en omtrentlig minimumsandel på 2% biodrivstoff av det totale drivstoffet (bensin og diesel) som selges i hvert land. Denne andelen skal deretter gradvis økes til omtrentlig 5,75% innen utgangen av 2010. Det er overlatt til medlemslandene selv å treffe beslutninger om på hvilken måte dette indikative målet kan oppfylles.

Merknader

Konsekvensene for Norge hvis direktivet gjøres gjeldende i norsk rett, samt direktivets EØS-relevans, vurderes p.t.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under drøftelse i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet og Samferdselsdepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 L 0054 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/54/EF av 26- juni 2003 om felles regler for det indre marked for elektrisitet

og

303 L 0055 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/55/EF av 26. juni 2003 om felles regler for det indre marked for gass

Sammendrag av innholdet

Hovedmålet med direktivene er å skape et grunnlag for en harmonisert videreutvikling av markedsåpningen i el- og gassmarkedene i Europa. Direktivene erstatter gjeldende el-direktiv (96/92/EF) og gassdirektiv (98/30/EF). De viktigste endringene i forhold til disse direktivene er som følger:

Styringen av overføringssystemene for el og gass skal som et minimumskrav være juridisk og funksjonelt atskilt fra produksjons- og salgsaktiviteter (”legal unbundling”). Minimumsstandarder for organiseringen av overføringssystemene innføres.

For både el og gass (ikke oppstrøms) skal det være et uavhengig styrende organ med fullmakt til å fastsette det metodiske grunnlaget for beregning av tariffer, godkjenne tariffer eller i siste instans fastsette selve tariffene i overførings- og distribusjonsnettet i hvert medlemsland. Det styrende organet skal også fastsette vilkårene for adgang til overførings- og distribusjonsnettet.

Tariffene for adgang til nettet skal publiseres og være allment tilgjengelige og baseres på regulert tredjepartsadgang (TPA). Hovedmodellen for adgang til nettverkene skal være regulert TPA, men det kan etter visse kriterier anmodes om å legge til grunn andre systemadgangsregler.

Myndighetene skal sikre rettighetene til alle forbrukere når det gjelder leveranser av elektrisitet og gass, herunder pålegge selskapene forpliktelser til å yte offentlige tjenester for å ivareta forsyningssikkerhet og vern av forbrukere og miljø. Selskaper som selger kraft til sluttbruker skal også pålegges å gjøre rede for hvilke energikilder som er benyttet i kraftproduksjonen. Der kraft er handlet på en børs skal gjennomsnittsandelene for ulike energikilder på denne kraftbørsen oppgis.

Liberaliseringen av el- og gassmarkedene skal være gjennomført innen 1. juli 2004 for bedriftskunder og 1. juli 2007 for alle husholdningskunder. Det er dog unntaksregler i særtilfeller knyttet til begge energiområdene. Det er ikke foreslått endringer i reglene for oppstrøms gasstransportsystem.

Direktivene er EØS-relevante.

Merknader

Direktivene vil trolig kun innebære mindre endringer i norsk regelverk, som gjennom eksisterende regelverk har oppfylt de fleste av kravene fra EU. Direktivene er sendt på ekstern høring.

Sakkyndige instansers merknad

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsaktene er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 L 0008 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/8/EF av 11. februar 2004 om fremme av kogenenering av kraft og varme basert på nyttig varmeetterspørsel i det indre energimarked og om endring av direktiv 92/42/EØF

Sammendrag av innholdet

Direktivet er hjemlet i EU-traktatens artikkel 175 som omhandler miljø. Direktivet har som formål å forbedre energieffektivitet og forsyningssikkerhet ved å fremme høyeffektiv kombinert kraft og varme-produksjon (kogenerering) der det er en nyttbar varmeetterspørsel. Direktivet inneholder også endringer i direktiv 92/42/EØF om effektivitetskrav for nye varmtvannskjeler, fyrt med flytende eller gassformig brensel.

I bakgrunnen for direktivet pekes det på at det finnes et betydelig potensial for økt bruk av effektive kogenereringsenheter der det eksisterer et varme- eller kjølebehov. Realisering av dette potensialet kan føre til økt energieffektivitet, redusert utslipp av klimagasser, reduserte nettap og økt forsyningssikkerhet. Økt kraft/varme produksjon representerer et politisk svar på denne utfordring. Direktivet stiller seg nøytralt i forhold til valg av primærenergikilde for kombinerte kraft/varmeverk. Det vil si at kombinert kraft/varme fra både gass, kull og fornybar energi kan være fornuftige alternativer i en miljø og forsyningssikkerhetssammenheng.

Direktivet har til hensikt å øke andelen av el som produseres i kombinerte kraftvarmeanlegg, blant annet gjennom å gjøre det lettere å installere slike anlegg i områder der man kan få avsetning på den varmen ("useful heat demand") som blir produsert. Det legges til grunn at kombinert kraftvarmeproduksjon kan føre til vesentlig energieffektivisering i forhold til atskilt produksjon av kraft og varme og dermed også medvirke til reduksjon i klimagassutslipp. Direktivet utfyller de direktivforslag som allerede er fremmet om biobrensel og energieffektivitet i bygninger.

Direktivet pålegger medlemslandene å utstede opprinnelsesgarantier for elektrisitetsproduksjon fra høy-effektive kogenereringsanlegg. Opprinnelsesgarantiene skal bl.a. inneholde informasjon om brenselet, utnyttelse av varmen og energieffektiviseringsgevinsten. Hvert land skal også kartlegge det nasjonale potensialet for høy-effektive kraftvarmeanlegg, samt hvilke barrierer som eksisterer for økt bruk av slike anlegg. I tillegg skal medlemslandene hvert fjerde år rapportere om utviklingen i bruken av kogenereringsanlegg i henhold til det nasjonale potensial.

Merknader

Rettsaktens EØS-relevans og norske interesser i forhold til direktivet er under vurdering. Direktivet er sendt på høring eksternt.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

301 R 2422 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2422/2001 av 6. november 2001 om eit fellesskapsprogram for energieffektivitetsmerking av kontorutstyr

Sammendrag av innholdet

”Energy Star” er en merkeordning som tilbys produsenter av energieffektivt elektrisk kontorutstyr som PC-monitorer, kopimaskiner, skrivere etc. Formålet med merkeordningen er at produsentene ved å ta merket i bruk viser forbrukerne at produktet tilfredsstiller gitte energieffektivitetskrav og dermed er miljøvennlig. Merket ble patentert og tatt i bruk i USA i 1993. EU undertegnet 19. desember 2000 en avtale med USA om å ta merket i bruk i EU. I henhold til avtalen vil EU være en jevnbyrdig partner med USA og styre utviklingen av bruken av Energy Star. I tillegg til avtalen mellom EU/USA har EU vedtatt forordningen for bruken av merket internt i EU.

I EU skal hvert medlemsland utpeke et nasjonalt organ bestående av eksperter som skal bistå kommisjonen i arbeidet med å revurdere og utvikle avtalen. Representanter fra disse nasjonale organene skal sammen danne European Union Energy Star Board (EUESB). EUESB er det utøvende organ i den daglige driften av programmet og ledes av en representant fra Kommisjonen.

De viktigste punktene i forordningen er:

1. Etablering av Kommisjonen som styringsenhet.
2. Etablering av effektive virkemidler som skal lære opp forbrukerne om Energy Star og stimulere til etterspørsel etter energieffektive produkter.
3. Effektiv beskyttelse av logoen, samt håndhevelse av kravene Energy Star medfører for industrien.
4. Revisjon av tekniske spesifikasjoner, samt innlemmelse av nye produktgrupper i avtalen.

Merknader

EU-kommisjonen har ønsket at EØS/EFTA-landene inngår en separat avtale med USA om retten til å benytte Energy Star-logoen, og at man deretter innlemmer forordning (EF) nr. 2422/2001 i EØS-avtalen. Ved en slik fremgangsmåte minimeres de administrative kostnadene ved EØS/EFTA-landenes deltagelse i Energy Star-programmet, ved at EU-kommisjonen utpekes til å ivareta våre interesser overfor USA på lik linje med de andre medlemslandene i EU. EØS/EFTA-landene er i ferd med å utforme en avtale med USA.

Sakkyndige instansers merknader

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge er positiv både til merkeordningen og til deltakelse i en nasjonal ekspertgruppe. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1228 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1228/03 av 26. juni 2003 om betingelsene for adgang til nettverk for grensehandel med elektrisitet

Sammendrag av innholdet

Hensikten med forordningen er å stimulere til en åpnere krafthandel mellom land og økt konkurranse innenfor det indre markedet. Dette skal gjøres gjennom 1) etablering av en kompensasjonsordning for kostnader knyttet til kraftutveksling mellom land, 2) harmoniserte prinsipper for tariffer og 3) prinsipper og organisering av overføringskapasiteten mellom land. Forordningen må ses i sammenheng med de nye el- og gassmarkedsdirektivene.

Merknader

Forordningen er EØS-relevant. Innholdet samsvarer i stor grad med gjeldende norsk praksis, og vil i utgangspunktet trolig bare kreve mindre endringer av norsk regelverk. Forordningen legger opp til en videre prosedyre for å fastsette mer detaljerte regler som kan påvirke norsk regelverk på sikt. Forordningen har vært sendt på høring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under drøftelse i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet og Samferdselsdepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.