Historisk arkiv

Vedlegg IX Finansielle...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel I Forsikring

302 L 0041 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/41/EF av 3. juni 2003 om virksomheten til institusjoner for yrkesbaserte pensjoner

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktivet er å skape et rammeregelverk for å sikre en høy grad av beskyttelse for rettighetene til fremtidens pensjonister og for å gi like konkurranseforhold til alle tilbydere av yrkesbaserte pensjonstjenester. Direktivet søker å sikre at institusjoner for yrkesbaserte pensjoner får tilstrekkelig frihet til å utvikle en effektiv investeringspolicy. Bl.a. tillates slike institusjoner å investere i aksjer og til å nyte fordeler av det indre marked og euroen for å forbedre sine investeringsstrategier. Direktivet søker videre å gjøre det mulig for en institusjon i en medlemsstat å forvalte pensjonsordninger for foretak i andre medlemsstater.

Merknader

Den viktigste barriere mot adgangen til å tilby yrkesrelaterte pensjonstjenester over landegrensene beror på skattemessige forhold. Direktivet har ikke bestemmelser om skattekoordinering; slike bestemmelser planlegges gitt i egen rettsakt. På bakgrunn av at en gjennomføring av direktivets formål om å lette adgangen til å yte tjenester over landegrensene, forutsetter koordinering av skatteregler på området, er det vanskelig å si noe om forholdet til de norske regler på området før et eventuelt fremtidig forslag til regler om skattemessige forhold er lagt frem.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel III Børs og verdipapirer

302 L 0047 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/47/EF av 6. juni 2002 om finansiell sikkerhetsstillelse

Sammendrag av innholdet

Direktivet inneholder harmoniserte regler for avtaler om sikkerhetsstillelse som benyttes i det finansielle markedet. Formålet med direktivet er å øke effektiviteten i det indre markedet for kjøp og salg av verdipapirer. I dag må aktører som ønsker å redusere sin kredittrisiko ved å kreve sikkerhetsstillelse forholde seg til ulike rettsvernsregler, usikkerhet om hvilket lands rett som gjelder og ulik insolvenslovgivning. Direktivet har harmoniserte regler innenfor disse rettsområdene. Generelt innebærer direktivet at enkelte aktører gis en sterkere stilling i tilfelle konkurs enn det som gjelder i dag.

Merknader

Regler i tråd med direktivet er allerede gjennomført ved lov om finansiell sikkerhetsstillelse. Loven trer i kraft 1. juli 2004.

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til direktivet har vært behandlet i Kredittilsynet som ikke har hatt merknader utover ovennevnte. Utkastet har også vært behandlet i spesialutvalg for finansielle tjenester.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 L 0124 Kommisjonsdirektiv 2003/124/EF av 22. desember 2003 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF med hensyn til definisjon og offentliggjøring av innsideinformasjon og definisjon av markedsmanipulasjon

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF om innsidehandel og markedsmanipulasjon (markedsmisbruk) ble innlemmet I EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 38/2004 av 23. april 2004. Hovedformålet med markedsmisbruksdirektivet er å sikre integriteten til verdipapirmarkedene i EØS-området, herunder sørge for investorenes tillit til disse markedene. I forlengelsen av dette kommer hensynene til åpenhet i markedet og velfungerende omsetning av finansielle instrumenter.

Kommisjonsdirektiv 2003/124/EF inneholder bl.a. en nærmere definisjon av innsidehandel, krav til offentliggjøring av innsideinformasjon og en nærmere definisjon av kursmanipulasjon. Direktivet vil bl.a. kunne bidra til å skape en større rettssikkerhet for markedsaktørene ved at det gis en nærmere definisjon av to av elementene som er vesentlige for definisjonen av innsidehandel, om informasjonen kan anses for å være presis og i hvilket omfang den vil kunne påvirke kursene på de finansielle instrumentene eller de avledede finansielle instrumentene.

Merknader

Direktivet er i hovedsak allerede gjennomført i norsk rett, men nødvendiggjør enkelte endringer i verdipapirhandelloven. Et høringsnotat med forslag til gjennomføring av markedsmisbruksdirektivet og dets utfyllende rettsakter har vært på høring. Finansdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon til høsten (2004).

Markedsmisbruksdirektivet og dets utfyllende rettsakter harmoniserer regelverket i EØS-området mot markedsmisbruk, og vil øke tilliten til verdipapirmarkedene i EØS-området. Dette er viktig for å skape et reelt indre marked for finansielle tjenester, noe som igjen vil redusere kapitalkostnadene for næringslivet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt I Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 L 0125 Kommisjonsdirektiv 2003/125/EF av 22. desember 2003 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF med hensyn til en korrekt framstilling av investeringsanbefalinger og opplysning om interessekonflikter

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- g rådsdirektiv 2003/6/EF om innsidehandel og markedsmanipulasjon (markedsmisbruk) ble innlemmet I EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 38/2004 av 23. april 2004. Hovedformålet med markedsmisbruksdirektivet er å sikre integriteten til verdipapirmarkedene i EØS-området, herunder sørge for investorenes tillit til disse markedene. I forlengelsen av dette kommer hensynene til åpenhet i markedet og velfungerende omsetning av finansielle instrumenter.

Kommisjonsdirektiv 2003/125/EF utfyller markedsmisbruksdirektivet. Direktivet inneholder bestemmelser om at identiteten til den som utarbeider eller sprer investeringsanbefalinger, skal opplyses. Videre inneholder direktivet krav til kvaliteten på innholdet i investeringsanbefalinger, krav om tilkjennegivelse av interesser og interessekonflikter og krav til distribusjon og endring av investeringsanbefalinger. Formålet med direktivet er å sikre integriteten til verdipapirmarkedene i EØS-området, herunder sørge for investorenes tillit til disse markedene.

Merknader

Direktivet er i hovedsak allerede gjennomført i norsk rett, men nødvendiggjør enkelte endringer i verdipapirhandelloven. Et høringsnotat med forslag til gjennomføring av markedsmisbruksdirektivet og dets utfyllende rettsakter har vært på høring. Finansdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon til høsten (2004).

Markedsmisbruksdirektivet og dets utfyllende rettsakter harmoniserer regelverket i EØS-området mot markedsmisbruk, og vil øke tilliten til verdipapirmarkedene i EØS-området. Dette er viktig for å skape et reelt indre marked for finansielle tjenester, noe som igjen vil redusere kapitalkostnadene for næringslivet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

304 L 0039 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter (verdipapirmarkedsdirektivet)

Sammendrag av innholdet

Hovedformålet med direktiv 2004/39/EF (verdipapirmarkedsdirektivet) er å utvikle og sikre verdipapirmarkedets effektivitet, integritet, samt oversiktlighet og investorenes tillit. Dette er viktige forutsetninger i forslaget.

I et felles marked skal transaksjoner være like effektive når alle parter og infrastrukturer er hjemmehørende i ulike medlemsstater, som når de er hjemmehørende i samme medlemsstat. Et sentralt virkemiddel for å oppnå dette er harmonisering av de nasjonale regelverk, bla i forhold til markedsstrukturer, krav til organisering av virksomheter, og foretakenes atferd (harmoniseringsforutsetningen). Hjemstatens autorisasjon skal gjelde for foretakenes virksomhet i hele EU/EØS-området, og under hjemstatens tilsyn.

Verdipapirmarkedsdirektivet erstatter direktiv 93/22/EØF om investeringstjenester på verdipapirområdet (ISD). I forbindelse med dette endres blant annet også direktiv 2000/12/EF vedrørende omfanget av tjenester som omfattes av reglene om markedsadgang i fellesskapsområdet for finansinstitusjoner og kredittinstitusjoner.

Verdipapirmarkedsdirektivet utvider området for ISD. Markedsplasser blir direkte regulert. I påvente av at clearing og oppgjørssystemer eventuelt reguleres på direktivnivå, gis visse regler som skal sikre konkurranse og økt effektivitet også i dette leddet i verdipapirkjeden. ISD utvides også mht. hvilke finansielle tjenester og type finansielle instrumenter som omfattes. Tilsynsmyndighetenes ansvar for tilsyn med at foretakene løpende oppfyller kravene i ISD forsterkes. Tilsynenes rett og plikt til samarbeid om tilsyn og etterforsking over landegrenser styrkes.

For å styrke konkurranse og stimulere til innovasjon, søker verdipapirmarkedsdirektivet å unngå at bestemte investeringstjenester må utføres innen en bestemt struktur. Dette er særlig tydelig for investeringstjenesten ordreslutning (”utførelse av” kundeordre, jf vphl § 1-2 første ledd nr 1). Ordreslutning kan etter direktivet skje internt i verdipapirforetak, mellom verdipapirforetak, eller på markedsplasser, men etter noe ulike regler. Kravet til ”best execution” forsterkes vesentlig, og kravene til gjennomsiktighet i markedet forsterkes betydelig. Disse må sees i sammenheng.

En gjennomgående tanke i direktivet er at ubegrunnet regelverk virker unødig fordyrende og hemmende på aktivitet og innovasjon. Regler er derfor søkt tilpasset de reelle behov og risikoer de ulike tjenester og virksomheter typisk er eksponert for, eller representerer for kunder og markedet. Regelverket om investorvern er søkt tilpasset investorenes profesjonalitet og behov, jf. skillet mellom profesjonelle investorer og forbrukerinvestorer, og den særlige gruppen ”Eligible Counterparties” (= godkjente motparter). Det er visse valgmuligheter for medlemsstatene til å bestemme hvem som er såkalte ”godkjente motparter”, men i korte trekk er det institusjoner med særskilt tillatelse til å drive virksomhet på finansmarkedsområdet, slik som kredittinstitusjoner (banker), verdipapirforetak (meglerforetak) og forsikringsselskap. Poenget er bl.a. at verdipapirforetaket ikke trenger å oppfylle visse strenge krav til klientbehandling når slike foretak er motpart i handelen.

Investeringstjenester og tilleggstjenester med iboende interessemotsetninger tillates drevet i samme foretak, men med forsterkede krav til identifikasjon, håndtering og opplysning om disse.

Merknader

Gjeldende ISD er i det vesentlige gjennomført i verdipapirhandelloven. Verdipapirmarkedsdirektivet innebærer at det må gjøres et betydelig antall og til dels vesentlige endringer i verdipapirhandelloven, børsloven, kredittilsynsloven og eventuelt lov om betalingssystemer. Eventuell gjennomføring av direktivet i norsk rett forutsetter en gjennomgående revisjon av lover og forskrifter på området.

Dersom direktivet tas inn som vedlegg til EØS-avtalen må det antas å gi positive økonomiske konsekvenser i form av et mer effektivt og integrert norsk verdipapirmarked. Kredittilsynet må antas å få en styrket funksjon som overvåkende og forebyggende organ.

Sakkyndige instansers merknader

Utkastet til direktiv har vært behandlet i Kredittilsynet. Utkastet har også vært behandlet i Spesialutvalget for finansielle tjenester.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 2273 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2273/2003 av 22. desember 2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF med hensyn til unntak for gjenkjøpsprogrammer og stabilisering av finansielle instrumenter

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- g rådsdirektiv 2003/6/EF om innsidehandel og markedsmanipulasjon (markedsmisbruk) ble innlemmet I EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 38/2004 av 23. april 2004. Hovedformålet med markedsmisbruksdirektivet er å sikre integriteten til verdipapirmarkedene i EØS-området, herunder sørge for investorenes tillit til disse markedene. I forlengelsen av dette kommer hensynene til åpenhet i markedet og velfungerende omsetning av finansielle instrumenter.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 2273/2003 utfyller markedsmisbruksdirektivet. I markedsmisbruksdirektivet er det fastsatt et forbud mot markeds­manipulasjon. Sentrale hensyn bak forbudet er å sikre tilliten til verdipapirmarkedet, herunder at omsetningen av finansielle instrumenter skjer til reelle kurser på bakgrunn av korrekt informasjon. Forbudet mot markedsmanipulasjon kommer ikke til anvendelse på handel med egne aksjer (tilbakekjøpsprogram) eller kursstabiliserende handel, forutsatt at handelen gjennomføres i overensstemmelse med kommisjonsforordningen. Kommisjonsforordningen inneholder nærmere krav for at handel mht. tilbakekjøpsprogram og kursstabilisering ikke skal rammes av forbudet mot markedsmanipulasjon.

Merknader

Kommisjonsforordningen vil bli gjennomført i norsk rett ved henvisning til forordningen gjennom ny bestemmelse i verdipapirhandelloven. Et høringsnotat med forslag til gjennomføring av markedsmisbruksdirektivet og dets utfyllende rettsakter har vært på høring. Finansdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon til høsten (2004).

Markedsmisbruksdirektivet og dets utfyllende rettsakter harmoniserer regelverket i EØS-området mot markedsmisbruk, og vil øke tilliten til verdipapirmarkedene i EØS-området. Dette er viktig for å skape et reelt indre marked for finansielle tjenester, noe som igjen vil redusere kapitalkostnadene for næringslivet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.