Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester

303 L 0098 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/98/EØF av 17. november 2003 om gjenbruk av den offentlige sektors informasjon

Sammendrag av innholdet

Direktivets formål er å sikre en minimumsharmonisering av nasjonale regler om gjenbruk av offentlige dokumenter. Større intern likhet mellom de nasjonale reglene skal hindre at konkurransen på det indre markedet, særlig innen produkter og tjenester, blir svekket.

Direktivet bygger på eksisterende offentlighetsregler i nasjonal rett, og det stiller ikke krav til at gjenbruk av dokumenter skal tillates. I utgangspunktet gjelder direktivet alle dokumenter det offentlige har i sin besittelse, men både visse type dokumenter og visse organer er unntatt. Det fremgår uttrykkelig av direktivet at det ikke berører tredjemenns immaterielle rettigheter eller reglene om personvern.

Direktivet inneholder blant annet saksbehandlingsregler som skal gjelde når gjenbruk er tillatt, bl.a. regler om format, prinsipper om prising, forbud mot diskriminering og eksklusive avtaler. Direktivet innebærer at offentlige organer som opererer på kommersiell basis, må likestilles med private aktører når det gjelder tilgang til offentlige dokumenter.

Fristen for gjennomføring av direktivet er 1. juli 2005.

Merknader

En har pr i dag ikke oversikt over om direktivet bør implementeres gjennom lov eller forskrift. En interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet er nå i gang med å vurdere hvilke eventuelle juridiske konsekvenser en implementering av direktivet vil få for Norge.

Arbeidsgruppen har foruten AAD, representanter fra NHD, UFD, FIN, MD, LD og JD. NHD har sekretariatsfunksjonen. Arbeidsgruppen skal gi anbefalinger til gjennomføring av direktivet i norsk rett, men den har også som mandat å vurdere om det på visse områder er ønskelig å gå lengre enn de forpliktelsene som følger av direktivet. Dette vil i så fall bli behandlet som egen sak.

Kommisjonen har nedsatt en arbeidsgruppe for å lette implementeringen i de enkelte medlemslandene. Norge deltar i gruppen.

Sakkyndige instansers merknader

Justisdepartementet ønsker å se det videre arbeidet med direktivet i sammenheng med oppfølgingen av NOU 2003: 30 ”Ny offentlighetslov”.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 R 0733 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 733/2002 av 22. april 2002 om innføring av toppdomenet ”.eu”

Sammendrag av innholdet

Forordningen etablerer toppdomenet ”.EU” og gir det juridiske og politiske grunnlaget for å etablere et rammeverk for forvaltningen av domenet. Forordningen er en oppfølging av Kommisjonens meddelelse om et domenenavnsystem på Internett. Opprettelsen av ”.EU” er et ledd i Kommisjonens eEurope-initiativ. Gjennomføringen av ”.EU” som toppdomene gir medlemsstatenes innbyggere, organisasjoner og selskaper rett til å ha ”.EU” -Internett-sider og e-post-adresser. Dette er ment å bidra til å skape en europeisk identitet blant nettbrukerne. Det er første gang det er skapt et felleseuropeisk domenenavn, og ”.EU” vil komplettere både de øvrige eksisterende landskodetoppdomenene (f.eks .no, .uk, .fr) og de generiske toppdomenene (f.eks .com, .org, .int).

Forordningen regulerer utnevnelse av en registerenhet og fastsettelse av dennes forpliktelser og rettigheter. Med registerenhet menes det organ som får i oppdrag å organisere og styre toppdomenet. Registerenheten skal drives på ikke-kommersielt grunnlag og har som viktigste oppgave å registrere domenenavn under ”.EU” etter anmodning fra søkere. Forordningen legger opp til at Kommisjonen skal utarbeide prosedyrer blant annet mot misbruk av domenenavnsystemet og for bileggelse av tvister mellom domeneregistrering og intellektuell eiendomsrett. Kommisjonen skal bistås av en kommunikasjonskomité som opprettes med rettsgrunnlag i rammedirektivet (jf direktiv 2002/21/EF). Medlemslandene gis rett til å melde inn en liste over navn som av særlige grunner ikke kan registreres under ”.EU”. Adgangen til registrering skal være geografisk avgrenset til personer med fast bopel og juridiske personer som har forretningssted i et EU-land.

Merknader

Hovedprinsippene i forordningen er i tråd med norske interesser på området, forutsatt at norske rettsubjekter kan reservere navn under .eu. Det vil være hensiktsmessig for norsk næringsliv å kunne få konkurrere om ”.EU”-domener fra samme tidspunkt som medlemslandenes aktører, dvs før de beste domenene er opptatt. EFTA/EØS-landene har flere ganger anmodet EU om at alle deltakere i EØS-området gis like muligheter til å registrere domener under ”.EU” fra opprettelsestidspunktet. EU har i utgangspunktet gjort det klart at domenet i første omgang er geografisk avgrenset til EU-området. Forordningen kan tas inn i EØS-avtalen, men med denne begrensningen. EFTA/EØS-landene er tilbudt å opprette og benytte underdomenet .eea.eu. Dersom tilbudet aksepteres må trolig EØS/EFTA-landene opprette eget registreringssystem og egen navnepolitikk. Det forhandles imidlertid for å få i stand en bedre løsning for EFTA/EØS landene.

”.EU”-toppdomenet vil være et parallelt system til ”.no”-toppdomenet, og vil ikke i seg selv kreve endringer i dagens norske system. Det vurderes om gjennomføring av forordningen vil føre til behov for forskriftsendring/fastsettelse av ny forskrift, eller om forordningens forpliktelser faller inn under EØS-statenes generelle rettigheter og forpliktelser overfor hverandre.

Det er ikke avklart hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forordningen vil få.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Post- og teletilsynet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

NHO har vært forelagt problemstillingene, herunder spørsmålet om underdomenet. NHO ønsker primært tilgang til hoveddomenet .eu.

Status

Rettsakten er under vurdering I EFTA/EØS-landene.

304 R 0460 Europaparlament og rådsforordning (EF) nr. 460/2004 av 10. mars 2004 om etableringen av europeisk nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrå

Sammendrag av innholdet

Bakgrunnen for forordningen er medlemslandenes økende behov for å fremme sikkerhet i nettverks- og informasjonssystemer. Byrået skal ha både en rådgivende og en koordinerende funksjon mot nasjonale kontaktpunkter. Byrået skal samle og analysere data om informasjonssikkerhet, og komme med innspill for å støtte Fellesskapet i utformingen av sin politikk på dette området. Byrået skal styrke både Fellesskapets og medlemslandenes evne til å håndtere utfordringer knyttet til nettverks- og informasjonssikkerhet. Det skal fremme samarbeid mellom ulike aktører innenfor nettverks- og informasjonssikkerhetsområdet både innenfor Fellesskapet og med tredjeland. Byrået skal spille en støttende rolle i arbeidet med å identifisere relevante standardiseringsbehov og med å fremme sikkerhetsstandarder og sertifiseringer.

Merknader

Byrået er foreslått som et nytt forvaltningsorgan i EU. Enheten vil være åpen for deltakelse fra land som har avtaler med EU i den forstand at de har anvendt EUs lover på området dekket av denne forordning. Lov om elektronisk kommunikasjon § 2-7 og 2-10 og ekomforskriften kapittel 8 gir rettsgrunnlag for å pålegge gjennomføring av sikringstiltak i elektroniske kommunikasjonsnett og – tjenester. Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste med forskrifter vil trolig være relevant for gjennomføring av tiltak som ligger i byråets mandat. Også lov om elektronisk signatur vil falle innenfor byråets arbeidsfelt. Deltakelse i byrået vil neppe føre til behov for vesentlige endringer i norsk regelverk.

Det er viktig at Norge gis anledning til å samarbeide med byrået og om mulig delta i dets organer. Norske interesser og synspunkter innenfor området nettverks- og informasjonssikkerhet bør ivaretas ved samarbeid med byrået og det nettverket som det vil føre med seg. Samarbeid med og deltakelse i byrået vil kunne medføre et løft når det gjelder iverksetting av tiltak som skal forbedre nettverks- og informasjonssikkerheten i Norge. Det er ennå ikke avklart hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forordningen vil få, utover at EFTA/EØS-landene i tilfelle innpass i byrået må betale en forholdsmessig andel av byråets omkostninger.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0874 Kommisjonsforordning (EF) nr. 874/2004 av 28. april 2004 om toppdomenet .eu

Sammendrag av innholdet

Forordning (EF) nr. 874/2004 om toppdomenet .eu utfyller europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 733/2002 som etablerte toppdomenet .eu og gav det juridiske og politiske grunnlaget for å etablere et rammeverk for forvaltningen av domenet.

Forordning (EF) nr. 874/2004 angir nærmere regler og prinsipper for implementeringen av toppdomenet .eu. Herunder er prinsipper for registrering av domenenavn, prinsipper for språkvalg, prinsipper for reservasjon av landsnavn, geografiske navn og geopolitiske navn, regler for ”sunrise”-periode i den innledende fase av registreringen, regler for håndtering av databaser, regler for tilbaketrekking av domenenavn og prinsipper for en rimelig og effektiv tvisteløsningsordning som alternativ til domstolsbehandling.

Forordningen fastslår det såkalte ”first-come-first-served”-prinsippet, som går ut på at den som først søker om et bestemt domenenavn, får navnet tildelt. ”Sunrise”-perioden i den innledende fasen av registreringen innebærer et unntak fra forannevnte prinsipp, ved at innehavere av immaterielle rettigheter m.m. og offentlige myndigheter kan sikre seg mot at uvedkommende registrerer deres navn. Forordningen inneholder en rett for EØS EFTA-statene, på landets eget språk og alle offisielle EU-språk, å reservere det offisielle landsnavnet og andre navn på landet som er i alminnelig bruk.

Merknader

Grunnvilkåret for registrering er nedfelt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 733/2002 art. 2 b), og går ut på at virksomheten må være etablert ”within the Community.” Kommisjonen tolker dette slik at virksomheter etablert innen norsk territorium faller utenfor ordningen. Det samme gjelder fysiske personer bosatt innen norsk territorium. Norske bedrifter, organisasjoner, myndigheter og fysiske personer har dermed etter Kommisjonens syn likevel ikke adgang til å registrere domenenavn under .eu. så lenge de ikke er etablert i en medlemsstat.

Viktig for Norge er at EØS EFTA-statene i forordningen gis rett til å reservere landsnavnet på norsk, samt på alle offisielle EU-språk. Dette vil forhindre andre enn den norske stat fra å registrere f.eks.: www.norway.eu.

Kommisjonen har tilbudt EØS EFTA-statene en underdomeneløsning hvor bedrifter, organisasjoner, myndigheter og fysiske personer kan registrere domenenavn under .eea.eu. Dersom tilbudet aksepteres må trolig EØS EFTA-statene opprette eget registreringssystem og egen navnepolitikk. EØS EFTA-statene forhandler for å få i stand en bedre løsning.

”.Eu”-domenet vil være et parallelt system til ”.No”-domenet, og vil ikke i seg selv kreve endringer i dagens norske system.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene