Historisk arkiv

Vedlegg XIII Transport

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

303 L 0059 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/59/EF av 15. juli 2003 om obligatorisk opplæring av sjåfører i gods- og persontransport

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer at alle sjåfører som driver yrkestransport, skal ha en grunnutdannelse, og at det blir obligatorisk med etterutdannelse. Per i dag foreligger det ikke krav om obligatorisk utdannelse for yrkessjåfører i EØS-området. Det er likevel mulig å ta en slik utdannelse, og dermed bli innehaver av et eksamensbevis for fullført yrkesopplæring innen gods- og persontransport. Anslagsvis er det kun 5-10 % av yrkessjåførene som tar utdannelsen. Dette innebærer at de aller fleste yrkessjåfører utfører sitt arbeid kun på grunnlag av førerkortopplæringen. Visse alders- og praksisbegrensninger følger av artikkel 5 i rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 for transporter underlagt kjøre- og hviletidsregelverket. Direktivet har bestemmelser om obligatorisk grunnutdannelse og etterutdannelse hvert 5 år.

Merknader

I Norge er det mulig å skaffe seg et kompetansebevis for fullført yrkesopplæring for førere av kjøretøy i godstransport på vei. Men det er ikke noe krav om at sjåfører må ha et slikt kompetansebevis. Det må utredes nærmere om det er hjemmel i norsk lovgivning for å innføre obligatorisk opplæring av yrkessjåfører.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel III Transport med jernbane

304 L XXXX Direktiv om sikkerhet på Fellesskapets jernbaner og endring av direktiv 95/18/EF om lisensiering av jernbaneforetak og endring av direktiv 2001/14/EF om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet, innkreving av avgifter for bruk av jernbaneinfrastruktur og sikkerhetssertifisering (ennå ikke publisert)

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget vil utvikle og forbedre sikkerheten for jernbanen innenfor Fellesskapet gjennom:

a) harmonisering av regelverksstrukturen i medlemslandene

b) å definere ansvarsforholdet mellom de ulike aktørene

c) å utvikle felles sikkerhetsmål og felles sikkerhetsmetodikk

d) etablering av en sikkerhetsmyndighet i hvert enkelt medlemsland

e) etablering av uavhengige nasjonale organ for undersøkelse av jernbaneulykker

f) å definere felles prinsipper for å administrere, regulere og overvåke sikkerheten på jernbanen.

Direktivets virkeområde omfatter krav til sikkerhet for jernbanesystemet som helhet, herunder infrastruktur og trafikkstyring og vekselvirkningen mellom jernbaneforetak og infrastrukturforvalter.

Den foreslåtte sikkerhetsmyndigheten skal bl.a. godkjenne rullende materiell, utferdige sikkerhetssertifikat, vedta nasjonalt sikkerhetsregleverk, godkjenne delsystemer i forhold til samtrafikkevnen. Myndigheten skal også føre tilsyn med infrastrukturforvalter og jernbaneforetak m.v.

Det er foreslått at den uavhengige undersøkelsesmyndighet skal undersøke alvorlige ulykker.

For øvrig kan undersøkelsesmyndigheten også tillegges oppgaver med å undersøke andre jernbaneulykker og hendelser som under noe endrede forhold kunne ha ledet til alvorlig ulykke, inklusive teknisk svikt i strukturelle delsystemer vedrørende samtrafikken og lignende.

Merknader

Norge har etablert en sikkerhetsmyndighet, Statens jernbanetilsyn. Tilsynet skal fastsette regelverk og føre tilsyn, godkjenne rullende materiell, utferdige sikkerhetssertifikat etc. Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (HSLB), som er etablert som et uavhengig organ, skal undersøke jernbaneulykker m.v. Forslaget ser ut til å utgå fra de modeller som er/vil bli bygget opp i Skandinavia.

Forslaget er meget detaljert og vil kreve forskriftsendringer, særlig gjelder dette forskrift 4. desember 2001 nr. 1334 om krav til jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (kravforskriften), fastsatt av Statens jernbanetilsyn.

Om de sikkerhetsmål m.v. som vil bli utarbeidet på bakgrunn av sikkerhetsdirektivet, vil ha særskilte økonomiske og administrative konsekvenser, er vanskelig å forutse i dag. Uansett vil det på sikt være nødvendig med felles sikkerhetskrav i et internasjonalt transportmarked som skal åpne for konkurranse på like vilkår.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært på høring til berørte myndigheter og organisasjoner. Høringsinstansene er i hovedsak positive til forslaget. Forslaget er behandlet i Spesialutvalget for transport.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene

304 L XXXX Direktiv om endring av direktiv 96/48/EF og direktiv 2001/16/EF om interoperabilitet i det transeuropeiske jernbanesystemet (ennå ikke publisert)

Sammendrag av innholdet

På bakgrunn av forslag til sikkerhetsdirektiv og forslag til forordning om etablering av et europeisk organ for jernbane, European Railway Agency (ERA) som er lagt frem av Kommisjonen 23. januar 2002, og som legger opp til å tildele nasjonale sikkerhetsmyndigheter og ERA oppgaver iht. interoperabilitetsdirektivene, kreves det endringer i disse direktivene.

Forslag til endring av 96/48/EF (gjelder høyhastighetstog):

Hovedendringene innebærer bl.a. utvidelse av direktivets virkeområde til også å omfatte kvalifikasjonskrav, og helse- og sikkerhetskrav til personell. I dag omfatter krav til samtrafikkevnen prosjektering, opprustning og drift av infrastruktur og rullende materiell. Utarbeidelse av tekniske spesifikasjoner foreslås lagt til ERA. Tekniske endringer som påvirker sikkerhetsnivået, skal i fortsettelsen kreve ny godkjenning. Medlemslandene skal etablere register vedrørende infrastruktur og rullende materiell

Forslag til endringer i direktiv 2001/16/EF (konvensjonell jernbane):

Forslaget innebærer en utvidelse til å gjelde hele jernbanesystemet i EU, og ikke bare som i dag det transeuropeiske jernbanesystemet. For øvrig er endringsforslagene i hovedsak i samsvar med det som er redegjort for ovenfor i direktiv 96/48/EF.

Merknader

Endringene som er foreslått, krever forskriftsendring. De materielle endringene ser i utgangspunktet ut til i hovedsak å være å forsterke fokuseringen på sikkerhet samt endringer i forhold til andre direktivforslag, samt utvidelse av virkeområdet vedrørende konvensjonell jernbane.

Forslaget krever endringer i sikkerhetsforskrifter og interoperabilitetsforskrifter. En utvidelse av virkeområdet til å gjelde hele jernbanesystemet kan kreve ytterligere økonomiske resurser på kort sikt. For norsk del er det viktig å finne løsninger som innebærer at vi fortsatt kan ha et fungerende jernbanenett, jf. krav om kost/nytteanalyser. I hovedsak er imidlertid alle sentrale strekninger i Norge definert som TEN-strekninger. Krav til interoperabilitet vil først komme i forbindelse med nybygging eller nødvendig utskiftning i forbindelse med vedlikehold. Det er ikke ment at alle endringer skal være på plass fra en bestemt dato.

På sikt vil krav til felles tekniske løsninger på alle jernbanestrekninger i EU/EØS-området kunne lede til en reduksjon av kostnader innenfor jernbanesektoren, da det ikke lenger vil være nødvendig med spesialløsninger i hvert enkelt land. Dessuten er felles tekniske krav en viktig forutsetning for å øke konkurranseevnen i jernbanetrafikken, og få til et fungerende andrehåndsmarked for rullende materiell eller mulighet til å kjøpe materiell direkte.

Sakkyndige instansers merknader

Saken har vært på høring til berørte myndigheter og organisasjoner. En instans mener at forslaget er kostnadskrevende. Forslaget er behandlet i Spesialutvalget for transport.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene

304 R XXX Forordning om etablering av et europeisk organ for jernbane, European Railway Agency (ERA) (ennå ikke publisert)

Sammendrag av innholdet

Utvikling av et felles jernbaneområde i Europa krever etablering av felles teknisk regulering, og overvåking av denne. Dette gjelder interoperabilitetsdirektivene som setter standardene om samtrafikkevnen, direktiv 96/48/EF og direktiv 2001/16/EF, samt forslag til jernbanepakke II som ble lagt fram av Kommisjonen 23. januar 2002 med bl.a. forslag til sikkerhetsdirektiv og utvidelse av områder som setter krav til interoperabilitet. For å kunne utvikle disse områdene videre vil det være nødvendig med ekspertise, ikke bare på nasjonalt nivå, men også på EU-nivå, dvs. etablering av et europeisk organ for jernbane (ERA). Forslaget bygger på European Maritime Safety Agency (EMSA).

ERA skal kunne utstede rekommandasjoner vedrørende teknisk støtte til Kommisjonen på sikkerhets- og interoperabilitetsområdet, sikkerhetssertifikat, overvåking av interoperabilitetsnivået, utvikling av system for sertifisering av vedlikeholdssteder for rullende materiell, utarbeide kvalifikasjonskrav for personell og opplæringssystem, herunder arbeide for et system for akkreditering av opplæringsinstitutt samt registrering av rullende materiell.

ERA skal også kunne gi råd til Kommisjonen eller til myndigheter i medlemsland vedrørende bl.a. nasjonale sikkerhetstiltak, inspeksjon av tekniske kontrollorgan m.v.

På sikkerhetsområdet skal ERA kunne gi Kommisjonen rekommandasjoner vedrørende bl.a. felles sikkerhetsmål, felles sikkerhetsmetoder iht sikkerhetsdirektivet, vedrørende utstyr og infrastruktur som ikke er dekket av tekniske spesifikasjoner iht interoperabilitetsdirektivene, og organisere og lette samarbeidet mellom sikkerhetsmyndighetene i medlemslandene.

ERA skal kunne foreta besøk i medlemslandene på forespørsel fra Kommisjonen. Etter besøkene skal det utarbeides en rapport som oversendes til Kommisjonen og vedkommende medlemsstat.

ERA er foreslått organisert på følgende måte:

1. Et organ underlagt Kommisjonen som egen juridisk person

2. Direktøren er øverste leder for ERA og velges av et styre etter forslag fra Kommisjonen. Styret skal bestå av seks representanter fra Rådet og seks representanter fra Kommisjonen, samt tre uavhengige representanter uten stemmerett utpekt av Kommisjonen ut fra sektorekspertise.

I Rådet er det enighet om at hvert medlemsland skal være representert i styret.

Styret skal, foruten å velge direktør, vedta budsjetter, vedta arbeidsprogram m.v.

ERA skal være åpen for deltakelse fra europeiske land som har avtale med Kommisjonen og som har vedtatt lovgivning som dekkes av denne forordnings oppgaver. Det skal utarbeides nærmere bestemmelser om disse landenes finansiering av ERA og personell. Disse landene skal kunne være representert uten stemmerett i styret.

ERA skal finansieres gjennom midler fra Kommisjonen, tredjeland og avgifter for publisering og andre tjenester ERA tilbyr.

Merknader

Samferdselsdepartementet er i utgangspunktet positiv til at det opprettes et eget fagorgan for oppfølging av regelverk på sikkerhets- og interoperabilitetsområdet. Kommisjonen har i dag ikke den kompetanse som er nødvendig for å følge opp det omfattende arbeidet som må til for å videreutvikle jernbanesektoren slik at toget kan bli et mer konkurransedyktig transportmiddel, samtidig som sikkerheten kan ivaretas på en hensiktsmessig måte. For å få overført mer transport fra vei til jernbane i EU/EØS-området vil det være nødvendig å ha et regelverk som fremmer jernbanetransport over grensene. En økt fokusering på samtrafikk og oppfølging av disse reglene, samt på sikkerheten, vil være med på å kunne øke jernbanens transportandel. En mer enhetlig praksis for gjennomføring av direktiver vil være gunstig for jernbaneforetakene som skal kjøre over landegrensene, og virke ikke-diskriminerende.

Det legges ikke opp til at ERA selv skal ha beslutningsmyndighet, men arbeide på oppdrag fra Kommisjonen.

Det må foretas en nærmere avklaring av problemstillinger i forhold til EØS-avtalen, og hvordan Norges forhold til ERA kan løses innenfor EØS-avtalens rammer, herunder norsk deltakelse i besluttende organer.

En intensivering av sikkerhets- og interoperabilitetsarbeidet i EU vil måtte innebære økt ressursbruk også i Norge. Videre må Norge ved en evt. deltakelse i ERA bidra til finansieringen av virksomheten.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært på høring til berørte myndigheter og organisasjoner. Ingen har gått imot forslaget. Forslaget har vært behandlet i Spesialutvalget for transport.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene

304 H 0358 Kommisjonsrekommandasjon 358/2004/EF av 7. april 2004 om anvendelse av felles format for lisenser utstedt i samsvar med direktiv 95/18/EF om lisensiering av jernbaneforetak

Sammendrag av innholdet

Bakgrunnen for rekommandasjonen er ar Kommisjonen ønsker å gjøre informasjon om en lisens som er gyldig i hele EU-området lettere tilgjengelig for myndigheter og infrastrukturforvalter. Rekommandasjonen innebærer at all nødvendig informasjon om en lisens gjøres tilgjengelig på en ensides standardblankett. Det stilles krav om at den myndighet som utsteder lisensen skal bruke den felles blankett for lisenser som er lagt til grunn i rekommandasjonen. Dette gjelder også om en lisens endres, blir inndratt eller erstattet av en midlertidig lisens. Det stilles i direktiv 95/18/EF også krav om forsikring for jernbaneforetak. Imidlertid vil slike krav variere mellom medlemslandene. Det er derfor i rekommandasjonen lagt opp til at det i et vedlegg til lisensdokumentet skal fremgå at foretaket har nødvendige forsikringer i h.h.t. nasjonal lovgivning. Opplysninger som skal fremgå av blanketten er bl.a. hvilken myndighet som har utstedt lisensen, navn på jernbaneforetaket som har fått tildelt lisens, gyldighetstid, ev. endringer samt underskrift av utstedende myndighet. Vedlegget skal også inneholde opplysninger om ansvarsforsikring, herunder geografisk dekning.

Merknader

Rekommandasjonen er EØS-relevant. En lisens som er utstedet i Norge vil gjelde i hele EØS-området. Det vil derfor være viktig for et norsk jernbaneforetak å få utstedt en lisens i et felles format i de tilfeller jernbaneforetaket ønsker å drive jernbanetransport utenfor Norge. Rekommandasjonen har vært til behandling i komitologikomiteen om utvikling av Fellesskapets jernbaner, der Norge deltar som observatør. Det er bred enighet i komiteen om rekommandasjonen. Det er i komiteen besluttet å videreutvikle det felles format for lisens. En arbeidsgruppe er nedsatt for dette arbeid, og Statens jernbanetilsyn deltar fra norsk side.

Direktiv 95/18/EF som det henvises til i rekommandasjonen er implementert i norsk rett gjennom forskrift 5. februar 2003 nr. 136 om tillatelse til å drive jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, samt tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet (tillatelsesforskriften).

Sakkyndige instansers merknader

Saken har vært forelagt Statens jernbanetilsyn under forberedelsesstadiet. Rammenotat er til behandling i spesialutvalget for transport.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel V Sjøtransport

303 L 0103 Rådsdirektiv 2003/103 av 17. november 2003 om endring av rådsdirektiv 2001/25 om minimumsopplæring av sjøfolk

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektivet inngår i oppfølgingen etter oljesølsulykken med Prestige utenfor Spania. Formålet med endringsdirektivet er å etablere et effektivt og sikkert system for godkjennelse av sertifikater utstedt utenfor EU-området, som tilrettelegger for rekruttering av kvalifisert bemanning fra tredjeland til flåten under EU-flagg. Rådsdirektivet er en regional oppfølging av krav i IMOs konvensjon om standard for trening, sertifisering og vakthold/ STCW-konvensjonen vedrørende anerkjennelse av utdanning i tredjeland. Direktivet har også til hensikt å redusere behovet for at hver enkelt medlemsstat kontrollerer maritime utdanningsinstitusjoner utenfor EU ved at det nyopprettede sjøsikkerhetsbyrået EMSA vil få oppgaver knyttet til kontroll av disse utdanningsinstitusjonene.

Merknader

Rettsakten vil ikke få konsekvenser for næringen eller medføre materielle endringer i eksisterende regelverk. Oppfølgingen av forpliktelsene i STCW konvensjonen Regel 1/10 antas imidlertid å kreve administrative ressurser (behov for tilgjengelig kvalifisert personell) grunnet kravet til å gjøre seg kjent med forholdene i sertifikatutstedende land.

Sakkyndige instansers merknader

Rådsdirektivet har vært til behandling i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

304 R 0415 Kommisjonsforordning (EF) nr. 415/2004 av 5. mars 2004 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2099/2002 om etablering av COSS (Committee on Safe Seas and the prevention of pollution from ships) og endringer av forordninger om sjøsikkerhet og forebygging av forurensning fra skip

Sammendrag av innholdet

Tidligere eksisterte det flere parallelle komiteer på området sjøsikkerhet og forurensning fra skip. I en rådsresolusjon av 1993 uttalte Rådet at det burde opprettes en hovedkomité for sjøsikkerhet. Hovedkomiteen for sjøsikkerhet og forhindring av forurensing, Committee on Safe Seas and the Prevention of Pollution from Ships (COSS), ble etablert ved forordning 2099/2002/EF. Forordningen har to hovedformål:

  1. Å forenkle prosedyrene ved å samle ulike komiteer i ett organ.
  2. Å fremskynde og forenkle inkorporeringen av internasjonale regler i EU-regelverket ved å åpne for at endringer i internasjonalt regelverk kan få direkte eller indirekte anvendelse.

Etter at COSS ble etablert har man sett behov for å utvide komiteens mandat. Forordning 415/2004 utvider mandatet til COSS til å gjelde fire nye regelverk. Forordningen ble vedtatt 5. mars 2004.

Merknader

Forordning 415/2004 medfører ingen vesentlige endringer i norsk rett.

De vedtatte endringene har verken administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

304 R 0724 Ø Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 724/2004 av 31. mars 2004 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr 1406/2002 om opprettelse av et europeisk sjøsikkerhetsbyrå (EMSA)

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å utstyre EMSA med den nødvendige kompetanse og midler til å bekjempe oljeforurensing. Det er vedtatt å utdype EMSAs rolle i det maritime antiterror- arbeidet og dernest å overføre myndighet til EMSA når det gjelder godkjenning av utdanningsinstitusjoner i tredje land.

Utvidelsen av EMSAs arbeidsoppgaver medfører et økt behov for budsjettmidler. Medlemslandene vil i første rekke måtte bidra med midler, men Kommisjonen understreker at det vil vurdere egnede refusjonsordninger, hvor prinsippet om at forurenser betaler utgjør et element i vurderingen. Dette forslaget vil først på et senere tidspunkt legges frem for Europaparlamentet og Rådet.

Forordningen berører direkte arbeidet som beredskapsavdelingen i Kystdirektoratet har ansvaret for. Det er vedtatt at EMSAs styre, med Kommisjonens samtykke, skal utarbeide en detaljert beredskapsplan for tiltak ved oljeforurensing. Beredskapsplanen skal blant annet inneholde en oversikt over hvor mange skip som må chartres av EMSA. Skipene skal utgjøre en del av EUs oljevernberedskap. Det understrekes at tiltakene er ment som et supplement til medlemslandenes nasjonale beredskap, ikke som en erstatning.

I tillegg til den operative delen av beredskapen er det vedtatt at EMSA skal utvide og bygge opp sin tekniske og vitenskapelige kompetanse slik at det kan assisterer medlemslandene i oljevernberedskapen.

Når det gjelder maritime antiterrortiltak, fremgår det av forordningen at også dette arbeidet er blant EMSAs oppgaver. EMSA skal bistå Kommisjonen i dens arbeid med å overvåke implementeringen av regelverket på dette området i de enkelte medlemsland.

Det fremgår av forordningen at EMSA skal bistå Kommisjonen på området som dekkes av STCW 78 (den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk av 1978, revidert i juli 1995) når det gjelder godkjenning av utdanning fra 3. land.

Merknader

Oppfølging av forslaget koordineres av Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Fiskeridepartementet. Sjøfartsdirektoratet og Kystverket har samarbeidet om utarbeidelsen av et rammenotat. Forslaget ble behandlet i Spesialutvalget for transport i november 2003.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFAT/EØS-landene.

304 R 0725 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 725/2004 av 31. mars 2004 om tiltak mot terrorisme i maritim transport

Sammendrag av innholdet

Forordningen tar utgangspunkt i kravene om tiltak mot terrorisme som ble vedtatt av FNs Sjøfartsorganisasjon IMO på en diplomatkonferanse i desember 2002. IMO-kravene består av endringer i SOLAS 1974 konvensjonen, samt en ny kode ”International Ship and Port Facility Security (ISPS) Code”. IMO-regelverket er gjort gjeldende for følgende skip i internasjonal fart: passasjerskip med mer enn 12 passasjerer og lasteskip med bruttotonnasje større enn 500. IMO-kravene omfatter også de havneanlegg som betjener de nevnte skipstyper.

Det opprinnelige forslaget til forordning innarbeidet IMO-regelverket i EUs lovgivning, men innførte også flere tilleggskrav. Slike tilleggskrav gjaldt både utvidede/strengere krav til de skip og havneanlegg som omfattes av IMOs bestemmelser, og gjorde dessuten krav om anti-terrorregelverk gjeldende for skip og havneanlegg som ikke omfattes av IMOs krav, først og fremst fartøyer i nasjonal fart samt havneanlegg som betjener slike skip. Forslaget møtte betydelig motstand i medlemsstatene, og Kommisjonen fremla derfor et revidert forslag til forordning for Rådet i oktober 2003. Det nye forslaget er ikke så vidtrekkende for fartøyer/havner i nasjonal fart, men innebærer at medlemsstatene må utføre en sårbarhetsanalyse for fartøyer i nasjonal fart og havneanlegg som betjener slike fartøy for deretter å vurdere hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes. Forslaget gir ingen nærmere retningslinjer for hvordan en slik sårbarhetsanalyse skal gjennomføres.

Det stilles også krav om at hver medlemsstat skal utpeke ett felles kontaktpunkt for maritim sikkerhet innen 1. juli 2004, samt bestemmelser om videreformidling av informasjon til Kommisjonen. Rådet har ved felles politisk holdning gitt sin tilslutning til det reviderte forslaget.

Merknader

Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for skipsfarten, mens Fiskeridepartementet har ansvaret for havnene.

Norske myndigheter, skipsfartsnæringen og havnenæringen engasjerte seg sterkt i IMO-arbeidet som førte frem til vedtak om nye IMO-krav mot terrorisme i desember 2002. Norge arbeidet aktivt for å oppnå praktiske og gode løsninger som ikke unødig hindrer bruk av skipsfart og havneanlegg. Enkelte deler av det opprinnelige EU forslaget var meget vidtrekkende og problematisk for Norge, og ville ha medført store negative økonomiske konsekvenser for både skip, rundt 800 ferger og havner. Samtidig var det grunn til å anta at slike tiltak ville ha minimal verdi i forhold til bekjempelse av terrorisme.

For så vidt gjelder det reviderte forslaget er det fortsatt til vurdering i begge departementene og de underliggende etater. Det vil være økonomiske, rettslige og administrative konsekvenser forbundet med implementeringen av dette regelverket.

Vedrørende endringer i lover og forskrifter opplyses det at Sjøfartsdirektoratet og Kystverket har sendt ut utkast til forskrifter på høring som vil innarbeide de nye IMO-kravene til antiterrortiltak i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Sjøfartsdirektoratet har i samarbeid med Kystverket utarbeidet rammenotatet som er til behandling i spesialutvalget for transport. Det opprinnelige forslaget til forordning ble sendt ut på høring til berørte i skipsfartsnæringen og havnenæringen.

Status

Rettsakten er under vurdering I EFTA/EØS-landene.

304 R 0789 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 789/2004 av 21. april 2004 om overføring av laste- og passasjerskip mellom skipsregistrene i EU og om opphevelse av rådsforordning (EØF) nr. 613/91

Sammendrag av innholdet

Det opprinnelige forslaget ble fremlagt av Kommisjonen 5. august 2003 og bygger på en eksisterende forordning (EØF 613/91) om overføring av lasteskip med en bruttotonnasje på 500 og derover mellom medlemstatene innen EU. Forslagets formål er å forbedre eksisterende forordning på tre hovedområder: utvidelse av virkeområdet til passasjerskip; harmonisering med det øvrige regelverket på felleskapsplan, samt styrking av samarbeidet mellom medlemstatenes sjøfartsadministrasjoner. Forslaget regulerer i utgangspunktet retten til å flytte skip fra et medlemslands register til et annet, herunder hvilke krav det enkelte medlemsland kan stille i forhold til skipet for at dette skal kunne bli innført i landets skipsregister.

Merknader

For Norge er det viktig at den nye flaggstaten fortsatt skal ha adgang til å nekte videreføring av unntak, eller akseptere likeverdige løsninger ; samt ha adgang til å stille nasjonale særkrav på innflaggede skip. Da det opprinnelige forslaget var uklart på dette området, ble en EFTA- kommentar overlevert Kommisjonen november 2003.

Europaparlamentet foretok en del endringer i forslaget fra Kommisjonen og endringene ble vedtatt i Europaparlamentet 13. januar 2003. Forslaget ble vedtatt uten drøftelser 21. april. Den vedtatte forordningen ivaretar i stor grad norske hensyn. Forordningen antas ikke å få økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært presentert i Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings-og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Forordningen i endelig vedtatt form vil bli behandlet i Spesialutvalget for transport så snart som mulig.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel VI Sivil luftfart

304 L 0036 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/36/EF av 21. april 2004 vedrørende sikkerhetskontroll av fly fra tredjeland som benytter Fellesskapets lufthavner

Sammendrag av innholdet

Direktivet pålegger EU/EØS-stater å utføre kontroll av fly fra tredjeland, som anvender en EU/EØS-lufthavn, der det er mistanke om eller bevis for at flygingen er foretatt i strid med den internasjonale luftfartsorganisasjonens (ICAO) minstestandarder til sikkerhet. Direktivet forplikter samtlige medlemsstater til å gjennomføre såkalte "ramp-checks ", dvs. kontroll av flyet teknisk/operativt innvendig og utvendig samt sjekke mannskap, dokumenter og nødutstyr, ved mistanke om feil og mangler. Kontrollen skal foregå på lufthavnen og utføres av den nasjonale luftfartsmyndighet.

Med bakgrunn i eventuelle funn kan Kommisjonen iverksette tiltak overfor disse operatørene fra tredjeland – eksempelvis nedlegge et flyforbud i hele regionen. Direktivet gir regler om opprettelse av et system for utveksling av informasjon om de funn som er gjort i forbindelse med disse inspeksjonene av de forskjellige medlemslandene. Direktivet pålegger medlemsstatene å ha et regelverk som gir de forskjellige luftfartsmyndighetene tilstrekkelige virkemidler til å oppfylle kravene som stilles i direktivet om kontroll og eventuelt tilbakehold av et luftfartøy. Direktivet pålegger en begrensning i bruken av og adgangen til de opplysningene som utveksles mellom luftfartsmyndighetene og Kommisjonen. Kommisjonen skal imidlertid i henhold til forslaget hvert år offentliggjøre en sammenfattende informasjonsrapport med en analyse av de opplysninger som medlemsstatene innrapporterer. Denne rapport skal angi dette dersom det foreligger en økt risiko for flypassasjerene. Det enkelte medlemsland gis ikke anledning til å gå ut med noen egen liste over hvilke flyselskaper det er utrygt å reise med.

Merknader

Direktivet er i hovedsak en formalisering og standardisering av de prosedyrer for SAFA-inspeksjoner (sikkerhetsinspeksjoner av fly fra tredjeland) som er utviklet gjennom ECAC (den europeiske luftfartsorganisasjon) og JAA (felleseuropeiske luftfartsmyndigheter) og som Luftfartstilsynet allerede utfører. Direktivet er således en formalisering av disse prosedyrene. Det antas ikke å foreligge problemer med å gjennomføre det foreslåtte direktiv i norsk rett.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 R 1592 Rådsforordning (EF) nr. 1592/2002 av 15. juli 2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk luftfartssikkerhetsbyrå – EASA (European Aviation Safety Agency)

Sammendrag av innholdet

Forordningen fastsetter basis og rammeverk for Fellesskapets regler vedrørende flysikkerhet, samt oppretter et byrå innenfor EU-systemet som skal ha ansvaret for flysikkerheten i Europa (EASA). EASA vil erstatte samarbeidet om regelverksutvikling innen organisasjonen Joint Aviation Authorities (JAA) hvor Norge er fullverdig medlem. (Øvrige fullverdige medlemmer er de 15 EU-land, de nye EU-landene Malta, Polen, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn, samt Island, Monaco, Romania, Sveits, og Tyrkia.)

Regelverksutvikling på flysikkerhetsområdet i Europa skjer i dag i hovedsak i regi av JAA, og skal i prinsippet i ettertid gjøres til en del av Fellesskapets rett gjennom rådsforordning (EØF) nr 3922/91. EU mener imidlertid at dagens system med konvertering av forslag fra JAA til EU-regelverk ikke fungerer og ønsker et system som raskere og mer effektivt fastsetter og iverksetter harmoniserte regler på området. EASA har som formål å oppnå full harmonisering av regler knyttet til flysikkerhetsområdet i Europa.

Regelverksutformingen vil fortsatt ligge hos Rådet og Europaparlamentet, med utforming av detaljert teknisk regelverk delegert til Kommisjonen. EASA vil imidlertid utforme grunnlaget for de forslag som blir behandlet av overordnede EU-organer.

EASA har myndighet til å fatte beslutninger innenfor sitt ansvarsområde. Beslutningene er av utpreget teknisk karakter, og omfatter bl.a. typesertifisering av flymodeller og flydeler, utstedelse av miljøbevis og godkjennelse av designbedrifter. Organet skal også typesertifisere produkter produsert i tredjeland som skal benyttes innenfor EU, samt godkjenne bedrifter som driver vedlikehold av fly og flydeler i tredjeland. I tillegg skal EASA foreta de nødvendige undersøkelser av de bedrifter det godkjenner, samt utføre inspeksjoner i medlemsstatene og av industriforetak og operatører for å kontrollere at regelverket blir korrekt gjennomført og praktisert. Organet skal også etablere et system som kan følge med på om regelverket fungerer etter hensikten. EASA skal videre assistere Kommisjonen i forhold til tredjeland og kan inngå samarbeidsordninger med tredjeland. Det forutsettes at organets oppgaver vil bli utvidet til å omfatte regelverk vedr. drift av luftfartøyer og sertifisering av flybesetninger. På lengre sikt kan oppgavene bli utvidet til å omfatte regelverk vedr. lufttrafikkstyring, lufthavner m.v. Organets vedtak har direkte virking i medlemslandene, og sertifikater og godkjennelser utstedt iht forordningen skal uten videre anerkjennes i alle medlemsland.

EASA er organisert med en administrerende direktør som er bemyndiget til å fatte alle beslutninger på organets vegne som vedrører flysikkerhet, herunder vedtak om typesertifisering, utstedelse av miljøbevis, og inspeksjoner og undersøkelser i medlemslandene bl.a. av virksomheter som skal sertifiseres. Videre er det et styre med administrative oppgaver. Det består av én representant fra hver av medlemslandene i EU, samt én representant for Kommisjonen. Oppgavene til styret er bl.a. å utnevne administrerende direktør, utarbeide arbeidsprogram og budsjett for EASA samt vedta organisasjonsstruktur m.v., vedta fremgangsmåter for hvordan beslutninger skal treffes av administrerende direktør, vedta retningslinjer for tildeling av sertifiseringsoppgaver til nasjonale luftfartsmyndigheter eller andre utenforstående instanser, og utnevne medlemmer av organets klageinstans. Som nevnt skal det opprettes en klageinstans på tre medlemmer - utnevnt av styret etter forslag fra Kommisjonen. Den skal behandle klager fra berørte utenforstående instanser på vedtak fattet av administrerende direktør. Beslutninger fra denne instansen kan igjen påklages til EF-domstolen.

Det opprettes en kommisjonskomité med representanter fra medlemslandene som bl.a. skal ta stilling til forslag til detaljert teknisk regelverk som formelt vedtas av Kommisjonen. I tillegg har komitéen oppgaver direkte knyttet til virksomheten i organet selv.

Det er nedfelt i forordningen at europeiske land som ikke er medlemmer i EU kan delta i EASA, forutsatt at de er medlemmer av ICAO og har inngått avtaler med EU hvor de har overtatt og anvender EUs regelverk på dette saksområdet. I dagens situasjon er det kun EØS-landene og Sveits som oppfyller disse kriteriene.

Merknader

Forordningen vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser for Norge. Med bakgrunn i at EASA skal avløse JAA, hvor Norge i dag er fullverdige medlemmer, er det særdeles viktig for Norge å kunne delta i EASA samt å sikre best mulig innflytelse i EASAs besluttende organer.

Betingelsene for deltagelse i EASA-byrået må fremforhandles og innarbeides i vedtaket om å inkorporere forordningen i EØS-avtalen.

Denne forordningen vil erstatte rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart. Sistnevnte rettsakt er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 370).

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært forelagt Luftfartstilsynet som sterkt anbefaler at Norge deltar i EASA-byrået, men påpeker viktigheten av at man sikrer en adekvat deltakelse. Forordningen har vært behandlet i spesialutvalget for transport. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 R 0068 Kommisjonsforordning (EF) nr. 68/2004 av 15. januar 2004 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 622/2003 om fastsettelse av tiltak for å gjennomføre felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet

Sammendrag av innholdet

Forordningen endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 622/2003 om fastsettelse av tiltak for å gjennomføre felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet, jf. europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2320/2002 om fastsettelse av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart.

For å forhindre ulovlige handlinger i sivil luftfart, skal de forholdsregler som er fastsatt i vedlegget til kommisjonsforordning (EF) nr. 622/2003 være hemmelige, og kan følgelig ikke offentliggjøres. Det samme gjelder også denne rettsakten som endrer sistnevnte forordning. Det fremgår imidlertid av rettsakten at det er behov for en harmonisert liste, som er offentlig, og som oppregner de gjenstandene som det er forbudt for passasjerer å medbringe i beskyttede områder på lufthavnen, i flykabinen m.v. Denne listen kan aldri være uttømmende. Luftfartsmyndigheten vil derfor kunne forby andre gjenstander enn dem som er oppført i listen. Det legges til grunn at passasjerer både før og etter innsjekking bli informert om hvilke gjenstander som det er forbudt å medbringe.

Merknader

Forordningen kan gjennomføres ved forskrift gitt med hjemmel i luftfartsloven.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 R 1486 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1486/2003 av 22. august 2003 om prosedyrer for Kommisjonens inspeksjoner når det gjelder sikkerhetstiltak i sivil luftfart

Sammendrag av innholdet

Inspeksjonsforordningen inneholder prosedyrer for Kommisjonens inspeksjoner både av den enkelte stat og aktørene i den enkelte stat. Formålet med forordningen er å følge opp om medlemslandene etterlever reglene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2320/2002 om fastsettelse av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart. Medlemsstaten skal sikre at Kommisjonens inspektører kan gjennomføre inspeksjoner hos alle som er omfattet av forordningen. Det er stilt krav om at medlemsstaten skal stille personale som kan delta i Kommisjonens inspeksjoner, medlemslandet skal varsles før inspeksjoner skal foretas, det skal lages inspeksjonsrapport med mer. En inspeksjonsrapport skal angi graden av etterlevelse av forordning nr. 2320/2002, og medlemslandet skal gis anledning til å uttalelse til rapporten.

Merknader

Forordningen er EØS-relevant. Ettersom forordning (EF) nr. 1486/2003 er gitt med hjemmel i og utfyller forordning (EF) nr. 2320/2002, vil disse forordningene kunne gjennomføres i norsk rett samtidig.

Ettersom den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO og den europeiske luftfartsorganisasjonen ECAC begge foretar inspeksjoner, har medlemslandene og berørte internasjonale interesseorganisasjoner bedt om at det finner sted en form for samarbeid med Kommisjonen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

303 R 1643 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1643/2003/EF av 22. juli 2003 om endring av forordning (EF) nr. 1592/2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA)

Sammendrag av innholdet

Denne forordningen innfører endringer i EASA-forordningen i tråd med rådsfordning nr. (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 ang. Finansforordningen vedr. de Europeiske Felleskapers alminnelige budsjett. Videre innfører den endringer i tråd med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om dokumentinnsyn i Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter.

Merknader

Endringene er av rent administrativ karakter, og gjelder virksomheten til selve EASA-byrået.

Forordningen er EØS-relevant. I og med at foreliggende forordning endrer EASA-forordningen forutsettes det at den innarbeides i EØS-avtalen samtidig med sistnevnte.

Sakkyndige instansers merknader

Det har ikke vært ansett aktuelt å forelegge rettsakten for sakkyndiger instanser. Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 R 1701 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1701/2003/EF av 24. september 2003 om tilpasning av artikkel 6 i forordning (EF) nr. 1592/2002/EF om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA)

Sammendrag av innholdet

Denne forordningen innfører endringer i artikkel 6 i forordning (EF) nr. 1592/2002 (EASA-forordningen) ved at den henvisningen til ICAOs miljøbestemmelser (dvs ICAO vedlegg 16) som finnes i EASA-forordningen, ajourføres til den utgaven som gjelder pr. i dag.

Merknader

Den versjonen av ICAOs miljøbestemmelser som innføres i forordning (EF) nr. 1592/2002 med denne endringen gjelder allerede som norsk forskrift. (Forskrift om begrensning av støy og utslipp fra sivile luftfartøyer, datert 19.7.1993, nr. 4047.)

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Luftfartstilsynet, som ikke har noen merknader. Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om injnlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 R 1702 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1702/2003/EF av 24. september 2003 om gjennomføringsbestemmelser for luftdyktighets- og miljøsertifisering av luftfartøyer og tilknyttet materiell, deler og utstyr samt for sertifisering av konstruksjons- og produksjonsorganisasjoner

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder de sentrale gjennomføringsbestemmelsene for forordning (EF) nr. 1592/2002 (EASA-forordningen). Den inneholder bl.a. detaljerte overgangsbestemmelser vedr. overføring av oppgaver og ansvar fra medlemslandene i EU til EASA-byrået, samt et omfattende vedlegg (del 21) om tekniske krav og administrative prosedyrer for sertifisering av flymateriell og godkjennelse av virksomheter som er involvert i konstruksjon og produksjon av flymateriell. Del 21 er å anse som en integrert del av rettsakten.

Merknader

Forordningen vil medføre at eksisterende nasjonale forskrifter på dette området, derunder forskrift om gjennomføring av prosedyrer for sertifisering av flymateriell (BSL JAR -21) opphører og at nye norske forskrifter må utarbeides som vil dekke Part 21 om sertifisering av flymateriell.

Luftfartstilsynet har fastsatt nye forskrifter for å gjennomføre sertifiseringsforordningen, forskrift av 22.2.2004 nr. 466 som implementer hele forordningen i norsk rett. Denne forskriften trådte i kraft fra 1.3.2004.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

303 R 2042 Kommisjonsforordning (EF) nr 2042/2003/EF av 20. november 2003 om kontinuerlig luftdyktighet ved luftfartøyer og luftfartsmateriell og godkjenning av organisasjoner og personell

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder sentrale gjennomføringsbestemmelsene for forordning (EF) nr. 1592/2002 (EASA-forordningen). Den inneholder bl.a. detaljerte overgangsbestemmelser vedr. overføring av oppgaver og ansvar fra medlemslandene i EU til EASA-byrået, samt 4 omfattende vedlegg inneholdende krav til luftdyktighet (del M), godkjenning av vedlikeholdsorganisasjoner (del 145), godkjenning av attesterende vedlikeholdspersonell (del 66) og godkjenning av skoler for attesterende personell (del 147)

Merknad

Forordningen vil medføre at flere nasjonale forskrifter innenfor disse områdene vil opphøre å gjelde. Dette gjelder først og fremst forskrift av 29.5.2002 nr. 617 om gjennomføring av JAR-145, krav til flyverksteder, forskrift av 10.12.1999 nr. 1468 om gjennomføring av kompetansekrav for attesterende personell for vedlikehold av luftfartøy og forskrift av 17.5.2003 nr. 637 om gjennomføring av JAR-147, krav for organisasjoner som gjennomfører utdanning og kunnskapsprøving av attesterende personell for vedlikehold av luftfartøy.

Luftfartstilsynet har fastsatt nye forskrifter for å gjennomføre vedlikeholdsforordningen bl.a. forskrift av 22.2.2004 nr. 465 som implementer hele forordningen i norsk rett. Denne forskriften trådte i kraft fra 1.3.2004.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

304 R 0104 Kommisjonsforordning (EF) nr. 104/2004 av 22. januar 2004 om organisering og sammensetning av klagenevnden til EASA

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter organisering og sammensetning av klagenevnden til EASA, jfr. artikkel 31-40 i EASA-forordningen (forordning (EF) nr. 1592/2002). Denne instansen opprettes for å behandle klager på vedtak fattet av EASA ang. typegodkjennelse av fly og flydeler, godkjennelse av bedrifter som omfattes av rettsakten (design-, produksjon- og vedlikeholdsbedrifter) samt inspeksjoner av disse, og vedtak ang. gebyrer og avgifter.

Inntil videre foreslås opprettet kun en slik klagenevnd på tre personer, hvorav en av dem skal oppfylle krav til juridisk ekspertise og de to andre teknisk ekspertise. Det fremgår av forordning (EF) nr. 1592/2002 at medlemmene av klagenevnden skal utpekes av styret i EASA, på grunnlag av en liste utarbeidet av Kommisjonen.

Merknader

Ettersom forordning (EF) nr.104/2004 er gitt med hjemmel i og utfyller forordning nr. 1592/2002 vil disse forordningene bli implementert i norsk rett samtidig.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært forelagt Luftfartstilsynet, som ikke har hatt noen bemerkninger. Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overtlevert Kommisjonen.

304 R 0261 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 261/2004 av 11. februar 2004 om felles regler for kompensasjon og assistanse til flypassasjerer ved nektet ombordstigning, kansellering og vesentlige forsinkelser

Sammendrag av innholdet

Forordningen skal erstatte gjeldende forordning (EØF) nr. 295/91. Flypassasjerenes rettigheter styrkes ved at anvendelsesområdet utvides fra å omfatte bare rutetrafikk til også å omfatte annen trafikk (typisk charterturer), ved at kanselleringer og vesentlige forsinkelser skal omfattes i tillegg til nektet ombordstigning, og ved at passasjerenes krav på økonomisk kompensasjon og assistanse utvides. Maksimalt erstatningsbeløp stiger for eksempel fra 300 euro til 600 euro. Indirekte forventes forordningen å få preventive virkninger, bl.a. ved å styrke flyselskapenes insentiver til å unngå overbooking av fly. Forordningen krever at det utpekes et nasjonalt gjennomføringsorgan som passasjerene kan henvende seg til dersom de ikke mottar de ytelsene de har krav på.

Merknader

Forordningen vil bli gjennomført ved å endre forskrift av 15. juli 1994 nr. 691 om gjennomføring og håndheving av EØS-avtalen på luftfartens område, § 1 pkt. 9.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonens forslag til forordning har tidligere vært sendt på bred nasjonal høring, og høringsinstansenes syn har tidligere vært formidlet til Stortinget. Departementet har i tillegg tatt initiativ til et møte med næringen, representanter for de reisende og berørte myndigheter, hvor utformingen av de utfyllende nasjonale gjennomføringsbestemmelsene vil bli drøftet. Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0549 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 549/2004 av 10. mars 2004, om rammene for opprettelse av et felles europeisk luftrom (”Single European Sky”)

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens melding ”Handlingsprogram for opprettelse av et felles europeisk luftrom” ble lagt frem på Rådsmøtet for transport i oktober 2001. I meldingen trekker Kommisjonen de praktiske konklusjoner fra rapporten fremlagt av høynivågruppen 1Rådsmøtet besluttet i desember 1999 å nedsette en arbeidsgruppe på høyt nivå (høynivågruppen) for å utarbeide en rapport om et felles europeisk luftrom, med det mål å fremme forslag til forbedring i den europeiske luftromsstrukturen. Norge deltok i arbeidet. Høynivågruppen la frem sin rapport i november 2000. i form av et handlingsprogram. Målet er å opprette et felles europeisk luftrom innen utgangen av 2004, med det formål å få ned forsinkelsene i det europeiske luftrom. Med bakgrunn i dette handlingsprogrammet fremla Kommisjonen et forslag til europaparlaments- og rådsforordning om rammene for opprettelse av et felles europeisk luftrom. Forslaget til forordning setter opp hovedlinjene for samarbeid som også på det militære området skal føre til en omorganisering av luftrommet.

En av hovedkonklusjonene som ble truffet av høynivågruppen, er at det er behov for en sterk uavhengig europeisk reguleringsinstans. Denne funksjon skal utøves av Fellesskapet gjennom dets beslutningsprosedyrer og i nært samarbeid med Eurocontrol. Lovgivningen skal omfatte følgende områder: tilretteleggelse av luftrommet, organisering av tjenestetilbydere, utstyr på bakken og utstyr om bord i fly. Reguleringen skal ta hensyn til både sivile og militære aktører. Kommisjonen skal ha ansvaret for gjennomføringen av regelverket i nært samarbeid med en komité bestående av representanter fra medlemsstatene - Komiteen for det felles luftrom (”Single European Sky Committee”). Det forutsettes både sivile og militære representanter i komiteen. Komiteen skal bistå Kommisjonen med å opprette et felles europeisk luftrom. Under utforming og utøvelse av regelverket skal Kommisjonen videre kunne trekke på den tekniske ekspertise som finnes i både Eurocontrol og i medlemsstatene.

Målsettingen i EU er at de nødvendige implementeringsregelverk skal være utarbeidet og i kraft innen utgangen av 2004.

Det etableres et eget organ for konsultasjon mellom Kommisjonen og berørte parter. Det forutsettes i rettsakten også at medlemslandene etablerer supplerende ordninger for konsultasjon av berørte parter.

I tilknytning til rettsakten ble det fremlagt en erklæring fra medlemslandene om forholdet mellom sivil og militær lufttrafikk innenfor rammen av det nye regelverket, samt om behovet for samordning, så vel mellom sivil og militær trafikk som innenfor den militære del av trafikken.

Sammen med forslaget til rammeverk ble det videre lagt frem tre forslag til europaparlaments- og rådsforordninger, om henholdsvis utøvelse av luftfartstjeneste, om organisasjon og utnyttelse av det europeiske luftrom og om interoperabilitet i det europeiske lufttrafikkstyringsnett.

Regelverket åpner for at europeiske land utenfor EU kan slutte seg til det, enten gjennom avtaler med EU eller gjennom samarbeidet innenfor Eurocontrol. Det legges opp til at EU aktivt skal arbeide for å realisere dette.

Merknader

Norske myndigheter stiller seg positive til forordningene og er enige i at det er nødvendig med tiltak som sikrer effektiv trafikkavvikling i det europeiske luftrom. Det vil være i Norges interesse at Eurocontrol, som Norge er fullverdig medlem av, er med på å sette premissene for den videre utviklingen. Herunder kan nevnes at ordningen vil gjennomføre Eurocontrols sikkerhetsstandarder (ESARR), som Norge allerede i dag gjennomfører gjennom sitt medlemskap i Eurocontrol. For øvrig vil forordningen bl.a. medføre administrative endringer. Konsekvensene er under vurdering. Det er videre til vurdering hvorvidt forordningen medfører at Norge må avstå suverenitet over nasjonalt luftrom til et felles europeisk luftrom. I det videre arbeidet er det viktig at Norge søker å få størst mulig innflytelse i Komiteen for det felles luftrom.

I utgangspunktet legges det til grunn at de fire forordningene skal innarbeides i EØS-avtalen. Eksisterende regulering av denne virksomheten i Norge skjer gjennom forskrifter vedtatt i medhold av luftfartslovens § 7.4 og 16.1 m.m. Forskriftene er til dels basert på Norges folkerettslige forpliktelser gjennom medlemskapet i Eurocontrol, og dels på våre forpliktelser gjennom EØS-avtalen. Disse forskrifter må endres og bygges ut som følge av de nye rettsaktene. Evt. behov for endring av luftfartsloven vil bli vurdert.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært på høring hos Luftfartstilsynet, AVINOR AS og Forsvaret, og har vært behandlet i Spesialutvalget for transport. Luftfartstilsynet peker på at regelverket vil innebære betydelige utfordringer for dem som tilsynsmyndighet. AVINOR AS har påpekt viktigheten av at regelverket ikke blir for rigid; dette kan evt. medføre at man må foreta investeringer i utstyr m.v. som det er behov for i deler av Europa med høy trafikkintensitet, men ikke i Norge, og at organiseringen av luftrommet og virksomheten for øvrig må gjennomføres på en måte som ikke er hensiktsmessig her. Forsvaret har pekt på en rekke forhold som må ivaretas om kontroll med norsk luftrom skal foregå fra kontrollsentraler i utlandet.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0550 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 550/2004 av 10. mars 2004 om utøvelse av flysikringstjenester i det felleseuropeiske luftrom (”Single European Sky”)

Sammendrag av innholdet

Medlemslandene må etablere en nasjonal tilsynsmyndighet (NSA) som er uavhengig av operatørene av flysikringstjenesten.

  1. Den nasjonale tilsynsmyndigheten kan delegere oppgavene vedr. inspeksjon og kontroll av operatørene til en ”anerkjent organisasjon”. Slik godkjennelse gjelder i prinsippet for hele EU-området (for tre-års perioder).
  2. Det forutsettes at berørte medlemsland inngår en avtale seg i mellom om tilsyn av en luftromsblokk som dekker flere land, eller hvis en operatør av flysikringstjenester hjemmehørende ett land opererer i et annet land.

Det skal utarbeides harmoniserte, detaljerte krav til utøvelse av flysikringstjenesten og harmoniserte, detaljerte sikkerhetskrav basert på Eurocontrols sikkerhetskrav. Prinsippene for slike krav er tatt inn i rettsakten. Det er mulig at denne oppgaven vil bli overtatt av EASA i fremtiden. (Jfr forordning (EF) nr. 1592/2002.)

Operatører av flysikringstjenester må ha et sertifikat fra en nasjonal tilsynsmyndighet (sertifikatet er gyldig i alle 15 medlemsland). Eksisterende operatører må oppfylle de harmoniserte krav senest 1 år (evt. 1½ år) etter at de er vedtatt.

Det forutsettes at Kommisjonen så snart som mulig legger frem et forslag om felles krav til sertifisering av flygeledere.

Medlemsland utpeker operatør(er) for sine funksjonelle luftromsblokker; - på eksklusiv basis for lufttrafikktjenesten, evt også flyværtjenesten. Konkurranse forutsettes for alle øvrige oppgaver.

  1. Operatørene kan benytte andre godkjente operatører som underleverandører. For virksomhet som er eksklusive (se ovenfor) må vedkommende medlemsland godkjenne dette.
  2. Det forutsettes skriftlige avtaler mellom sivile og militære myndigheter ang. styringen av luftromsblokkene.

Det forutsettes samarbeid mellom berørte medlemsland om utpeking av operatører av lufttrafikktjenester hvis nødvendig (dvs. der en luftromsblokk dekker mer enn ett medlemsland).

Det skal fastsettes harmoniserte prinsipper for fastsetting av avgiftene for bruk av flysikringstjenestene. Videre stilles det krav om utarbeidelse av detaljerte regnskaper iht internasjonale normer.

Merknader

Det vises til merknader til forordning nr. 549/2004, ovenfor.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0551 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 551/2004 av 10. mars 2004 om organisering og utnyttelse av det felles europeiske luftrommet (”Single European Sky”)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter retningslinjene for organisering av luftrommet innenfor rammen av regelverket. Hele luftrommet over de 15 medlemsland skal etableres som én felles FIR (Flight Information Region) som skal notifiseres til ICAO. Målsettingen er at dette skal skje innen 2 år. Formelt sett bibeholder medlemslandene sine forpliktelser og rettigheter overfor ICAO.

I første omgang gjelder omfatter regelverket i prinsippet kun det øvre luftrom (her definert som nivået over 28 500 fot). Men det forutsettes at regelverket i fremtiden vil bli gjort gjeldende for lavere luftrom også. Forslag om dette skal legges frem innen utgangen av 2006.

Luftrommet som omfattes av regelverket skal deles opp i ”funksjonelle luftromsblokker” uavhengig av landegrensene.

  1. Eurocontrol skal konsulteres og involveres i utviklingen med tekniske råd.
  2. Vedkommende medlemsland tar initiativet til opprettelse av luftromsblokker.
  3. Det er ikke fastsatt noen formell tidsfrist mht opprettelse av slike blokker.
  4. Avtale mellom berørte medlemsland hvis flere land er berørt.
  5. Ved uenighet kan saken behandles i Single European Sky-komiteen. Men dens anbefalinger er ikke bindende.

Det forutsettes gradvis harmonisering når det gjelder kategorisering av luftrommet (inklusiv ruter/sektorer osv), samt felles prinsipper og kriterier for design av ruter og sektorer. Men de konkrete beslutninger tas av vedkommende medlemsland.

Videre forutsettes harmonisering når det gjelder den operative styringen av lufttrafikken; det som kalles ”air traffic flow managment”.

Et viktig element er samordning mellom sivile og militære instanser mht bruk av luftrommet, iht prinsippene i ”flexible use of airspace”. Dette konseptet skal følges av alle Medlemsland. Det finnes imidlertid en unntaksbestemmelse som henviser til situasjonsbestemte militære behov.

Merknader

Se forordning (EF) nr. 549/2004, omtalt ovenfor.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0552 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 552/2004 av 10. mars 2004 om interoperabilitet i det europeiske lufttrafikkstyringsnettet (”Single European Sky”)

Sammendrag av innholdet

Harmoniserte, felles krav til utstyr og systemer fastsettes i dels selve forordningen, og dels gjennom prosedyrer som involverer europeiske standardiseringsorganer eller Eurocontrol samt Kommisjonen.

Det etableres et system med konformitetserklæring m.v. av utstyr og systemer som skal benyttes. Det etableres videre en spesiell unntaksprosedyre som skal benyttes hvis det konstateres at utstyr og/eller systemer ikke fungerer etter forutsetningene mht interoperabilitet.

Medlemslandene må utpeke ”bemyndigede organer” som kontrollerer at kravene oppfylles. Det er utarbeidet felles krav til slike organer. Instanser som oppfyller kravene i europeiske standarder aksepteres.

Kravene i forordningen skal i utgangspunktet oppfylles av utstyr og systemer som benyttes i EU innen 20. oktober 2005, men utstyr og systemer som p.t. er i bruk skal senest oppfylle kravene innen 20. april 2011.

Merknader

Det vises til merknader til orordning (EF) nr. 549/2004, ovenfor.

Fra 20. oktober 2005 erstatter denne rettsakten rådsdirektiv 93/65/EF og 97/15/EF samt rådsforordning (EF) nr. 2082/2000 og 980/2002. Alle disse rettsakter er innarbeidet i EØS-avtalen.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0785 Rådsforordning (EF) nr. 785/2004 av 21. april 2004 om forsikringskrav til luftfartsselskaper og luftfartøyoperatører

Sammendrag av innholdet

Forordningen definerer minimumskrav for forsikring av passasjerer, bagasje, gods og tredjemann. Forordningen vil etablere et bindeledd mellom hva forsikringen skal dekke og luftfartsselskapenes erstatningsansvar.

Reglene vil få anvendelse på alle luftfartsselskaper både innenfor fellesskapet og i tredjeland, samt luftfartsoperatører som ikke har lisens. Forordningen får anvendelse på flygninger til og fra EU-lufthavner og på overflygninger av fellesskapets territorium.

Reglene vil dekke all skade, herunder skade som skyldes uhell, samt skade som skyldes krigs- eller terrorhandlinger. Alle flygninger skal være omfattet av reglene, dvs. rutefly, charterfly og både kommersielle og ikke-kommersielle flygninger.

Medlemsstatene skal sikre at luftfartsselskaper og luftfartsoperatører følger forordningen. Ved behov kan medlemsstatene kreve bevis fra luftfartsselskapene og luftfartøyoperatørene på at de har forsikring i samsvar med bestemmelsene i forordningen. Hvis det ikke foreligger forsikringsdekning, kan luftfartsselskapene få inndratt lisensen. Eventuelt kan luftfartsoperatøren bli nektet å starte eller lande i en medlemsstat.

Merknader

I dag inneholder fellesskapsbestemmelsene kun krav om at et luftfartsselskap ved utstedelse av lisens: ”skal ha tegnet forsikring som dekker dets erstatningsansvar ved ulykker, særlig for passasjerer, bagasje, frakt, post og tredjemann”, jf. rådsforordning (EØF) nr. 2407/92 av 23. juli 1992.

I luftfartsloven kapittel XI om skadeserstatning og forsikring er det i § 11-1 fastsatt at eieren av et luftfartøy har objektivt ansvar for skade på tredjemann. Etter § 11-2 skal det for fartøy som brukes til luftfart, foreligge godkjent forsikring til dekning av erstatningsplikten i førstnevnte paragraf. I forskrift av 13. juli 1973 om minstestørrelsen på forsikringssummene i forbindelse med forsikringsplikten vedrørende tredjemannsansvaret er det fastsatt minstestørrelser knyttet opp til luftfartøyets maksimale startvekt.

I utgangspunktet vil det ikke være nødvendig med en endring av luftfartsloven. Det er imidlertid viktig å synliggjøre dette regelverket, så eventuell implementering av forordningen vil skje ved en endring av luftfartsloven. Forskrift av 13. juli 1973 om minstestørrelsen på forsikringssummene må også endres.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0793 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 793/2004 av 21. april 2004 om endring av rådsforordning (EF) nr. 95/93 om felles regler for fordeling av tidsluker på lufthavnene i Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Målsettingen med rettsakten er å være et midlertidig tiltak for forbedringer og effektivisering av reglene for tildeling av tidsluker (slots). Den vil bli fulgt opp med en dybdeanalyse av mulige markedsbaserte fordelingsmekanismer, som sannsynligvis vil innebære ytterligere endringsforslag til forordningen. Hovedelementer i rettsakten er å klargjøre en tidslukes rettslige status, gi klarere regler for fordeling av tidslukene som bl.a. skal sikre at ubenyttede tidsluker går tilbake i potten av tilgjengelige tidsluker, forbedre samarbeid mellom flyselskaper, flyplass, myndigheter og tidslukekoordinator, samt at miljøhensyn i større grad skal vektlegges ved fastlegging av tidslukekapasitet. Rettigheten til en tidsluke skal fortsatt basere seg på de tidslukene et selskap historisk sett har benyttet.

Merknader

Endringene i gjeldende forordning må gjennomføres ved endring av forskrift av 15.7.1994 nr. 691 om gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område, § 1, punkt 5. Endringene forventes ikke å få stor praktisk betydning for de to såkalte koordinerte lufthavnene i Norge (Sola og Gardermoen). Rådet vedtok den 19.2.2004 et omarbeidet utkast til endring av rådsforordning 95/93. En del omstridte elementer i det opprinnelige forslaget er omarbeidet eller fjernet, og det vedtatte forslaget er nå mer en teknisk justering av forordning 95/93. Kommisjonen vil ventelig komme tilbake med forslag til mer substansielle endringer i en egen prosess senere.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til rettsakten har vært på høring. Flere av de etablerte flyselskapene er skeptiske til forslaget, blant annet fordi det foreslås endringer i tildelingsmekanismene. Selskapene mener at dette burde vært utsatt til etter at ovennevnte dybdeanalyse er gjennomført. Forslaget til rettsakten er behandlet i spesialutvalget for transport, som fant det relevant og akseptabelt.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0847 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 847/2004 om forhandling og ikrafttreden av luftfartsavtaler mellom medlemsland og tredjeland

Sammendrag av innholdet

Europadomstolens dom av 5. november 2002 (den såkalte Open Skies-dommen) slo fast at Fellesskapet har enerett til å forhandle, avtale og undertegne en del av de bestemmelsene som vanligvis inngår i bilaterale luftfartsavtaler. Dommen understreket likeledes at den frie etablerings­retten innen EU også gjelder for luftfarten og at trafikkrettighetene i medlemslandenes bilaterale luftfartsavtaler ikke kan forbeholdes de nasjonale selskapene, men må komme alle flyselskap med EU-lisens og som er etablert i landet, til gode. Forslaget til rådsforordning tar sikte på å fastsette på hvilke betingelser de enkelte medlemsland fortsatt skal kunne forhandle bilaterale luftfartsavtaler med tredjeland på egenhånd, og hvordan informasjonsutvekslingen i denne forbindelse skal foregå mellom Kommisjonen og medlemslandene for å sikre like betingelser for alle aktørene innen EU.

Merknader

EØS-avtalen omfatter i utgangspunktet ikke forhold til tredjeland. EØS/EFTA-landene er imidlertid fullverdige medlemmer av EUs indre marked på luftfartens område som følge av avtalen og gjennomføring av alle EUs rettsakter på området. Den frie etableringsretten gjelder fullt ut i hele EØS-området. Dersom EØS/EFTA-landene skulle føre en annen politikk overfor tredjeland enn det EU-landene gjør, ville dette uvegerlig føre til en fragmentering av det indre marked på luftfartens område. Det er derfor trolig at denne rådsforordningen er EØS-relevant og bør tas inn i EØS-avtalen. EFTA har i desember 2003 oversendt Kommisjonen en Legal Note som videre diskusjon vil bli basert på.

Sakkyndig instansers merknader

Saken har ennå ikke vært sendt på høring i påvente av at EFTA og Kommisjonen skal videreføre sin diskusjon på grunnlag av Legal Note. Forordningens EØS-relevans ventes å bli avklart som følge av denne diskusjonen.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0849 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 849/2004 av 29. april 2004 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2320/2002 av 16. desember 2002 om fastsettelse av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 849/2004 er en endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2320/2002 om fastsettelse av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart. Etter at nevnte hovedforordning trådte i kraft, er det konstatert visse tekniske krav i forordningen som har liten betydning for flysikkerheten og som er vanskelig å gjennomføre i praksis. De fleste kommersielle lufthavnene har særskilte områder som i praksis fungerer som selvstendige flyplasser, og som utelukkende benyttes av små fly og til allmenflygning (general aviation). I forordningen legges det opp til at medlemsstaten kan utpeke områder på de store lufthavnene og behandle disse som selvstendige små lufthavner i sikkerhetsmessig henseende. Det gis også en ny definisjon av slike (demarkerede) områder på lufthavnene.
I tillegg er det fire feil i hovedforordningen som rettes opp.

Merknader

Forordningen kan gjennomføres ved forskrift med hjemmel i luftfartsloven.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene

304 R 0868 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 868/2004 av 21. april 2004 om beskyttelse mot støtte og illojal priskonkurranse i forbindelse med luftfartsytelser fra land som ikke er medlemmer av EU

Sammendrag av innholdet

Målsettingen med forordningen er å beskytte de europeiske flyselskaper som er underlagt EUs konkurransebestemmelser mot illojal konkurranse fra tredjelands flyselskaper som mottar støtte fra offentlige midler. Forordningen gir grunnlag for tiltak mot tredjelands flyselskaper hvis det konstateres at de mottar statsstøtte som er til skade for flyselskaper i EU eller hvis statseide flyselskaper fra tredjeland gjennomfører pristiltak til skade for flyselskaper fra EU.

Forordningen gir Kommisjonen mulighet for å iverksette en undersøkelse på grunnlag av klager eller på eget initiativ. Hvis Kommisjonen konkluderer med at flyselskaper fra EU har lidd skade pga illojal konkurranse fra tredjelands flyselskaper, kan Kommisjonen iverksette tiltak mot vedkommende flyselskap i forhold til den konstaterte skade, f.eks. i form av en avgift som pålegges flyselskapet, eller andre tiltak som kan motvirke skadevirkningene. Provenyet fra avgiftene tilfaller felleskassen i Fellesskapet.

Merknader

Konsekvensene av forordningen, samt hvordan den eventuelt skal fungere innenfor rammen av EØS-avtalen, er til vurdering.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.