Bakgrunnen for den nye forordningen er at Kommisjonens kompetanse til å håndheve konkurransereglene i EF- traktaten art. 81 og 82 i lufttransport har vært begrenset til å gjelde transport mellom flyplasser i fellesskapet/EØS 2forordning (EØF) nr. 3976/87 av 14. desember 1987 art. 1. Dette har blant annet medført at Kommisjonens kompetanse i de såkalte alliansesakene som involverer flyginger til USA har vært begrenset. På bakgrunn av de mange og store alliansene mellom flyselskap de siste årene, fremla Kommisjonen sommeren 1997 (på nytt) et forslag til Rådet om utvidelse av forordning 3976/87 til å omfatte også transport mellom EU og tredjeland . De nye reglene vil bidra til å effektivisere håndhevelsen av konkurransereglene på lufttransportområdet og gi Kommisjonen mulighet for å granske internasjonale samarbeidsavtaler/allianser mellom flyselskaper og å treffe de tiltak som er nødvendige for å beskytte konkurransen.

De nye reglene trådte i kraft i EU 1. mai 2004, samtidig med at forordning 1/2003 som moderniserer reglene for håndhevning av konkurransereglene trer i kraft.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0463 Kommisjonsforordning (EF) nr. 463/2004 av 12. mars 2004 om endring av forordning (EF) nr. 823/2000 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse kategorier av avtaler, beslutninger og samordnet praksis mellom linjekonsortier

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen vedtok 12. mars 2004 en forordning om endring av forordning (EF) nr. 823/2000 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse kategorier av avtaler, beslutninger og samordnet praksis mellom linjekonsortier. Kommisjonsforordning 823/2000 er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Endringene er nødvendige for å bringe de sektorspesifikke saksbehandlingsreglene i forordning 823/2000 i samsvar med rådsforordning 1/2003 om gjennomføring av konkurransereglene i EF-traktaten artikkel 81 og 82.

Etter forordning 1/2003 vil ikke lenger foretakene ha plikt eller rett til å notifisere avtaler til Kommisjonen for å få individuelt unntak etter artikkel 81 nr. 3. Dette innebærer at avtaler som oppfyller vilkårene i artikkel 81 nr. 3, er gyldige, uten at det treffes en administrativ beslutning fra Kommisjonen.

Kommisjonen har på denne bakgrunn endret forordning 823/2000, slik at innsigelsesprosedyre og henvisninger til notifikasjonssystemet fjernes. Forordningen skal tre i kraft 1. mai 2004, dvs. samtidig som forordning 1/2003, og gjelde frem til 25. april 2005.

Merknader

Forordning 823/2000 er gjennomført i norsk rett i forskrift av 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen del II kapittel XI A. Endringer i forordningen innebærer at forskriften må endres tilsvarende.

Sakkyndige instansers merknader

Norske konkurransemyndigheter har stilt seg positivt til rådsforordning 1/2003. Arbeids- og administrasjonsdepartementet ser nødvendigheten av å tilpasse forordning 823/2000 til forordning 1/2003.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0773 Kommisjonsforordning (EF) nr. 773/2004 av 7. april 2004 om Kommisjonens saksbehandling under EF-traktaten artikkel 81 og 82

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen er i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 om gjennomføring av konkurransereglene i EF-traktaten artikkel 81 og 82 (forordning 1/2003) artikkel 33, gitt hjemmel til å gi nærmere regler om anvendelsen av forordningen. Kommisjonen vedtok på denne bakgrunn 7. april 2004 en ny kommisjonsforordning som nærmere regulerer Kommisjonens saksbehandling.

Forordningen inneholder fire hovedelementer:

· Kommisjonens saksbehandling og undersøkelser i overtredelsessaker

· Kommisjonens behandling av klager

· Kommisjonens høring av parter og berørte tredjemenn

· Innsyn i Kommisjonens dokumenter og behandling av konfidensiell informasjon

Den nye kommisjonsforordningen innebærer at kopier av forklaringer som er innhentet ved kontroller, skal gjøres tilgjengelig for foretaket etter kontrollen. Dersom en person som har forklart seg i forbindelse med en kontroll, ikke har fullmakt til å forklare seg på vegne av foretaket, skal foretaket gis anledning til å supplere forklaringen.

Det er nytt i forordningen at en klage på overtredelser må oppfylle visse formelle krav, blant annet må klagen inneholde nærmere bestemt informasjon. Hvilken informasjon som kreves, fremgår av en ny blankett C. I den nye forordningen presiseres også hvordan Kommisjonen skal gå frem ved avvisning av klager. Velger Kommisjonen å gå videre med saken, er klageren gitt enkelte prosessuelle rettigheter. Dokumenter som klager mottar ved utøvelse av innsynsrett, kan kun benyttes til anvendelse av EF-traktaten artikkel 81 og 82.

Bestemmelsene om parters og tredjemenns rett til å bli hørt er i store trekk en videreføring av gjeldende rett.

Bestemmelsene om dokumentinnsyn innebærer hovedsakelig en videreføring av gjeldende regler. Når det gjelder reglene om konfidensiell informasjon, er det gitt nye regler som skal bidra til en effektiv identifikasjon av slik informasjon. Reglene inneholder også prosedyrer for tvister mellom foretak og Kommisjonen om hva som skal anses som konfidensiell informasjon.

Merknader

Kommisjonsforordingen opphever og til dels erstatter forordningene 3385/94, 2842/98 og 2843/98. Disse er inntatt i EØS-avtalens protokoll 21 og ODA protokoll 4, og på dette grunnlag gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. Dette innebærer at den prosessuelle forskriften må endres tilsvarende.

Endringene må ses i sammenheng med de vesentlige endringer i den prosessuelle forskriften som vil følge av at den nye rådsforordning 1/2003 skal gjennomføres i norsk rett. Forordningen vil i tråd med vanlig praksis på konkurranserettsområdet gjennomføres i full tekst, og som et eget kapittel i den prosessuelle forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Norske konkurransemyndigheter har stilt seg positivt til rådsforordning 1/2003. Kommisjonsforordningen er en gjennomføringsforordning under rådsforordning 1/2003, og etter Arbeids- og administrasjonsdepartementets oppfatning er dette en nyttig presisering og utfylling av regler i forordning 1/2003, som regulerer Kommisjonens håndheving av forbudsbestemmelsene i EF-traktaten.

Konkurransemyndighetene gjennomførte en høring av forslaget til kommisjonsforordning i oktober/november 2003. Høringsinstansene var i det alt vesentlige positive til forslaget. Endringen vil bli implementert i norsk rett gjennom endringer i forskrift 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. som trolig vil tre i kraft i løpet av høsten 2004.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0772 Kommisjonsforordning (EF) nr. 772/2004 av 27. april 2004 om anvendelsen av EF-traktaten artikkel 81 (3) på kategorier av teknologioverføringsavtaler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen vedtok 27. april 2004 en ny kommisjonsforordning om anvendelse av EF-traktaten artikkel 81(3) på kategorier av teknologioverføringsavtaler. Den nye forordningen trer i kraft 1. mai 2004, og skal fra denne dato erstatte gjeldende gruppefritak i kommisjonsforordning 240/96. Kommisjonen vedtok samtidig retningslinjer for anvendelsen av art. 81EF/53 EØS på samarbeid som faller utenfor gruppeunntaket.

Gjeldende forordning 240/96 har de siste årene vært gjenstand for en omfattende evalueringsprosess, som ligger til grunn for utformingen av forordningen.

Forordningen regulerer på hvilke vilkår en teknologioverføringsavtale skal anses ikke å være omfattet av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i EF-traktaten artikkel 81 nr. 1. Med teknologioverføringsavtale forstås en avtale som gjelder lisensiering av teknologi. Den nye forordningen er utvidet til å omfatte designrettigheter og lisensiering av opphavsrett til programvare. Forordning 240/96 dekket bare lisensiering av knowhow og patenter.

Forbudet i artikkel 81 nr. 1 kommer ikke til anvendelse på partene i en teknologioverføringsavtale der partene er konkurrenter, men har en samlet markedsandel som ikke overstiger over 20%. Er partene ikke konkurrenter, kommer ikke forbudet til anvendelse så lenger partenes samlede markedsandel ikke overstiger 30%.

Uavhengig av terskelverdiene som nevnt over, kommer artikkel 81 nr.1 likevel til anvendelse dersom avtalene inneholder alvorlige konkurransereguleringer. Dette gjelder f eks der avtalene regulerer videresalgspriser eller inneholder andre nærmere bestemte reguleringer. Hvilke konkurransereguleringer som er relevante i denne forbindelse, er relatert til om partene i avtalen er konkurrenter eller ikke. Dersom avtalene inneholder slike alvorlige reguleringer, medfører dette at hele avtalen mister fordelen av gruppefritaket.

For å sikre foretakenes insitamenter til innovasjon og for å sikre en riktig utnyttelse av immaterielle rettigheter, er det knyttet visse vilkår til anvendelsen av gruppefritaket. For eksempel kan ikke lisenshaver forpliktes til å gi en eksklusiv lisens til lisensgiver vedrørende selvstendige forbedringer av den overførte teknologien. Konsekvensen av at en klausul i avtalen ikke oppfyller vilkårene, er (kun) at den aktuelle regulering ikke omfattes av fordelen av gruppefritaket.

Forordningen inneholder videre bestemmelser som gir Kommisjonen og nasjonale konkurransemyndigheter kompetanse til å trekke tilbake fordelen av gruppefritaket i enkeltsaker. Kommisjonen gis også kompetanse til å erklære at forordningen ikke skal være anvendelig på nærmere bestemte typer avtaler i et relevant marked. En slik erklæring må vedtas i forordnings form.

Merknader

Kommisjonsforordning (EF) nr. 240/96 er gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen, Del I, Kapittel IV. Vedtagelsen av den nye forordningen medfører at forskriftene må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Konkurransemyndighetene stiller seg overveiende positive til forordningen. Høringsuttalelser har generelt bekreftet nødvendigheten av en revisjon av teknologigruppeunntaket, herunder at det forrige gruppeunntaket var for formalistisk og snevert i sitt anvendelsesområde og at en mer økonomisk tilnærming er nødvendig.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0802 Kommisjonsforordning (EF) nr. 802/2004 av 7. april 2004 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 139/2004 om tilsyn med foretakssammenslutninger

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen vedtok 7. april 2004 en forordning om gjennomføringen av forordning (EF) nr. 139/2004. Forordningen avløser kommisjonsforordning (EF) nr. 447/98, som er innlemmet I EØS-avtalen.

Forordningen fastsetter bl.a. nærmere bestemmelser om hvem som kan melde en foretakssammenslutning, hvilken informasjon meldingen må inneholde og bestemmelser om beregning av tidsfrister for saksbehandlingen. Videre fastsetter forordningen bl.a. bestemmelser om muntlig og skriftlig høring av partene i fusjonen og tredjemennn med tilstrekkelig interesse i saken, partenes og tredjemenns rett til innsyn i sakens dokumenter og bestemmelser om konfidensialitet og bruk av informasjon som fremkommer under saksbehandlingen. Forordningen fastsetter også en blankett som skal brukes ved melding av foretakssammenslutninger.

Merknader

Kommisjonsforordning (EF) nr. 447/98 er gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v, Del III, Kapittel XIV. Vedtagelsen av den nye forordningen medfører at forskriftene må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Konkurransemyndighetene stiller seg positive til den nye kommisjonsforordningen.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.