Bakgrunnen for den nye forordningen er at Kommisjonens kompetanse til å håndheve konkurransereglene i EF- traktaten art. 81 og 82 i lufttransport har vært begrenset til å gjelde transport mellom flyplasser i fellesskapet/EØS 4forordning (EØF) nr. 3976/87 av 14. desember 1987 art. 1. Dette har blant annet medført at Kommisjonens kompetanse i de såkalte alliansesakene som involverer flyginger til USA har vært begrenset. På bakgrunn av de mange og store alliansene mellom flyselskap de siste årene, fremla Kommisjonen sommeren 1997 (på nytt) et forslag til Rådet om utvidelse av forordning 3976/87 til å omfatte også transport mellom EU og tredjeland. De nye reglene vil bidra til å effektivisere håndhevelsen av konkurransereglene på lufttransportområdet og gi Kommisjonen mulighet for å granske internasjonale samarbeidsavtaler/allianser mellom flyselskaper og å treffe de tiltak som er nødvendige for å beskytte konkurransen.

De nye reglene trådte i kraft i EU 1. mai 2004, samtidig med at forordning 1/2003 som moderniserer reglene for håndhevning av konkurransereglene trådte i kraft.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0463 Kommisjonsforordning (EF) nr. 463/2004 av 12. mars 2004 om endring av forordning (EF) nr. 823/2000 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse kategorier av avtaler, beslutninger og samordnet praksis mellom linjekonsortier

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen vedtok 12. mars 2004 en forordning om endring av forordning (EF) nr. 823/2000 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse kategorier av avtaler, beslutninger og samordnet praksis mellom linjekonsortier. Kommisjonsforordning 823/2000 er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Endringene er nødvendige for å bringe de sektorspesifikke saksbehandlingsreglene i forordning 823/2000 i samsvar med rådsforordning 1/2003 om gjennomføring av konkurransereglene i EF-traktaten artikkel 81 og 82.

Etter forordning 1/2003 har ikke lenger foretakene plikt eller rett til å melde avtaler til Kommisjonen for å få individuelt unntak etter artikkel 81 nr. 3. Dette innebærer at avtaler som oppfyller vilkårene i artikkel 81 nr. 3, er gyldige, uten at det treffes en administrativ beslutning fra Kommisjonen.

Kommisjonen har på denne bakgrunn endret forordning 823/2000, slik at innsigelsesprosedyre og henvisninger til notifikasjonssystemet fjernes. Forordningen trådte i kraft 1. mai 2004, dvs. samtidig som forordning 1/2003, og gjelder frem til 25. april 2005.

Merknader

Forordning 823/2000 er gjennomført i norsk rett i forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen del II kapittel XI A. Endringer i forordningen innebærer at forskriften må endres tilsvarende.

Sakkyndige instansers merknader

Norske konkurransemyndigheter har stilt seg positive til rådsforordning 1/2003. Moderniseringsdepartementet ser nødvendigheten av å tilpasse forordning 823/2000 til forordning 1/2003.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse er overlevert Kommisjonen.

32004 R 0772 Kommisjonsforordning (EF) nr. 772/2004 av 27. april 2004 om anvendelsen av EF-traktaten artikkel 81 (3) på kategorier av teknologioverføringsavtaler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen vedtok 27. april 2004 en ny kommisjonsforordning om anvendelse av EF-traktaten artikkel 81(3) på kategorier av teknologioverføringsavtaler. Den nye forordningen trådte i kraft i EU 1. mai 2004, og erstatter fra denne dato gjeldende gruppefritak i kommisjonsforordning 240/96. Kommisjonen vedtok samtidig retningslinjer for anvendelsen av art. 81EF/53 EØS på samarbeid som faller utenfor gruppeunntaket.

Gjeldende forordning 240/96 har de siste årene vært gjenstand for en omfattende evalueringsprosess, som ligger til grunn for utformingen av forordningen.

Forordningen regulerer på hvilke vilkår en teknologioverføringsavtale skal anses ikke å være omfattet av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i EF-traktaten artikkel 81 nr. 1. Med teknologioverføringsavtale forstås en avtale som gjelder lisensiering av teknologi. Den nye forordningen er utvidet til å omfatte designrettigheter og lisensiering av opphavsrett til programvare. Forordning 240/96 dekket bare lisensiering av knowhow og patenter.

Forbudet i artikkel 81 nr. 1 kommer ikke til anvendelse på partene i en teknologioverføringsavtale der partene er konkurrenter, men har en samlet markedsandel som ikke overstiger over 20%. Er partene ikke konkurrenter, kommer ikke forbudet til anvendelse så lenger partenes samlede markedsandel ikke overstiger 30%.

Uavhengig av terskelverdiene som nevnt over, kommer artikkel 81 nr.1 likevel til anvendelse dersom avtalene inneholder alvorlige konkurransereguleringer. Dette gjelder f eks der avtalene regulerer videre salgspriser eller inneholder andre nærmere bestemte reguleringer. Hvilke konkurransereguleringer som er relevante i denne forbindelse, er relatert til om partene i avtalen er konkurrenter eller ikke. Dersom avtalene inneholder slike alvorlige reguleringer, medfører dette at hele avtalen mister fordelen av gruppefritaket.

For å sikre foretakenes insitamenter til innovasjon og for å sikre en riktig utnyttelse av immaterielle rettigheter, er det knyttet visse vilkår til anvendelsen av gruppefritaket. For eksempel kan ikke lisenshaver forpliktes til å gi en eksklusiv lisens til lisensgiver vedrørende selvstendige forbedringer av den overførte teknologien. Konsekvensen av at en klausul i avtalen ikke oppfyller vilkårene, er (kun) at den aktuelle regulering ikke omfattes av fordelen av gruppefritaket.

Forordningen inneholder videre bestemmelser som gir Kommisjonen og nasjonale konkurransemyndigheter kompetanse til å trekke tilbake fordelen av gruppefritaket i enkeltsaker. Kommisjonen gis også kompetanse til å erklære at forordningen ikke skal komme til anvendelse på nærmere bestemte typer avtaler i et relevant marked. En slik erklæring må vedtas i forordnings form.

Merknader

Kommisjonsforordning (EF) nr. 240/96 er gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen, Del I, Kapittel IV. Vedtagelsen av den nye forordningen medfører at forskriftene må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Konkurransemyndighetene stiller seg positive til forordningen. Høringsuttalelser har generelt bekreftet nødvendigheten av en revisjon av teknologigruppeunntaket, herunder at det forrige gruppeunntaket var for formalistisk og snevert i sitt anvendelsesområde og at en mer økonomisk tilnærming er nødvendig.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

304 R 0802 Kommisjonsforordning (EF) nr. 802/2004 av 7. april 2004 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 139/2004 om tilsyn med foretakssammenslutninger

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen vedtok 7. april 2004 forordning (EF) nr. 802/2004, som fastsetter nærmere regler for Kommisjonens saksbehandling ved håndhevingen av den nye fusjonsforordningen (rådsforordning (EF) nr. 139/2004). Gjennomføringsforordningen trådte i kraft i EU 1. mai 2004, samtidig med den nye fusjonsforordningen.

Forordningen fastsetter nærmere regler om hvem som kan melde en foretakssammenslutning til Kommisjonen, tidspunkt for melding og hvilken informasjon meldingen må inneholde. Forordningen fastsetter i denne forbindelse blanketter for melding av fusjoner. Det er fastsatt særskilte blanketter for fusjoner som antas å være av en slik art at fullstendig melding ikke vil være nødvendig samt for begrunnede anmodninger fra fusjonspartene om at en sak overføres til behandling enten fra Kommisjonen til medlemsstatene eller fra medlemsstatene til Kommisjonen. Det er gitt nærmere regler om slike overføringer i fusjonsforordningen. Gjennomføringsforordningen fastsetter også bl.a. nærmere regler for beregning av tidsfrister for behandlingen av fusjonssaker, regler for partenes og tredjemenns adgang til å bli hørt muntlig og skriftlig i saksbehandlingen, partenes rett til innsyn i Kommisjonens saksdokumenter og bestemmelser om taushetsplikt. Forordningen fastsetter også nærmere regler for behandlingen av eventuelle tiltak som partene fremlegger for å avhjelpe de konkurransemessige problemene Kommisjonen måtte ha påpekt i den opprinnelige fusjonsavtalen.

Merknader

Kommisjonsforordningen erstatter kommisjonsforordning (EF) nr. 3384/98. Denne forordningen er gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. kapittel XIV. Vedtagelsen av den nye forordningen innebærer at forskriftene må endres tilsvarende.

Sakkyndige instansers merknader

Moderniseringsdepartementet ser forordningen som en hensiktsmessig presisering og utfylling av reglene i forordning 139/2004.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.