Protokoll 31 om samarbeid på områder utenfor de fire friheter

32002 D 1600 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1600/2002/EF av 22. juni 2002 om fastsettelse av Fellesskapets sjette miljøhandlingsprogram

Sammendrag av innholdet

Det sjette miljøhandlingsprogrammet ble vedtatt 22. juni 2002. Det har fått tittelen "Our Future, Our Choice" og skal gjelde for perioden 2001-2010. Programmet er delt inn i fire hovedsatsingsområder:

1. Klimapolitikken. Hovedmålsettingen er 8 % reduksjon innen 2008-2012 sammenlignet med 1990-nivå, i henhold til Kyotoprotokollen og deretter 20-40% kutt innen 2020. Strukturelle endringer innen transport og energi er sentrale utfordringer.
2. Helse og miljø . Utgangspunktet er at man trenger en mer helhetlig strategi for å gjøre noe med miljørelaterte helseproblemer. Helseskader fra kjemikalier og plantevernmidler er hovedsatsingsområder. Gjennomføring av vann- og støydirektivet anses også som svært viktig innenfor dette satsingsområdet.
3. Naturen og biologisk mangfold. Endelig etablering av Natura 2000-nettverket og sektorspesifikke handlingsplaner for biologisk mangfold. Beskyttelse av jordsmonnet annonseres som et nytt politikkområde.
4. Bærekraftig ressursforvaltning og avfallsproblematikk. Hovedmålsettingen er å få til en frakobling av forholdet mellom økonomisk vekst og avfallsproduksjon.

Kommisjonen presenterer fem ulike veier å gå for å nå resultater på de omtalte områdene:

1. Videre satsing på gjennomføring. Kommisjonen har introdusert ”name–fame-shame” konseptet som innebærer økt synliggjøring både av de som gjennomfører miljølovgivningen og de som ikke gjør jobben sin;
2. Integrasjon av miljøpolitikk i andre politikkområder;
3. Få markedet til å jobbe for miljøet gjennom å få til mer miljøvennlig produksjon og forbruk. På dette feltet annonserer Kommisjonen nye virkemidler som integrert produktpolitikk, miljøskatter og bedret informasjon til befolkningen;
4. Styrke forbrukernes makt gjennom å endre deres atferd;
5. Fremme bedre arealplanlegging.

Merknader

Programmet er bredt og i liten grad konkretisert med hensyn til målsettinger og virkemidler. Eventuelle administrative, økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser vil være avhengig av utarbeidelse av nye rettsakter som oppfølging av miljøhandlingsprogrammet og de tematiske strategiene.

Sakkyndige instansers merknader

Programmet ble sendt på bred nasjonal høring med frist for uttalelser 15. mai 2001. Det er bred støtte til programmets valg av overordnede strategier som viser at man ser helheten i miljøutfordringene. Det ses som spesielt positivt at man søker å dreie produksjons- og forbruksmønsteret i en mer bærekraftig retning og satser på økt kunnskap i befolkningen om miljøproblemene for dermed å skape mer miljøbevisste forbrukere. Satsing på helse og miljø blir også sett på som svært positivt. Manglende konkrete målsettinger og tidsfrister for måloppnåelse har vært hovedkritikken mot programmet. For å imøtekomme denne kritikken utarbeider Kommisjonen såkalte tematiske strategier innenfor syv områder: Luftkvalitet, plantevernmidler, jordutnyttelse, ressursforvaltning, bymiljø, marint miljø og avfallshåndtering. Kommisjonen er i gang med utarbeidelse av strategiene og endelig frist for presentasjon av disse er 2005.

Rettsakten har vært behandlet i EØS-spesialutvalget for miljø der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

31994 R 0094 Rådsforordning (EF) nr. 2062/94 av 18. juli 1994 om opprettelse av et europeisk kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen

Sammendrag av innholdet

Bilbao-instituttet er en EU-institusjon på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet etablert i 1994. Hensikten med instituttet er å bistå EUs medlemsland, Kommisjonen og andre beslutningstakere på europeisk plan med teknisk, vitenskapelig og økonomisk informasjon som grunnlag for å regulere helse og sikkerhet på arbeidsplassene. Videre skal instituttet bidra til å øke bevisstheten rundt sikkerhet og helse på arbeidsplassen, blant annet gjennom ulike aktiviteter så som opplæringsprogrammer, felles tilsynsprosjekter, forskning osv.

Bilbao-instituttet har et trepartssammensatt styre med 48 representanter, hvorav 15 fra medlemsstatenes myndigheter, 15 fra arbeidsgiverorganisasjoner, 15 fra arbeidstaker- organisasjoner og 3 fra EU-kommisjonen.

EFTA-landene har siden 1999 deltatt på uformell basis i det samarbeidet som skjer rundt Bilbao-instituttet. Dette frivillige samarbeidet har vist seg å fungere meget godt og direktøren for Bilbao-instituttet har ved flere anledninger ytret ønske om at EFTA-landene burde bli formelt medlem av styret og at forordningen om Bilbao-instituttet ble innlemmet i EØS-avtalen. Det foreligger nå et utkast til EØS-komité beslutning for innlemmelse av rådsforordningen om Bilbao-instituttet i EØS-avtalen.

Bilbao-instituttet vil spille en viktig rolle i oppfølgningen av EUs Lisboa strategi på arbeidslivsområdet i tiden fremover. Flere av de nye initiativene fra EU er av ikke lovgivningsmessig art og fordrer opplæringsprogrammer, informasjonsvirksomhet og ulike rapporteringsrutiner. Her har Kommisjonen uttalt at Bilbao-instituttet ikke bare skal fremskaffe bakgrunnsmaterialet for beslutningene, men også være den institusjonen som skal operasjonalisere ulike målsettinger på arbeidslivsområdet.

Det er derfor viktig for Norge og EFTA at vi får delta i styret og derigjennom få tilgang til

all informasjon og prosjekter, og således kan være med å påvirke utformingen av de ulike initiativene på arbeidslivsområdet i Europa. For øvrig vil også søkerlandene bli invitert til

å delta i Bilbao-instituttets aktiviteter.

Merknader

Forordningen anses som uproblematisk i forhold til norsk politikk og regelverk på området.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for fri bevegelighet av arbeidstakere, arbeidsrett og arbeidsmiljø, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

31995 R 1643 Rådsforordning (EF) nr. 1643/95 av 29. juni 1995 om endring av forordning (EF) nr. 2062/94 om opprettelse av et europeisk kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen

Sammendrag av innholdet

Forordningen omhandler endringer i sammensettingen av styret for Kontoret.

Merknader

Forordningen anses som uproblematisk i forhold til norsk politikk og regelverk på området. Implementeringen vil gi Norge en plass i styret for Kontoret.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for fri bevegelighet av arbeidstakere, arbeidsrett og arbeidsmiljø, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

32004 R 0851 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 851/2003 av 21. april 2004 om etablering av et europeisk senter for smittsomme sykdommer

32004 R 0851 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 851/2004 av 21. april 2004 om skiping av eit europeisk senter for førebygging av og kontroll med sjukdommar

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen foreslo i august 2003 (COM (2003) 441 final/2) å opprette et eget senter for smittsomme sykdommer i Europa; European Center for Disease Prevention and Control. Senterets utgangspunkt skal være en samordning av etablerte europeiske nettverk, både de som omhandler meldinger om en spesiell sykdom og de som har mer karakter av overvåking. Nettverkene ble delvis finansiert innenfor rammen av forrige Folkehelseprogram og er delvis videreført i det nye programmet 2003-2008. Norge har deltatt aktivt i nettverksutviklingen og har hatt godt utbytte av samarbeidet som er etablert på europeisk basis. I Nettverkskomiteen er Norge representert ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Hovedoppgavene til senteret vil blant annet være epidemiologisk overvåkning og analyse, ansvar for tidlig varsling av utbrudd av smittsomme sykdommer, etablering av retningslinjer for tiltak og samarbeid mellom landene ved utbrudd av smittsomme sykdommer, gi medlemslandene vitenskapelige råd og fremme økt samarbeid mellom nasjonale laboratorier. Senteret legges til Stockholm og forventes etablert sommeren 2005.

Merknader

Norge har deltatt aktivt i utformingen av det europeiske nettverket, der norske fagmiljøer avgir og mottar nyttig informasjon om smittesituasjonen og eventuelle utbrudd i Europa. Smittsomme sykdommer kjenner ingen grenser og internasjonalt samarbeid er i dag en forutsetning for god beredskap nasjonalt, enten det er tale om sykdommer som spres naturlig eller sykdommer som resultat av terrorhandlinger.

Norsk tilknytning til Det europeiske senteret for smittsomme sykdommer vil måtte skje med utgangspunkt i artikkel 152 i EU-traktaten, som ikke er en del av EØS-avtalen. På flere områder deltar likevel Norge med hjemmel i artikkel 152 og har gjennomført rettsakter fordi de vurderes som EØS-relevante, som f eks deltakelse i Folkehelseprogrammet 2003-2008. Forordningen støttes fullt ut av alle medlemslandene og av Norge.

Medvirkning i det nye europeiske Senteret vil ikke medføre behov for endringer i norsk lov eller forskrift. Deltakelse i ECDC vil medføre budsjettmessige konsekvenser i form av en årlig kontingent. Helse- og omsorgsdepartementet vil høsten 2004 legge fram en egen st. prp. om norsk deltakelse i Senteret.

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalget for helse og trygd, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet, Rikstrygdeverket, Utenriksdepartementet, og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.