Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

32003 L 0059 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/59/EF av 15. juli 2003 om obligatorisk opplæring av sjåfører i gods- og persontransport

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer at alle sjåfører som driver yrkestransport, skal ha en grunnutdannelse, og at det blir obligatorisk med etterutdannelse. Per i dag foreligger det ikke krav om obligatorisk utdannelse for yrkessjåfører i EØS-området. Det er likevel mulig å ta en slik utdannelse, og dermed bli innehaver av et eksamensbevis for fullført yrkesopplæring innen gods- og persontransport. Anslagsvis er det kun 5-10 % av yrkessjåførene som tar utdannelsen. Dette innebærer at de aller fleste yrkessjåfører utfører sitt arbeid kun på grunnlag av førerkortopplæringen. Visse alders- og praksisbegrensninger følger av artikkel 5 i rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 for transporter underlagt kjøre- og hviletidsregelverket. Direktivet har bestemmelser om obligatorisk grunnutdannelse og etterutdannelse hvert 5. år.

Merknader

I Norge er det mulig å skaffe seg et kompetansebevis for fullført yrkesopplæring for førere av kjøretøy i godstransport på vei. For sjåfører mellom 18 og 21 år er det obligatorisk å medbringe dette beviset. Det utredes for tiden nærmere hvordan direktivet skal implementeres i norsk rett.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 L 0052 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/52/EF av 29. april 2004 om introduksjon og interoperabilitet for automatiske bompengesystemer i Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter nødvendige betingelser for å sikre utbredelse av og innbyrdes kompatibilitet mellom automatiske systemer for innkreving av vegavgifter i Fellesskapet. Direktivet er vanligvis omtalt som EFC-direktivet. Det gjelder for alle former for automatisk innkreving av bompenger på alle deler av det europeiske vegnettet. Unntatt er bare systemer uten elektronisk innkreving, uten kjøretøyenheter eller små, lokale systemer hvor kostnaden ville overstige nytten.

For å nå dette målet er det fastslått at det skal opprettes en ”europeisk bompengetjeneste”. Tjenesten skal sikre interoperabilitet for brukerne av de automatiske bompengesystemer som allerede er innført av medlemsstatene på nasjonalt eller regionalt nivå, samt systemer som i fremtiden vil bli etablert på Fellesskapets område. Prinsippet er at en kontrakt med utsteder og en kjøretøyenhet gir tilgang til tjenesten på hele vegnettet. Tjenesten skal ikke påvirke avgiftspolitikk, avgiftsnivå eller anvendelsesformål for inntektene i de enkelte medlemsland.

EFC-direktivet bestemmer kun hva som skal være operativt når. Det sier ikke i detalj hvordan, dvs. innholdet i den foreskrevne europeiske tjenesten for bompengebetaling. Direktivet gir i sitt vedlegg en oversikt over alt som skal bestemmes, spesifiseres, eller utvikles før tjenesten er definert. Direktivet tidfester når definisjonsarbeidet må være ferdig: 1. juli 2006. Om dette ikke holdes, vil Kommisjonen gi en ny dato. Innen den tid er det ikke mulig å klarlegge hva som må gjøres av nasjonale tilpasninger av prosedyrer, avtaler eller utstyr med mer for de land som allerede har slike systemer i drift. Direktivet overlater definisjonen av tjenesten til en egen komité (regulatorisk komité, ”ComitéTélépéage”), men gir samtidig Kommisjonen full kontroll gjennom å ha endelig beslutningsmyndighet for tjenesten.

Norge må fra 2009 tilby den felles europeiske betalingstjenesten til utenlandske tungbiler i norske bomstasjoner. Tjenesten kan etableres med basis i den infrastruktur som er etablert med AutoPASS, men vil kreve investering i spesielt systemutvikling og forvaltingsapparat. Dette er foreløpig ikke mulig å beskrive i detalj eller kostnadsberegne siden direktivet ikke definerer tjenesten.

AutoPASS innebærer at en kan bruke samme betalingsbrikke i alle landets bomstasjoner. Norske myndigheter har investert betydelige midler i utviklingen av dette systemet. Systemet eies av Statens vegvesen.

For norske kjøretøyer som trafikkerer land i Europa med elektroniske innkreving av avgift, må det enten etableres en interoperabilitet med AutoPASS-brikke, eller bilene må utstyres med en AuroPASS-brikke som inneholder den felles betalingstjenesten, eller de må fortsette å betale manuelt. Dette vil innebære kostnader i form av investering og drift.

Forslaget må sees i sammenheng med KOM(03)448: Kommisjonens forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 1999/62/EF om avgifter på tunge lastebiler for bruk av visse typer infrastruktur (Eurovignetten).

Merknader

Direktivet vil bli implementert i norsk rett gjennom en forskrift til § 27 i vegloven. Direktivet vil sannsynligvis kreve ytterligere tilpasninger i prosedyrer/avtaler med mer, men dette vil først kunne bli avklart gjennom arbeidet i den regulatoriske komitéen. Herunder kan heller ikke kostnadssiden bedømmes foreløpig. Norge har etablert en referansekomité som skal følge opp arbeidet i den regulatoriske komitéen – Statens vegvesen Vegdirektoratet leder referansekomitéen.

Arbeidet med å utarbeide en forskrift til vegloven vil igangsettes. Det avventes et utspill fra Kommisjonen knyttet til arbeidet i den regulatoriske komitéen.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene

32004 L 0054 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/54/EF av 29. april 2004 om minimum sikkerhetskrav til tunneler på det transeuropeiske vegnettet

Sammendrag av innholdet

Direktivet gjelder for tunneler på det transeuropeiske vegnettverket ((Trans-European Road Network (TERN)). TERN inngår i Trans-European Transport Network som ble en del av EØS-avtalen i 1999. Direktivet omfatter tunneler på TERN-vegnettet som er lengre enn 500 meter. Direktivet inneholder en rekke konkrete bestemmelser som gjelder både infrastrukturen og tunneldriften. Det omfatter både organisatoriske og tekniske krav og skal gjelde både for eksisterende og nye tunneler (dvs. tunneler i drift, tunneler der planene er godkjent av ansvarlig myndighet, men som ikke er åpnet for trafikk, samt tunneler der planene ikke er godkjent av ansvarlig myndighet innen 24 måneder etter direktivets ikrafttredelse).

Merknader

Direktivet kan hjemles i vegloven av 21. juni 1963 nr. 23 og brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr. 20. Det vil bli gitt forskrifter i medhold av disse lovene.

Administrative tiltak vil bli nærmere drøftet på nasjonalt nivå.

Direktivet vil medføre nye krav til utstyr i eksisterende tunneler. Disse er kostnadsberegnet til om lag 180 mill. kr, hvorav videoovervåking utgjør den største kostnadskomponenten. Pga. av den store tunnelmassen, antas det at Norge om ønskelig kan bruke 15 år på oppgradering av eksisterende tunneler. Når det gjelder strukturelle tiltak åpnes det også for å gjennomføre alternative sikkerhetstiltak i stedet for kostbare ombygginger av tunneler i drift og tunneler der planene er godkjent av ansvarlig myndighet, men som ikke er åpnet for trafikk innen 24 måneder etter direktivets ikrafttredelse. Det tas imidlertid forbehold i direktivet om at det gjennomføres risikoanalyser som viser at sikkerheten er tilfredsstillende.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel III Transport med jernbane

32004 D 0446 Kommisjonsvedtak 2004/446/EF av 29. april 2004 om etablering av grunnleggende krav for delsystemene støy, godsvogner og telematikk applikasjoner for godstrafikk på konvensjonelle baner

Sammendrag av innholdet

Vedtaket er et første skritt på vegen mot fastsettelse av de tekniske spesifikajsoner (TSIer) for grenseoverskridende trafikk på det konvensjonelle jernbanenettet.

Godsvogner

Størstedelen av vedtaket omhandler grunnleggende krav for godsvogner innenfor flere områder, bl.a. for merking av godsvogner, kinematisk profil, sikring av last, grensesnitt mellom vogner, vogngrupper og togstammer, brannsikkerhet m.v. På flere av disse områder henvises det til allerede aksepterte EN-standarder, noe som medfører at kravene er kjent fra før. Disse nye kravene vil i hovedsak gjelde i forhold til nyanskaffelser.

Støy fra rullende godsvogner

Kommisjonen ønsker å stille krav til maksimalt støynivå som avgis fra rullende godsvogner. De grenseverdier som foreslås forutsetter bruk av en spesiell type bremseklosser.

Telematikk

Den tilhørende TSIen er ment å definere hvilken informasjon det er nødvendig å utveksle mellom de forskjellige parter som er involvert i en transportkjede. Videre skal det fastsettes en standard prosedyre for utveksling av data.

Vedtaket er hjemlet i direktiv 2001/16/EF om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog. Direktivet er en del av EØS-avtalen, jf. vedlegg XIII nr. 37d.

Merknader

Norge har implementert vedtaket som direktivet er hjemlet i, og som forutsetter at det utarbeides tekniske spesifikasjoner som skal legges til grunn ved nybygg og oppgraderinger. Dette innebærer at vedtaket om grunnleggende krav ikke inneholder nye krav, men detaljering av krav som Norge allerede har akseptert gjennom innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. De tekniske spesifikasjonene er ikke vedtatt. Det er disse som vil sette de endelige kravene til samtrafikk. De reelle økonomiske konsekvensene vil komme i forbindelse med implementeringen av de tekniske spesifikasjonene.

Vedtaket krever forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Statens jernbanetilsyn og Jernbaneverket deltar i Kommisjonens komite om interoperabilitet (art. 21-komiteen) for å ivareta Norges interesser i den forbindelse. Rammenotat er oversendt til spesialutvalget for transport.

Status

Forslaget er under vurdering i EFTA/EØS-landene

32004 D 0447 Kommisjonsvedtak 2004/447/EF av 29. april 2004 om endring av vedlegg A i kommisjonsvedtak 2002/731/EF, og etablering av grunnleggende kravfor styring, kontroll og signal (ERTMS) for konvensjonell jernbane i henhold til samtrafikkdirektivet (direktiv 2001/16/EF)

Sammendrag av innholdet

Vedtaket innebærer for det første en endring av vedlegg A i Kommisjonsvedtak 2002/731/EC som inneholder de grunnleggende kravene i tekniske spesifikasjoner (TSIer) for høyhastighetstog. Denne endringen er nødvendig for at TSIene for høyhastighetstog skal samsvare med de kravene som blir stilt for konvensjonelle baner på dette området. For det andre innebærer vedtaket fastsettelse av grunnleggende krav vedrørende styring, kontroll og signal for konvensjonelle baner. Disse grunnleggende krav til styring, kontroll og signal består av et sett med henvisninger til underliggende normer og standarder som til sammen utgjør et omfattende underlag for det nye trafikkledelsessystemet ERTMS.

Merknader

Vedtaket er hjemlet i direktivene 96/49/EF og 2001/16/EF som er en del av EØS-avtalen, vedlegg XIII nr. 37a og nr. 37d. Direktivene er implementert i norsk rett. Det legges i de gjeldende direktiver opp til at det skal utarbeides nærmere tekniske spesifikasjoner for å muliggjøre samtrafikk på jernbaneområdet. Det vil derfor være nødvendig med et jernbanesystem i Europa som har felles tekniske løsninger slik at det vil være mulig med jernbanetrafikk over landegrensene. På sikt antas det videre at standardiserte tekniske løsninger vil kunne innebære lavere kostnader for jernbanemateriell, inkludert infrastruktur, istedenfor som i dag at hvert enkelt land må lage egne spesialløsninger. Jernbaneverket, i samarbeid med Statens jernbanetilsyn er i ferd med å utarbeide implementeringsplaner for ERTMS. De økonomiske konsekvensene/virkningene vil bli nærmere drøftet i denne sammenhengen.

Vedtaket krever forskriftsendringer.

Sakkyndige instansers merknader

Statens jernbanetilsyn og Jernbaneverket er Norges representant i komitologikomiteen vedrørende interoperabilitet og ivaretar norske interesser i den forbindelse.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 R 0881 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 881/2004 av 29. april 2004 om etablering av et europeisk organ for jernbane, European Railway Agency (ERA)

Sammendrag av innholdet

Utvikling av et felles jernbaneområde i Europa krever etablering av felles teknisk regulering, og overvåking av denne. Dette gjelder interoperabilitetsdirektivene som setter standardene om samtrafikkevnen, direktiv 96/48/EF og direktiv 2001/16/EF, samt forslag til jernbanepakke II som ble lagt fram av Kommisjonen 23. januar 2002 med bl.a. forslag til sikkerhetsdirektiv og utvidelse av områder som setter krav til interoperabilitet. For å kunne utvikle disse områdene videre vil det være nødvendig med ekspertise, ikke bare på nasjonalt nivå, men også på EU-nivå, dvs. etablering av et europeisk organ for jernbane (ERA). Forslaget bygger til dels på European Maritime Safety Agency (EMSA).

ERA skal kunne utstede rekommandasjoner vedrørende teknisk støtte til Kommisjonen på sikkerhets- og interoperabilitetsområdet, sikkerhetssertifikat, overvåking av interoperabilitetsnivået, utvikling av system for sertifisering av vedlikeholdssteder for rullende materiell, utarbeide kvalifikasjonskrav for personell og opplæringssystem, herunder arbeide for et system for akkreditering av opplæringsinstitutt samt registrering av rullende materiell.

ERA skal også kunne gi råd til Kommisjonen eller til myndigheter i medlemsland vedrørende bl.a. nasjonale sikkerhetstiltak, inspeksjon av tekniske kontrollorgan m.v.

På sikkerhetsområdet skal ERA kunne gi Kommisjonen rekommandasjoner vedrørende bl.a. felles sikkerhetsmål, felles sikkerhetsmetoder iht sikkerhetsdirektivet, vedrørende utstyr og infrastruktur som ikke er dekket av tekniske spesifikasjoner iht interoperabilitetsdirektivene, og organisere og lette samarbeidet mellom sikkerhetsmyndighetene i medlemslandene.

ERA skal kunne foreta besøk i medlemslandene på forespørsel fra Kommisjonen. Etter besøkene skal det utarbeides en rapport som oversendes til Kommisjonen og vedkommende medlemsstat.

ERA er foreslått organisert på følgende måte:

1. Et organ underlagt Kommisjonen som egen juridisk person

2. Direktøren er øverste leder for ERA. Styret skal bestå av alle medlemslandene, representanter fra Kommisjonen, samt de sosiale parter som skal delta uten stemmerett.

Styret skal, foruten å velge direktør, vedta budsjetter, vedta arbeidsprogram m.v.

ERA skal være åpen for deltakelse fra europeiske land som har avtale med Kommisjonen og som har vedtatt lovgivning som dekkes av denne forordnings oppgaver. Det skal utarbeides nærmere bestemmelser om disse landenes finansiering av ERA og personell. Disse landene skal kunne være representert uten stemmerett i styret.

ERA skal finansieres gjennom midler fra Kommisjonen, tredjeland og avgifter for publisering og andre tjenester ERA tilbyr.

Merknader

Samferdselsdepartementet er positiv til at det opprettes et eget fagorgan for oppfølging av regelverk på sikkerhets- og interoperabilitetsområdet. Kommisjonen har i dag ikke den kompetanse som er nødvendig for å følge opp det omfattende arbeidet som må til for å videreutvikle jernbanesektoren slik at toget kan bli et mer konkurransedyktig transportmiddel, samtidig som sikkerheten kan ivaretas på en hensiktsmessig måte. For å få overført mer transport fra vei til jernbane i EU/EØS-området vil det være nødvendig å ha et regelverk som fremmer jernbanetransport over grensene. En økt fokusering på samtrafikk og oppfølging av disse reglene, samt på sikkerheten, vil være med på å kunne øke jernbanens transportandel. En mer enhetlig praksis for gjennomføring av direktiver vil være gunstig for jernbaneforetakene som skal kjøre over landegrensene, og virke ikke-diskriminerende.

Det legges ikke opp til at ERA selv skal ha beslutningsmyndighet, men arbeide på oppdrag fra Kommisjonen.

En intensivering av sikkerhets- og interoperabilitetsarbeidet i EU vil måtte innebære økt ressursbruk også i Norge. Videre må Norge ved en evt. deltakelse i ERA bidra til finansieringen av virksomheten.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært på høring til berørte myndigheter og organisasjoner. Ingen har gått imot forslaget. Forordningen har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32004 H 0358 Kommisjonsrekommandasjon 358/2004/EF av 7. april 2004 om anvendelse av felles format for lisenser utstedt i samsvar med direktiv 95/18/EF om lisensiering av jernbaneforetak

Sammendrag av innholdet

Bakgrunnen for rekommandasjonen er ar Kommisjonen ønsker å gjøre informasjon om en lisens som er gyldig i hele EU-området lettere tilgjengelig for myndigheter og infrastrukturforvalter. Rekommandasjonen innebærer at all nødvendig informasjon om en lisens gjøres tilgjengelig på en ensides standardblankett. Det stilles krav om at den myndighet som utsteder lisensen, skal bruke den felles blankett for lisenser som er lagt til grunn i rekommandasjonen. Dette gjelder også om en lisens endres, blir inndratt eller erstattet av en midlertidig lisens. Det stilles i direktiv 95/18/EF også krav om forsikring for jernbaneforetak. Imidlertid vil slike krav variere mellom medlemslandene. Det er derfor i rekommandasjonen lagt opp til at det i et vedlegg til lisensdokumentet skal fremgå at foretaket har nødvendige forsikringer i henhold til nasjonal lovgivning. Opplysninger som skal fremgå av blanketten er bl.a. hvilken myndighet som har utstedt lisensen, navn på jernbaneforetaket som har fått tildelt lisens, gyldighetstid, ev. endringer samt underskrift av utstedende myndighet. Vedlegget skal også inneholde opplysninger om ansvarsforsikring, herunder geografisk dekning.

Merknader

Rekommandasjonen er EØS-relevant. En lisens som er utstedet i Norge vil gjelde i hele EØS-området. Det vil derfor være viktig for et norsk jernbaneforetak å få utstedt en lisens i et felles format i de tilfeller jernbaneforetaket ønsker å drive jernbanetransport utenfor Norge. Rekommandasjonen har vært til behandling i komitologikomiteen om utvikling av Fellesskapets jernbaner, der Norge deltar som observatør. Det er bred enighet i komiteen om rekommandasjonen. Det er i komiteen besluttet å videreutvikle det felles format for lisens. En arbeidsgruppe er nedsatt for dette arbeid, og Statens jernbanetilsyn deltar fra norsk side.

Direktiv 95/18/EF som det henvises til i rekommandasjonen er implementert i norsk rett gjennom forskrift 5. februar 2003 nr. 136 om tillatelse til å drive jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, samt tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet (tillatelsesforskriften).

Sakkyndige instansers merknader

Saken har vært forelagt Statens jernbanetilsyn under forberedelsesstadiet. Rammenotat har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel V Sjøtransport

32004 R 0725Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 725/2004 av 31. mars 2004 om tiltak for økt terrorberedskap på skip og i havneterminaler

Sammendrag av innholdet

Europaparlamentet og Rådet vedtok 31.03.2004 forordning om tiltak for økt terrorberedskap på skip og i havneterminaler. Forordningen har sin bakgrunn i kravene om tiltak mot terrorisme i maritim transport, som ble vedtatt av FNs Sjøfartsorganisasjon IMO på en diplomatkonferanse i desember 2002. IMO-kravene består av endringer i IMOs konvensjon om sikkerhet til sjøs (SOLAS) samt en ny kode International Ship and Port Facility Security Code (ISPS). Regelverket er gjort gjeldende for følgende skip i internasjonal fart: passasjerskip med mer enn 12 passasjerer, lasteskip med bruttotonnasje større enn 500 bruttotonn og flyttbare innretninger. IMO-kravene omfatter også de havneterminaler som betjener de nevnte skipstyper.

Forordningen innarbeider IMO-regelverket i EUs lovgivning, men innfører også flere tilleggskrav. Slike tilleggskrav gjelder både utvidede/strengere krav til de skip og havneterminaler som omfattes av IMOs bestemmelser, men i tillegg utvides virkeområde til å omfatte skip og havneterminaler som ikke omfattes av IMOs regelverk, først og fremst skip i nasjonal fart og havneterminaler som betjener slike skip. Det opprinnelige forslaget hadde langt større rekkevidde for innenriksfarten og møtte betydelig motstand i medlemsstatene. Den vedtatte forordningen er endret ved at medlemsstatene må utføre sårbarhetsanalyser for fartøyer i innenriks fart og havneterminaler som betjener slike fartøy, for deretter å vurdere hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes. Forordningen gir ingen nærmere retningslinjer for hvordan en slik sårbarhetsanalyse skal gjennomføres. Det stilles også krav om at hver medlemsstat skal utpeke ett felles kontaktpunkt for maritim sikkerhet innen 1. juli 2004. I tillegg skal Kommisjonen i samarbeid med medlemsstatene etter 1. januar 2005 gjennomføre inspeksjoner av skip, rederier og havneterminaler.

Forordningen oppretter en egen maritim komité som skal assistere Kommisjonen i det videre arbeidet med maritim terrorberedskap. EFTA-landene har deltatt i møtene.

Merknader

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig myndighet for skipsfarten, mens Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for havnene. I tillegg omfatter regelverket andre myndighetsområder, bl.a. Justis- og politidepartementet. Sjøfartsdirektoratet er inntil videre utpekt som felles kontaktpunkt for maritim sikkerhet i Norge.

Norske myndigheter, skipsfartsnæringen og havnenæringen engasjerte seg sterkt i IMO-arbeidet som førte frem til det nye regelverket om maritim terrorberedskap. Norge arbeidet aktivt for å oppnå praktiske og gode løsninger som ikke unødig hindrer bruk av skipsfart og havneanlegg.

For så vidt gjelder inspeksjonene som skal gjennomføres, er det behov for tilpasninger for å sikre et tilfredstillende samarbeid mellom Kommisjonen/ medlemsstatene og ESA/ EFTA-statene. Dette er til vurdering i departementene.

Det vil være økonomiske, rettslige og administrative konsekvenser forbundet med implementeringen av forordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Fiskeri- og kystdepartementet, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket har fastsatt forskrifter for å innarbeide IMO regelverket samt EU forordningen i norsk regelverk.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen

Kapittel VI Sivil luftfart

32004 L 0036 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/36/EF av 21. april 2004 vedrørende sikkerhetskontroll av fly fra tredjeland som benytter Fellesskapets lufthavner

Sammendrag av innholdet

Direktivet pålegger EU/EØS-stater å utføre kontroll av fly fra tredjeland, som anvender en EU/EØS-lufthavn, der det er mistanke om eller bevis for at flygingen er foretatt i strid med den internasjonale luftfartsorganisasjonens (ICAO) minstestandarder til sikkerhet. Direktivet forplikter samtlige medlemsstater til å gjennomføre såkalte ”ramp-checks ”, dvs. kontroll av flyet teknisk/operativt innvendig og utvendig samt sjekke mannskap, dokumenter og nødutstyr, ved mistanke om feil og mangler. Kontrollen skal foregå på lufthavnen og utføres av den nasjonale luftfartsmyndighet.

Med bakgrunn i eventuelle funn kan Kommisjonen iverksette tiltak overfor disse operatørene fra tredjeland – eksempelvis nedlegge et flyforbud i hele regionen. Direktivet gir regler om opprettelse av et system for utveksling av informasjon om de funn som er gjort i forbindelse med disse inspeksjonene av de forskjellige medlemslandene. Direktivet pålegger medlemsstatene å ha et regelverk som gir de forskjellige luftfartsmyndighetene tilstrekkelige virkemidler til å oppfylle kravene som stilles i direktivet om kontroll og eventuelt tilbakehold av et luftfartøy. Direktivet pålegger en begrensning i bruken av og adgangen til de opplysningene som utveksles mellom luftfartsmyndighetene og Kommisjonen. Kommisjonen skal imidlertid i henhold til direktivet hvert år offentliggjøre en sammenfattende informasjonsrapport med en analyse av de opplysninger som medlemsstatene innrapporterer. Denne rapport skal angi dette dersom det foreligger en økt risiko for flypassasjerene. Det enkelte medlemsland gis ikke anledning til å gå ut med noen egen liste over hvilke flyselskaper det er utrygt å reise med.

Merknader

Direktivet er i hovedsak en formalisering og standardisering av de prosedyrer for SAFA-inspeksjoner (sikkerhetsinspeksjoner av fly fra tredjeland) som er utviklet gjennom ECAC (den europeiske luftfartsorganisasjon) og JAA (felleseuropeiske luftfartsmyndigheter) og som Luftfartstilsynet allerede utfører. Direktivet er således en formalisering av disse prosedyrene. Det antas ikke å foreligge problemer med å gjennomføre det foreslåtte direktiv i norsk rett.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

32003 R 1643 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1643/2003/EF av 22. juli 2003 om endring av forordning (EF) nr. 1592/2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA)

Sammendrag av innholdet

Denne forordningen innfører endringer i EASA-forordningen i tråd med rådsfordning nr. (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 ang. finansforordningen vedr. De europeiske felleskapers alminnelige budsjett. Videre innfører den endringer i tråd med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om dokumentinnsyn i Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter.

Merknader

Endringene er av rent administrativ karakter, og gjelder virksomheten til selve EASA-byrået.

I og med at foreliggende forordning endrer EASA-forordningen forutsettes det at den innarbeides i EØS-avtalen samtidig med sistnevnte.

Sakkyndige instansers merknader

Det har ikke vært ansett aktuelt å forelegge rettsakten for sakkyndige instanser. Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

32003 R 1701 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1701/2003/EF av 24. september 2003 om tilpasning av artikkel 6 i forordning (EF) nr. 1592/2002/EF om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA)

Sammendrag av innholdet

Denne forordningen innfører endringer i artikkel 6 i forordning (EF) nr. 1592/2002 (EASA-forordningen) ved at den henvisningen til ICAOs miljøbestemmelser (dvs ICAO vedlegg 16) som finnes i EASA-forordningen, ajourføres til den utgaven som gjelder pr. i dag.

Merknader

Den versjonen av ICAOs miljøbestemmelser som innføres i forordning (EF) nr. 1592/2002 med denne endringen gjelder allerede som norsk forskrift. (Forskrift om begrensning av støy og utslipp fra sivile luftfartøyer, datert 19.7.1993, nr. 4047.)

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt Luftfartstilsynet, som ikke har noen merknader. Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

32003 R 1702 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1702/2003/EF av 24. september 2003 om gjennomføringsbestemmelser for luftdyktighets- og miljøsertifisering av luftfartøyer og tilknyttet materiell, deler og utstyr samt for sertifisering av konstruksjons- og produksjonsorganisasjoner

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder de sentrale gjennomføringsbestemmelsene for forordning (EF) nr. 1592/2002 (EASA-forordningen). Den inneholder bl.a. detaljerte overgangsbestemmelser vedr. overføring av oppgaver og ansvar fra medlemslandene i EU til EASA-byrået, samt et omfattende vedlegg (del 21) om tekniske krav og administrative prosedyrer for sertifisering av flymateriell og godkjennelse av virksomheter som er involvert i konstruksjon og produksjon av flymateriell. Del 21 er å anse som en integrert del av rettsakten.

Merknader

Forordningen vil medføre at eksisterende nasjonale forskrifter på dette området, derunder forskrift om gjennomføring av prosedyrer for sertifisering av flymateriell (BSL JAR -21) opphører og at nye norske forskrifter må utarbeides som vil dekke del 21 om sertifisering av flymateriell.

Luftfartstilsynet har fastsatt nye forskrifter for å gjennomføre sertifiseringsforordningen, forskrift av 22.2.2004 nr. 466 som implementer hele forordningen i norsk rett. Denne forskriften trådte i kraft fra 1.3.2004.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

32003 R 2042 Kommisjonsforordning (EF) nr 2042/2003/EF av 20. november 2003 om kontinuerlig luftdyktighet ved luftfartøyer og luftfartsmateriell og godkjenning av organisasjoner og personell

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder sentrale gjennomføringsbestemmelsene for forordning (EF) nr. 1592/2002 (EASA-forordningen). Den inneholder bl.a. detaljerte overgangsbestemmelser vedr. overføring av oppgaver og ansvar fra medlemslandene i EU til EASA-byrået, samt 4 omfattende vedlegg inneholdende krav til luftdyktighet (del M), godkjenning av vedlikeholdsorganisasjoner (del 145), godkjenning av attesterende vedlikeholdspersonell (del 66) og godkjenning av skoler for attesterende personell (del 147)

Merknad

Forordningen vil medføre at flere nasjonale forskrifter innenfor disse områdene vil opphøre å gjelde. Dette gjelder først og fremst forskrift av 29.5.2002 nr. 617 om gjennomføring av JAR-145, krav til flyverksteder, forskrift av 10.12.1999 nr. 1468 om gjennomføring av kompetansekrav for attesterende personell for vedlikehold av luftfartøy og forskrift av 17.5.2003 nr. 637 om gjennomføring av JAR-147, krav for organisasjoner som gjennomfører utdanning og kunnskapsprøving av attesterende personell for vedlikehold av luftfartøy.

Luftfartstilsynet har fastsatt nye forskrifter for å gjennomføre vedlikeholdsforordningen bl.a. forskrift av 22.2.2004 nr. 465 som implementer hele forordningen i norsk rett. Denne forskriften trådte i kraft fra 1.3.2004.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

32004 R 0104 Kommisjonsforordning (EF) nr. 104/2004 av 22. januar 2004 om organisering og sammensetning av klagenevnden til EASA

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter organisering og sammensetning av klagenevnden til EASA, jfr. artikkel 31-40 i EASA-forordningen (forordning (EF) nr. 1592/2002). Denne instansen opprettes for å behandle klager på vedtak fattet av EASA ang. typegodkjennelse av fly og flydeler, godkjennelse av bedrifter som omfattes av rettsakten (design-, produksjon- og vedlikeholdsbedrifter) samt inspeksjoner av disse, og vedtak ang. gebyrer og avgifter.

Inntil videre foreslås opprettet kun en slik klagenevnd på tre personer, hvorav en av dem skal oppfylle krav til juridisk ekspertise og de to andre teknisk ekspertise. Det fremgår av forordning (EF) nr. 1592/2002 at medlemmene av klagenevnden skal utpekes av styret i EASA, på grunnlag av en liste utarbeidet av Kommisjonen.

Merknader

Ettersom forordning (EF) nr.104/2004 er gitt med hjemmel i og utfyller forordning nr. 1592/2002 vil disse forordningene bli implementert i norsk rett samtidig.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært forelagt Luftfartstilsynet, som ikke har hatt noen bemerkninger. Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for transport der Samferdelsesdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

32004 R 0549 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 549/2004 av 10. mars 2004, om rammene for opprettelse av et felles europeisk luftrom (”Single European Sky”)

Sammendrag av innholdet