Vedlegg XXI Statistikk

KOM (2003) 789 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning (EF) om sammenstilling av kvartalsvise ikke-finansielle regnskaper etter institusjonell sektor

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget til forordning er å utarbeide et felles rammeverk som grunnlag for sammenstilling av kvartalsvise ikke-finansielle regnskaper etter institusjonell sektor. Slike kvartalsvise regnskaper er ansett å være nødvendig for analysen av variasjoner i et lands økonomiske utvikling og som grunnlag for økonomisk politikk, både innen de enkelte land og på europeisk nivå.

Forordningen spesifiserer hvilke data som skal oversendes, samt krav til aktualitet. Den angir også hvordan tidstabellen for overføring av de ulike delene av regnskapet og eventuelle unntak og overgangsordninger skal iverksettes.

Forordningen knytter seg til Rådsforordning (EF) nr. 2223/96 om nasjonalregnskap, som er tatt inn i EØS avtalens Vedlegg XXI, og bygger på de definisjoner, standarder og regnskapsregler som denne fastlegger. Forordningen følger opp tidligere vedtak som omfattet deler av disse leveransene, som kvartalsvise hovedtall for offentlig forvaltning og hovedstørrelser for husholdningenes inntekter.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget, og har dessuten deltatt i en arbeidsgruppe som har utarbeidet forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser.

Det uttrykte formålet med forordningen er å skaffe datagrunnlag for kvartalsvise regnskaper for EU og eurosonen totalt. Norske data er ikke nødvendige for dette formålet. Imidlertid har denne kvartalsvise rapporteringen stor nasjonal egeninteresse. Deler av dataleveransene er allerede obligatoriske. Det antas derfor at forordningen er EØS-relevant.

Når det gjelder kravene til dataleveranse i artikkel 2.5, vil det for Norge ikke bli beregnet dataserier lenger tilbake enn 1. kvartal 2004 fordi et egnet datagrunnlag mangler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

KOM (2003) 823 Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning (EF) for endring av rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om korttidsstatistikk

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å gjøre en del endringer i Rådsforordning (EF) nr. 1165/65 om korttidsstatistikk. Bakgrunnen er de erfaringer en har fått på grunnlag av eksisterende forordning de drøftinger som har skjedd av aksjonsplanen for økonomisk korttidsstatistikk i ulike sammenhenger og de behov som den europeiske sentralbanken har uttrykt.

Forordningen innfører for det første en mulighet for gjennomføring av utvalgsundersøkelser på europeisk nivå med sikte på å lage anslag for alle landene samlet.

Forordningen fører videre til en del endringer i vedleggene til korttidsforordningen når det gjelder variabler, referanseperiode og tidsfrister for levering av data. For noen variabler blir det økt hyppighet ved overgang fra kvartal til måned. Dette gjelder blant annet produksjonsindeks for bygg og anlegg. På noen området blir tidsfrister for datalevering kortet ned. Dette gjelder for eksempel antall sysselsatte i industri, bygg og anlegg og tjenestenæringer der kravet til produksjonstid kortes ned fra 90 dager til 60 dager etter utløpet av kvartalet.

Det skal også gjennomføres enkelte studier for å vurdere muligheten for produksjon av statistikk på enkelte nye områder: produsentpriser innen bygg og anlegg, kvartalsvis indeks for timeverk og lønn innen detaljhandel og tjenestenæringene, overgang fra kvartalsvis til månedlig omsetningsstatistikk for tjenestenæringer.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser.

Forslaget stiller betydelige krav til omlegging og utvikling av statistikk, om det blir vedtatt slik det foreligger, Det innebærer dermed også vesentlige økonomiske konsekvenser blant annet fordi kravene til kortere produksjonstid kan vanskeliggjøre bruk av eksisterende administrative data (moms-data). De økonomiske konsekvensene er under utredning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

KOM (2004) 95 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning (EF) om statistikk angående yrkesfaglig opplæring i næringsvirksomheter

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å etablere et felles rammeverk for produksjon av statistikk over yrkesfaglig opplæring i næringsvirksomheter. De data som skal samles inn omfatter en rekke områder, blant annet: strategier og program for opplæring, organisering, omfanget av opplæring, spesielle tiltak for å utvikle kunnskap innen IKT, spesielle tiltak for grupper som har vansker i arbeidsmarkedet og utgifter knyttet til opplæring.

Statistikken er forventet minst å dekke næringene bergverksdrift og utvinning, industri, kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport, finansiell tjenesteyting og forsikring, eiendomsdrift, utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting samt andre sosialtjenester og personlige tjenester. Bare virksomheter med 10 eller flere ansatte forventes å delta i undersøkelsen.

Landene kan samle data gjennom en egen undersøkelse eller gjennom en kombinasjon av egen undersøkelse og andre kilder med sikte på å redusere oppgavebelastningen.

Forordningen spesifiserer også krav til undersøkelsen som skal gjennomføres som en utvalgsundersøkelse, når det gjelder blant annet kvalitetskontroll og overføring av data

Undersøkelsen skal gjennomføres hvert 5te år.

Kommisjonen skal bidra til finansieringen med et samlet beløp på 6 135 000 Euro for perioden 2005-2008. Det er gjort klart at budsjettet omfatter deltakelse fra EØS/EFTA land.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget og også medvirket i en tidligere undersøkelse som har vært gjennomført på frivillig basis. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser.

Erfaringene fra forrige undersøkelse viste at det var langt vanskeligere å nå de ønskede svarprosentene enn antatt, basert på de metodene som Eurostat ønsket å bruke. Gitt samme metoder, er det grunn til å anta at utvalget må økes noe fra de ca. 5000 foretakene som forrige gang ble trukket ut til å delta i den norske delen av undersøkelsen, for å oppnå bedre kvalitet i fremtiden. Dette er også Eurostat gjort oppmerksom på.

Anslag på samlede kostnader er kr. 2,0 mill.

Selv om Kommisjonen vil dekke en vesentlig del av kostnadene (anslagsvis to tredjedeler) vil prosjektet om det blir vedtatt i den formen det nå foreligger, kreve tilføring av økonomiske ressurser på nasjonalt nivå.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

KOM (2005) 28 Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning (EF) for endring av rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapet statistikk over inntekt og levekår (EU-SILC)

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å gjøre en del endringer i rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om inntekt og levekår som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet med dette endringsforslaget er i første rekke å legge til rette for iverksetting av rådsforordning nr. 1177/2003 i de nye medlemslandene ved å gi unntak når det gjelder første år det skal samles inn data, ved å spesifisere utvalgsstørrelse i disse landene og ved å gi grunnlaget for økonomisk støtte til gjennomføring i disse landene.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge utover de som rådsforordning nr. 1177/2003 har.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

KOM (2005) 88 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning (EF) om fellesskapets statistikk om struktur og aktivitet knyttet til foretak med utenlandske eierinteresser

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å etablere et felles rammeverk for produksjon av statistikk vedrørende strukturen og aktiviteten til foretak med utenlandske eierinteresser. Med utenlandske eierinteresser menes enten et foretak i rapporteringslandet som er kontrollert av et foretak utenfor landets grenser eller et foretak utenfor rapporteringslandet som er kontrollert av et foretak som ligger i rapporteringslandet. Kontroll vil være tilfelle dersom et foretak eier mer enn 50% av aksjekapitalen eller stemmeberettiget kapital i et annet foretak.

Bakgrunnen for den nye forordningen er økt globalisering som påvirker internasjonal handel og struktur. Det er derfor nødvendig med statistikk for at EU skal kunne utforme sin politikk, både med hensyn på det indre markedet, men også utad bl.a. til hjelp i GATS-forhandlinger (General Agreement on Trade in Services).

Det er også tidligere samlet inn statistikk over foretak med utenlandske eierinteresser i regi av Eurostat og OECD, men disse er ikke ansett for å være egnet til det formålet EU har. Den nye forordningen vil nå samordne datainnsamlingen og gi et felles rammeverk for produksjon av statistikk over utenlandske kontrollerte foretak.

Forordningen er delt i to moduler:

1) Inngående eierinteresser, dvs. statistikk over foretak som ligger i det rapporterende landet, men som er kontrollert av et foretak utenfor det rapporterende lands grenser.

2) Utgående eierinteresser, dvs. statistikk over foretak som ligger i et annet land enn det rapporterende landet, men som er kontrollert av et foretak i det rapporterende landet.

1) Statistikk over inngående eierinteresser

Det skal rapporteres ulike økonomiske kjennetegn, dvs. antall foretak, omsetning, produksjonsverdi, bruttoprodukt, kjøp av varer og tjenester, personalkostnader, bruttoinvesteringer, antall ansatte og FoU-størrelser. Disse variablene skal land - og næringsfordeles. Det skal det rapporteres i hvilket land den ultimate eieren ligger i, dvs. eierskap kan gå over flere ledd og her er de ute etter det øverste leddet, dvs. den endelige eieren. Det har vært gjennomført pilotstudier på frivillig basis over flere år, men Norge har ikke hatt anledning til å delta, grunnet mangel på ressurser.

Tall skal oversendes innen 20 måneder etter utgangen av første referanseår, dvs. det året denne forordningen blir vedtatt. Landene kan gis en overgangsperiode på inntil fire år i forhold til første referanseår for å kunne gjøre tilpasninger til nasjonal statistikk.

2) Statistikk over utgående eierinteresser

Det skal rapporteres ulike økonomiske kjennetegn, dvs. antall foretak, omsetning, bruttoprodukt, personalkostnader, antall ansatte, eksport og import av varer og tjenester, samt bruttoinvesteringer. Disse variablene skal land- og næringsfordeles. Statistikk over utgående eierinteresser vil i sin helhet være pilot studier og vil være frivillig å levere i første omgang. Norge har ikke deltatt i piloten.

Detaljer når det gjelder iverksettingen av forordningen blir gjort gjennom en komitologiprosedyre, der statistikkprogramkomiteen vil fungere som en komité i forhold til Kommisjonen.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget, men har ikke hatt anledning til å delta i den pågående piloten. Det er ikke behov for lov - eller forskriftsendringer.

Statistisk sentralbyrå har ikke oversikt over multinasjonale selskap, og må bruke ressurser både på å få kartlagt populasjonen og på den løpende rapporteringen. Estimater tilsier at det må benyttes omtrent 0,5 - 1 årsverk for å få på plass statistikk over inngående eierinteresser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

KOM (2005) 112 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning (EF) for etablering av et felles rammeverk for bedriftsregister for statistiske formål og opphevelse av rådsforordning (EØF) nr. 2186/93

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å etablere et felles ramme for bedriftsregistre for statistiske formål til erstatning for rådsforordning nr. 2186/93, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Slike statistiske bedriftsregistre er et viktig grunnlag for blant annet å koordinere undersøkelser, for konstruksjon av statistiske enheter og for studier av avgang og tilgang av enheter i registret.

Forordningen innfører ulike definisjoner når det gjelder blant annet foretak, lokal enhet og foretaksgruppe. Videre beskriver forslaget hvilke enheter registeret skal omfatte og hvilke datakilder som skal benyttes. Det er også gitt en spesifikasjon av hvilke variabler som i utgangspunktet skal være knyttet til de enkelte enheter. Det er også beskrevet krav til oppdatering og hvilke data som skal oversendes Kommisjonen (Eurostat). Forordningen vil legge grunnlaget for utveksling av konfidensielle data mellom landene for å sikre kvaliteten på informasjon om multinasjonale selskaper. Slik informasjon skal behandles som konfidensiell etter de regler som gjelder. Landene skal også oversende detaljerte data for de enkelte foretak knyttet til flernasjonale foretaksgrupper til Kommisjonen (Eurostat).

Detaljert iverksetting av forordningen vil skje gjennom en komitologiprosedyre der statistikkprogramkomiteen fungerer som komité i forhold til Kommisjonen.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Data om konsernknytninger og direkteinvesteringer er planlagt å innhentes med Aksjonærregisteret som kilde. For å dekke kravene om multinasjonale linker forutsettes at utenlandske aksjonærer er entydig registrert i Aksjonærregisteret. Ellers vil det være en manuell oppgave å innhente disse. Noe som vil medføre krav om ekstra ressurser.

De andre kravene vil ikke medføre signifikante merkostnader for Statistisk sentralbyrå.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.