Vedlegg VIII Etableringsrett

KOM (2004) 2 endelig/3 Forslag til direktiv om tjenester i det indre marked

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen har lagt frem et forslag til direktiv om tjenester i det indre marked. Det foreslås en rekke tiltak for å fjerne hindringer bl.a. knyttet til handel med tjenester og etablering. Målet er å sikre et mer velfungerende indre marked for tjenester for dermed å legge til rette for økonomisk vekst og nye jobber. Direktivet gjelder i utgangspunktet alle kommersielle tjenester. Tjenester som allerede omfattes av reguleringer som ivaretar de hensyn det nye direktivet skal ivareta, er unntatt. Finan­sielle tjenester, elektronisk kommunikasjon og de fleste transporttjenester er derfor ikke omfattet. I Kommisjonens forslag var det lagt opp til vedtak i løpet av 2005 og at direktivet skulle tre i kraft i 2007. Det er imidlertid pr. i dag uklart når direktivet vil bli vedtatt.

Forslaget tar sikte på forenkling av regelverk og ulike krav når det gjelder etableringsfrihet for tjenesteytere og fri bevegelighet for tjenester. I tillegg er det en rekke bestemmelser som har til formål å sikre gjensidig tillit mellom myndighetene i medlemsstatene. Direktivet etablerer rutiner for administrativt samarbeid på myndighetsnivå i forbindelse med tilsyn av tjenesteytere og deres ytelser.

Merknader

Fri bevegelighet for tjenester er en av de fire friheter i det indre marked som er etablert gjennom EØS-avtalen. Det er imidlertid mange rapporter om hindringer på dette området. Berørte departementer har bidratt med vurderinger og innspill til norske synspunkter på direktivforslaget. Forslaget er ikke vedtatt, og det er derfor grunn til å vente endringer i teksten. Det er derfor for tidlig å konkludere med hvilke lovendringer forslaget kan kreve.

Norge oversendte i november 2004 kommentarer til EUs forslag til tjenestedirektiv til det nederlandske EU-formannskapet, rapportøren i Europaparlamentet og Europakommisjonen. Norge viser i kommentarene til at hensynet til fri bevegelighet må balanseres med hensynet til helse, miljø, sikkerhet, forbrukerinteresser og lokaldemokrati.

Et element i forslaget som har fått mye oppmerksomhet, er det såkalte opprinnelseslandsprinsippet. Dette innebærer at en tjenesteyter som lovlig driver sin aktivitet i et land, også skal kunne drive midlertidig tjenesteytelser i andre land.

Det er foreslått en rekke unntak fra opprinnelseslandsprinsippet i direktivet. Selv om disse unntakene ivaretar mange viktige hensyn, foreslår regjeringen å styrke noen av unntakene for ytterligere å presisere muligheten til å ta allmenne hensyn knyttet til bl.a. helse, miljø, sikkerhet og forbrukervern. Regjeringen mener også at det er behov for en presisering av rekkevidden til selve opprinnelseslandsprinsippet. Kommisjonen har i flere sammenhenger sagt at målet med forslaget ikke er å utvide gjeldende rett på dette området. Det synes imidlertid som prinsippet kan leses på ulike måter og vi har bedt om en klargjøring av prinsippet.

Denne usikkerheten er også grunnen til at regjeringen uttrykker bekymring for hvilke konsekvenser opprinnelseslandsprinsippet vil få for helsetjenester.

Fra flere hold har det vært uttrykt bekymring for effektene av direktivet for arbeids- og ansettelsesvilkårene for arbeidstakere som arbeider midlertidig i Norge. Det er imidlertid slik at opprinnelseslandsprinsippet ikke gjelder for det såkalte utsendingsdirektivet. Rent konkret betyr dette at helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket i den norske arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, nå som før, kommer til anvendelse på utenlandske virksomheter som opererer som tjenesteytere i Norge. Dette vil være i tråd med målsettingen om at vi i Norge ønsker å ha et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet uavhengig av hvilken nasjonalitet den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver har. Det vil også være norske myndigheter som skal føre kontroll og tilsyn med at disse reglene følges i Norge.

Når det gjelder spørsmålet om lønnsvilkår så er dette ansett for å være et forhold forbeholdt partene i arbeidslivet. I forbindelse med EØS-avtalen ble det vedtatt en lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Denne loven vil fortsatt gjelde uavhengig av tjenestedirektivet. Organisasjoner og arbeidstakere kan i medhold av loven henvende seg til en partssammensatt nemnd og kreve at bransjens tariffavtaler i lønnsspørsmål gjøres gjeldende for de utstasjonerte arbeidstakerne.

Sakkyndige instansers merknader

Det ble gjennomført en høring av forslaget i Norge våren 2004. Det fleste høringsinstansene var positive til forslaget, men mange ba om en klargjøring av virkeområde og effekter på enkeltområder. Forslaget er behandlet i spesialutvalget for handelsforenkling der alle departementene kan delta.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(2004) 374 Hvitbok om tjenester av allmenn betydning

Sammendrag av innholdet

Hvitboken ble presentert 12. mai 2004. Der orienterer Kommisjonen om sin videre tilnærming vedrørende tjenester av allmenn betydning basert på innspillene til Grønnboken som kom i mai 2003.

Hvitboken nedfeller Kommisjonens konklusjoner og tilnærming på dette området.

Kommisjonen understreker at Fellesskapet og medlemsstatene har delt ansvar for å sikre brukerne tilgang til velfungerende og effektive tjenester av allmenn betydning. Det er medlemstatenes rolle og ansvar å definere, organisere, finansiere og føre tilsyn med tilbudet av tjenester av allmenn karakter. Fellesskapets interesse er i dette på overordnet nivå å sikre næringslivets og forbrukernes effektive tilgang til disse tjenestene og sikre økt rettssikkerhet/klarere rettslige rammer for tilbudet.

Hvitboken skisserer ulike tiltak i en fremtidig strategi for å sikre at alle gis en effektiv tilgang til tjenester av allmenn betydning. Det konkluderes i denne forbindelse med at det på det nåværende tidspunkt ikke er aktuelt å foreslå et generelt rammeverk på europeisk nivå. Man vil imidlertid styrke den sektorvise tilnærming, men på samme tid ta en horisontal tilnærming til visse spørsmål, bl.a. for å sikre en enhetlig politikk mht problemstillinger som berører forbrukerinteressene, tilsyn og evaluering av allmenne tjenester, anvendelse av statsstøtteregelverket og strukturfond for støtte til slike tjenester.

Hvitboken definerer en rekke prinsipper som vil utgjøre retningslinjene for Kommisjonens politikk for tjenester av allmenn betydning. Kommisjonen vektlegger behovet for evaluering av tjenester av allmenn betydning, og har derfor satt i gang arbeid med å utvikle en felles europeisk metode for evaluering.

Kommisjonen mener at det er behov for et klart og transparent rammeverk i forbindelse med finansiering av offentlige tjenesteforpliktelser. Kommisjonen legger derfor opp til en evaluering av EU-regelverket for å sikre et slikt rammeverk. Kommisjonen har også lagt frem en grønnbok om aspekter knyttet til anskaffelser i forbindelse med offentlig-privat-samarbeid, og vil fremme en meddelelse om sosial- og helsetjenester i Fellesskapet i løpet av 2005. Kommisjonen vil videre foreta en bredere evaluering og kvalitetskontroll av tjenester av allmenn interesse, både på felleskapsnivå og på nasjonalt plan.

Status

Hvitboken er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.