Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

KOM (2004) 469 (2004/0150 (COD)) (SEC(2004) 954) forslag av 14. juli 2004 til europaparlaments- og rådsbeslutning om nytt rammeprogram for kultur - Kultur 2007-programmet (2007-2013)

Sammendrag av innhold

Kultursamarbeidet med EU er nedfelt i EØS-avtalens protokoll 31, artikkel 13 om kultur. Norge deltar i det første rammeprogrammet for kultur, Kultur 2000-programmet, for perioden 2000-2004. Stortinget vedtok 17. juni 2004 norsk deltakelse i forlengelsen av Kultur 2000-programmet frem til og med 2006.

EU-kommisjonen har nå lagt frem et forslag til et nytt rammeprogram for kultur fra 2007 til og med 2013. Programmet innebærer dels en videreføring av en del av støtteordningene i Kultur 2000-programmet, dels støtteordninger for kulturorganisasjoner av europeisk betydning. Programmet vil gi ettårig støtte til europeiske samarbeidsprosjekter på kulturområdet der minst tre land deltar. Det vil videre bli gitt flerårig støtte til større samarbeidsprosjekter der minst seks land deltar.

Merknader

Programmet får ikke konsekvenser for norsk lovgivning. Slik de økonomiske og administrative kostnader er presentert i Kommisjonens forslag, må det påregnes en viss økning i årlige kostnader til norsk deltakelse i forhold til kostnader ved deltakelse i Kultur 2000-programmet.

Status

Forslaget er til behandling i Parlamentet og Rådet.

KOM (2004) 470 Forslag til europaparlaments- og rådsvedtak om et program til fremme av den audiovisuelle industrien (MEDIA 2007 (2007-2013))

Sammendrag av innholdet

Samarbeidet med EU på den audiovisuelle sektoren er hjemlet i EØS-avtalens protokoll 31, som åpner for EFTA/EØS-statenes deltakelse i EUs programmer på audiovisuell sektor.

Kom (2004) 470 av 14. juli 2004 inneholder forslag til et råds- og europarlamentsvedtak om implementering av programmet MEDIA 2007 (2007-2013). Programmet skal stimulere utviklingen av den audiovisuelle industrien i Europa innenfor områdene utdanning, utvikling, distribusjon og markedsføring. Programmet er hjemlet i traktatens artikkel 150 og 157. Det foreslåtte budsjettet for programmet er for perioden på 1 055 mill Euro. Dette gir et budsjett på 151 mill Euro per år, en økning på 75 % i forhold til budsjettet for MEDIA Plus (2001-2006) på 86 mill Euro per år (totalt budsjett på 513 mill Euro).

Programmet har tre overordnede og likestilte mål; i) å bevare og fremme europeisk kulturelt mangfold og den europeiske filmarven, garantere dets tilgjengelighet til europeiske borgere og fremme kulturelle dialoger landene imellom, ii) å øke sirkulasjonen av europeiske audiovisuelle verk innenfor og utenfor EU og iii) å styrke konkurranseevnen til den europeiske audiovisuelle sektor i et åpent og konkurransedyktig marked.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært behandlet i EØS-spesialutvalg for kultur, der Kultur- og kirkedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Norsk kulturråd deltok. Spesialutvalget hadde ingen særskilte merknader til forslaget.

Merknader

Forslaget får ikke konsekvenser for norsk lovgivning. Forslaget innebærer i store trekk en videreføring av nåværende program, MEDIA Plus (2001-2006), men med et vesentlig større budsjett. Det må påregnes at årlige norske kostnader til norsk deltakelse i programmet vil ha en tilsvarende økning (75 %).

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM (2004) 471 endelig - Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om etablering av ”Youth in Action” programmet for perioden 2007-13

Sammendrag av innhold

Kommisjonens forslag ble lagt fram 14. juli 2004 og er en videreføring av programmet UNG i Europa som utløper 31.12.2006, samt en integrering av programmet for å fremme europeiske organ på ungdomsområdet og pilotprosjektet for ungdoms deltakelse i samfunnet. Programforslaget har følgende hovedmål:

• Fremme ungdoms deltakelse i samfunnslivet nasjonalt og på europeisk plan
• Utvikle unge menneskers solidaritet
• Skape gjensidig forståelse mellom mennesker
• Utvikle et system for støtte til ungdomsaktiviteter og organisasjoner
• Fremme europeisk samarbeid om ungdomspolitikk

Programmet er sammensatt av 5 delprogrammer:

1. Youth for Europe gir støtte til utveksling av ungdomsgrupper i alderen 13 – 25 år, samt prosjekter som fremmer ungdoms deltakelse i samfunnslivet. Dette er en videreføring av det nåværende programmet.
2. Europeisk volontørtjeneste støtter individuelle ungdommers frivillige deltakelse i prosjekter og tiltak i et annet programland. Målgruppen er i alderen 18 til 25 år. Dette er en videreføring av det nåværende programmet.
3. Youth of the World omfatter samarbeidet med land som ikke er med i programmet med hovedvekt på Russland, Hviterussland, Ukraina og Moldova, samt Middelhavslandene. Dette er i realiteten en utvidelse av det nåværende programmet.
4. Ungdomsarbeidere, ungdomsledere og støttesystemer. Dette delprogrammet er en videreføring og utvidelse av nåværende program med inkludering av programmer vedtatt i perioden 2000-06.
5. Støtte til ungdomspolitisk samarbeid er en utvidelse av det nåværende programmet som også omfatter tiltak som skaper bedre kunnskap om ungdom og samarbeidet mellom EU og andre internasjonale organisasjoner, bl.a. Europarådet.

I tillegg til EFTA/EØS-landene vil Tyrkia og søkerlandene i Sentral- og Øst-Europa, landene i Vest Balkan og Sveits bli invitert til å delta i programmet. Det er første gang Sveits er inkludert i ungdomsprogrammene.

Merknader

Norge deltar gjennom EØS-avtalen i det nåværende programmet som omfatter de aller fleste av tiltakene i forslaget til nytt ungdomsprogram. Det vil være i tråd med norsk barne- og ungdomspolitikk å fremme forslag om deltakelse i det nye programmet.

Kommisjonens forslag innebærer en viss økning av programbudsjettet for perioden. Størrelsen på budsjettet vil trolig avhenge av konklusjonene når det gjelder EUs finansielle perspektiver for perioden.

Sakkyndige instanser merknader

Forslaget har vært drøftet på Barne- og familiedepartementets kontaktkonferanse med de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene høsten 2004 og er oversendt landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Tilbakemeldingen innebærer en generell anbefaling om at Norge bør delta i programmet.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet. EFTA vil utforme en uttalelse om programmet våren 2005.

KOM (2004) 474 Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om etablering av et integrert utdanningsprogram for livslang læring

Sammendrag av innhold

Kommisjonens forslag samler alle de etablerte utdanningsprogrammene og utdanningsaktiviteter med unntak av Erasmus Mundus som først integreres fra 2009. Programmet består av fire sektoraktiviteter som fokuserer på henholdsvis barnehage/førskole, grunnskole og allmennfaglig videregående opplæring (Comenius), høyere utdanning, inkl. profesjonsrettet høyere utdanning (Erasmus), yrkesopplæring (Leonardo da Vinci) og voksenopplæring og alternative utdanningsløp (Grundtvig).

I tillegg til sektoraktivitetene skal programmet også støtte horisontale (tverrgående) aktiviteter. Disse aktivitetene skal fremme den politiske utviklingen i EU, her vises det spesielt til Lisboa-strategien, Bologna-prosessen og Københavnerklæringen. Utover å underbygge de overordnede politiske prosessene på utdanningsområdet, skal programmet også støtte områder som statistikkinnsamling, fremmedspråkopplæring og IKT. Hovedmålet med programmet er å gjøre utdanningssystemene i Europa til en global kvalitetsreferanse.

Jean Monet-programmet utgjør den minste delen av det foreslåtte programmet. Denne delen omfatter aktivitetene i dagens Jean Monet-program og er rettet mot forskere og studenter ved europeiske universitet og tar sikte på å stimulere god forskning, kunnskap og refleksjon om europeisk integrasjon. Norge har ikke deltatt i dette programmet tidligere som nasjon, men enkelte av våre institusjoner har deltatt på individuell basis på bakgrunn av åpne utlysninger. Programmet skal også støtte visse institusjoner som fokuserer på områder av felles europeisk interesse. Det gjelder Europacolleget i Brugge, Det europeiske universitetsinstituttet i Firenze, Det europeiske institutt for offentlig administrasjon i Maastricht og Akademiet for europarett i Trier.

Merknader

Norge deltar i dag i de aller fleste av aktivitetene som vil inngå i det nye programmet. Disse aktivitetene er i tråd med norsk politikk på utdanningsområdet. Norge deltar også i komiteene under Europakommisjonen som følger opp utdanningsprogrammene. I tillegg har EFTA fire nasjonale eksperter i Europakommisjonen som arbeider med dagens utdanningsprogrammer Leonardo da Vinci og Sokrates, inkludert språk og IKT, som vil ligge innenfor de horisontale aktivitetene (det tverrgående programmet). Av disse er tre norske og én islandsk.

Kommisjonens forslag innebærer en firedobling av dagens aktivitetsnivå, 13 600 millioner Euro for hele programperioden (2007–2013). For Norges del vil det foreslåtte aktivitetsnivået bety en gradvis årlig økning av kontingenten fra om lag 158 millioner NOK i 2007 til om lag 460 millioner NOK i 2013 (Euro 8,3). I tillegg må det påregnes økte administrasjonsutgifter. Ut i fra debatten om EUs langtidsbudsjett vil det endelige programmet trolig få en lavere budsjettramme enn Europakommisjonens forslag.

Norsk deltakelse i programmet vil innebære at et større antall norske elever, lærlinger, studenter og lærere enn tidligere får mulighet til å delta i EUs utdanningsprogrammer. Videre vil det innebære økte muligheter for deltakelse i alle andre typer europeiske utdanningsprosjekter – for barnehager/førskoler, skoler, universiteter, høyskoler, voksenopplæringsinstitusjoner og bedrifter m.fl.. Økt internasjonalisering og mobilitet er et sentralt mål for norsk utdanning på alle nivåer. Målet om økt internasjonalisering kommer bl.a. fram i Innst. S. nr. 337 (2000-2001), Innstilling til St.meld. nr. 27 Gjør din plikt - krev din rett, og Innst. S. nr. 268 (2003-2004), Innstilling til St.meld. nr. 30 Kultur for læring. Deltakelse i det foreslåtte utdanningsprogrammet er et meget viktig virkemiddel i dette internasjonaliseringsarbeidet.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget ble drøftet i Spesialutvalget for utdanning 22. oktober 2004 og i Forum for europeisk utdanningspolitikk 30. november 2004. Høsten 2005 deltar norske representanter i arbeidsgrupper under Europakommisjonen som skal gi råd om den videre utformingen av de ulike programkomponentene.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet. I mai 2004 drøftet Rådet (utdanning) en meddelelse fra EU-kommisjonen om strukturen i forslaget. Rådet gav støtte til tanken om et integrert program og de foreslåtte måltall, men understreket at disse måtte ses i sammenheng med behandlingen av langtidsbudsjettet. Dette budsjettet vedtas mot slutten av 2005 eller våren 2006. Rådet støttet også tanken om administrative og finansielle forenklinger og understreket at det nye programmet måtte støtte opp under den politiske utviklingen på utdanningsområdet; det ble spesielt vist til Lisboa-strategien. Europaparlamentet (EP) behandlet forslaget til budsjett for det nye utdanningsprogrammet mandag 24. oktober 2005, det ble foreslått å øke budsjettrammen fra 13.6 til 14.6 milliarder Euro. EP har tradisjonelt foreslått å øke budsjettrammen for utdanningsaktivitetene mens Rådet kutter Europakommisjonens forslag for å komme innenfor den totale budsjettrammen. Om det blir enighet om langtidsbudsjettet rundt årsskiftet kan det ventes en beslutning om programmet høsten 2006.

KOM (2004)477 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om utviklings- og driftsfasen av et europeisk program om satellittradionavigasjon

Sammendrag av innhold

Formålet med rettsakten er å iverksette utbyggings- og driftsfasen for det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Rettsakten vil sikre finansiering av disse fasene med et forventet beløp på 1 mrd. euro i perioden 2007-2013. En tilsynsmyndighet (Supervisory Authority) vil kontrollere den private konsesjonæren som vil bygge ut og drive systemet, inkludert bruken av offentlige midler.

Merknader

Forordningen krever ikke lov - eller forskriftsendringer. Inkluderingen av forordningen i EØS-avtalens protokoll 31 vil bli vurdert. Dette vil ikke i seg selv medføre økonomiske forpliktelser for Norge. Norge har ikke tatt stilling til deltakelse i utbyggings- og driftsfasen. Slik deltakelse vil bero på bilaterale forhandlinger mellom Norge og EU. Ettersom en eventuell deltakelse i utbyggings- og driftsfasen vil bero på utfallet av bilaterale forhandlinger, er det ikke mulig å angi kostnadsoverslag.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget vil bli presentert og behandlet i spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM (2004) 642 Forslag til en anbefaling fra Rådet og Europaparlamentet om videre samarbeid om kvalitetssikring i høyere utdanning

Sammendrag av innhold

Europakommisjonens forslag om fortsatt samarbeid om kvalitetssikring i høyere utdanning ble lagt fram av Kommisjonen 12. oktober 2004.

Forslaget innebærer at det utvikles felles standarder og retningslinjer for alle kvalitetssikringsorgan for høyere utdanning i Europa og at det opprettes et europeisk register for godkjente kvalitetssikringsorgan. Forslaget innebærer også at de høyere utdanningsinstitusjonene skal stå fritt i valg av akkrediteringsorgan og at utenlandske akkrediteringsorgans godkjenninger skal være godkjent grunnlag for finansiering av høyere utdanningsinstitusjoner og innvilgelse av lån og stipend til studentene.

Merknader

EØS/EFTA-landene har i et skriftlig innspill til Rådet og Europaparlamentet gitt uttrykk for at de støtter arbeidet med å utvikle felles standarder og retningslinjer for alle kvalitetssikringsorgan for høyere utdanning i Europa. EØS/EFTA-landene støtter også i prinsippet et europeisk register over kvalitetssikringsorgan og støtter fullt ut eksterne evalueringer av slike organ, men ber om at registerets legale status og operasjonelle ansvar klargjøres nærmere. Hvordan utvelgelsen av kvalitetssikringsorgan til registeret skal foregå, er uklart, og det er bedt om at også dette klargjøres. I det samme innspillet til EU bes det om at EUs arbeid med kvalitetssikring i høyere utdanning koordineres med det arbeidet som skjer i Bolognaprosessen.

EØS/EFTA-landene kan ikke støtte forslaget om at de høyere utdanningsinstitusjonene skal stå fritt i valg av akkrediteringsorgan, da ansvar for kvalitetssikring er et nasjonalt ansvar. Det må være opp til det enkelte land om man vil godkjenne akkreditering gitt av utenlandske organer.

EØS/EFTA-landene kan heller ikke støtte forslaget om at utenlandske akkrediteringsorgans godkjenninger skal legge grunnlag for finansiering av høyere utdanningsinstitusjoner og innvilgelse av lån og stipend til studentene. Det blir understreket at finansiering av høyere utdanning er et nasjonalt ansvar, og at det må være opp til det enkelte land om de vil godkjenne akkrediteringer gjort av utenlandske organer eller om nasjonal godkjenning skal være en forutsetning.

Det har også kommet tilsvarende kritiske merknader fra flere sentrale EU-medlemsland.

Sakkyndige instansers merknader

Det foreligger ingen øvrige sakkyndige merknader til forslaget.

Status

Forslaget ble behandlet i Europaparlamentet 13. oktober 2005 med en rekke endringsforslag. Blant annet er forslaget om at utenlandsk akkreditering skal utløse finansiering tatt ut og en hensvisning til at videre EUs videre arbeid skal sees i sammenheng med Bolognaprosessen.

KOM (2005) 115 Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om etablering av et felles helse- og forbrukerprogram 2007-2013

Sammendrag av innhold

Forslaget til program bygger på de to allerede eksisterende programmene på folkehelse- og forbrukerområdet. Norge deltar i begge disse eksisterende programmene. Forslaget er delt inn i felles mål og tilhørende tiltak, helsemål og -tiltak og forbrukermål og -tiltak. Programmet har et foreslått budsjett på 1203 millioner euro.

Av felles tiltak som foreslås kan nevnes bedre informasjon, styrking av rollen til europeiske helse- og forbrukerorganisasjoner, videreutvikling av samarbeidsmekanismer og styrking av helse- og forbrukerområdenes innvirkning på andre politikkområder.

Programmet foreslår seks fokusområder innenfor helseområdet og seks innenfor forbrukerområdet. De seks helseområdene er de tre fra det eksisterende programmet; informasjon, overvåkning av helsetrusler og takling av helsedeterminanter, samt tre nye; effektiv respons på helsetrusler, forebygging av sykdommer og samarbeid mellom helsesystemer. På forbrukerområdet videreføres fokuset på rettsliggjøring av området. I tillegg utvides forbrukerområdet betraktelig med fire nye fokusområder; utvikling av kunnskapsbase, håndhevingssamarbeid, forbrukerutdannelse/bevisstgjøring og kapasitetsutvikling for forbrukerorganisasjoner.

Merknader

Forslaget medfører ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Forslaget vil ha budsjettmessige konsekvenser. Beslutningen vil derfor måtte forelegges Stortinget før eventuell innlemming i EØS-avtalen/norsk deltakelse i programmet.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM (2005) 119 endelig Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om Det syvende rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen la den 6. april frem sitt forslag til EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling for perioden 2007-2013. Det foreslås en dobling av rammeprogrammets budsjett fra dagens 5 mrd. euro til 10 mrd. euro. De EØS-relaterte delene av rammeprogrammet har ramme over syv år på 73,2 mrd euro. Man har imidlertid ikke kommet til enighet om rammen for Kommisjonens forslag til langtidsbudsjett, hvor denne økningen inngår. I det luxemburgske formannskapets forslag til kompromiss i forkant av EUs toppmøte i juni ble derfor Kommisjonens opprinnelige vekstforslag kuttet med 40%. Det ventes at det britiske formannskapet vil bygge på dette forslaget for å forsøke å oppnå enighet på høstens toppmøte. Midlene vil utbetales til Kommisjonen med et vesentlig mindre beløp årlig fordi prosjektene er flerårige. Kommisjonen begrunner sin økte satsing med forskningens sentrale betydning for Lisboa-prosessen.

Merknader

Med basis i EØS-avtalen har Norge vært fullverdig deltaker i EUs rammeprogram for forskning siden 1994. Spørsmålet om deltakelse i det 7. rammeprogrammet vil forelegges Stortinget i løpet av 2006. Deltakelsen vil ikke kreve lovendring i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rammeprogrammet er behandlet i EØS-spesialutvalget for forskning. Fra norsk side har vi kommet med tre skriftlige innspill til Kommisjonens arbeid med rammeprogrammet, som alle er forankret i utvalget. I tillegg har UFD tett dialog med Norges forskningsråd, som også har levert innspill til prosessen på norsk side. UFD har startet forberedelsene for å komme med et nytt skriftlig innspill vinteren 2006.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet. Rammeprogrammet vil ikke kunne vedtas før man har kommet til enighet om langtidsbudsjettet.

SEC(2005) 957 Arbeidsdokument fra Europakommisjonen: Mot et europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Sammendrag av innholdet

Europakommisjonen la 8. juli fram forslag om et europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF). Forslaget går ut på at EQF vil bestå av et sett felles referansepunkter som referer til læringsutbytte, i en struktur med 8 nivåer. Det vil også knyttes ulike virkemidler og ordninger og felles prinsipper og prosedyrer på europeisk nivå til kvalifikasjonsrammeverket.

Merknader

Europakommisjonens forslag til et EQF er sendt til bred konsultasjon blant politiske beslutningstakere, partene i arbeidslivet, interessegrupper og sakkyndige i Europa høsten 2005. Landene er oppfordret til å gjennomføre nasjonale høringer. Konsultasjonsprosessen har imidlertid ikke status som en formell høringsprosess i EU.

Et eventuelt EQF vil bli utviklet og gjennomført på frivillig basis, og vil ikke medføre juridiske forpliktelser. Når det gjelder godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i tilknytning til regulerte yrker, er det kvalifikasjonsdirektivene som får anvendelse for statene i EØS-området.

Sakkyndige instansers merknader

EU-kommisjonens konsultasjonsdokument er oversatt til norsk, og UFD arrangerer en nasjonal konsultasjonskonferanse 8. november der representanter for utdanningssektoren og arbeidslivet er invitert. UFD vil levere et nasjonalt innspill til EU-kommisjonen innen utgangen av året.

Status

EUs regjeringssjefer anmodet under sitt møte i Brussel i mars 2005 om opprettelsen av et kvalifikasjonsrammeverk (EQF) og støttet dermed en tidligere anbefaling fra EUs utdanningsministere. Kommisjonen vil legge frem et formelt forslag om EQF i form av en rekommandasjon fra Rådet og Parlamentet i løpet av første halvdel 2006.