Historisk arkiv

Vedlegg XI Telekommunikasjoner

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Vedlegg XI Telekommunikasjoner

KOM (2005) 438 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om lagring av data som fremkommer ved bruk av elektronisk kommunikasjon, samt endring i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/58/EF

Sammendrag av innhold

Kommisjonen fremmet 21. september 2005 et forslag til direktiv om lagring av data fremkommet vedbruk av elektronisk kommunikasjon. Kommisjonens forslag til direktiv er fremsatt under første søyle, med hjemmel i artikkel 95 i EU-traktaten.

Direktivforslagets formål er å forenkle det juridiske samarbeidet for å forebygge og etterforske kriminelle handlinger. Det foreslås å harmonisere de enkelte EU-medlemslands lovgivning vedrørende lagring av nærmere definerte data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon som mobil, fasttelefon og Internett. I forslaget er data definert som trafikkdata, lokaliseringsdata og abonnements- og brukerdata i tilknytning til disse. Forslaget oppgir kategorier data som skal lagres til å være data som er nødvendig for å spore og identifisere kilder til kommunikasjon, spore og identifisere destinasjon og dato, tid og varighet for kommunikasjonen, identifisering av type kommunikasjon og kommunikasjonsutstyr. Innholdet i kommunikasjonen er unntatt fra forslaget. På grunn av den raske teknologiske utviklingen foreslås det at Kommisjonen skal kunne revidere datakategoriene gjennom komitologiprosedyren.

Direktivforslaget krever at tilbydere av offentlige elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester må lagre fasttelefon- og mobiltelefondata i ett år og Internettdata i seks måneder. Internett lagring er begrenset til e-post og IP-telefoni. Tilbyderne skal motta kompensasjon for påviste ekstrakostnader som følge av pålegg i henhold til direktivet.

Medlemsstatene skal i henhold til forslaget sikre at lagrede data blir oppbevart på en slik måte at de kan bli overført til kompetente myndigheter uten unødvendige forsinkelser.

Direktivforslaget medfører en plikt for tilbyderne av elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste til årlig å sørge for statistikk til EU-kommisjonen over de saker hvor informasjon har blitt gitt til kompetente myndigheter.

Forslaget foreslår også å endre europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/58/EF om behandling av personopplysninger og beskyttelse av privatlivets fred innenfor elektronisk kommunikasjon, som ble innlemmet i EØS-avtalen i vedlegg XI, jf vedtak nr 80/2003, ved å presisere at dette direktivet åpner opp for lagringsplikt som angitt i direktivutkastet.

Merknader

Det foreligger ingen regel om lagringsplikt per i dag i norsk lovverk. Ekomloven inneholder en bestemmelse om plikt til å slette trafikkdata. Gjennomføring av lagringsplikt vil derfor kreve lovendring i ekomloven.

Dersom direktivet blir vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen vil det også måtte forventes å få administrative konsekvenser i Norge i den forstand at justissektoren vil få lettere tilgang på samme type data i hele det indre marked. Post- og teletilsynet vil få utvidede tilsynsoppgaver samt administrative oppgaver knyttet til kompensasjonsordningen som det legges opp til i rettsakten. Tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett og tjenester som opererer i flere land i det indre marked vil kunne samkjøre den administrative håndteringen av pålegget. Mindre tilbydere vil kunne finne pålegget mer tyngende. Rettsakten vil medføre økonomiske konsekvenser for tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett og tjenester som skal utføre pålegg i henhold til rettsakten, og myndighetene som vil måtte kompensere tilbyderne for ekstrakostnader knyttet til påleggene.

I Rådet (søyle tre) foreligger det for øvrig forslag til rammebeslutning med liknende innhold. Forslagene avviker fra hverandre på enkelte punkter. Det er foreløpig usikker hvilken rettsakt som vil bli vedtatt.

Sakkyndige instansers merknader

Saken bærer preg av at hensynet til kriminalitetsbekjempelse, hensynet til personvern og hensynet til markedsaktørene innenfor elektronisk kommunikasjon (tele mv) til dels står mot hverandre i denne saken. Uttalelsene fra ulike interessegrupper er mer preget av at sektorhensynene, enn av uenighet mellom de ulike lands representanter. Kommisjonen har konsultert representanter fra myndigheter, elektronisk kommunikasjonsindustri og eksperter på databeskyttelse. Innspillene bekreftet viktigheten av datalagring sett fra justismyndighetene, og villighet fra industrien til å samarbeide om dette. Industrien har påpekt kostnadene knyttet til slik lagring og nødvendigheten av gode kompensasjonsordninger. Representanter fra personvernsmyndighetene har argumentert for at datalagring er en inngripen i borgernes private liv som bare kan gjøre når det er strengt nødvendig og forholdsmessig, og at datalagringstiden burde være så kort som mulig. Artikkel 29- gruppen (opprettet med hjemmel i artikkel 29 i direktiv 95/46 1Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger<br >) som består av datatilsynene i EU har avgitt en felles uttalelse til Kommisjonen. Det norske Datatilsynet har fulgt arbeidet med uttalelsen som observatør, men har ikke blitt gitt anledning til å fremme egne innspill.

I Norge har spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Moderniseringsdepartementet, Post- og teletilsynet og Utenriksdepartementet er representert blitt orientert om rettsakten. Utvalget vil arbeide videre med saken med sikte på å avklare norsk posisjon.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.