EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 26. oktober 2007

 

-FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET 

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING 
Protokoll 23 om samarbeid mellom overvåkningsorganene (artikkel 58) 
EØS-komitébeslutning om ny artikkel 1A under protokoll 23 om samarbeid mellom overvåkningsorganene  (prot 23 FAD) 

-HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET 

RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 
Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold 
Kapittel I  Veterinære forhold 
32004 R 0853  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 
32004 R 0854  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 
32004 R 0882  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes  (vedlegg I kap I HOD/LMD/FKD) 
Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering 
Kapittel XII  Næringsmidler 
32002 R 0178  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet  (vedlegg II kap XII HOD/FKD/LMD) 
32004 R 0852  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene  (vedlegg II kap XII HOD) 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 
Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold 
Kapittel I  Veterinære forhold 
32005 R 1688  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1688/2005 av 14. oktober 2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om særlige garantier med hensyn til salmonella for forsendelser til Finland og Sverige av visse typer kjøtt og egg  (vedlegg I kap I HOD/LMD) 
32005 R 2073  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 av 15. november 2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler  (vedlegg I kap I HOD/LMD/FKD) 
32005 R 2074  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 av 5. desember 2005 om gjennomføringstiltak for visse produkter som omfattes av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for offentlig kontroll i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 
32005 R 2075  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005 av 5. desember 2005 om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt  (vedlegg I kap I HOD/LMD) 
32005 R 2076  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2076/2005 av 5. desember 2005 om  fastsettelse av overgangsordninger for gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 
32006 R 0776  Kommisjonsforordning (EF) nr. 776/2006 av 23. mai 2006 om om endring av vedlegg VII til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til Fellesskapets  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 
32006 R 1662  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1662/2006 av 6. november 2006 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 
32006 R 1663  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1663/2006 av 6. november 2006 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 
32006 R 1664  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1664/2006 av 6. november 2006 om endring av forordning (EF) nr. 2074/2005 med hensyn til gjennomføringstiltak for visse produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum og om oppheving av visse gjennomføringstiltak  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 
32006 R 1665  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1665/2006 av 6. november 2006 om endring av forordning (EF) nr. 2075/2005 om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt  (vedlegg I kap I HOD/LMD) 
32006 R 1666  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1666/2006 av 6. november 2006 om endring av forordning (EF) nr. 2076/2005 om fastsettelse av overgangsordninger for gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 
32006 D 0765  Kommisjonsvedtak 765/2006/EF av 6. november 2006 om oppheving av visse rettsakter som gjennomfører bestemmelser om næringsmiddelhygiene og helse for produksjon og omsetning av visse produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 
32004 L 0041  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/41/EF av 21. april 2004 om oppheving av visse direktiver om næringsmiddelhygiene og hygieneregler ved produksjon og markedsføring av visse produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum, og om endring av rådsdirektiv 89/662/EØF og 92/118/EØF samt rådsvedtak 95/408  (vedlegg I kap I HOD/LMD/FKD) 
Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering 
Kapittel XII  Næringsmidler 
32004 D 0478  Kommisjonsvedtak 2004/478/EF av 29. april 2004 om vedtakelse av en generell plan for krisehåndtering på området næringsmiddel- og fôrtrygghet  (vedlegg II kap XII HOD/FKD/LMD) 
32006 R 0401  Kommisjonsforordning (EF) nr. 401/2006 av 23. februar 2006 om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll av innholdet av mykotoksiner i næringsmidler  (vedlegg II kap XII HOD) 
32006 R 0575  Kommisjonsforordning (EF) nr. 575/2006 av 7. april 2006 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 med hensyn til antall og navn på de faste vitenskapsgruppene til Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet  (vedlegg II kap XII HOD) 
32006 R 1883  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1883/2006 av 19. desember 2006 om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder til offentlig kontroll av innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB i visse næringsmidler (vedlegg II kap XII HOD) 3
Kapittel XIII  Legemidler 
32006 R 1950  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1950/2006 av 13. desember 2006 om opprettelse av en liste over stoffer som er vesentlige for behandling av dyr av hestefamilien, i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater (vedl II kap XIII HOD/LMD)

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING 
Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering 
Kapittel XII  Næringsmidler 
32006 D 0478  Rådsvedtak 2006/478/EF av 19. juni 2006 om oppnevning av halvparten av medlemmene i styret for Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet  (vedlegg II kap XII HOD) 
32003 R 1304  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1304/2003 av 11. juli 2003 om framgangsmåten som Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet skal anvende når den mottar anmodninger om vitenskapelige uttalelser  (vedlegg II kap XII HOD) 
32003 R 1642  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1642/2003 av 22. juli 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet  (vedlegg II kap XII HOD) 
32004 R 2230  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2230/2004 av 23. desember 2004 om fastsettelse av gjennomføringsregler for europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 med hensyn til nettverket av organisasjoner som virker på områder som omfattes av oppdraget til Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (vedlegg II kap XII HOD) 

-KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 

RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 
Vedlegg VII
  Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner 
32005 L 0036  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner  (vedlegg VII KD) 
RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING 
Vedlegg VII  Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner 
32007 D 0172  Kommisjonsbeslutning 2007/172/EF av 19. mars 2007 om oppretting av gruppen av koordinatorer for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner  (vedlegg VII KD) 

-LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 
Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold 
Kapittel I  Veterinære forhold 
32002 L 0033  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/33/EF av 21. oktober 2002 om endring av rådsdirektiv 90/425/EØF og 92/118/EØF med hensyn til hygienekrav for animalske biprodukter  (vedlegg I kap I LMD/HOD/FKD) 
32002 R 1774  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 om hygieneregler for animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum  (vedlegg I kap I LMD/FKD) 
32003 R 0808  Kommisjonsforordning (EF) nr. 808/2003 av 12. mai 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om helseregler med hensyn til animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (vedlegg I kap I LMD/FKD) 
32003 R 0809  Kommisjonsforordning (EF) nr. 809/2003 av 12. mai 2003 om overgangstiltak etter europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til krav til bearbeidingen av materiale i kategori  3 og husdyrgjødsel brukt ved komposteringsanlegg  (vedlegg I kap I LMD) 
32003 R 0810  Kommisjonsforordning (EF) nr. 810/2003 av 12. mai 2003 om overgangstiltak etter europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til krav til bearbeidingen av materiale i kategori  3 og husdyrgjødsel brukt ved biogassanlegg  (vedlegg I kap I LMD/FKD) 
32003 R 0811  Kommisjonsforordning (EF) nr. 811/2003 av 12. mai 2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til resirkulering innenfor samme art for fisk, nedgraving og forbrenning av animalske biprodukter og visse overgangstiltak  (vedlegg I kap I LMD/FKD) 
32004 R 0446  Kommisjonsforordning (EF) nr. 446/2004 av 10. mars 2004 om oppheving av en rekke vedtak om animalske biprodukter  (vedlegg I kap I LMD) 
32004 R 0668  Kommisjonsforordning (EF) nr. 668/2004 av 10. mars 2004 om endring av visse vedlegg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til import av animalske biprodukter fra tredjestater  (vedlegg I kap I LMD/FKD) 
32004 R 0878  Kommisjonsforordning (EF) nr. 878/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av overgangstiltak i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002 for visse animalske biprodukter klassifisert som materiale i kategori 1 og 2 og beregnet til tekniske formål  (vedl I kap I LMD) 
32005 R 0079  Kommisjonsforordning (EF) nr. 79/2005 av 19. januar 2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til bruken av melk, melkebaserte produkter og melkederivater, definert som kategori 3-materiale i nevnte forordning  (vedlegg I kap I LMD) 
32005 R 0092  Kommisjonsforordning (EF) nr. 92/2005 av 19. januar 2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til framgangsmåten for disponering eller bruk av animalske biprodukter og endring av forordningens vedlegg VI med hensyn til omdanning til biogass og bearbeiding av smeltet fett  (vedlegg I kap I LMD/FKD) 
32005 R 0093  Kommisjonsforordning (EF) nr. 93/2005 av 19. januar 2005 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til bearbeiding av animalske biprodukter fra fisk og handelsdokumenter for transporten av animalske biprodukter  (vedlegg I kap I LMD/FKD) 
32005 R 0416  Kommisjonsforordning (EF) nr. 416/2005 av 11. mars 2005 om endring av vedlegg XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til import fra Japan av visse animalske biprodukter beregnet til tekniske formål  (vedlegg I kap I LMD) 
32005 R 2067  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2067/2005 av 16. desember 2005 om endring av forordning (EF) nr. 92/2005 med hensyn til alternative framgangsmåter ved disponering og bruk av animalske biprodukter  (vedlegg I kap I LMD/FKD) 
32006 R 0181  Kommisjonsforordning (EF) nr. 181/2006 av 1. februar 2006 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til andre typer organisk gjødsel og jordforbedringsmidler enn husdyrgjødsel, og om endring av nevnte forordning  (vedlegg I kap I LMD/FKD) 
32006 R 0197  Kommisjonsforordning (EF) nr. 197/2006 av 3. februar 2006 om overgangsbestemmelser i henhold til forordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til innsamling, transport, bruk og disponering av tidligere næringsmidler  (vedlegg I kap I LMD) 
32006 R 0208  Kommisjonsforordning (EF) nr. 208/2006 av 7. februar 2006 om endring av vedlegg VI og VIII til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til bearbeidingsstandarder for biogass- og komposteringsanlegg og krav til husdyrgjødsel  (vedlegg I kap I LMD/FKD) 
32006 R 0209  Kommisjonsforordning (EF) nr. 209/2006 av 7. februar 2006 om endring av forordning (EF) nr. 809/2003 og (EF) nr. 810/2003 med hensyn til forlengelse av gyldighetsperioden for overgangstiltakene for komposterings- og biogassanlegg i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002  (vedlegg I kap I LMD/FKD) 
32006 R 1192  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1192/2006 av 4. august 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til lister over godkjente anlegg i medlemsstatene  (vedlegg I kap I LMD/FKD) 
32006 R 1678  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1678/2006 av 14. november 2006 om endring av forordning (EF) nr. 92/2005 med hensyn til alternative framgangsmåter ved disponering og bruk av animalske biprodukter  (vedlegg I kap I LMD/FKD) 
32006 R 1877  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1877/2006 om endring av forordning (EF) nr. 878/2004 om fastsettelse av overgangstiltak i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002 for visse animalske biprodukter klassifisert som materiale i kategori 1og 2 og beregnet til tekniske formål  (vedlegg I kap I LMD/FKD) 
32006 R 2007  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2007/2006 av 18. desember 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til import og transitt av visse halvfabrikater fra materiale i kategori 3 beregnet på tekniske formål i medisinsk utstyr, in vitro-diagnostikk og laboratoriereagenser samt om endring av nevnte forordning  (vedlegg I kap I LMD/FKD/HOD) 
Kapittel II  Fôrvarer 
32005 R 0183  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 183/2005 av 12. januar 2005 om fastsettelse av krav til fôrvarehygiene  (vedlegg I kap II LMD)

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING 
Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold 
Kapittel I  Veterinære og plantesanitære forhold 
EØS-komitébeslutning om utvidelse av EØS-avtalens vedlegg I på det veterinære området for Island 
32003 D 0322  Kommisjonsvedtak 2003/322/EF av 12. mai 2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til fôring av visse åtselfugler med kategori 1-materiale  (vedlegg I kap I LMD) 
32003 D 0324  Kommisjonsvedtak 2003/324/EF av 12. mai 2003 om unntak fra forbudet mot resirkulering innenfor samme art for pelsdyr i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002  (vedlegg I kap I LMD) 
32004 D 0407  Kommisjonsvedtak 2004/407/EF av 26. april 2004 om midlertidige hygiene- og sertifiseringsregler i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til import av fotografisk gelatin fra visse tredjestater  (vedlegg I kap I LMD) 
32004 D 0434  Kommisjonsvedtak 2004/434/EF av 29. april 2004 om tilpasning av vedtak 2003/324/EF om unntak fra forbudet mot resirkulering innenfor samme art for pelsdyr i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002, på grunn av Estlands tiltredelse  (vedlegg I kap I LMD) 
32004 D 0455  Kommisjonsvedtak 2004/455/EF av 29. april 2004 om endring av vedtak 2003/322/EF om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til fôring av visse åtselfugler med visse typer kategori 1-materiale, som følge av Kypros' tiltredelse  (vedlegg I kap I LMD) 
32005 D 0830  Kommisjonsvedtak 2005/830/EF av 25. november 2005 om endring av vedtak 2003/322/EF med hensyn til fôring av visse åtselfugler med kategori 1-materiale  (vedlegg I kap I LMD) 
32006 D 0311  Kommisjonsvedtak 2006/311/EF av 21. april 2006 om endring av kommisjonsvedtak 2004/407/EF med hensyn til import av fotografisk gelatin  (vedlegg I kap I LMD) 
32006 D 0677  Kommisjonsvedtak 2006/677/EF av 29. september 2006 om fastsettelse av retningslinjer med hensyn til kriteriene for gjennomføring av revisjoner i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes  (vedlegg I kap I LMD/FKD/HOD) 

-MILJØVERNDEPARTEMENTET 

RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 
Vedlegg XX  Miljø 
Kapittel III  Luft 
32003 L 0087  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet og om endring av rådsdirektiv 96/61/EF  (vedlegg XX kap III MD) 
32004 D 0156  Kommisjonsvedtak 2004/156/EF av 29. januar 2004 om opprettelse av retningslinjer for overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF  (vedlegg XX kap III MD) 
32006 D 0780  Kommisjonsvedtak 2006/780/EF av 13. november 2006 om unngåelse av dobbelttelling av reduksjoner i klimagassutslippet innenfor rammen av Fellesskapets ordning for handel med utslippskvoter når det gjelder prosjektvirksomhet i henhold til Kyoto-protokollen, i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF (vedlegg XX kap III MD) 
32004 L 0101  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/101/EF av 27. oktober 2004 om endring av direktiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet, i samsvar med Kyoto-protokollens prosjektbaserte ordninger  (vedlegg XX kap III MD) 
32004 R 2216  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2216/2004 av 21. desember 2004 om et standardisert og sikkert registersystem i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF og europaparlaments- og rådsvedtak nr. 280/2004/EF  (vedlegg XX kap III MD) 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 
Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering 
Kapittel XV  Farlige stoffer 
32006 L 0066  Europaparlaments og rådsdirektiv 2006/66/EF av 6. september 2006 om batterier og akkumulatorer og avfall fra batterier og akkumulatorer og om oppheving av direktiv 91/157/EØF  (vedlegg II kap XV MD) 

-SAMFERDSELSDEPARTEMENTET 

RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 
Vedlegg XI  Telekommunikasjonstjenester 
32007 R 0717  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 717/2007 av 27. juni 2007 om gjesting på offentlige mobiltelefonnett i Fellesskapet og om endring av direktiv 2002/21/EF  (vedlegg XI SD) 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 
Vedlegg XIII
  Transport 
Kapittel III  Transport med jernbane 
32006 D 0679, 32006 D 0860 og 32007 D 0153: 
- Kommisjonsvedtak 2006/679/EF av 28. mars 2006 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet "styring, kontroll og signal" i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog 
- Kommisjonsvedtak 2006/860/EF av 7. november 2006 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet "styring, kontroll og signal" i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog, og om endring av vedlegg A til vedtak 2006/679/EFmed hensyn til delsystemet "styring, kontroll og signal" i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog 
- Kommisjonsvedtak 2007/153/EF av 6. mars 2007 om endring av vedlegg A til vedtak 2006/679/EF om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet "styring, kontroll og signal" i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog, og om endring av vedlegg A til vedtak 2006/860/EF med hensyn til delsystemet "styring, kontroll og signal" i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog (vedl XIII kap III SD) 
32006 R 0062  Kommisjonsforordning (EF) nr. 62/2006 av 23. desember 2005 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet "Telematikkprogrammer for godstrafikk" i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog (vedlegg XIII kap III SD)

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING 
Vedlegg XIII
  Transport 
Kapittel VI  Sivil luftfart 
32005 R 2111  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005 av 14. desember 2005 om opprettelse av en fellesskapsliste over luftfartsselskaper underlagt driftsforbud i Fellesskapet og om informasjon til lufttransportpassasjerer om identiteten til utførende luftfartsselskaper, og om oppheving av artikkel 9 i direktiv 2004/36/EF  (vedlegg XIII kap VI SD) 
32006 R 0473  Kommisjonsforordning (EF) nr. 473/2006 av 22. mars 2006  om fastsettelse av gjennomføringsregler for fellesskapslisten omhandlet i kapittel II i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005 over luftfartsselskaper som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet  (vedlegg XIII kap VI SD) 
32006 R 0474 Kommisjonsforordning (EF) nr. 474/2006 av 22. mars 2006 om opprettelse av fellesskapslisten omhandlet i kapittel II i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005 over luftfartsselskaper som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet  (vedl XIII kap VI SD) 
32006 R 0910 Kommisjonsforordning (EF) nr. 910/2006 av 20. juni 2006 om endring av forordning (EF) nr. 474/2006 om opprettelse av fellesskapslisten omhandlet i kapittel II i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005 over luftfartsselskaper som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet 
32006 R 1543 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1543/2006 av 12. oktober 2006 om endring av forordning (EF) nr. 474/2006 om opprettelse av fellesskapslisten omhandlet i kapittel II i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005 over luftfartsselskaper som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet, endret ved forordning (EF) nr. 910/2006 
32007 R 0235 Kommisjonsforordning (EF) nr. 235/2007 av 5. mars 2007 om endring av forordning (EF) nr. 474/2006 om opprettelse av fellesskapslisten over luftfartsselskaper som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet 
32007 R 0787 Kommisjonsforordning (EF) nr. 787/2007 av 4. juli 2007 om endring av forordning (EF) nr. 474/2006 om opprettelse av fellesskapslisten over luftfartsselskaper som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet 

EØS-komitébeslutning om endring av enkelte vedlegg og protokoller til EØS-avtalen (tilleggspakken om tilpasninger og overgangsordninger som følge av Bulgarias og Romanias tiltredelse til EØS-avtalen) 

-ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET 
-BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET 
-FINANSDEPARTEMENTET 
-FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET 
-FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET 
-HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET 
-JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET 
-KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 
-LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET 
-MILJØVERNDEPARTEMENTET 
-NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET 
-OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET 
-SAMFERDSELSDEPARTEMENTET 


-FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Protokoll 23 om samarbeid mellom overvåkningsorganene (artikkel 58)

EØS-komitébeslutning om ny artikkel 1A under protokoll 23 om samarbeid mellom overvåkningsorganene  (prot 23 FAD)

Sammendrag av innhold
Forordning (EF) nr. 1/2003, som trådte i kraft i EU 1. mai 2004, fastsetter regelverket for håndheving av artikkel 81 og 82 i EF-traktaten. Bestemmelsene tilsvarer artikkel 53 og 54 i EØS-avtalen. Forordningen fastsetter bl.a. at det skal opprettes et nettverk av konkurransemyndigheter, European Competition Network (ECN), bestående av Europakommisjonen og konkurransetilsynene i EUs medlemsstater. Nettverket er et forum for diskusjon om policy i konkurransesaker og om håndheving av enkeltsaker på konkurranseområdet. Erfaringene så langt tilsier at deltagelse i nettverket og tilgang til møtene er av meget stor betydning for samarbeidet på konkurranseområdet og i stor grad for muligheten i praksis til å delta aktivt i utviklingen av konkurransepolitikken i EU/EØS.

EU har ved gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1/2003 i EØS-avtalen ikke ønsket å gi EFTA-landene og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) adgang til å delta i nettverket . EØS/EFTA-landenes konkurransetilsyn og ESA har imidlertid i praksis fått adgang til å delta i en del av nettverkets møter. Det har imidlertid vært svært varierende hvilke møter EFTA-pilaren har fått delta i, samt at EFTA-pilaren er blitt ”satt på gangen” hver gang møtet har diskutert enkeltsaker.

Kommisjonen er nå villig til å gi EØS/EFTA-landene og ESA en bredere tilgang til møtene, ved at de også skal kunne delta i diskusjonen av enkeltsaker når formålet med diskusjonen er generell policyutvikling. EØS/EFTA-landene og ESA skal fortsatt ikke kunne delta i diskusjonen av enkeltsaker i håndhevingsøyemed. Kommisjonen er imidlertid ikke villig til å fastsette en generell rett for EØS/EFTA-landene til deltagelse i slike møter i nettverket, men ønsker at det fortsatt skal være opp til Kommisjonen å avgjøre hvilke møter EFTA-pilaren skal få adgang til.

Kommisjonen viser til at nettverket behandler enkeltsaker etter EUs konkurranseregler, og at deltagelse i slike diskusjoner derfor vil innebære utveksling av konfidensiell informasjon innhentet på grunnlag av håndhevingen av artikkel 81 og 82 i EF-traktaten. Kommisjonen mener at protokoll 23 i EØS-avtalen i dag bare tillater utveksling av og sikrer konfidensialitet mht. informasjon innhentet på grunnlag av konkurransereglene i EØS-avtalen. En utvidet EFTA-deltagelse i nettverkets møter vil derfor forutsette en endring av EØS-avtalens samarbeidsbestemmelser for også å gi adgang til utveksling av konfidensiell informasjon innhentet etter EUs konkurranseregler.

Kommisjonen har på denne bakgrunn foreslått å innta en ny artikkel 1A i protokoll 23 til EØS-avtalen, som fastsetter en utvidet hjemmel for utveksling av informasjon mellom EU- og EFTA-pilarene. Bestemmelsen sikrer Kommisjonen, EUs medlemsstater, ESA og EØS/EFTA-landene adgang til å utveksle all informasjon som er nødvendig for generelle policydiskusjoner i nettverket. Bestemmelsen regulerer ikke EØS/EFTA-landenes rett til deltagelse i slike møter, men fastsetter at EØS/EFTA-landene kan gis adgang til å delta i slike møter. Bestemmelsen fastslår eksplisitt at den ikke innskrenker EØS/EFTA-landenes rett til deltagelse som følger av EØS-avtalens bestemmelser.

Merknader
Deltagelse i EUs nettverk av konkurransemyndigheter er svært viktig for EFTA-pilaren. På bakgrunn av erfaringene så langt, hvor deltagelse i møtene i nettverket har vært varierende og til dels uforutsigbart, ønsker EØS/EFTA-landene primært en bestemmelse i protokoll 23 til EØS-avtalen som fastsetter EFTA-pilarens rett til deltagelse i møter i nettverket. EØS/EFTA-landene har ikke tatt stilling til om de eksisterende bestemmelsene i protokoll 23 EØS dekker også adgangen til utveksling av informasjon innhentet etter konkurransereglene i EU. EØS/EFTA-landene har imidlertid ingen innvendinger mot å innta en bestemmelse i protokoll 23 EØS som eksplisitt fastsetter hjemmel for utveksling av all informasjon som er nødvendig for deltagelse i møter i nettverket.

På bakgrunn av viktigheten for EFTA-pilaren i å delta i møter i nettverket som også omhandler enkeltsaker og behovet for å få dette på plass så raskt som mulig, er EØSEFTA-landene villige til å akseptere Kommisjonens forslag til endring av protokoll 23.

Sakkyndige instansers merknader
Saken har vært behandlet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Utenriksdepartementet, Konkurransetilsynet og Spesialutvalget for konkurransesaker.

Samtlige instanser er enige om at man primært ønsker å sikre EFTA-pilarens rett til deltagelse i nettverket. Gitt behovet for å sikre EFTA-pilaren mulighet til å delta i møter som også behandler enkeltsaker så raskt som mulig, støttes Kommisjonens forslag til endring av protokoll 23 til EØS-avtalen.


 -HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I  Veterinære forhold

32004 R 0853  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD)
 
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en ( H2 ) av tre forordninger, som sammen med to direktiver om hhv. dyrehelse (direktiv 2002/99/EF,  H4 ) og oppheving av eksisterende særdirektiver (direktiv 2004/41/EF, se omtale av dette) utgjør en samlet revisjon av regelverket for næringsmiddelhygiene. De to øvrige forordningene er europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 om næringsmiddelhygiene ( H1 ) og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 om særlige bestemmelser om organisering av den offentlige kontrollen av produkter av animalsk opprinnelse til humant konsum ( H3 ). I tillegg er prinsipper og definisjoner nedfelt i kontrollforordningen, forordning (EF) nr. 882/2004 og Food Law, forordning (EF) nr. 178/2002, relevante.
Rettsakten er en sammenslåing og forenkling av følgende 16 eksisterende (vertikale) direktiver på det veterinære folkehelseområdet:
Ferskt kjøtt, ferskt fjørfekjøtt, handel med ferskt kjøtt, trikinundersøkelser, kjøttprodukter, handel med kjøttprodukter, melkeproduksjonsvirksomheter, eggprodukter, skjell (levende toskallede bløtdyr), fisk og fiskeprodukter, handel med fjørfekjøtt, kaninkjøtt og kjøtt av oppdrettsvilt, viltkjøtt, melk og melkeprodukter, hygieneregler for fiskebåter, andre animalske produkter (balai) og kvernet kjøtt.
Rettsakten omhandler spesielle hygieneregler for animalske produkter som  kommer i tillegg til  de generelle reglene som gjelder for næringsmidler i sin alminnelighet, og som er gitt i H1. Den fleksibiliteten som det er åpnet for i H1, ved at det innen visse rammer kan gis nasjonale regler for virksomheter i områder med geografiske vanskeligheter eller som gjør bruk av tradisjonelle produksjonsmetoder, er også gjort gjeldende for animalske produkter.

Nærmere om de enkelte bestemmelser
Rettsakten inneholder 15 artikler med 3 vedlegg. Hovedinnholdet fra de eksisterende direktivene ligger i vedleggene og i H1.

I  artikkel 1  fastslås at rettsakten gjelder animalske produkter og supplerer bestemmelsene i H1. Rettsakten gjelder ikke :
    • næringsmidler som inneholder både vegetabilske produkter og bearbeidede animalske produkter
    • primærproduksjon til eller tilberedning av primærprodukter til private husholdninger
    • direkte levering fra produsent av små mengder primærprodukter til forbruker eller lokale detaljister, herunder ferskt fjørfekjøtt og kaninkjøtt som er slaktet på bedriften
    • direkte levering av små mengder vilt fra jeger til forbruker eller lokal detaljist

For de to siste alternativene skal det fastsettes nasjonale regler.
Rettsakten gjelder heller ikke detaljhandel, med mindre detaljisten omsetter til andre detaljister i et visst omfang og det ikke kun dreier seg om lagring eller transport. Forordningen kan likevel gjøres gjeldende på nasjonalt grunnlag for slik omsetning. For fiskevarer er visse bestemmelser i vedlegg III, avsnitt VIII gjort gjeldende også for detaljhandel (jf. avsnitt VIII nr. 2.).
Rettsakten viser i artikkel 2  til definisjonene i forordning (EF) nr. 178/2002 (Food Law) og H1, samt vedlegg I og vedlegg II og III (tekniske definisjoner). Food Law definerer detaljhandel til å omfatte omsetning direkte til endelig forbruker, og cateringvirksomhet, institusjonskjøkken, kantiner, restauranter mv. vil være en del av denne definisjonen. Dette vil innebære en innskjerping i forhold til dagens tilsvarende definisjon som er gitt i de vertikale direktivene, og definisjonen av forbruker vil være begrenset til den endelige forbruker.
Virksomhetens ansvar til å overholde kravene i vedlegg II og III er presisert i artikkel 3 .  Det er videre gitt bestemmelse om at det ikke må anvendes annet enn drikkevann eller rent vann (jf. H1) til å fjerne overflateforurensning fra animalske produkter.
Artikkel 4 omhandler registrering og autorisasjon. Virksomheter som håndterer animalske produkter skal med noen unntak (primærprodusenter, transportvirksomheter, lagre uten temperaturkrav, detaljister utenfor forordningen) autoriseres. Bestemmelsen etablerer forbud mot oppstart uten at autorisasjon er på plass og henviser til at autorisasjon kun kan gis etter at myndighetene har vært på stedet. Virksomheter som allerede markedsfører animalske produkter, gis adgang til å fortsette virksomheten dersom de enten oppfylte gjeldende autorisasjonskrav eller ikke er omfattet av krav om autorisasjon i dag. Dette gjelder frem til den første inspeksjon etter at regelverket er trådt i kraft.
Etter artikkel 5  skal animalske produkter fra en autorisasjonspliktig virksomhet enten være påført et stempelmerke i tråd med H3 eller et identifikasjonsmerke hvis det ikke er krav om stempelmerke.  Artikkel 6 inneholder bestemmelser om importerte produkter. Animalske produkter importert fra tredjestat må blant annet komme fra et land oppført på tredjestatsliste og fra en virksomhet oppført på virksomhetsliste. Produktene skal oppfylle kravene i denne forordningen samt kontrollforordningen for animalske produkter. Importørens ansvar for å fremstille produktene for kontroll er understreket. Import av ferske fiskevarer som landes direkte i EU fra et tredjestatsfartøy, skal likevel kontrolleres på lik linje med den offentlige kontroll av fiskevarer generelt.
Virksomheten skal etter artikkel 7  sørge for at produkter følges av de nødvendige dokumenter og sertifikater der dette kreves etter vedlegg II og III. Etter egen prosedyre kan det utarbeides modeller for dokumentene, og det kan innføres bestemmelser om elektroniske dokumenter. Sverige og Finland kan etter  artikkel 8  for enkelte produktgrupper kreve garantier eller prøvetaking med hensyn til salmonella. Kravene som stilles kan ajourføres på bakgrunn av endringer i medlemsstatenes kontrollprogrammer eller vedtakelse av mikrobiologiske kriterier etter H1.
I artiklene 9 – 15  er det avsluttende bestemmelser. Kommisjonen kan endre vedlegg II og III på bakgrunn av en rekke forhold som er opplistet. I tillegg er medlemsstatene gitt anledning til å fastsette nasjonale regler om tilpasning av kravene i vedlegg III. De nasjonale reglene skal ta sikte på å muliggjøre fortsatt bruk av tradisjonelle metoder eller dekke behovene for virksomheter beliggende i regioner med særskilte geografiske vanskeligheter. Dersom disse alternativene ikke er dekkende, må de nasjonale reglene kun gjelde virksomhetens bygning og utstyr. De nasjonale reglene må uansett ikke være i strid med forordningens målsettinger, og skal vedtas av Kommisjonen etter nærmere bestemte saksbehandlingsregler (beskrivelse og begrunnelse, høring av andre medlemsstater, saksbehandlingstid (opptil 5 måneder etter oversendelsen)).
Medlemsstatene har anledning til å gi regler om forbud/begrensning av rå melk direkte til konsum og regler om at rå melk som ikke oppfyller kravene til kimtall og somatisk celletall, kan brukes til produksjon av ost med modningstid på minst 60 dager.
Rettsakten trådte i kraft i EU 1. januar 2006.
Vedlegg 1 inneholder definisjoner. Definisjonen av rå melk er utvidet slik at de spesielle bestemmelsene om melk og melkeprodukter gjelder for melk fra alle dyrearter.
Vedlegg 2 inneholder spesifikke bestemmelser om produkter av animalsk opprinnelse. Produkter av animalsk opprinnelse skal merkes med stempelmerke eller identifikasjonsmerke. Slakt og inntil halvdeler av slakt delt i tre skal stempelmerkes fra kjøttkontrollen, slik som regelverket er i dag, mens produkter av animalsk opprinnelse skal identitetsmerkes med produksjonsland (forkortelse), virksomhetsnummer og landets tilknytning til EU i ovalt merke. Slik merking er ikke nødvendig for egg. Det nye regelverket gjør tydeligere at identitetsmerkingen er virksomhetslederens ansvar. Virksomhetslederne skal innføre systemer for å identifisere hvor varer kommer fra og til hvem varer leveres, i samsvar med Food Law artikkel 18.
Som angitt i generell hygieneforordning (H1) artikkel 5 skal virksomhetenes egenkontroll være basert på HACCP-prinsippene (Hazard Analysis Critical Control Points, prosedyre for fareanalyse og kritiske kontrollpunkter). For slakterier er det angitt nærmere hva dette innebærer, nemlig dyreidentitet, relevante opplysninger fra besetning, at slaktedyret er rent og egnet til slakting og krav til dyrevelferd.
Det er lagt inn informasjon om matvarekjeden som et nytt krav i forhold til rødt kjøtt. På fjørfeområdet er det allerede et tilsvarende krav i dagens regelverk.  Kravet innebærer en systematisk informasjon fra dyreeier til slakterileder om besetning, dyrene som leveres til slakt, medisinsk behandling av dyrene, forekomst av sykdommer i besetningen, resultater av undersøkelser/helseovervåkning av dyrene mv. Informasjonen skal umiddelbart gjøres tilgjengelig for kjøttkontrollen på slakteriet.  Det åpnes for ulike metoder for informasjonsutveksling.
Vedlegg 3 fastsetter de spesifikke hygienebestemmelsene som gjelder for virksomheter. Det er bestemmelser om inntransport av dyr, slakting, slaktehygiene, nedskjæring og nødslakting utenfor slakteri for de forskjellige dyrearter. Det er krav til jakt og håndtering av vilt. Videre bestemmelser om kjøtt og kjøttprodukter. Det er bestemmelser om toskallede bløtdyr, fiskevarer, melk og melkeprodukter, egg og eggprodukter, og snegler og froskelår. Avslutningsvis er det bestemmelser om utsmeltet fett, innvoller, gelatin og kollagen.

Merknader
Rettsakten betinger at en rekke av de eksisterende forskriftene må oppheves og/eller revideres. I tillegg må det utarbeides gjennomføringsforskrift, slik at forordningen gjøres gjeldende som norsk forskrift. Matloven med tilhørende forskrifter inneholder mange av prinsippene og majoriteten av de deskriptive detaljene, men er ikke organisert  slik at de prinsippene som er nedfelt i Food Law, H1 og H2 er gjort gjeldende for hele det animalske næringsmiddelområdet. Følgende regelverk er omfattet:
    • Forskrift 15. desember 1994 nr. 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen
    • Forskrift 23. desember 1998 nr. 1471 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland
    • Forskrift 18. februar 1994 nr. 137 om hygiene mv. i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt
    • Forskrift 21. mars 1995 nr. 265 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av ferskt fjørfekjøtt
    • Forskrift 6. april 1995 nr. 353 om hygiene ved produksjon og frambud m.v. av kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse
    • Forskrift 10. april 1995 nr. 368 om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt
    • Forskrift 28. august 1995 nr. 776 om hygiene i slakterier mv for rein og oppdrettsvilt
    • Forskrift 2. februar 1996 nr. 132 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning mv. av kaninkjøtt og kjøtt av oppdrettsvilt
    • Forskrift 2. februar 1996 nr. 133 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av viltkjøtt
    • Forskrift 23. desember 1998 nr. 1470 om krav til kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt og hygiene ved produksjon m.v.
    • Forskrift 14. juni 1996 nr. 667 Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer
    • Forskrift 30. juni 1995 nr. 636 om produksjon og omsetning mv. av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter
    • Forskrift 18. august 1994 nr. 833 for produksjon m.v. av eggprodukter
    • Forskrift 9. mai 1996 nr. 489 om overvåking og forebygging av salmonella i egg til konsum
    • Forskrift 22. desember 1999 nr. 1544 om særskilte vilkår for håndtering og merking mv. av egg
    • Forskrift 25. april 2002 nr. 769 om produksjon, omsetning og import mv. av snegler og froskelår
    • Forskrift 25. april 2002 nr. 508 om produksjon, omsetning og import mv. av gelatin

EU har vedtatt forordninger som fastsetter gjennomføringsbestemmelser og overgangsbestemmelser knyttet til rettsaktene om næringsmiddelhygiene og -kontroll.
Gjennomføringsbestemmelser finnes i kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 om fastsettelse av gjennomføringstiltak for visse produkter under forordning (EF) nr. 853/2004, for organiseringen av offentlige kontroller under forordningene (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, unntak fra forordning (EF) nr. 852/2004 og om endring av forordningene (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004.
Overgangsbestemmelser finnes i kommisjonsforordning (EF) nr. 2076/2005 om fastsettelse av overgangsordninger for gjennomføringen av forordningene (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004 og om endring av forordningene (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004.
I tillegg er det under de rettsaktene som er omtalt i innledningen, fastsatt kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler, kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005 om de særskilte reglene for offentlige kontroller for Trichinella  i kjøtt og kommisjonsforordning (EF) nr. 1688/2005 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004 i forhold til spesielle garantier for Salmonella for forsendelser til Finland og Sverige av visse typer kjøtt og egg.
Alle de nevnte rettsaktene trådte i kraft i EU 1. januar 2006, samtidig med rettsaktene i ”hygienepakken” (H1, H2 og H3) og kontrollforordningen (forordning (EF) nr. 882/2004).
Norge har fått en tilpasningstekst til forordning (EF) nr. 853/2004 ved at Finlands og Sveriges salmonellagaranti, fastsatt i artikkel 8, skal gjelde likeverdig for Norge. En tilsvarende tilpasning er gitt til forordning (EF) nr. 1688/2005.
 
Generelt gjelder i forhold til tilleggsgarantiene for ferskt kjøtt og kvernet kjøtt at det er avsendervirksomheten som skal utføre prøvetaking og sørge for de undersøkelser som kreves av partier som skal eksporteres til Finland og Sverige, jf. art. 8(2)(a) i H2. Tidligere var denne forpliktelsen lagt til opprinnelsesvirksomheten. For konsumegg er det eggpakkeriet som eggene kommer fra, som skal gå god for at garantiforpliktelsen er innfridd, jf. art. 8(2)(b) i H2. Dette er som før.
For samhandelen mellom Norge, Sverige og Finland vil den nye forordningen ikke innebære endringer i rettstilstanden, ut over de som følger av at omfanget endres.

Bestemmelsene om tilleggsgarantier i H2 og i denne rettsakten vil for Norge innebære en utvidelse av omfanget i forhold til de eksisterende garantiene i EØS-avtalen. Tilleggsgarantiene for kvernet kjøtt av storfe, svin og fjørfe er nye for Norges vedkommende. Dessuten omfatter tilleggsgarantien for fjørfe nå også arten perlehøns.

Sakkyndige instansers merknader
Mattilsynet har stilt spørsmålstegn ved  bestemmelser i vedlegg 3, sammenholdt med H1, tilsier at det kan bli nødvendig å endre praksis og bruke drikkevann istedenfor sjøvann på følgende områder: laging av is som brukes på annet en hel fisk på land, skylling av fisk etter hodekapping og sløying i landvirksomheter, rengjøring og tining generelt, kjøling av kokte skjell på land, til oppbevaring av fisk i landvirksomheter og bruk under prosessering på fabrikkfartøy og i landvirksomheter.

Fiskeri- og kystdepartement har søkt å avklare med Kommisjonen hvorvidt renset sjøvann kan betraktes som drikkevann etter regelverket. Norge har en overgangsordning frem til 31. desember 2009 som åpner for bruk av sjøvann både om bord på fartøy og på land. I tillegg er dette forholdet tatt opp av Norge i forbindelse med regelverksrevisjonen som ble igangsatt av Kommisjonen våren 2007.

Videre er det noe uklart om regelverket tillater å fortsette nåværende praksis med å oppbevare fisk i tanker med vann som er kjølt med is i landvirksomheter. Norge har i forbindelse med pågående gjennomgang av regelverket i regi av Kommisjonen, søkt å få bekreftet at man kan fortsette dagens kjølemetode hvor man oppbevarer fisk i en blanding av is og vann.

Kravet om bruk av sjøvann og kjøling av fisk i fiskevirksomheter kan tenkes å få økonomiske implikasjoner for næringen.

Mattilsynet har uttalt at etter dets vurdering vil rettsakten gi anledning til å forenkle og forbedre det lovmessige grunnlaget for produksjon og omsetning av trygg mat i Norge. Den er en viktig og relevant del av arbeidet med modernisering, effektivisering, forenkling og horisontalisering av næringsmiddelregelverket og en nødvendig forutsetning for å realisere jord/fjord til bord-prinsippet. Samtidig legger forordningen opp til at behovet for fleksibilitet skal kunne ivaretas for virksomheter i geografisk vanskeligstilte områder og for virksomheter som gjør bruk av tradisjonelle produksjonsmetoder.

I høringsrunden kom det inn tydelige signaler fra mange høringsinstanser om at det nye regelverket innebærer en justering av kurs for forvaltning, der virksomhetene får større muligheter til å finne hensiktsmessige løsninger, samtidig som virksomhetenes ansvar for produksjon av trygge næringsmidler ble tydeligere.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32004 R 0854  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 

Sammendrag av innhold
Rettsakten er en ( H3 ) av tre forordninger, som sammen med to direktiver om hhv. dyrehelse (direktiv 2002/99/EF,  H4 ) og oppheving av eksisterende særdirektiver (direktiv 2004/41/EF, se omtale av dette) utgjør en samlet revisjon av regelverket for næringsmiddelhygiene. De to øvrige forordningene er europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 om næringsmiddelhygiene ( H1 ) og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse ( H2 ). I tillegg er prinsipper og definisjoner nedfelt i kontrollforordningen, forordning (EF) nr. 882/2004 og Food Law, forordning (EF) nr. 178/2002, relevante.
Rettsakten inneholder regler om kontroll med animalske næringsmidler, spesielt kjøtt, men også fisk, melk og levende skjell og kommer  i tillegg til  kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 om offentlig kontroll for å sikre verifisering av at fôrvare-, næringsmiddel-, dyrehelse- og dyrevernregelverket overholdes (kontrollforordningen).

Nærmere om de enkelte bestemmelser
Etter  artikkel 1  gjelder rettsakten for personer og virksomheter som er omfattet av H2. I tillegg til definisjonene i Food Law, forordning (EF) nr. 178/2002, er det gitt egne definisjoner i  artikkel 2 .
I  artikkel 3  angir rettsakten totrinns saksbehandling ved autorisering. Først gis en betinget autorisasjon, under forutsetning av at det ved tilsyn i virksomheten konstateres at virksomheten overholder alle krav til infrastruktur og utstyr. Dernest gis full autorisasjon senest tre måneder deretter, under forutsetning av at det ved nytt tilsyn i virksomheten konstateres at alle andre relevante krav er dokumentert oppfylt.
Artikkel 4  gir anvisning på premisser for kontroll og tilsyn av virksomheter omfattet av forordningen for å verifisere at virksomhetene overholder bestemmelsene i H1, og H2, samt forordning (EF) nr. 1774/2002 om biprodukter. Revisjon av slakterier, viltbehandlingsvirksomheter og nedskjæringsvirksomheter skal utføres av tilsynsveterinær.
Etter  artikkel 5  skal det gjennomføres offentlig kontroll av ferskt kjøtt i henhold til vedlegg I. Godkjente slakt av tamme hov- og klovdyr, oppdrettet vilt av pattedyr unntatt kaniner, og viltlevende storvilt skal stempelmerkes i slakteri eller viltbehandlingsvirksomheter under tilsynsveterinærens ansvar. Kontrollteknikere kan bistå tilsynsveterinæren. Medlemsstatene sørger for at det er tilstrekkelig offentlig bemanning til å gjennomføre den offentlige kontrollen som er angitt med den hyppighet som kreves. Det skal benyttes en risikobasert metode for å fastsette den offentlige bemanningen på slaktelinja.
Slakteripersonalet kan bistå tilsynsveterinæren i den offentlige kontrollen ved å utføre spesifikke oppgaver i forbindelse med produksjon av kjøtt av fjørfe og kaniner. Det forutsettes at dette personalet er kvalifisert til oppgavene, opptrer uavhengig av produksjonspersonalet og innberetter enhver manglende oppfyllelse av krav til tilsynsveterinæren. Slakteripersonalet kan også foreta spesifikke prøveuttakings- og undersøkelsesoppgaver.
Medlemsstatene skal sørge for at tilsynsveterinærer og offentlige kontrollteknikere er kvalifiserte for oppgavene og utdannes i henhold til kravene.
Etter  artikkel 9  skal tilsynsmyndigheten ved manglende regelverksetterlevelse gjennomføre de tiltak som er nødvendig for at virksomheten skal bringe forholdene i orden. Det er listet opp en rekke typer av tiltak, og disse oppfattes å være en videreføring av dagens regelverk, og i overensstemmelse med matlovens bestemmelser om virkemidler. Artikkelen pålegger videre tilsynet å gjennomføre enkelte av de krav som allerede stilles i forvaltningslovens regler for enkeltvedtak. Tiltak som nevnt over skal begrunnes og gis ved skriftlig underretning og det skal gis opplysning om klagerett, klageprosedyre og klagefrist.
Artiklene 10 – 15  gjelder import og er en videreføring av dagens regler om listeføring av stater, virksomheter for ulike typer animalske produkter, for produksjonsområder for bløtdyr, med spesielle regler for fiskefartøy som fører tredjestatsflagg.
I  artikkel 17  er det prosedyre for eventuelle endringer av vedleggene. I tillegg kan medlemsstatene i samsvar med punkt 4 – 7 vedta nasjonale tilpasninger i forhold til vedlegg I forutsatt at de ikke setter tilside forordningens målsettinger om offentlig kontroll for å sikre regelverksetterlevelse.
Nasjonale tilpasninger skal ta sikte på
    • å muliggjøre fortsatt bruk av tradisjonelle produksjons- og distribusjonsmetoder
    • å tilgodese behovene i små matvirksomheter, eller i virksomheter som ligger i områder med særlige geografiske vansker eller
    • å tillate pilotprosjekter for å prøve ut nye metoder for kjøttkontroll, særlig i forhold til opplysninger om næringsmiddelkjeden og tilsynsmyndighetenes tilstedeværelse i virksomheten.
Medlemsstater som ønsker å vedta nasjonale tilpasninger etter dette, skal meddele dette til Kommisjonen, særlig i forhold til detaljert beskrivelse av aktuelle nasjonale bestemmelser og beskrivelse av aktuelle virksomheter. Videre begrunnelse for tilpasningen, for eksempel gjennomført risikoanalyse, og alle relevante tiltak for å oppfylle forordningens målsetting.
Artiklene 18 – 21  har bestemmelser om at Kommisjonen kan vedta særskilte utfyllende regler. Det er plikt til å høre EFSA når det er nødvendig, spesielt ved en del nærmere angitte forhold. Det skal rapporteres til Europaparlamentet og Rådet om erfaringene med forordningen.
I  Vedlegg I  som gjelder ferskt kjøtt, gis en beskrivelse av tilsynsveterinærens oppgaver ved tilsyn og kontroll med ferskt kjøtt-virksomheter. Ved inspeksjon skal det tas hensyn til resultatene av revisjonene. Tilsynsveterinæren skal kontrollere og analysere matkjedeinformasjonen fra dyrebesetningen. Slaktedyrene skal inspiseres før slakting (AM-kontroll) som er en videreføring av dagens regler. Tilsynsveterinæren skal videre særlig foreta klinisk undersøkelse av slaktedyr som slakteriets ansvarlige eller kontrollteknikeren (offentlig medhjelper) har tatt til side for nærmere undersøkelse.
For nødslakt og for vilt skal tilsynsveterinæren undersøke erklæringen fra hhv. veterinæren som har gjennomført ante mortem-kontroll (AM-kontroll) eller den kompetente personen som har vurdert viltet før skyting og etter slakting. I noen tilfeller kan AM-kontrollen gjennomføres i besetningen. Tilsynsveterinæren skal foreta tilsyn i forhold til relevante dyrevernbestemmelser (videreføring).
Bestemmelsene om post mortem-kontrollen (PM-kontroll) er i stor grad en videreføring av dagens regler. Det skal særlig fokuseres på å påvise zoonoser, jf. OIEs liste A og, hvis relevant liste B. Tilsynet skal søke å sikre at kjøttet ikke forurenses under kontrollen ved for eksempel palpering, innsnitting mv. Tilsynsveterinæren skal ha særlig fokus på spesifisert risikomateriale (SRM). Tilsynsveterinæren skal understøtte sine kontroller med stikkprøver for overvåking og kontroll med zoonoser og zoonotiske agens, TSE, medisinrester og fremmedstoffer.
Slakt (tamme hov- og klauvdyr samt oppdrettet klauvvilt) som er kontrollert og godkjent, skal stempelmerkes. Det er ikke videreført krav om tilsvarende stempelmerking av vilt, kaniner og fjørfe (disse skal identitetsmerkes, jf. H2). For øvrig videreføres bestemmelsene om stempelmerking i dagens regelverk. Nødslakt skal merkes med stempel som atskiller seg klart fra det ovale merket.
Tilsynsveterinæren skal registrere og evaluere kontrollresultatene. Ved konstatering av sykdom eller tilstand som kan ha uheldige følger for menneskers eller dyrs helse eller negativ påvirking på dyrs velferd, skal tilsynsveterinæren underrette slakteriledelsen. Dersom problemet har oppstått i forbindelse med primærproduksjonen, skal tilsynsveterinæren underrette veterinæren som er tilknyttet besetningen, besetningseieren og eventuell annen relevant myndighet som er ansvarlig for overvåkning av besetning eller jaktområde. Hvis dyrene kommer fra annen medlemsstat, skal relevante myndigheter i dette landet underrettes.
Resultatene av kontrollen skal registreres i relevante databaser. Ved mistanke om smittsom sykdom, jf. OIEs liste A evt. B, skal tilsynsveterinæren underrette kompetent myndighet, og de skal begge treffe nødvendige tiltak for å forhindre eventuell spredning av smittsom sykdom i henhold til fellesskapsregelverket.
Tilsynsveterinæren skal sørge for at dyr ikke slaktes uten at slakteriledelsen har mottatt og kontrollert informasjon som er relevant for næringsmiddelkjeden. Tilsynsveterinæren kan likevel tillate at dyr slaktes på slakteriet uten at slik informasjon foreligger, under forutsetning av at slik informasjon foreligger før slaktet godkjennes til konsum. Slik informasjon må foreligge innen 24 timer etter at dyret ankom slakteriet. Informasjonen skal være med på å danne grunnlag for vurderingen av om slaktet kan godkjennes til folkemat.
Tilsynsveterinæren skal forsikre seg om at slakteriledelsen overholder forpliktelsene om identifisering av slaktedyrene. Dersom dyrets identitet ikke med rimelig sikkerhet kan fastslås, skal dyret avlives og erklæres uegnet til konsum. Om nødvendig skal det gjennomføres offentlig tilsyn i besetningen hvor dyrene kommer fra.
Av dyreverngrunner kan hester slaktes på slakteriet selv om dyrets identitet ikke foreligger på slakteriet på avlivingstidspunktet. Identitetsopplysningene må foreligge før slaktet kan godkjennes til folkemat. Dette gjelder også for nødslakt av hester utenom slakteri. Tilsynsveterinæren skal forsikre seg om at slakteriledelsen overholder forpliktelsene om at slaktedyrene skal være tilstrekkelig rene før slakting, eventuelt etter rengjøring. Bare i spesielle tilfeller kan slaktedyr tas ut av slakteriet levende, og bare for å transporteres til annet slakteri for slakting der.
Det er en tydeliggjøring av dyrevernbestemmelsene som finnes i dagens dyrevernregelverk. Det angis tydelige krav om opptrappende virkemiddelbruk. Kontrolltekniker kan bistå i tilsynet med bestemmelsene om dyrevelferd.
Bestemmelser om bedømmelse om slaktedyr og kjøtt er egnet til mat for mennesker, er en videreføring av dagens bestemmelser. Tilsynsveterinæren kan stille betingelser for bruken av kjøtt fra nødslaktede dyr. Offentlig ansatt kontrolltekniker kan bistå tilsynsveterinæren i kjøttkontrollarbeidet, i prinsippet på samme nivå som i dagens regelverk. På samme måte som i dagens regelverk er det i utgangspunktet krav om at tilsynsveterinæren skal være til stede ved kontroll før og etter slakting.
AM-kontoll: Hovedregelen er at tilsynsveterinær er til stede i alle slakterier unntatt i viltbehandlingsanlegg. Myndighetene kan imidlertid tilpasse dette slik at ante mortem-kontrollen kan foretas i besetning. Dette skal skje etter en risikoanalyse, og i samsvar med eventuelle kriterier fastlagt av Kommisjonen. Dersom AM-kontrollen utføres i besetningen, forutsettes det at:
    • AM-kontroll utføres av godkjent veterinær, som har kontrollert matkjedeinformasjonen for slaktedyrene, og meddelt dette til offentlig ansatt kontrolltekniker på slakteriet;
    • kontrollteknikeren konstaterer at informasjonen ikke tyder på problem for mattryggheten eller dyrevernet, og tilsynsveterinæren må regelmessig forsikre seg om at kontrollteknikeren gjennomfører denne delen av kjøttkontrollen korrekt.
PM-kontroll: Hovedregelen er at tilsynsveterinær er til stede i alle slakterier og viltbehandlingsanlegg. Som for AM-kontrollen kan myndighetene etter en risikoanalyse tilpasse kontrollen i overensstemmelse med eventuelle kriterier fastlagt av Kommisjonen. Tilsynsveterinæren må ikke være permanent til stede ved PM-kontrollen, forutsatt at:
    • Kontrolltekniker foretar kontrollen og tar til side alle slakt som viser unormale funn, tilsynsveterinæren gjennomfører PM-kontroll på alle disse slaktene, og kontrollteknikeren legger fram dokumentasjon for sine prosedyrer og avgjørelser, slik at det godtgjøres overfor tilsynsveterinæren at normene for PM-kontrollen følges
    • For fjørfe og kaniner kan kontrollteknikeren kassere kjøtt med unormale funn, og tilsynsveterinæren trenger ikke systematisk kontrollere dette.
Denne fleksibiliteten kan ikke gjennomføres ved kontroll av nødslakt og heller ikke i noen andre nærmere angitte situasjoner. I nedskjæringsvirksomheter for ferskt kjøtt skal tilsynsveterinæren eller kontrollteknikeren gjennomføre tilsyn med en hyppighet som sikrer at målene for forordningen nås.
Medlemsstatene kan tillate at slakteriets ansatte kan fungere som offentlige, fagutdannede kontrollteknikere ved kontrollen av produksjonen av kjøtt av fjørfe og kaniner under forutsetning av at produksjonen skjer i henhold til god hygienepraksis og at virksomheten har et fungerende egenkontrollprogram. De virksomhetsansatte kontrollteknikerne må ha gjennomført utdanning og prøving tilsvarende offentlige kontrollteknikere. Tilsynsveterinæren skal i slike tilfeller være til stede ved AM- og PM-kontrollen, overvåke kontrollen som teknikerne utfører og gjennomføre prestasjonstester av arbeidet i henhold til særskilte regler. Testresultatene skal dokumenteres. I slik virksomhet skal ansvaret for produksjon og for deltakelse i tilsynet være atskilt, og virksomheten skal være i besittelse av et internasjonalt anerkjent sertifikat.
Dette er en frivillig ordning for slakteriene, og myndighetene kan ikke pålegge virksomhetene å benytte denne. Myndighetene skal i hvert enkelt tilfelle etter en helhetsvurdering avgjøre om ordningen kan innføres i det aktuelle slakteri. Når denne ordningen benyttes, skal dette meddeles Kommisjonen sammen med betingelser for dette.
Personalet i slakteriet kan etter særlig opplæring under tilsyn av tilsynsveterinæren tillates å gjennomføre bestemte prøvetakinger og analyser på alle dyrearter.
Det stilles en lang rekke konkrete krav til kompetanse og kvalifikasjoner for tilsynsveterinæren. En del av kvalifikasjonene skal oppnås ved praktisk arbeid i 200 timer i kjøttkontroll. Kompetansen skal vedlikeholdes på hensiktsmessig måte ved etter- og videreutdannelse. Slik kompetanse kan oppnås gjennom den grunnleggende veterinærutdannelsen, eller den kan oppnås ved tilleggsutdannelse. Det legges opp til at det også skal gjennomføres prøve(r) for å dokumentere nødvendig kompetanse. Disse kravene anses å være en utvidelse i forhold til at Norge i dag ikke stiller spesifikke krav utover veterinær embetseksamen.
Medlemsstatene skal også fastsette særlige bestemmelser for tilsynsveterinærer som utøver funksjonen som bierverv, eller som er ansvarlig for kontrollen i små virksomheter.
Myndighetene skal kun utpeke personer som kontrollteknikere når de har dokumentert at de har nødvendig teoretisk og praktisk kunnskap og kompetanse. De skal ha gjennomført minst 500 timer teoretisk og 400 timer praktisk utdanning med nærmere beskrevet relevant innhold, og gjennomført og bestått prøve i overensstemmelse med angitte krav. Slik kompetanse skal vedlikeholdes ved regelmessig videreutdannelse og faglitteratur. Myndighetene vurderer behov for etterutdanning av eksisterende personell. Disse kravene er noe mer omfattende enn dagens krav.
I avsnitt IV i vedlegget er det satt spesifikke krav til kontroll av de forskjellige dyreartene. For storfe, småfe og hest er det nær opp til en videreføring av dagens regler. For kontroll av svin er reglene endret. Myndighetene kan tillate at AM-kontrollen gjennomføres i besetningen forutsatt at partiet følges av helsesertifikat som angitt i kapittel X del A, og at bestemmelsene i punkt 2 – 5 er overholdt. Slik AM-kontroll skal omfatte kontroll av registre og dokumentasjon i besetningen inkludert næringsmiddelkjedeinformasjonen. Slaktedyrene skal undersøkes med henblikk på:
    • sykdom eller tilstand som kan overføres til mennesker eller dyr
    • om de har atferd eller sykdomstegn som kan gjøre kjøttet uegnet til konsum
    • om det er grunn til mistanke om at de kan inneholde rester av medisiner høyere enn grenseverdier eller forbudte fremmedstoffer.
Undersøkelsen skal gjennomføres av veterinær. Dyrene sendes direkte til slakteriet for slakting, og de skal ikke blandes med andre slaktegriser. Ved slik AM-kontroll i besetningen skal AM-kontroll på slakteriet kun omfatte identifikasjonskontroll av dyrene, screening for å fastslå om dyrevernbestemmelsene er overholdt og om det er forhold som kan ha innvirkning på menneskers eller dyrs helse. Denne screeningen kan utføres av kontrolltekniker.
Dersom dyrene ikke er slaktet senest tre dager etter at helsesertifikatet er utfylt, skal dyrene undersøkes på nytt dersom de fortsatt er i besetningen, og nytt helsesertifikat skal utfylles. Dersom dyrene er på vei til slakteriet, skal det gjennomføres ny AM-kontroll i slakteriet før slakting.
PM-kontroll er en identisk videreføring av dagens regler. Myndighetene kan på grunnlag av epidemiologiske data eller andre opplysninger beslutte at det ved PM-kontrollen på slaktegriser som er oppdrettet under kontrollerte betingelser i integrerte produksjonssystemer, kun skal gjennomføres besiktigelse av slakt og organer.
For fjørfe kan myndighetene tillate at AM-kontrollen gjennomføres i besetningen forutsatt at partiet følges av helsesertifikat som angitt i kapittel X del A, og at bestemmelsene i punkt 2 – 5 er overholdt. Slik AM-kontroll skal omfatte kontroll av registre og dokumentasjon i besetningen inkludert matkjedeinformasjonen. Slaktedyrene skal undersøkes med henblikk på
    • sykdom eller tilstand som kan overføres til mennesker eller dyr
    • om de har atferd eller sykdomstegn som kan gjøre kjøttet uegnet til konsum
    • om det er grunn til mistanke om at de kan inneholde rester av medisiner høyere enn grenseverdier eller forbudte fremmedstoffer.
Undersøkelsen i besetningen skal gjennomføres av veterinær. Ved slik AM-kontroll i besetningen skal AM-kontroll på slakteriet kun omfatte identifikasjonskontroll av dyrene, screening for å fastslå om dyrevernbestemmelsene er overholdt og om det er forhold som kan ha innvirkning på menneskers eller dyrs helse. Denne screeningen kan utføres av kontrolltekniker.
Dersom dyrene ikke er slaktet senest tre dager etter at helsesertifikatet er utfylt, skal dyrene undersøkes på nytt dersom de fortsatt er i besetningen, og nytt helsesertifikat skal utfylles. Dersom dyrene er på vei til slakteriet, eller det ikke er gjennomført slik AM-kontroll i besetningen, skal det gjennomføres ny AM-kontroll i slakteriet før slakting.
Dersom fjørfeet viser kliniske symptomer på sykdom, kan de ikke slaktes til konsum. Slike dyr kan imidlertid slaktes i slakteriet etter at de andre dyrene er ferdig slaktet, og det tas forholdsregler for å unngå risiko for spredning av patogene organismer, og lokalene rengjøres og desinfiseres umiddelbart etter slaktingen. Disse slaktene kan ikke nyttes til konsum.
Bestemmelsene om PM-kontroll er en tilnærmet identisk videreføring av dagens regler.
For oppdrettsvilt kan AM-kontrollen gjennomføres i besetningen under forutsetning av at denne drives i henhold til vedlegg III, avsnitt III i H2.   Veterinær skal utføre kontrollen. Undersøkelsene før slakting omfatter kontroll av registre og dokumentasjon ved besetningen, herunder matkjedeinformasjonen.
Dersom kontroll før slakting skjer i besetningen mindre enn 72 timer før dyrene ankommer slakteriet, og dyrene kommer levende til slakteriet, skal AM-kontrollen på slakteriet kun omfatte identifikasjonskontroll av dyrene og screening for å fastslå om dyrevernbestemmelsene er overholdt og om det er forhold som kan ha innvirkning på menneskers eller dyrs helse. Levende dyr til slakteriet skal følges av helsesertifikat som angitt i kapittel X del A, mens dyr som er avlivet i besetningen skal følges av helsesertifikat som angitt i kapittel X del B.
Bestemmelsene om PM-kontrollen er en tilnærmet identisk videreføring av dagens bestemmelser, med henvisning til det som gjelder for storfe.
For viltlevende vilt skal PM-kontroll foretas så snart som mulig etter ankomst til viltbehandlingsanlegget. Tilsynsveterinæren skal ta hensyn til den erklæring som utdannet jeger som har deltatt i avskyting av dyret, har forelagt i henhold til bestemmelsene i H2. Det skal gjennomføres en kontroll etter nærmere angitte krav, som anses å være mer spesifikk og omfattende enn dagens regler.
Det er særskilte bestemmelser om særlige farer, som er TSE, cysticerkose, trikinose, snive, tuberkulose og brucellose.
Vedlegg 2 gjelder for levende toskallede bløtdyr og levende pigghuder, tunikater (sekkedyr) og sjøsnegler. Det gis bestemmelser for hvordan myndighetene skal klassifisere produksjons- og gjenutleggingsområder ut fra forekomst av fekal forurensning. Grenseverdier for A-klassifisering er enda ikke utarbeidet, men grenseverdier for B og C områder er gitt i forordningen. Det gis også bestemmelser for hvilke faktorer som skal tas hensyn til ved vurdering av klassifiseringsstatus. I denne sammenheng skal det også etableres overvåkingsprogram basert på data fra det aktuelle området. Overvåkingsprogram skal etableres for å overvåke produksjonen og flyten av levende toskallede bløtdyr til konsum, samt at levende toskallede bløtdyr oppfyller kravene til kvalitet med hensyn til mikroorganismer, marine biotoksiner og toksinproduserende alger i sjøen og kjemiske kontaminanter. Det må etableres prøvetakingsplaner tilpasset det aktuelle området, og det gis bestemmelser for hva som skal legges vekt på i slike planer og hva som gir grunnlag for økt/avtakende prøvetakingsfrekvens. Det gis bestemmelser for hvordan produksjons- og gjenutleggingsområder skal lukkes og gjenåpnes, og for gjenåpning gis det bestemmelser om antall prøver som skal ligge til grunn. Det gis også krav om sluttproduktkontroll slik at myndighetene kan kontrollere at sluttproduktene oppfyller kravene som sikrer folkehelsen spesielt med hensyn til marine biotoksiner og mikroorganismer. Offentlig kontroll av toskallede bløtdyr høstet i uklassifiserte områder skal gjennomføres for å sikre at kravene til kvalitet med hensyn til folkehelsen oppfylles.
Vedlegg 3 omhandler den offentlige kontroll med produksjon og omsetning av fiskevarer, og inkluderer regelmessig kontroll av hygienemessige forhold ved landing og førstehåndssalg, av fartøy og virksomheter på land, samt lagrings- og transportforhold. Forordningen gir mulighet for at myndighetene i et annet land enn det land hvor fartøyet er registrert, kan foreta inspeksjoner.
Direktelandet ferskfisk fra tredjestater omfattes av den offentlige kontroll.

Merknader
Rettsakten betinger at en rekke eksisterende forskrifter og instrukser må omarbeides. Det kreves først og fremst en endring i regelverkets organisering. Rettsakten retter seg i stor utstrekning mot tilsynet og medfører behov for fastsettelse av både instrukser og veiledninger. I tillegg må det utarbeides gjennomføringsforskrift, slik at forordningen gjøres gjeldende som norsk forskrift. Følgende regelverk er omfattet:
    • Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
    • Forskrift 15. desember 1994 nr. 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen
    • Forskrift 23. desember 1998 nr. 1471 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland
    • Forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland
    • Instruks 14. februar 2003 nr. 253 om grensekontrollstasjoner mv.
    • Instruks 10. januar 2003 nr. 28 for transport av varepartier til veterinær grensekontrollstasjon som er ulovlig innført
    • Instruks 29. mars 2001 nr. 423 om utstedelse av sertifikater for levende dyr og animalske næringsmidler m.v.
    • Instruks 27. oktober 1999 nr. 1166 for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland
    • Forskrift 18. februar 1994 nr. 137 om hygiene mv. i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt
    • Forskrift 25. april 1994 nr. 320 om kjøttkontroll og omsetning mv. av ferskt kjøtt
    • Forskrift 21. mars 1995 nr. 265 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av ferskt fjørfekjøtt
    • Forskrift 10. april 1995 nr. 368 om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt
    • Forskrift 28. august 1995 nr. 776 om hygiene i slakterier mv. for rein og oppdrettsvilt
    • Forskrift 2. februar 1996 nr. 132 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning mv. av kaninkjøtt og kjøtt av oppdrettsvilt
    • Forskrift 2. februar 1996 nr. 133 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av viltkjøtt
    • Forskrift 6. april 1995 nr. 353 om hygiene ved produksjon og frambud m.v. av kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse
    • Forskrift 23. desember 1998 nr. 1470 om krav til kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt og hygiene ved produksjon m.v.
    • Instruks 15. januar 1976 nr. 9630 for bakteriologisk kjøttkontroll Instruks25. mai 1994 nr. 369 for kjøttkontrollen
    • Instruks 8. november 1995 nr. 962 for trikinkontroll
    • Instruks 20. februar 1996 nr. 1474 til det kommunale næringsmiddeltilsynet om overvåkning av og tiltak mot salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt
    • Instruks 15. april 1996 nr. 393 for kaninkjøttkontroll
    • Instruks 15. april 1996 nr. 394 for viltkjøttkontroll
    • Instruks 6. juli 1998 nr. 800 om overvåkning av og tiltak mot enterohemorrhagisk E. coli (EHEC) i ferskt storfe- og småfekjøtt
    • Instruks 3. april 1999 nr. 289 for tilsyn og kontroll med virksomheter som produserer kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse
    • Instruks 6. juni 2001 nr. 628 til tilsynsveterinæren/det kommunale næringsmiddeltilsynet for kartlegging av og tiltak mot campylobacter i fjørfe og ferskt fjørfekjøtt i fjørfekjøttslakterier
    • Forskrift 14. juni 1996 nr. 667 Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer
    • Forskrift 30. juni 1995 nr. 636 om produksjon og omsetning mv. av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter
    • Instruks 25. mai 1999 nr. 4238 om tilsyn med virksomheter som produserer melk og melkebaserte produkter
    • Forskrift 18. august 1994 nr. 833 for produksjon m.v. av eggprodukter.
EU har vedtatt forordninger som fastsetter gjennomføringsbestemmelser og overgangsbestemmelser knyttet til rettsaktene om næringsmiddelhygiene og -kontroll.
Gjennomføringsbestemmelser finnes i kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 om fastsettelse av gjennomføringstiltak for visse produkter under forordning (EF) nr. 853/2004, for organiseringen av offentlige kontroller under forordningene (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, unntak fra forordning (EF) nr. 852/2004 og om endring av forordningene (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004.Overgangsbestemmelser finnes i kommisjonsforordning (EF) nr. 2076/2005 om fastsettelse av overgangsordninger for gjennomføringen av forordningene (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004 og om endring av forordningene (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004.
I tillegg er det under de rettsaktene som er omtalt i innledningen, fastsatt kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler, kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005 som fastsetter de særskilte reglene for offentlige kontroller for Trichinella  i kjøtt og kommisjonsforordning (EF) nr. 1688/2005 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004 i forhold til spesielle garantier for Salmonella for forsendelser til Finland og Sverige av visse typer kjøtt og egg.
Alle de nevnte rettsaktene trådte i kraft i EU 1. januar 2006, samtidig med rettsaktene i ”hygienepakken” (H1, H2 og H3) og kontrollforordningen (forordning (EF) nr. 882/2004).

Sakkyndige instansers merknader
Mattilsynet har informert om at det er utfordrende å ha kontroll med hvert produksjonsanlegg i forhold til skjellproduksjon, fordi det er spredte produksjonslokaliteter langs kysten. Rettsaktens krav med hensyn til overvåkning av skjell og kontroll ved omsetning  kan innebære en betydelig økning av Mattilsynets utgifter til kontroll av skjell. I Norge er kostnadene til skjellovervåking delt mellom myndighetene og næringen. I alle EUs medlemsland, med unntak av Danmark, dekkes kostnadene av myndighetene. Fiskeri- og kystdepartementet vil sammen med Mattilsynet legge opp til en gradvis tilpasning til det nye regelverket, vurdere nærmere de totale kostnadene, samt utarbeide forslag til en hensiktmessig fordeling mellom myndighetene og næringen. Det vil i det videre arbeid bli lagt vekt på sammenhengen mellom strukturen i næringen og kontrollutgiftene

I høringsrunden kom det inn tydelige signaler fra mange høringsinstanser om at det nye regelverket innebærer en justering av kurs for forvaltning, der virksomhetene får større muligheter til å finne hensiktsmessige løsninger, samtidig som virksomhetenes ansvar for produksjon av trygge næringsmidler ble tydeligere.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), som begge har representanter Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.


32004 R 0882  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes  (vedlegg I kap I HOD/LMD/FKD) 

Sammendrag av innhold 
Generelt om innholdet

Rettsakten inneholder nye regler og er ikke en omorganisering av eksisterende regelverkstekster. Teksten bygger imidlertid videre på viktige elementer fra rådsdirektiv 89/397/EØF og 93/99/EF om kontroll av næringsmidler. Rettsakten inneholder fellesskapsregler på alle relevante områder innenfor offentlig kontroll med fôr og næringsmidler innenfor Fellesskapet med det formål å bidra til at disse er helsemessige trygge og sunne. Rettsakten omhandler krav til den offentlige kontrollen med levende planter, fisk og dyr, fôr og næringsmidler, drikkevann og innsatsmidler og dyrevern. Rettsakten ligger til grunn for, og gjelder som tillegg til forordning (EF) nr. 854/2004 (H3) om kontroll av animalske næringsmidler.
Rettsakten omhandler ikke den kontrollen ved import av animalske produkter fra tredjestater som er lagt til grensekontrollstasjonene (BIP’ene), men omhandler tilsvarende kontroll av ikke-animalske produkter. Den inneholder generelle krav til tredjestater som ønsker å eksportere til EU, og den omhandler tiltak overfor tredjestater som ikke overholder kravene i regelverket.
Rettsaktens bestemmelser dekker alle aspekter ved kontroll med matproduksjonen fra jord/fjord til bord. Herunder kommer tilsyn med primærproduksjon, inkludert plantehelse, dyrehelse og dyrevern, kontroll med produksjon, foredling, lagring, transport og frambud av fôr eller næringsmidler, alle typer virksomheter samt import- og eksportkontroll. Tilsynet dekker kontroll med innsatsfaktorer og stoffer i berøring med næringsmidler i alle ledd. Bestemmelsene omfatter også kjæledyr.
Rettsakten inneholder regler om samarbeid mellom medlemsstatene i EU, og mellom medlemsstatene og tredjestater og om koordinering fra Kommisjonen. Rettsakten inneholder regler om enhetlige flerårige planer for kontrollen i det enkelte land, årsrapporter og fellesskapskontroll i medlemsstatene og tredjestater.
Rettsakten inneholder regler om finansiering av kontrollen som vil gjelde fra 1. januar 2008.

Nærmere om bestemmelsene i rettsakten
Artiklene 1 – 2 omhandler formål, anvendelsesområde og definisjoner. Reglene for formål og anvendelsesområder kommer i tillegg til reglene i forordning (EF) nr. 178/2002 (Food Law) om virksomhetslederes ansvar for å oppfylle krav i regelverket. Definisjonene kommer i tillegg til de definisjoner som er gitt i Food Law.
Artiklene 3 – 31 omhandler medlemsstatenes offentlige kontroll, og er inndelt i 7 kapitler. Fra innholdet kan det kan nevnes at det er bestemmelser om hva som skal legges til grunn ved utpeking av kompetente myndigheter og regler som gir mulighet for delegering av spesielle tilsynsoppgaver til privateide kontrollorganer.
Det er krav til kompetanse hos tilsynspersonale som utfører offentlig kontroll og krav til at de holder seg oppdatert på sine kompetanseområder. Det er likeledes angitt krav om at det skal finnes prosedyrer for kontroll, verifisering og rapportering som skal følges, samt en ikke uttømmende fortegnelse over aktuelle kontrollaktiviteter, metoder og teknikker og hva det skal føres tilsyn med. Det er videre vist til kriterier for prøvetakings- og analysemetoder som skal være i henhold til bestemte kriterier, og offentlige laboratorier skal minst være akkreditert etter relevante EN-standarder. Det er bestemmelser om at det etter behov skal foreligge beredskapsplaner, og det skal holdes øvelser.
Import fra tredjestater skal kontrolleres som før i henhold til rådsdirektiv 97/78/EF om kontroll med animalske produkter, men kan også utvides til å omfatte spesielt listede vegetabilier. Det er gitt krav om at landene skal utpeke de steder der slike partier kan importeres. Det er angitt tiltak ved mistanke og tiltak etter påviste regelbrudd ved tredjestatsimport og regler om vilkår for retur av slike partier. Det er også angitt krav til kontroll i tredjestater og påfølgende verifisering og melding som gjelder før tredjestater kan eksportere til Fellesskapet. Det er krav om samarbeid mellom toll og kompetent myndighet ved tredjestatsimport.
Reglene om finansiering av offentlig kontroll pålegger landene å stille tilstrekkelige budsjetter til rådighet for den offentlige kontrollen samt detaljerte regler dersom statene velger å innkreve avgifter. Forordningen innebærer også at det fastsettes visse minstesatser for hvor mye virksomhetene skal betale for offentlig kontroll med enkelte typer animalske næringsmidler.Det påpekes at inntil 1. januar 2008 kan en fortsette å bruke dagens takster i henhold til rådsdirektiv 85/73/EØF. Det er hjemmel for å ta høyde for inflasjonen. Avgiftene som innkreves skal ikke overstige utgiftene. Det er hjemmel til innkreving til dekning av utgifter ved særlig omfattende kontroll. Det er regler om godkjenning av virksomheter.
Artiklene 32 – 33 har bestemmelser om EUs referanselaboratorier og nasjonale referanselaboratorier.
Artiklene 34 – 40 inneholder regler om administrativ bistand og samarbeid mellom medlemsstater og mellom medlemsstater og tredjestater.
Artiklene 41 – 44 omhandler regler om generelle og årlige kontrollplaner som er sentrale operative deler av rettsakten.
Artiklene 45 – 53 gjelder fellesskapsaktiviteter, blant annet fellesskapskontroll i medlemsstater og tredjestater, generelle og spesielle betingelser for import og for eventuell likestilling mellom kontrollordninger i ulike land. Her er det også regler om utdannelse av kontrollpersonale og tredjestaters kontroll i medlemsstater. Dessuten omhandles koordinerte kontrollplaner.
Artiklene 54 – 56 har nasjonale håndhevelsestiltak og EUs håndhevelsestiltak, mens  artiklene 57 – 61  har regler om tilpasning av fellesskapslovgivningen.
I artiklene 62 – 66 er det alminnelige bestemmelser, mens artikkel 67 inneholder avsluttende bestemmelser.
I vedleggene er det bestemmelser om hvilke territorier rettsakten gjelder, om kompetente myndigheter, karakteristikk av analysemetoder som skal brukes, om beregning av gebyrer og referanselaboratorier.

Spesielle krav
Medlemsstatene skal utpeke kompetente myndigheter som skal ha et overordnet ansvar for kontrollen. Den offentlige kontrollen skal være fullstendig uavhengig av alle næringsinteresser og skal ha tilstrekkelig og kompetent bemanning, adekvate ressurser, bygninger, utstyr og tilgang til laboratorieressurser som setter den i stand til å kontrollere at regelverket etterleves.
Kontrollen skal utføres regelmessig, prioriteringer skal gjøres ut fra identifisert risiko, kunnskap og erfaring fra tidligere kontroll, og ut fra internkontrollresultater samt ved mistanke. Kontrollen skal generelt gjennomføres uten forvarsel, på alle trinn i produksjon, foredling og distribusjon og det skal ikke føres diskriminerende kontroll av produkter fra andre medlemsstater.
Rettsakten stiller omfattende felles krav til overnasjonal og nasjonal styring gjennom å kreve utarbeidelse av en enkelt, integrert, flerårig nasjonal kontrollplan. Denne skal gjennomføres første gang senest 1. juli 2007. Planen skal inneholde generelle opplysninger om oppbygning av kontrollen, dens strategiske målsetting og hvordan denne kommer til uttrykk i prioriteringer og ressurstildelinger. Den skal videre inneholde konkrete opplysninger om de andre forholdene der det er stilt krav til myndighetene. Dette omfatter blant annet:
    • en klassifisering av de ulike aktiviteters risiko
    • opplysninger om kompetente myndigheter på regionalt og lokalt nivå og deres oppbygning og forvaltning, herunder om kontrollen i den enkelte virksomhet
    • opplysninger om kontrollordningene i de ulike sektorer og koordineringen av disse og eventuell delegering av myndighet til kontroll
    • hvilke metoder som skal sikre oppfyllelse av kravene til myndighetene (om habilitet, bemanning, ressurser, beredskap og adgangs- og samarbeidshjemler)
    • hvordan en sikrer kontrollpersonalets utdannelse, kontrollens åpenhet, taushetsplikt
    • krav om prosedyrer for kontroll og verifikasjon.
Den flerårige planen kan justeres under gjennomføringen, for eksempel på bakgrunn av ny lovgivning, forekomst av nye sykdommer, vesentlige endringer av nasjonale myndigheters struktur, forvaltning eller drift, resultatet av overnasjonale inspeksjoner, eller endringer i retningslinjene for utarbeidelse av den flerårige planen. Det skal også angis hvilke kriterier som er fastsatt for gjennomføringen av revisjoner.
Fra 1. januar 2008 og deretter hvert år skal det sendes årsrapporter til Kommisjonen innen 6 måneder fra årsskiftet om de endringer som er gjort i den nasjonale kontrollplanen for å ta hensyn de justeringer som er nevnt foran. Dessuten om resultatene av den kontrollen og de revisjoner som er gjennomført, hvor mange regelbrudd som er påvist og hvilke håndhevelser som er gjort og med hvilken virkning. Det vil bli utarbeidet veiledning for hvordan en slik årsrapport skal se ut. Kommisjonen vil utarbeide en felles årsrapport for alle landene der det vil bli gitt anbefalinger om forbedringer, særlige kontrolltiltak eller koordinering av spørsmål av særlig interesse. De nasjonale kontrollplaner skal ta hensyn til konklusjonene i denne rapporten.

Merknader
Rettsakten krever utarbeidelse av gjennomføringsforskrift og at rettsakten blir gjennomført som norsk forskrift. Gjeldende norske generelle kontrollregler, som generell forskrift for produksjon og omsetning av næringsmidler, samt organisatoriske, bemanningsmessige og andre relevante instrukser vil måtte gjennomgås og avvikles eller justeres i den grad de er i motstrid med teksten i forordningen.
EU har vedtatt forordninger som fastsetter gjennomføringsbestemmelser og overgangsbestemmelser knyttet til rettsaktene om næringsmiddelhygiene og -kontroll.
Gjennomføringsbestemmelser finnes i kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 om fastsettelse av gjennomføringstiltak for visse produkter under forordning (EF) nr. 853/2004, for organiseringen av offentlige kontroller under forordningene (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, unntak fra forordning (EF) nr. 852/2004 og endring av forordningene (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004.
Overgangsbestemmelser finnes i kommisjonsforordning (EF) nr. 2076/2005 om fastsettelse av overgangsordninger for gjennomføringen av forordningene (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 82/2004 og om endring av forordningene (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004.
I tillegg er det under de rettsaktene som er omtalt i innledningen, fastsatt kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler, kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005 som fastsetter de særskilte reglene for offentlige kontroller for Trichinella  i kjøtt og kommisjonsforordning (EF) nr. 1688/2005 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004 i forhold til spesielle garantier for Salmonella for forsendelser til Finland og Sverige av visse typer kjøtt og egg.
Alle de nevnte rettsaktene trådte i kraft i EU 1. januar 2006, samtidig med rettsaktene i ”hygienepakken” (H1, H2 og H3) og denne rettsakten.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XII  Næringsmidler

32002 R 0178  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet  (vedlegg II kap XII HOD/FKD/LMD)

Sammendrag av innhold 
Den første delen av forordning (EF) nr. 178/2002 består av materielle regler som blant annet fastsetter hva som skal til for at fôr og næringsmidler skal anses som helsemessig trygge, og legger ansvaret for dette både på den virksomheten som produserer og den virksomheten som omsetter fôret og næringsmidlene. Forordningen innfører et hurtig varslingssystem for helse-farlige næringsmidler og fôr. Forordningens andre del oppretter Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority) - EFSA, og stiller krav til dens organisering, oppgaver og ansvar.

Hovedformålet med forordningen er å sikre at det indre marked fungerer effektivt, samt å sørge for et høyt beskyttelsesnivå for forbrukernes helse. I erkjennelsen av at det alltid vil være en rekke ulike faktorer som vil kunne ha en direkte eller indirekte innvirkning på næringsmiddel tryggheten, er forordningen gitt et bredt anvendelsesområde fra primærproduksjonen av næringsmidler og fôr og helt frem til overlevering av næringsmidler til forbrukerne. Regelverket er basert på et helhetssyn, som dekker hele spekteret fra jord/fjord til bord. Et grunnleggende prinsipp er at regelverket skal baseres på vitenskapelige vurderinger av høy kvalitet, som utarbeides av uavhengige eksperter etter en risikoanalyse. Ved innføring av midlertidige tiltak skal det legges vekt på føre-var-prinsippet (forsiktighetsprinsippet). Det skal også sikres sporbarhet av fôr og næringsmidler, samt av ingredienser, dyr og innsatsvarer som benyttes i fôr- og næringsmiddelproduksjonen. Det primære ansvaret for næringsmiddel- og fôrtryggheten ligger hos virksomhetene, mens medlemsstatene har ansvaret for å sikre håndhevelse av næringsmiddellovgivningen. Prinsippene i forordningen skal gjøres gjeldende i næringsmiddellovgivningen så snart som mulig og senest innen 1. januar 2007.

Kommisjonen vurderer forordningen som en slags overordnet forordning på matområdet, som ved sine definisjoner og materielle regler legger føringer for alt nytt regelverk på matområdet.

EU har som nevnt valgt å opprette en europeisk myndighet for næringsmiddeltrygghet, kalt European Food Safety Authority (EFSA). EFSAs hovedoppgave er å være et vitenskapelig sentrum for fremskaffelse av uavhengige vitenskapelige risikovurderinger i saker som har en direkte eller indirekte virkning på næringsmiddeltryggheten; herunder risikovurderinger knyttet til dyrehelse, dyrevelferd og plantehelse. I tillegg skal EFSA også foreta risikovurderinger knyttet til genmodifisert mat, på generell basis, og på ernæringsmessige spørsmål knyttet til fellesskapslovgivningen.

EFSA er organisert med et styre, en daglig leder med et sekretariat, et rådgivende utvalg (som skal gi daglig leder råd, tjene som et system for informasjonsutveksling om potensielle risikoer og felles anvendelse av kunnskap, samt sikre et tett samarbeid mellom organet og vedkommende organer i medlemsstatene), en vitenskapskomité og flere faglige vitenskapspaneler.
EFSA skal finansieres av et bidrag fra EU og fra enhver annen stat som EU har inngått avtaler med.  

Merknader 
Norske fagmiljøer og myndigheter ser svært positivt på den helkjedetankegangen og de faglige prinsippene som ligger til grunn for forordningen, noe som er tatt hensyn til under utformingen  lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.(matloven). Forordningen vil bli gjennomført nasjonalt i forskrift hjemlet i matloven.

Forordningen vil bli gjennomført nasjonalt i forskrift hjemlet i matloven.

Det er viktig at Norge får anledning til å delta i EFSA for å kunne være med å påvirke i fora som bidrar til regelverksutvikling. Det er utarbeidet et forslag til tilpasningstekst som blant annet regulerer EFTA-landenes deltakelse i myndigheten, samt regulerer videre hvilke prosedyrer som skal gjelde for EFTA-landene i krisesituasjoner og konflikttilfeller.
Deltakelse i EFSA innebærer en forpliktelse for Norge til å bidra økonomisk til myndigheten.
 EFSAs budsjett for 2008 er om lag 65 millioner euro. Med bakgrunn i EØS-avtalens artikkel 82(1)(a) i og protokoll 32 til EØS-avtalen vil EØS/EFTA-landene i 2008 til sammen gi om lag 1,52 millioner euro for deltakelse i myndigheten. Dette tilsvarer 2.33 % av det totale budsjettet. Av denne summen vil Norges bidrag være om lag 1,43 millioner euro (med dagens valutakurs 11,3 millioner kroner).

Sakkyndige instansers merknader 
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.  

32004 R 0852  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene  (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold 
Rettsakten er en av tre forordninger som sammen med to direktiver om henholdsvis dyrehelse og oppheving av eksisterende særdirektiver, utgjør en samlet revisjon av regelverket for næringsmiddelhygiene. De to øvrige forordningene er europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om særlige hygienebestemmelser for animalske næringsmidler (H2) og parlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 om særlige bestemmelser for tilretteleggelsen av den offentlige kontroll av animalske næringsmidler (H3). I tillegg er prinsipper og definisjoner nedfelt i kontrollforordningen (EF) nr. 882/2004 og Food Law, forordning (EF) nr. 178/2002, relevante.
Hovedformålet er å etablere et høyt beskyttelsesnivå for forbrukerne når det gjelder næringsmiddeltrygghet, og like regler for å oppnå fri omsetning av næringsmidler. Samlet vil disse bestemmelsene utgjøre et felles grunnlag for hygienisk produksjon av alle matvarer gjennom hele kjeden, herunder også matvarer av animalsk opprinnelse.
Rettsakten bygger på tidligere rådsdirektiv 93/43/EØF om næringsmiddelhygiene og fastsetter generelle regler som vil gjelde for alle typer av næringsmidler og næringsmiddelvirksomheter. Enkelte prinsipper og bestemmelser er likevel nye eller mer omfattende enn tidligere. Spesielt nevnes:
•        Virksomhetenes ansvar for mattryggheten tydeliggjøres
•        Krav om utarbeidelse og gjennomføring av prosedyrer for egenkontroll basert på prinsippene i HACCP (Hazard Analysis Critical Control Points, prosedyre for risikoanalyse og kritiske kontrollpunkter) skal gjelde alle virksomheter, unntatt i primærproduksjonen
•        Kravet til HACCP skal være så fleksibelt at det kan anvendes i alle situasjoner, også i små virksomheter
•        I primærproduksjon må alle relevante risikoer av betydning for mattryggheten identifiseres og kontrolleres, med sikte på nasjonale regler for etablering av akseptabelt beskyttelsesnivå
•        Det skal oppfordres til utarbeidelse av retningslinjer for god hygienepraksis og for anvendelse av HACCP-prinsippene
•        Ved behov kan Kommisjonen gi nærmere regler på særskilte områder, for eksempel innenfor HACCP, mikrobiologiske kriterier og temperaturkontrollkrav
•        Alle virksomheter, også primærprodusenter, pålegges meldeplikt med sikte på registrering
•        Virksomheter skal autoriseres når det fremgår av nasjonal lovgivning, krav i forordningen eller beslutning i Kommisjonen. Behovet for fleksibilitet for virksomheter som bruker tradisjonelle metoder i produksjon, bearbeiding og distribusjon eller som ligger i områder med særlige geografiske vanskeligheter er ivaretatt ved at det åpnes for å etablere nasjonale regler innen visse rammer.

•        Nærmere om de enkelte artikler/bestemmelser i forordningen:
Forordningen inneholder 18 artikler og to vedlegg.
Av artikkel 1 går omfanget frem. Forordningen bygger på prinsippene og definisjonene i Food Law og gjelder for hele kjeden fra primærproduksjon til og med markedsføring og eksport. Unntatt er primærproduksjon av mat til bruk i private husholdninger og tilberedning, håndtering, oppbevaring for bruk i privat husholdning. Også innsamlingssentraler og garverier som kun håndterer råvarer til fremstilling av gelatin eller kollagen, er unntatt. I tillegg er direkte levering av små mengder primærprodukter til forbruker eller lokal detaljist unntatt fra forordningen, men her er det forutsatt at medlemsstatene fastsetter nasjonale regler som skal sikre at forordningens mål nås.

Artikkel 2 og 3 gir definisjoner og generelle forpliktelser. Det er egne definisjoner av sentrale begreper. For øvrig vises til definisjoner i Food Law. Lederen av næringsmiddelvirksomheter har ansvar for næringsmiddeltryggheten i alle ledd som er under virksomhetens kontroll.

Artikkel 4 inneholder generelle og spesielle hygienebestemmelser. Leder av virksomheten skal sørge for å overholde de generelle og spesielle hygienekrav til produksjonen, med blant annet krav om overholdelse av: kjølekjeden, gjeldende mikrobiologiske krav, gjeldende temperaturkrav i produkter, gjeldende prøvetakings- og analysekrav, standarder og mål for utførelse. Kriterier og mål for dette skal fastsettes av Kommisjonen etter prosedyren i vedtak 1999/468/EF. Dersom slike ikke blir fastsatt eller H2 ikke gir nærmere regler om prøveuttaking eller analysemetoder, kan metoder fastsatt i annen EU-lovgivning eller nasjonal lovgivning anvendes.

I artikkel 5 er fareanalyse og kritiske kontrollpunkter omtalt. Bestemmelsene innfører krav om å ha kontroll med alle potensielle farer i hele matvarekjeden gjennom rutiner og prosedyrer basert på prinsippene i HACCP. Kravet gjelder imidlertid ikke for primærproduksjon. Det kan vedtas nærmere bestemmelser for anvendelsen av artikkel 5 etter prosedyren i vedtak 1999/468/EF. Begrunnelsen for at det kan gis nærmere regler er blant annet behovet for tilpasning av kravene for små virksomheter.

Artikkel 6 har krav til offentlig kontroll, registrering og autorisasjon. Virksomhetene har plikt til å samarbeide med offentlig myndighet, opplysningsplikt og ansvar for å sørge for registrering eller autorisasjon av virksomheten når det kreves. Registreringsplikten omfatter alle virksomheter, også primærproduksjonen. Det er forutsatt i bestemmelsen at det kan gis nasjonale regler for autorisasjon av andre virksomheter enn de som omfattes av H2.

I artikkel 7 etableres en plikt for medlemsstatene til å støtte utvikling av nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis og for anvendelse av HACCP-prinsippene til å oppfordre til bruk av både nasjonale og EU-retningslinjer som skal gis. Virksomhetenes bruk av retningslinjer er frivillig.

Artikkel 8 fastsetter at når nasjonale retningslinjer for god praksis utvikles, skal det skje i samråd med berørte parter. Medlemsstatene har plikt til å vurdere nasjonale retningslinjer i forhold til bestemte kriterier. Nasjonale retningslinjer skal sendes EU-kommisjonen til orientering og føres inn i et register av Kommisjonen.

Før EU-retningslinjer utarbeides (artikkel 9) skal Den faste komitéen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse (SCFCAH) høres. Dersom retningslinjer utarbeides, skal det skje i samråd med relevante representanter, og under hensyntaken til spesielle forhold. Retningslinjene skal revideres. Det understrekes i artiklene 10 og 11 at det skal gjelde samme krav til importerte og eksporterte varer som til de som produseres i EØS-området.

I sluttbestemmelsene (artikkel 12 – 18) fastslås at gjennomførings- og overgangsordninger kan vedtas av Kommisjonen etter prosedyren i vedtak 1999/468/EF. Kommisjonen kan tilpasse hygienebestemmelsene i forordningens vedlegg I og II, blant annet på bakgrunn av erfaringer med HACCP eller for å fastsette mikrobiologiske kriterier og temperaturkrav. Vedlegg I og II kan fravikes for å lette gjennomføringen av HACCP-kravet for små virksomheter. I tillegg er medlemsstatene gitt anledning til å fastsette nasjonale regler om tilpasning av kravene i vedlegg II. De nasjonale reglene skal ta sikte på å muliggjøre fortsatt bruk av tradisjonelle metoder eller dekke behovene for virksomheter beliggende i regioner med særskilte geografiske vanskeligheter. I andre tilfeller kan det gis nasjonale regler vedrørende krav til lokaler og utstyr. Reglene må uansett ikke være i strid med forordningens målsettinger og skal vedtas av Kommisjonen etter nærmere bestemte saksbehandlingsregler (beskrivelse og begrunnelse, høring til andre medlemsstater, saksbehandlingstid (opptil 5 måneder etter oversendelsen)
 
Vedlegg I omhandler primærproduksjonen. Med primærproduksjon menes også transport, oppbevaring og håndtering av produkter fra primærproduksjonen, herunder jordbruks- og husdyrprodukter og produkter fra jakt og fiske, når deres karakter ikke er vesentlig endret.
Del A inneholder bestemmelser om hygiene med særlig vekt på å treffe tiltak som fremmer god dyre- og plantehelse av betydning for folkehelsen og som beskytter produktene mot forurensning. I den forbindelse stilles det krav til renhold av lokaler og utstyr og til at personer har nødvendig opplæring i hygiene. Det skal iverksettes tiltak for å forhindre introduksjon og spredning av smittsomme sykdommer og smittestoffer som kan overføres til mennesker. Det skal tas hensyn til analyseresultater av dyreprøver, planteprøver eller andre prøver av folkehelsemessig betydning. Det skal iverksettes forebyggende tiltak ved introduksjon av nye dyr og syke dyr. Dyr som er mistenkt for å være syke, skal isoleres. Ved mistanke om utbrudd av smittsom sykdom som kan overføres til mennesker gjennom mat, skal myndighetene varsles. Fôrtilsetninger og veterinært forskrevne medisiner skal brukes i henhold til forskrivning eller retningslinjer. Plantevernmidler og biocider skal behandles korrekt. Del A inneholder også krav til å føre journaler for å dokumentere virksomhetens egne tiltak for kontroll med fare, og for primærprodusenter av primærprodukter av animalsk opprinnelse en konkret opplisting over spesifiserte opplysninger.
Del B gir en anbefaling til medlemsstatene om hva retningslinjer for god hygienepraksis for kontroll med risiko innen primærproduksjon bør inneholde.
 
Vedlegg II som inneholder de generelle hygienebestemmelsene, fastsetter generelle krav til alle næringsmiddelvirksomheter unntatt primærproduksjon. Vedlegget er inndelt i tolv kapitler. Dette er i all hovedsak en utvikling og videreføring av vedlegg I til rådsdirektiv 93/43/EØF (og for øvrig i større eller mindre grad bestemmelser om hygiene i særdirektivene), som er implementert i forskrift 12. november 1997 nr. 1239 om næringsmiddelhygiene. Oppbygging og kapittelinndeling er gjennomgående den samme, men det er kommet til nye kapitler om henholdsvis innpakning og emballering og om utdannelse. Lederen av virksomheten skal fortsatt ha hovedansvaret for at personer som håndterer matvarer gis relevant opplæring i matvarehygiene, men det påhviler et særlig ansvar for å gi nødvendig opplæring til den eller de personer som er ansvarlig for utvikling og overholdelse av HACCP. For øvrig skal alle nasjonale krav om opplæring og utdanning av personer som arbeider med mat, være oppfylt.

Merknader
Rettsakten betinger at en rekke av de eksisterende forskriftene må oppheves og/eller revideres. I tillegg må det utarbeides gjennomføringsforskrift og forordningen gjøres gjeldende som norsk forskrift. Følgende regelverk er omfattet:
•        Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
•        Forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler
•        Forskrift 15. desember 1994 nr. 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen
•        Forskrift 12. november 1997 nr. 1239 om næringsmiddelhygiene
•        Forskrift 23. desember 1998 nr. 1471 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland.
•        Forskrift 18. august 1994 nr. 833 for produksjon m.v. av eggprodukter
•        Forskrift 9. mai 1996 nr. 489 om overvåking og forebygging av salmonella i egg til konsum
•        Forskrift 22. desember 1999 nr. 1544 om særskilte vilkår for håndtering og merking mv. av egg
•        Forskrift 30. juni 1995 nr. 636 om produksjon og omsetning mv. av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter
•        Forskrift 18. februar 1994 nr. 137 om hygiene mv. i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt
•        Forskrift 21. mars 1995 nr. 265 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av ferskt fjørfekjøtt
•        Forskrift 6. april 1995 nr. 353 om hygiene ved produksjon og frambud m.v. av kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse.
•        Forskrift 28. august 1995 nr. 776 om hygiene i slakterier mv. for rein og oppdrettsvilt
•        Forskrift 2. februar 1996 nr. 132 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning mv. av kaninkjøtt og kjøtt av oppdrettsvilt
•        Forskrift 2. februar 1996 nr. 133 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av viltkjøtt
•        Forskrift 23. desember 1998 nr. 1470 om krav til kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt og hygiene ved produksjon m.v.
•        Forskrift 6. mars 2003 nr. 288 om hygiene og kontroll ved produksjon og omsetning av kjøtt fra sjøpattedyr
•        Forskrift 14. juni 1996 nr. 667 Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer
•        Forskrift 25. april 2002 nr. 769 om produksjon, omsetning og import mv. av snegler og froskelår
•        Forskrift 25. april 2002 nr. 508 om produksjon, omsetning og import mv. av gelatin

Tilsyn med primærprodusenter, registrering av alle næringsmiddelvirksomheter, innføring av HACCAP-kravet og vurdering av nasjonale retningslinjer er forhold som vil medføre en endring i myndighetene og økte administrative konsekvenser, spesielt i en overgangsperiode.

Sakkyndige instansers merknader
I høringsrunden kom det inn tydelige signaler fra mange høringsinstanser om at det nye regelverket innebærer en justering av kurs for forvaltning der virksomhetene får større muligheter til å finne hensiktsmessige løsninger, samtidig som virksomhetenes ansvar for produksjon av trygge næringsmidler ble tydeligere.

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I  Veterinære forhold

32005 R 1688  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1688/2005 av 14. oktober 2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om særlige garantier med hensyn til salmonella for forsendelser til Finland og Sverige av visse typer kjøtt og egg  (vedlegg I kap I HOD/LMD) 

Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter gjennomføringsbestemmelser til artikkel 8 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (H2). Sverige og Finland fikk tilleggsgarantier for salmonella i visse varer ved tiltredelsen til EU. Garantiene var fastsatt i rettsakter som ble opphevet ved EUs nye hygienelovgivning, som trådte i kraft i EU 1. januar 2006. I den nye hygienelovgivningen er Finlands og Sveriges tilleggsgarantier for salmonella fastsatt i artikkel 8 i H2.

Nærmere om de enkelte artiklene i rettsakten:
    •  Artikkel 1, 2 og 3:  Omhandler prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse av ferskt kjøtt og kvernet kjøtt av henholdsvis storfe, svin og fjørfe. Prøvetaking skal foregå i samsvar med vedlegg I (storfe og svin) og vedlegg II (fjørfe) til rettsakten. Bestemmelsene får ikke anvendelse for tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt fra de nevnte dyreartene. 
Bestemmelsene i de tre første artiklene er innholdsmessig like. Når de likevel ikke er samlet i kun en artikkel, skyldes det tekniske hensyn. Kommisjonen ser for seg at flere medlemsstater kan få innvilget tilleggsgarantier for kjøtt fra enkelte dyrearter, for eksempel storfe. Da blir det mer oversiktlig om en kan henvise til den ene artikkelen som dekker respektive dyreart.
    •  Artikkel 4: Omhandler prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse av opprinnelsesbesetninger for egg. Prøvetaking skal foregå i samsvar med vedlegg III til rettsakten.
    •  Artikkel 5: Omhandler hvilke mikrobiologiske analysemetoder som skal benyttes ved undersøkelse av de prøvene som artiklene 1 - 4 krever. To klassiske analysemetoder (EN/ISO 6579 og NMKL Nr. 71) er oppgitt. Siste utgave av EN/ISO-metoden skal være referansemetoden ved tvister. På nærmere angitte vilkår kan alternative metoder også benyttes for undersøkelse av kjøttprøver fra storfe, svin og fjørfe.
    •  Artikkel 6: Omhandler krav til dokumentasjon. Forsendelser av ferskt kjøtt og kvernet kjøtt av storfe, svin og fjørfe, jf. artiklene 1 - 3, skal følges av handelsdokument i samsvar med modellen gjengitt i vedlegg IV. Forsendelser av egg til konsum, jf. artikkel 4, skal følges av sertifikat i samsvar med modellen gjengitt i vedlegg V.
Rettsakten samler alle de eksisterende garantiene og bestemmelsene om prøvetaking og analyser for salmonella i visse animalske næringsmidler i vedtakene:

    • 95/168/EF om tilleggsgarantier for  Salmonella  for forsendelser til Finland og Sverige av visse typer egg til humant konsum
    • 95/409/EF om fastsettelse av regler for mikrobiologisk undersøkelse av ferskt kjøtt av storfe, kalv og svin til Finland og Sverige
    • 95/411/EF om fastsettelse av regler for mikrobiologisk undersøkelse av ferskt fjørfekjøtt til Finland og Sverige
    • 97/278/EF om endring av vedtakene 95/160/EF, 95/161/EF og 95/168/EF med hensyn til mikrobiologiske metoder som kan benyttes
    • 98/227/EF om endring av vedtakene 95/409/EF, 95/410/EF og 95/411/EF med hensyn til mikrobiologiske metoder som kan benyttes ved undersøkelse av kjøtt til Finland og Sverige
    • 2003/470/EF om autorisasjon av visse alternative metoder for bruk ved mikrobiologisk undersøkelse av kjøtt til Finland og Sverige.

Gjennomføringsrettsaktene for de ulike garantiene ble opprinnelig gitt med grunnlag i ferskt kjøttdirektivet 64/433/EØF (storfe, kalv og svin) og fjørfekjøttdirektivet 71/118/EØF, samt balaisdirektivet 92/118/EØF (konsumegg) om handel innen og import til Fellesmarkedet. I tillegg har Finland og Sverige i henhold til direktiv 94/65/EF om krav til produksjon og omsetning av kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt hatt tilleggsgaranti for kvernet kjøtt, men ikke for tilberedt kjøtt, jf. art. 3(1)(g)(i).

Direktivene 64/433/EØF, 71/118/EØF og 94/65/EF er i EU opphevet med virkning fra 1. januar 2006. Direktiv 92/118/EØF er endret, og grunnlaget for salmonellagarantien for konsumegg er overført til H2, som fra og med 1. januar 2006 gir grunnlag  for å videreføre samtlige tilleggsgarantier for  Salmonella  for forsendelser til Sverige og Finland av visse animalske næringsmidler, jf. artikkel 8.

Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 5. september 1996 nr. 489 om overvåking og forebygging av salmonella i egg til konsum, forskrift 31. januar 1995 nr. 107 om overvåkning av og kontroll med forekomsten av salmonella hos levende dyr og forskrift 10. april nr. 368 om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt.
Norge har fått en tilpasningstekst til forordning (EF) nr. 853/2004 ved at Finlands og Sveriges salmonellagaranti, fastsatt i artikkel 8, skal gjelde likeverdig for Norge. En tilsvarende tilpasning er gitt til denne rettsakten.
 
Generelt gjelder i forhold til tilleggsgarantiene for ferskt kjøtt og kvernet kjøtt at det er avsendervirksomheten som skal utføre prøvetaking og sørge for de undersøkelser som kreves av partier som skal eksporteres til Finland og Sverige, jf. art. 8(2)(a) i H2. Tidligere var denne forpliktelsen lagt til opprinnelsesvirksomheten. For konsumegg er det eggpakkeriet som eggene kommer fra, som skal gå god for at garantiforpliktelsen er innfridd, jf. art. 8(2)(b) i H2. Dette er som før.
For samhandelen mellom Norge, Sverige og Finland vil den nye forordningen ikke innebære endringer i rettstilstanden, ut over de som følger av at omfanget endres.

Bestemmelsene om tilleggsgarantier i H2 og i denne rettsakten vil for Norge innebære en utvidelse av omfanget i forhold til de eksisterende garantiene i EØS-avtalen. Tilleggsgarantiene for kvernet kjøtt av storfe, svin og fjørfe er nye for Norges vedkommende. Dessuten omfatter tilleggsgarantien for fjørfe nå også arten perlehøns.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestilingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel med tilpasningstekst.

32005 R 2073  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 av 15. november 2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler  (vedlegg I kap I HOD/LMD/FKD) 
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en gjennomføringsforordning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004 omtales som henholdsvis H1, H2, H3 og kontrollforordningen og er den del av de rettsaktene i EUs nye hygieneregelverk som omtales som ”hygienepakken”. Denne omtalen må ses i sammenheng omtalene av de andre forordningene i ”hygienepakken”.

Generelt
Rettsakten er gitt med hjemmel i forordning (EF) nr. 852/2004 (H1) om næringsmiddelhygiene, særlig artikkel 4, nr. 4, og artikkel 12 for å etablere et høyest mulig beskyttelsesnivå for forbrukerne, jf. EØS-avtalen vedlegg I kapittel I, vedlegg I kapittel II og vedlegg II kapittel XII. Næringsmidlene skal ikke inneholde mikroorganismer eller toksiner eller metabolitter av disse i mengder som utgjør en uakseptabel risiko for forbrukernes helse. Bruken av mikrobiologiske kriterier skal være en integrert del av gjennomføringen av HACCP-baserte prosedyrer og andre hygienetiltak.
Rettsakten fastsetter grenseverdier for mikrobiologiske agens og metabolitter av disse som den ansvarlige for virksomheten plikter å oppfylle. Det skal tas ut prøver som skal analyseres, og det skal gjennomføres korrigerende tiltak dersom resultatene ikke er tilfredsstillende. Rettsakten fastsetter bestemmelser om analysemetoder, prøvetakningsplan, mikrobiologiske grenseverdier og antall prøveenheter som må overholde disse grenseverdiene. Rettsakten fastsetter videre hvilke næringsmidler grenseverdiene gjelder for, hvilke trinn i prosessen, samt tiltak dersom ikke grenseverdiene overholdes. De tiltak som må gjennomføres for å sikre at grenseverdiene oppfylles, kan bl.a. omfatte kontroll av råvarer, produksjonshygiene, temperatur og produktenes holdbarhet. Kontrollene skal gjennomføres regelmessig og med hensiktsmessig hyppighet basert på vurdering av risiko og på de stadier i produksjonen som er mest hensiktsmessig for å sikre trygge næringsmidler av god hygienisk kvalitet.  
Ved fastsettelse av rettsakten er det særlig tatt hensyn til vitenskapelige vurderinger som er gjennomført for en lang rekke mikrobiologiske agens og metabolitter av disse og anbefalinger som er gitt i disse sammenhenger. Retningslinjene til Codex Alimentarius, “ Principles for the establishment and application of microbiological criteria for foods CAC/GL 21-1997 ”, er også lagt til grunn ved fastsettelse av forordningen.
Det gis ikke anledning til å opprettholde nasjonale kriterier med unntak for de kriterier som er gjennomført nasjonalt med hjemmel i direktiv 93/43. Mattilsynet har i dag et sett av mikrobiologisk retningslinjer som ble etablert før direktiv 93/43/EØF ble gjort gjeldende, og som benyttes både av næringsdrivende og av tilsynet. Disse må oppheves når forordningen gjennomføres. De kriterier som er gitt i eller med hjemmel i rettsakter som blir opphevet ved ikrafttredelse av det nye hygieneregelverket, "hygienepakken", vil bli opphevet samtidig.

Om de enkelte artiklene
Artikkel 1 Formål og anvendelsesområde
Forordningen gjelder for gjennomføring av de generelle hygienebestemmelsene som er gitt i artikkel 4 i forordning (EF) nr. 852/2004 (H1). Forordningen gjelder i tillegg til de særlige bestemmelsene som er gitt i forordningene (EF) nr. 853/2004 (H2) og 854/2004 (H3) og i direktiv 80/777/EØS.
Artikkel 2 Definisjoner
Det er gitt definisjoner av en rekke sentrale begreper som er benyttet i forordningen.
Artikkel 3 Generelle krav
Det pekes på det ansvaret virksomhetslederen har for å sikre at næringsmidlene oppfyller bestemmelsene. Alle tiltak skal gjennomføres som ledd i virksomhetens prosedyrer basert på HACCP-prinsippene og for gjennomføring av god hygienepraksis.
I henhold til vedlegg II skal det gjennomføres kontroll av næringsmidler for å etterprøve om kravene oppfylles i hele holdbarhetsperioden. Bransjevise retningslinjer for god hygienepraksis bør også inneholde retningslinjer for hvordan slike undersøkelser skal gjennomføres.
Artikkel 4 Undersøkelser ut fra kriterier
Virksomhetslederen skal foreta undersøkelser ut fra de mikrobiologiske kriteriene i vedlegg I for å validere og verifisere om prosedyrene basert på HACCP-prinsippene og god hygienepraksis fungerer tilfredsstillende.
Når det ikke er fastsatt prøvetakingsfrekvens, skal virksomhetslederen fastsette slik frekvens ved en vurdering av risiko, og som ledd i prosedyrene basert på HACCP-prinsippene og god hygienepraksis. Ved fastsettelse av frekvensen skal det tas hensyn til virksomhetens art og størrelse.
Artikkel 5 Særlige bestemmelser om undersøkelse og prøvetaking
I vedlegg I er det fastsatt spesifikke prøvetakingsmetoder og anvisninger om spesifikke analyser som må benyttes. Det er videre angitt referansemetoder. Med grunnlag i historiske data kan antallet prøver som skal undersøkes, reduseres når virksomhetslederen kan dokumentere at de HACCP-baserte prosedyrene fungerer tilfredsstillende. Andre internasjonalt anerkjente prøvetakings- og analysemetoder kan benyttes, forutsatt at de er validert i samsvar med vedlegg I. For prosesshygienekriterier kan det benyttes alternative mikroorganismer og tilhørende grenseverdier.
Artikkel 6 Krav til merkning
Det angis krav om merking av alt kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt og kjøttprodukter som oppfyller krav til innhold av salmonella og er ment varmebehandlet før konsum. Slike produkter skal merkes slik at forbrukeren informeres om at produktet må varmebehandles grundig før konsum. Fra 1. januar 2010 vil det ikke være krav om slik merking av produkter av fjørfekjøtt.
Artikkel 7 Utilfredsstillende resultater
Ansvarlig for virksomheten forpliktes til å gjennomføre korrigerende tiltak dersom resultatene av undersøkelsene ikke oppfyller kriteriene i vedlegg I. Tiltakene skal være nedfelt i virksomhetens HACCP-baserte prosedyrer. Tiltakene omfatter også tilbaketrekking av produktene fra markedet i samsvar med forordning (EF) nr. 178/2002 og eventuell omprosessering.
Artikkel 8 Midlertidig dispensasjon
Medlemsstatene gis under visse betingelser anledning til å etablere unntak fra bestemmelsene om salmonellainnhold i kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt og kjøttprodukter som er ment for konsum etter varmebehandling inntil 31. desember 2009, forutsatt at produktene kun markedsføres i en medlemsstat. En medlemsstat som benytter seg av denne muligheten, må underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om dette.
Artikkel 9 Tendensanalyser
Dersom det påvises en utvikling mod utilfredsstillende resultater, skal virksomhetslederen gjennomføre hensiktsmessige tiltak for å bringe forholdene i orden med henblikk på å forebygge forekomst av mikrobiologiske risikoer.
Artikkel 10 Revisjon
Forordningen skal tas opp til revisjon der det tas hensyn til vitenskapelige, teknologiske og metodologiske fremskritt, nye patogene mikroorganismer i næringsmidler og opplysninger fra risikovurderinger. Særlig skal kriteriene og betingelsene for forekomst av salmonella i slakt av storfe, småfe, hest, svin og fjørfe revideres på bakgrunn av konstaterte endringer i forekomsten av salmonella.
Artikkel 11 Oppheving
Vedtak 93/51/EØS oppheves.
Artikkel 12  Ikrafttredelse
Forordningen gjelder fra 1. januar 2006 i EU.

Vedlegg I  Mikrobiologiske kriterier for næringsmidler
Kapittel I  Matvaretrygghetskriterier

Lister opp ulike typer næringsmidler, ulike bakterietyper, antall enkeltprøver i en prøveserie, grenseverdier, eventuelt m = nedre grense og M  = øvre grense, referansemetode og sted i prosessen der grenseverdien (kriteriet) skal benyttes.
Det er listet opp grenseverdier for ulike typer bakterier i en del spiseklare produkter, i kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt enten det er beregnet å spises rått eller etter varmebehandling. Likeledes er det listet opp grenseverdier for maskinseparert kjøtt, ulike melkeprodukter, eggprodukter, gelatin og kollagen, krepsdyr og bløtdyr, fiskevarer mv.
Det er videre gitt obligatoriske regler for tolkning av resultatene.  

Kapittel II  Prosesskriterier
Her listes det opp grenseverdier for ulike bakterietyper ved kontroll av nyslaktede dyr, prosesskriterier for kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt, maskinseparert kjøtt, melk og melkeprodukter, eggprodukter, fiskevarer, frukt og grønnsaker og produkter av disse, og det er gitt obligatoriske regler for tolkning av resultatene.    
Kapittel III  Bestemmelser om prøvetaking og klargjøring av prøver
Her gis det generelle regler for prøvetaking og det vises til ISO-standarder og veiledere fra Codex Alimentarius.
Det gis videre regler for prøvetaking av slakt og regler for prøvetakingsfrekvens for prøver av slakt, kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt og maskinseparert kjøtt.
Vedlegg II  Holdbarhetsprøving
Det gis regler for prøving av produkters holdbarhet, med henvisning til artikkel 3, punkt 2.

Merknader 
Rettsakten må gjennomføres samtidig med resten av det nye hygieneregelverket, hygienepakken.
Mattilsynet har i dag ikke god nok oversikt over omfanget av mikrobiologisk testing i virksomheter til eksakt å kunne beskrive konsekvensene. I forhold til dagens praksis er det ikke forventet at kravet om å oppfylle kriteriene i forordningen vil føre til en økt belastning. Trolig er forordningens krav et minimum av det virksomhetene allerede analyserer for. Forordningen viderefører i stor grad kriterier i gjeldende regelverk. Mange virksomheter har dessuten krav om å oppfylle spesifikasjoner fra kunder eller i bransjevise retningslinjer og standarder. Det som antas å ha størst konsekvens i forhold til dagens situasjon, er listeriakriteriene og kravet om holdbarhetstesting, som kan være en ganske ressurskrevende prosess. Rettsaktens innebygde fleksibilitet i forhold til prøvetaking og analyse skulle egentlig tilsi lavere kostnader for næringen totalt sett, eller i det minste en bedre utnyttelse av ressursene.
Rettsakten krever endringer i følgende forskrifter: 
- Forskrift 9. mai 1996 nr. 489 om overvåking og forebygging av salmonella i egg til konsum.
- Forskrift 10. april 1995 nr. 368 om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt.
- Instruks 20. februar 1996 nr. 1474 til det kommunale næringsmiddeltilsynet om overvåkning av og tiltak mot salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt.
- Kvalitetsforskrift 14. juni 1996 for fisk og fiskevarer.
Rettsakten i seg selv antas ikke å ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for Mattilsynet. Imidlertid følger det med en forpliktelse til å verifisere virksomhetenes overholdelse av kriteriene. I dette kan det også ligge verifiserende testing fra Mattilsynets side.
Mattilsynet mener at det ikke er noen problemer med de mikrobiologiske kriteriene.
Sakkyndige instansers merknader 
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.   

32005 R 2074  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 av 5. desember 2005 om gjennomføringstiltak for visse produkter som omfattes av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for offentlig kontroll i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en endrings- og gjennomføringsforordning for følgende forordninger: europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004 samt (EF) nr. 882/2004. Disse er omtalt som henholdsvis H1, H2, H3 og kontrollforordningen. Det som omtales som ”hygienepakken” består av forordningene H1, H2 og H3 og et opphevelsesdirektiv, H5 (europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/41/EF), og er horisontale rettsakter på området folkehelse. I tillegg hører rådsdirektiv 2002/99/EF, H4, også inn under ”hygienepakken”. Denne er en ”horisontal” rettsakt på området dyrehelse. Dette EØS-notatet må sees i sammenheng med notatene til de andre forordningene i ”hygienepakken”.

Rettsakten har følgende gjennomførings-, endrings- og unntaksbestemmelser:

ARTIKKEL 1 - VEDLEGG I: INFORMASJON OM NÆRINGSMIDDELKJEDEN
Artikkel 1 viser til vedlegg I som sier at informasjon om næringsmiddelkjeden for dyr til slakt som det er gitt bestemmelser om i H2 og H3 gjelder all relevant informasjon om slaktedyra fra produsent til slakteri og kjøttkontroll og tilbake til produsenten. Produsentens og myndighetenes forpliktelser blir utdypet nærmere. Vedlegget innholder en dokumentmal for tilbakemelding fra kjøttkontrollen til produsent.
 
ARTIKKEL 2 - VEDLEGG II: FISKEVARER
Det gis utfyllende bestemmelser til H2 om metode for visuell kontroll med parasitter i fiskevarer, hvor bl.a. begrepene synlig parasitt og visuell kontroll blir definert. Det gis videre utfyllende bestemmelser til H2 vedrørende totalt flyktig nitrogen (TVB-N) med angivelse av grenseverdier, analysemetoder og referansemetoden for påvisning av konsentrasjoner av TVB-N.

ARTIKKEL 3 - VEDLEGG III: OM ANERKJENTE ANALYSEMETODER NÅR DET GJELDER MARINE BIOTOKSINER
Spesifiserer hvilke analysemetoder som skal benyttes for å kontrollere samsvar med kravene i H3. Biologiske tester skal erstattes av alternative tester så snart referansematerialer for påvisning av toksiner som beskrevet i H3, vedlegg 3, avsnitt 6 kapittel 5 er tilgjengelig, metodene er validert, og dette kapitlet til rettsakten er endret.
 
ARTIKKEL 4 - VEDLEGG IV: KALSIUMINNHOLD I MEKANISK UTBEINET KJØTT
Det stilles krav til maksimum kalsiuminnhold i mekanisk utbeinet kjøtt, og undersøkelsene skal gjennomføres med internasjonalt standardiserte metoder.

ARTIKKEL 5 - VEDLEGG V: LISTE OVER GODKJENTE NÆRINGSMIDDELVIRKSOMHETER
Medlemsstatene skal føre lister over godkjente næringsmiddelvirksomheter omtalt i kontrollforordningen. Kommisjonen skal etablere en hjemmeside med lenke til medlemsstatenes lister.

ARTIKKEL 6 - VEDLEGG VI: MODELLER FOR HELSESERTIFIKATER FOR IMPORT AV FROSKELÅR, SNEGLER, GELATIN OG KOLLAGEN
Vedlegget inneholder modeller for helsesertifikater for disse produktene.

ARTIKKEL 7: UNNTAK FRA FORORDNING (EF) NR. 852/2004 FOR NÆRINGSMIDLER MED TRADISJONELLE KJENNETEGN
Artikkelen gir den enkelte medlemsstat anledning til selv å gi nærmere bestemte individuelle eller generelle unntak fra kravene i H1, vedlegg II, kapittel II, nr. 1 som stiller krav til lokalene der næringsmidler med tradisjonelle kjennetegn bearbeides, behandles eller foredles. Der miljøet i lokalene er nødvendig for næringsmidlenes kjennetegn, kan de spesielle kravene for vegg, tak, og gulv fravikes.
Medlemsstaten skal underrette Kommisjonen om unntakene den gir. Denne artikkelen forenkler og overlater til medlemsstaten å gi unntak for noen produkter som det ellers måtte søkes om nasjonale tilpasninger for.

ARTIKKEL 8 - VEDLEGG VII: ENDRINGER I FORORDNING 853/2004 - H2
- Grunnet nye medlemsstater oppdateres kodene for medlemsstatene etter relevant ISO-standard og antall forkortelser for ”EU” øker.
- Adgangen til å omsette uflådde deler av slakt endres. Det gis nå mulighet for å omsette uflådde hoder av småfe og kalv samt uflådde føtter av småfe og storfe. Alle deler av svineslakt kan omsettes uflådd.
- Det stilles krav om at næringsmiddelprodusentene sikrer at fjørfekjøtt ikke omsettes som ”ferskt kjøtt” dersom det er behandlet med vannbindende stoff (lakesprøytet).
- Noen fiskesorter får krav om emballering og spesifikke krav til merking om hvordan de skal behandles før de kan spises.
- Spenedyppingsmidler og spenedyppingsspray skal være godkjent eller registrert i samsvar med biocid-direktivet (98/8/EF).
- Varmebehandling av melk skal gjøres i samsvar med nærmere angitte kriterier. Det er angitt definisjoner av varmebehandlings- og pasteuriseringsmetoder.
- Begrepet ” eggprodukt” erstattes med ”flytende egg” på angitte steder i H2.
- Krav om at gelatin egnet til konsum merkes i forhold til dette.

ARTIKKEL 9 - VEDLEGG VIII: ENDRINGER I FORORDNING (EF) NR. 854/2004 - H3
- Koder for medlemsstater og EU oppdateres, se over under artikkel 8.
- Det angis nye punkter med presisering av hvilke analysemetoder som skal benyttes når det gjelder innhold i skjell (erstatter vedlegg II, kapittel II (A) punkt 4 og 5 i H3).
- Nytt punkt med mer presis angivelse av giftige fiskesorter og mulighet for omsetning av disse (erstatter vedlegg III, kapittel II (G) punkt 1 i H3).

ARTIKKEL 10: IKRAFTTREDELSE OG ANVENDELSE 
Rettsakten skal tre i kraft i EU 1. januar 2006 unntatt kapittel II og III i vedlegg V (lister over godkjente næringsmiddelvirksomheter) som skal tre i kraft 1. januar 2007.

Merknader
Rettsakten må gjennomføres samtidig som hygienepakken og krever endring i henvisningsforskrift for H2 og H3. Rettsakten krever også endringer i kvalitetsforskrift 14. juni 1996 nr. 667 for fisk og fiskevarer, forsrkfit 30. juni 1995 nr. 636 om produksjon og omsetning mv. av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter og forskrift 25. april 2002 nr. 508 om produksjon, omsetning og import mv. av gelatin.
Økonomiske konsekvenser av forordningen spesielt: Overgang til kjemiske analysemetoder for marine biotoksiner vil gi behov for validering og akkreditering som laboratoriene ønsker å benytte og ny referansemetode for undersøkelse av  E. coli  i skjell vil gi behov for validering og akkreditering av de metoder lokale laboratorier ønsker å bruke ved  E. coli -analyser for Mattilsynet.
Økonomiske konsekvenser av forordningen generelt: Rettsakten innebærer i noen grad endrede krav overfor virksomhetene. Mattilsynet antar imidlertid at gjennomføringen av denne forordningen isolert ikke vil ha særlige administrative konsekvenser for tilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.                

32005 R 2075  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005 av 5. desember 2005 om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt  (vedlegg I kap I HOD/LMD) 

Sammendrag av innhold
Rettsakten er en gjennomførings- og overgangsforordning for europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 (H3) i ”hygienepakken”. Det som omtales som ”hygienepakken” består av den førnevnte forordningen (H3), forordningene (EF) nr. 852/2004 (H1) og (EF) nr. 853/2004 (H2) og et opphevelsesdirektiv, H5 (europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/41/EF). De er horisontale rettsakter på området folkehelse. I tillegg hører rådsdirektiv 2002/99/EF, H4, også inn under ”hygienepakken”. Denne er en horisontal rettsakt på området dyrehelse. Denne omalen må ses i sammenheng med omtalene av forordningene i hygienepakken.

Rettsakten fastsetter felles bestemmelser for trikinkontroll på bakgrunn av europaparlaments- og rådforordning (EF) nr. 854/2004 (H3) og spesielt dennes artikkel 18 punktene 9) og 10) som gjelder særlige vedtak når det gjelder den kuldebehandling som skal brukes på kjøtt i tilfelle cysticerkose eller trikinose og vilkår for at driftsenheter og regioner kan sertifiseres som offisielt fri for cysticerkose eller trikinose. I H3 vedlegg I, avsnitt IV, kapittel IX, bokstav C, angis bestemmelser om hvilke dyrearter som skal omfattes av trikinkontroll.

Rettsakten angir konkrete krav til kontroll, prøvetaking og analyse av kjøtt med hensyn på forekomst av trikiner. Kompressorie-metoden tillates ikke lenger benyttet som standardmetode.
Det angis videre konkrete krav til besetninger for å få status som ”trikinfri”. EFSA har vurdert at større områder kan få status som ”trikinfrie”. Status som ”trikinfri” medfører mulighet til å la være å teste hvert slakt med hensyn på trikiner. Det vil imidlertid kreve såkalte integrerte produksjonssystemer, overvåking av vill fauna, stikkprøver av slaktesvin m.m.

Rettsakten tar også opp overgangsordninger i forhold til trikinkontroll. Det er gitt mulighet for bruk av kompressorie-metoden i stedet for fordøyelses-metoden i overgangsperioden fram til 31. desember 2009. Denne metoden vil bare være tillatt der prøvene må undersøkes individuelt, og det slaktes mindre enn 15 griser, eventuelt mindre enn 10 villsvin per dag.  Slaktene må stempelmerkes med egne stempler som avviker fra ovalt merke, og slaktene må omsettes direkte til forbruker eller detaljist som selger direkte til forbruker. Dette kjøttet må bare benyttes til produkter hvor produksjonsprosessen inaktiverer trikinlarvene (varmebehandling eller frysing).
Det er i vedlegg IV angitt spesifikke krav til trikinfrie besetninger samt til regioner med neglisjerbar risiko for trikinella.

Merknader
Rettsakten må gjennomføres i norsk rett sammen med hygienepakken.
Rettsakten innebærer i noen grad endrede krav overfor virksomhetene. Tilsyn med trikinfrie besetninger vil ha administrative konsekvenser for tilsynet, både ved tilsyn med at forutsetningen er oppfylt og registrering av disse besetningene. Samtidig vil bortfall av trikinkontroll for disse dyrene redusere behovet for kontroll. En eventuell fortsatt bruk av kompressorie-metoden vil innebære noe økt administrasjon. Rettsakten vil ha økonomiske konsekvenser for tilsynet ved tilsyns- og registreringsoppgavene, særlig for trikinfrie besetninger, og økte utgifter til tilsyn.
Sakkyndige instansers merknader 
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32005 R 2076  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2076/2005 av 5. desember 2005 om  fastsettelse av overgangsordninger for gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 

Sammendrag av innhold
Rettsakten er en overgangsforordning for to forordninger i ”hygienepakken”, europaparlaments- og rådsforordningene (EF) nr. 853/2004 (H2) og (EF) nr. 854/2004 (H3), samt (EF) nr. 882/2004 (kontrollforordningen). Det som omtales som ”hygienepakken” består av H2, H3 og kontrollforordningen, samt europarlaments- og rådsforordning nr. 852/2004 (H1), og et opphevelsesdirektiv, H5 (europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/41/EF), og er ”horisontale” rettsakter på området folkehelse. I tillegg hører rådsdirektiv 2002/99/EF, H4, også inn under ”hygienepakken”. Denne er en ”horisontal” rettsakt på området dyrehelse. Denne omtalen må sees i sammenheng med omtalene av forordningene i ”hygienepakken”.
Rettsakten inneholder følgende overgangsbestemmelser:

KAPITTEL I: GENERELLE BESTEMMELSER

ARTIKKEL 1: OVERGANGSORDNINGER
Artikkelen fastsetter en generell overgangsperiode på fire år gjeldende fram til 31. desember 2009. Overgangsordningene gjelder bare i overgangsperioden unntatt der andre tidsperioder er fastsatt i artiklene 5 og 8.

KAPITTEL II: OVERGANGSORDNINGER FOR GJENNOMFØRING AV FORORDNING (EF) nr. 853/2004 (H2)

ARTIKKEL 2: LAGRE AV NÆRINGSMIDLER AV ANIMALSK OPPRINNELSE
Lagre av produkter av animalsk opprinnelse produsert før 1. januar 2006 kan omsettes innen EØS i overgangsperioden så lenge de har ovalt stempel etter dagens regler. Det må allikevel tas hensyn til merkelovgivningen, spesielt direktiv 2000/13/EF om merking, annonsering og omsetning mv. av næringsmidler. 
Dersom driftansvarlig for næringsmiddelforetaket har bestemt en holdbarhetstid lenger enn overgangsperioden, kan produktene omsettes fram til utløpet av den bestemte holdbarhetstiden.

ARTIKKEL 3: DIREKTE LEVERING AV SMÅ MENGDER KJØTT FRA FJØRFE OG HAREDYR
De som leverer små mengder kjøtt fra fjørfe og haredyr slaktet på gården direkte til sluttforbruker eller til lokale detaljister skal ikke omfattes av bestemmelsene i H2, med krav om levering via lokal detaljist som ferskt kjøtt, i overgangsperioden.

ARTIKKEL 4: OMSETNING AV NÆRINGSMIDLER AV ANIMALSKE OPPRINNELSE PÅ DET NASJONALE MARKEDET I PÅVENTE AV VIRKSOMHETENS GODKJENNING
Driftansvarlig for næringsmiddelforetak som er godkjent i henhold til dagens regelverk for å omsette produktene på det nasjonale marked, kan fortsette å omsette animalske produkter med firkantstempel fram til virksomheten får godkjenning etter H2. Forutsetningen for slik omsetning er at driftansvarlig hadde tillatelse til å produsere og omsette slike produkter før 1. januar 2006 og at produktene bare omsettes i Norge. Dette vil for eksempel gjelde slakting og nedskjæring av ferskt kjøtt godkjent med begrenset kapasitet, produksjon av kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt i henhold til særlige nasjonale bestemmelser i kvernet kjøtt forskriften, samt kjøtt fra nødslakt og produkter av dette.

ARTIKKEL 5: INNPAKKINGS-, PAKKE- OG MERKEMATERIALE MED FORTRYKTE HELSE- OG ID-MERKER 
Driftansvarlig for næringsmiddelforetaket kan fortsatt benytte lagre av innpaknings- og emballasjemateriell som er forhåndstrykt med virksomhetens stempelmerke (ID-merke) fram til 31. desember 2007 forutsatt at dette er innkjøpt før 1. januar 2006.

ARTIKKEL 6: UTSTYR FOR MERKING
Driftansvarlig for næringsmiddelforetaket kan fortsatt benytte stempel m.v. som er i bruk før 31. desember 2005 til merking av slakt ved kjøttkontroll fram til utgangen av overgangsperioden, forutsatt at virksomhetens godkjenningsnummer er uforandret. Når utstyret blir erstattet skal myndigheten sikre at utstyret tas tilbake slik at det ikke kan benyttes mer.

ARTIKKEL 7: IMPORT - HELSEKRAV 
I H2 er det bestemmelser for import av animalske produkter fra tredjeland. Disse bestemmelsene skal ikke gjelde for næringsmidler som det ennå ikke er gitt EU-harmoniserte regler for, herunder tredjelandslister og lister over godkjente virksomheter i tredjeland. 
Det gis unntak for importkravene i H2 for produkter som inneholder både vegetabilsk og bearbeidede produkter. I påvente av nærmere harmoniserte regler om import og kontroll av denne, skal slike produkt være i samsvar med importkrav gitt før 1. januar 2006, med EU-regler der disse finnes eller med nasjonale regler.

ARTIKKEL 8: INFORMASJON OM NÆRINGSMIDDELKJEDEN
Informasjon om næringsmiddelkjeden som nevnt i H2 og H3 gjelder all relevant informasjon om slaktedyra fra produsent til slakteri/kjøttkontroll og tilbake til produsent. Bestemmelsene skal være gjennomført innen følgende datoer: 1. januar 2006 for fjørfe, 1. januar 2008 for svin og 1. januar 2009 for hest og kjøttdyr av storfe. I overgangsperioden åpnes det for at myndighetene under visse forutsetninger kan tillate at informasjon om næringsmiddelkjeden til slakteriene kan komme sammen med dyrene og ikke 24 timer før ankomst slik det kreves i H2.

ARTIKKEL 9: KJØTT AV OPPDRETTSVILT
I overgangsperioden åpnes det for unntak fra krav H2 og det er tilstrekkelig at helsesertifikater som det refereres til i artikkel 16 kan gis av og undertegnes av veterinærtjenesten. Sertifikatet skal bekrefte resultatet av ante-mortem undersøkelsen.

ARTIKKEL 10: VILKÅR FOR MERKING AV KVERNET KJØTT
Krav rundt innhold og merking av kvernet kjøtt. Nasjonale myndigheter kan tillate at produkter som ikke er i samsvar med vilkårene kan omsettes på den nasjonale markedet forutsatt at produktet påføres et merke som ikke kan forveksles.  
EU vil arbeide for at disse kravene senere skal over i EUs merkebestemmelser.

ARTIKKEL 11:BRUK AV RENT VANN
I overgangsperioden er det tillatt å bruke ”rent vann” ved bearbeiding av fiskevarer til og slike aktiviteter som filetering og skjæring i skiver, både om bord i båter og i virksomheter på land. Begrepet ”rent vann” omfatter også rent sjøvann, det vil si rent eller renset sjøvann som ikke inneholder mikroorganismer, skadelige stoffer eller giftig plankton i mengder som direkte eller indirekte kan påvirke næringsmidlenes hygieniske kvalitet.
I overgangsperioden er det tillatt å bruke is av ”rent vann” til kjøling av ferske fiskevarer i landbaserte virksomheter og til kjøling etter koking av skalldyr og skjell. Bestemmelsen må leses i sammenheng med fortalen nr. 13 som blant annet presiserer at overgangsordningen gir virksomhetene anledning til å gradvis tilpasse seg kravene om bruk av ”drikkevann”.

ARTIKKEL 12: RÅ MELK OG MELKEPRODUKTER
Artikkelen gir utfyllende bestemmelser til forordning H2, vedlegg III, avsnitt IX, kapittel II, del III (1) (a). Kravet om høyeste tillatte totalantall bakterier ved 30 °C i rå kumelk skal gjelde kun når melken skal varmebehandles og når dette ikke blir gjort innen den tidsfristen som er fastsatt i virksomhetens HACCP-baserte system.

ARTIKKEL 13: EGG OG EGGPRODUKTER
Det åpnes for at medlemsland som har hatt krav til temperatur for oppbevaring og transport av egg kan beholde disse kravene i overgangsperioden.
Det åpnes videre for at bedrifter som er godkjent for å bruke flytende egg som råvare, kan bruke klinkegg som råvare forutsatt at de leveres direkte fra produsent eller pakkeri og at de knekkes så fort som mulig.
 
KAPITTEL III: OVERGANGSORDNINGER FOR GJENNOMFØRING AV FORORDNING (EF) NR. 854/2004 (H3)

ARTIKKEL 14: BISTAND FRA SLAKTERIPERSONALE – KJØTT AV FJØRFE OG HAREDYR
Det gis overgangsordninger for kravet om at slakteriansatte som utfører post-mortem undersøkelser (gjelder kun fjørfeslakterier), må som et minimum ha samme grunnutdanning som offentlig ansatte kjøttkontrollteknikere. Myndighetene skal sikre at den som utfører oppgavene har tilstrekkelige kvalifikasjoner. Det forutsettes blant annet påbyggingsutdanning.

ARTIKKEL 15: SERTIFISERING AV VIRKSOMHETER SOM BENYTTER EGNE INSPEKTØRER
Det gis overgangsordninger for slakterier som vil benytte egne ansatte i post-mortem undersøkelsen til å oppfylle kravet om et internasjonalt anerkjent sertifikat. Det forutsettes at virksomheten starter opp arbeidet for å bli godkjent i henhold til internasjonal standard, som EN og ISO.

ARTIKKEL 16: MODELL FOR HELSESERTIFIKAT FOR OPPDRETTSVILT 
I overgangsperioden kan modell for helsesertifikat gitt i vedlegg III til direktiv 91/945/EEC kan benyttes for transport fra oppdretter til slakteri for oppdrettsvilt.

ARTIKKEL 17: HELSEKRAV – IMPORT 
I H3 kapittel III er det bestemmelser for import av animalske produkter fra tredjeland. Disse kravene skal ikke gjelde for import av næringsmidler av animalsk opprinnelse så lenge det ikke er fastsatt harmoniserte regler på området. Nasjonale regler gjelder inn til videre.

KAPITTEL IV: OVERGANGSORDNINGER FOR GJENNOMFØRING AV FORORDNING (EF) NR. 882/2004 (kontrollforordningen)

ARTIKKEL 18: AKKREDITERING AV LABORATORIER
Det gis overgangsordninger for akkreditering av laboratorier involvert i et begrenset antall analyser av prøver uttatt under offentlig kontroll omtalt i kontrollforordningen artikkel 12 nr. 2.
Det åpnes for at laboratorier som utfører et begrenset antall analyser, ikke må være akkreditert før om fire år, forutsatt at dette heller ikke var et krav da forordningen trådte i kraft. Det må imidlertid være et kvalitetssikringssystem på plass allerede fra 1. januar 2006.
 
KAPITTEL V: SLUTTBESTEMMELSER

ARTIKKEL 19: REVISJON
Overgangsordningene kan til enhver tid bli endret av EU-kommisjonen med bakgrunn i erfaringer fra gjennomføring av dem og H1, H2 og H3 og kontrollforordningen.

ARTIKKEL 20: ENDRING I H2 OG ARTIKKEL 21 ENDRING I H3
Opphever punkter i H2 og H3 som omtaler overgangsordninger.

ARTIKKEL 22: IKRAFTTREDELSE
Forordningen skal tre i kraft 1. januar 2006.

Merknader
Rettsakten må gjennomføres samtidig med hygienepakken og krever forskriftsendringer.
Rettsakten innebærer i noen grad endrede krav overfor virksomhetene. Mattilsynet antar imidlertid at gjennomføringen av denne forordningen isolert ikke vil ha særlige administrative konsekvenser for tilsynet, men at det samlet sett for de tre basisforordningene i hygienepakken vil kunne være betydelige administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Når det gjelder bruk av sjøvann på landanlegg og fabrikkfartøy har Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) påpekt det store behovet for at det fortsatt må være tillatt å bruke rent/renset sjøvann på landanleggene som produserer fisk og fiskevarer. Mange landanlegg har installert systemer for å rense sjøvann og benytter slikt vann til en rekke formål i produksjonen. Dersom ikke sjøvann kan benyttes på landanleggene og fabrikkfartøyene, vil det ramme rundt halvparten av de ca. 600 sjømatvirksomhetene. Det vises til omtalen av H2 (forordning (EF) nr. 853/2004). Fiskeri- og kystdepartement har søkt å avklare med Kommisjonen hvorvidt renset sjøvann kan betraktes som drikkevann etter regelverket. Norge har en overgangsordning frem til 31. desember 2009 som åpner for bruk av sjøvann både om bord på fartøy og på land. I tillegg er dette forholdet tatt opp av Norge i forbindelse med regelverksrevisjonen som ble igangsatt av Kommisjonen våren 2007.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 0776  Kommisjonsforordning (EF) nr. 776/2006 av 23. mai 2006 om om endring av vedlegg VII til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til Fellesskapets  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 

Sammendrag av innhold 
Kontrollforordningen (EF) nr. 882/2004 omtaler i Artikkel 32 Community Reference Laboratories (CRL) og lister i Vedlegg VII noen CRL. Aktiviteten til CRL skal dekke behovet for presise analytiske og diagnostiske resultater på områdene mat, fôr og dyrehelse.
Kommisjonen åpnet i 2005 for at laboratorier i EU kunne søke om å bli oppnevnt som CRL på områder som ikke var nevnt i vedlegg VII til forordning (EF) nr. 882/2004. Søknadene ble evaluert og de beste på hvert område ble utnevnt til CRL og disse er angitt i vedlegget til forordning (EF) nr. 776/2006.
Vedlegg VII i Kontrollforordningen (EF) nr. 882/2004 er erstattet av teksten i vedlegget til forordning 776/2006 og omfatter nå CRL nevnt i 34 punkter. CRL er oppnevnt for en enkelt analytt eller for flere beslektede analytter eller for produktgrupper.  

Merknader 
Foreliggende rettsakt, forordning (EF) nr. 776/2006, vil bli gjennomført i forskriften som vil gjennomføre kontrollforordningen.

Sakkyndige instansers merknader 
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 1662  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1662/2006 av 6. november 2006 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 

Sammendrag og innhold
Forordningen er en endringsforordning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 (H2) som er en rettsakt i "hygienepakken". Hygienepakken består av blant annet av forordningene (EF) nr. 852/2005 (H1), H2 og nr. 854/2004 (H3) og er horisontale rettsakter på området folkehelse. Denne forordningen må sees i sammenheng med de andre forordningene i hygienepakken.
Forordningens vedlegg I og II gjør endringer til vedlegg II og vedlegg III i H2:
Identifikasjonsmerke: H2 vedlegg II i avsnitt I del A nr. 2, erstattes av en ny tekst som spesifiserer at produktet må påføres et nytt identifikasjonsmerke dersom det tidligere merke fjernes.
Slaktehygiene: I H2 vedlegg III avsnitt I kapittel IV punkt 8, gjøres endringer som utvider unntakene for hva som ikke er nødvendig å flå (muler og lepper på storfe). Videre kreves det i punkt 16 a) at mandlene skal tas ut etter undersøkelse post-mortem. Kravet er nå utvidet til også å gjelde svin.  
Fiskerivarer - fiskeolje: Forordningens fortale punkt 4) presiserer at fiskeolje inngår i regelverkets definisjon av ”fiskerivare” og at det bør stilles nærmere krav til fiskeolje. I H2 vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel III del E tilføyes krav til fiskeolje til konsum. Det er krav om at råstoffet må komme fra fiskerivare som er egnet til konsum, videre at råstoffet kommer fra godkjent virksomhet, herunder fartøy, og at råstoffet transporteres og lagres under hygieniske forhold fram til foredling. Produksjon av fiskeolje til konsum forutsetter videre at alle ledd i foredling og bearbeidelse tilfredsstiller krav som stilles til produksjon av næringsmidler.
Overgangordninger for fiskeoljevirksomheter i tredjeland omfattes av forordning (EF) nr. 1666/2006, (se denne). Frist for disse virksomheter i tredjeland er fram til 31. oktober 2007 for å tilpasse seg de nye kravene.
Råmelk og melkeprodukter basert på råmelk: Hele H2 vedlegg III avsnitt IX endres for å omfatte råmelk og produkter basert på råmelk. Definisjonen av "rå melk" i forordningen har til nå ikke omfattet "råmelk" og produkter basert på råmelk. Hele avsnittet om melk og melkeprodukter endres derfor gjennomgående for å omfatte dette.  ("Råmelk"  er melk av ku som nylig har kalvet, engelsk og latin:  ”colostrum”). 
Kollagen: I H2 vedlegg III avsnitt XV kapittel III punkt 1 lempes det på kravene rundt kollagenproduksjon for råstoff av ikke-drøvtyggere i tråd med en EFSA anbefaling av 26. januar 2005.  

Merknader
Forordningen må gjennomføres samtidig med hygienepakken og krever endring i henvisningsforskrift for H2. Forordningen vil gi skjerpede krav til virksomheter, spesielt eldre, i hele produksjonskjeden fra råstoff, restråstoff, fiskeolje og raffinerte produkter. Ikke bare produktet, men også til det bygningsmessige, prosessutstyr, lagringssystem og logistikk. Disse skjerpede krav vil også gjelde virksomheter i tredjeland som eksporterer til EØS-området. Når det gjelder fiskeolje, vil forordningen gi skjerpede krav til fiskeolje som næringsmiddel og atskillelse fra fiskeolje til fôr, kunne innebære kostnader for virksomhetene. Videre vil Mattilsynets tilsyn måtte økes for å sikre etterlevelse at de nye kravene. Mattilsynet diskuterte utkastet til rettsakten med fiskeoljenæringen som representert av Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening (FHL) under arbeidet i EU. FHL hadde ingen innvendinger mot kravene til fiskeolje i rettsakten.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon og Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 1663  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1663/2006 av 6. november 2006 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 

Sammendrag av innhold
Forordningen er en endringsforordning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 (H3) som er en rettsakt i "hygienepakken". Hygienepakken består blant annet av forordningene nr. 852/2005 (H1), 853/2004 (H2) og H3 og er horisontale rettsakter på området folkehelse. Denne forordning må sees i sammenheng med de andre forordningene i hygienepakken.
I forordningens vedlegg I gjøres følgende endringer til H3:
Ikke lenger krav om fjerning av mandlene: I H3 vedlegg I om ferskt kjøtt oppheves kravet om fjerning av mandlene til storfe yngre og eldre enn seks uker og enhovede husdyr. Det er krav om dette i dag i H3 vedlegg I, avsnitt IV ”om særlige krav”, kapittel 1 del A punkt 1) og del B og kapittel III punkt 1).
Råmelk og produkter basert på råmelk: I H3 vedlegg IV om rå melk og melkeprodukter endres hele vedlegget til også å omfatte bestemmelser om offentlig kontroll av råmelk og produkter basert på råmelk.
Sertifikater som følger varer som importeres, krav om språk: I H3s vedlegg VI endres nr. 2 til å omfatte krav om at sertifikatet også er skrevet på språket i mottakermedlemsstaten. Medlemsstaten kan allikevel godta et annet medlemsstatsspråk. Det åpnes fortsatt for at det i stedet kan gis en bekreftet oversettelse på/til det aktuelle språket.

Merknader
Forordningen må gjennomføres samtidig med hygienepakken og krever endring i henvisningsforskrift til H3.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon og Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 1664  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1664/2006 av 6. november 2006 om endring av forordning (EF) nr. 2074/2005 med hensyn til gjennomføringstiltak for visse produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum og om oppheving av visse gjennomføringstiltak  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 

Sammendrag av innhold
Forordningen er en endringsforordning til forordning (EF) nr. 2074/2005 som er en gjennomføringsforording til H2 og H3 samt kontrollforordingen i hygienepakken. Hygienepakken består blant annet av forordningene (EF) nr. 852/2005 (H1), 853/2004 (H2) og 854/2004 (H3) og er horisontale rettsakter på området folkehelse. Denne forordningen må sees i sammenheng med de andre forordningene i hygienepakken. 
Paralyserende skjellgift (PSP) påvisningsmetode: I forordningens vedlegg I vises det til bestemmelsene om påvisningsmetoden av PSP i gjennomføringsforordningen (i vedlegg III, kapittel I). Disse bestemmelsene om bruk av biologisk testmetode eller en annen internasjonal anerkjent metode, blir nå utvidet til også å omfatte Lawrence-metoden som er en publisert kjemisk AOAC-metode(ACOC = Association of Official Analytical Chemists). Bruken av Lawrence-metoden skal gjennomgås i lys av analytisk arbeid utført av EUs referanselaboratorium for marine biotoksiner.
Sertifikater ved import av fra tredjestater: I H2, artikkel 6 vises det til hvilke krav den driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal oppfylle ved import av produkter av animalsk opprinnelse fra tredjestater. I følge artikkel 6 nr. 1 d) skal den driftsansvarlige sikre at kravene i H3 art. 14 vedrørende sertifikater er oppfylt, når det er relevant. H3 artikkel 14 beskriver hva som skal attesteres og viser til dokumentkravene i vedlegg VI. Gjennomføringsforordningen (vedlegg VI) stiller opp modell for slike helsesertifikater. Disse modellene er nå endret i denne forordningen vedlegg II, i tillegg er det laget en modell for honning og biavlsprodukter. Det er nå modell for helsesertifikater for følgende råstoff og produkter av animalsk opprinnelse som skal til konsum; froskelår og snegler, gelatin og råstoff for fremstilling av gelatin, kollagen og råstoff for fremstilling av kollagen, fiskerivarer, levende muslinger og honning og biavlsprodukter. For fiskeolje gjelder nå helsesertifikatet for fiskerivarer.
Prøvingsmetode for rå og varmebehandlet melk: I forordningens vedlegg III tilføyes et nytt vedlegg VIa om prøvingsmetoder for rå og varmebehandlet melk når det gjelder kimtall, somatisk celletall og alkalisk fosfatase.
En rekke tidligere kommisjonsvedtak oppheves: I forordningens vedlegg IV opphever over hundre tidligere kommisjonsvedtak med virkning fra 1. mai 2007. Disse erstattes av bestemmelsene i hygienepakken. Det gjelder vedtak om analyse- og prøvingsmetoder for rå og varmebehandlet melk, om helsesertifikater for gelatin fra tredjestater og et stort antall vedtak om importkrav for fiskerivarer og levende muslinger fra tredjestater.

Merknader
Forordningen må gjennomføres samtidig med hygienepakken og krever endring i henvisningsforkskriften til H2. Forordningen opphever blant annet kommisjonsvedtak 91/180/EØF om analyse- og prøvingsmetoder for rå og varmebehandlet melk som i er gjennomført i § 63 i forskrift om produksjon og omsetning mv. av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter (FOR-1995-06-30-636) denne paragrafen vil derfor bli opphevet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon og Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 1665  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1665/2006 av 6. november 2006 om endring av forordning (EF) nr. 2075/2005 om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt  (vedlegg I kap I HOD/LMD) 

Sammendrag av innhold
Forordningen endrer forordning (EF) nr. 2075/2005, trikinforordningen, som igjen gir utfyllende bestemmelser til forordning (EF) nr. 854/2004 (H3) i hygienepakken.
I trikinforordningen fremgår det at kjøtt fra tamsvin ikke skal få stempelmerke og kunne forlate slakteriet før resultatet av trikinundersøkelser foreligger for tilsynsveterinæren. Under visse betingelser kan det gjøres unntak. Forordningen endrer artikkel 4 nr. 3 i trikinforordningen med å vise til at unntaket også kan gjøres gjeldende for svin fra områder med lav risiko for trikiner (omtalt i trikinforordningens artikkel 3 nr. 2 bokstav b). 

Merknader
Rettsakten må gjennomføres i norsk rett sammen med H3 i hygienepakken.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon og Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 1666  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1666/2006 av 6. november 2006 om endring av forordning (EF) nr. 2076/2005 om fastsettelse av overgangsordninger for gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004  (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD) 

Sammendrag av innhold  
Forordningen endrer forordning (EF) nr. 2076/2005 som er overgangsforordningen til forordning (EF) nr. 853/2004 (H2) og 854/2004 (H3) og kontrollforordningen som er grunnforordninger i hygienepakken.

Forordningen fastsetter en egen overgangsordning rundt kravene ved import av fiskeolje som gjelder fram til 31.oktober 2007. På SCFCAH møte 18. juli 2007 ble SANCO/2162/2007 rev1 vedtatt, noe som medfører at overgangsperioden utvides til 31. desember 2008.

Forordningen gir utfyllende bestemmelser for import av fisk og annen sjømat i overgangsperioden gitt i forordning (EF) nr. 2076/2005 (overgangperioden er fram til 31. desember 2009). I vedlegg I tillates import av levende muslinger, pigghuder, sekkedyr, og sjøsnegler fra land og territorier på listen, det vil si fra Canada, Grønland og USA. I vedlegg II tillates import av fiskerivarer fra tredjestater og territorier på listen

For klassifisering av B- områder gis det bestemmelse for overgangsordning vedrørende resultater som gir høyere innhold av E.coli enn grenseverdien for B-områder (4600 E.coli/100g). For B-områder må ikke resultatene overstige grenseverdien i mer enn 10% av tilfellende. Dette vil ikke ha noen betydning i forhold til dagens regelverk.

Overgangsordninger for bruk av tidligere utstedte helsesertifikater for import av froskelår, snegler, gelatin og kollagen som er i samsvar med regelverket før 1. januar 2006, gjelder er fram til 1. mai 2007.

Merknader
Forordningen må gjennomføres samtidig med hygienepakken og krever endring i henvisningsforskriftene for H2 og H3.

Norge har forlenget overgangsperioden for import av fiskeolje til 31. desember 2008 jf. SANCO/2162/2007 rev1 av 18.juli 2007. Import av fiskeolje vil dermed være i overensstemmelse med regelverket frem til dette tidspunkt. Næringen vil i det videre arbeide for å sikre at import av fiskeolje fra virksomheter i tredjeland samsvarer med regelverket etter utløpet av overgangsperioden.
      
Norske virksomheter som produserer fiskeolje må etterleve hygiene- og kontrollregelverket fra regelverkets ikrafttredelse i Norge.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon og Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.


32006 D 0765  Kommisjonsvedtak 765/2006/EF av 6. november 2006 om oppheving av visse rettsakter som gjennomfører bestemmelser om næringsmiddelhygiene og helse for produksjon og omsetning av visse produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (vedlegg I kap I HOD/FKD/LMD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten opphever 29 rettsakter. Bakgrunnen for at rettsaktene oppheves er at forordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse og forordning (EF) nr. 854/2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (hygienepakken) erstatter rettsaktene som de 29 rettsaktene er hjemlet i. Som en del av "opprydningsarbeidet" etter hygienepakken er det derfor nødvendig å oppheve de 29 rettsaktene som vedtak 2006/765/EF omhandler.

Merknader
Vedtaket krever endring i følgende norsk regelverk:
- forskrift 6. april 1995 nr. 353 om hygiene ved produksjon og frambud mv. av kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse,
- forskrift 18. februar 1994 nr. 137 om hygiene mv. i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt,
- forskrift 14. juni 1996 nr. 667 kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer (fiskekvalitetsforskriften),
- forskrift 22. desember 1999 nr. 1544 om særskilte vilkår for håndtering og merking mv. av egg,
- forskrift 30. juni 1995 nr. 636 om produksjon og omsetning mv. av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter (melkeproduksjonsforskriften).

De relevante forskriftsbestemmelsene er foreslått opphevet i utkast til forskrift om oppheving og endring av forskrifter som følge av fastsettingen av forskrift om næringsmiddelhygiene, og forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse. Vedtak 2006/765/EF vil gjennomføres samtidig med "hygienepakken".
Som følge av vedtak 765/2006/EF kreves det i tillegg at henvisningen til vedtak 2002/225 fjernes i hjemmelshenvisningen i fiskekvalitetsforskriften og at hjemmelsehenvisningen til vedtak 1995/165/EF fjernes i melkeproduksjonsforskriften.

Rettsakten opphever en rekke regler som er erstattet av hygienepakken. Ut over arbeidet med endring av regelverket beksrevet ovenfor, har rettsakten ingen administrative og økonomiske konsekvenser ut over det som følger av hygienepakken.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon og Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
 

32004 L 0041  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/41/EF av 21. april 2004 om oppheving av visse direktiver om næringsmiddelhygiene og hygieneregler ved produksjon og markedsføring av visse produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum, og om endring av rådsdirektiv 89/662/EØF og 92/118/EØF samt rådsvedtak 95/408  (vedlegg I kap I HOD/LMD/FKD) 

Sammendrag av innhold
Rettsakten opphever i alt 16 direktiver på næringsmiddelhygieneområdet som en følge av at disse erstattes av tre forordninger og ett direktiv, kort nevnt som hygienepakken:
    • Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene (H1)
    • Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om særlige hygienebestemmelser for animalske næringsmidler (H2)
    • Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om nærmere bestemmelser for tilretteleggelse av den offentlige kontrollen av animalske næringsmidler (H3)
    • Rådsdirektiv 2002/99/EF av 16. desember 2002 om dyrehelsebestemmelser for produksjon, tilvirkning, distribusjon og innførsel av animalske produkter til konsum (H4)

I tillegg gjøres det endringer i rådsdirektivene 89/662/EØF og 92/118/EØF og rådsvedtak 95/408/EF, slik at henvisninger til de rettsaktene som oppheves, erstattes med henvisninger til relevante bestemmelser i hygienepakken.
Direktivene 89/662/EØF og 92/118/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92 og særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).  Det samme er vedtak 95/408/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998). Også direktiv 2002/99/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 166/2003 av 5. desember 2003).

Merknader
Rettsakten krever at følgende forskrifter og instrukser oppheves, samtidig med at de nye forordningene gjennomføres som norske forskrifter:
    • Forskrift 30. juni 1995 nr. 636 om produksjon og omsetning mv. av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter
    • Instruks 25. mai 1999 nr. 4238 om tilsyn med virksomheter som produserer melk og melkebaserte produkter
    • Forskrift 9. mai 1996 nr. 489 om overvåking og forebygging av salmonella i egg til konsum
    • Forskrift 18. august 1994 nr. 833 for produksjon m.v. av eggprodukter
    • Forskrift 22. desember 1999 nr. 1544 om særskilte vilkår for håndtering og merking mv. av egg
    • Forskrift 23. desember 1998 nr. 1470 om krav til kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt og hygiene ved produksjon m.v.
    • Forskrift 18. februar 1994 nr. 137 om hygiene mv i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt
    • Forskrift 25. april 1994 nr. 320 om kjøttkontroll og omsetning mv. av ferskt kjøtt
    • Forskrift 21. mars 1995 nr. 265 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av ferskt fjørfekjøtt
    • Forskrift 10. april 1995 nr. 368 om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt
    • Forskrift 28. august 1995 nr. 776 om hygiene i slakterier mv for rein og oppdrettsvilt
    • Forskrift 2. februar 1996 nr. 132 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning mv. av kaninkjøtt og kjøtt av oppdrettsvilt
    • Forskrift 2. februar 1996 nr. 133 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av viltkjøtt
    • Forskrift 6. mars 2003 nr. 288 om hygiene og kontroll ved produksjon og omsetning av kjøtt fra sjøpattedyr
    • Forskrift 6. april 1995 nr. 353 om hygiene ved produksjon og frambud m.v. av kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse
    • Forskrift 14. juni 1996 nr. 667 Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer
    • Forskrift 23. desember 1998 nr. 1471 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland
    • Forskrift 18. oktober nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland
    • Forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler
    • Forskrift 15. desember 1994 nr. 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen
    • Forskrift 12. november 1997 nr. 1239 om næringsmiddelhygiene
    • Instruks 25. mai 1994 nr. 369 for kjøttkontrollen
    • Instruks 15. januar 1976 nr. 9630 for bakteriologisk kjøttkontroll
    • Instruks 8. november 1995 nr. 962 for trikinkontroll
    • Instruks 20. februar 1996 nr. 1474 til det kommunale næringsmiddeltilsynet om overvåkning av og tiltak mot salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt
    • Instruks 15. april 1996 nr. 393 for kaninkjøttkontroll
    • Instruks 15. april 1996 nr. 394 for viltkjøttkontroll
    • Instruks 6. juli 1998 nr. 800 om overvåkning av og tiltak mot enterohemorrhagisk E. coli (EHEC) i ferskt storfe- og småfekjøtt
    • Instruks 3. april 1999 nr. 289  for tilsyn og kontroll med virksomheter som produserer kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse
    • Instruks 6. juni 2001 nr. 628 til tilsynsveterinæren/det kommunale næringsmiddeltilsynet for kartlegging av og tiltak mot campylobacter i fjørfe og ferskt fjørfekjøtt i fjørfekjøttslakterier
    • Instruks 13. mars 2003 nr. 292 for selkjøttkontroll
    • Instruks 8. mai 2003 nr. 594 for hvalkjøttkontroll
    • Instruks 14. februar 2003 nr. 253 om grensekontrollstasjoner mv
    • Instruks 10. januar 2003 nr. 28 for transport av varepartier til veterinær grensekontrollstasjon som er ulovlig innført
    • Instruks 29. mars 2001 nr. 423 om utstedelse av sertifikater for levende dyr og animalske næringsmidler mv.
    • Instruks 27. oktober nr. 1166 for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XII  Næringsmidler

32004 D 0478  Kommisjonsvedtak 2004/478/EF av 29. april 2004 om vedtakelse av en generell plan for krisehåndtering på området næringsmiddel- og fôrtrygghet  (vedlegg II kap XII HOD/FKD/LMD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten beskriver innføring av en kriseplan ved næringsmiddel-/fôrkriser. Hjemmel for planen er forordning (EF) nr. 178/2002 (Food Law) artikkel 55, som bestemmer at Kommisjonen i samarbeid med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og medlemsstatene skal fastsette en generell plan for håndtering av næringsmiddel-/fôrkriser. (Se egen omtale av Food Law-forordningen.)

Artikkel 56 fastslår at Kommisjonen skal opprette en særskilt ”kriseenhet”, og artikkel 57 omhandler enhetens oppgaver. Kriseenheten skal rapportere til Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse (SCFCAH), som vil kunne ta overordnede avgjørelser.
Planen er ikke ment å erstatte nasjonale planer/myndigheter – kriseenheten skal være koordineringsmyndighet og ikke fatte beslutninger. Planen er ikke detaljert – detaljene må nødvendigvis avklares/besluttes under en krisesituasjon.

Planen er nærmere beskrevet i vedlegget. Der beskrives omfanget, definisjon av krisen, prosedyrer for anvendelsen, etablering av et nettverk av krisekoordinatorer, prosedyrer for krisehåndtering ved direkte eller indirekte risiko for menneskets helse; rutiner for håndtering av en potensiell risiko, kommunikasjonsstrategier og prinsipper for åpenhet.

Alle medlemsstatene, EFSA og Kommisjonen skal oppnevne en krisekoordinator med vararepresentant til nettverket. Oppnevningen skal meldes til Kommisjonen.

Merknader
Rettsakten vil kreve gjennomføring i norsk rett som instruks rettet mot næringsmiddelmyndighetene.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.


32006 R 0401  Kommisjonsforordning (EF) nr. 401/2006 av 23. februar 2006 om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll av innholdet av mykotoksiner i næringsmidler  (vedlegg II kap XII HOD)
Sammendrag av innhold
Forordning (EF) nr 401/2006 fastsetter prøvetaking- og analysemetoder for ulike mykotoksiner i matvarer. Prøvetaking- og analysemetoder for disse mykotoksinene har hittil vært regulert i forskjellige direktiver (98/53/EF, 2002/26/EF, 2003/78/EF og 2005/38/EF) som nå skal oppheves. Denne forordningen samler innholdet i disse forskjellige direktivene til en rettsakt samtidig som status forandres fra direktiv til forordning. Det er ikke foretatt noen vesentlige endringer i innholdet, men det er gjort noen tilpasninger og forenklinger slik at dette passer inn i en rettsakt.

Merknader
Norge har tidligere gjennomført de fire direktivene som ligger til grunn for forordningen. Det er ikke gjort noen vesentlige endringer i innhold bortsett fra noen tekniske forenklinger slik at det passer inn i en rettsakt. Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet av Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 0575  Kommisjonsforordning (EF) nr. 575/2006 av 7. april 2006 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 med hensyn til antall og navn på de faste vitenskapsgruppene til Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet  (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold
For å imøtekomme det stigende antall anmodninger om vitenskapelige uttalelser vedrørende plantehelse har European Food Safety Authority (EFSA) bedt Kommisjonen om å nedsette et nytt fast vitenskapspanel med omfattende ekspertise på forskjellige plantehelseområder.For å ta hensyn til nyopprettelsen må det foretas endringer i forordning (EF) nr. 178/2002 (Food Law).

Merknader
Forskriften som gjennomfører forordning (EF) nr. 178/2002 må endres. I artikkel 28 nr. 4 i forordning 178/2002 foretas følgende endringer:
Bokstav c) skal lyde:"et panel for plantevernmidler og rester derav"
Bokstav i) skal lyde:
"et panel for plantehelse"

Sakkyndige instansers merknader
Den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) er kjent med og positive til denne endringen av vitenskapspanelene og vil foreta den samme endringen i sin faggruppestruktur. Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32006 R 1883  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1883/2006 av 19. desember 2006 om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder til offentlig kontroll av innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB i visse næringsmidler (vedlegg II kap XII HOD)
Sammendrag og innhold
Rettsaktens formål og innhold gjelder prøvetakings- og analysemetoder av dioksiner og dioksinlignende PCB'er i visse matvarer. Rettsakten er blitt fastsatt som en følge av kommisjonsforordring (EF) nr.1881/2006 av 19.desember 2006.
I kommisjonsforordning (EF) nr.1881/2006 av 19. desember 2006 er det fastsatt grenseverdier for dioksiner, furaner og for summen av dioksiner, furaner og dioksinlignende PCB'er i visse matvarer. Bruk av de nye grenseverdiene medfører at direktiv 2002/69/EF av 26.juli 2002 som hittil har regulert prøvetakings- og analysemetoder for dioksiner og dioksinlignende PCB'er skal oppheves.
Med hensyn til uttak av prøver av meget stor fisk, vil det bli fastsatte nærmere bestemmelser om prøvetakingen for å sikre en harmonisert fremgangsmåte i hele Fellesskapet.

Merknader
Rettsakten krever endringer i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler.
Forordning (EF) nr. 1883/2006 beskriver hvordan det offentlige skal ta ut prøve for etterlevelse av regelverket om dioksiner og PCB. Det er ikke snakk om et nytt regime, kun oppdatering av et eksisterende. Tidlig høring av næringen har ikke blitt ansett som påkrevet.Når det offentlige skal ta ut prøver fra et parti, er det samme antall prøver som skal tas ut som før. Forordning (EF) nr. 1883/2006 er derfor lik direktiv 2002/69/EF på dette punktet.
Rettsakten vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader
Mattilsynet anser rettsakten for EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet,Helse-og omsorgdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XIII  Legemidler

32006 R 1950  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1950/2006 av 13. desember 2006 om opprettelse av en liste over stoffer som er vesentlige for behandling av dyr av hestefamilien, i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om innføring av et fellesskapsregelverk for veterinærpreparater (vedl II kap XIII HOD/LMD)

Sammendrag av innhold
Forordning (EF) nr. 1950/2006 inneholder en liste over substanser som veterinærer unntaksvis kan bruke til behandling av hest selv om substansene inngår i legemidler som ikke er godkjente for hest og den aktuelle indikasjonen, jf. hovedregelen for valg av legemidler i direktiv 2001/82/EF artikkel 10 nummer 1. Substansene på listen vil ikke være oppført i vedlegg I, II eller III til forordning (EØF) nr. 2377/90, men kan altså brukes likevel. Veterinæren vil ha plikt til å fastsette en tilbakeholdstid på minst 6 måneder etter bruk av substansene på listen.
Formålet med rettsakten er å åpne for at hester får best mulig medisinsk behandling uten at dette går ut over mattryggheten. Det skal altså være lov å behandle hester med substanser som er vesentlige for behandlingen selv om substansene ikke har fått fastsatt MRL. Tilbakeholdstiden på 6 måneder skal sikre at det ikke er rester av substansene i hestekjøttet.

Merknader
Rettsakten er fastsett av Kommisjonen med hjemmel i direktiv 2001/82/EF artikkel 10 nummer 3. Hjemmelen ble innført ved endringen av direktivet fastsatt i direktiv 2004 /28/EF.

Rettsakten krever endring i forskrift 16. januar 2007 nr. 50 om bruk av legemidler til dyr.
Rettsakten vil føre til større frihet for veterinærer og hesteeiere til å velge passende legemiddel til behandling av hester. Dette vil føre til mer effektiv behandling og bedre velferd for hestene, noko som kan ha positive økonomiske konsekvenser for hesteeierne. Listen innebærer et bredere behandlingstilbud, noe som kan gi veterinærer og legemiddelprodusenter økte inntekter. Tilbakeholdstiden på 6 måneder vil føre til tapte inntekter i tilfeller hvor en må avlive hester før tiden er ute og dermed ikke kan bruke hestekjøttet til mat.
Det kan være at rettsakten vil føre til at Statens legemiddelverk i en overgangsperiode får flere søknader om godkjenningsfritak for legemiddel til hester. Den nye valgfriheten kan også føre til at hesteeiere får redusert behov for å erklære at hester ikke skal brukes til matproduksjon.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakta har vært på høring hos Norges veterinærhøgskole, Statens legemiddelverk, Den norske veterinærforening og Norsk hestesenter. Veterinærhøgskolen ga rettsakten full støtte. Legemiddelverket ser også kun fordeler med å gjennomføre rettsakten i Norge.
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalet for helse. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XII  Næringsmidler

32006 D 0478  Rådsvedtak 2006/478/EF av 19. juni 2006 om oppnevning av halvparten av medlemmene i styret for Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet  (vedlegg II kap XII HOD)
Sammendrag av innhold
Artikkel 25(1) i forordning (EF) nr. 178/2002 (Food Law) fastslår at medlemmene av EFSAs (European Food Safety Authority) styre skal utpekes av Rådet i samråd med Parlamentet. Styret skal bestå av 14 personer, og mandatet skal være for fire år med mulighet for fornyelse en gang.
Ved dette rådsvedtaket oppnevnes derfor følgende personer som medlemmer av styret fra 1. juli 2006 til 30. juni 2010:
— Diána BÁNÁTI,
— Marianne ELVANDER,
— Peter GÆMELKE,
— Marion GUILLOU,
— Bart SANGSTER,
— Roland VAXELAIRE,
— Konstantinos YAZITZOGLOU.

Merknader
Vedtaket krever ingen gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader
Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32003 R 1304  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1304/2003 av 11. juli 2003 om framgangsmåten som Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet skal anvende når den mottar anmodninger om vitenskapelige uttalelser  (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold
Forordningen inneholder prosedyrer for hvordan spørsmål til Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) fra ulike interessenter (Europaparlamentet, EU-kommisjonen, EUs medlemsstater og EFSA selv) skal fremmes og håndteres.

Merknader
I henhold til utkast til EØS-komitébeslutning til forordning (EF) nr. 178/2002 skal forespørsler fra EØS/EFTA-landene gå via Kommisjonen til EFSA.
Denne forordningen må sees i sammenheng med forordning (EF) nr. 178/2002 (Food Law).

Sakkyndige instansers merknader
Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel, men rettsakten må sees i sammenheng med tilpasningsteksten til forordning (EF) nr. 178/2002. 
Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32003 R 1642  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1642/2003 av 22. juli 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet  (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold
Forordningen inneholder prosedyrer for hvordan budsjettforslagene for Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) skal forberedes og behandles av EFSA og ulike interessenter (Europaparlamentet, EU-kommisjonen, EUs medlemsstater og EFSA selv).

Merknader
Forordningen vil endre deler av forordning (EF) nr. 178/2002 ved at den integrerer rutinene for EFSA i de generelle rutinene for EUs organer på områdene som angår budsjettbehandling, adgang til dokumenter og implementeringen av EFSAs budsjett. Norge vil betale et årlig bidrag til EFSA, jf. omtale av forordning (EF) nr. 178/2002. For 2008 vil dette bidraget være om lag 1,43 millioner euro (med dagens valutakurs 11,3 millioner kroner).

Sakkyndige instansers merknader
Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel, men rettsakten må sees i sammenheng med tilpasningsteksten til forordning (EF) nr. 178/2002. 
Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32004 R 2230  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2230/2004 av 23. desember 2004 om fastsettelse av gjennomføringsregler for europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 med hensyn til nettverket av organisasjoner som virker på områder som omfattes av oppdraget til Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler gjennomføringsbestemmelser for nettverkssamarbeid mellom organisasjoner som er virksomme på de områdene som hører inn under Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA).

Dette nettverkssamarbeidet skal være et av grunnprinsippene for EFSAs arbeid. Det vises til at visse medlemsstatsorganisasjoner på nasjonalt plan ivaretar oppgaver tilsvarende EFSAs, og at nettverkssamarbeid bør gi mulighet for å fremme en ramme for vitenskapelig samarbeid og optimal utnyttelse av ressurser og ekspertise. Da disse kompetente organisasjonene (KO) kan få pålagt visse oppgaver hvor de kan bistå EFSA, skal de utpekes av medlemslandene på grunnlag av visse kriterier. Forordningen angir hvilke kriterier KO skal oppfylle for å kunne utpekes av medlemslandene til å delta i nettverket, hvordan dette skal meddeles EFSA samt hvordan EFSA skal utarbeide en kvalitetssikret liste over KO. Forordningen angir hvordan samarbeidet mellom EFSA og KO skal fungere, og hvilke oppgaver EFSA kan gi KO. Mulighet for økonomisk støtte til KO i forbindelse med spesielle oppgaver omtales, samt harmoniserende kvalitetskriterier og betingelser for gjennomføring av oppgaver som gis til KO. 

Merknader
Den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) er enig med Mattilsynet i at forordningen er svært relevant. Det er imidlertid ingen gjeldende regler på området i Norge, da dette er en rettsakt som gis som utfyllende bestemmelser til Food Law  (forordning (EF) nr. 178/2002). Forordningen vil bli gjennomført i forskriften som gjennomfører Food Law. 

Sakkyndige instansers merknader
Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning

 
-KUNNSKAPSDEPARTEMENTET
 

RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg VII  Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

32005 L 0036  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner  (vedlegg VII KD)
Sammendrag av innhold
Direktivet erstatter 15 eksisterende direktiver om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner; deriblant tolv sektordirektiver som angår de syv yrkene lege, sykepleier, tannlege, veterinær, jordmor, farmasøyt og arkitekt, og de tre generelle direktivene som omfatter øvrige regulerte yrker. Direktivet innfører et mer enhetlig, åpent og fleksibelt regime for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Direktivets formål:
    • Bidra til fleksible arbeids- og tjenestemarkeder
    • Realisere et indre marked for tjenester
    • Konsolidering og forenkling
    • Bedre forvaltning, tydelighet og fleksibilitet
    • Bedre administrasjon og forbedret informasjon og rådgivning til medborgerne
    • Et enklere og åpnere reguleringssystem

Fri bevegelighet for arbeidstakere og tjenesteytere i EØS-området er en av målsettingene med Det europeiske fellesskapet. Dette innebærer særlig retten til å praktisere et regulert yrke, enten som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Direktivet kommer til anvendelse i de tilfeller hvor man har kvalifisert seg til yrket i en EØS-stat (hjemstaten), og ønsker adgang
til å utøve yrket i annen EØS-stat (vertsstaten). Direktivet gir garantier for at personer som har kvalifisert seg i en annen EØS-stat, ikke skal diskrimineres i forhold til vertsstatens egne borgere.
Det nye kvalifikasjonsdirektivet må ses i lys av EUs Lisboastrategi (2000) hvor EU har vedtatt en strategi for fri flyt av tjenester i det indre marked, og EUCOMMs meddelelse om ”New European Labour Markets, Open to All, with Access to All” som ble presentert for vårtoppmøte i 2001.

Avvik fra de gamle direktivene

Avdeling I  allmenne bestemmelser:
Definisjonene i artikkel 3 er i stor grad tilsvarende definisjonene i de generelle direktivene, men i  art. 3.3  blir 3-års elementet eksplisitt nevnt. Vertsstaten skal godta bevis utferdiget i tredjeland hvis søkeren har arbeidet i et annet medlemsland i minst 3 år og beviset har vært godkjent i dette medlemslandet. Dette er nytt.
Artikkel 4  fastsetter prinsippet om virkningen av at en vertsstat godkjenner søkers yrkeskvalifikasjoner etter dette direktivet, er at vedkommende skal ha samme rettigheter som innbyggerne i vertsstaten med tanke på tilgang til og utøvelse av det yrket som vedkommende utførte i hjemstaten der kvalifikasjonen ble tildelt.

Avdeling II  Frihet til å tilby tjenester:
I direktivet innføres et vesentlig skille mellom det å tilby tjenester over en kortere periode i et annet medlemsland og det å etablere seg i et annet medlemsland, jf. art. 5. Skillet får betydning bl.a. for hvilken dokumentasjon som kan kreves at tjenesteyter legger fram, og om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner er en betingelse for tjenesteytingen. Det er nytt at bestemmelser om midlertidig tjenesteyting er tatt med i et direktiv som regulerer godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Bestemmelsene her kommer til anvendelse når tjenesteyteren drar til en annen medlemsstat for midlertidig å utøve det respektive yrket. Tjenesteytelsens midlertidige karakter vurderes skjønnsmessig særlig ut fra ytelsens varighet, hyppighet og kontinuitet. Rettspraksis fra EF-domstolen har satt grensen for midlertidighet ved 16 uker (bl.a. sak C-55/94, Gebhard), men en slik kvantitativ grense er ikke tatt inn i direktivet.
Tjenesteytere som kommer inn under artikkel 5, unntas for visse krav som normalt stilles ved etablering i vertslandet, jf. art. 6.
Artikkel 7 nr. 1 gir medlemsstatene en mulighet til å kreve at tilbyderen av tjenester informerer godkjenningsmyndigheten i vertsstaten ved en skriftlig erklæring som omfatter detaljene vedrørende en eventuell forsikringsavtale eller andre former for personlig eller kollektiv beskyttelse i forbindelse med yrkesansvar. Erklæringen skal fornyes en gang i året hvis tjenesteyteren akter å utføre midlertidige tjenesteytelser i den respektive medlemsstaten i løpet av det kommende år.
Tilleggsdokumentasjon ved første gangs tjenesteytelse:
Medlemsstatene kan også kreve at erklæringen suppleres med følgende dokumentasjon ved første gangs tjenesteytelse, eller dersom det er en vesentlig endring av situasjonen som er godtgjort i dokumentene:
a)      Tjenesteyters nasjonalitet
b)      Dokumentasjon på at søkeren er lovlig etablert i hjemstaten for å utøve det respektive yrket, og at godkjenningen i hjemstaten ikke er inndratt permanent eller midlertidig.
c)      Dokumentasjon på yrkeskvalifikasjoner
d)      I de tilfeller yrket ikke er lovregulert i hjemstaten – bevis for at tjenesteyteren har utøvd den respektive virksomheten i hjemstaten i minst to av de siste ti år.
e)      For yrker i sikkerhetssektoren: bevis for at vedkommende ikke er idømt strafferettslige sanksjoner i de tilfeller vertsstaten stiller tilsvarende krav til sine egne statsborgere.
Videre kan vertsstatens godkjenningsmyndighet på visse vilkår kontrollere tjenesteyters yrkeskvalifikasjoner før vedkommende første gang tilbyr sin tjeneste i vertsstaten. Dette forutsetter at tjenesteutøvelsen har konsekvenser for den offentlige sunnhet og sikkerhet, og som ikke er gjenstand for automatisk godkjenning. Den forutgående kontrollen kan kun skje når formålet med kontrollen er å unngå alvorlig skade for tjenestemottakers sunnhet eller sikkerhet pga. tjenesteyters manglende yrkeskvalifikasjoner, jf. art. 7 nr. 4. Vesentlig nytt er at en oversittelse av godkjenningsfristen fra myndighetenes side får som konsekvens at  tjenesteyter gis en rett til å tilby sine tjenester.
Tjenesteytelsen utføres under etableringsstatens yrkestittel når det i denne staten finnes en lovregulert tittel for yrkesaktiviteten. Hvis tittelen ikke finnes i etableringsstaten, benyttes etableringsstatens utdanningstittel.
For å beskytte forbrukerne gir artikkel 9  tjenestetilbyderen plikt til å gi bestemte opplysninger til mottakeren av tjenesten. En av flere opplysninger som skal oppgis er: Hvis tjenesteyteren utøver en momspliktig virksomhet, skal tjenesteyter oppgi det registreringsnummer som er omhandlet i artikkel 22, nr. 1 i Rådets sjette direktiv 77/388/EØF om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning om omsetningsavgifter.

Avdeling III  Etableringsfrihet:
Kapittel I  Den generelle ordningen for godkjenning av kvalifikasjonsbevis
Den gjeldende ordningen fra direktivene 89/48/EØF og 92/51/EØF beholdes i prinsippet. Noen endringer foreslås for å forenkle den nåværende ordningen. Tilpasningsområdet for den generelle ordningen, ifølge definisjonen i  art. 10 , er større enn i direktiv 89/48/EØF og 92/51/ EØF fordi den i tillegg til å gjelde yrkene som ikke omfattes av sektordirektivene også omfatter ”sektoryrkene” i de tilfeller hvor søkeren av spesifikke og særlige årsaker ikke oppfyller kravene knyttet til disse (avsnitt III, kap II og III). Bestemmelsene vil altså gjelde alle tilfeller som ikke automatisk godkjennes p.g.a. yrkeserfaring eller samordning av minimumskrav for utdannelsene. Det er innført henvisning til fem utdanningsnivåer i artikkel 11. Yrkeskvalifikasjonene til søkeren skal minst tilsvare det nivå som umiddelbart ligger forut for det nivå som kreves i vertsstaten. Artikkel 11 er en kodifisering av gjeldende rett, men tar høyde for at mastergraden i ulike land kan variere fra 4 til 5 år.
I art. 15  innføres et helt nytt moment, såkalte ”European platforms”. Dette innebærer at man for noen yrker vil forsøke å utarbeide et felles minimumsnivå for krav til utdanning, slik at man, når søkers utdanning avviker vesentlig fra vertsstatens, i stedet for å kontrollere at søker innehar de nødvendige kvalifikasjoner gjennom en individuelt tilpasset egnethetstest eller prøveperiode vil kunne legge kvalifikasjonsnivået i disse plattformene til grunn for godkjenningen av yrkeskvalifikasjonene. Kravet om egnethetstest eller prøveperiode for disse yrkene vil dermed falle bort. En europeisk plattform gir garanti for at søkerens utdanningsnivå er på et visst minimumsnivå. Godkjenningen vil da skje automatisk, uten krav om kompensasjonstiltak. Yrkesorganisasjoner som er representative på nasjonalt og europeisk nivå kan foreslå europeiske plattformer. P.t. arbeides det med å etablere europeiske plattformer for følgende yrker: ingeniør, eiendomsmegler, psykoterapeut, psykolog, fysiopterapeut, landsskapsarkitekt, radiograf, optiker, farmasøyt.

Kapittel II  Godkjenning av yrkeserfaring

I artiklene 16-19  gjentas i prinsippet bestemmelsene i artikkel 4 i direktiv 1999/42. Prinsippet om at yrkeserfaring kan kompensere for utdanning er beholdt, men systemet er forenklet gjennom en omgruppering av kategoriene. (Bestemmelsene gjelder for de virksomheter innenfor håndverk, handel og industri som regnes opp i vedlegg IV til direktivet.)

Kapittel III  Godkjenning på grunnlag av samordningen av minimumskravene for utdanningen

Dette kapittelet gjelder de yrker som etter de gjeldende regler faller inn under sektordirektivene. Det er bestemmelser om vilkår for automatisk godkjenning på bakgrunn av utdanning som er i samsvar med nærmere bestemte minimumskrav for utdanning, se art. 21, og godkjenning på bakgrunn av såkalte ”ervervede rettigheter” slik det er regulert for den enkelte yrkesgruppe, se for eksempel. art. 23 for leger.
Bestemmelsene gjelder følgende yrker:
Leger, legespesialister, sykepleiere, tannleger, tannlegespesialister, veterinærer, jordmødre, farmasøyt, arkitekt artikkel 20-45. Artikkel 20-21 allmenne bestemmelser. Leger artikkel 22-30, Sykepleiere artikkel 31-33 Tannleger 34-36, veterinærer 38-39, jordmor 40-43, farmasøyt 44-45, arkitekt 46-49.
Prinsippene fra sektordirektivene beholdes i det nye direktivet.

Kapittel IV  Felles bestemmelser om etablering

I artikkel 51  forsterkes de nåværende reglene. Dette skjer gjennom at tre måneders-fristen de nasjonale myndighetene har på seg til å ta beslutninger på søknader om godkjenning, blir allment gjeldende. Det innføres også et krav om at mottakelsen av søknad skal bekreftes innen en måned og det innføres plikt til å informere søkeren dersom dokumenter savnes.
Artikkel 53  er kodifisering av rettspraksis. Det er nytt at kravet om språkkunnskaper er nedfelt i selve direktivet. Språklige ferdigheter må være nødvendig for yrkesutøvelsen. Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og godkjenning av språkkunskaper er to adskilte forhold. Bestemmelsen innebærer at myndighetene ikke kan avslå en søknad om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner med henvisning til manglende språkkunnskaper. Imidlertid kan yrkesadgangen avskjæres inntil vedkommende har ervervet de nødvendige språkkvalifikasjoner.
 
Avdeling V  Administrativt samarbeide og gjennomføringsbestemmelser:
Artikkel 56  gjelder plikt til nært samarbeid mellom vertsstaten og hjemstaten. Bestemmelsen omhandler rollen som nasjonal koordinator for anvendelsen av direktivene. Det har tidligere ikke vært en slik koordinator for sektordirektivene, dette representerer derfor en endring i forhold til de gjeldende regler.
Artikkel 57  innfører en regel om at hvert land skal utpeke et kontaktpunkt som i hovedsak skal ha informasjonsoppgaver knyttet til direktivet. Det er nytt at dette er tatt inn i direktivet, men er å betrakte som en kodifisering av praksis. Rollen må sees i sammenheng med de nye administrative oppgavene som tillegges medlemsstatene.
Ifølge  artikkel 58  vil det være kun én komite for forvaltning og oppdatering av direktivet. Denne komiteen vil erstatte alle andre komiteer i det tidligere systemet. Komiteen vil behandle alle spørsmål som angår endringer og tillempninger av direktivet.
Artikkel 59  innfører en bestemmelse som pålegger Kommisjonen å gjennomføre høringer av eksperter fra de berørte yrkesgruppene, særlig i forbindelse med det arbeid som vil foregå i komiteen som er omhandlet i artikkel 58.

Avdeling VI  Øvrige bestemmelser:
I artikkel 60  beskrives medlemsstatenes ansvar for hvert annet år å rapportere til Kommisjonen om anvendelsen av direktivene. Denne ordningen er allerede etablert innenfor de generelle direktivene, men det er nytt at dette regelverket er innført på sektordirektivenes område.
Artikkel 61  er en unntaksklausul, som sier at hvis et medlemsland får store problemer med noen av artiklene i direktivet, skal Kommisjonen følge dette opp i samarbeid med det berørte medlemsland. Unntak kan gis i bestemte tilfeller for en begrenset tidsperiode.

Merknader
Direktivet vil dekke en rekke sektorer ettersom ca. 100 yrker er regulert i Norge. Det enkelte fagdepartement har et selvstendig ansvar for å vurdere behovet for lov/forskriftsendringer for underliggende yrkesreguleringer. Gjennomføringen av direktivet vil kreve lov- og forskriftsendringer blant annet når det gjelder bruk av yrkestittel ved tjenesteyting av midlertidig varighet. Justisdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har varslet behov for lovendringer som en følge av direktivet. Beslutningen i EØS-komiteen vil følgelig bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103.

Behov for utarbeiding mv av tester:
Selv om det må antas at det ikke er noe stort antall personell fra de aktuelle grupper som vil tilby midlertidige tjenester i Norge, vil sakene måtte behandles raskt og det bør foreligge et system for kontroll og eventuelt egnethetstest for de helsepersonellgruppene som mest sannsynlig vil tilby tjenster i Norge. Dette betyr at myndighetene plikter å foreta en rask vurdering av vedkommendes egenerklæring m/ vedlegg, vurdering av om det skal stilles krav om egnethetstest og gjennomføring av testen. For å kunne oppfylle kravene må det utarbeides relevant egnethetstest for de 27 autoriserte helsepersonellgruppene (både de 22 som omfattes av avsnitt III kapittel III og de fem som omfattes, men uten å oppfylle vilkårene). Det må antas at utarbeidelse, vedlikehold gjennomføring av slike tester vil få økonomiske konsekvenser.

Bruk av etableringsstatens yrkestittel ved midlertidig tjenesteyting:
Hovedregelen om bruk av tittel (artikkel 7 nr 3) er at man skal benytte den yrkestittel som brukes i etableringslandet. Imidlertid skal vertslandets yrkestitler benyttes for yrker omfattet av de tidligere sektordirektivene (lege, tannlege, sykepleier, jordmor, farmasøyt, veterinær). Dette står i motstrid til bestemmelsene om bruk av yrkestittel i helsepersonelloven § 74 og lov om alternativ behandling § 8, som forutsetter norsk autorisasjon for å kunne benytte norsk yrkestittel som helsepersonell. Disse bestemmelsene må derfor endres. Det må også vurderes om reglene om midlertidig tjenesteytelse krever endringer i folketrygdloven.

Dyrehelsepersonellovens § 16 gir heller ikke åpning for at andre enn de med autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan benytte slik tittel som er fastsatt for vedkommende gruppe av dyrehelsepersonell. Dyrehelsepersonelloven må derfor også endres for å tilpasse seg art. 7 nr. 3 og 4.
Inkassoloven må endres som følge av reglene om midlertidig tjenesteyting.

Koordinator:
Det har tidligere ikke vært en koordinator for sektordirektivene, dette vil representere en administrativ endring i forhold til de gjeldende regler. Kunnskapsdepartementet er i dag koordineringsmyndighet for de generelle direktivene under dagens ordning, mens Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har ansvar for sektordirektivene.

Økonomiske og administrative konsekvenser:
Det antas at de økonomiske og administrative konsekvensene av direktivet blir begrenset sett i forhold til dagens organisering.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet er behandlet i Spesialutvalget for utdanning, der Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget anså direktivet EØS-relevant og akseptabelt.

 

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Vedlegg VII  Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

32007 D 0172  Kommisjonsbeslutning 2007/172/EF av 19. mars 2007 om oppretting av gruppen av koordinatorer for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner  (vedlegg VII KD)

Sammendrag av innhold
Beslutningen gjelder opprettelse av en koordinatorgruppe til direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Koordinatorgruppen for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner skal bestå av de nasjonale koordainatorene som er utpekt av landene etter direktiv 2005/36/EF. Etter direktivet har koordinatorene som oppgave å fremme en ensartet anvendelse av direktivet og innsamle alle opplysninger, som er relevante for gjennomføringen av direktivet.
Gruppen har til oppgave å etablere et samarbeid mellom landenes myndigheter og Kommisjonen i spørsmål vedrørende godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Videre skal den lette gjennomføringen av direktiv 2005/36/EF, bl.a. ved utarbeidelse av relevante dokumenter om fortolkning av direktivet.
Representanter fra EØS-landene og fra Sveits kan bes inn som observatører i gruppen.

Merknader
Direktiv 2005/36/EF er en sammenslåing og fornying av 15 tidligere direktiv, herunder direktiv 89/48/EØF. I direktiv 89/48/EØF var det en koordinatorgruppe, gruppen som opprettes til direktiv 2005/36/EF skal erstatte denne gruppen.

Sakkyndige instansers merknader
Beslutningen er en oppfølging av direktiv 2005/36/EF. Kunnskapsdepartementet anser beslutningen EØS-relevant og akspetabel.

 
-LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET
 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I  Veterinære forhold

32002 L 0033  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/33/EF av 21. oktober 2002 om endring av rådsdirektiv 90/425/EØF og 92/118/EØF med hensyn til hygienekrav for animalske biprodukter  (vedlegg I kap I LMD/HOD/FKD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer virkeområdet til direktiv 92/118/EØF (balai-direktivet, dvs. direktivet om produkter som ikke er omhandlet i noe særdirektiv) til bare å gjelde for de animalske produktene som skal brukes til humant konsum. Dette er en konsekvens av at forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen) i fremtiden vil regulere omsetning og innførsel av animalske biprodukter. Henvisningen i direktiv 90/425/EØF til balai-direktivet endres til forordning (EF) nr. 1774/2002.
Rådsdirektiv 90/425/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er rådsdirektiv 92/118/EØF (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 13. august 1999 nr. 1074 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall og forskrift 18. oktober 2002 nr. 1180 om fra hvilke tredjeland det kan importeres egg, eggprodukter, snegler, froskelår, gelatin, honning, melk og melkebaserte produkter samt visse kjøttprodukter.

Sakkyndige instansers merknader 
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32002 R 1774  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 om hygieneregler for animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum  (vedlegg I kap I LMD/FKD)

Sammendrag av innhold
I rådsdirektiv 90/667/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 8 s. 479), er det fastsatt regler for behandling av animalsk avfall slik at patogener blir ødelagt, og avfallet omdannet til tjenlig dyrefôr. Animalsk avfall er døde dyr og deler av dem og produkter av animalsk opprinnelse som ikke er beregnet for humant konsum. Sykdomsutviklingen i Europa de senere år har vist at det kan være sammenheng mellom bruk av animalsk avfall til fôr og spredning av sykdom (bovin spongiform encefalopati/BSE/kugalskap). I rettsakten er det tatt konsekvensen av dette, og det forbys gjenbruk i fôrkjeden av selvdøde dyr og kassert animalsk materiale. Det eneste råmaterialet som kan anvendes til fôr, vil være avfall av slakt som er godkjent til humant konsum.

Rettsakten fastsetter krav til transport, lagring, behandling, handel og regler for bruk av materiale som er av animalsk opprinnelse og som ikke skal benyttes til humant konsum. Forordningen tar opp i seg og samler flere forvaltningsområder som har vært delt. Virkeområdet spenner relativt vidt (helkjedetenkning), og omfatter tradisjonelt animalsk avfall (slakteri-biprodukter, kadaver etc. fra både landdyr og oppdrettsfisk), fisk fanget i åpent hav som blir ført til land, husdyrgjødsel, balai-produkter (animalske produkter som ikke er regulert i andre bestemmelser) og i visse tilfeller matrester fra kjøkkenvirksomhet. Vesentlige endringer som innføres i forhold til dagens regelverk er:

•           Animalske biprodukter klassifiseres i tre kategorier, hvorav kun materiale fra kategori 3 kan benyttes i dyrefôr. Kategori 2-materiale kan bl.a. tilbakeføres til jord via kompost/jordforbedringsmiddel, og kategori 1 skal destrueres gjennom forbrenning eller deponering

•           Det fastsettes forbud mot bruk av bearbeidede animalske proteiner til fôr til samme dyreart (dvs. forbud mot kannibalisme)

•           Det fastsettes forbud mot bruk av matrester fra kjøkkenvirksomhet til fôr til produksjonsdyr unntatt pelsdyr, og stilles nye krav til komposterings- og biogassanlegg som behandler animalske biprodukter

•           Det fastsettes forbud mot spredning på beitemark av organisk gjødsel og jordforbedringsmiddel basert på animalske biprodukter

•           Det stilles krav til produksjon av fiskemel og andre fiskebaserte produkter

•           Avløpsvann, herunder partikler, slam og fett som samles opp på slakterier og fra anlegg som behandler kategori 1- og 2-materiale, vil omfattes av forordningen, og det stilles krav til behandling

•           Det settes krav til behandling av husdyrgjødsel som skal pakkes og omsettes

•           Det innføres et krav om egenkontrollprogrammet HACCP (Hazard Analysis Critical Control Points - prosedyrer for risikoanalyse og kritiske kontrollpunkter) på nye områder


•           Det stilles i noen grad krav ved transitt og ved eksport til tredjeland.

Merknader
 Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, Fiskeridirektoratet (disse tre er nå Mattilsynet) og Statens forurensningstilsyn har foretatt en vurdering av rettsakten og hvilken virkning gjennomføring av den i norsk rett vil ha. De anfører at innføring av en tredelt kategorisering av animalsk avfall, forbudet mot resirkulering til fôr til samme dyreart og forbudet mot bruk av matavfall til fôr til gris vil ha en nytteverdi som ”føre-var-tiltak” mot overføring og spredning av dyresykdommer og vil bidra til en etisk ramme for fôr- og matproduksjon.

Forordningen vil likevel medføre betydelige praktiske konsekvenser:

1.    Den muliggjør produksjon av et ”høykvalitets kjøttbeinmel” (foredlede animalske proteiner) fra kategori 3-materiale, som vil kunne benyttes i fôr til produksjonsdyr i Norge eller kunne eksporteres. Hoveddelen av norsk slakteavfall vil komme i kategori 3 (ca. 145 000 tonn/år), mens kategori 1 og 2 samlet vil utgjøre ca. 20-30 000 tonn/år (matavfall ikke omfattet). Dette er en vesentlig positiv mulighet i forhold til dagens totalforbud mot bruk i fôr til produksjonsdyr. Dette er også gunstig ut fra et forurensings-/avfallssynspunkt

2.    De fleste norske komposteringsanlegg er basert på rankekompostering, som ikke vil kunne oppfylle forordningens krav til tid og temperatur. Rask innføring av disse kravene kan medføre problemer for anleggene og gi kapasitetsproblemer. Overgangsbestemmelser fram til 30.12.2004 tillot andre prosessparametere benyttet ved kompostering og biogassbehandling av kategori 3-materiale.

3.    I Norge går matvarer fra butikk og industriell matvareproduksjon for en stor grad i dag til sterilisering til fôr til svin og pelsdyr. GAM (Norsk forening for gjenvinning av matrester) opplyser at det utgjør 2/3 av volumet, mens matrester fra kjøkkenvirksomhet utgjør 1/3 av råvarevolumet til steriliseringsindustrien. Forordningen definerer matvarer fra butikk og industriell matvareproduksjon, med innhold av animalske biprodukter, som animalske biprodukter omfattet av forordningen. Det er strenge krav til innsamling, transport og sluttbehandling. Det er fastsatt overgangsordning på disse punktene fram til 30.12.2005

4.    Rettsakten forbyr matrester fra kjøkkenvirksomhet til fôr, med unntak av som fôr til pelsdyr.

5.    Klassifiseringen er uklar hva angår blod fra drøvtyggere. Slakteblod fra andre arter og som har passert ante mortem-kontroll er kategori 3, og fra drøvtyggere kategori 2.

6.    Avfalls- og avløpsvann fra virksomheter hvor spesifisert risikomateriale (SRM) fjernes (slakterier og nedskjæringsvirksomheter) vil defineres som kategori 1. Det er gjort endringer/tilføyelser i vedleggene med den virkning at det vil innføres krav om sil på avløpet, med enten 2 eller 4 millimeter silåpning, og at materiale nedstrøms for dette skal behandles i henhold til annet EU-regelverk. Norske slakterier, inkludert slakterier for oppdrettsfisk, har i hovedsak 1 millimeter silåpning og vil kunne oppfylle kravene. Problemet med krav om sterilisering av slam med lav tørrstoffprosent vil løses gjennom endringene, også for Norges del.

7.    Rettsakten krever at kategori 1- og kategori 2-anlegg skal være atskilte. Med Norges geografiske situasjon (spredt bosetning, landbruk og industri) vil det i noen tilfeller være hensiktsmessig å kunne tillate at de legges til samme anlegg, forutsatt helt atskilte produksjonslinjer.

8.    Oppdrettsfisk som avlives i krisesituasjoner og som ikke kan gå til humant konsum, vil kunne måtte håndteres som kategori 2-materiale. Dette vil kunne medføre strengere krav til behandling enn i dag. Rettsakten kan få store konsekvenser for håndtering av oppdrettsfisk som i krisesituasjoner avlives uten slakting til humant konsum, dersom dette medfører at fisken blir kategori 2-materiale.

Fiskeavfall fra havfiske omfattes bare dersom det tas i land til kommersiell produksjon, og medfører i praksis ikke noen økning i omfang eller virkeområde i forhold til det som i dag allerede går til fiskemelproduksjon.

Rettsaktens krav om destruksjon av matavfall fra internasjonal transport, i dag nedfelt i rådsdirektiv 2001/89/EF, er nødvendig ut fra risiko for overføring av epizootier, og plasseres med dette inn i en mer riktig regelverkskontekst. 

Rettsakten innfører endringer i et vidt spektrum av virksomheter angående animalsk avfall og bruk av dette. Dette vil medføre tilsvarende behov for omdirigering av avfallet, mulige prosessendringer, ombygging og nyinvesteringer.

I tiden etter at forordningen ble vedtatt, har Kommisjonen lagt ned mye arbeid i å få til utfyllende bestemmelser. Norge har deltatt i en arbeidsgruppe der mye av dette arbeidet er gjort. Det er funnet løsninger på mange av de områdene som Norge betraktet som problemområder.

Rettsakten krever endring i eller oppheving av følgende forskrifter:

•           Forskrift 5. november 1999 nr. 1148 om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall

•           Forskrift 15. mars 1979 nr. 3 om sterilisering av avfall til dyrefôr

•           Forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr

•           Forskrift 16. mai 2001 nr. 514 om forbud mot bruk av visse animalske avfallsprodukter i fôr til produksjonsdyr

•           Forskrift 13. august 1999 nr. 1074 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall

•           Forskrift 16. april 1997 nr. 409 om forbud mot omsetning av tyggeben

•           Forskrift 2. februar 1991 nr. 507 om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander

•           Forskrift 14. oktober 2003 om dyrehelsemessige betingelser ved omsetning og innførsel av akvakulturdyr og akvatiske produkter (omsetningsforskriften)

•           Forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland

•           Forskrift 31. desember 1998 nr. 1484 om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS

•           Forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer

•           Forskrift 27. juni 2002 nr. 723 om bekjempelse av dyresykdommer

•           Forskrift 4. mars 2001 nr. 161 om forbud mot bruk av matrester fra egen privathusholdning til dyrefôr

•           Forskrift 26. mars 1999 nr. 416 om fiskemel, fiskeolje m.v.

•           Forskrift 22. desember 2004 nr. 1785 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturforskriften)

•           Forskrift 4. juli 2003 nr. 1063 om handel med gjødsel og kalkingsmidler m.v.

•           Forskrift 27. april 2001 nr. 437 om tiltak mot sykdommer på bier

•           Forskrift 21. februar 2001 nr. 170 om import og eksport av biavlsprodukter og brukt bimateriell

•           Forskrift 24. januar 2002 nr. 63 om begrensninger for bruk av gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkningsmedier mv. som inneholder kompostert animalske avfall eller foredlede animalske proteiner

•           Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven)

•           Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

•           Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

I tillegg må rettsakten gjelde som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
 
32003 R 0808  Kommisjonsforordning (EF) nr. 808/2003 av 12. mai 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 om helseregler med hensyn til animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (vedlegg I kap I LMD/FKD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler varige unntak fra kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen) til behandling av potensielt TSE-smittede døde dyr, ved at den åpner for at de kan håndteres ved lavkapasitets forbrenningsanlegg. I tillegg blir vedleggene til biproduktforordningen korrigert, regler for behandling av avløpsvann fra visse produksjonsanlegg blir innført og hensyn til fôringsforbudet i TSE-regelverket åpner for at bearbeidet animalske proteiner som uansett blir ansett som avfall, kan behandles noe mindre strengt før destruksjon.

Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 5. november 1999 nr. 1148 om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall og forskrift 21. februar 2001 nr. 170 om import og eksport av biavlsprodukter og brukt bimateriell, samt at den må gjelde som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader 
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32003 R 0809  Kommisjonsforordning (EF) nr. 809/2003 av 12. mai 2003 om overgangstiltak etter europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til krav til bearbeidingen av materiale i kategori  3 og husdyrgjødsel brukt ved komposteringsanlegg  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til behandling av kategori 3-materiale og husdyrgjødsel (kat. 2) i komposteringsanlegg. Inntil 31. desember 2004 kan det benyttes nasjonale regler på betingelse av strenge overvåkingsvilkår. Overgangstiden ble først forlenget til 31. desember 2005 i forordning (EF) nr. 12/2005 og deretter til 31. desember 2006 i forordning (EF) nr. 209/2006.

Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 4. juli 2003 nr. 1063 om handel med gjødsel og kalkingsmidler m.v. og vil bli tatt hensyn til i forbindelse med implementering av biproduktforordningen. Den må også gjelde som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader 
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
 
32003 R 0810  Kommisjonsforordning (EF) nr. 810/2003 av 12. mai 2003 om overgangstiltak etter europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til krav til bearbeidingen av materiale i kategori  3 og husdyrgjødsel brukt ved biogassanlegg  (vedlegg I kap I LMD/FKD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler midlertidig unntak fra biproduktforordningens krav til behandling av kategori 3-materiale og husdyrgjødsel (kategori 2) i biogassanlegg. Inntil 31. desember 2004 kan det benyttes nasjonale regler på betingelse av strenge overvåkingsvilkår. Overgangstiden ble først forlenget til 31. desember 2005 i forordning (EF) nr. 12/2005 og deretter til 31. desember 2006 i forordning (EF) nr. 209/2006 (se omtale av denne).

Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 4. juli 2003 nr. 1063 om handel med gjødsel og kalkingsmidler m.v. og vil bli tatt hensyn til i forbindelse med implementering av biproduktforordningen. Den må også gjelde som norsk forskrift.
Sakkyndige instansers merknader 
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32003 R 0811  Kommisjonsforordning (EF) nr. 811/2003 av 12. mai 2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til resirkulering innenfor samme art for fisk, nedgraving og forbrenning av animalske biprodukter og visse overgangstiltak  (vedlegg I kap I LMD/FKD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler midlertidige og varige unntak fra biproduktforordningens krav til:
•           antikannibalisme hos fisk
•           håndtering av animalske biprodukter ved godkjent forbrenningsanlegg eller produksjonsanlegg

Unntakene gjelder for alle medlemsstatene.

Når det gjelder antikannibalisme hos fisk:

•           tillates medlemsstatene å fortsette gammel fôringspraksis av fisk frem til 31. desember 2003 uten å implementere forbud mot kannibalisme på fisk
•           innføres varig unntak fra antikannibalisme-kravet hos fisk når det gjelder bearbeidet fiskeprotein, uten at lempningen skal gjelde behandlet protein av oppdrettsfisk til fiskefôr
•           innføres krav til råvarer til fiskefôr, produksjon av fôr til oppdrettsfisk og krav til kontroll av produksjonen og til kontroll av fisken som spiser fôret

Når det gjelder håndtering av animalske biprodukter ved forbrenningsanlegg eller produksjonsanlegg:

•           innføres varig mulighet til å tillate nedgraving eller forbrenning av animalske biprodukter på gård, annen godkjent område eller nedgraving i godkjent deponeringsanlegg ved utbrudd av smittsom dyresykdom som forhindrer transport til forbrennings- eller produksjonsanlegg
•           innføres varig mulighet til å tillate nedgraving eller forbrenning av produkter fra apikultur (bihold) på gården

Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer, forskrift 26. mars 1999 nr. 416 om fiskemel, fiskeolje m.v., samt at den må gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader
Statens dyrehelsetilsyn og Fiskeridirektoratet (begge nå Mattilsynet) er fornøyd med at antikannibalismekravet for fisk avvikes, slik at villfanget fisk og biprodukter av disse kan benyttes til fiskefôrproduksjon for oppdrettsfisk. Unntaket fra antikannibalismekravet oppfattes å gjelde også for fôring av annen fisk, men uten ytterligere krav til produksjonen. Det vil antakelig gjelde for akvariefisk, men muligens også fôring av stengsatt torsk.

De viser til at det er slått fast av EUs vitenskapskomité at det ikke finnes bevis for TSE-overføring fra fisk til menneske og at risikoen for dette kun er teoretisk.
Videre presiserer de at for å sikre mot spredning av fiskepatogener, må oppdrettsfisk ikke brukes til oppdrettsfisk. Vitenskapskomiteen i EU fraråder også dette under punkt 11 i sin rapport datert 26. februar 2003.

De to direktoratene er også fornøyd med et unntak som gir mulighet for å prioritere andre smittebeskyttende tiltak i en situasjon med utbrudd av smittsom dyresykdom. Det er også ønskelig å kunne håndtere avfall fra apikulturproduksjonen på en smidig måte.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32004 R 0446  Kommisjonsforordning (EF) nr. 446/2004 av 10. mars 2004 om oppheving av en rekke vedtak om animalske biprodukter  (vedlegg I kap I LMD)
Sammendrag av innhold 
Rettsakten opphever vedtakene 92/562/EØF, 97/735/EF og 2001/25/EF for å gjøre regelverket klarere og mer konsistent etter at alt som gjelder animalske biprodukter er samlet under forordning (EF) nr. 1774/2002 og alt som gjelder produkter til humant konsum og patogener under direktiv 92/118/EØF.
Vedtak 92/562/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94). Det samme er vedtak 97/735/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999) og vedtak 2001/25/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 71/2002 av 25. juni 2002).

Merknader 
Rettsakten medfører ikke direkte behov for regelverksendring, men må som forordning gjennomføres i norsk rett som forskrift.

Sakkyndige instansers merknader 
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32004 R 0668  Kommisjonsforordning (EF) nr. 668/2004 av 10. mars 2004 om endring av visse vedlegg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til import av animalske biprodukter fra tredjestater  (vedlegg I kap I LMD/FKD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten gjør tilføyelser til forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen) for nye animalske produkter som kollagen, egg og aromatisk innmat (som smakstilsetting av kjæledyrfôr) med hensyn til bearbeiding, bruk og import.
Det kan tillates import av blod og blodprodukter fra drøvtyggere fra land med bluetongue til teknisk, farmasøytisk eller diagnostisk bruk når mottaker er beliggende i samme medlemsstat som importen finner sted til.
Huder og skinn av hovdyr kan importeres fra tredjestater som har vært fri for munn- og klovsyke i 12 måneder; tidligere krav var 24 måneder. Korrigendum 22. april 2006 retter opp feil i ett helsesertifikat (Kapittel 5(A)), der det fortsatt var krav om 24 måneder.
Det stilles strengere krav til apikulturprodukter for å forebygge spredning av liten kubebille og  Tropilaelaps -midd.
Rettsakten gir mer detaljerte betingelser for import av animalske biprodukter som skal anvendes til fôr til kjæledyr eller til farmasøytiske eller andre tekniske produkter.
Vedlegg X med sertifikatmodeller endres i henhold til nye produkter og vilkår. Det samme gjelder for vedlegg XI med fortegnelse over tredjestater som er godkjente for import.

Merknader 
Rettsakten krever endring i forskrift som implementerer forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen).

Sakkyndige instansers merknader 
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32004 R 0878  Kommisjonsforordning (EF) nr. 878/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av overgangstiltak i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002 for visse animalske biprodukter klassifisert som materiale i kategori 1 og 2 og beregnet til tekniske formål  (vedl I kap I LMD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten gjør unntak fra forordning (EF) nr. 1774/2002 fordi det er behov for enkelte animalske biprodukter som tilhører kategori 1 og 2 til teknisk bruk.
Rettsakten gjelder for:
1. huder og skinn fra dyr som er blitt behandlet med visse substanser som er forbudte i henhold til direktiv 96/22/EF,
2. utsmeltet fett fra kategori 1 materiale, produsert ved 133º C i min. 20 minutter ved 3 bar. Utsmeltet fett fra drøvtyggere skal ikke inneholde mer enn 0,15 vektprosent uløselige forurensninger. Fettderivater skal tilfredstille standarder i henhold til vedlegg VI, kapittel III til forordning (EF) nr. 1774/2002,
3. innvoller fra drøvtyggere (med eller uten innhold), og
4. ben og benprodukter inneholdende ryggrad og skolt, og storfehorn som er fjernet slik at kraniet (hodeskallen) er intakt.

Den enkelte medlemsstat kan tillate at produktene markedsføres, importeres eller transitteres via sitt territorium. Dette gjelder likevel ikke dersom produktene kommer fra dyr med påvist eller mistanke om BSE. Eksport av produkter nevnt under punktene 3 og 4 er ikke tillatt. Importert vare skal følges av helsesertifikat i henhold til nasjonale bestemmelser.

Helsesertifikatmodeller som angitt i forordning (EF) nr. 812/2003 kan benyttes frem til 15. juni 2004 og for varer som er blitt sendt før denne dato frem til 15. august 2004.

Produktenes emballasje skal være merket med "Forbudt i mat, fôr, gjødsel, kosmetikk, legemidler eller diagnostika". Ved bruk av produktet som råvare til farmasøytisk produkt kan varen merkes "Kun til medisinske produkter".

Produktene skal kun leveres til virksomheter som er registrerte tekniske anlegg, og skal behandles på en slik måte at de ikke utgjør noen fare for dyr eller menneskers helse.

Myndigheten skal føre dokumentkontroll med import og transitt med jevne mellomrom og minimum to ganger per år. Markedsføringforsendelse til andre medlemsstater skal skje i henhold til bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1774/2002 art. 7 og 8 for kategori 1- og 2-materiale.
Medlemsstatene skal gjennom SCFCAH informere Kommisjonen om de unntak som gjøres i henhold til denne rettsakten og om hvilke kontrolltiltak som gjøres for å sikre at produktene kun benyttes til autorisert formål.

Merknader
Import og transitt skal overvåkes som angitt i forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland § 10.
Det antas at innførsel av nevnte produktgrupper kan være aktuell for utsmeltet fett til noen få oleokjemiske bedrifter. Kontroll med de fremstilte tekniske produkter og innførselen av råvare antas å kunne utføres innenfor Mattilsynets rammebetingelser.
Rettsakten krever endring i forskrift som implementerer forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktsforordningen)

Sakkyndige instansers merknader 
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32005 R 0079  Kommisjonsforordning (EF) nr. 79/2005 av 19. januar 2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til bruken av melk, melkebaserte produkter og melkederivater, definert som kategori 3-materiale i nevnte forordning  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler endrede krav til bruk av melk og melkeprodukter som er klassifisert som kategori 3-materiale i forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen) som leveres ut fra meierier til fôring av dyr som kan smittes med munn- og klovsyke. Biproduktforordningen angir at melk og bearbeidede melkeprodukter som skal brukes til fôring, må ha blitt pasteurisert ved 72ºC i 15 sekunder eller annen kombinasjon av temperatur og tid som har tilsvarende effekt med hensyn til å gi en negativ reaksjon i fosfatasetesten. Behandlingen skal etterfølges av en tørkingsprosess eller en syrnings-prosess som i minimum en time har en surhetsgrad lavere enn 6. Det angis videre at råvaren (upasteurisert melk) skal behandles ved en virksomhet som er godkjent i henhold til biproduktforordningens artikkel 17 eller etter en komitologiprosess (artikkel 6 punkt 2 bokstav i).

Rettsakten gjennomfører følgende endringer:

1.  Melk og melkeprodukter som skal brukes til fôring av produksjonsdyr kan bearbeides ved virksomheter som er godkjente etter direktiv 92/46/EØF

2.  Melk, melkeprodukter og produkter som har vært i kontakt med upasteurisert/pasteurisert melk (f.eks. rengjøringsvann), kan etter følgende behandling ubegrenset anvendes som nasjonalt fôrmiddel og etter bilateral avtale også i grenseområde i tilliggende medlemsstat:

a)  ultrahøy temperatur

b)  sterilisering med en F0 – verdi lik/større enn 3, oppvarmet til 115 ºC i 20 minutter, eller tilsvarende

c)  pasteurisert med 72 ºC i 15 sekunder, eller tilsvarende behandling som gir negativ reaksjon i fosfatasetest, etterfulgt av tørking eller syrningsprosess (pH verdi < 6 i minimum 1 time).

3.  Følgende produkter kan, etter en risikovurdering basert på ”best/worst case senario” i henhold til beredskapsplaner for bekjempelse av epizootier (spesielt munn- og klovsyke) benyttes som fôrmiddel på et begrenset antall godkjente gårder:

(i)  melk som kun er pasteurisert ved 72 ºC i 15 sekunder og produkter, inkl. rengjøringsvann, som har vært i kontakt med slik melk

(ii) myse, fremstilt av ikke varmebehandlede melkeprodukter, med en pH – verdi lavere enn 6,0 og som skal sendes til gården minst 16 timer etter melkekoagulering

(iii) ikke-varmebehandlede produkter, inkl. rengjøringsvann

Det forutsettes at produktene i 3 (i), (ii) og (iii) kan spores fra meieri til gårdsbruk og at de kun brukes i eget land. Produkter i kategori (iii) skal kun anvendes i besetninger som leverer slaktedyr, enten direkte til slakteri eller til oppfôringsbesetninger. Fra sistnevnte besetning kan det tillates at dyr videreføres til andre besetninger som ikke fôrer med kategori (iii)-produkter. Det forutsettes imidlertid at avsenderbesetningen i løpet av de siste 21 dagene før levering ikke har mottatt nye dyr eller har brukt fôrmidler av kategori (iii).Produktene, uansett bearbeidingsstatus, som utleveres til fôring av hov- og klovdyr skal tilfredsstille de mikrobiologiske kravene i henhold til forordning (EF) nr. 1774/2002, vedlegg VII avsnitt D punkt 10.

Rettsaktens forord angir at Kommisjonen skal anmode EFSA om råd hvorvidt utfôring med vanlige konsumprodukter vil være tilfredsstillende med hensyn til å minimalisert risiko for smitte. Inntil slik rådgivning foreligger bør de i rettsakten angitte krav til bruk og kontroll med melk, melkeprodukter og produkter som har vært i kontakt med slike følges opp med nasjonale kontrollordninger. 

Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift som implementerer forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen), samt gjennomføring som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32005 R 0092  Kommisjonsforordning (EF) nr. 92/2005 av 19. januar 2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til framgangsmåten for disponering eller bruk av animalske biprodukter og endring av forordningens vedlegg VI med hensyn til omdanning til biogass og bearbeiding av smeltet fett  (vedlegg I kap I LMD/FKD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten åpner for følgende nye behandlingsmetoder av animalske biprodukter:

    1. alkalisk hydrolyse,
 
    2. hydrolyse ved høy temperatur og trykk,
 
    3. biogassfremstilling ved hydrolyse og høyt trykk,
 
    4. produksjon av biodiesel,
 
    5. destruksjon etter ”Brookes gassprosess”.
 
Rettsakten gir detaljert teknisk beskrivelse av de ulike behandlings-metodene. Kategori 1-materiale kan, for en prøveperiode på to år, behandles etter metodene 1, 3 og 4. I prøveperioden skal leverandører av teknisk utstyr eller operatører av anlegg for slik behandling utpeke et forsøksanlegg hvor behandlingen skal finne sted. Minst én gang i året skal det utføres tester for å bekrefte behandlingsmetodenes effektivitet relatert til folke- og dyrehelsen. Tilsynsmyndighet skal påse at det utføres egnede tester på forsøksanlegget på alle trinn i omdanningen av avfallet. Myndigheten skal ved månedlige inspeksjoner verifisere at produksjonen foregår i henhold til fastsatte parametere og betingelser. I prøveperioden skal tilsynsmyndighet årlig rapportere til Kommisjonen om resultatet av overvåkningen og eventuelle praktiske problem som kan ha oppstått.
For animalske biprodukter i kategori 2 og 3 kan alle fem behandlingsmetoder benyttes.
Som en naturlig konsekvens av at nye metoder kan benyttes, gjøres det endringer i forordning (EF) nr. 1774/2002 vedlegg VI kapitlene II og III om at alternative metoder kan tillates.

Merknader
Rettsakten krever endring forskrift som implementerer forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen), samt gjennomføring som norsk forskrift.
Sakkyndige instansers merknader 
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32005 R 0093  Kommisjonsforordning (EF) nr. 93/2005 av 19. januar 2005 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til bearbeiding av animalske biprodukter fra fisk og handelsdokumenter for transporten av animalske biprodukter  (vedlegg I kap I LMD/FKD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler endring av vedlegg V kapittel III til forordning (EF) nr. 1774/2002. Det blir for metode 6 anført bestemte krav til bearbeiding av fiskebiprodukter som er kategori 3-materiale. En slik spesifisering var tidligere ikke gitt.
Rettsakten tilføyer et nytt kapittel til vedlegg II. Det nye kapitlet omhandler dokumentasjon og dokumentformular (handelsdokument) som skal benyttes ved transport av animalske biprodukter i eget land og ved samhandel innen EØS-området. Ved transport i eget land kan dokumentet ha en annen utforming, men det skal være angitt mengde og hensynet til sporbarhet etc. skal være ivaretatt.

Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift som implementerer forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen), samt gjennomføring som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
 
32005 R 0416  Kommisjonsforordning (EF) nr. 416/2005 av 11. mars 2005 om endring av vedlegg XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til import fra Japan av visse animalske biprodukter beregnet til tekniske formål  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler endring av vedlegg XI, del VI til forordning (EF) nr.1774/2002. Et av kravene for import av blodprodukter til EU har vært at eksporterende tredjestat er listeført i vedtak 79/542/EØF. Japan er ikke oppført i det vedtaket, men blir nå av kommisjonen godkjent for eksport av blodprodukter fra hov- og klovdyr (ikke fra dyr i hestefamilien) og andre dyrearter. Japan føyes derfor til listen i vedlegg XI, del VI A (1) (2)over godkjente land.
For å være konforme med vedlegg VIII, kapittel XI til forordning (EF) nr. 1774/2002, endres betegnelsen ”råmateriale” i vedlegg XI, del VI B og C til ”animalske biprodukter”.

Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift som implementerer forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen), samt gjennomføring som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32005 R 2067  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2067/2005 av 16. desember 2005 om endring av forordning (EF) nr. 92/2005 med hensyn til alternative framgangsmåter ved disponering og bruk av animalske biprodukter  (vedlegg I kap I LMD/FKD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer forordning (EF) nr. 92/2005 på følgende punkter:
1. Utsmeltet fett fra alle materialer i kategori 1 (inkl. TSE-smittet dyr) kan brukes til biodieselproduksjon, fettet skal ikke merkes med farge eller lukt.
2. Krav til gass-renseutstyr for eventuell rester av proteiner ved forbrenning av biogas/biodiesel utgår.
3. Utsmeltet fett kan også forbrennes i dampkjele på følgende betingelser:
a) ved forbrenning av fett fra kategori 1 og 2 materiale i et annet godkjent anlegg enn der hvor det fremstilles, skal fettet være fremstilt etter bearbeidingsmetode 1,
b) ved forbrenning på eget anlegg skal en av bearbeidingsmetodene 1-5 eller 7 ha blitt benyttet for kategori 1, 2 og 3 materiale fra pattedyr og fra landdyr; metode 6 for biprodukter  fra fisk,
c) fettet skal være renset, uoppløselige urenheter skal ikke overstige 0,15 vektprosent,
d) det skal forstøves inn i brennkammer og forbrennes ved minimum 1100 °C og min. 0,2 sekunder, eller tilsvarende prosessparametere godkjente av myndigheten.

Merknader
Rettsakten krever endring forskrift som implementerer forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen).
Forskrift 5. november 1999 nr. 1148 om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall. 
Det kan eventuelt bli flere objekter/tekniske anlegg som det skal føres tilsyn med. Noe tilsynsaktivitet kan påregnes, men da det antas at det blir relativt få anlegg, vil kostnadene bli beskjedne. Det antas at rettsakten vil kunne gi næringslivet økonomiske besparelser ved at alt fett fra kategori 1 materiale kan brukes til produksjon av biodiesel.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 0181  Kommisjonsforordning (EF) nr. 181/2006 av 1. februar 2006 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til andre typer organisk gjødsel og jordforbedringsmidler enn husdyrgjødsel, og om endring av nevnte forordning  (vedlegg I kap I LMD/FKD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten gir vilkår for bruk av og krav til tilsyn med animalske biprodukter som blir brukt som gjødsel og jordforbedringsmidler på eng og beitearealer og andre arealer. 
    1. Den som er ansvarlig for å bruke gjødsel/jordforbedringsmidler basert på animalske biprodukter er pliktig til å oppbevare dokumentasjon på bruken dersom produksjonsdyr har tilgang på arealet
    2. Rettsakten endrer definisjonen på eng og beitearealer i vedlegg I punkt 39 i forordning (EF) nr. 1774/2002
    3. Rettsakten stiller krav til transport, bakteriologisk kvalitet, pakking og merking
    4. Kompetent myndighet kan bestemme hvorvidt regler om pakking og lagring skal gjelde i medlemsstaten eller etter avtale mellom medlemsstaten og andre medlemsstater
    5. Rettsakten gir vilkår for bruk av bearbeidet animalsk protein (kjøtt- og benmel), og at det ikke kan brukes som "ren" gjødsel på eng og beitearealer. Dersom det skal brukes på slike arealer, må det være blandet med annet materiale. Poenget er at det ikke skal ligge bearbeidet animalsk protein oppå jorda som dyr kan få i seg ved beiting eller følge med gras som høstes til fôr.
    6. Rettsakten setter minimum 21 dagers karantenetid på arealer som gjødsles med gjødsel/jordforbedringsmidler basert på animalske biprodukter før det igjen kan brukes som beite eller høstes til fôr. Det er adgang til å ha strengere regler enn det som er gitt i forordningen. Strengere regelverk på dette området skal være begrunnet med hensynet til beskyttelse av dyre- og folkehelsen.

Merknader
Rettsakten må gjennomføres som norsk forskrift. Den krever videre endring i forskriften som gjennomfører biproduktforordningen (forordning (EF) nr. 1774/2002).

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 0197  Kommisjonsforordning (EF) nr. 197/2006 av 3. februar 2006 om overgangsbestemmelser i henhold til forordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til innsamling, transport, bruk og disponering av tidligere næringsmidler  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten gir en overgangsordning på 1,5 år (fra 1. januar 2006 til 31. juli 2007) vedrørende krav til transport, behandling og bruk av tidligere næringsmidler som ikke inneholder rå animalske proteiner (kjøtt, fisk, upasteurisert melk og egg), eller har vært i kontakt med rå animalske proteiner.
Medlemsstatene kan etter rettsakten tillate alternativ transport og behandling av tidligere næringsmidler som ikke har vært i kontakt med rå animalske biprodukter (kjøtt, fisk, upasteurisert melk og egg), såfremt restene ikke brukes som fôr eller gjødsel. Den viser blant annet til miljømyndighetenes regelverk om deponering og forbrenning som en akseptabel sluttdisponering for slikt avfall. Men, dersom kompetent myndighet anser slike tidligere næringsmidler som trygge, kan slike tidligere næringsmidler brukes som fôr eller gjødsel.

Merknader
Rettsakten må gjennomføres som norsk forskrift. Den krever videre endring i forskriften som gjennomfører biproduktforordningen (forordning (EF) nr. 1774/2002).

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 0208  Kommisjonsforordning (EF) nr. 208/2006 av 7. februar 2006 om endring av vedlegg VI og VIII til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til bearbeidingsstandarder for biogass- og komposteringsanlegg og krav til husdyrgjødsel  (vedlegg I kap I LMD/FKD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten gir nye kriterier for godkjenning av komposterings-/biogassanlegg som anvender andre metoder for å sikre hygienen og endrer vedlegg VI kapittel II til forordning (EF) nr. 1774/2002:
    1. Den åpner for muligheten til å bruke verifiserte hygieniseringsmetoder med hensyn til reduksjon av bestemte indikatororganismer
    2. Den presiserer vilkår for plassering av anlegg hvis anlegget er lokalisert på en gård med husdyrhold
    3. Regelverket åpner for å kompostere i ranker (åpne anlegg)
    4. Indikatorbakterier og grenseverdi for tilfredsstillende hygiene er endret til  Enterococaceae  eller  Escherichia coli 
    5. Sluttprodukt skal ikke innholde salmonella
    6. Kompetent myndighet kan bestemme hvorvidt kategori 3 melk, rå melk og melkeprodukter kan behandles i biogassanlegg uten forbehandling
    7. Det er ikke nødvendig med hygienisering av animalske biprodukter som er tillatt brukt som sådan (ubehandlet) til gjødsling (eksempel husdyrgjødsel og melk)

Rettsakten gir nye kriterier for godkjenning av tekniske anlegg som behandler husdyrgjødsel for å sikre hygienen og endrer vedlegg VIII kapittel III punkt II A. (5) til forordning (EF) nr. 1774/2002:
    1. Den åpner for muligheten til å bruke verifiserte hygieniseringsmetoder med hensyn til reduksjon av bestemte indikatororganismer
    2. Indikatorbakterier og grenseverdi for tilfredsstillende hygiene er endret til  Enterococaceae  eller  Escherichia coli.

Merknader
Rettsakten må gjennomføres som norsk forskrift. Den krever videre endring i forskriften som gjennomfører biproduktforordningen (forordning (EF) nr. 1774/2006).

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 0209  Kommisjonsforordning (EF) nr. 209/2006 av 7. februar 2006 om endring av forordning (EF) nr. 809/2003 og (EF) nr. 810/2003 med hensyn til forlengelse av gyldighetsperioden for overgangstiltakene for komposterings- og biogassanlegg i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002  (vedlegg I kap I LMD/FKD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer overgangsperioden som er gitt i forordning (EF) nr. 809/2003 og (EF) nr. 810/2003 fram til 31. desember 2006. Disse to rettsaktene gir overgangstid for henholdsvis komposteringsanlegg og biogassanlegg for å etterkomme kravene i vedlegg VI i forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktsforordningen). Til opplysning er  kravene i vedlegg VI endret ved forordning (EF) nr. 208/2006.

Merknader
Rettsakten krever endring i forskriften som gjennomfører forordning (EF) nr. 1774/2002. Utkast til forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 809/2003 og (EF) nr. 810/2003 har vært på høring med de siste endringene som følger av 209/2006. Næringen var fornøyd med forelngelsen.

Sakkyndige instansers merknader 
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 1192  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1192/2006 av 4. august 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til lister over godkjente anlegg i medlemsstatene  (vedlegg I kap I LMD/FKD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten gir bestemmelser om hvordan informasjon om godkjente virksomheter etter forordning (EF) nr. 1774/2002 skal publiseres. Kommisjonen skal stille en webside til rådighet på sitt nettverk. Siden skal ha lenke til de respektive medlemsstaters internettside med hovedlisten over godkjente virksomheter. Hovedlisten kan ha lenke til andre nasjonale myndigheters internett, dersom virksomheter også blir listeførte av andre offentlige etater. Det vil bli gitt nærmere informasjon om layout, godkjenningskoder og annen relevant informasjon senere.
Forordningen gjelder i EU fra 1. juli 2007.

Merknader
Godkjenning og listeføring av virksomheter gjøres i dag etter: Forskrift 5. november 1999 nr. 1148 om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall. Forskrift 26. mars 1999 nr. 416 om fiskemel, fiskeolje m.v. Forskrift 18. juni 2004 nr. 913 om ivaretakelse av dødt vilt.
Rettsakten krever endring i forskrift som implementerer forordning (EF) nr 1774/2002 (biproduktforordningen). 
Ved implementering av biproduktforordningen skal alle virksomheter som omfattes av forordningen godkjennes og tildeles et godkjenningsnummer av Mattilsynet. Inntil Mattilsynets nye fagdatasystem er operativt, vil tildeling av godkjenningsnummere og listeføring skje i fagdatasystemet PI-EDB. Det vil medføre noe økte administrative kostnader i forbindelse med listeføring og internettpublisering.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
.

32006 R 1678  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1678/2006 av 14. november 2006 om endring av forordning (EF) nr. 92/2005 med hensyn til alternative framgangsmåter ved disponering og bruk av animalske biprodukter  (vedlegg I kap I LMD/FKD)

Sammendrag av innhold  
Rettsakten åpner for en ny behandlingsmetode av mage-/tarminnhold, husdyrgjødsel og kategori 3-materiale. 
Metoden, som er beskrevet i rettsaktens vedlegg VII, baserer seg på en termo-mekanisk biodieselfremstilling i en varmeveksler. Produsert biodiesel skal forbrennes i et forbrennings- eller samforbrenningsanlegg beliggende på samme virksomhet. Det forutsettes at virksomheten har etablert et kritisk kontrollsystem for produksjonen av biodiesel.
Rettsakten åpner også for at kompetent myndighet kan godkjenne andre parameter enn de som forordning (EF) nr. 92/2005 setter ved kjemisk-termisk prosess som angitt i vedlegg IV punkt 1 (b)(i) eller ved forbrenning av fett som angitt i vedlegg VI punkt 1 (c)(i).

Merknader  
Rettsakten krever endring i forskrift som implementerer forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen), samt gjennomføring som norsk forskrift.
Gjeldende norsk regelverk på området: Forskrift 5. november 1999 nr. 1148 om transport og behendling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall.
Administrative og økonomiske konsekvenser: Rettsakten antas ikke å medføre økte administrative oppgaver eller økonomiske kostnader.

Sakkyndige instansers merknader 
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

32006 R 1877  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1877/2006 om endring av forordning (EF) nr. 878/2004 om fastsettelse av overgangstiltak i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002 for visse animalske biprodukter klassifisert som materiale i kategori 1og 2 og beregnet til tekniske formål  (vedlegg I kap I LMD/FKD)

Sammendrag av innhold
Denne rettsakten endrer forordning (EF) nr. 878/2004, og utvider denne med flere produkter og anvendelsesmuligheter for animalske biprodukter definert som kategori 1- og 2-materialer.
Rettsaken åpner for at animalske biprodukter definert som kategori 1- og 2-materialer, herunder
 
    • huder og skinn fra dyr behandlet med stoffer forbudt i direktiv 96/22/EF
    • kategori 1 utsmeltet fett
    • tarmer fra drøvtyggere
    • bein og beinprodukter som inneholder deler av ryggmarg og hodeskalle, samt horn kan bearbeides i et teknisk anlegg, godkjent etter artikkel 18(1) i forordning (EF) nr. 1774/2002.
I tillegg åpner rettsakten for alternativ bruk, inkludert fôring til annet enn produksjonsdyr på land, av biprodukter som tidligere har vært definert som kategori 2 biprodukter etter artikkel 5(1)(g) i Biproduktforordningen. Dette omfatter:
    1. virvelløse landdyr som ikke medfører noen helserisiko for dyr eller mennesker
    2. akvatiske dyr, untatt sjøpattedyr, som ikke kommer fra oppdrett
    3. akvakulturdyr oppdrettet som agn, under forutsetning av at disse ikke benyttes i akvakultur uten bearbeiding
    4. dyr i ordnene gnagere (Rodentia)  og haredyr (Lagomorpha), inkludert dyr som er oppdrettet for produksjon av produkter av animalsk opprinnelse
    5. produkter av dyr nevnt i listen over, inkludert egg, men ekskludert mel fra dyr nevnt i 4.

Disse biproduktene kan leveres til et teknisk anlegg, godkjent etter artikkel 18(1) i forordning (EF) nr. 1774/2002, men kan også leveres til en rekke andre anlegg godkjent etter biproduktforordningen eller etter annen sektorlovgivning. Biproduktene kan også omsettes fra detaljister dersom:
    • de er pakket i forpakninger merket: "for fôring til kjæledyr" eller "agn", eller
    • de er tørket etter en metode som desimerer patogene organismer, inkludert Salmonella , eller
    • når det gjelder biproduktene referert til i punktene 2 og 3 i lista over, samt gnagere (Rodentia), frosset.

Rettsakten åpner også for at kompetent myndighet i medlemslandene kan tillate bruk av biproduktene nevnt i nr. 2 over som fôr til akvatiske dyr, uavhengig av reglene nedfelt i forordning (EF) nr. 811/2003, dersom de anser at dette ikke utgjør en risiko for menneskers og dyrs helse.
Rettsakten legger også ned regler for import, omsetning og transport av disse animalske biproduktene.

Merknader
Rettsaken krever endring i forskrift som implementerer forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen).
Gjeldende norsk regelverk på området: forskrift 5. november 1999 nr. 1148 om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall.
Rettsakten antas ikke å medføre økte administrative oppgaver eller økonomiske kostnader.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 2007  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2007/2006 av 18. desember 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til import og transitt av visse halvfabrikater fra materiale i kategori 3 beregnet på tekniske formål i medisinsk utstyr, in vitro-diagnostikk og laboratoriereagenser samt om endring av nevnte forordning  (vedlegg I kap I LMD/FKD/HOD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer vedleggene VIII og X i forordning (EF) nr. 1774/2002 når det gjelder import av animalske biprodukter til produksjon av spesielle tekniske produkter (in vitro diagnostika, laboratoriereagenser og medisinsk utstyr).
Hvilke produkter rettsakten omfatter er definert i artikkel 2.
Rettsakten åpner for import og transitt av delvis bearbeidede produkter, fra listeførte tredjeland. Rettsakten stiller krav til dokumentasjon og merking ved import og transitt, samt kanaliseringen av disse produktene fra grensekontrollen frem til mottaker.
Rettsakten inneholder også krav til registrering/godkjenning av virksomheter som kan motta denne typen materialer og en modelldeklarasjon for importøren av materialene.

Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift som vil implementere forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen).
Gjeldende norsk forskrift på området:  Forskrift 13. august 1999 nr. 1074 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall.
Rettsakten antas ikke å medføre økte administrative oppgaver eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for matproduksjon der Landbruks og matdepartementet, Fiskeri og kystdepartementet, Helse og omsorgsdepartementet, Nærings og handelsdepartementet, Barne og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Kapittel II  Fôrvarer

32005 R 0183  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 183/2005 av 12. januar 2005 om fastsettelse av krav til fôrvarehygiene  (vedlegg I kap II LMD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler generelle regler om hygiene for fôr (fôrmidler, fôrblandinger, tilsetningsstoffer og premikser) som skal brukes til matproduserende dyr. Begrepet dyr er ikke definert i rettsakten, men ut fra sammenhengen i rettsakten og uttalelser i fortalen omfatter begrepet både landdyr og fisk. Videre gir rettsakten vilkår og ordninger som skal sikre sporbarhet av fôr samt vilkår og ordninger for registrering og godkjenning av virksomheter. Rettsakten trådte i kraft i EU fra 1. januar 2006 og opphever direktiv 95/69/EF og direktiv 98/51/EF fra samme tidspunkt.

Rettsakten bygger på Food Law (forordning (EF) nr. 178/2002) og legger blant annet Food Laws definisjoner til grunn. Særlig viktig er definisjonen av ”Feed business operators” (driftsansvarlig for fôrvareforetak), som er angitt som pliktsubjekt for de fleste av de materielle forpliktelsene rettsakten inneholder. Rettsakten gir videre bestemmelser om import av fôrvarer, og har dermed også et grensesnitt til den generelle kontrollforordningen.

Rettsakten gir fôrvareforetakene samt de som bruker fôr til matproduserende dyr en rekke generelle og spesielle forpliktelser. Fôrvareforetakene skal blant annet sikre at alle stadier i produksjon, bearbeiding og distribusjon av fôr som de har kontroll over, skal være i overensstemmelse med regelverket og god praksis. Virksomheter som bruker fôr skal ved fôring av matproduserende dyr iverksette alle nødvendige tiltak og etablere prosedyrer for å holde risikoen for biologisk, kjemisk og fysisk forurensning av fôrvarene, dyrene og animalske produkter så lav som mulig.

Fôrvareforetakene skal etablere, gjennomføre og opprettholde en permanent, skriftlig prosedyre eller prosedyrer basert på HACCP-prinsippene, og kunne dokumentere overfor tilsynsmyndigheten at plikten til å holde denne prosedyren er oppfylt.

Kommisjonen skal utrede et system for økonomisk garanti innen fôrvaresektoren. Denne utredningen skal følges av et utkast til lovgivning om et hensiktsmessig system for garanti på fellesskapsplan. Garantien skal gi dekning for de totale kostnader som fôrvareforetakene kan bli holdt ansvarlige for som en direkte følge av tilbaketrekning fra markedet, behandling eller destruksjon av en hvilken som helst fôrvare, dyr eller næringsmiddel som er produsert fra fôret.
Videre sier rettsakten at fôrvareforetakene skal holdes ansvarlig (”liable”) for enhver overtredelse av relevant regelverk, og skal bevise at de er dekket av de økonomiske garantiene som er krevet etter den lovgivningen som skal utarbeides av Kommisjonen.

Fôrvareforetakene skal underlegges offentlig kontroll og må godkjennes/registreres. De direktivene som rettsakten opphever inneholder godkjenningsplikt for en del av de virksomhetene som rettsakten krever godkjenning av, mens en del virksomheter ikke er godkjennings-/registreringspliktige. Omfanget av godkjennings-/registeringsplikten er under utredning.

Rettsakten inneholder overgangsregler som tillater at dersom virksomhetene sender søknad om godkjenning til tilsynsmyndigheten innen 1. januar 2006, kan de drive etter det gamle regelverket inntil ny godkjenning er gitt.

Det skal utarbeides retningslinjer for god praksis. I stedet for at alle bestemmelser blir detaljregulert i rettsakten, legges det opp til at konkrete virksomhetskrav blir etablert i retningslinjer for god praksis. Det skal oppmuntres til at det etableres retningslinjer for god praksis både på nasjonalt nivå og på felleskapsnivå. Disse retningslinjene skal utarbeides av bransjen selv og skal vurderes av henholdsvis nasjonale myndigheter og av Kommisjonen.
Det er bestemmelser om import og eksport av fôrvarer fra tredjestater.

Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Administrative konsekvenser: 
Norge må forholde seg til de bestemmelser om økonomisk garanti som måtte komme.
Mattilsynet må føre tilsyn med at forordningens bestemmelser overholdes.
Mattilsynet må godkjenne alle de godkjennings-/registreringspliktige virksomhetene på nytt. Dette vil kreve økte ressurser både til godkjenning og tilsyn.
Mattilsynet må vurdere de nasjonale retningslinjene for god praksis som blir utarbeidet. Dette vil kreve faglig kompetanse og tid hos Mattilsynet.
Opprettelse og drift av registre over gårder/nye virksomheter som omfattes av rettsakten vil også kreve ressurser.

Økonomiske konsekvenser: 
Det er ikke beregnet kostnader for bransjen, inkludert produksjon på gårdsbruk. I hovedsak vil kostnadene knytte seg til dokumentasjon og vil derfor avhenge av kvaliteten på det egenkontrollsystemet den enkelte virksomhet har i dag.
Dersom det blir etablert et system med økonomisk garanti i forbindelse med tilbaketrekking, behandling eller destruksjon av fôr, dyr eller næringsmidler som skyldes brudd på relevant regelverk, kan fôrvareforetak bli nødt til å dekke denne kostnaden, eventuelt ved å være dekket av den forsikringsordningen som systemet med økonomisk garanti synes å legge opp til. Siden det ennå ikke er klart hva dette systemet vil gå ut på, lar det seg ikke gjøre å regne på hva dette vil innebære av økonomiske kostnader for bransjen rent konkret.
For de som bli nødt til å trekke tilbake, behandle eller destruere fôrvarer, dyr eller næringsmidler som følge av ”ulovlige” fôrvarer, vil systemet med økonomisk garanti innebære at de får dekket sine kostnader.
Virksomheter som skal godkjennes etter forordningen må betale gebyr etter forskrift om avgifter og gebyr i matforvaltningen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I  Veterinære og plantesanitære forhold

EØS-komitébeslutning om utvidelse av EØS-avtalens vedlegg I på det veterinære området for Island

Sammendrag av innhold
EØS-komitébeslutningen gjelder utvidelse av EØS-avtalen på det veterinære området for Island.

Da EØS-avtalen ble inngått i 1994, hadde EØS/EFTA-statene unntak for deler av EUs veterinære regelverk og var ikke en del av EUs indre marked på dette området. I 1999 ble EØS-avtalen utvidet til også å omfatte hele EUs veterinære regelverk. Norge overtok hele regelverket og ble fullt ut en del av EUs indre marked, mens Island kun overtok de delene av regelverket som omhandlet fisk og fiskeprodukter.

Hvitboken om mattrygghet, som ble lagt frem av Europakommisjonen i 2000, inneholdt en rekke forslag til tiltak knyttet til utvikling av regelverk og gjennomføring av offentlig kontroll. Som en oppfølging av hvitboken, har EU siden 2002 utviklet et nytt felles regelverk basert på helkjedeprinsippet, fra jord/fjord til bord. Spesielt viktige er EUs matlovsforordning (Food Law) fra 2002 og hygiene- og kontrollforordningene fra 2004.

Under forhandlingene om innlemmelse av ovennevnte forordninger i EØS-avtalen, reiste EU krav om at Island måtte ta over hele regelverket på veterinærområdet. Dette var begrunnet i helkjedetilnærmingen, som vanskeliggjorde forlengelsen av det islandske unntaket for andre animalske produkter enn fisk.

Island har hatt langvarige forhandlinger med Europakommisjonen og kom sommeren 2007 til enighet om å ta over alt regelverk, med enkelte unntak.

Island har unntak når det gjelder levende dyr, annet enn fisk og fiskeprodukter, samt for animalske produkter som egg, sæd og embryo.

Island har videre fått unntak til å kunne fortsette sin praksis med å fôre drøvtyggere, herunder voksne dyr, med fiskemel. Dette er begrunnet i den spesielle klimatiske og geografiske situasjonen på Island.

Til sist har Island fått en overgangsperiode på 18 måneder for å gjennomføre regelverket i sin nasjonale lovgivning.
Merknader
Beslutningen får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader
Landbruks- og matdepartementet har vurdert EØS-komitébeslutningen og tilrår at den innlemmes i EØS-avtalen.


32003 D 0322  Kommisjonsvedtak 2003/322/EF av 12. mai 2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til fôring av visse åtselfugler med kategori 1-materiale  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler unntak fra biproduktforordningens krav og åpner for at visse medlemsstater som holder utryddingstruede åtseletende fugler, kan benytte potensielt TSE-smittefarlige kadaver til fôring. Det er satt strenge betingelser for kontroll, og det er antydet at alternative fôringsmetoder må utforskes. Vedtaket er rettet mot Hellas, Spania, Frankrike, Italia og Portugal.

Merknader
Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32003 D 0324  Kommisjonsvedtak 2003/324/EF av 12. mai 2003 om unntak fra forbudet mot resirkulering innenfor samme art for pelsdyr i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002  (vedlegg I kap I LMD)
Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler unntak fra biproduktforordningens krav til antikannibalisme hos pelsdyr (rev og mårhund) på strenge overvåkingsvilkår. Vedtaket er rettet mot Finland.

Merknader
Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
 
32004 D 0407  Kommisjonsvedtak 2004/407/EF av 26. april 2004 om midlertidige hygiene- og sertifiseringsregler i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til import av fotografisk gelatin fra visse tredjestater  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten gjør unntak fra forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen) for import av gelatin, produsert av kategori 1-materiale, til fremstilling av fotografisk materiale i godkjente bedrifter i Frankrike, Nederland og Storbritannia. Gelatinet kan, etter direkte import til bestemmelseslandet, ikke markedsføres til andre medlemsstater, men utelukkende benyttes til fremstilling av fotografisk materiale ved de godkjente bedrifter som er oppført i rettsaktens vedlegg I.

Merknader
Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32004 D 0434  Kommisjonsvedtak 2004/434/EF av 29. april 2004 om tilpasning av vedtak 2003/324/EF om unntak fra forbudet mot resirkulering innenfor samme art for pelsdyr i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002, på grunn av Estlands tiltredelse  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder unntak for Estland fra biproduktforordningens krav til antikannibalisme hos pelsdyr (rev og mårhund). Vedtaket er en utvidelse av listen over medlemsstater som tillates å fôre pelsdyr med bearbeidet animalsk protein fra samme dyreart. Gjennom vedtak 2003/324/EF er Finland tidligere innvilget unntak fra forbudet om artsresirkulering hos pelsdyr. Nå innvilges Estland det samme unntaket.

Merknader
Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er
representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32004 D 0455  Kommisjonsvedtak 2004/455/EF av 29. april 2004 om endring av vedtak 2003/322/EF om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 med hensyn til fôring av visse åtselfugler med visse typer kategori 1-materiale, som følge av Kypros' tiltredelse  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten føyer Kypros til de land, oppført i vedtak 2003/322/EF, som kan benytte kategori 1-materiale til fôring av åtseletende fugler. I vedtak 2003/322/EF er slik tillatelse gitt til Hellas, Spania, Frankrike, Italia og Portugal. Kypros blir gjennom rettsakten også innvilget slik tillatelse til fôring av svartgribb og griffongribb.

Merknader
Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32005 D 0830  Kommisjonsvedtak 2005/830/EF av 25. november 2005 om endring av vedtak 2003/322/EF med hensyn til fôring av visse åtselfugler med kategori 1-materiale  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten gir mulighet for å fôre utrydningstruede åtselsfugler med kadaver. Det settes krav om at når det fôres med skrotter eller deler av drøvtyggere, skal alt storfemateriale og minst 4% av benyttet småfemateriale være testet fri for TSE.
Rettsakten er rettet mot Hellas, Spania, Frankrike, Italia, Kypros og Portugal.

Merknader
Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Det er ikke behov for tilsvarende regulering i Norge som i de landene rettsakten gjelder for. De samme åtseletende fuglene finnes ikke i norsk fauna.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 D 0311  Kommisjonsvedtak 2006/311/EF av 21. april 2006 om endring av kommisjonsvedtak 2004/407/EF med hensyn til import av fotografisk gelatin  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold 
Rettsakten endrer vedtak 2004/407/EF. Vedtak 2004/407/EF gjør unntak fra forordning (EF) nr. 1774/2002, biproduktforordningen, slik at gelatin fremstilt av kategori 1-materiale kan importeres fra Japan og USA til godkjente bedrifter i Frankrike, Nederland og UK for å brukes til fremstilling av fotografisk materiale. Gelatinet kan etter direkte import til mottakerlandet ikke markedsføres i andre medlemsstater, men utelukkende brukes for fremstilling av fotografisk materiale i de godkjente bedriftene som er oppført i vedtakets vedlegg I. Rettsakten godkjenner en bedrift i Luxembourg for å ta imot slik gelatin. Importen til Luxembourg skjer delvis via Belgia, og Belgia må derfor også føres opp som importland for gelatin til bruk i den godkjente bedriften i Luxembourg.

Merknader 
Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader 
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 D 0677  Kommisjonsvedtak 2006/677/EF av 29. september 2006 om fastsettelse av retningslinjer med hensyn til kriteriene for gjennomføring av revisjoner i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes  (vedlegg I kap I LMD/FKD/HOD)

Sammendrag av innhold
Rettsakten er hjemlet i art. 4.6 i kontrollforordningen (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes). Vedtaket fastsetter i art.1 at veiledningsteksten er å finne i vedlegget.

Veilederen omhandler interne revisjoner som skal verifisere at den offentlige kontrollen utføres hensiktsmessig, målrettet og i henhold til regelverket. Veilederen angir ikke detaljerte metoder, men fastsetter prinsipper som skal følges ved gjennomføring av interne revisjoner. Hele kontrollforordningens (882/2004) virkeområde skal være omfattet av de interne revisjonene. Revisjonene skal planlegges, gjennomføres m.m. på en systematisk måte. Prosessen skal være transparent og revisjonslagene uavhengig. Revisjonene skal underkastes en uavhengig granskning. Revisjonenes resultater skal dokumenteres i rapporter og følges opp på en hensiktsmessig måte. Revisorene skal ha tilstrekkelig og relevant kompetanse og være utstyrt med nødvendig myndighet.

Merknader
Rettsakten er en veileder og medfører ikke behov for regelverksendring.
Rettsakten antas å ikke medføre økonomiske eller administrative forpliktelser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon og Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
 
-MILJØVERNDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg XX  Miljø

Kapittel III  Luft

32003 L 0087  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet og om endring av rådsdirektiv 96/61/EF  (vedlegg XX kap III MD)

Sammendrag av innhold 
Formål
 
Kvotedirektivet legger grunnlaget for innføringen av et kvotesystem for klimagasser i EU i 2005, med det formål å redusere EUs utslipp av klimagasser på en kostnadseffektiv måte.

Systemets omfang 
Kvotesystemet omfatter utslipp av CO2 fra nærmere angitte kilder. De kildene som omfattes er energianlegg, oljeraffinerier, koksverk, visse typer anlegg for bearbeiding av malm, anlegg for produksjon av støpejern og stål, anlegg for sement-, kalk-, glass- og glassfiberproduksjon, anlegg for produksjon av keramiske produkter og anlegg for produksjon av papirmasse, papir og papp (jf. vedlegg I). For de fleste av disse gjelder at direktivet bare omfatter anlegg med en viss kapasitet. Fra 2008 kan landene etter samtykke fra Kommisjonen ensidig inkludere ytterligere aktiviteter, anlegg og gasser i kvotesystemet, såkalt "opt-in" (jf. artikkel 24).

Fastsettelse av samlet kvotemengde og tildeling til enkeltvirksomheter 
Direktivet krever at hver medlemsstat forut for perioden 2005-2007 og hver etterfølgende femårsperiode legger frem en nasjonal allokeringsplan der staten angir den samlede mengde kvoter (1 kvoteenhet = 1 tonn CO2-ekvivalent) den vil tildele i den kommende perioden og samtidig spesifiserer hvordan kvotene skal tildeles. Planen må bygge på objektive og transparente kriterier. Landenes forslag til allokeringsplan skal legges frem for offentligheten samt sendes til de andre medlemsstatene og til Kommisjonen, som skal godkjenne planen (jf. artikkel 9).

Kvotedirektivet inneholder kriterier som skal legges til grunn ved utformingen av de nasjonale allokeringsplanene (jf. vedlegg III). Kommisjonen har lagt frem to sett retningslinjer for oppfyllelse av kriteriene i direktivets vedlegg III. Ved  fastsettelsen av samlet kvotemengde  skal landene bl.a. ta hensyn til sine utslippsforpliktelse etter Kyotoprotokollen, faktiske og forventede fremskritt mot oppfyllelse av denne forpliktelsen, hvor stor andel av de totale klimagassutslippene som kommer fra kilder som omfattes av EU-systemet og potensialet for utslippsreduksjoner fra virksomheter som omfattes av EU-systemet. Ved  fordelingen av kvotene  skal landene bl.a. ta hensyn til behovet for ikke å diskriminere mellom selskaper eller sektorer på en måte som gjør at noen får en urimelig/urettferdig fordel, at nykommere skal kunne delta i kvotesystemet og at tidlig innsats skal belønnes. I tillegg kan landene bl.a. ta hensyn til gjennomsnittlige utslipp pr. produkt innenfor ulike bransjer, muligheten for å redusere utslippene innenfor ulike bransjer og "benchmarks". 

Direktivet åpner i liten grad for salg av kvoter: i perioden 2005-2007 skal minst 95 prosent av kvotene tildeles vederlagsfritt og i perioden 2008-2012 skal minst 90 prosent av kvotene tildeles vederlagsfritt (jf. artikkel 10).
Særlig om behandling av nyetableringer 
I de første retningslinjene for utforming av de nasjonale allokeringsplanene (7. januar 2004) anbefaler Kommisjonen at nyetableringer henvises til å kjøpe kvoter på markedet. Kommisjonen holder imidlertid døren åpen for at det settes til side en kvotereserve som kan tildeles vederlagsfritt til nyetableringer eller at nyetableringer gis tilgang på kvoter gjennom periodiske auksjoner, der nyetableringer kan delta på lik linje med enhver annen fysisk eller juridisk person. Kommisjonen har imidlertid uttalt at manglende kvotereserve ikke i seg selv utgjør forskjellsbehandling av virksomheter.
 
Handel med kvoter og kobling til andre kvotesystemer
Kvotene omsettes fritt innen EU-området, uten nærmere anerkjennelse eller avtale mellom de enkelte landene i unionen (jf. artikkel 12 nr. 1).
Land utenfor EU med egne kvotesystemer vil kunne koble seg til EU-systemet etter en prosedyre med felles anerkjennelse av kvotesystemene (jf. artikkel 25). Slik felles anerkjennelse vil trolig forutsette at sentrale elementer i de forskjellige systemene er noenlunde sammenfallende. For Norge som EØS-land har spesielt spørsmålet om det indre markeds funksjon stått sentralt. Kommisjonen har gjort det klart at den anser at direktivet hører hjemme i EØS-avtalen og at det ikke er aktuelt med en artikkel 25-tilkobling for Norges del.

Rapportering, overvåking, verifikasjon og sanksjoner
Det påligger bedriftene hvert år å levere dokumentasjon for utslippsmengden det foregående år (jf. artikkel 14). Rapportene fra bedriftene må verifiseres senest 31. mars (jf. artikkel 15). En bedrift som ikke har levert en tilfredsstillende utslippsrapport per 31. mars, mister retten til å overdra kvoter (jf. artikkel 15). Bedrifter som omfattes av kvotesystemet og som det foregående år har hatt utslipp av CO2 må innen 30. april året etter innlevere til myndighetene kvoter tilsvarende utslippene (jf. artikkel 12). Den som ikke leverer tilstrekkelig antall kvoter til dekning av utslippene foregående år, må betale overtredelsesgebyr på 40 euro pr. overskredet kvote. Fra 2008 vil gebyret øke til 100 euro (jf. artikkel 16). Betaling av gebyr fritar ikke for forpliktelsen til å returnere kvoter svarende til utslippene. 

Direktivet innebærer også at navnene på driftslederne som ikke har sørget for å innlevere tilstrekkelig antall kvoter skal offentliggjøres (jf. artikkel 16).
 
Bruk av kreditter fra felles gjennomføring og den grønne utviklingsmekanismen
EUs kvotesystem er koblet til de prosjektbaserte mekanismene, herunder Felles gjennomføring (JI) og Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) (jf. artikkel 30 nr. 3) gjennom mekanismedirektivet. Mer informasjon om mekanismedirektivet er fremgår av egen omtale.

Merknader
Kvotedirektivet er vedtatt med hjemmel i EF-traktaten artikkel 175 nr. 1. 
Parallelt med utviklingen av EUs kvotesystem, arbeidet norske myndigheter for å etablere et eget, nasjonalt kvotesystem i Norge. Før det ble avklart at Kommisjonen ville kreve at kvotedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen var det derfor allerede vedtatt norsk regelverk som langt på vei var sammenfallende med innholdet i kvotedirektivet og tilhørende rettsakter. Klimakvoteloven (lov av 17. desember 2004 nr. 99) og den tilhørende klimakvoteforskriften (forskrift av 23. desember 2004 nr. 1851) etablerte et kvotesystem i Norge fra 1. januar 2005. Det norske kvotesystemet ble blant annet av hensyn til norsk industris konkurranseevne lagt tett opp til EUs kvotesystem og reglene i kvotedirektivet. Klimakvoteloven og klimakvote­forskriften var langt på vei en gjennomføring av kvotedirektivet. Den viktigste forskjellen mellom det norske og EUs kvotesystem i perioden 2005-2007 var at det norske systemet bare omfattet utslipp av CO2 som ikke hadde CO2-avgift og som var kvotepliktig i henhold til EUs kvotedirektiv. Det viktigste bransjene som hadde utslipp med CO2-avgift og som dermed ikke ble omfattet av kvotesystemet for 2005-2007 var energianleggene på kontinental­sokkelen og treforedlings­industrien. 

Kvotesystemet for 2005-2007 var ment å være en innfasingsperiode før perioden 2008-2012 hvor Norge har en utslippsforpliktelse under Kyotoprotokollen. Det var blant annet derfor nødvendig å foreta enkelte endringer i det norske kvotesystemet for å tilpasse kvotesystemet til perioden 2008-2012, jf. lov om endringer i klimakvoteloven m.m. (lov av 29. juni 2007 nr. 93). Loven endrer det norske kvotesystemet, blant annet for å tilpasse det norske kvotesystemet ytterligere til EUs kvotesystem og gjennomføre kvotedirektivet i norsk rett. For det første ble unntaket for kvoteplikt for virksomhet som betaler CO2-avgift opphevet. Dette førte til at energianleggene på kontinental­sokkelen og treforedlings­industrien ble inkludert i kvotesystemet. For det andre ble det utviklet nye regler for tildeling av kvoter til norske virksomheter. Kvotesystemet for 2008-2012 fører til en lavere samlet tildeling av vederlagsfrie kvoter enn i EU-landene, sammenlignet med totale utslipp fra de kvotepliktige virksomhetene. 

Innen kvotedirektivet med tilhørende rettsakter kan anses fullt gjennomført i norsk rett, gjenstår fortsatt spørsmål knyttet til størrelsen på kvotemengden, tak på bruk av de prosjektbaserte kyotomekanismene, etablering av kvotereserven for gasskraftverk samt reviderte regler om klimakvoteregisteret og nye gebyrsatser. Regjeringen legger også opp til å inkludere utslipp fra produksjon av kunstgjødsel i kvotesystemet, og har åpnet for inkludering av andre virksomheter. Dette vil kreve endring i forskrifter.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for miljø. Regjeringen åpnet i mars 2006 for å innlemme kvotedirektivet i EØS-avtalen på visse vilkår.


32004 D 0156  Kommisjonsvedtak 2004/156/EF av 29. januar 2004 om opprettelse av retningslinjer for overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF  (vedlegg XX kap III MD)

Sammendrag av innhold
Vedtaket består i et sett med detaljerte retningslinjer for beregning, måling, overvåking og rapportering av klimagassutslipp (i første omgang CO2-utslipp) fra enheter som har kvoteplikt i henhold til kvotedirektivet. Vedtaksdokumentet består av en kort innledning og 11 vedlegg. Vedlegg I gir generelle retningslinjer, mens vedlegg II – XI gir spesifikke retningslinjer for hver av aktivitetene som er omfattet av kvotedirektivet. Vedtaket gjelder kun for perioden 2005-2007.

Vedlegg I  inneholder definisjoner og prinsipper. Videre gis en detaljert drøfting av overvåkning av klimagassutslipp, som kan skje enten ved direkte måling eller ved beregninger ved hjelp av utslippsfaktorer mv. Vedlegg I beskriver også systemet med nummererte metodeklasser (tiers) for utslippsovervåkning, der klassene har høyere nummer jo mer avansert de er. I en tabell angis hvilken tier som bør være minimum for 2005-2007 for hver av  aktivitetene som omfattes. Vedlegg I omhandler videre bl.a. usikkerhet og vurdering av denne, rapportering,  kvalitetsvurdering og –kontroll, standard utslippsfaktorer og retningslinjer for beregning av aktivitetsspesifikke utslippsfaktorer. Det gis også en liste over hva som regnes som CO2-nøytral biomasse (med utslippsfaktor lik null). Til slutt gis en oversikt over rapporteringsformat og –kategorier.
 
 Vedlegg II- XI  gir detaljerte retningslinjer for hver av aktivitetene som er omfattet av kvotedirektivet:

- forbrenningsanlegg

- oljeraffinerier

- koksverk

- røsting av malm og sinterverk

- jern- og stålproduksjon

- sementproduksjon

- produksjon av kalk

- produksjon av glass

- produksjon av keramiske produkter

- papir- og pappindustri

I lys av erfaringene fra perioden 2005-2007 erstattes vedtaket fra 1.1.2008 av vedtak 2007/589/EF, blant annet for å bidra til større klarhet og for å øke kostnadseffektiviteten i overvåkningsprosedyrene.

Merknader 
Klimakvoteloven inneholder også bestemmelser om rapportering og kontroll av utslipp. I den norske loven er det - i motsetning til i direktivet - ikke lagt opp til uavhengig tredjepartsverifikasjon av bedriftenes utslipp, i stedet er det SFT som foretar kontrollen med bedriftenes utslipp. Dette er i overensstemmelse med norske tradisjoner hvor SFT har løpende kontakt med industrien. For øvrig er bestemmelsene forenlige med de tilsvarende bestemmelsene i EUs kvotedirektiv, og i samsvar med de mer detaljerte retningslinjene som omtales i denne kommisjonsbeslutningen.
EF-hjemmel:  Artikkel 175 (1) i Romatraktaten.

Sakkyndige instansers merknader
Det vises til omtalen av direktiv om en ordning for handel med kvoter for klimagassutslipp i EU og om endring av rådsdirektiv 96/61/EF (kvotedirektivet) der det fremgår at Regjeringen har åpnet for å akseptere å innlemme kvotedirektivet i EØS-avtalen.

32006 D 0780  Kommisjonsvedtak 2006/780/EF av 13. november 2006 om unngåelse av dobbelttelling av reduksjoner i klimagassutslippet innenfor rammen av Fellesskapets ordning for handel med utslippskvoter når det gjelder prosjektvirksomhet i henhold til Kyoto-protokollen, i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF (vedlegg XX kap III MD)

Sammendrag av innhold
Kommisjonsvedtakelse om å unngå dobbel bokføring av utslippsreduksjoner under EUs kvotehandelssystem vedrørende prosjektaktiviteter under Kyotoprotokollen i henhold til kvotedirektivet.

Medlemsstatene pålegges å sikre at det ikke utstedes emission reduction units (ERUs) eller certified emission reductions (CERs) som følge av utslippsreduksjoner som finner sted innenfor installasjoner som deltar i EUs kvotehandelssystem ettersom dette ville føre til at de samme utslippsreduksjonene ble registrert to ganger.

Medlemsstatene kan ha forpliktet seg til å utstede ERUs og CERs som medfører dobbel bokføring av utslippsreduksjoner før vedtagelsen av kvotedirektivets artikkel 11b (2). På denne bakgrunn vil Kommisjonen tillate utstedelse av ERUs og CERs frem til 31.12.2012, selv om dette gjelder prosjekter innenfor EUs kvotehandelssystem, forutsatt at et tilsvarende antall European Union Allowances (EUA) slettes i de respektive kvoteregistrene. Dersom det ikke kan bestemmes nøyaktig hvor store utslippsreduksjonene er, skal disse anslås.

Ubrukte ERUs vil som hovedregel bli slettet den 31.12.2012. ERUs som ikke har blitt omgjort til AAUs innen 31.12.2012 kan selges inn i EU-markedet som EUA av medlemsstaten forutsatt at det dreier seg om JI-prosjekter i kvotepliktige sektorer som har fått utstedt et godkjenningsbrev (letter of approval) av vertsstatet og at de aktuelle kvotene har blitt lagt til den kjente JI-reserven i tildelingsplanen før 31.12.2006. Medlemsstatene kan dessuten inkludere en reserve for JI-prosjekter som ikke har fått utstedt godkjenningsbrev, men dersom det ikke finner sted utslippsreduksjoner fra disse prosjektene, så må ubrukte kvoter slettes. Medlemsstatene har ikke mulighet til å gjøre endringer i JI-reserven i tildelingsplanene etter 31.12.06.

Vedtakelse av dette regelverket var avgjørende for at EU skulle kunne godkjenne tildelingsplanene til medlemsstater som er vertsland for prosjekter under Felles gjennomføring.

Merknader
Vedtaket er en del av kvotesystemet.

Sakkyndige instansers merknader
Det vises til omtalen av direktiv om en ordning for handel med kvoter for klimagassutslipp i EU og om endring av rådsdirektiv 96/61/EF (kvotedirektivet) der det fremgår at Regjeringen har åpnet for å akseptere å innlemme kvotedirektivet i EØS-avtalen.


32004 L 0101  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/101/EF av 27. oktober 2004 om endring av direktiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet, i samsvar med Kyoto-protokollens prosjektbaserte ordninger  (vedlegg XX kap III MD)

Sammendrag av innhold
Mekanismedirektivet åpner for at landene ved oppgjøret av kvoteplikten kan konvertere sertifiserte utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen ("certified emission reductions")[1] til EU kvoter ("EU-allowances") som kan benyttes i EUs kvotesystem fra 2005. Fra 2008 blir det også adgang til å konvertere utslippsenheter fra Felles gjennomføring ("emission reduction units")[2] til EU-kvoter.

Direktivet åpner ikke for at de kvotepliktige skal kunne få godskrevet kvoter fra prosjekter innenlands som leder til utslippsreduksjoner fra utslippskilder som ikke omfattes av kvotedirektivet.

Direktivet legger ikke begrensninger på private virksomheters adgang til å generere eller erverve utslippsenheter som stammer fra bruk av Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring, så lenge disse utslippsenhetene holdes utenfor EUs kvotesystem. Direktivet legger heller ikke restriksjoner på staters bruk av Kyoto-mekanismene.

Kvantitative begrensninger 
Fra 2008 skal bruk av utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring bare tillates opp til en viss prosent av tildelingen til den enkelte kvotepliktige. Landene skal selv spesifisere dette prosenttaket i den nasjonale allokeringsplanen. Ved godkjennelsen av tildelingsplanene har Kommisjonen i praksis godkjent prosenttak på mellom 7 og 20 prosent. Kommisjonen har imidlertid gjort det klart at alle land kan sette taket så høyt som 10 prosent dersom de ønsker det.

Kvalitative begrensninger 
Direktivet slår fast at utslippsenheter fra kjernekraftprosjekter, og fra skogplantingsprosjekter og andre prosjekter som øker opptaket av klimagasser gjennom arealbruk, ikke skal godtas til bruk i kvotesystemet.

Landene må ved godkjenningen av vannkraftprosjekter med produksjonskapasitet over 20 megawatt, sørge for at relevante internasjonale kriterier og retningslinjer - herunder kriterier og retningslinjer fra Verdenskommisjonen for dammer - respekteres.

Utslippsenheter fra prosjekter som direkte eller indirekte reduserer eller begrenser utslipp fra anlegg som omfattes av kvotedirektivet 
Bruk av utslippsenheter fra prosjekter under Den grønne utviklingsmekanismen eller Felles gjennomføring i land og sektorer som omfattes av EUs kvotesystem, er regulert særskilt. Hvis slike prosjekter direkte reduserer eller begrenser utslipp fra anlegg som omfattes av kvotedirektivet, vil kvoter fra disse prosjektene bare kunne utstedes hvis likelydende antall EU-kvoter kanselleres av driftslederen for anlegget. Likeledes, hvis slike prosjekter indirekte reduserer eller begrenser utslipp fra anlegg som omfattes av kvotedirektivet, vil kvoter fra disse prosjektene bare kunne utstedes hvis likelydende antall EU-kvoter kanselleres fra vertslandets nasjonale register. Utslippsenheter fra prosjekter under Den grønne utviklingsmekanismen eller felles gjennomføring i land og sektorer som omfattes av EUs kvotesystem, kan bare konverteres til bruk i EU-systemet fram til 31. desember 2012.

Krav om kansellering av utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen som brukes i perioden 2005-2007  
Utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen som har blitt brukt av en driftsleder i perioden 2005-2007, skal kanselleres. De kan ikke brukes i forhold til utslippsforpliktelsene under Kyotoprotokollen, siden de allerede vil være brukt til å svare for utslipp i 2005-2007.

Merknader 
Direktivet er hjemlet i Traktat om opprettelse av Det Europeiske Fellesskap (Romatraktaten) artikkel 175 (1).

I lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven), som er presentert i Ot.prp. nr. 13 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 66 (2006-2007), legges det opp til at nærmere bestemmelser om godkjenning av kvoter som ikke er utstedt i Norge til bruk i det norske kvotesystemet skal gis i forskrift. Det er gitt regler for bruk av utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen i perioden 2005-2007 som tilsvarer reglene i mekanismedirektivet. I norsk rett settes det imidlertid ikke tak på bruk av slike utslippsenheter i denne perioden.
 
[1] I henhold til Kyotoprotokollens artikkel 12.
[2] I henhold til Kyotoprotokollens artikkel 6.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget sammen med behandlingen av kvotedirektivet.
Det vises til omtalen av direktiv om en ordning for handel med kvoter for klimagassutslipp i EU og om endring av rådsdirektiv 96/61/EF (kvotedirektivet) der det fremgår at Regjeringen har åpnet for å akseptere å innlemme kvotedirektivet i EØS-avtalen.

32004 R 2216  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2216/2004 av 21. desember 2004 om et standardisert og sikkert registersystem i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF og europaparlaments- og rådsvedtak nr. 280/2004/EF  (vedlegg XX kap III MD)

Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordningen er primært en omfattende teknisk regulering av kvoteregistre som skal sikre at bestemmelsene i kvotedirektivet (2003/87/EF) og mekanismedirektivet (2004/101/EF) blir fulgt opp på en ensartet og sikker måte. Kvoteregistrene holder orden på den enkelte kvotepliktiges kvoter og fungerer som en internettbank.

Merknader
Registerprosessen er for det meste delegert til SFT. SFT er i ferd med å implementere en registerløsning som gjør at Norge vil kunne oppfylle forordningens krav dersom denne blir tatt inn i EØS-avtalen. Norge har allerede kjøpt rettigheter til bruk av et kvoteregister som er utarbeidet av DEFRA, Storbritannias miljøverndepartement.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget sammen med behandlingen av kvotedirektivet.
Det vises til omtalen av direktiv om en ordning for handel med kvoter for klimagassutslipp i EU og om endring av rådsdirektiv 96/61/EF (kvotedirektivet) der det fremgår at Regjeringen har åpnet for å akseptere å innlemme kvotedirektivet i EØS-avtalen.


 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XV  Farlige stoffer

32006 L 0066  Europaparlaments og rådsdirektiv 2006/66/EF av 6. september 2006 om batterier og akkumulatorer og avfall fra batterier og akkumulatorer og om oppheving av direktiv 91/157/EØF  (vedlegg II kap XV MD)

Sammendrag av innhold
Formålet med direktiv 2006/66/EF er å minimalisere både nye og brukte batteriers og akkumulatorers negative påvirkning på miljøet gjennom hele livssyklusen og derved medvirke til å beskytte, bevare og forbedre miljøet. Videre er det ønskelig å lage løsninger som bedre tar vare på råstoffer som finnes i brukte batterier. For å unngå å skape uklarheter overfor forbrukerne i forhold til de ulike kravene til avfallshåndtering som gjelder for forskjellige batterier omfatter direktivet nå alle batterier og akumulatorer som markedsføres i EU.
Direktiv 2006/66/EF erstatter direktiv 91/157/EØF (som setter begrensninger til innholdet av kvikksølv i visse typer batterier). Kravene og begrensningene fra direktiv 93/86/EF (krav til merking av tungmetallholdige batterier) og direktiv 98/101/EF (ytterligere begrensninger til innhold av kvikksølv i batterier) opprettholdes. Direktivene 91/157/EØF, 93/86/EF og 98/101 er inkludert i EØS-avtalen.

Følgende nye krav er kommet til:
    • det skal være enkelt å fjerne batterier og akkumulatorer fra apparater
    • batterier og akkumulatorer skal kapasitetsmerkes
    • bærbare nikkelkadmium batterier er forbudt med unntak av til nød- og alarmsystemer, medisinsk utstyr og oppladbart verktøy
    • registreringsprosedyrene for produsenter/importører skal harmoniseres
    • det skal etableres system for gratis retur av  alle  typer batterier
    • innsamlings- og gjenvinningsgrad av de ulike typer batterier skal oppnå fastsatte mål
    • produsentene skal ha kostnadsdekning for innsamling og behandling av industribatterier og for behandling av bærbare batterier, og de skal stille garanti for finansiering av håndteringen ved deltakelse i innsamlingsordningen.

Merknader
Rettsgrunnlaget er traktatens art. 175(1) og art. 95(1).
Batterier reguleres i følgende forskrifter:
    • Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)
    • Forkrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallforskriften)

Implementering av direktivet vil medføre behov for endringer i det aktuelle regelverket.

Norge deltar i EUs arbeidsgrupper for direktivet. Myndighetene er i kontakt med berørte parter. Statens forurensningstilsyn har avholdt møte med Batteriretur som mente at en implementering av de nye bestemmelsene i Norge skulle være uproblematisk. Utfordringen er å finne gode løsninger for innsamling og gjenvinning av de ikke-miljøskadelige batteriene.
Forslag til direktiv ble i sin tid sendt på høring. I den forbindelse uttrykte noen importører skepsis til å bruke ressurser på innsamling av ikke-miljøskadelige batterier og anså det som mest aktuelt at dette integreres i øvrige returordninger.  De stilte seg positive til opprettelsen av et produsent-/
importørregister slik at man kan unngå gratispassasjerer og konkurransevridning.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
 
 
 
-SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg XI  Telekommunikasjonstjenester

32007 R 0717  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 717/2007 av 27. juni 2007 om gjesting på offentlige mobiltelefonnett i Fellesskapet og om endring av direktiv 2002/21/EF  (vedlegg XI SD)

Sammendrag av innhold
Forordningen om regulering av internasjonal gjesting i mobilnett ble vedtatt 27. juni 2007. Den ble publisert i Official Journal 29. juni og er bindende i medlemslandene fra 30. juni.
Formålet med forordningen er å redusere de høye prisene på internasjonal gjesting i mobilnett i EU.

Med internasjonal gjesting i mobilnett menes når et lands mobilnettverkstilbyder ("den besøkte mobiltilbyder") tilbyr bruk av mobiltjenester til en utenlandsk mobilnettverkstilbyder ("hjemlandets mobiltilbyder") slik at hjemlandets mobiltilbyder kan tilby en abonnent å foreta og ta imot telefonsamtaler og andre mobiltjenester (sms, datatjenester mv.) i det besøkende mobilnettverket.

Bakgrunnen for forordningen er at mobilbrukere frem til nå har opplevd urimelig høye priser på internasjonal gjesting i mobilnett. Det har også vært en betydelig prisvariasjon i de ulike medlemslandene. Verken grossist- eller sluttbrukerprisene for gjesting i mobilnett innen EU/EØS-landene lar seg forsvare utfra de underliggende kostnadene for å tilby denne tjenesten. Høsten 2005 lanserte Kommisjonen en webside som sammenlikner priser på internasjonal gjesting i mobilnett for sluttbrukere i medlemslandene. Websiden har imidlertid ikke hatt den ønskede effekt på prisene. Kommisjonen ønsket dermed å ta et sterkere reguleringsgrep i form av en forordning.
Forordningen er fremsatt under første pilar, med hjemmel i artikkel 95 i EU-traktaten. Den er følgelig EØS-relevant og må vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen.

Hovedpunkter i forordningen er: 

Mobiltilbyderne pålegges å kutte i grossistprisene de krever av hverandre for å formidle samtaler på vegne av kunder i andre lands mobilnettverk. Metoden er maksimalprisregulering, som samtidig sikrer at mobiltilbyderen får igjen kostnaden for å formidle gjesting i sitt nett. For å sikre at prisreduksjonen som følge av reguleringen faktisk vil komme forbrukerne til gode, er det også fastsatt en maksimalpris på sluttbrukernivå. Dette kalles for "eurotariff".

 Pristaksnivåene i forordningen er følgende:
 Maksimalnivå på takster mobilselskapene i mellom (grossistpriser) jf. artikkel 3:
30. august 2007:   EUR 0,30
30. august 2008:   EUR 0,28
30. august 2009:   EUR 0,26
 
 Maksimalnivå på takster overfor mobilkundene (sluttbrukerpriser) jf. artikkel 4:
                          Utgående/inngående samtaler
30. august 2007:   EUR 0,49/0,24 + mva.
30. august 2008:   EUR 0,46/0,22 + mva.
30. august 2009:   EUR 0,43/0,19 + mva.
 
Mobilkundenes tilknytning til maksimaltakstene, jf. artikkel 4 nr. 3:
Senest innen 30. juli 2007 må mobiltilbyderne tilby mobilkundene priser begrenset til maksimalnivået for takster (såkalt "eurotariff"). Kundene gis mulighet til å velge særskilte takster for gjesting i mobilnett, men dersom de ikke reagerer vil de automatisk fra 30. september 2007 få en takst under eller lik maksimaltakstene. Dersom kundene krever å få "eurotariff" allerede før 30. september 2007, har de krav på å få dette fra 30. august 2007.
Siden reguleringen vil tre i kraft senere i Norge enn i EU, vil ikke disse tidspunktene være aktuelle for norske tilbydere. 
 
Åpenhet om takster (artikkel 6):
Enhver mobilkunde skal motta en gratis SMS ved kryssing av landegrenser med informasjon om priser på mobilbruk, jf. artikkel 6 nr.1.
Mobilkundene skal gis mulighet til å ringe gratis til et bestemt nummer for å få utfyllende prisinformasjon, jf. artikkel 6 nr. 2.
Disse bestemmelsene trer i kraft 30. september 2007, jf. artikkel 5 nr. 2 (se kommentar ovenfor vedrørende tidsfrister i Norge).
Det er et krav om at mobilkunden skal få full informasjon om priser for gjesting i mobilnett i forbindelse med inngåelse av abonnement, slik at kunden får mulighet til å foreta et informert valg, jf. artikkel 6 nr. 3.
 
Gjennomgang av reguleringen, jf. artikkel 11:
Innen 18 måneder skal Kommisjonen vurdere hvorvidt reguleringen skal opprettholdes eller ikke, og om det er behov for å inkludere SMS og datatjenester i reguleringen (disse omfattes pr. i dag  ikke  av forordningen). Kommisjonen skal innen 30. desember 2008 utarbeide en rapport til Europaparlamentet og Rådet der det skal foretas en vurdering av hvorvidt det er hensiktsmessig å utvide reguleringen til også omfatte SMS og datatjenester.
 
Solnedgangsbestemmelse, artikkel 13 jf. artikkel 11:
Forordningen skal oppheves etter 3 år, dvs. 30. juni 2010, men det er mulig å forlenge reguleringen dersom Kommisjonen presenterer et nytt forslag til regulering og Europaparlamentet og Rådet godkjenner dette.
 
Endring av rammedirektivet (2002/21/EF), artikkel 10:
Forordningen endrer rammedirektivet ved at dette får en ny artikkel 1 nr. 5. I ny nr. 5 fremkommer det at rammedirektivet med særdirektiver ikke skal innskrenke de særlige regler som fremgår av forordningen om internasjonal gjesting i mobilnett. Av fortalen til forordningen følger det at denne endringen i direktivteksten er foretatt særlig med sikte på å kunne fravike regelen om at priser for tjenester tilbudt av tilbyder uten sterk markedsstilling bør fastsettes kommersielt.

(1) Mobiltilbyderne pålegges å kutte i grossistprisene de krever av hverandre for å formidle samtaler på vegne av kunder i andre lands mobilnettverk. Metoden vil være maksimalpris-regulering som samtidig sikrer at mobiltilbyderen får igjen kostnaden for å formidle roaming tjenester i sitt nett. Denne del av reguleringen skal iht. Kommisjonen kunne tre i kraft sommeren 2007. 
(2) For å sikre at prisreduksjonen som følge av den nye EU-reguleringen faktisk skal komme forbrukerne til gode, foreslås det fastsatt en maksimalpris på sluttbrukernivå. Maksimalprisen skal beregnes med utgangspunkt i kostnaden på grossistnivå for mobiltilbyderen. Reguleringen innebærer at tilbyderen bare kan kreve opptil 30 prosent mer fra brukeren enn det de selv må betale andre tilbydere for å formidle internasjonale samtaler. 
(3) For mottatte samtaler  i utlandet vil maksimalprisen på sluttbrukernivå tre i kraft fra ikrafttredelsen av ny regulering (sannsynligvis sommeren 2007), mens det for  foretatte samtaler  i utlandet vil kunne tre i kraft 6 måneder senere.
(4) Andre mobiltjenester (SMS, data mv.) omfattes ikke av forslaget.

Merknader
Norges hovedsyn er at vi er positive til forordningen, da dette er et viktig skritt i retning av å sikre forbrukerne lavere ringepriser i utlandet. Forordningen vil gjøre slutt på de urimelig høye prisene mobiltilbyderne har tatt for internasjonal gjesting i mobilnett. Dette er særlig positivt for norske forbrukere, som må sies å reise relativt mye i (sør)Europa.

Norge har særlig ivret for en regulering på grossistnivå, men støtter også den fremlagte reguleringen på sluttbrukernivå. Det viktigste er at reguleringen faktisk får virkning for forbrukerne.
Norge har spesielt tatt opp at SMS-priser også bør omfattes av forordningen. Dette er ikke med i forordningen pr. i dag, men det vurderes som positivt at det er tatt inn i forordningsteksten at Kommisjonen vil revurdere dette i løpet av de neste 18 månedene. Kommisjonen vil følge prisutviklingen på datatjenester og SMS nøye, og dersom disse prisene fortsatt forblir høye vil dette være et incentiv til at slike tjenester også vil omfattes av reguleringen.
 
Gjennomføring av forordningen i norsk rett krever lovendring. Beslutningen i EØS-komiteen vil følgelig bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103. Samferdselsdepartementet har inkludert lovendringsforslag om internasjonal gjesting i mobilnett i høringen om fellesfakturerte tjenester. Høringsfristen var 22. august. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge frem Ot.prp. om lovendringer i ekomloven i statsråd 12. oktober, slik at Stortinget kan behandle denne i løpet av oktober/november.

I Ot.prp'en foreslår departementet å ta inn en ny bestemmelse § 4-14 om internasjonal gjesting i mobilnett i ekomloven. I bestemmelsen gis det hjemmel til å gi nærmere forskrifter om internasjonal gjesting i mobilnett. Det vil bli presisert i forskriftsbestemmelsen gjennom en henvisning til vedtaket som innlemmer forordningen i EØS-avtalen at forordningen også gjelder for EFTA/EØS-landene. Det er viktig å unngå at norske tilbydere skal måtte inngå ensidige, ufordelaktige gjesteavtaler med mobiltilbydere i tredjeland. Det foreslås imidlertid at lovbestemmelsen åpner opp for at det også kan pålegges tilsvarende forpliktelser for andre land på et senere tidspunkt dersom dette skulle bli aktuelt. Det understrekes at departementet bare vil vurdere å gjøre dette i forskrift på basis av internasjonale gjensidige avtaler.

Etter lovendringen har trådt i kraft må selve forordningen (oversatt til norsk) tas inn som vedlegg til ekomforskriften via en gjennomføringsbestemmelse som tas inn i selve forskriften. Norge tar sikte på å innlemme forordningen i nasjonal rett så snart som mulig, forhåpentligvis rundt årsskiftet 2007/2008. Ikraftredelsestidspunktet vil imidlertid avhenge av tidspunktet for forordningens innlemmelse i EØS-avtalen, og ikrafttreden av dette tillegget i EØS-avtalen. Når forordningen er innlemmet i avtalen og dette er trådt i kraft, forutsettes det at nasjonale tilbydere og sluttbrukere får rettigheter etter forordningen. Dette gjelder også prisreduksjonen i form av overgang til "eurotariff".
 
Vedrørende økonomiske og administrative konsekvenser, så gir forordningen i artikkel 7 nærmere regler for tilsyn med oppfyllelsen av forordningen. Det legges opp til at de nasjonale tilsynsmyndighetene i samarbeid med Kommisjonen skal føre tilsyn med etterlevelse av forordningen, herunder overvåke prisnivået. Tilsynsmyndigheten skal sikre offentliggjøring av lett tilgjengelig oppdaterte oversikter over takster på grossist- og sluttbrukernivå. Forordningen legger også opp til at de nasjonale tilsyn hver 6. måned skal rapportere til Kommisjonen (i Norges tilfelle til EFTAs overvåkningsorgan) om resultatet av overvåkningen.

Den nye reguleringen vil dermed innebære endel nye oppgaver for Post- og teletilsynet, og de andre europeiske NRA'ene (regulatørene). Bla. vil det være behov for innhenting av prisinformasjon fra tilbyderne. I denne forbindelse er det behov for at de europeiske NRA'ene koordinerer sine aktiviteter. Dette vil bli gjort gjennom ERG (European Regulators Group) der også Post- og teletilsynet deltar. Det må også påregnes noe mer ressurser til å sikre offentliggjøring av informasjon, samt rapportering til EFTAs overvåkningsorgan. Det antas imidlertid at dette ikke vil innebære en vesentlig økning i ressursbruk, siden tilsynet allerede etter gjeldende regelverk har rutiner for innhenting av informasjon fra mobiltilbyderne.
Post- og teletilsynet er brukerfinansiert. Økte kostnader vil derfor måtte finansieres av markedsaktørene.

Det er vanskelig å forutsi den nøyaktige nettoeffekten av prisnedsettelsen for norske mobiltilbydere. Bakgrunnen for dette er at prisene skal ned både på grossist- og sluttbrukernivå. Tilbydernes marginer varierer i dag innenfor de aller fleste avtalene om gjesting i mobilnett. Grossistprisen varierer mellom ulike tilbydere i Europa, mens flere av de norske tilbyderne har solgt gjesting i mobilnett til gjennomsnittspriser. Det er mulig at norske mobiltilbydere i mange tilfeller vil få lavere kostnader knyttet til gjesting i mobilnett enn i dag, når deres kunder ringer fra utlandet. Siden det er flere nordmenn som reiser til andre europeiske land enn utlendinger som reiser til Norge, kan regnestykket for norske tilbydere falle positivt ut. Videre må det forventes at lavere sluttbrukerpris medfører økt bruk, noe som vil føre til høyere gevinst for norske tilbydere. Sannsynligheten er derfor stor for at både norske tilbydere og norske sluttkunder vil tjene på reguleringen. Samfunnsøkonomisk vil det kunne bli en betydelig gevinst.

Sakkyndige innstansers merknader
Saken har vært vurdert i Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg XIII  Transport

Kapittel III  Transport med jernbane

32006 D 0679, 32006 D 0860 og 32007 D 0153:
- Kommisjonsvedtak 2006/679/EF av 28. mars 2006 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet "styring, kontroll og signal" i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog
- Kommisjonsvedtak 2006/860/EF av 7. november 2006 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet "styring, kontroll og signal" i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog, og om endring av vedlegg A til vedtak 2006/679/EFmed hensyn til delsystemet "styring, kontroll og signal" i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog
- Kommisjonsvedtak 2007/153/EF av 6. mars 2007 om endring av vedlegg A til vedtak 2006/679/EF om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet "styring, kontroll og signal" i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog, og om endring av vedlegg A til vedtak 2006/860/EF med hensyn til delsystemet "styring, kontroll og signal" i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog (vedl XIII kap III SD)

Sammendrag av innhold
Med bakgrunn i direktiv 2001/16/EF om samtrafikkevne i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet, implementert i norsk rett i forskrift 10. april 2006 nr. 411 om samtrafikkevnen i det konvensjonelle jernbanesystemet (samtrafikkforskriften), skal Kommisjonen foreslå rettsakter som skal fastsette tekniske spesifikasjoner for interoperabilitet/samtrafikkevne (TSI) i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystem.

Kommisjonsvedtak 2006/679/EF om tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne (TSI) på det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet med hensyn om trafikkstyring, togkontroll og sig¬nal i (CR TSI CCS) erstatter tidligere kommis¬jonsvedtak 2004/447/EF, som er implementert i forskrift 9.februar 2005 nr.117 om etablering av grunnleggende krav for styring, kontroll og signal for konvensjonell jernbane. Kom¬misjons¬vedtaket spesi¬fiserer en ny felles europeisk standard for trafikkstyring, togkontroll og signalsystemer, ERTMS/¬ETCS (European Rail Traffic Management System/European Train Control System). Kommisjonsvedtak 2006/860/EF og 2007/153/EF, er begge om revisjon av vedlegg A til CR TSI CCS (2006/679/EF). 2006/860/EF innebærer at spesifikasjonene for ERTMS/ETCS for høyhastighetsjernbane og konvensjonell jernbanen er identiske. 2007/153/EF er en versjonsoppgradering av ERTMS/ETCS til versjon 2.3.0.

Hvert land i Europa har bygget opp sine egne trafikkstyrings-, togkontroll- og signalsystemer, og derav også trafikkeringsregler, på sine jernbanenett. Dette utgjør både en teknisk og en operasjoell hindring for samtrafikk mellom landene. Manglende internasjonal standardisering gir også høyere investerings- og driftskostnader for disse signalanleggene og for det rullende materiellet (lo¬ko¬mo¬tiver og persontogsett) som er tilpasset de respektive signalanleggene. For å legge til rette for en effektiv trafikkflyt i det euro¬peiske konvensjonelle jernbanenett er det helt avgjørende å har¬mo¬ni¬sere trafikkstyrings-, togkontroll- og signalsystemer i Europa. Ut¬bygg¬ing av ERTMS/ETCS vil også innebære en standardisering av ombordutrustning i loko¬mo¬ti¬ver, person¬tog¬sett, selvdrevne arbeidsmaskiner og lignende. Dette antas å ville bidra til et mer effektivt annenhåndsmarked for materiellet.
TSI-ens hovedmål er å spesifisere en felleseuropeisk teknologisk og funksjonell plattform for fram¬tidens trafikkstyrings-, togkontroll- og signalsystemer, slik at togene kun trenger om¬bord¬ut¬rust¬ning for ett system for å trafikkere i Europa. Tilsvarende vil togfører kun måtte forholde seg til ett felleseuropeisk signalsystem. ERTMS er delt inn i tre implementeringsnivåer som bygger på hverandre: Nivå 1 innebærer at signalinformasjon overføres til toget via balliser i sporet, dvs. med bestemte sjekkpunkter, utvendig (ift. toget) signalering langs sporet vil bli opprettholdt (nivå 1 er det som i dag ligger nærmest de eksisterende systemene i Norge), nivå 2 innebærer at all kom¬mu¬ni¬ka¬sjon skjer over GSM-R-nettet direkte til toget, hvor toget har et display i førerkabinen som viser relevante trafikkstyringssignaler og de fysiske lyssignalene langs sporet kan fjernes. Nivå 3 inne¬bærer at jernbanene får en dynamisk/flytende blokkinndeling (dvs. «blokkinndelingen» avhenger av avs¬tan¬den mellom togene og togenes hastighet, og ikke av den fysiske/logiske oppdelingen av sporet i blokker). Nivå 3 er pt. ikke ferdig utviklet. Fra og med ERTMS nivå 2 vil det bli etablert felleseuropeiske operasjonelle regler (trafikkregler m.v.). TSI-en omfatter både markutrustning og ombordutrustning.

Merknader
Det norske jernbanenettets forbindelse til Europa går via Sverige. Sverige er i ferd med å iverk¬sette utrulling av ERTMS/ETCS. Botniabanen utbygges med ERTMS nivå 2 og skal ferdigstilles i 2010. Videre har det svenske Banverket utarbeidet en imp¬le¬men¬terings¬plan for baner/strekninger som sig¬nal¬messig skal fornyes i perioden 2010-2030. Jern¬bane¬verket og Banverket har et nært sam¬arbeid om ERTMS/ETCS som framtidig system for både Norge og Sverige. Samarbeidet omfatter ut¬vek¬sling av planer og kompetanse for implementering av ERTMS/¬ETCS, tilpasning av ERTMS/ECTS ombordutrustning i tog, og utvikling av over¬settings¬modul – STM – som gjør at «ERTMS/ETCS-tog» kan trafikkere strekninger med eksisterende systemer for fjernstyring, signal og togkontroll (ATC/CTC).

Gjeldende norsk regelverk
Kommisjonsvedtaket erstatter tidligere vedtak 2001/260/EF som i Norge er implementert i forskrift 9.februar 2005 nr.117 om etablering av grunnleggende krav for styring, kontroll og signal for konvensjonell jernbane. 

Kommisjonsvedtaket vil på sikt, når ERTMS/ETCS tas i bruk i Norge, medføre behov for tilpasninger i forskrift 4. desember 2001 nr. 1335 om trafikkstyring og togframføring på statens jernbanenett og tilknyttede private spor (togframføringsforskriften) og i forskrift 4. desember 2001 nr. 1336 om signaler og skilt på statens jernbanenett og tilknyttede private spor (signalforskriften). Togframføringsforskriften og signalforskriften er under revisjon, og ny forskrift om trafikkregler for jernbanen er forventet å bli vedtatt i desember 2007 med ikrafttredelse 1. januar 2009.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det norske jernbanenettet er utbygd med det samme ATC-systemet (automatisk togkontroll), som det sven¬ske jernbanenettet. De norske ATC/CTC-anleggene har en kritisk alderssammensetting hvor store deler av anleggsmassen har nådd sin tekniske/øko¬no¬miske levealder, og må uansett fornyes eller skiftes ut med nye anlegg i løpet av de nærmeste tiårene. Leverandøren av dagens ATC-anlegg har lagt ned sin produksjon av anleggskomponenter, slik at framtidig fornying av gamle anlegg vil bli uforholdsmessig dyrt. Utbygging av ERTMS/¬ETCS i Norge vil erstatte eksisterende ATC/CTC-systemer. Jern¬bane¬verkets beregninger viser at det vil bli billigere å bygge ut ERTMS/ETCS enn det vil bli å opprettholde eksisterende systemer, eller skifte ut de eksisterende systemene med tilsvarende nye systemer.

Jernbaneverket har utarbeidet en skisse til implementeringsplan for ERTMS/ETCS, med nivå 2 som hovedalternativ, med to alter¬native gjennomføringsperioder (hhv. 15 og 25 år, fra 2015), som er sendt til høring blant jern¬bane¬foretakene. Implementering av ERTMS/ETCS iht. Jernbaneverkets ¬plan er i stor grad sammen¬fallende med behov for utskifting av eksisterende signalanlegg på det norske jern¬banenettet. I tilknytning til vurderingen av gjennomføringsperioder er det en vesentlig operasjonell usikkerhet knyttet til faktisk gjenstående levetid for dagens ATC, samt mer¬kost¬nader knyttet til å forlenge eksi¬s¬terende anleggs levetid. Da Sverige etter planen skal innføre ERTMS/ETCS på hele infra¬struk¬turen, vil det svenske ATC-2 markedet forsvinne for leverandøren. Dette vil innebære at Norge står alene igjen med dette systemet og dette vil påvirke prisen og tilgjengelighet på ATC-2 produktene i fremtiden. Også operas¬jo¬nel¬le hensyn tilsier at over¬gan¬gen til ERTMS/ETCS bør gjen¬nom¬føres så raskt som mulig, for å unngå de praktiske, sikker¬hets¬mes¬sige og kostnadsmessige ulem¬pene av å drifte flere delvis paral¬lelle systemer sam¬tidig, herunder mid¬lertidige løsninger for å håndtere grensesnittene mellom gamle og nye sys¬temer.

På den andre siden medfører en full utbygging av ERTMS/ETCS på det norske jern¬bane¬net¬tet betydelige ut¬gif¬ter, fore¬løpig anslått til om lag 15 mrd. kr, hvorav om lag 13,5 mrd. kr i infrastruktur og om lag 1,2-1,5 mrd. kr i ombordutrustning til tog. Utgifts¬ans¬lagene er svært usi¬kre. Driftsutgiftene for ERTMS/¬ETCS sammenliknet med dagens systemer forventes å bli lavere, da store deler av de fysiske signalanleggene langs sporet kan fjernes. Dette gir en betydelig forenkling av vedlikehold og feilsøking. Prosjektet utbygging av ERTMS/ETCS på det norske jernbanenettet må vurderes og pri¬ori¬teres i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010-2019, og ved senere ruller¬inger av Nasjonal tran¬sportplan. Statens/¬Jernbane¬verkets utgifter til utbygging/implementering av ERTMS/ETCS må prioriteres i forhold til de årlige budsjetter fra ca. 2015 og vil bli belastet kap. 1350, postene 23 og 30, hhv. Drift og vedlikehold, og Investeringer i linjen.

Jern¬bane¬foretakene har uttrykt at det er ønskelig med en hurtigst mulig over¬gang til ERTMS/¬ETCS. Samtidig forut¬setter de at det vil komme finansieringsordninger som opprettholder deres kon¬kur¬ran¬se¬evne. Jernbaneforetakene ser positive operasjonelle effekter av ERTMS/ETCS, og vektlegger en rask utbygging/ibruktaking av hensyn til å lettere forsvare ombygging av materiell til ERTMS/¬ETCS. For jernbaneforetakene vil selv en marginal utbygging av ERTMS/ETCS-infra¬struk¬tur kunne med¬føre at store deler av flåten vil måtte utrustes med ombordutrustning, avhengig av hvordan materiellet kan turneres for å tilpasse situasjonen.

Jernbaneverket arbeider med å etablere Østfoldbanen - Østre linje som pilotstrek¬ning for ERTMS/¬ETCS, for å høste erfaring og bygge opp kompetanse. Jern¬baneverket plan¬leg¬ger å ha pilot¬strek¬ningen i drift i 2012, med en erfaringsperiode fram til 2015 før videre utbygging av ERTMS/¬ETCS planlegges. Pilotstrekningen har et kostnadsanslag på om lag 150 mill. kr. Det bemerkes at ettersom dette er en prøvestrekning, er ikke kostnadsanslaget representativt for resten av ut¬byggingen. Gjen¬nom¬førte analyser viser at kostnadene for ERTMS/ETCS anlegg i dag er lavere enn for tilsvarende kon¬ven¬sjo¬nelle signalanlegg. Jern¬bane¬verkets planer og prioriteringer for utbygging av ERTMS/¬ETCS vil som nevnt bli behandlet ifm. neste og senere rulleringer av Nasjonal Transportplan, og i de årlige budsjettene.

Rettsaktene implementeres i norsk rett ved forskrift, som fastsettes av Statens jernbanetilsyn.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsaktene har vært behandlet i spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsaktene EØS-relevante og akseptable.


32006 R 0062  Kommisjonsforordning (EF) nr. 62/2006 av 23. desember 2005 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet "Telematikkprogrammer for godstrafikk" i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog (vedlegg XIII kap III SD) 

Sammendrag av innhold
Med bakgrunn i direktivet om samtrafikkevne på det konvensjonelle europeiske jernbanenett 2001/16/EF, implementert i norsk rett i samtrafikkforskriften, forskrift nr. 411 fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. april 2004, skal Kommisjonen foreslå rettsakter for å fastsette tekniske spesifikasjoner til interoperabilitet/samtrafikkevne (TSI) på det konvensjonelle europeiske jernbanenett. TSI-en er gitt i kommisjonsforordning (EF) nr. 62/2006, som adresserer markedsaktørene i godstransport på jernbane i Europa. Basisparametrene for TSI-en ble gitt i kommisjonsvedtak 2004/446/EF, som er implementert i forskrift nr. 116 av 9. februar 2005. Dette kommisjonsvedtaket opphører å gjelde når kommisjonsforordningen trer i kraft.

TSI-ens hovedmål er å standardisere logiske grensesnitt (på applikasjonsnivå) og minimum informasjonsinnhold i telematikkapplikasjoner for godstransport på det konvensjonelle transeuropeiske jernbanenett, for å legge forholdene til rette for at godstransport på det europeiske jernbanenettet enklere kan gjøres sømløst med tanke på informasjonsutveksling, uavhengig av land og operatør. TSI-en inneholder grunnleggende minimumskrav til systemer og grensesnitt som etableres av de ulike aktørene, og skal samle og binde sammen den informasjonen som disses systemene «genererer». Standardisering vil bidra til å åpne godsmarkedet for konkurranse og forbedre kvaliteten på internasjonal godstransport på jernbane i Europa, og dermed legge til rette for videre vekst i internasjonal godstransport på jernbane i Europa. TSI-en er i prinsippet teknologinøytral.

Informasjonsmengden som omfattes av TSI-en er i hovedsak relatert til den jernbanespesifikke delen av den operative driften av godstog, og er nært knyttet til den informasjonen som genereres av trafikkplanlegging og -styring. Aktører som er omfattet av TSI-en er jernbaneforetak (godstransportører på jernbanen) og infrastrukturforvaltere som definert i interoperabilitetsdirektivet. TSI-en omfatter også grensesnitt mot transportbrukere, og terminalforvaltere/­eier i den grad dette ikke er jernbaneforetak eller infrastrukturforvaltere, samt grensesnitt mot andre definerte delsystemer av jernbanen, spesifikt styring, kontroll og signal (ERTMS/ETCS – trafikkstyring), «operation and trafic management» (drift og trafikkplanlegging++). Et utgangspunkt for TSI-en er at infrastrukturforvaltninger og berørte jernbaneforetak, som i dag har investert i aktuelle datasystemer, i størst mulig grad skal kunne benytte eksisterende systemer. Jernbaneforetak som ikke har investert i slike systemer vil måtte gjennomføre nyinvesteringer. De representative organer for jernbanesektoren/-industrien på et europeisk nivå (bl.a. UIC – den internasjonale jernbaneunionen og EIM – europeiske infra­strukturforvaltere) jf. art 3(2) i forordning 881/2004, skal innen ett år etter publiseringen av TSI-en (dvs. et år fra 18. januar 2006) oversende en strategisk implementeringsplan for TSI-en, jf. kap. 7.1 TSI-en.

Merknader
Det er utarbeidet et nasjonalt rammeverk for bruk av IKT-systemer i forbindelse med multimodal transport – Arktrans. Det er foreløpig usikkert om/­hvordan Arktrans tilfredsstiller/er kompatibel med kravene gitt i TSI-en. Basisparametrene for TSI-en ble som nevnt gitt i kommisjonsvedtak 2004/446/EF, som er implementert i forskrift nr. 116 av 9. februar 2005. Det er for øvrig ikke noen parallell norsk lovgivning/­regulering/­standard til TSI-en.

Rettsakten implementeres i norsk rett ved forskrift, som fastsettes av Statens jernbanetilsyn.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Vedlegg XIII  Transport

Kapittel VI  Sivil luftfart

32005 R 2111  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005 av 14. desember 2005 om opprettelse av en fellesskapsliste over luftfartsselskaper underlagt driftsforbud i Fellesskapet og om informasjon til lufttransportpassasjerer om identiteten til utførende luftfartsselskaper, og om oppheving av artikkel 9 i direktiv 2004/36/EF  (vedlegg XIII kap VI SD)

Sammendrag av innhold
Den direkte bakgrunnen for forordningen er flyulykken utenfor Sharm-El-Sheikh, 3. januar 2004, der 148 mennesker mistet livet. I ettertid viste det seg at det aktuelle flyselskapet hadde forbud mot å fly til Sveits som følge av bekymringer knyttet til selskapets sikkerhetsnivå. I begrunnelsen for det opprinnelige forslaget viste Kommisjonen til at bransjepraksisen med såkalt ”code-sharing” og ”wet lease” noen ganger fører til at passasjerene ikke blir opplyst om hvilket selskap som rent fysisk vil utføre den flygningen de har reservert plass på. ”Code-sharing” innebærer at to flyselskaper blir enige om å selge seter til én og samme flygning i hvert av de respektive selskapenes navn, selv om bare ett av dem til slutt utfører selve flygningen. ”Wet lease” innbærer at et flyselskap leier et fly, med besetning, fra et annet flyselskap.

Som en følge av det høye antallet alvorlige luftfartsulykker sommeren 2005 ble Parlamentet, Rådet og Kommisjonen enige om et stort antall endringer som gjør at den endelige forordningen går vesenlig lenger enn Kommisjonens opprinnelige forslag. De viktigste elementene er:

1) På grunnlag av innspill fra medlemslandene skal det etableres en felleseuropeisk liste over flyselskaper som ikke tilfredsstiller bestemte sikkerhetskrav som er definert i et vedlegg til forordningen. Listen er bindende i hele EU, og skal håndheves av det enkelte medlemsland. Medlemslandene beholder retten til i særskilte tilfeller å forby flyselskaper som ikke har blitt svartelistet på fellesskapsnivå. Både den første utgaven av svartelisten, og senere endringer i den, skal behandles av en komitologikomité hvor medlemslandene er representert før Kommisjonen vedtar den, eller endringer i den.
2) Flyselskaper, pakkereisearrangører og reisebyråer (billettselgere) får plikt til å opplyse passasjerene om hvilket flyselskap som faktisk skal utføre transporten ved kjøp av billetten, eller senere, dersom utførende selskap blir endret etter billettkjøp, men før avgang. Denne informasjonsplikten gjelder likevel ikke for reisebyråer som faktisk ikke har mottatt informasjon om bytte av utførende selskap. Dersom et svartelistet selskap blir tildelt oppgaven som utførende selskap etter at billetten er kjøpt, og dette ikke fører til at flygningen blir kansellert (noe som vil skje innenfor EØS-området) har passasjeren rett til å heve transportavtalen og å få tilbake pengene vedkommende har betalt. 

Kommisjonens nye svarteliste trådte i kraft 23. mars 2006. Listen omfatter i overkant av 90 flyselskaper som alle er registrert utenfor EØS-området, hovedsakelig i afrikanske og asiatiske land. Listen skal ajourføres hver gang det er behov for det, og senest hver tredje måned.

Merknader
Gjeldende norsk luftfartslovgivning inneholder ikke regler om listing av selskaper som er pålagt driftsrestriksjoner. På den annen side er det ikke noe rettslig forbud mot at slike lister føres, så lenge de ikke inneholder taushetsbelagte opplysninger.

Bestemmelsene om driftsrestriksjoner i forordningen antas å ha liten eller ingen direkte betydning for flyselskaper som har mottatt lisens fra Luftfartstilsynet ("norske selskaper"). Selv om det ennå er litt tidlig å si noe sikkert, er det grunn til å tro at det samme også gjelder for selskaper fra andre EØS-land. Størst praktisk betydning antas forordningen å få for flyselskaper fra tredjeland, og for EØS-selskaper som ønsker å lease fly fra slike selskaper.

Reglene om svartelisting i forordningen er først og fremst rettet mot luftfartsmyndighetene i medlemsstatene. Luftfartstilsynet vil som hovedregel ivareta disse oppgavene for Norges del. For så vidt gjelder publisering av listen over flyselskaper med driftsrestriksjoner, heter det at flyselskaper, nasjonale luftfartsmyndigheter, Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) og lufthavnene i medlemsstatene skal gjøre passasjerene oppmerksom på denne, både via deres internettsider, og i lokalene deres. Selv om dette er nye forpliktelser, bør det ikke kreve store ressurser.

Allerede i dag finnes det en lov som gjennomfører EUs såkalte Code of Conduct for CRS (computer reservation systems) i nasjonal rett. I medhold av disse reglene blir mange passasjerer allerede i dag informert om identiteten til det selskapet som skal utføre reisen. I tillegg har de største flyselskapene sluttet seg til en frivillige ”Airline Passenger Service Commitment”, og dermed pålagt seg selv å opplyse om hvem det utførende flyselskapet er. Av kommersielle grunner er det endelig vanlig at identiteten til det utførende flyselskapet gis til personer som kjøper flyreiser som en del av en pakkereise, selv om også det er frivillig. På grunnlag av høringsuttalelser er det grunn til å tro at det særlig er reisebyråene som til en viss grad vil bli pålagt nye informasjonsforpliktelser.

Samferdselsdepartementet antar at forordningen vil få begrenset økonomisk betydning for Luftfartstilsynet. Den kanskje viktigste utgiftsposten vil være reiseutgifter for ansatte som eventuelt skal delta i møter i den nevnte komitologikomiteen. På samme måte antas flyselskapene og pakkereisearrangørene å bli påført begrensede ekstrautgifter til å informere om hvilket flyselskap som skal utfør flygningen. Derimot ventes det at reisebyråene vil måtte etablere nye rutiner for å informere passasjerene, og muligens vil det også være nødvendig å inngå nye avtaler om informasjonsutveksling med flyselskapene og arrangørene av pakkereiser. Høringsuttalelsene gir ikke sikker kunnskap om hvor store utgifter dette vil pådra reisebyråene.

Sakkyndige instansers merknader
Samferdselsdepartementet ble tidlig klar over at det ville bli foretatt vesentlige endringer i Kommisjonens opprinnelige forslag. I et brev som ble sendt ut i september 2005 valgte derfor departementet å informere Avinor AS, Barne- og familiedepartementet, Board of Airlines Representatives in Norway (BARIN), Flyselskapenes Landsforening, Justis- og politidepartementet og HSH/Norsk ReiselivsForum om Europaparlamentets endringsforslag.

På vegne av reisebyråene uttale HSH seg kritisk til deler av forslaget. Samtidig ga HSH uttrykk for at disse problemstillingene ville bli håndtert av ECTAA, organisasjonen for reisebyråer/reisearrangørers nasjonale foreninger i EU/EØS. Innholdsmessig gjaldt kritikken først og fremst at reisebyråene selv ikke er part i reiseavtalen, og derfor heller ikke bør pålegges forpliktelser overfor de reisende som de ikke har noen avtale med. I forlengelsen av dette, viste HSH til oppgjørstekniske utfordringer og problemer med informasjonstilgang. Dette er innvendinger som delvis er imøtekommet i den endelige forordningen.

Etter at den endelige forordningen var blitt vedtatt, ble det sendt ut et mer generelt høringsbrev hvor det ble presisert at formålet dels var å informere de berørte om forordningens endelige innhold og hvordan den rent teknisk antas å bli gjennomført i norsk rett. I tilknytning til det siste ble høringsinstansen oppfordret til å kommentere behovet for eventuelle utfyllende gjennomføringsbestemmelser i intern rett. De fleste høringsuttalelsene inneholder generelt formulert støtte til forordningens materielle innhold, og få kommentarer av interesse i denne sammenhengen.

Helt siden Kommisjonens forslag ble lagt frem har departementet hatt løpende møter med Luftfartstilsynet om norske standpunkter. Norsk innsats har vært konsentrert om utviklingen av de felleseuropeiske kriteriene for listing av selskaper (vedlegget til forordningen). I dette arbeidet har Kommisjonen vært bistått av en eksisterende komité hvor Luftfartstilsynet normalt blir innkalt. Luftfartstilsynet har ikke hatt vesentlige innvendinger til innholdet i listingskriteriene.

Da svartelisten trådte i kraft i EU, ble Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet enige om å legge svartelisten til grunn for behandlingen av fremtidige søknader om landingstillatelser her i landet, selv om reglene ennå ikke er formelt gjennomført.

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet er representert.  Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 0473  Kommisjonsforordning (EF) nr. 473/2006 av 22. mars 2006  om fastsettelse av gjennomføringsregler for fellesskapslisten omhandlet i kapittel II i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005 over luftfartsselskaper som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet  (vedlegg XIII kap VI SD)

Sammendrag av innhold
Forordningen er vedtatt med hjemmel i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005. Kommisjonsforordning (EF) nr. 473/2006 gir utfyllende regler til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005, kapittel II. Kommisjonsforordningen angir prosedyrer for hvordan oppdatering av svartelisten skal skje. Videre beskrives hvordan de involverte myndigheter for selskapet skal involveres i prosessen og hvordan operatøren har rett til å forsvare seg. Hvordan medlemsstatene skal notifisere Kommisjonen ved innføringen av et driftsforbud beskrives også.
Som det fremgår av egen omtale (under) utgjør denne svartelisten også forordning (EF) nr. 474/2006, 910/2006, 1543/2006, 235/2007 og 787/2007. Samlet utgjør disse forordningene det totale svartelistingsregelverket. Omtalen av forordning (EF) nr. 2111/2005 gjelder også for pakken som helhet.

32006 R 0474 Kommisjonsforordning (EF) nr. 474/2006 av 22. mars 2006 om opprettelse av fellesskapslisten omhandlet i kapittel II i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005 over luftfartsselskaper som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet  (vedl XIII kap VI SD)

Sammendrag av innhold
Dette er den første svartelisten, hvor det både inkluderes enkeltoperatører og alle operatører som har AOC utstedt i et konkret land. Fortalen inneholder en gjennomgang av begrunnelsen til at flyselskapet blir inkludert på listen. I de tilfeller alle operatører fra et konkret land settes på listen, skyldes dette at det er avdekket seriøse mangler hos landets luftfartsmyndighet og med deres evne til å utføre tilsyn med operatører registrert der. Det er også avdekket flere tilfeller der land blir benyttet som "bekvemmelighetsland", dvs. at selskapet ikke har størsteparten av sin forretningsvirksomhet i landet som har utstedt AOC-en, og dermed ikke oppfyller kravene ICAOs vedlegg 6. Svartelisten er delt i to bilag. Bilag A består av flyselskaper som er underlagt et totalt driftsforbud for flygninger innenfor Fellsskapet. Bilag B består av flyselskaper som har restriksjoner på operasjoner innenfor Fellesskapet.

32006 R 0910 Kommisjonsforordning (EF) nr. 910/2006 av 20. juni 2006 om endring av forordning (EF) nr. 474/2006 om opprettelse av fellesskapslisten omhandlet i kapittel II i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005 over luftfartsselskaper som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet

Sammendrag av innhold
Dette er den første oppdateringen av gjeldende svarteliste, og fortalen beskriver hvordan prosedyrene for oppdatering er fulgt. Videre går fortalen konkret inn på begrunnelsen bak de enkelte selskaper, og der det var aktuelt, den presentasjon AOC-holders myndighet ga. Også denne listen består av bilag A og B.
 
32006 R 1543 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1543/2006 av 12. oktober 2006 om endring av forordning (EF) nr. 474/2006 om opprettelse av fellesskapslisten omhandlet i kapittel II i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005 over luftfartsselskaper som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet, endret ved forordning (EF) nr. 910/2006

Sammendrag av innhold
Dette er den andre oppdateringen av svartelisten. Fortalen inneholder også her en beskrivelse av prosedyrene som er fulgt før oppdatering. Spesielt interessant for Norge ved denne oppdateringen var den konsultasjonen som ble holdt med Pakistan International Airlines (PIA) og det pakistanske CAA. Det viser seg at flere land har oppdaget systematiske sikkerhetsproblemer med selskapet. Etter høringen av selskapet er det enighet om at de skal fremlegge en fremdriftsplan for å rette påviste mangler, og at pakistansk CAA skal etablere en actionplan som viser at de skal inspisere og følge opp selskapet bedre. PIA ble ikke inkludert på listen ved denne oppdateringen. Det var også interessante diskusjoner knyttet til det russiske selskapet Pulkovo.

32007 R 0235 Kommisjonsforordning (EF) nr. 235/2007 av 5. mars 2007 om endring av forordning (EF) nr. 474/2006 om opprettelse av fellesskapslisten over luftfartsselskaper som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet

Sammendrag av innhold
Dette er den tredje oppdateringen av svartelisten. Fortalen beskriver hvilke prosedyrer som er fulgt før oppdateringen. For Norges del er det denne gang spesielt interessant at PIA blir inkludert i bilag B, dvs. på listen over flyselskaper med restriksjoner på operasjoner i Fellsskapet. For PIAs del dreier dette seg om at de ikke tillates å fly med sine A-310- og B-747- maskiner inn i Fellesskapet, på grunn av systematiske sikkerhetsmangler ved disse flytypene. Selskapet tillates imidlertid å fly med B-777-maskinene, som er av nyere dato og bedre vedlikeholdt. Videre er det grunn til å knytte noen kommentarer til utviklingen når det gjelder operatører registrert i Russland. Russland har med bakgrunn i informasjon mottatt av Kommisjonen, innført operasjonelle restriksjoner på ni russiske AOC-holdere. Disse tillates nå ikke å utføre flygninger på Europa med mindre de har fått en tillatelse fra russiske myndigheter og nasjonalt CAA der flyet skal lande. Disse restriksjonene er begrunnet i selskapenes systematiske sikkerhetsmangler, og deres manglende evne til å utbedre påviste feil.
 
32007 R 0787 Kommisjonsforordning (EF) nr. 787/2007 av 4. juli 2007 om endring av forordning (EF) nr. 474/2006 om opprettelse av fellesskapslisten over luftfartsselskaper som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet

Sammendrag av innhold
Dette er den fjerde oppdateringen av svartelisten. Fortalen beskriver hvilke prosedyrer som er fulgt før oppdateringen. Ved denne oppdateringen av listen er det grunn til å merke seg den nye situasjonen knyttet til PIA. Det er nå tilkjennegitt store forbedringer i selskapet og i oppfølgingen av det ved det pakistanske CAA. Selskapet tillates nå, på enkelte vilkår, å fly med større deler av flåten på Europa. Vedrørende Bulgaria må det nevnes at landet har trukket tilbake fem AOC-er, begrunnet i at det er avdekket systematiske sikkerhetsmangler på flyene. Det er også innført driftsrestriksjoner på et selskap. Moldova har trukket tilbake åtte AOC-er. Russland viderefører de operasjonelle restriksjonene som tidligere er innført, og utvider også antallet operatører som blir pålagt driftsrestriksjoner. Videre er det fire operatører som ikke får fly inn i Fellesskapet, samt at enkelte operatører kun får fly med konkret benevnte individer til Fellesskapet. Det er tydelig at Russland forsøker å komme Kommisjonen "i forkjøpet" med å selv ta aksjon mot selskapene som har sikkerhetsmangler, istedenfor at disse skal bli satt på listen av Fellesskapet. 


 
EØS-komitébeslutning om endring av enkelte vedlegg og protokoller til EØS-avtalen (tilleggspakken om tilpasninger og overgangsordninger som følge av Bulgarias og Romanias tiltredelse til EØS-avtalen)

EUs tiltredelsestraktat for Bulgaria og Romania legger til grunn 1. oktober 2004 som avskjæringstidspunkt for hvilke rettsakter som omfattes av tekniske tilpasninger og overgangsordninger. Samme avskjæringstidspunkt er lagt til grunn i EØS-utvidelsesavtalen. EØS-komitébeslutningen gjelder tekniske tilpasninger og overgangsordninger for Bulgaria og Romania i forbindelse med rettsakter som er vedtatt i EU etter 1. oktober 2004, og i forbindelse med rettsakter  med tilpasninger i EUs tiltredelsestraktat som er innlemmet i EØS-avtalen etter avskjæringstidspunktet. I tillegg innlemmer EØS-komitébeslutningen enkelte overgangsordninger vedtatt med hjemmel i EUs tiltredelsestraktat. De tekniske tilpasningene og overgangsordningene framgår av 35 rettsakter som omfattes av EØS-komitébeslutningen:

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1792/2006, rådsforordning (EF) nr. 1791/2006, kommisjonsforordning (EF) nr. 2016/2006, kommisjonsdirektiv 2006/80/EF, kommisjonsdirektiv 2006/81/EF, kommisjonsdirektiv 2006/82/EF, kommisjonsdirektiv 2006/83/EF, rådsdirektiv 2006/96/EF, rådsdirektiv 2006/97/EF, rådsdirektiv 2006/99/EF, rådsdirektiv 2006/100/EF, rådsdirektiv 2006/101/EF, rådsdirektiv 2006/102/EF, rådsdirektiv 2006/103/EF, rådsdirektiv 2006/104/EF, rådsdirektiv 2006/105/EF, rådsdirektiv 2006/107/EF, rådsdirektiv 2006/108/EF, rådsdirektiv 2006/109/EF, rådsdirektiv 2006/110/EF, kommisjonsforordning (EF) nr. 1962/2006, kommisjonsvedtak 2006/800/EF, kommisjonsvedtak 2006/802/EF, kommisjonsvedtak 2006/924/EF, kommisjonsvedtak 2006/926/EF, kommisjonsvedtak 2007/13/EF, kommisjonsvedtak 2007/16/EF, kommisjonsvedtak 2007/17/EF, kommisjonsvedtak 2007/18/EF, kommisjonsvedtak 2007/19/EF, kommisjonsvedtak 2007/24/EF, kommisjonsvedtak 2007/69/EF, kommisjonsvedtak 2007/136/EF, kommisjonsvedtak 2007/228/EF, kommisjonsvedtak 2007/329/EF.
Nedenfor følger en omtale av de viktigste tekniske tilpasningene og overgangsordningene, fordelt på ansvarlig departement:


 

-ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

Sammendrag av innhold
På området fri personbevegelse gjelder endringene tilpasninger i vedleggene til rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelsen av tryg¬deordninger for arbeidstakere, selvstendig næringsdri¬vende og deres familiemed¬lemmer som flytter innen Fellesskapet og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om gjennomføring av forordning nr. 1408/71, samt i enkelte beslutninger av Den administrative kommisjon for trygd. Det gjelder nærmere bestemt beslutning nr. 117 av 7. juli 1982 om regler for gjennomføring av artikkel 50 nr. 1 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 574/72, nr. 136 av 1. juli 1987om fortolkningen av artikkel 45 nr. 1 til 3 i forordning (EØF) nr. 1408/71 om medregning av trygdetid som er tilbakelagt etter lovgivningen i andre medlemsstater med henblikk på ervervelse, opprettholdelse eller gjenervervelse av rett til ytelser, nr. 150 av 26. juni 1992 om anvendelse av artikkel 77, 78 og artikkel 79 nr. 3 i forordning (EØF) nr. 1408/71 og artikkel 10 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning (EØF) nr. 574/72og 192 av 29. oktober 2003 om endring av beslutning nr. 118 om gjennomføringen av artikkel 50 nr. 1 bokstav b) i Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 (gjelder blankettene E 503 – 505 som benyttes ved spørsmål om pensjonsopptjening).
De fleste tilpasninger gjelder oppføringer av nasjonale ordninger og presiseringer av hvorledes disse skal praktiseres i henhold til bestemmelsene i forordning 1408/71 mv. Vedleggene til gjennomføringsforordningen omfatter bl.a. oversikter over kompetente myndigheter, institusjoner og forbindelsesorganer. Tilpasningene er i det alt vesentlige av teknisk karakter. 
Det er dessuten foretatt tilpasninger i form av angivelse av bilaterale avtaleforhold mellom de nye medlemsstatene innbyrdes og med andre EU-land. I forbindelse med flytting mellom de gamle og de nye medlemslandene, er det videre lagt opp til en såkalt referanseperiode på én måned for familieytelser mellom de aller fleste land. Ellers er tilpasningene av rent teknisk karakter.
På området arbeidsrett er det en teknisk tilpasning som fastslår at det særlige forhandlingsorgan som er opprettet med sikte på å informere  og konsultere arbeidstakere, skal bestå av høyst like mange medlemmer som antallet medlemsstater etter utvidelsen.

Merknader
De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.

-BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET


Sammendrag av innhold
De tekniske tilpasningene innebærer i all hovedsak at det er tilføyd navn på tekstilprodukter og betegnelser på krystallglass på bulgarsk og rumensk.

Merknader
De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Barne- og likestillingsdepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.

-FINANSDEPARTEMENTET

Sammendrag av innhold
De tekniske tilpasningene består i at visse bulgarske og rumenske selskapsformer tas inn under virkeområdet for enkelte direkiver om selskapsrett. Videre defineres obligatorisk selskapsform for skade- og livsforsikringsselskap i Bulgaria og Romania, og det reguleres overgangsordning for de forsikringsselskap i Bulgaria og Romania som per 1. januar 2007 driver både skade- og livsforsikringsvirksomhet.
På statistikkområdet gjøres det tilpasninger i en rekke forordninger for å inkludere Bulgaria og Romania i statistikksamarbeidet. Videre gjøres det endringer i direktivet om innsamling av statistiske opplysninger om turisme for å tilpasse dette til Bulgarias og Romanias tiltredelse. Tilpasningen innebærer at Bulgaria og Romania tas inn i landinndelingen.

Merknader
De tekniske tilpasningene og overgangsordningene anses ikke å få noen konsekvenser for Norge..

Sakkyndige instansers merknader
Statistisk Sentralbyrå har vurdert de tekniske tilpasningene på statistikkområdet og funnet dem akseptalbe. Finansdepartementet har vurdert de øvrige tekniske tilpasningene og overgangsordningene og funnet dem akseptable.

-FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET

Sammendrag av innhold
De tekniske tilpasningene gjelder tilføyelse av nasjonale referanselaboratorier for kontroll av fiskesykdommer for Bulgaria og Romania, fjerning av en overgangsregel for forrige utvidelse for handel mellom Ungarn og Romania og tilføyelse av Bulgaria og Romania på listen over EUs medlemsstater.

Merknader
De tekniske tilpasningene krever endring i en rekke forskrifter. Dette vil bli gjennomført i egen forskrift om tekniske tilpasninger og overgangsordninger på matområdet i forbindelse med EØS-utvidelsen. De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Fiskeri- og kystdepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.


-FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET

Sammendrag av innhold
På området offentlig støtte består endringen i at all støtte som eksisterte i de nye medlemslandene før de tiltrådte EU, både støtteordninger og individuell støtte, regnes som ”eksisterende støtte” i henhold til regelverket om offentlig støtte. På konkurranseområdet gjelder endringen en økning av antallet kopier av henholdsvis skriftlige merknader som partene i en sak om overtredelse av artikkel 81 og 82 i EF-traktaten fremlegger for Kommisjonen, og av meldinger til Kommisjonen om foretakssammenslutninger. Endringen er en følge av at de to nye medlemslandene skal ha kopier.  På området offentlige anskaffelser tilføyes Bulgaria og Romania i oversikten over land det kan kunngjøres fra, og Bulgaria og Romania tilføyes i listene over oppdragsgivere som er omfattet av anskaffelsesreglene.

Merknader
De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.

-HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

Sammendrag av innhold
På kosmetikkområdet tilføyes Bulgaria og Romania i listen over registreringsnummere som viser til en søknad om dispensasjon fra kravet om oppføring på listen av enkelte bestanddeler i kosmetiske produkter.
På næringsmiddelområdet tilføyes betegnelsene for ”morsmelkerstatning”, ”tilskuddsblandinger”, ”morsmelkerstatning utelukkende basert på melk” , ”tilskuddsblandinger utelukkende basert på melk” , ”næringsmidler til spesielle medisinske formål”, ”dypfrossen”, ”bestrålt…” eller ”strålekonservert” eller ”behandlet med ioniserende stråling” eller ”konservert ved ioniserende stråling”  på bulgarsk og rumensk. Videre tilføyes betegnelsen ”siste forbruksdag” på bulgarsk og rumensk.
På området gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner tilføyes titlene på på visse yrker og spesialiteter på bulgarsk og rumensk.  Overgangsordningen gir regler om at personer som er godkjent som sykepleier i Romania eller har påbegynt slik utdanning i Romania før tiltredelsesdatoen, skal anerkjennes i andre medlemsstater (selv om utdanningen ikke oppfyller minstekravene) dersom de kan vise til praksis som sykepleier i sammenhengende fem år i løpet av de sju årene før tiltredelsesdatoen. Det er gitt tilsvarende overgangsordning for andre land tidligere.

Merknader
De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert overgangsordningene og de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.

-JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET

Sammendrag av innhold
De tekniske tilpasningene innebærer i all hovedsak at Bulgaria og Romania er tilføyd i lister over medlemsstater, eller at institusjoner eller yrkestitler i disse statene er lagt til.

Merknader
De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Justis- og politidepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.


-KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

Sammendrag av innhold
De tekniske tilpasningene innebærer i all hovedsak at institusjoner eller yrkestitler i Bulgaria og Romania er lagt til.

Merknader
De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader
Kunnskapsdepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.

-LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET

Sammendrag av innhold
De tekniske tilpasningene på veterinærområdet gjelder bl.a. tilføyelse av Bulgaria og Romania i flere lister over medlemsstater,  fjerning av Bulgaria og Romania fra listen over tredjeland, tilføyelse av betegnelser på bulgarsk og rumensk, tilføyelse av nasjonale referanselaboratorier for Bulgaria og Romania, fastsettelse av dato for når Bulgaria og Romania skal oversende nasjonale kontrollprogrammer første gang, fastsettelse av koder for Bulgaria og Romania til bruk på identifikasjonsmerker og på stempelmerker, og av landskodenummer som skal benyttes i øremerker til småfe.
Det fastsettes overgangsordninger for handel innenfor Fellesskapet med sæd, egg embryo fra storfe, svin, sau, geit og dyr av hestefamilien som stammer fra Bulgaira og Romania. Overgangsordningene gjaldt fra 1. januar 2007 til 31. august 2007.
Videre fjernes de eksisterende grensekontrollstasjonene på grensen mellom Ungarn og Romania samt grensen mellom Bulgaria og Hellas fra lister over grensekontrollstasjoner, og det tilføyes nye grensekontrollstasjoner på de to nye medlemslandenes yttergrenser.
I tillegg godkjennes (for ni måneder) Bulgarias og Romanias planer for bekjempelse av klassisk svinepest  hos villsvin og for nødvaksinering av villsvin mot klassisk svinepest. Bulgarias og Romanias planer for godkjenning av virksomheter med det formål å handle med fjørfe og rugeegg innen Fellesskapet, beredskapsplaner for aviær influensa og Newcastle disease og og beredskapsplaner for kontroll av munn- og klovsyke, godkjennes.
Romania gis mulighet til markedsføre – utelukkende i Romania og i tre år fra tiltredelsesdatoen - visse sorter av arter av fôrvekster, såkorn, olje- og fibervekster, bete og poteter som ikke står på EUs felles sortsliste.  Bulgaria gis mulighet til – inntil 31.12.2009 – på eget landområde å kreve at sorter som omsettes av såvare av solsikke skal være undersøkt og vurdert i forhold til motstandsdyktighet mot plantesnylteren Orobanche spp.
På området tekniske hindringer for handel med vin tilføyes betegnelser på produkttyper på bulgarsk og rumensk.

Merknader
Flere av de tekniske tilpasningene krever endring i en rekke forskrifter. Dette vil bli gjennomført i egen forskrift om tekniske tilpasninger og overgangsordninger på matområdet i forbindelse med EØS-utvidelsen.
Den nasjonale gjennomføringen av tilpasningene knyttet til grensekontrollstasjoner, vil innebære at den veterinære grensekontrollen ved import fra Bulgaria og Romania og vil bortfalle. Bulgaria og Romania vil dermed bli fullt ut anerkjent som yttergrense for EØS-området i det norske regelverket. 
De øvrige tekniske tilpasningene og overgangsordningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader
Landbruks- og matdepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og overgangsordningene og funnet dem akseptable.

-MILJØVERNDEPARTEMENTET

Sammendrag av innhold
Tilpasningene innebærer at flere direktiver og forordninger på kjemikalieområdet blir gjeldende for Bulgaria og Romania. Dette innebærer blant anne at de to nye medlemsstatene må inkluderes i lister over medlemsstater som står oppført i de aktuelle direktivene og forordningene. For eksempel i forbindelse med regler om klassifisering og merking av kjemikalier tilføyes tekster i tilknytning til merking og risiko- og sikkerhetssetninger på de to nye medlemsstatenes språk.

Merknader
De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge eller medføre behov for endringer i det aktuelle regelverket.

Sakkyndige instansers merknader
Miljøverndepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.

-NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET

Sammendrag av innhold
De tekniske tilpasningene innebærer i all hovedsak at navn på standardiseringsorganer i Bulgaria og Romania er lagt til.

Merknader
De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader
Nærings- og handelsdepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.

-OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Sammendrag av innhold
De tekniske tilpasningene innebærer at tekstene for merking av husholdningsapparater utformes på bulgarsk og rumensk.  Området som omfattes av kravet om åpenhet om prisene på gass og elektrisk kraft til sluttbrukere i industrien endres. Videre angis indikative mål for forbruk av fornybar energi og fornybar elektrisitet for 2010 for Bulgaria og Romania. Bulgarias indikative målsetting for fornybar energi er 11 % i 2010, mens det indikative mål for fornybar elektrisitet er 6 % i 2010. Dette innebærer en vesentlig økning av andelen fornybar elektrisitet (tredobling fra 2001).  For Bulgaria er det tatt inn en fotnote som presiereres at disse økninger er avhengig av gunstige klimatiske betingelser som nedbørforhold som vil påvirke vannkraftproduksjonen. Romania har lagt opp til indikative mål for fornybar energi på 33 % i 2010. Andelen fornybar elektristet er indikert å bli 28% (som er en fordobling i fht. 2001-nivået.)
Samlet innebærer justeringene at EU-målsettingen for fornybar energi totalt nå blir 21 % for energi og 13,2 % for fornybar elektristet i 2010. 

Merknader
De tekniske tilpasningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge eller medføre behov for endringer i det aktuelle regelverket. De indikative mål for andelen fornybar elektrisitet og fornybar energi i det totale elektrisitesforbruk og energiforbruk som er forhandlet frem med Bulgaria og Romania, betyr en økt satsning på fornybar energi i disse to landene. For EU totalt har tilpasningene i disse to land kun en liten innvirkning på de indikative målsettingene.

Sakkyndige instansers merknader
Olje- og energidepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og funnet dem akseptable.

-SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

Sammendrag av innhold
De tekniske tilpasningene omfatter tilføyelse av: Bulgaria og Romania i de aktuelle kjøretøyskjemaene og rapportskjemaene som gjelder for passasjertransport med buss; betegnelser på bulgarsk og rumensk; landkoder og nummer for Bulgaria og Romania til bruk for typegodkjenning av kjøretøy; Bulgaria og Romania i listen over medlemsstater på modellen til til fellesskapstillatelse, førerattest og fellesskapslisens; jernbaneforetak i Bulgaria og Romania; Bulgaria og Romania i listen over medlemsstater og i de transpeuropeiske nettverkene for veg, jernbane, havner, lufthavner, lufthavnssystemer og innlands vannveier; avgiftstyper i Bulgaria og Romania.
Luftfartssertifikater utstedt av luftfartsmyndighetene i Bulgaria og Romania blir foreløpig ikke akseptert som gjeldende i resten av EU. Likeledes skal flyselskap med en operativ lisens utstedt av bulgarske luftfartsmyndigheter foreløpig ikke anses som et ”EU-flyselskap”.

Merknader
De tekniske tilpasningene og overgangsordningene anses ikke å få noen praktiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader
Samferdselsdepartementet har vurdert de tekniske tilpasningene og overgangsordningene og funnet dem akseptable.