EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 28. september 2007

- Arbeids- og inkluderingsdepartementet

 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg XVIII  Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn 
32006 L 0025  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/25/EF av 5. april 2006 om minstekrav til sikkerhet og helse med hensyn til eksponering av arbeidstakere for risikoer i forbindelse med fysiske agenser (kunstig optisk stråling) (nittende særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF)  (vedlegg XVIII AID) 

- Barne- og likestillingsdepartementet

 

RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 

Protokoll 31 om samarbeid på områder utenfor de fire friheter 
32007 D 0779  Europaparlaments- og rådsavgjerd nr. 779/2007/EF av 20. juni 2007 om skiping av eit særprogram for tidsrommet 2007-2013 for å førebyggje og motkjempe vald mot barn, ungdom og kvinner og for å verne valdsoffer og risikogrupper (Daphne III-programmet) som ein del av det overordna programmet "Grunnleggjande rettar og rettferd"  (prot 31 BLD) 

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING 

Vedlegg XX  Miljø 
Kapittel I  Allment 
32007 D 0207  Kommisjonsvedtak 2007/207/EF av 29. mars 2007 om endring av vedtak 2001/405/EF, 2002/255/EF, 2002/371/EF, 2004/669/EF, 2004/31/EF og 2000/45/EF om lenging av det tidsrommet som miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljømerket til visse produkt, skal gjelde  (vedlegg XX kap I BLD)

Finansdepartementet

 

RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 

Vedlegg IX  Finansielle tjenester 
Kapittel II  Banker og andre kredittinstitusjoner 
32007 L 0016  Kommisjonsdirektiv 2007/16/EF av 19. mars 2007 om gjennomføring av direktiv 85/611/EØF vedrørende definisjoner  (vedlegg IX kap II FIN) 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg IX  Finansielle tjenester 
Kapittel III  Børs og verdipapier 
32007 R 0211  Kommisjonsforordning (EF) nr. 211/2007 av 27. februar 2007 om endring av forordning (EF) nr. 809/2004 av 29. april 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF med hensyn til finansiell informasjon i prospekter når utstederen har en komplisert finansiell historie eller har inngått en betydelig økonomisk forpliktelse  (vedlegg IX kap III FIN) 

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING 

Vedlegg XXI  Statistikk 
32007 R 0102  Kommisjonsforordning (EF) nr. 102/2007 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for ad hoc-modulen for 2008 om arbeidsmarkedssituasjonen for innvandrere og deres direkte etterkommere i henhold til rådsforordning (EF) nr. 577/98 og om endring av forordning (EF) nr. 430/2005  (vedlegg XXI FIN) 
32007 R 0215  Kommisjonsforordning (EF) nr. 215/2007 av 28. februar 2007 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levevilkår (EU-SILC) med hensyn til listen over sekundærmålvariabler for overforgjelding og økonomisk utestenging  (vedlegg XXI FIN) 
32007 R 0332  Kommisjonsforordning (EF) nr. 332/2007 av 1. mars 2007 om tekniske regler for innberetning av statistikk over jernbanetransport  (vedlegg XXI FIN) 
32007 R 0458  Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 458/2007 av 25. april 2007 om det europeiske systemet for integrerte statistikkar over sosialstønad (ESSPROS)  (vedlegg XXI FIN) 

- Fiskeri- og kystdepartementet

 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 

Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold 
Kapittel I  Veterinære forhold 
32006 L 0088  Rådsdirektiv 2006/88/EF om dyrehelsemessige vilkår for akvakulturdyr og produkter av dem, og om forebygging av og kontroll med visse sykdommer hos akvatiske dyr  (vedlegg I kap I FKD) 
Kapittel II  Fôrvarer 
32007 R 0244   Kommisjonsforordning (EF) nr. 244/2007 av 7. mars 2007 om godkjenning av L-histidinmonohydrochloridmonohydrat som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II FKD) 

- Fornyings- og administrasjonsdepartementet 

 

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING 

Vedlegg XI  Telekommunikasjonstjenester 
32006 D 0215  Kommisjonsbeslutning 2006/215/EF av 15. mars 2006 om opprettelse av en rådgivende høynivågruppe for gjennomføring og utvikling av i2010-strategien  (vedlegg XI FAD) 

Helse- og omsorgsdepartementet 

 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 

Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering 
Kapittel XII  Næringsmidler 
32006 L 0142  Kommisjonsdirektiv 2006/142/EF av 22. desember 2006 om endring av listen i vedlegg IIIa i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF over de ingredienser som alltid skal angis ved merking av næringsmidler  (vedlegg II kap XII HOD) 
32007 L 0007  Kommisjonsdirektiv 2007/7/EF av 14. februar 2007 om endring av visse vedlegg til rådsdirektiv 86/362/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder av atrazin, lambdacyhalotrin, fenmedifam, metomyl, linuron, penkonazol, pymetrozin, bifentrin og abamektin  (vedlegg II kap XII HOD) 
32007 L 0008  Kommisjonsdirektiv 2007/8/EF av 20. februar 2007 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder av fosfamidon og mevinfos  (vedlegg II kap XII HOD) 
32007 L 0009  Kommisjonsdirektiv 2007/9/EF av 20. februar 2007 om endring av vedlegget til rådsdirektiv 90/642/EØF med hensyn til genseverdier for restmengder av aldikarb  (vedlegg II kap XII HOD) 
32007 L 0011  Kommisjonsdirektiv 2007/11/EF av 21. februar 2007 om endring av visse vedlegg til rådsdirektiv 86/362/EØF, rådsdirektiv 86/363/EØF og rådsdirektiv 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder av acetamiprid, tiakloprid, imazosulfuron, metoksyfenozid, s-metolaklor, milbemektin og tribenuron  (vedlegg II kap XII HOD) 
32007 L 0012  Kommisjonsdirektiv 2007/12/EF av 26. februar 2007 om endring av visse vedlegg til rådsdirektiv 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder av penkonazol, benomyl og karbendazim  (vedlegg II kap XII HOD) 
32006 R 2023  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2023/2006 av 22. desember 2006 om god framstillingspraksis for materialer og artikler som er ment for å komme i kontakt med næringsmidler  (vedlegg II kap XII HOD) 
Kapittel XIII  Legemidler 
32007 R 0287  Kommisjonsforordning (EF) nr. 287/2007 av 16. mars 2007 om endring av vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, med omsyn til ginseng og standardiserte ekstraktpreparat som er framstilte av dette  (vedlegg II kap XIII HOD) 
Kapittel XVI  Kosmetikk 
32006 L 0065  Kommisjonsdirektiv 2006/65/EF av 19. juli 2006 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg II og III til nevnte direktiv til den tekniske utvikling  (vedlegg II kap XVI HOD) 
32007 L 0001  Kommisjonsdirektiv 2007/1/EF av 29. januar 2007 om tilpasning til den tekniske utvikling av vedlegg II til rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter  (vedlegg II kap XVI HOD) 
32007 L 0017  Kommisjonsdirektiv 2007/17/EF av 22. mars 2007 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg III og IV til nevnte direktiv til den tekniske utvikling  (vedlegg II kap XVI HOD) 
RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING 
Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering 
Kapittel XII  Næringsmidler 
32006 H 0583  Kommisjonsrekommandasjon 2006/583/EF av 17. august 2006 om å hindre og redusere innhold av fusarium-toksiner i korn og kornprodukter  (vedlegg II kap XII HOD) 
Kapittel XVI  Kosmetikk
32006 H 0647  Kommisjonsrekommandasjon 2006/647/EF av 22. september 2006 om virkningen av solbeskyttelsesmidler og påstander om dette  (vedlegg II kap XVI HOD) 

- Kunnskapsdepartementet 

 

RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET


Vedlegg VII  Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner 
32005 L 0036  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner  (vedlegg VII KD) 
RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING 
Vedlegg VII  Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner 
32007 D 0172  Kommisjonsbeslutning 2007/172/EF av 19. mars 2007 om oppretting av gruppen av koordinatorer for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner  (vedlegg VII KD) 

Landbruks- og matdepartementet 

 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 

Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold 
Kapittel I  Veterinære forhold 
32006 D 0858  Kommisjonsvedtak 2006/858/EF av 28. november 2006 om endring av kommisjonsvedtak 2005/393/EF som fastsetter sperresoner i forbindelse med bluetongue  (vedlegg I kap I LMD) 
32006 D 0968  Kommisjonsvedtak 2006/968/EF av 15 desember 2006 om om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 21/2004 med hensyn til retningslinjer og framgangsmåter for elektronisk identifikasjon av sauer og geiter  (vedlegg I kap I LMD) 
32007 D 0028  Kommisjonsvedtak 2007/28/EF av 22. desember 2006 om endring av vedtak 2005/393/EF vedrørende sperresoner i forbindelse med bluetongue  (vedlegg I kap I LMD) 
32007 D 0101  Kommisjonsvedtak 2007/101/EF av 14. februar 2007 om endring av vedtak 2005/393/EF vedrørende endring av sperresoner i forbindelse med bluetongue  (vedlegg I kap I LMD) 
32007 D 0118  Kommisjonsvedtak 2007/118/EF av 16. februar 2007 om nærmere bestemmelser for et alternativt identifikasjonsmerke i henhold til rådsdirektiv 2002/99/EF  (vedlegg I kap I LMD) 
32007 D 0119  Kommisjonsvedtak 2007/119/EF av 16. februar 2007 om endring av vedtak 2006/415/EF, 2006/416/EF og 2006/563/EF hva angår identifikasjonsmerking av ferskt fjørfekjøtt  (vedlegg I kap I LMD) 
32006 R 1923  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1923/2006 av 18. desember 2006 om endring av forordning (EF) nr. 999/2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier  (vedlegg I kap I LMD) 
Kapittel II  Fôrvarer 
32007 R 0184  Kommisjonsforordning (EF) nr. 184/2007 av 20. februar 2007 om godkjenning av kaliumdiformiat (Formi LHS) som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD) 
32007 R 0186  Kommisjonsforordning (EF) nr. 186/2007 av 21. februar 2007 om godkjenning av en ny bruk av Saccharomyces cerevisiae (Biosaf SC 47) som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD) 
32007 R 0226  Kommisjonsforordning (EF) nr. 226/2007 av 1. mars 2007 om godkjenning av Saccharomyces cerevisiae CNCM I-1077 (Levucell SC20 og Levucell SC10 ME) som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD) 
32007 R 0242  Kommisjonsforordning (EF) nr. 242/2007 av 6. mars 2007 om godkjenning av endo-1,4-beta-xylanase EC 3.2.1.8 (Belfeed B1100MP og Belfeed B1100ML) som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD) 
32007 R 0243  Kommisjonsforordning (EF) nr. 243/2007 av 6. mars 2007 om godkjenning av 3-fytase (Natuphos) som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD) 
Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering 
Kapittel XII  Næringsmidler 
32007 R 0394  Kommisjonsforordning (EF) nr. 394/2007 av 12. april 2007 om endringer av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2092/1991 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler  (vedlegg II kap XII LMD) 
Kapittel XIV  Gjødsel 
32007 R 0162  Kommisjonsforordning (EF) nr. 162/2007 av 19. februar 2007 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel for å tilpasse vedlegg I og IV til den tekniske utvikling  (vedlegg II kap XIV LMD) 
RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING 
Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold 
EØS-komitébeslutning om en varig ordning for Liechtenstein på veterinærområdet 
(som endrer vedlegg I, vedlegg II og protokoll 47)  (vedlegg I LMD) 
32006 D 0883  Kommisjonsvedtak 2006/883/EF av 5. desember 2006 som endrer vedtak 2006/80/EF vedrørende Slovenia  (vedlegg I kap I LMD) 3
32006 D 0911  Kommisjonsvedtak 2006/911/EF av 5. desember 2006 om endring av rådsdirektiv 64/432/EØF, 90/539/EØF, 92/35/EØF, 92/119/EØF, 93/53/EØF, 95/70/EF, 2000/75/EF, 2001/89/EF og 2002/60/EF samt av vedtak 2001/618/EF for så vidt angår listene over nasjonale referanselaboratorier og statlige institutter  (vedlegg I kap I LMD) 
32007 D 0011  Kommisjonsvedtak 2007/11/EF av 20. desember 2006 om endring av vedtak 2005/362/EF av 2. mai 2005 om godkjenning av planer for utryddelse av afrikansk svinepest hos viltlevende svin på Sardinia i Italia  (vedlegg I kap I LMD) 
32007 D 0015  Kommisjonsvedtak 2007/15/EF av 22. desember 2007 om godkjenning av overvakingsplanane som Bulgaria og Romania har lagt fram for påvising av restmengder eller stoff i levande dyr og animalske produkt i medhald av rådsdirektiv 96/23/EF  (vedlegg I kap I LMD) 
32007 D 0104  Kommisjonsvedtak 2007/104/EF av 15. februar 2007 om endring av vedtak 2002/300/EF med omsyn til dei områda som er utelatne frå lista over godkjende soner med omsyn til Bonamia ostreae  (vedlegg I kap I LMD) 
32007 D 0123  Kommisjonsvedtak 2007/123/EF av 20. februar 2007 om unntak for Italia vedrørende transport av slaktesvin på offentlig eller privat vei til et slakteri innenfor et restriksjonsområde i henhold til rådsdirektiv 92/119/EØF  (vedlegg I kap I LMD) 
32007 D 0135  Kommisjonsvedtak 2007/135/EF av 23. februar 2007 om endring av vedtak 2003/135/EF som gjelder endring av planene for utryddelse av klassisk svinepest hos viltlevende svin og nødvaksinering av viltlevende svin mot denne sykdommen i visse deler av delstaten Rheinland-Pfalz i Tyskland  (vedlegg I kap I LMD) 

- Miljøverndepartementet

 

RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg XX  Miljø 
Kapittel II  Vann 
32000 L 0060  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av rammer for Fellesskapets vannpolitikk  (vedlegg XX kap II MD) 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 

Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering 
Kapittel XV  Farlige stoffer 
32005 L 0069  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/69/EF av 16. november 2005 om 27. endring av rådsdirektiv 76/769/EØF om begrensninger på omsetning og bruk av visse farlige stoffer og produkter – polysyklisk aromatisk hydrokarbon i mykningsoljer og dekk  (vedlegg II kap XV MD) 
32005 L 0084  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/84/EF av 14. desember 2005 om 22. endring av rådsdirektiv 76/769/EØF om begrensninger på omsetning og bruk av visse farlige stoffer og produkter - ftalater/leketøy  (vedlegg II kap XV MD) 
32006 L 0008  Kommisjonsdirektiv 2006/8/EF av 23. januar 2006 om tekniske tilpasninger til vedlegg II, III og V til europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF om bestemmelser om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffblandinger  (vedlegg II kap XV MD) 
32006 L 0139  Kommisjonsdirektiv 2006/139/EF av 20. desember 2006 om tilpasning til den tekniske utviklingen av vedlegg I til rådsdirektiv 76/769/EØF (begrensningsdirektivet) – arsenforbindelser  (vedlegg II kap XV MD) 
32007 L 0020  Kommisjonsdirektiv 2007/20/EF av 3. april 2007 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF med hensyn til oppføring av diklofluanid som et aktivt stoff i vedlegg I  (vedlegg II kap XV MD) 
32004 R 0850  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004 av 29. april 2004 om persistente organiske forbindelser (POPs)  (vedl II kap XV MD) 
32006 R 1195  Rådsforordning (EF) nr. 1195/2006 av 18. juli 2006 om endring av vedlegg IV til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004 om persistente organiske forbindelser – POPs  (vedlegg II kap XV MD) 
32007 R 0172  og 32007 R 0323  Rådsforordning (EF) nr. 172/2007 av 16. februar 2007 om endring av vedlegg V til forordning (EF) nr. 850/2004 om persistente organiske forbindelser (POPs), og kommisjonsforordning (EF) nr. 323/2007 av 26. mars 2007 om endring av vedlegg V til forordning (EF) nr. 850/2004 og direktiv 79/117/EØF  (vedlegg II kap XV MD) 
Vedlegg XX  Miljø 
Kapittel IV  Kjemikalier, industriell risiko og bioteknologi 
32001 L 0018  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF av 12. mars 2001 om utsetting av genmodifiserte organismer i miljøet og endring av rådsdirektiv 90/220/EØF  (vedlegg XX kap IV MD) 

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Vedlegg XX  Miljø 
Kapittel II  Vann 
32001 D 2455  Europaparlaments- og rådsvedtak 2455/2001//EF av 20. november 2001 om liste over prioriterte stoffer under rammedirektivet for vann  (vedlegg XX kap II MD) 
Kapittel IV  Kjemikalier, industriell risiko og bioteknologi 
32002 D 0623  Kommisjonsvedtak 2002/623/EF av 21. juli 2002 om retningslinjer som utfyller vedlegg II til direktiv 2001/18/EF om utsetting i miljøet av genmodifiserte organismer  (vedlegg XX kap IV MD) 
32002 D 0811  Rådsvedtak 2002/811/EF av 3. oktober 2001 om retningslinjer som utfyller vedlegg II til direktiv 2001/18/EF om utsetting i miljøet av genmodifiserte organismer  (vedlegg XX kap IV MD) 
32002 D 0812  Rådsvedtak 2002/812/EF av 3. oktober 2002 om formatet for sammendrag av informasjon i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF  (vedlegg XX kap IV MD) 
32002 D 0813  Rådsvedtak 2002/813/EF av 3. oktober 2002 om formatet for sammendrag av informasjon i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF  (vedlegg XX kap IV MD) 
32003 D 0701  Kommisjonsvedtak 2003/701/EF av 29. september 2003 om fastsetting iht. europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF av skjema for presentasjon av resultatet av forsøksutsetting av genmodifiserte planter  (vedlegg XX kap IV MD) 
32004 D 0204  Kommisjonsvedtak 2004/204/EF av 23. februar 2004 om fastsetting av nærmere vilkår for føring av register og registrering av opplysninger om genetiske modifiseringer i genmodifiserte organismer i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF  (vedlegg XX kap IV MD) 

Nærings- og handelsdepartementet 

 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 

Vedlegg XIII  Transport 
Kapittel V  Sjøtransport 
32007 R 0457  Rådsforordning (EF) nr. 457/2007 av 25. april 2007 om endring av rådsforordning (EF) 417/2002 om fremskyndet innføring av krav om dobbeltskrogsdesign eller tilsvarende design for oljetankskip med enkeltskrog  (vedlegg XIII kap V NHD) 

- Olje- og energidepartementet 

 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET 

Vedlegg IV  Energi 
32005 L 0032  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/32/EF av 6. juli 2005 om opprettelse av en ramme for å fastsette krav til miljøvennlig utforming for energiforbrukende produkter og om endring av rådsdirektiv 92/42/EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 96/57/EF og 2000/55/EF  (vedlegg IV OED) 

Samferdselsdepartementet 

 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering 
Kapittel I  Kjøretøyer 
32006 L 0119  Kommisjonsdirektiv 2006/119/EF av 27. november 2006 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/56/EF om varmeanlegg i bil og deres tilhengere  (vedlegg II kap I SD) 
32006 L 0120  Kommisjonsdirektiv 2006/120/EF av 27. november 2006 om endring av direktiv 2005/30/EF, 2002/24/EF og 97/24/EF om typegodkjenning av motorsykler med to eller tre hjul  (vedlegg II kap I SD) 
Vedlegg XIII  Transport 
Kapittel II  Veitransport 
32007 D 0230  Kommisjonsvedtak 2007/230 av 12. april 2007 om et skjema vedrørende bestemmelser på det sosiale området innen veitransport  (vedlegg XIII kap II SD) 
Kapittel III  Transport med jernbane 
32006 D 0066  Kommisjonsvedtak 2006/66/EF av 23. desember 2005 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevnen i forbindelse med delsystemet "rullende materiell - støy" til det transeuropeiske jernbanesystemet for konvensjonelle tog  (vedlegg XIII kap III SD) 
Kapittel VI  Sivil luftfart 
32006 R 1107  Europaparlaments- og rådsforordning 1107/2006 av 5. juli 2006 om rettigheter for funksjonshemmede passasjerer og passasjerer med redusert mobilitet på flyreiser  (vedlegg XIII kap VI SD) 
32006 R 1899 og 32006 R 1900  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1899 og 1900 av 12. desember 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart  (vedlegg XIII kap VI SD) 
32007 R 0437  Kommisjonsforordning (EF) nr. 437/2007 av 20. april 2007 om endring av forordning (EF) nr. 622/2003 vedrørende fastsettelse av tiltak for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet  (vedlegg XIII kap VI SD) 

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING 

Vedlegg XIII  Transport 
Kapittel IV  Transport på innlands vannvei 
32007 R 0414  Kommisjonsforordning (EF) nr. 414/2007 av 13. mars 2007 om tekniske retningslinjer for planlegging, gjennomføring og drift av vannveisinformasjonstjenester (RIS) som nevnt i artikkel 5 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/44/EF om harmoniserte vannveisinformasjonstjenester (RIS) på innlands vannveier i Fellesskapet  (vedlegg XIII kap IV SD) 
32007 R 0415  Kommisjonsforordning (EF) nr. 415/2007 av 13. mars 2007 om tekniske spesifikasjoner for fartøysporingssystemer som nevnt i artikkel 5 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/44/EF om harmoniserte vannveisinformasjonstjenester (RIS) på innlands vannveier i Fellesskapet (vedlegg XIII kap IV SD) 
32007 R 0416  Kommisjonsforordning (EF) nr. 416/2007 av 22. mars 2007 om tekniske spesifikasjoner for meldinger til fartøyer som nevnt i artikkel 5 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/44/EF om harmoniserte vannveisinformasjonstjenester (RIS) på innlands vannveier i Fellesskapet  (vedlegg XIII kap IV SD) 

 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet 

 

Rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet

Vedlegg XVIII  Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn

32006 L 0025  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/25/EF av 5. april 2006 om minstekrav til sikkerhet og helse med hensyn til eksponering av arbeidstakere for risikoer i forbindelse med fysiske agenser (kunstig optisk stråling) (nittende særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF)  (vedlegg XVIII AID)

Sammendrag av innhold

23. september 1992 la Kommisjonen fram et forslag til særdirektiv til rådsdirektiv 89/391/EØF om iverksetting av tiltak til forbedring av arbeidstakernes sikkerhet og helse under arbeidet (rammedirektivet), jf. artikkel 16 nr. 1. Direktivforslaget omfattet vibrasjoner, støy, optisk stråling og elektromagnetiske felt og bølger. Bestemmelsene om vibrasjoner, elektromagnetiske felt og bølger og optisk stråling var nye, mens bestemmelsene om støy allerede var omfattet av rådsdirektiv 86/188/EØF. I 1999 ble det enighet om å dele det opprinnelig direktivforslaget og gå videre med separate forslag. Det er nå vedtatt direktiver på alle disse områdene. Direktivet om optisk stråling ble først vedtatt 23. februar 2006, etter at det 6. desember 2005 ble innledet forliksprosedyre.

Formålet med særdirektivet er å beskytte arbeidstakere mot risiko i arbeid som medfører optisk stråling. Optisk stråling er ultrafiolett stråling (UV), synlig lys og infrarød stråling (IR). Optisk ståling kan føre til skader på hud og øyne. Arbeidsgrupper som kan utsettes for optisk ståling er blant annet helsepersonell og arbeidstakere som arbeider med skjæring, sveising, laser, solarier og i stål- og glassindustrien. UV-stråling brukes for eksempel til rensing av luft, sterilisering av instrumenter og i næringsmiddelsindustrien.

Direktivet har samme anvendelsesområde som rammedirektivet 89/391/EØF. Direktivet inneholder krav om at arbeidsgiveren skal utføre risikovurdering og måling av strålingsnivået, sette i verk tiltak for å redusere stråling, samt sørge for opplæring og helsekontroll av arbeidstakere. Direktivet inneholder grenseverdier for eksponering fra kunstige kilder. Direktivet stiller også krav om at medlemsstatene skal ha sanksjonsbestemmelser ved overtredelse av de nasjonale bestemmelsene som vil følge av dette direktivet.

Direktivet har hjemmel i Romatraktaten artikkel 137 og gir minimumsregler med sikte på å forbedre arbeidsmiljøet for å sikre et høyere nivå av beskyttelse for arbeidstakernes sikkerhet og helse. Det enkelte medlemsland kan legge seg på et høyere beskyttelsesnivå enn foreskrevet.

Direktivet om optisk stråling bygger på Kommisjonens opprinnelige forslag, og tilsvarer i stor grad de øvrige særdirektivene om fysiske agenser, hva angår de generelle bestemmelsene.

Direktivet er allikevel i løpet av vedtakelsesprosessen endret på flere punkter. Den viktigste endringen innebærer at anvendelsesområdet nå er begrenset til kunstig optisk stråling. Tittelen på direktivet er endret tilsvarende slik at det nå fremgår at direktivet kun regulerer kunstig optisk stråling.

Bestemmelsen om risikovurdering har en forbedret henvisning til standardiseringsorganisasjoner og produsenters rolle. Videre er arbeidsgiver pålagt en plikt til å ta særlig hensyn til arbeidstakere som er følsomme overfor optisk stråling og forekomst av stoffer som kan gjøre arbeidstakerne mer følsomme for optisk stråling. Arbeidsgiveren er pålagt å iverksette tiltak dersom risikovurderingen viser en mulighet for overskridelse av grenseverdiene.

Når det gjelder innhenting av informasjon ved iverksetting av tiltak, henvises det ikke til internasjonale rådgivende organisasjoner som det gjorde opprinnelig, men til bruksanvisninger fra produsenten av utstyr. Det er også tatt inn definisjoner i vedleggene. Det henvises i liten grad til hvor grenseverdiene er hentet fra.

Det går tydeligere frem at medlemsstatene av hensyn til forebygging og rettidig oppdagelse av helseskader og forebygging av helserisiko skal sikre passende helsekontroll av arbeidstakerne. Videre er Kommisjonen pålagt å utarbeide en praktisk veileder for å lette gjennomføringen av direktivet. Det er tatt inn at arbeidsgiveren skal gi helsepersonell tilgang til resultatet av risikovurderingen. Artikkel 8 nr 4 er endret slik at arbeidstakerne skal gis mulighet til en helseundersøkelse ikke bare hvis en helseundersøkelse viser sykdom eller helseproblemer, men også om grenseverdiene overskrides. Bestemmelse i tidligere utkast til direktivtekst artikkel 8 nr 4 bokstav c, om arbeidsgivers begrensede plikt til omplassering, er strøket.

Implementeringsfristen er 27. april 2010.

Merknader

Gjeldende norsk rett på området og behov for endringer:

Arbeidsmiljøloven
Arbeidsmiljøloven § 4-4 bestemmer at fysiske arbeidsmiljøfaktorer som blant annet stråling skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Med ”stråling” i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter menes all form for stråling, herunder også optisk stråling.

I tillegg inneholder en rekke forskrifter bestemmelser om stråling som ikke utelukker optisk stråling, bl.a. maskinforskriften, forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler, forskrift om bruk av arbeidsutstyr, forskrift om bruk av personlig verneutstyr og forskrift om varmt arbeid.

Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter inneholder ikke konkrete grenseverdier for eksponering.

Petroleumsanlegg på land - landregelverk
Midlertidig forskrift 19. september 2003 nr. 1595 om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer gjør de relevante forskriftene gjeldende for petroleumsanlegg på land.

 

Petroleumsvirksomheten til havs - sokkelregelverk

I tillegg til arbeidsmiljølovens bestemmelser inneholder enkelte forskrifter, som er spesifikke for sokkelen, bestemmelser om stråling som ikke utelukker optisk stråling. Dette gjelder bl.a. forskrift om utforming og utrusting av innretninger i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften) og forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften).

Krav til arbeidsmiljø om bord på skip
Risikovurderinger, som fastlagt i rammedirektivet, er gjennomført i forskrift av 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstaker på skip. Det samme gjelder krav til konsultasjon, informasjon, opplæring og helseundersøkelser av sjøfolk. Det finnes imidlertid i dag ikke et spesielt regelverk om optisk stråling for skip.

Spesielt i forhold til strålevernforskriften
Forskrift 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) har bestemmelser som får anvendelse på arbeidsmiljøet. Forskriften gjelder for enhver tilvirkning, import, eksport, overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, håndtering og avfallsdisponering av strålekilder. Det fremgår av kommentarene til forskriften at naturlig forekommende ikke-ioniserende stråling ikke er regulert. Forskriften har bestemmelser om blant annet godkjenning, melding, kompetanse, instrukser og prosedyrer, risikovurdering og varslingsplikt. Den har også bestemmelser om eksponeringsnivåer ved kunstig ikke-ioniserende stråling og henvisning til at grenseverdier skal følge bestemte internasjonale anbefalinger. I tillegg er det bestemmelser for solarier og lasere.

Behov for endringer i regelverket

Bestemmelsene i direktivet dekkes i stor grad av dagens lovgivning, men en vedtagelse av direktivet som en del av EØS-avtalen vil gjøre det nødvendig med en presisering og innarbeiding av grenseverdiene og kravet om helseundersøkelse.

På grunn av at strålevernforskriften har bestemmelser som får anvendelse på arbeidsmiljøet vil det bli nødvendig med en avklaring om hvor de ulike bestemmelsene bør innarbeides.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og inkluderingsdepartemenet, Barne- og likestillingsdepartemenet, Finansdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 


Barne- og likestillingsdepartementet

 

 

Rettsakter som krever lov- eller budsjettendring samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet

Protokoll 31 om samarbeid på områder utenfor de fire friheter 32007 D 0779  Europaparlaments- og rådsavgjerd nr. 779/2007/EF av 20. juni 2007 om skiping av eit særprogram for tidsrommet 2007-2013 for å førebyggje og motkjempe vald mot barn, ungdom og kvinner og for å verne valdsoffer og risikogrupper (Daphne III-programmet) som ein del av det overordna programmet "Grunnleggjande rettar og rettferd"  (prot 31 BLD)

Sammendrag av innholdet

EU-programmet om tiltak for å forhindre vold mot barn, unge og kvinner, og beskyttelse av ofre og risikogrupper – Daphne III – ble formelt vedtatt av EU 20. juni 2007. Programmet varer for perioden 2007-2013.

Daphne III er en videreføring av Daphne II-programmet som omfattet tidsrommet 2004 – 2008 og det første Daphne-programmet for perioden 2000 – 2003.

Daphne III har som formål å forebygge og bekjempe alle former for vold som skjer offentlig og privat mot barn, ungdom og kvinner og gi støtte til ofre og risikogrupper. I tillegg skal det opprettes behandlingstilbud for overgripere og voldsutøvere. Nytt i Daphne III er at det kan gis støtte til driftstilskudd til frivillige organisasjoner som arbeider med vold. Det skal også lages opplysningskampanjer rettet mot særlige målgrupper, fremskaffe informasjon om vold samt utvikle tiltak som hjelper personer som er truet av vold. Tiltakene skal bidra til å danne samarbeid på tvers av landegrenser ved opprettelse av tverrfaglige nettverk og sikre informasjonsflyt og erfaringsutveksling. Det er videre et formål å fremskaffe mer kunnskap om vold i bestemte målgrupper og bidra til høyere anmeldelsesrate i voldssaker. 

Merknader

Barne- og likestillingsdepartementet vil ha et overordnet ansvar for å koordinere den norske deltakelsen i programmet. Nødvendige bevilgninger til bidraget vil bli fulgt opp i den ordinære budsjettbehandlingen. Beslutningen i EØS-komiteen vil følgelig bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103. Som ved Norges deltagelse i Daphne II, blir det også ved deltagelse i Daphne III en samfinansiering mellom Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Departementene er enige om følgende fordelingsnøkkel i forhold til det enkelte departements finansielle ansvar: Barne- og likestillingsdepartementet (34 %), Justis- og politidepartementet (30 %), Helse- og omsorgsdepartementet (30 %) og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (6 %).

Det totale budsjettet for programmet (2007-2013), er 116.8 millioner EUR. For 2007 lyder budsjettet på 14.2 millioner EUR. Det er lagt opp til at EØS/EFTA skal bidra med 2,66 millioner EUR i løpet av hele programperioden. Den samlede kontingentforpliktelsen for norsk deltakelse i Daphne III er beregnet til å utgjøre om lag 21.5 millioner NOK (med nåværende eurokurs 1 EURO = 8.1 NOK), dvs. i gjennomsnitt ca. 3.5 millioner NOK pr. år i programperioden 2007-2013. I tillegg kommer utgifter til nasjonal oppfølging, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har hatt rollen som tilrettelegger for norske prosjektsøknader til Daphne II. Senteret gjør en god jobb og det tas sikte på at NKVTS fortsatt skal være tilrettelegger for norske prosjektsøknader til Daphne III.   

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet tilrår deltakelse i programmet.

 

Rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning Vedlegg XX  Miljø Kapittel I  Allment 32007 D 0207  Kommisjonsvedtak 2007/207/EF av 29. mars 2007 om endring av vedtak 2001/405/EF, 2002/255/EF, 2002/371/EF, 2004/669/EF, 2004/31/EF og 2000/45/EF om lenging av det tidsrommet som miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljømerket til visse produkt, skal gjelde  (vedlegg XX kap I BLD)

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 om en revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 139/2001 av 9. november 2001) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper som kan tildeles EUs miljømerke ”Blomsten”. Kommisjonsvedtak 2007/207/EF forlenger gyldighetstiden med ett år for kriteriene som er fastsatt for følgende produktgrupper: Mykpapirprodukter, fjernsynsapparater, tekstilprodukter, kjøleskap, maskinoppvaskmidler og vaskemaskiner.

Kriteriene for mykpapir og tekstilprodukter er under revisjon. For de øvrige produktgruppene anses kriteriene fortsatt som akseptable, og det er ikke igangsatt revisjon av disse.

Merknader

EUs miljømerkeordning ”Blomsten” er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkeordningen ”Svanen”.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og likestillingsdepartementet har, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

Finansdepartementet

 

Rettsakter som krever lov- eller budsjettendring samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet Vedlegg IX  Finansielle tjenester Kapittel II  Banker og andre kredittinstitusjoner 32007 L 0016  Kommisjonsdirektiv 2007/16/EF av 19. mars 2007 om gjennomføring av direktiv 85/611/EØF vedrørende definisjoner  (vedlegg IX kap II FIN)

Sammedrag av innhold

Kommisjonsdirektivet må ses i sammenheng med direktiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet) som regulerer kollektive investeringer i finansielle instrumenter, dvs. verdipapirfond. Verdipapirfond som omfattes av UCITS-direktivet, såkalte UCITS-fond, kan markedsføres i andre stater innenfor EØS-området på grunnlag av en notifisering til tilsynsmyndigheten i vertslandet. UCITS-direktivet inneholder flere definisjoner av hva som utgjør tillatte investeringskategorier for UCITS-fond. Etter vedtakelsen av det opprinnelige UCITS-direktivet med senere endringer, er det utviklet nye typer av finansielle instrumenter, og dette har ledet til uklarhet og ulike tolkninger mht. å fastslå om enkelte kategorier finansielle instrumenter omfattes av definisjonene i UCITS-direktivet eller ikke. Kommisjonsdirektiv 2007/16/EF utfyller UCITS-direktivet og har som formål å skape en ensartet anvendelse av UCITS-direktivet og utvikle en lik forståelse innenfor EØS-området av hva som utgjør tillatte investeringer for et UCITS-fond.

 
I henhold til direktiv 85/611/EØF kan UCITS-fond investere i bl.a. omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, herunder visse unoterte pengemarkedsinstrumenter. Kommisjonsdirektivet klargjør definisjonen av blant annet omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, og stiller opp nærmere vilkår for at investeringer i denne typen instrumenter skal være tillatt. Direktivet presiserer vilkår som skal være oppfylt for at verdipapirfond kan plassere i derivater, herunder betingelser knyttet til derivaters underliggende og særlige betingelser som skal være oppfylt for å kunne benytte unoterte derivater (OTC). Direktivet fastsetter også under hvilke vilkår finansielle indekser kan være underliggende til derivater. Videre presiseres i hvilke tilfelle et omsettelig verdipapir eller pengemarkedsinstrument omfatter et derivatelement, hvoretter UCITS-direktivets bestemmelser for derivater skal følges for derivatelementet av plasseringen. Etter UCITS-direktivet gjelder særlige investeringsgrenser for indeksfond, dvs. når et fonds investeringer skal etterligne sammensetningen av en bestemt aksje- eller obligasjonsindeks. Kommisjonsdirektivet presiserer vilkårene for at et fond er å anse som et indeksfond

-                   Merknader

EØS-regler som svarer til UCITS-direktivet er gjennomført i norsk rett ved lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond og i forskrifter med hjemmel i denne loven. EØS-regler som svarer til kommisjonsdirektiv 2007/16/EF vil hovedsakelig kunne gjennomføres i norsk rett ved forskriftsendringer. Enkelte endringer i verdipapirfondloven vil imidlertid være nødvendig, herunder definisjonen av unoterte pengemarkedsinstrumenter som verdipapirfondene kan investere i. Beslutningen i EØS-komiteen vil følgelig bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103. Det må også vurderes nærmere hvorvidt eksisterende forskriftshjemler er tilstrekkelige for å få gjennomført nødvendige forskriftsendringer. 

Kommisjonsdirektivet antas ikke å ha store økonomiske og administrative konsekvenser verken for myndighetene eller næringslivet. Direktivet vil i første rekke skape større klarhet med tanke på de aktuelle verdipapirfondenes investeringsalternativer, og dermed bidra til å redusere konkurransevridende effekter mellom verdipapirfond i de ulike EØS-stater som følge av ulik gjennomføring og forståelse av UCITS-regelverket.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Finansdepartementet og Kredittilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

Rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet  

Vedlegg IX  Finansielle tjenester 

Kapittel III  Børs og verdipapier

32007 R 0211  Kommisjonsforordning (EF) nr. 211/2007 av 27. februar 2007 om endring av forordning (EF) nr. 809/2004 av 29. april 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF med hensyn til finansiell informasjon i prospekter når utstederen har en komplisert finansiell historie eller har inngått en betydelig økonomisk forpliktelse  (vedlegg IX kap III FIN)

-                   Sammendrag av innhold

Forordningen omhandler endringer i kommisjonsforordning (EF) nr. 809/2004, som omhandler opplysninger i prospekter og deres format, innlemming av opplysninger ved henvisning og offentliggjøring av slike prospekter samt annonsering. Kommisjonsforordningen gir utfyllende bestemmelser til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF (prospektdirektivet), som fastsetter regler om prospekt ved offentlige tilbud og opptak til notering av verdipapirer. Direktivet er implementert i norsk rett ved bestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 5 med tilhørende forskrifter, mens kommisjonsforordningen er gjennomført ved forskrift 9. desember 2005 nr. 1422 § 1.

 

Bakgrunnen for endringen er at kommisjonsforordningen kun gir prospektmyndigheten hjemmel til å kreve finansiell informasjon om ”utsteder”. I tilfeller der utsteder har en ”complex financial history” eller har gjort en ”significant financial commitment”, kan finansiell informasjon fra rettssubjekter som ikke inngår i utsteders konsernregnskap være nødvendig for å gi investorene et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Som eksempel på tilfeller hvor dette kan være aktuelt, nevnes i fortalen til forordningen situasjoner hvor utstederforetaket er et nylig etablert holdingselskap eller har blitt etablert som et selvstendig foretak på bakgrunn av en tidligere del av et større foretak. I disse og i lignende tilfeller vil hele eller deler av virksomheten i utstederforetaket kunne ha vært drevet av et annet foretak i den perioden som utstederen må fremlegge finansiell informasjon om.

 

Endringen skjer ved at man tilføyer ny art 4 a i kommisjonsforordningen, som pålegger prospektmyndigheten å kreve supplerende finansiell informasjon i prospekt i tilfeller som nevnt.

-                   Merknader

Forordning 809/2004 er gjennomført i gjeldende norsk rett ved inkorporasjonsbestemmelse i forskrift 9. desember 2005 nr. 1422, som i § 1 gjør kommisjonsforordningen til norsk forskrift. Forordningen er også gjennomført i forskrift 29. juni 2007 nr. 876 (verdipapirforskriften) § 7-13, som trer i kraft 1. november 2007. Forordning 211/2007 må gjennomføres i norsk rett ved endringer i de nevnte inkorporasjonsbestemmelsene.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Finansdepartementet og Kredittilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Oslo Børs er forberedt på det fremlagte forslag, og vil tilpasse gjennomføring av prospektkontrollen så snart nødvendig forskriftsendring er trådt i kraft.

 

Rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning Vedlegg XXI  Statistikk 32007 R 0102  Kommisjonsforordning (EF) nr. 102/2007 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for ad hoc-modulen for 2008 om arbeidsmarkedssituasjonen for innvandrere og deres direkte etterkommere i henhold til rådsforordning (EF) nr. 577/98 og om endring av forordning (EF) nr. 430/2005  (vedlegg XXI FIN)

Sammendrag av innhold

Tilleggsundersøkelsen til Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) skal gi mer detaljert og sammenlignbar statistikk om arbeidsmarkedssituasjonen for innvandrere og deres direkte etterkommere med særlig fokus på integrasjonsprosessen i arbeidsmarkedet. En detaljert liste over de variablene som skal samles inn i 2008 om arbeidsmarkedssituasjonen for innvandrere og deres direkte etterkommere, er fastsatt i vedlegget til forordningen. Forordningen er forutsatt i rådsforordning nr. 577/98 og er en direkte oppfølging av kommisjonsforordning nr. 384/2005 om vedtakelse av programmet for ad hoc-moduler for perioden 2007-2009. Begge disse forordningene er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser utover SSBs budsjettrammer, og det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

32007 R 0215  Kommisjonsforordning (EF) nr. 215/2007 av 28. februar 2007 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og levevilkår (EU-SILC) med hensyn til listen over sekundærmålvariabler for overforgjelding og økonomisk utestenging  (vedlegg XXI FIN)

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsforordning nr. 1177/2003 som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS avtalen, og som fastlegger en felles ramme for systematisk utarbeidelse av EU-statstikker over lønn og levekår inklusive sammenligninger og aktuelle tverrsnitts- og tidsseriedata om inntekt, omfanget av fattigdom og om berørte gruppers sammensetning på nasjonalt plan og i EU (EU-SILC). Denne gjennomføringsforordningen fastlegger blant annet sekundære målområder og variabler som skal inngå i EU-SILC-tverrsnittkomponenten.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser og krever ikke lov- eller forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

32007 R 0332  Kommisjonsforordning (EF) nr. 332/2007 av 1. mars 2007 om tekniske regler for innberetning av statistikk over jernbanetransport  (vedlegg XXI FIN)

Sammendrag av innhold 

Forordningen gir anvisning på formatet for innberetning av statistikk over jernbanetransport, og utfyller europaparlaments- og rådsforordning nr. 91/2003 om jernbanetransport som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Kommisjonsforordningen samsvarer med veiledningen til europaparlaments- og rådsforordning nr. 91/2003 som Statistsk sentralbyrå følger allerede i dag. Det tekniske formatet for dataene er fastlagt i vedlegg til forordningen.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget, som ikke har økonomiske eller

administrative konsekvenser. Forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

32007 R 0458  Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 458/2007 av 25. april 2007 om det europeiske systemet for integrerte statistikkar over sosialstønad (ESSPROS)  (vedlegg XXI FIN)

-                    Sammendrag av innhold

ESSPROS - European System of Integrated Social Protection Statistics - omfatter beregning av utgifter til sosial beskyttelse. Statistikken skal si noe om de sosiale ordningene i et land (i privat eller offentlig regi) som retter seg mot områdene sykdom/helse, uførhet, alderdom, etterlatte, familie/barn, arbeidsledighet, boligytelser og sosial ekskludering ikke klassifisert andre steder. I Norge omfatter statistikken informasjon fra statsregnskapet inkl. folketrygden, andre stats- og trygderegnskap (inkl. Statens pensjonskasse SPK), kommunale og fylkeskommunale regnskaper, helseforetakene samt Kommunal landspensjonskasse (KLP). Alle regnskapene innhentes av Statistisk sentralbyrå for videre bearbeiding og koding i forhold til nasjonalregnskapets standarder.

Utgiftene rapporteres totalt og fordelt på ulike ordninger (bl.a. folketrygden, SPK, KLP, helseforetakene og div. andre ordninger). Ytelser og rettigheter under de ulike ordningene skal beskrives i en egen database, blant annet med henvisning til lovverket som regulerer ordningene. Videre skal antall pensjonsmottakere rapporteres etter kjønn og totalt, og fordeles etter ordning.

Utgiftstallene i ESSPROS benyttes også til rapportering til NOSOSCO - Nordisk Sosialstatistisk Komité.

Formålet med forordningen er å få mer pålitelig og sammenlignbar statistikk for EU og EØS-landene på området sosial beskyttelse. Statistisk sentralbyrå har levert data siden 1980. Fra og med årgangen 2002 er nasjonalregnskapets kodeverk implementert i statistikkproduksjonen. Forordningen formaliserer en tidligere "gentlemen's agreement" om rapportering, og vil også medføre enkelte utvidelser i rapporteringen.

-                    Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Av administrative og økonomiske konsekvenser vil forordningen innebære en utvidelse av rapporteringen til et mer detaljert nivå på enkelte områder (f.eks. nettoytelser og fordeling av trygdemottakere etter ordning). Det er enkelte detaljer i tabellene som ikke kan spesifiseres ut i fra det datagrunnlaget som nå foreligger. Forordningen legger opp til at det skal gjennomføres en pilotstudie i alle landene som grunnlag for beslutning om innføring av rapportering av netto sosiale ytelser. 

-                    Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabelt.


Fiskeri- og  kystdepartementet

 

Rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet  

Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold Kapittel I  Veterinære forhold 32006 L 0088  Rådsdirektiv 2006/88/EF om dyrehelsemessige vilkår for akvakulturdyr og produkter av dem, og om forebygging av og kontroll med visse sykdommer hos akvatiske dyr  (vedlegg I kap I FKD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten opphever og erstatter direktivene 91/67/EØF om dyrehelsemessige betingelser for omsetning av akvakulturdyr og deres produkter, 93/53/EØF om minimumstiltak for kontroll av visse fiskesykdommer og 95/70/EF om minimumstiltak for kontroll av visse sykdommer hos muslinger fra 1. august 2008. Direktivet omhandler dyrehelsemessige vilkår for omsetning innen EØS, import og transitt fra tredjeland av fisk, mollusker og krepsdyr og deres produkter, samt minimumskrav til forebygging av og kontroll med visse sykdommer hos disse. Formålet med rettsakten er å forebygge, begrense spredning av og utrydde smittsomme sykdommer. Direktivet inneholder også krav til etablering og drift av akvakulturanlegg.  

Kapittel I:  Virkeområde, formål og definisjoner  
    •       Rettsakten vil gjelde for visse akvatiske organismer som etter definisjonen omfatter overklassen rundmunner, klassene bruskfisk og beinfisk, rekken bløtdyr samt underrekken krepsdyr.
    •       Rettsakten gjelder kun i forhold til smittsomme sykdommer.
    •       Rettsakten setter dyrehelsemessige vilkår for omsetning innen EØS, import og transitt fra tredjeland av fisk, mollusker og krepsdyr og deres produkter. Med unntak for transportbestemmelsene er dette  ikke  minimumskrav.

    •       Det gis minimumskrav til forebyggende tiltak med det formål å øke både bevisstheten og beredskapen til myndighetene, oppdrettsnæringen og andre aktører knyttet til industrien, med hensyn til smittsomme sykdommer hos akvatiske organismer.
    •       Rettsakten setter minimumskrav til tiltak i forbindelse med mistanke og utbrudd av visse smittsomme sykdommer hos akvatiske organismer.
    •       Rettsakten skal ikke være til hinder for mer restriktive bestemmelser som angår vern/bevaring av arter eller innførsel av fremmede arter.
    •       Rettsakten gjelder ikke for viltlevende akvatiske organismer fanget eller høstet i åpent hav som går direkte til foredling til human konsum. Den gjelder heller ikke for akvatiske organismer som er fanget for produksjon av fiskemel, fiskeolje eller lignende produkter.
    •       Rettsakten gjelder heller ikke for akvatiske organismer i ikke-kommersielle akvarier.
    •       Rettsaktens bestemmelser i kapittel II (krav til akvakulturforetak), seksjon 1-4 i kap. III (krav til omsetning av akvatiske organismer og deres produkter og krav til omsetning av viltlevende akvatiske organismer) og kapittel VII (sykdomsfri status) gjøres ikke gjeldende for akvatiske organismer som holdes i zoobutikker, hagesentre, hagedammer, kommersielle akvarier eller grossister som enten er uten direkte kontakt med naturlige vann i medlemsstatene, eller som behandler avløpsvannet tilstrekkelig. 
    •       Akvakultur er definert til å omfatte alt oppdrett og kultivering av akvatiske organismer ved hjelp av teknikker som øker produksjonen utover de naturlige forhold og der organismene er eiendommen til en juridisk person gjennom oppdretts- og kultiveringsfasen frem til og med høsting. Havbeite, jf forskrift 28. august 2003 nr 1110 om tildeling og drift ved havbeiteverksemd, vil også omfattes av begrepet akvakultur.

Art. 1 pkt 2 åpner for at det kan innføres strengere nasjonale tiltak med hensyn til transport (artikkel 13 i kapittel III) og tiltak ved sykdom (kapittel V) dersom det ikke påvirker handel mellom medlemslandene. Art. 43 i kapittel V åpner allikevel for at nasjonale bestemmelser som er godkjent i henhold til komitologiprosedyre kan påvirke handel mellom medlemslandene.

 

Kapittel II:  Krav til akvakulturforetak og slakteri/bearbeidingsvirksomhet

Det er krav om godkjenning av akvakulturforetak og at de tildeles unike godkjenningsnummer. Krav om godkjenning vil også omfatte zoobutikker, hagesentre, hagedammer, kommersielle akvarier og grossister som omsetter akvatiske organismer og har avløp direkte til naturlige vann uten tilstrekkelig behandling av avløpsvannet. 
    •       Slakteri som slakter akvatiske organismer i forbindelse med sykdomskontroll skal være godkjente.
    •       Myndighetene kan velge å kun kreve registrering istedenfor godkjenning av installasjoner der akvatiske organismer holdes uten tanke på omsetning, for "put and take" anlegg og for akvakulturforetak som produserer kun for human konsum med direkte levering av små mengder lokalt (H2; forordning (EF) 853/2004, art 1.3 (c)).
    •       For akvakulturforetak og slakteri/bearbeidingsvirksomhet som omfattes av kravet til godkjenning stilles det minimumskrav til internkontroll, journalføring og smittehygieniske driftsrutiner. For akvakulturforetak stilles det i tillegg minimumskrav til helseovervåking.
    •       Transportenheter omfattes ikke av kravet om godkjenning, men det stilles minimumskrav til transportør mht til journalføring.
    •       Det skal ikke gis godkjenning dersom aktiviteten vil føre til en uakseptabel risiko for sykdomsspredning til akvakulturforetak, akvakulturområder for bløtdyr eller viltlevende bestander i nærheten av virksomheten. 
    •       Det kreves at myndighetene må ha et oppdatert register som er offentlig tilgjengelig med et minimum av opplysninger over alle godkjente akvakulturforetak og slakteri/bearbeidingsvirksomhet.
    •       Det kreves at myndighetene må gjennomføre tilsyn og kontroll av akvakulturforetak og slakteri/bearbeidingsvirksomhet i henhold til forordning (EF) nr. 882/2004 (kontrollforordningen) art. 3. Kontrollen skal være risikobasert og omfatte inspeksjoner, tilsynsbesøk, revisjoner og nødvendig prøvetaking. Anbefaling om frekvens er gitt i vedlegg IV del B. Resultat av disse kontrollene skal sammen med resultatet inspeksjonene fra FVO og fra helseovervåkingen i anlegget danne grunnlaget for en rapport til Rådet med evaluering av den risikobaserte helseovervåkingen.

Kapittel III:  Dyrehelsemessige krav til omsetning av akvatiske organismer og deres produkter innenfor EU 

Seksjon 1  Generelle krav

Dersom annet ikke er angitt gjelder dette kapitlet kun for sykdommer som er listeført i del II i vedlegg IV. Eksotiske sykdommer: Epizootisk hematopoietisk nekrose (EHN), Epizootisk ulcerativt syndrom (EUS), Infeksjon med  Bonamia exitosa , Infeksjon med  Perkinsus marinus,  Infeksjon med  Microcytos mackini , Taura syndrom og Yellowhead disease. Ikke-eksotiske sykdommer: Spring viraemia hos karpe (SVC), Hemorrhagisk virusseptikemi (VHS), Infeksiøs hematopoietisk necrosis (IHN), Infeksjon med Koi Herpes virus (KHV), Infeksiøs lakseanemi (ILA), Infeksjon med  Marteilia refringens , Infeksjon med  Bonamia ostrea  og White spot disease.
    •       Medlemsstatene skal sikre at omsetning av akvatiske organismer og deres produkter ikke utgjør noen fare for helsestatus til akvatiske organismer på mottaksstedet mht. listeførte sykdommer. Det er i vedlegg III del A utarbeidet en tabell som viser hvilke krav som må oppfylles for omsetning mellom medlemsland og områder med ulik helsestatus.
    •       Det settes krav til transport av levende dyr. Det er krav om at smitteforebyggende tiltak gjennomføres ved transport av levende dyr med hensyn til alle smittsomme sykdommer, ikke kun listeførte. Det stilles også generelle krav til gjennomføring av vannskifte under transport.
    •       Det settes krav til at all omsetning av akvatiske organismer inn i et område med fristatus (medlemsland, sone eller segment) skal følges av helseattest. Det er også krav om helseattest dersom akvatiske organismer får forlate et område der det er innført tiltak for sykdomskontroll. All omsetning av akvatiske organismer som krever helseattest og all annen omsetning av akvatiske organismer for akvakulturdrift eller kultivering, som skjer mellom medlemslandene skal rapporteres via EUs meldesystem (TRACES).

Seksjon 2  Omsetning av akvatiske organismer for akvakulturdrift og kultivering
    •       Det stilles generelt krav om at akvatiske organismer til akvakulturdrift og kultivering må være klinisk friske og  ikke  kommer fra et akvakulturanlegg eller akvakulturområde for bløtdyr der det er uoppklart økt dødelighet. Kravet gjelder også ved kultiveringsutsett i det fri, utsett for ”put and take” og havbeite.
    •       De generelle kravene gjelder også i forhold til smittsomme sykdommer og deres mottakelige arter som ikke er listeført.
    •       Det stilles spesifikke krav til helsestatus ved omsetning av akvatiske organismer av mottakelige og smittebærende (vektor) arter inn til et område med fristatus.  
    •       Tidligere krav til ikke-mottakelige arter er nå omarbeidet til å gjelde for arter som kan være smittebærende. Vedtak om listeføring av smittebærende art skal baseres på at det er godtgjort at de kan overføre sykdomsagens fra en vert til en annen. Tidligere var ikke-mottakelige arter omfattet av spesifikke krav til omsetning, med mindre det var bevist at de ikke kunne overføre sykdommen.

Seksjon 3  Omhandler dyrehelsemessige krav til akvatiske organismer og deres produkter tiltenkt til human konsum.
    •       Akvatiske organismer av mottakelige arter med hensyn til listeførte sykdommer, som skal bearbeides i et område med fristatus for en eller flere ikke-eksotiske sykdommer, må fylle visse krav for å hindre spredning av listeførte sykdommer.

Seksjon 4  Viltlevende akvatiske organismer
    •       Viltlevende akvatiske organismer av mottakelige arter med hensyn til listeførte sykdommer, som er fanget i et område uten fristatus, må settes i karantene før de kan overføres til et oppdrettsanlegg i et område med fristatus for en eller flere listeførte sykdommer.

Seksjon 5  Akvarieorganismer
    •       Det kreves at omsetning av akvarieorganismer ikke skal være til skade for helsestatus til oppdrettsorganismer eller viltlevende organismer.

Kapittel IV:  Import fra tredjeland
    •       Det er krav til at akvatiske organismer og deres produkter kun blir importert fra tredjeland dersom de kommer fra land det er tillatt å importere fra (dvs land som er oppført på liste). I tillegg må importen følges av et dyrehelsesertifikat som bekrefter at forsendelsen fyller de dyrehelsemessige kravene for dyrearten og deres produkter og ethvert annet importkrav som eventuelt er fastsatt i henhold til rettsakten.

Kapittel V:  Meldeplikt og minimumstiltak for kontroll av sykdommer hos akvatiske organismer
    •       Det settes krav om meldeplikt ved mistanke om listeførte sykdommer og økt uforklarlig dødelighet. Myndighetene skal sikre at meldeplikten gjelder både for eier og enhver person som har tilsyn med akvatiske organismer, transportør, fiskehelsepersonell, offentlige veterinærer, ledende laboratoriepersonell på både offentlig og privat laboratorium og enhver annen person som yrkesmessig har kontakt med akvatiske organismer av mottakelige arter og deres produkter.
    •       Det gis bestemmelser om minimumstiltak ved  mistanke  om listeførte sykdommer. Det skal tas prøver for undersøkelse på et godkjent laboratorium. Akvakulturanlegget eller akvakulturområde for bløtdyr skal pålegges offentlige restriksjoner og relevante tiltak for å hindre smittespredning skal iverksettes. Medlemslandene er forpliktet til å starte en epidemiologisk undersøkelse og å iverksette tiltak i anlegg eller områder der smitten kan ha blitt innført.
    •       Det gis minimumstiltak ved  påvisning  av eksotiske sykdommer og ikke-eksotiske sykdommer. Akvakulturanlegget eller akvakulturområde for bløtdyr samt en kontrollsone som er hensiktsmessig for den påviste sykdommen, skal erklæres smittet. All utsett og flytting av akvariske organismer innen, samt inn og ut av kontrollsonen skal godkjennes av kompetent myndighet. Nødvendige tiltak for å hindre videre smittespredning til andre akvatiske organismer skal iverksettes.
    •       Akvakulturanlegg som har fått påvist eksotisk sykdom må tømmes innen en rimelig tid avhengig av produksjonsform og risiko for smittespredning. 
    •       Det åpnes for at akvakulturanlegg som har fått påvist ikke-eksotisk sykdom kan la de akvatiske organismene stå i anlegget til de har nådd markedsstørrelse før slakting. Det åpnes også for at dyrene kan flyttes til et annet smittet område dersom det ikke medfører fare for videre smittespredning.
    •       Som minimumstiltak til kontroll med listeførte sykdommer hos viltlevende akvatiske organismer skal myndighetene overvåke situasjonen og gjennomføre tiltak for å redusere og om mulig hindre videre smittespredning.
    •       Det settes krav til at medlemsstatene skal ha kontrolltiltak for nye (”emerging”) sykdommer. Dersom den nye (”emerging”) sykdommen fyller kriteriene for listeføring, skal den listeføres i vedlegg IV del 2.
    •       Rettsakten har bestemmelser om at det kan innføres nasjonale tiltak for ikke-listeførte sykdommer som utgjør en stor trussel for akvatiske organismer og viltlevende akvatiske organismer. Dersom de nasjonale tiltakene har innvirkning på handel mellom medlemsstatene, må de meldes til og godkjennes av Kommisjonen. 

Kapittel VI:  Kontroll- og overvåkingsprogrammer og vaksinasjon
    •       Det settes krav til utforming og godkjenning av kontroll- og overvåkingsprogrammer for ikke-eksotiske sykdommer.   
    •       Myndighetene i hvert EØS-land må utarbeide bekjempelsesplan for eksotiske og nye (”emerging”) sykdommer. Nærmere krav til bekjempelsesplaner er gitt i vedlegg VII.
    •       Vaksinasjon mot eksotiske sykdommer er forbudt dersom det ikke er godkjent av Kommisjonen som ledd i en bekjempelsesplan. Det samme gjelder for ikke-eksotiske sykdommer i områder som har fristatus eller som er omfattet av et godkjent overvåkingsprogram.

Kapittel VII:  Sykdomsfri status
    •       Rettsakten setter vilkår til å oppnå fristatus for en eller flere ikke-eksotiske sykdommer i et medlemsland, sone eller segment. Nærmere krav er gitt i vedlegg V.

Kapittel VIII:  Krav til offentlig myndighet og til diagnostiske laboratorier
    •       Medlemsstatene skal sikre at myndighetene har adgang til adekvate laboratorieressurser også med hensyn til risikoanalyse og epidemiologi. Det settes krav til EUs referanselaboratorier,

de nasjonale referanselaboratoriene og utpekte laboratorier som utfører diagnostikk av listeførte sykdommer. Nærmere krav er gitt i vedlegg VI.

Kapittel  IX:  Omhandler inspeksjon av medlemsstatene, krav til tilgang på elektroniske opplysninger fra medlemsstatene samt krav til nasjonale virkemidler ved overtredelse av bestemmelsene.

Kapittel X og XI:   Omhandler implementering og overgangsbestemmelser.

Rettsakten trådde i kraft 14. desember 2006 og erstatter direktivene 91/67/EØF, 93/53/EØF og 95/70/EF som oppheves fra 1.august 2008. Det åpnes for at overgangsbestemmelser kan gis etter en komitologiprosedyre i en periode inntil fire år etter ikrafttredelse av rettsakten. Gjennomføringsbestemmelsene som er basert på de nevnte direktivene skal fortsatt gjelde, så lenge de ikke er i motstrid til den nye rettsakten, jf. direktivets art. 43. Det gjelder særlig kommisjonsvedtak 2004/453 EU som skal erstattes av ny rettsakt med nødvendige bestemmelser i forhold til nasjonale tiltak for ikke - listeførte sykdommer senest 3 år etter ikrafttredelse av fiskehelsedirektivet.

 

Til rettsakten er det i alt 6 vedlegg som gir følgende tekniske bestemmelser:
    •       Vedlegg I: Definisjoner
    •       Vedlegg II: Krav til informasjon i register over godkjente akvakulturforetak og slakterier/bearbeidingsvirksomheter
    •       Vedlegg III: Del A -Tabell for omsetning av akvatiske organismer, akvakulturdrift og kultivering mellom områder med ulik status. Del B - Anbefaling til helseovervåking i akvakulturanlegg og akvakulturområder for bløtdyr.
    •       Vedlegg IV: Listeføring av sykdommer. Del 1 - Kriterier for listeføring, Del 2 -Liste som er delt opp i eksotiske og ikke-eksotiske sykdommer. ILA er oppført som ikke-eksotisk sykdom.
    •       Vedlegg V: Krav til status som sykdomsfri medlemsstat, sone eller segment
    •       Vedlegg VI: Plikter og oppgaver til EUs referanselaboratorium, nasjonale referanselaboratorier og utpekte laboratorier i medlemslandene
    •       Vedlegg VII: Kriterier for og krav til bekjempelsesplaner
    •       Vedlegg VIII: Table of correspondence i forhold til 91/67/EØF, 93/53/EØF og 95/70/EF

Samtidig er rådsvedtak 2006/782/EF som endrer rådsvedtak 90/424/EØF om utgifter på det veterinære området vedtatt med ikrafttredelse 1.august 2008. Det innebærer at medlemslandene kan benytte midler bevilget under European Fisheries Fund (EFF), jfr. forordning (EF) nr. 1198/2006 til økonomisk erstatning ved utbrudd av eksotiske sykdommer som skal utryddes eller ved utryddelse eller overvåking av en ikke-eksotisk sykdom i en medlemsstat, under forutsetning at de veterinære tiltakene er godkjent av Kommisjonen i samsvar med prosedyrene i vedtak 90/424/EØF. Listen over sykdommer det kan gis økonomisk bidrag for er brakt i samsvar med listeførte sykdommer i fiskehelsedirektivet. Disse rettsaktene er utenfor EØS-avtalen.

Følgende OIE-regelverk innholder bestemmelser som er relevante:

OIE International Aquatic Animal Health Code 2006

Seksjon 1 Generelle bestemmelser
    •       Kapittel 1.1.1 Definisjoner
    •       Kapittel 1.2.1 om meldeplikt for sykdommer og epidemiologisk informasjon
    •       Kapittel 1.2.2 Kriterier for listeføring av sykdommer
    •       Kapittel 1.2.3 Listeførte sykdommer

Seksjon 1.5 Prosedyrer for import og eksport

Seksjon 1.6 Angående beredskapsplaner

-                   Merknader

EF- hjemmel: Traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, artikkel 37

Rettsakten krever endring i følgende forskrifter:
    •       Forskrift 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og innførsel av akvakulturdyr og deres produkter (omsetningsforskriften).
    •       Forskrift 16. januar 2004 nr. 279 om godkjenning av etablering og utvidelse av akvakulturanlegg og registrering av pryddammer (etableringsforskriften).
    •       Forskrift 28. august 2003 nr. 1110 om tildeling og drift med havbeitevirksomhet (havbeiteforskrifta).
    •       Forskrift 1. januar 1995 nr. 99 om fortegnelse over sykdommer hos fisk og andre akvatiske dyr som omfattes av matloven.
    •       Forskrift 4. juli 1991 nr. 509 om forbygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer (fiskesykdomsforskriften).
    •       Forskrift 22.desember 2004 nr. 1785 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften)
    •       Forskrift 20.2. 1997 nr 193 om transport av akvatiske organismer (transportforskriften)
    •       Forskrift 30.10.2006 nr 1250 om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr (slakteriforskriften)
    •       Forskrift 20.2.1997 nr 194 om rengjøring og desinfeksjon av akvakulturanlegg mv. 
    •       Forskrift 20.12. 1999 nr 13 10 om vaksinasjon om husdyr, vilt, fisk og andre akvatiske dyr (vaksinasjonsforskriften)
    •       Forskrift 19.3. 2004 nr 537 om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-

kvakultur)
    •       Bekjempelsesplan for kontroll med utbrudd av infeksiøs lakseanemi i Norge (revidert 13. august 2004).

Rettsakten gir frihet til innen visse rammer å lage utfyllende nasjonale regler. Denne friheten gjelder imidlertid ikke for reglene om omsetning dersom det ikke er angitt spesifikt.

Administrative konsekvenser:

Det antas at rettsakten vil medføre følgende administrative konsekvenser:

Krav om godkjenning av zoobutikker, hagesenter, hagedammer, kommersielle akvarier og grossister som omsetter levende fisk, krepsdyr eller bløtdyr og som har direkte kontakt til naturlige vannforekomst uten tilfredsstillende behandling av avløpsvann vil medføre økt arbeid for Mattilsynet. Omfanget vil avhenge av hva som vurderes som tilfredsstillende behandling av avløpsvann, men foreløpig tilbakemelding fra Kommisjonen tyder på at avløp til kommunalt kloakknett underlagt en form for rensing vil kunne anses som tilfredsstillende. 

Dersom Norge bestemmer seg for at kravet til elektronisk melding i TRACES ved flytting av akvatiske organismer til utsett mellom EØS-land også skal gjøres gjeldende for innenlands   flytting, vil det kreve ressurser. Dette er imidlertid ikke et krav etter direktivet. Det samme gjelder dersom en bestemmer seg for å kreve slik registrering i nasjonale datasystemer som f. eks. Mattilsynets fagdatasystem MATS. 

Det må etableres rutiner for oppdatering av register som er offentlig tilgjengelig med et minimum av opplysninger over alle godkjente akvakulturforetak og slakterier/bearbeidingsvirksomheter.

Det må etableres rutiner for tilsyn med zoobransjen og handel med akvariedyr.

Utarbeidelse av bekjempelsesplaner og handlingsplaner vil kreve merarbeid for Mattilsynet.

Økonomiske konsekvenser:

Det antas at rettsakten vil medføre følgende økonomiske konsekvenser:

Krav til godkjenning av enkelte typer zoobutikker m.m. og dermed også krav til internkontroll, journalføring, smittehygieniske rutiner og helsekontroll vil medføre økonomiske konsekvenser for zoobransjen.

Etablering av offentlig tilgjengelig register med et minimum av opplysninger over alle godkjente akvakulturforetak og slakterier/bearbeidingsanlegg vil kreve ressurser, men allerede eksisterende register, som for eksempel akvakulturregisteret, kan utnyttes slik at de økonomiske konsekvensene vil kunne begrenses.

Dersom myndighetene bestemmer seg for å kreve registrering av omsetning av akvatiske organismer innenlands i et nasjonalt datasystem vil det kreve økonomiske ressurser.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert i  Spesialutvalget for matproduksjon , der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Industri og andre organisasjoners synspunkter:

FHL: Rettsakten er akseptabel. Det må sikres en klar definisjon av begrepet segment med nærmere utdyping. For Norske Zoohandleres Bransjeforening (NZB) er rettsakten akseptabel. Det er viktig at Norge har felles forståelse med EU om hvilke krav som skal stilles til behandling av avløpsvann for at zoobutikker, hagesentre, hagedammer, kommersielle akvarier og grossister som holder akvariedyr skal unntas fra krav til godkjenning.  Alminnelige kloakkrenseanlegg av EU-standard bør være tilstrekkelig tiltak for å oppfylle ovenstående krav. Med hensyn til omsetning er det viktig at Norge benytter samme helsesertifikat som EU.

Kapittel II  Fôrvarer 32007 R 0244   Kommisjonsforordning (EF) nr. 244/2007 av 7. mars 2007 om godkjenning av L-histidinmonohydrochloridmonohydrat som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II FKD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten gir godkjenning av aminosyren L-histidinmonohydrokloridmonohydrat som fôrtilsetning til laksefisk. Aminosyrer ble tidligere godkjente iht. direktiv 82/471/EØF, men ble overført til forordning (EF) nr. 1831/2003 da denne trådte i kraft fra 2004. Godkjenningen er derfor gitt i medhold av art. 7 i nevnte forordning. EFSA har vurdert søknaden og bl.a påpekt at stoffet er å anse som en essensiell aminosyre for laksefisk og at den forebygger utvikling av en øyelidelse (katarakt). Godkjenningen er gitt under kategorien ”Næringsstoffer. Gruppe: aminosyrer, deres salter og analoge forbindelser”. Det er satt krav til 98% renhet, og produksjonen skjer ved hjelp av en definert stamme av E.coli, (ATCC 9637).  Analyse skal skje iht. en godkjent EU-metode, jf. direktiv 71/393/EØF endret ved direktiv 98/64/EF.

-                   Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer. Rettsakten har ingen økonimiske eller administrative konsekvenser av betydning.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Fiskefôrindustrien har lenge etterlyst en godkjenning av dette stoffet.

Rettsakten må anses å være positiv for Norge, da den vil øke næringens muligheter for å anvende nye råvarer. 

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

 

 

Rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning

Vedlegg XI  Telekommunikasjonstjenester 32006 D 0215  Kommisjonsbeslutning 2006/215/EF av 15. mars 2006 om opprettelse av en rådgivende høynivågruppe for gjennomføring og utvikling av i2010-strategien  (vedlegg XI FAD)

-                   Sammendrag av innhold

i2010 er EUs strategiske plan for informasjonssamfunnet for de kommende årene. Europas IKT-politiske utfordringer knytter seg bl.a. til å tilpasse regelverk til konvergens, framvekst av nye tjenester og det at tjenester, næringer og innbyggere blir stadig mer grensekryssende.

i2010 utgjør en overordnet plan for all IKT-politikk i EU, uansett hvilket ansvarlig direktorat og område det gjelder. Under denne paraplyen finnes en lang rekke delpolitikkområder og strategier for enkeltområder slik som eGovernment, eHelse, næringsvekst, kreativ sektor, kultur- og mediepolitikk og forbruker- og personvern.

Formålet med kommisjonsbeslutningen er å etablere en høynivågruppe fra medlemslandenes myndigheter som skal diskutere strategiske IKT-politiske utfordringer i tilknytning til i2010-initiativet. Fornyings- og administrasjonsdepartementet deltar i denne gruppen fra norsk side. 

-                   Merknader

Norge deltar aktivt i oppfølgingen av i2010-initiativet. Norge deltok også i tilsvarende høynivågrupper under forgjengeren eEurope i perioden 2000-2005.

Deltakelse i høynivågruppen innebærer ikke direkte kostnader for Norge. Arbeidet i gruppen vil finansieres av EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon som Norge vil delta i fra 2007.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Saken har vært vurdert i Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Helse- og omsorgsdepartementet

 

Rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering Kapittel XII  Næringsmidler 32006 L 0142  Kommisjonsdirektiv 2006/142/EF av 22. desember 2006 om endring av listen i vedlegg IIIa i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF over de ingredienser som alltid skal angis ved merking av næringsmidler  (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten inkluderer bløtdyr og lupin og produkter av disse i vedlegg IIIa til direktiv 2000/13/EF (merkedirektivet). Vedlegg IIIa angir ingredienser som har spesielle krav for merking da de ofte kan utløse allergi.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21.12.1993 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler (merkeforskriften). Ingrediensene lupin (en belgplante) og bløtdyr blir innlemmet i listen over ingredienser i merkeforskriftens vedlegg IV, som har ekstra strenge krav til merking på grunn av sin evne til å fremkalle allergi.

Sakkyndige instansers merknader

Problemstillinger knyttet til lupin er diskutert i Allergiforum, hvor Mattilsynet deltar sammen med representanter fra bransjeorganisasjoner, brukerorganisasjoner, helsevesen, matindustri og dagligvarebransjen.

Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32007 L 0007  Kommisjonsdirektiv 2007/7/EF av 14. februar 2007 om endring av visse vedlegg til rådsdirektiv 86/362/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder av atrazin, lambdacyhalotrin, fenmedifam, metomyl, linuron, penkonazol, pymetrozin, bifentrin og abamektin  (vedlegg II kap XII HOD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer enkelte av maksimalgrenseverdiene for plantevernmidlene atrazin, lambdacyhalotrin, fenmedifam, metomyl, linuron, penkonazol, pymetrozin, bifentrin og abamektin. Bakgrunnen for å endre verdiene for lambdacyhalotrin, fenmedifam, metomyl, linuron, penkonazol og pymetrozin er at Kommisjonen har mottatt informasjon om ny eller endret bruk.

Langtidseksponeringen for disse stoffene via næringsmidler som kan inneholde rester, er vurdert i henhold til gjeldende EU-prosedyrer og praksis. Det er tatt hensyn til at abamektin også er et veterinært legemiddel som blir brukt på matproduserende dyr og at det er satt grenseverdier for dette i den sammenheng. For lambdacyhalotrin, metomyl, linuron og pymetrozin som det er fastsatt ARfD (akutt referansedose) for, er også korttidseksponeringen vurdert. Basert på diettvurderinger, er grenseverdiene satt slik at ARfD ikke blir overskredet.

For artrazin blir grenseverdien i korn satt opp. Dette fordi ny informasjon siden siste vurdering viser at en høyere grenseverdi er trygg for konsumentene. Grenseverdien kan derfor heves.  

Når godkjent bruk av plantevernmidler ikke resulterer i rester i næringsmidler, det ikke er noen godkjent bruk eller det ikke finnes nødvendige data for å fastsette MRL, skal grenseverdiene settes på deteksjonsgrensen. Dette gjelder for kombinasjonen av noen av stoffene rettsakten omfatter og enkelte næringsmidler. Grenseverdiene er derfor satt på deteksjonsgrensa for disse.

At det er fastsatt midlertidige grenseverdier på fellesskapsnivå, forhindrer ikke at medlemsstatene kan fastsette midlertidige grenseverdier for fenmedifam, linuron, penconazol og mymetrozin for en periode på 4 år. Deretter skal fellesskapsverdiene gjelde.

-                   Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

-                   Sakkyndige instansers merknader 

Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32007 L 0008  Kommisjonsdirektiv 2007/8/EF av 20. februar 2007 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder av fosfamidon og mevinfos  (vedlegg II kap XII HOD)

-                   Sammendrag av innhold 

Rettsakten endrer maksimalgrenseverdiene for plantevernmidlene fosfamidon og mevinfos. Bakgrunnen for å endre verdiene var at Kommisjonen hadde fått informasjon om at det kunne være behov for å revurdere de gjeldende verdiene i lys av ny tilgjengelig dokumentasjon om toksikologien og forbrukernes inntak. Langtids- og korttidseksponeringen via næringsmidler som kan inneholde disse stoffene, er vurdert i henhold til gjeldende EU-prosedyrer og praksis. Der det var relevant ble også den akutte eksponeringen via hvert enkelt næringsmiddel som kan inneholde rester, vurdert. Det ble konkludert med at innhold av rester lik eller under de nye grenseverdiene ikke ville gi noen akutt toksisk effekt.

Alle verdiene er satt ned på deteksjonsgrensen.

-                   Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32007 L 0009  Kommisjonsdirektiv 2007/9/EF av 20. februar 2007 om endring av vedlegget til rådsdirektiv 90/642/EØF med hensyn til genseverdier for restmengder av aldikarb  (vedlegg II kap XII HOD)

-                   Sammendrag av innhold 

Rettsakten endrer grenseverdiene for plantevernmiddelet aldikarb. Bakgrunnen er at en medlemsstat informerte Kommisjonen om at den ønsket å revurdere sine nasjonale grenseverdier på grunn av bekymringer for forbrukernes inntak, og det ble foreslått å revurdere grenseverdiene på fellesskapsnivå. Langtids- og korttidseksponeringen via næringsmidler som inneholder rester av aldikarb, er vurdert etter gjeldende EU-prosedyrer og praksis. Der det var relevant ble også den akutte eksponeringen via hvert enkelt næringsmiddel som kan inneholde rester, vurdert. Det er konkludert med at innhold av rester lik eller under grenseverdiene ikke vil gi akutte toksisk effekter.

Alle grenseverdiene er satt ned, med et par unntak, på deteksjonsgrensen.

-                   Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21.desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32007 L 0011  Kommisjonsdirektiv 2007/11/EF av 21. februar 2007 om endring av visse vedlegg til rådsdirektiv 86/362/EØF, rådsdirektiv 86/363/EØF og rådsdirektiv 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder av acetamiprid, tiakloprid, imazosulfuron, metoksyfenozid, s-metolaklor, milbemektin og tribenuron  (vedlegg II kap XII HOD)

-                   Sammendrag av innhold 

Rettsakten setter grenseverdier for plantevernmidlene acetamiprid, tiakloporid, imazosulfuron, metoksyfenozid, s-metolaklor, milbektin og tribenuron. Bortsett fra tribenuron, er dette nye stoffer som har blitt inkludert i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF (plantevernmiddeldirektivet). I den forbindelse ble det fastsatt grenseverdier på fellesskapsnivå, noe som ikke eksisterte tidligere. Eksponeringen av forbrukerne via næringsmidler som er behandlet med disse stoffene, har blitt vurdert i henhold til gjeldende EU-prosedyrer. Det er konkludert med at de foreslåtte grenseverdiene ikke vil føre til overskridelse av ADI (anbefalt daglig inntak) eller ArfD (akutt referansedose). For en del stoff/kulturkombinasjoner er grenseverdiene satt på deteksjonsgrensen. Disse blir permanente etter 4 år dersom ikke ny informasjon tilsier at det skal settes andre grenseverdier. 

-                   Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32007 L 0012  Kommisjonsdirektiv 2007/12/EF av 26. februar 2007 om endring av visse vedlegg til rådsdirektiv 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder av penkonazol, benomyl og karbendazim  (vedlegg II kap XII HOD)

-                   Sammendrag av innhold 

Rettsakten endrer enkelte av grenseverdiene for plantevernmidlene penkonazol, benomyl og karbendazim. Bakgrunnen for å endre verdiene er at Kommisjonen har mottatt informasjon om ny eller endret bruk av disse stoffene. Langtidseksponeringen via næringsmidler som kan inneholde rester av disse stoffene er vurdert i henhold til gjeldende EU-prosedyrer og praksis. For benomyl og karbendazim, som det er fastsatt akutte referansedoser (ARfD) for, er den akutte eksponeringen via hvert enkelt næringsmiddel som kan inneholde rester vurdert. Basert på inntaksvurderinger, er grenseverdiene fastsatt slik at ARfD ikke blir overskredet.

I forhold til MRL (Maximum Residue Limit) for benomyl og karbendazim for sitrus, skal søkeren innlevere ny dokumentasjon innen desember 2007. Men dataene som allerede er tilgjengelige, viser at grenseverdiene er sikre for forbrukerne.

Når godkjent bruk av plantevernmidler ikke gir rester i næringsmidler, det ikke er noen godkjent bruk eller det ikke finnes nødvendige data for å fastsette MRL, skal grenseverdiene settes på deteksjonsgrensen. Dette gjelder for kombinasjonen av noen av stoffene rettsakten omfatter og enkelte næringsmidler. Grenseverdiene er derfor satt på deteksjonsgrensen for disse.

-                   Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilsutning.

32006 R 2023  Kommisjonsforordning (EF) nr. 2023/2006 av 22. desember 2006 om god framstillingspraksis for materialer og artikler som er ment for å komme i kontakt med næringsmidler  (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter minimumskrav for god produksjonpraksis (GMP) i virksomheter som produserer materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler.

Videre stiller rettsakten detaljerte krav til både kvalitetssikringssystem og kvalitetskontrollsystem, som en del av GMP. I tillegg beskrives hvordan oppfyllelse av disse kravene skal dokumenteres.

Som vedlegg 1 til forordningen stilles detaljerte krav til GMP ved påføring av trykkfarge på materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for

næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilsutning.  

Kapittel XIII  Legemidler 32007 R 0287  Kommisjonsforordning (EF) nr. 287/2007 av 16. mars 2007 om endring av vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, med omsyn til ginseng og standardiserte ekstraktpreparat som er framstilte av dette  (vedlegg II kap XIII HOD)

-                   Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EF) nr. 287/2007 omhandler: Ginseng, standardiserte preparater og ekstrakter av ginseng som nå er oppført på vedlegg II for alle matproduserende dyr under avsnitt 6, stoffer av vegetabilsk opprinnelse. Ginseng var tidligere plassert under kategorien stoffer som brukes i homeopatiske veterinærpreparater. Vedlegg II omhandler stoffer som ikke trenger MRL-verdi (Maximum Residue Limit).

-                   Merknader

Gjeldende regelverk er forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse. Forskriften vil måtte endres ved gjennomføringen av denne forordningen.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på høring hos kjøttbransjens landsforbund, Landbrukssamvirkets felleskontor, Tine, Animalia, Fagsenteret for fjørfe, Fjørfebransjens landsforening, Helsetjenesten for svin, Statens legemiddelverk (SLV), Vetlis, Den norske veterinærforening (DNV) og Norges veterinærhøgskole. SLV kunne opplyse om at det ikke finnes ginsengpreparater med markedsføringstillatelse i Norge, ellers ingen merknader.

Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.  

Kapittel XVI  Kosmetikk 32006 L 0065  Kommisjonsdirektiv 2006/65/EF av 19. juli 2006 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg II og III til nevnte direktiv til den tekniske utvikling  (vedlegg II kap XVI HOD)

Sammendrag av innhold 

Dette direktivet medfører følgende endringer i vedleggene til EUs kosmetikkdirektiv (76/768/EØF):
    •       22 nye stoffer føres inn på forbudtlisten (vedlegg II), men forbys bare i hårfargeprodukter. Stoffenes kjemiske identitet fremgår av direktivet.
    •       4 stoffer fjernes fra listen som viser stoffer tillatt på visse betingelser (vedlegg III). Disse 4 hører med blant de 22 som forbys. I vedlegg III har de hatt løpenumrene; 17, 23, 40 og 42. De har vært midlertidig tillatt i hårfargeprodukter.
    •       56 andre stoffer listet i vedlegg III og som er midlertidig tillatt i hårfargeprodukter, får forlenget sin brukstillatelse til 31. desember 2007.

Merknader

Direktivet krever endring i forskrift 1995 nr 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert, har gitt sin tilslutning.

32007 L 0001  Kommisjonsdirektiv 2007/1/EF av 29. januar 2007 om tilpasning til den tekniske utvikling av vedlegg II til rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter  (vedlegg II kap XVI HOD)

Sammendrag av innhold

Dette direktivet endrer vedlegg II (ingredienser ikke tillatt brukt) i EUs kosmetikkdirektiv (76/768/EF) ved å tilføye 9 nye stoffer, som derved blir forbudt brukt i kosmetikk og kroppspleieprodukter med enhver funksjon. 8 av dem er hårfargestoffer. For øvrig opprettes en egen posisjon i vedlegg II for stoffet 4-amino-3-fluorfenol, selv om dette inngår i den allerede eksisterende bestemmelsen under posisjon 22 om at det ikke er tillatt å anvende anilin inkludert halogenerte derivater av anilin. Posisjon 663 i vedlegg II endres slik at det klart går frem at dette gjelder stoffet epoksikonazol.

Den kjemiske identiteten for de 9 nye forbudte stoffene fremgår av direktivet.

-                   Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 1995 nr 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert, som ga sin tilslutning.  

32007 L 0017  Kommisjonsdirektiv 2007/17/EF av 22. mars 2007 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg III og IV til nevnte direktiv til den tekniske utvikling  (vedlegg II kap XVI HOD)

-                   Sammendrag av innhold

Dette direktivet medfører følgende endringer i vedlegg III og VI til EUs kosmetikkdirektiv (direktiv 76/768/EF):

Vedlegg III (stoffer tillatt på visse vilkår)

Vedlegg III utvides med 4 nye stoffer; salisylsyre, sulfitter (uorganiske sulfitter og bisulfitter), triklokarban og sinkpyrition. Dette er 4 stoffer som også er regulert i vedlegg VI som godkjent konserveringsmiddel. Reguleringen av dem i vedlegg III angir på hvilke vilkår de kan anvendes med annen funksjon enn som middel for å forhindre vekst av mikroorganismer i produktet.

Vedlegg VI  (godkjente konserveringsmidler)

Vedlegg VI endres slik at 23 av stoffene ikke lenger kan anvendes med høyere konsentrasjon enn det som fremgår av vedlegget når de anvendes for andre formål enn for å hindre vekst av mikroorganismer i produktet. For øvrig:

· fjernes stoffet metyldibromoglutaronitril fra vedlegget. Dvs. at dette stoffet ikke lenger er lov å anvende som konserveringsmiddel. Det kan imidlertid anvendes med annen funksjon siden det ikke samtidig overføres til vedlegg II som viser de stoffer som det ikke er lov å anvende som ingrediens i det hele tatt;

· endres bruksbetingelsene for benzosyre og sinkpyrition. For bruk av disse stoffene i visse produkter blir det anledning til å anvende en høyere konsentrasjon enn det som inntil nå har vært tillatt. For benzosyrens vedkommende gjelder dette munnhygieneprodukter og produkter som vaskes raskt av etter bruk. For sinkpyrition gjelder det hårprodukter.

-                   Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter. Det medfører ikke administrative eller økonomiske konsekvenser.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert, som ga sin tilslutning.  

Rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning  Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering Kapittel XII  Næringsmidler 32006 H 0583  Kommisjonsrekommandasjon 2006/583/EF av 17. august 2006 om å hindre og redusere innhold av fusarium-toksiner i korn og kornprodukter  (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold

Norge laget for noen år siden et dokument for Codex Alimentarius som omhandlet hvordan kornet kunne dyrkes og lagres for å hindre/redusere innhold av Fusarium-toksinet zearalenon. Deretter deltok Norge sammen med USA og Sverige ved utarbeidelsen av et dokument for Codex som omhandlet hvordan kornet kunne dyrkes og lagres for å hindre/redusere innhold av alle aktuelle mykotoksiner. Dette arbeidet ble senere videreført i en EU-ekspertgruppe under Kommisjonen hvor Norge også deltok. Den foreliggende anbefaling fra EU er et resultat av en samlet vurdering av hvilke prosedyrer som er mest egnet for å redusere muggsoppvekst på korn dyrket i EØS-land. Sammenlignet med det opprinnelige Codex-dokumentet, har en her fokusert på fusariumtoksiner i korn, mens andre toksiner som okratoksin A og aflatoksiner er utelatt. Dette fordi okratoksin A først og fremst dannes i korn under lagring, mens fusariumtoksiner dannes i korn på åkeren. Aflatoksiner ble utelatt fordi det hovedsakelig dannes i mais og at betingelsene for vekst er annerledes enn for fusariumtoksinene. For øvrig kan nevnes at klimatiske forhold i Norge ikke er optimale for dannelse av aflatoksiner.

Rettsakten 2006/583/EF er en anbefaling for dyrking og lagring av korn og kornvarer for å hindre/redusere innhold av fusarium-muggsopp som kan produsere fusariumtoksiner i kornet. Innsamling av analysedata ledet av EU med deltakelse av Norge over innhold av fusariumtoksiner i korn over flere år viser at innhold av fusariumtoksiner er vidt distribuert. Spesielt for deoksynivalenol (DON) er diettinntaket for barn og ungdom nær tolerabelt daglig inntak (TDI). Zearalenon kan også være til stede i kontaminerte varer, men inntaket er som oftest betydelig under TDI-verdier for småbarn som er mest utsatt. Fumonisiner kan i enkelte somre med mye regn være til stede i mais i betydelige mengder.

Både Codex og EU har derfor sett det som viktig at det utarbeides anbefalinger som kan redusere innhold av fusariumtoksiner i korn og kornvarer og også at disse anbefalingene gjennomføres i størst mulig grad.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning. 

 

Kapittel XVI  Kosmetikk 32006 H 0647  Kommisjonsrekommandasjon 2006/647/EF av 22. september 2006 om virkningen av solbeskyttelsesmidler og påstander om dette  (vedlegg II kap XVI HOD)

Sammendrag av innhold

Under henvisning til artikkel 6(3) i kosmetikkdirektivet (direktiv 76/768/EØF) - som er gjennomført i kosmetikkforskriftens § 17 om villedende markedsføring - anbefaler Kommisjonen at solbeskyttelsesprodukter
    1.     gir beskyttelse mot både UVB- og UVA-stråling
    2.     ikke merkes med at de gir 100 % beskyttelse mot UV-stråling som bruk av uttrykkene  "sunblock" ,  "sunblocker"  eller  "total beskyttelse"
    3.     merkes med advarsel om at de ikke gir 100 % beskyttelse og at det på produktet gis råd om forsiktighetsregler som
-         vær ikke for lenge i solen selv om du bruker solbeskyttelsesprodukt
-         hold nyfødte og små barn unna direkte solskinn
-         overeksponering mot sollys utgjør en alvorlig helsefare
    4.     merkes med instruksjon for bruk som sikrer at den deklarerte effektpåstanden (solfaktoren) faktisk oppnås. Dette kan inkludere instruksjoner som
-         påfør produktet før du blir eksponert 
-         gjenta påføringen ofte, spesielt ved svetting, etter bading eller etter bruk av håndkle
    5.     merkes med instruksjon for bruk som sikrer at bruker påfører en så stor mengde produkt at den deklarerte effektpåstanden (solfaktoren) faktisk oppnås. Dette kan gjøres ved, for eksempel, å indikere den nødvendige mengden i form av et piktogram, en illustrasjon eller et måleinstrument. Solbeskyttelsesprodukter anbefales merket med en angivelse av den risikoen man løper ved ikke å påføre seg nok produkt som: "Advarsel: reduksjon av denne mengden vil redusere beskyttelsen vesentlig"
    6.     gir i det minste en minimumsbeskyttelse mot UVB- og UVA-stråling. Beskyttelsesgraden anbefales bestemt ved å bruke målemetoder som er standardiserte og reproduserbare. Det anbefales at det i denne sammenheng tas hensyn til fotonedbrytning av tilsatte UV-filtre som kan føre til at produktets beskyttelsesgrad reduseres over tid avhengig av eksponeringens styrke og lengde. Det anbefales at det fortrinnsvis anvendes in vitro-metoder – dvs. metoder som ikke involverer testpersoner.
    7.     har en minimumsbeskyttelsen som omfatter tre delkrav. Dette består i at et solbeskyttelsesprodukt minst  


-         gir en UVB-beskyttelse som tilsvarer en UVB-solfaktor - dvs en konvensjonell solfaktor - på 6 som bestemt ved bruk av målemetoden  ”the International Sun Protection Factor Test Method (2006)”   - eller en ekvivalent grad av beskyttelse som bestemt ved en  in vitro- metode. 
-         gir en UVA-beskyttelse som tilsvarer en UVA-solfaktor som er så stor at forholdet mellom UVA-solfaktoren og UVB- solfaktoren, dvs brøken UVA-solfaktor/ UVB-solfaktor, blir minst 1/3. Dvs. at UVA-solfaktoren er minst en tredjedel av den konvensjonelle solfaktoren. Det anbefales at UVA-solfaktoren bestemmes ved å anvende en metode kalt ”the persistent darkening method”  og som er modifisert av følgende franske helsemyndighet:  ”Agence francaise de sécurité sanitaire des produit de santé (Afssaps)" . Alternativt en ekvivalent grad av beskyttelse som bestemt ved en in vitro-metode.  
-         beskytter over en så stor del av UV-spekteret at den kritisk bølgelengden tilsvarer 370 nanometer (nm). Målemetoden for dette er forklart under definisjoner.
    8.     selges med påstander om beskyttelsesgrad som er enkle, utvetydige, meningsfulle og basert på standardiserte, reproduserbare kriterier.
    9.     selges med påstander om UVB- og UVA-beskyttelse bare dersom beskyttelsesgraden tilsvarer eller er høyere enn den som er nevnt under punkt 7 ovenfor
    10.   selges med påstander om beskyttelsesgrad angitt ved kategoriene ”lav”, ”middels”, ”høy” eller ”meget høy”. Hver av disse kategoriene anbefales relatert til en standardisert grad av beskyttelse mot UVB- og UVA-stråling.

    11.   selges bare med et begrenset utvalg av UVB-solfaktorer (dvs konvensjonelle solfaktorer). Dette er begrunnet i et behov for enklere sammenlikning av forskjellige produkter uten at forbrukernes behov for forskjellige produkter reduseres. Følgende utvalg for hver av kategoriene nevnt under punkt 10 ovenfor, anbefales.


    12.    

 

Kategori som deklareres på produktet

 

Deklarert konvensjonell solfaktor

 

Målt konvensjonell solfaktor (målt med metode som nevnt under punkt 7)

 

 

Anbefalt UVA-solfaktor (målt med metode som nevnt under punkt 7)

 

Anbefalt kritisk bølgelengde

 

Lav beskyttelse

 

6

 

6 – 9,9

 

 

utgjør 1/3 av den konvensjonelle solfaktoren som deklareres

 

 

 

 

 

370 nm

 

10

 

10 – 14,9

 

Middels beskyttelse

 

15

 

15 – 19,9

 

20

 

20 – 24,9

 

25

 

25 – 29,9

 

Høy beskyttelse

 

30

 

30 – 49,9

 

50

 

50 – 59,9

 

Meget høy beskyttelse

 

50 +

 

60 eller høyere


    13.   Har en angivelse av beskyttelseskategorier som nevnt som er minst like fremtredene i merkingen som den konvensjonelle solfaktoren.  

 Kommisjonen anbefaler også at forbrukerne blir informert om  
    •       risikoen forbundet med overdreven eksponering for UV-stråling   
    •       hvilke solbeskyttelsesprodukter med hensyn beskyttelsesgrad (kategori) som best kan brukes under bestemte UV-forhold hensyn tatt til forbrukerens hudtype.

 
Slik informasjon kan gis, for eksempel på nasjonale myndigheters Internettsider, ved publikasjoner som spres eller ved pressemeddelelser.

Merknader

Rettsakten krever ingen gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader 

Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.


Kunnskapsdepartementet

 

Rettsakter som krever lov- eller budsjettendring samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet Vedlegg VII  Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner 32005 L 0036  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner  (vedlegg VII KD)

-                   Sammendrag av innhold

Direktivet erstatter 15 eksisterende direktiver om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner; deriblant tolv sektordirektiver som angår de syv yrkene lege, sykepleier, tannlege, veterinær, jordmor, farmasøyt og arkitekt, og de tre generelle direktivene som omfatter øvrige regulerte yrker. Direktivet innfører et mer enhetlig, åpent og fleksibelt regime for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Direktivets formål:
    •       Bidra til fleksible arbeids- og tjenestemarkeder
    •       Realisere et indre marked for tjenester
    •       Konsolidering og forenkling
    •       Bedre forvaltning, tydelighet og fleksibilitet
    •       Bedre administrasjon og forbedret informasjon og rådgivning til medborgerne
    •       Et enklere og åpnere reguleringssystem

Fri bevegelighet for arbeidstakere og tjenesteytere i EØS-området er en av målsettingene med Det europeiske fellesskapet. Dette innebærer særlig retten til å praktisere et regulert yrke, enten som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Direktivet kommer til anvendelse i de tilfeller hvor man har kvalifisert seg til yrket i en EØS-stat (hjemstaten), og ønsker adgang til å utøve yrket i annen EØS-stat (vertsstaten). Direktivet gir garantier for at personer som har kvalifisert seg i en annen EØS-stat, ikke skal diskrimineres i forhold til vertsstatens egne borgere.

Det nye kvalifikasjonsdirektivet må ses i lys av EUs Lisboastrategi (2000) hvor EU har vedtatt en strategi for fri flyt av tjenester i det indre marked, og EUCOMMs meddelelse om ”New European Labour Markets, Open to All, with Access to All” som ble presentert for vårtoppmøte i 2001.

Avvik fra de gamle direktivene

Avdeling I  allmenne bestemmelser:

Definisjonene i artikkel 3 er i stor grad tilsvarende definisjonene i de generelle direktivene, men i  art. 3.3  blir 3-års elementet eksplisitt nevnt. Vertsstaten skal godta bevis utferdiget i tredjeland hvis søkeren har arbeidet i et annet medlemsland i minst 3 år og beviset har vært godkjent i dette medlemslandet. Dette er nytt.

Artikkel 4  fastsetter prinsippet om virkningen av at en vertsstat godkjenner søkers yrkeskvalifikasjoner etter dette direktivet, er at vedkommende skal ha samme rettigheter som innbyggerne i vertsstaten med tanke på tilgang til og utøvelse av det yrket som vedkommende utførte i hjemstaten der kvalifikasjonen ble tildelt.

Avdeling II  Frihet til å tilby tjenester:

I direktivet innføres et vesentlig skille mellom det å tilby tjenester over en kortere periode i et annet medlemsland og det å etablere seg i et annet medlemsland, jf. art. 5. Skillet får betydning bl.a. for hvilken dokumentasjon som kan kreves at tjenesteyter legger fram, og om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner er en betingelse for tjenesteytingen. Det er nytt at bestemmelser om midlertidig tjenesteyting er tatt med i et direktiv som regulerer godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Bestemmelsene her kommer til anvendelse når tjenesteyteren drar til en annen medlemsstat for midlertidig å utøve det respektive yrket. Tjenesteytelsens midlertidige karakter vurderes skjønnsmessig særlig ut fra ytelsens varighet, hyppighet og kontinuitet. Rettspraksis fra EF-domstolen har satt grensen for midlertidighet ved 16 uker (bl.a. sak C-55/94, Gebhard), men en slik kvantitativ grense er ikke tatt inn i direktivet.

Tjenesteytere som kommer inn under artikkel 5, unntas for visse krav som normalt stilles ved etablering i vertslandet, jf. art. 6.

Artikkel 7 nr. 1 gir medlemsstatene en mulighet til å kreve at tilbyderen av tjenester informerer godkjenningsmyndigheten i vertsstaten ved en skriftlig erklæring som omfatter detaljene vedrørende en eventuell forsikringsavtale eller andre former for personlig eller kollektiv beskyttelse i forbindelse med yrkesansvar. Erklæringen skal fornyes en gang i året hvis tjenesteyteren akter å utføre midlertidige tjenesteytelser i den respektive medlemsstaten i løpet av det kommende år.

Tilleggsdokumentasjon ved første gangs tjenesteytelse:

Medlemsstatene kan også kreve at erklæringen suppleres med følgende dokumentasjon ved første gangs tjenesteytelse, eller dersom det er en vesentlig endring av situasjonen som er godtgjort i dokumentene:

a)      Tjenesteyters nasjonalitet

b)      Dokumentasjon på at søkeren er lovlig etablert i hjemstaten for å utøve det respektive yrket, og at godkjenningen i hjemstaten ikke er inndratt permanent eller midlertidig.

c)      Dokumentasjon på yrkeskvalifikasjoner

d)      I de tilfeller yrket ikke er lovregulert i hjemstaten – bevis for at tjenesteyteren har utøvd den respektive virksomheten i hjemstaten i minst to av de siste ti år.

e)      For yrker i sikkerhetssektoren: bevis for at vedkommende ikke er idømt strafferettslige sanksjoner i de tilfeller vertsstaten stiller tilsvarende krav til sine egne statsborgere.

Videre kan vertsstatens godkjenningsmyndighet på visse vilkår kontrollere tjenesteyters yrkeskvalifikasjoner før vedkommende første gang tilbyr sin tjeneste i vertsstaten. Dette forutsetter at tjenesteutøvelsen har konsekvenser for den offentlige sunnhet og sikkerhet, og som ikke er gjenstand for automatisk godkjenning. Den forutgående kontrollen kan kun skje når formålet med kontrollen er å unngå alvorlig skade for tjenestemottakers sunnhet eller sikkerhet pga. tjenesteyters manglende yrkeskvalifikasjoner, jf. art. 7 nr. 4. Vesentlig nytt er at en oversittelse av godkjenningsfristen fra myndighetenes side får som konsekvens at  tjenesteyter gis en rett til å tilby sine tjenester.

Tjenesteytelsen utføres under etableringsstatens yrkestittel når det i denne staten finnes en lovregulert tittel for yrkesaktiviteten. Hvis tittelen ikke finnes i etableringsstaten, benyttes etableringsstatens utdanningstittel.

For å beskytte forbrukerne gir artikkel 9  tjenestetilbyderen plikt til å gi bestemte opplysninger til mottakeren av tjenesten. En av flere opplysninger som skal oppgis er: Hvis tjenesteyteren utøver en momspliktig virksomhet, skal tjenesteyter oppgi det registreringsnummer som er omhandlet i artikkel 22, nr. 1 i Rådets sjette direktiv 77/388/EØF om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning om omsetningsavgifter.

Avdeling III  Etableringsfrihet:

Kapittel I  Den generelle ordningen for godkjenning av kvalifikasjonsbevis

Den gjeldende ordningen fra direktivene 89/48/EØF og 92/51/EØF beholdes i prinsippet. Noen endringer foreslås for å forenkle den nåværende ordningen. Tilpasningsområdet for den generelle ordningen, ifølge definisjonen i  art. 10 , er større enn i direktiv 89/48/EØF og 92/51/ EØF fordi den i tillegg til å gjelde yrkene som ikke omfattes av sektordirektivene også omfatter ”sektoryrkene” i de tilfeller hvor søkeren av spesifikke og særlige årsaker ikke oppfyller kravene knyttet til disse (avsnitt III, kap II og III). Bestemmelsene vil altså gjelde alle tilfeller som ikke automatisk godkjennes p.g.a. yrkeserfaring eller samordning av minimumskrav for utdannelsene. Det er innført henvisning til fem utdanningsnivåer i artikkel 11. Yrkeskvalifikasjonene til søkeren skal minst tilsvare det nivå som umiddelbart ligger forut for det nivå som kreves i vertsstaten. Artikkel 11 er en kodifisering av gjeldende rett, men tar høyde for at mastergraden i ulike land kan variere fra 4 til 5 år.

I art. 15  innføres et helt nytt moment, såkalte ”European platforms”. Dette innebærer at man for noen yrker vil forsøke å utarbeide et felles minimumsnivå for krav til utdanning, slik at man, når søkers utdanning avviker vesentlig fra vertsstatens, i stedet for å kontrollere at søker innehar de nødvendige kvalifikasjoner gjennom en individuelt tilpasset egnethetstest eller prøveperiode vil kunne legge kvalifikasjonsnivået i disse plattformene til grunn for godkjenningen av yrkeskvalifikasjonene. Kravet om egnethetstest eller prøveperiode for disse yrkene vil dermed falle bort. En europeisk plattform gir garanti for at søkerens utdanningsnivå er på et visst minimumsnivå. Godkjenningen vil da skje automatisk, uten krav om kompensasjonstiltak. Yrkesorganisasjoner som er representative på nasjonalt og europeisk nivå kan foreslå europeiske plattformer. P.t. arbeides det med å etablere europeiske plattformer for følgende yrker: ingeniør, eiendomsmegler, psykoterapeut, psykolog, fysiopterapeut, landsskapsarkitekt, radiograf, optiker, farmasøyt.

Kapittel II  Godkjenning av yrkeserfaring

I artiklene 16-19  gjentas i prinsippet bestemmelsene i artikkel 4 i direktiv 1999/42. Prinsippet om at utdanning kan kompensere for utdanning er beholdt, men systemet er forenklet gjennom en omgruppering av kategoriene. (Bestemmelsene gjelder for de virksomheter innenfor håndverk, handel og industri som regnes opp i vedlegg IV til direktivet.)

Kapittel III  Godkjenning på grunnlag av samordningen av minimumskravene for utdanningen

Dette kapittelet gjelder de yrker som etter de gjeldende regler faller inn under sektordirektivene. Det er bestemmelser om vilkår for automatisk godkjenning på bakgrunn av utdanning som er i samsvar med nærmere bestemte minimumskrav for utdanning, se art. 21, og godkjenning på bakgrunn av såkalte ”ervervede rettigheter” slik det er regulert for den enkelte yrkesgruppe, se for eksempel. art. 23 for leger.

Bestemmelsene gjelder følgende yrker:

Leger, sykepleiere, tannleger, veterinærer, jordmødre, farmasøyt, arkitekt artikkel 20-45. Artikkel 20-21 allmenne bestemmelser. Leger artikkel 22-30, Sykepleiere artikkel 31-33 Tannleger 34-36, veterinærer 38-39, jordmor 40-43, farmasøyt 44-45, arkitekt 46-49.

Prinsippene fra sektordirektivene beholdes i det nye direktivet.

Kapittel IV  Felles bestemmelser om etablering

I artikkel 51  forsterkes de nåværende reglene. Dette skjer gjennom at tre måneders-fristen de nasjonale myndighetene har på seg til å ta beslutninger på søknader om godkjenning, blir allment gjeldende. Det innføres også et krav om at mottakelsen av søknad skal bekreftes innen en måned og det innføres plikt til å informere søkeren dersom dokumenter savnes.

Artikkel 53  er kodifisering av rettspraksis. Det er nytt at kravet om språkkunnskaper er nedfelt i selve direktivet. Språklige ferdigheter må være nødvendig for yrkesutøvelsen. Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og godkjenning av språkkunskaper er to adskilte forhold. Bestemmelsen innebærer at myndighetene ikke kan avslå en søknad om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner med henvisning til manglende språkkunnskaper. Imidlertid kan yrkesadgangen avskjæres inntil vedkommende har ervervet de nødvendige språkkvalifikasjoner. 

Avdeling V  Administrativt samarbeide og gjennomføringsbestemmelser:

Artikkel 56  gjelder plikt til nært samarbeid mellom vertsstaten og hjemstaten. Bestemmelsen omhandler rollen som nasjonal koordinator for anvendelsen av direktivene. Det har tidligere ikke vært en slik koordinator for sektordirektivene, dette representerer derfor en endring i forhold til de gjeldende regler.

Artikkel 57  innfører en regel om at hvert land skal utpeke et kontaktpunkt som i hovedsak skal ha informasjonsoppgaver knyttet til direktivet. Det er nytt at dette er tatt inn i direktivet, men er å betrakte som en kodifisering av praksis. Rollen må sees i sammenheng med de nye administrative oppgavene som tillegges medlemsstatene.

Ifølge  artikkel 58  vil det være kun én komite for forvaltning og oppdatering av direktivet. Denne komiteen vil erstatte alle andre komiteer i det tidligere systemet. Komiteen vil behandle alle spørsmål som angår endringer og tillempninger av direktivet.

Artikkel 59  innfører en bestemmelse som pålegger Kommisjonen å gjennomføre høringer av eksperter fra de berørte yrkesgruppene, særlig i forbindelse med det arbeid som vil foregå i komiteen som er omhandlet i artikkel 58.

Avdeling VI  Øvrige bestemmelser:

I artikkel 60  beskrives medlemsstatenes ansvar for hvert annet år å rapportere til Kommisjonen om anvendelsen av direktivene. Denne ordningen er allerede etablert innenfor de generelle direktivene, men det er nytt at dette regelverket er innført på sektordirektivenes område.

Artikkel 61  er en unntaksklausul, som sier at hvis et medlemsland får store problemer med noen av artiklene i direktivet, skal Kommisjonen følge dette opp i samarbeid med det berørte medlemsland. Unntak kan gis i bestemte tilfeller for en begrenset tidsperiode.

-                   Merknader

Direktivet vil dekke en rekke sektorer ettersom ca. 100 yrker er regulert i Norge. Det enkelte fagdepartement har et selvstendig ansvar for å vurdere behovet for lov/forskriftsendringer for underliggende yrkesreguleringer. Gjennomføringen av direktivet vil kreve lov- og forskriftsendringer blant annet når det gjelder bruk av yrkestittel ved tjenesteyting av midlertidig varighet. Justisdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har varslet behov for lovendringer som en følge av direktivet. Beslutningen i EØS-komiteen vil følgelig bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103.

Behov for utarbeiding mv av tester:

Selv om det må antas at det ikke er noe stort antall personell fra de aktuelle grupper som vil tilby midlertidige tjenester i Norge, vil sakene måtte behandles raskt og det bør foreligge et system for kontroll og eventuelt egnethetstest for de helsepersonellgruppene som mest sannsynlig vil tilby tjenster i Norge. Dette betyr at myndighetene plikter å foreta en rask vurdering av vedkommendes egenerklæring m/ vedlegg, vurdering av om det skal stilles krav om egnethetstest og gjennomføring av testen. For å kunne oppfylle kravene må det utarbeides relevant egnethetstest for de 27 autoriserte helsepersonellgruppene (både de 22 som omfattes av avsnitt III kapittel III og de fem som omfattes, men uten å oppfylle vilkårene). Det må antas at utarbeidelse, vedlikehold gjennomføring av slike tester vil få økonomiske konsekvenser.

Bruk av etableringsstatens yrkestittel ved midlertidig tjenesteyting:

Hovedregelen om bruk av tittel (artikkel 7 nr 3) er at man skal benytte den yrkestittel som brukes i etableringslandet. Imidlertid skal vertslandets yrkestitler benyttes for yrker omfattet av de tidligere sektordirektivene (lege, tannlege, sykepleier, jordmor, farmasøyt, veterinær).

Etter helsepersonelloven § 74  forutsetter bruk av tittel at vedkommende innehar autorisasjon eller lisens. § 74 første ledd lyder: ”Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende helsepersonell.”  Tilsvarende bestemmelse fremgår av lov om alternativ behandling § 8 første ledd, som lyder: ”Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter helsepersonelloven §§ 48 til 51, har rett til å benytte slik yrkestittel som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell.” 

Da direktivets bestemmelser om bruk av tittel etter art 7 nr 3 og 4 står i motstrid til bestemmelsene om bruk av yrkestittel i helsepersonelloven § 74 og lov om alternativ behandling § 8, må det foretas endringer i disse lovene.

Dyrehelsepersonellovens § 16 gir heller ikke åpning for at andre enn de med autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan benytte slik tittel som er fastsatt for vedkommende gruppe av dyrehelsepersonell. Dyrehelsepersonelloven må derfor også endres for å tilpasse seg art. 7 nr. 3 og 4.

Inkassoloven må endres som følge av reglene om midlertidig tjenesteyting.

Det må også vurderes om en gjennomføring av direktivets regler om midlertidig tjenesteyting innebærer behov for endringer i folketrygdlovens regler om stønad ved helsetjenester, jf. §§5-4, 5-7, 5-8, 5-12 og 22-2.

Koordinator:

Det har tidligere ikke vært en koordinator for sektordirektivene, dette vil representere en administrativ endring i forhold til de gjeldende regler. Kunnskapsdepartementet er i dag koordineringsmyndighet for de generelle direktivene under dagens ordning, mens Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har ansvar for sektordirektivene.

Økonomiske og administrative konsekvenser:

Det antas at de økonomiske og administrative konsekvensene av direktivet blir begrenset sett i forhold til dagens organisering.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Direktivet er behandlet i Spesialutvalget for utdanning, der Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget anså direktivet EØS-relevant og akseptabelt. 

Rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning   Vedlegg VII  Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner 32007 D 0172  Kommisjonsbeslutning 2007/172/EF av 19. mars 2007 om oppretting av gruppen av koordinatorer for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner  (vedlegg VII KD)

-                   Sammendrag av innhold

Beslutningen gjelder opprettelse av en koordinatorgruppe til direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Koordinatorgruppen for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner skal bestå av de nasjonale koordinatorene som er utpekt av landene etter direktiv 2005/36/EF. Etter direktivet har koordinatorene som oppgave å fremme en ensartet anvendelse av direktivet og innsamle alle opplysninger, som er relevante for gjennomføringen av direktivet.

Gruppen har til oppgave å etablere et samarbeid mellom landenes myndigheter og Kommisjonen i spørsmål vedrørende godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Videre skal den lette gjennomføringen av direktiv 2005/36/EF, bl.a. ved utarbeidelse av relevante dokumenter om fortolkning av direktivet.

Representanter fra EØS-landene og fra Sveits kan bes inn som observatører i gruppen.

-                   Merknader

Direktiv 2005/36/EF er en sammenslåing og fornying av 15 tidligere direktiv, herunder direktiv 89/48/EØF. I direktiv 89/48/EØF var det en koordinatorgruppe, gruppen som opprettes til direktiv 2005/36/EF skal erstatte denne gruppen.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Beslutningen er en oppfølging av direktiv 2005/36/EF. Kunnskapsdepartementet anser beslutningen EØS-relevant og akspetabel.


Landbruks- og matdepartementet

 

Rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold Kapittel I Veterinære forhold 32006 D 0858  Kommisjonsvedtak 2006/858/EF av 28. november 2006 om endring av kommisjonsvedtak 2005/393/EF som fastsetter sperresoner i forbindelse med bluetongue  (vedlegg I kap I LMD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer kommisjonsvedtak 2005/393/EF av 23. mai 2005 om beskyttelses- og overvåkningssoner i forbindelse med bluetongue og betingelser for forflytning ut av og gjennom disse sonene. Vedtak 2005/393/EF inneholder bestemmelser om avgrensning av de overordnede geografiske områder, hvor medlemsstatene skal etablere beskyttelses- og overvåkningssoner (sperresoner) i forbindelse med bluetongue.

Nye utbrudd  av bluetongue i november i Portugal (serotype 4), Nederland, Luxemburg, Frankrike og Tyskland (serotype 8) og Italia (serotype 1) har ført til behov for å justere sperresonene.

På bakgrunn av dette endres sperresonene i vedtak 2005/393/EF.

-                   Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 9. mars 2006 om risiko- og observasjonssoner i forbindelse med bluetongue og betingelser for transport ut av og gjennom disse sonene. Endringen går ut på at vedlegget oppdateres i forhold til land hvor det er restriksjoner i forhold til forflytning av drøvtyggere samt sæd, egg og embryo i sperresonene. 

-                   Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 D 0968  Kommisjonsvedtak 2006/968/EF av 15 desember 2006 om om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 21/2004 med hensyn til retningslinjer og framgangsmåter for elektronisk identifikasjon av sauer og geiter  (vedlegg I kap I LMD)                

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten gjennomfører rådsforordning (EF) nr. 21/2004 vedrørende retningslinjer og prosedyrer for elektronisk identifikasjon av småfe. I henhold til rådsforordning (EF) nr. 21/2004 artikkel 4 pkt. 2 bokstav b og artikkel 9 pkt. 3 første ledd, vil det fra 2008 være krav om at det andre merket småfe skal merkes med skal være elektronisk. Vedlegget til rettsakten gir utfyllende retningslinjer og prosedyrer for det elektroniske identifikasjonsmerket som beskrives i rådsforordning (EF) nr. 21/2004. Det elektroniske identifikasjonsmerket skal i Norge godkjennes av Mattilsynet.

Rettsakten gir retningslinjer om at nasjonal myndighet (Mattilsynet) kun kan godkjenne identifikatorer som minimum er testet med et tilstredsstillende resultat etter de metoder som er gitt i International Agreement on Recording Practices of the International Commitee on Animal Recording (ICAR's retningslinjer for registrering), jf. punkt 1 bokstav a) og b) i kapittel II i vedlegget.

Rettsakten gir retningslinjer om at Mattilsynet kun kan godkjenne anvendelsen av leseenheter som minimum er testet med tilfredsstillende resultat i henhold til ICAR's retningslinjer for registrering, jf. punkt 1 bokstav a) og b) i kapittel III i vedlegget.

Mattilsynet skal utpeke prøvelaboratorier som skal utføre de testene det er vist til i kapittel II og III. Det kan kun utpekes laboratorier som driver og er vurdert og akkreditert i overensstemmelse med punkt 1 i kapittel IV i vedlegget. Medlemslandene skal utarbeide og ajourføre lister over utpekte prøvelaboratorier, samt gjøre disse listene tilgjengelige for andre medlemsland og publikum på internett.

-                   Merknader 

Rettsakten krever endring av forskrift 30. november 2005 nr. 1356 om merking, registrering og rapportering av småfe.

Rettsakten antas ikke å medføre økte administrative oppgaver eller økonomiske konsekvenser for Mattilsynet, fordi rettsakten kun gir nærmere retningslinjer og prosedyrer for det elektroniske identifikasjonsmerket som er allerede er beskrevet i rådsforordning (EF) nr. 21/2004 artikkel 4 pkt. 2 bokstav b og artikkel 9 pkt. 3 første ledd. Spesifikasjonene som er gitt i vedlegget til rettsakten vil lette arbeidet med godkjenningen av det elektroniske øremerket. Mattilsynet har informert øremerkeprodusentene om at det jobbes med å lage en kravspesifikasjon for elektroniske øremerker og visuelle øremerker. Kravspesifikasjonen skal være tilgjengelig på Internett slik at produsentene lett finner hva som skal legges ved en søknad. Dette vil på sikt spare myndighetene og produsentene for arbeid, samt sikre lik behandling av søknader.

Det elektroniske identifikasjonsmerket er obligatorisk fra 2008 og det vil føre til en økt kostnad for det enkelte dyrehold. Dette kravet ble hørt i forbindelse med høringen av rådsforordning (EF) nr. 21/2004, men Mattilsynet vil informere mer om dette til det enkelte dyrehold i løpet av kort tid.  

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 D 0028  Kommisjonsvedtak 2007/28/EF av 22. desember 2006 om endring av vedtak 2005/393/EF vedrørende sperresoner i forbindelse med bluetongue  (vedlegg I kap I LMD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer kommisjonsvedtak 2005/393/EF av 23. mai 2005 om beskyttelses- og overvåkningssoner i forbindelse med bluetongue og betingelser for forflytning ut av og gjennom disse sonene. Vedtak 2005/393/EF inneholder bestemmelser om avgrensning av de overordnede geografiske områder, hvor medlemsstatene skal etablere beskyttelses- og overvåkningssoner (sperresoner) i forbindelse med bluetongue.

Nye utbrudd av bluetongue serotype-4 i Spania i november har ført til behov for å justere sperresonene for sone E.

Nye utbrudd av bluetongue i Italia i november som skyldes en ny serotype, førte til at det ved vedtak 2006/858/EF ble innsatt en ny sperresone G til vedtak 2005/393/EF som omfatter soner i Sardinia. Det tilføyes en henvisning til denne sonen i vedtak 2005/393/EF.

På bakgrunn av dette endres sperresonene i vedtak 2005/393/EF.

-                   Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 9. mars 2006 nr.299 om risiko- og observasjonssoner i forbindelse med bluetongue og betingelser for transport ut av og gjennom disse sonene. Endringen går ut på at vedlegget oppdateres i forhold til land hvor det er restriksjoner i forhold til forflytning av drøvtyggere samt sæd, egg og embryo i sperresonene.  

(jfr. også 2006/858/EF)

-                   Sakkyndige instansers merknader/ høringsuttalelser

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 D 0101  Kommisjonsvedtak 2007/101/EF av 14. februar 2007 om endring av vedtak 2005/393/EF vedrørende endring av sperresoner i forbindelse med bluetongue  (vedlegg I kap I LMD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer kommisjonsvedtak 2005/393/EF av 23. mai 2005 om beskyttelses- og overvåkningssoner i forbindelse med bluetongue og betingelser for forflytning ut av og gjennom disse sonene. Vedtak 2005/393/EF inneholder bestemmelser om avgrensning av de overordnede geografiske områder, hvor medlemsstatene skal etablere beskyttelses- og overvåkningssoner (sperresoner) i forbindelse med bluetongue.

Den 7. desember 2006 underrettet Portugal Kommisjonen om at det var funnet tegn på virusforekomst i en rekke nye områder i sperresonen. På bakgrunn av dette endres sperresonene i vedtak 2005/393/EF.

-                   Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 9. mars 2006 nr. 299 om risiko- og observasjonssoner i forbindelse med bluetongue og betingelser for transport ut av og gjennom disse sonene. Endringen går ut på at vedlegget oppdateres i forhold til land hvor det er restriksjoner i forhold til forflytning av drøvtyggere samt sæd, egg og embryo i sperresonene.  

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 D 0118  Kommisjonsvedtak 2007/118/EF av 16. februar 2007 om nærmere bestemmelser for et alternativt identifikasjonsmerke i henhold til rådsdirektiv 2002/99/EF  (vedlegg I kap I LMD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten åpner for at medlemsstatene kan velge å bruke et alternativt identifikasjonsmerke for merking av kjøtt fra fjørfe og andre fugler i fangenskap, inkludert kvernet kjøtt, mekanisk utbeinet kjøtt, tilberedt kjøtt og/ eller kjøttprodukter, istedenfor de stempelmerkene som er angitt i vedlegg II til rådsdirektiv 2002/99/EF.

Dette alternative identifikasjonsmerket skal kun benyttes på den nevnte type kjøtt som er slaktet eller produsert innenfor en restriksjonssone i en beredsskapsituasjon med aviær influensa eller Newcastle disease. (Jf. rådsdirektiv 2005/94/EF artikkel 23, punkt 1, bokstav g og rådsdirektiv 92/66/EØF artikkel 9, punkt 2, bokstavene f og i, og punkt 4, bokstav c.)

EU åpner for at medlemslandene valgfritt kan gjennomføre disse bestemmelsene. Medlemslandene er pliktige til å melde fra til Kommisjonen dersom de velger å benytte seg av det alternative identifikasjonsmerket.

Rettsaktens artikkel 2, bokstav b, åpner også for at det nevnte kjøttet i en overgangsperiode kan merkes med et nasjonalt stempelmerke, jf. forordning (EF) nr. 2076/2005.

-                   Merknader

Rådsdirektiv 2002/99/EF er implementert i forskrift 9. september 2005 nr. 1045 om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum.

Den norske fjørfebransjen er positiv til det foreslåtte alternative merket. Det kreves derfor endring av forskrift 9. september 2005 nr. 1045 om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum.

Rettsakten antas ikke å medføre økte administrative oppgaver eller økonomiske konsekvenser.

-                   Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 D 0119  Kommisjonsvedtak 2007/119/EF av 16. februar 2007 om endring av vedtak 2006/415/EF, 2006/416/EF og 2006/563/EF hva angår identifikasjonsmerking av ferskt fjørfekjøtt  (vedlegg I kap I LMD)             

-                   Sammendrag av innhold

Vedtaket må ses i sammenheng med vedtak 2007/118/EF. Dette vedtaket åpner for en alternativ merking av ferskt fjørfekjøtt som kommer fra soner som er pålagt restriksjoner i forbindelse med med høypatogen aviær influensa og Newcastle Disease. Det er opp til medlemslandene om de vil benytte seg av alternativet. Kommisjonen skal underrettes dersom dette velges.  Etter en muntlig høring med næringen i Norge ble det klart at de ønsker dette merket.

Merket skal da brukes istedenfor de merkebeskrivelsene (generelle merkebestemmelsene som angår kjøtt fra et område som ikke oppfyller alle relevante dyrehelsevilkår) som beskrives i 2002/99/EF vedlegg 2 og gjennomføres i norsk rett i ”forskrift 9. september 2005 nr. 1045 om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum”, vedlegg II.  

Vedtak 2007/119/EF angår kun soner som opprettes i forbinelse med høypatogen aviær influensa og er en følge av vedtak 2007/118/EF, slik at tidligere vedtak som omhandler slik merking også vil vise til det alternative merket.

-                   Merknader

Rettsakten forutsetter endring i:

- forskrift 9. september 2005 nr 1045 om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum (som følge av vedtak 2007/118/EF).

- forskrift 9. mars 2006 nr 207 om tiltak ved mistanke om eller bekreftet høypatogen aviær influensa hos viltlevende fugl.

- utkast 2. februar 2007 til forskrift om bekjempelse av høypatogen aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangeskap.

Rettsakten antas ikke å medføre økte administrative oppgaver eller økonomiske konsekvenser.

-                   Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 1923  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1923/2006 av 18. desember 2006 om endring av forordning (EF) nr. 999/2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier  (vedlegg I kap I LMD)

-                   Sammendrag av innhold 

Rettsakten endrer basisrettsakten (forordning (EF) nr. 999/2001). En del er oppryddingsarbeid, noe flytting av bestemmelser fra vedlegg til artikler og en del er tatt inn for å få hjemmelsgrunnlag, både for umiddelbar bruk og for hypotetisk fremtidig bruk.  

    •       Det gis hjemmelsgrunnlag for å starte overvåkingsprogram for hjortedyr for Chronic Wasting Disease. 

    •       Det åpnes for inkludering av andre arter under bestemmelsene vedrørende handel med levende storfe og småfe og avlsmateriale fra disse, og inkludering av andre produkter under bestemmelsene vedrørende handel med produkter av animalsk opprinnelse.

    •       Noen av bestemmelsene vedrørende SRM som i dag står i vedlegg IX tas inn i artiklene. Det listes opp hva som minimum må defineres som SRM hos storfe (hjerne, øye, ryggmarg, tonsiller og virvelsøyle) og at alderen for fjerning av dette, med unntak for virvelsøylen, skal være 12 måneder.   

    •       Det er ikke lov å injisere gass i kraniehulen etter bedøving av storfe eller småfe til konsum, med unntak av land med neglisjerbar risiko. 

    •       Definisjonen og bruken av mekanisk utbenet kjøtt (MUK) er presisert. Det er kun lov å benytte MUK for land med neglisjerbar risiko.

    •       Avlsprogrammet for sau som nå hjemles i artiklene blir gjort frivillig.  

    •       Det åpnes for at man skal kunne bruke fiskemel til unge drøvtyggere. Bruken skal baseres på vitenskaplig vurdering av dyrenes fôrbehov og etter komitologiprosedyre for kontrollregler med hensyn til toleransegrense for krysskontaminering og bestemmelser om prøvetaking og analysemetoder.  

    •       Dicalciumphosfat strykes fra listen over produkter som ikke er underlagt handelsrestriksjoner da SSC mente i sin tid at det måtte stilles krav til opprinnelse av råmateriale til slik fremstilling.  Det presiseres videre at melk og meieriprodukter ikke er underlagt restriksjoner. Det innføres nytt kategoriseringssystem for landenes BSE-status.

    •       Kategorisering som er i tråd med OIE sin er delt i tre nivåer; neglisjerbar-, kontrollert- og ubestemt risiko. Videre listes det opp momenter som må leggest til grunn for kategoriseringen, herunder overvåking og risikoanalyse.  

    •       Det åpnes opp for at medlemsland kan søke om å endre overvåkingsprogrammene ved å dokumentere en bedret epidemiologisk situasjon i landet. Søknaden må bla vise til lav eller synkende BSE - prevalens, gjennomføring av BSE-overvåkingsprogram og foringsforbud i minst seks år.

-                   Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE).

-                   Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Kapittel II  Fôrvarer 32007 R 0184  Kommisjonsforordning (EF) nr. 184/2007 av 20. februar 2007 om godkjenning av kaliumdiformiat (Formi LHS) som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten gjelder godkjenning av 4d800 kaliumdiformiat (Formi LHS) som tilsetningsstoff i fôr for avvent smågris og slaktegris. Kaliumdiformiat (Formi LHS) er satt i kategorien "Zootekniske tilsetningsstoffer", og i den funksjonelle gruppen "Andre zootekniske tilsetningsstoffer".

EFSA (European Food Safety Authority) konkluderer i sin uttalelse av 14. februar 2006 at sikkerheten ved dette tilsetningsstoffet for forbruker, bruker og miljø har blitt fastslått. Preparatet har ikke skadelige virkninger på denne dyrekategorien og bruken av preparatet kan forbedre de zootekniske parametere (økning av tilvekst og forbedret fôrutnyttelse). Analysemetode for bestemmelsen av aktivt stoff i fôrvarer er angitt. Vurdering av preparatet viser at betingelser for godkjenning er oppfylt.

Godkjenning gjelder frem til 21.mars 2017. Samtidig oppheves forordning (EF) nr. 1810/2005 av 4. november 2005 som godkjenner produktet som " Vekstfremmende stoff".

-                   Merknader

Rettsakten krever endring av forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer i fôrvarer.

Rettsakten vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Rettsakten viderefører en tidligere godkjenning, og en har derfor ikke funnet det nødvendig å kontakte industri.  

32007 R 0186  Kommisjonsforordning (EF) nr. 186/2007 av 21. februar 2007 om godkjenning av en ny bruk av Saccharomyces cerevisiae (Biosaf SC 47) som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten gir godkjenning til hest som nytt bruksområde for Saccharomyces cerevisiae NCYC Sc 47 (Biosafe SC 47). Den er gitt under kategorien zooteknisk tilsetningsstoff, gruppe ”Fordøyelsesfremmende stoff”, og varer fram til 21.3.2017. Tidligere er godkjennning gitt til flere andre dyrearter, og en nærmere beskrivelse av dette er gitt i forordningen. EFSA har konkludert med av stoffet øker utnyttelsen av kostfiber (trevler) i fôret.  

-                   Merknader

Rettsakten krever endring av forskrift 12. april 2005 nr 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer.

Rettsakten medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Mattilsynet har ikke funnet det nødvendig å foreta spesielle konsultasjoner med næringen. Dette fordi det dreier seg om utvidet anvendelsesområde for et allerede godkjent stoff. Rettsakten må anses å være positiv for Norge, da den vil gi næringen utvidet bruksområde for det aktuelle stoff.  

32007 R 0226  Kommisjonsforordning (EF) nr. 226/2007 av 1. mars 2007 om godkjenning av Saccharomyces cerevisiae CNCM I-1077 (Levucell SC20 og Levucell SC10 ME) som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD)

-                   Sammendrag av innhold 

Rettsakten gir godkjenning fram til 22.3.2017 for Saccharomyces cerevisiae CNCM I-1077 (Levucell SC20 og Levucell SC10 ME) som zooteknisk tilsetningsstoff under gruppen ”Tarmstabiliserende stoff”.  Bruksområdet er fôr til mjølkegeit og mjølkesau, dvs. til dyr i mjølkeproduksjon. Den gjelder ikke generelt for lakterende dyr. Doseringen er angitt i forhold til et fullfôr med 12% vann og en må derfor ta hensyn til opptak av grovfôr ved beregningen. For å lette bruken er det derfor også angitt en anbefalt daglig dosering pr dyr. Ved beskrivelse av innhold er det bl.a. angitt at 80% er tørkede levende celler.

-                   Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer.

Rettsakten har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Forordningen har ikke vært til høring hos industri/forbruker da det dreier seg om utvidet anvendelsesområde for et allerede godkjent stoff. Rettsakten må anses å være positiv for Norge, da den vil gi næringen flere muligheter for å anvende fordøyelsesfremmende tilsetningsstoffer.

Mattilsynet finner rettsakten relevant og akseptabel.

32007 R 0242  Kommisjonsforordning (EF) nr. 242/2007 av 6. mars 2007 om godkjenning av endo-1,4-beta-xylanase EC 3.2.1.8 (Belfeed B1100MP og Belfeed B1100ML) som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten gir godkjenning for endo-1,4-beta xylanase EC 3.2.1.8 (Belfeed B1100MP og Belfeed 1100ML) som zooteknisk tilsetningsstoff, under gruppen ”Fordøyelsesfremmende stoffer”. Bruksområdet er fôr til and og godkjenningen er gitt fram til 2.4.2017. Det skal brukes i blandinger som inneholder mye ikke-stivelsesholdige polysakkarider (hovedsakelig arabinoxylaner), dvs. blandinger med over 40% hvete. Tidligere er godkjenning gitt til avvent smågris (For.1206/2005) og slaktekylling (For. 1259/2004).

-                   Merknader

Rettsakten krever endring av forskrift 12. april 2005 nr 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer.

Rettsakten medfører ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Mattilsynet har ikke funnet det nødvendig å foreta spesielle konsultasjoner med næringen. Dette fordi det dreier seg om utvidet anvendelsesområde for et allerede godkjent stoff.

Rettsakten må anses å være positiv for Norge, da den vil gi næringen flere muligheter for å anvende fordøyelsesfremmende tilsetningsstoffer.

32007 R 0243  Kommisjonsforordning (EF) nr. 243/2007 av 6. mars 2007 om godkjenning av 3-fytase (Natuphos) som fôrtilsetningsstoff  (vedlegg I kap II LMD)

-                   Sammendrag av innhold 

Forordningen gir godkjenning fram til 2.4.2017 for 3-fytase (Natufos) som zooteknisk tilsetningsstoff i fôrvarer. Den er gitt under gruppen ”Fordøyelsesfremmende stoffer” og bruksområdet er smågris (avvent), slaktegris og slaktekylling. Produksjonen skjer ved en GMO stamme av A. niger (CBS 101 672). EFSA sine ekspertgrupper for tilsetningsstoffer og GMO har begge avgitt uttalelser som støtter godkjenning. Det skal brukes i fôrblandinger med mer enn 0,23% fytinbundet fosfor. Natufos var tidligere godkjent som enzym under direktiv 70/524/EØF.

-                   Merknader

Rettsakten krever endring av forskrift 12. april 2005 nr 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer.

Rettsakten har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Forordningen har ikke vært til høring hos industri/forbruker.

3-fytase øker utnyttelsen av fosfor og bidrar således til at mengden som utskilles via gjødsla blir mindre. Bruken har således en positiv effekt på miljøet ved at det minsker belastningen av fosfor. 

Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering Kapittel XII  Næringsmidler 32007 R 0394  Kommisjonsforordning (EF) nr. 394/2007 av 12. april 2007 om endringer av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2092/1991 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler  (vedlegg II kap XII LMD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer produksjonsreglene for økologisk husdyrhold, og åpner for å fôre økologiske husdyr med større andeler fôr fra arealer i andre karensår. Det har tidligere vært tillatt å benytte opp til 30 % fôr fra arealer i andre karensår hvis fôret er innkjøpt, og opp til 60 % fôr fra slike arealer hvis fôret er dyrket på egen gård (regnet i tørrstoff og per år). Endringen medfører at det nå kan brukes opp til 50 % fôr fra arealer i andre karensår hvis fôret er innkjøpt, og opp til 80 % fôr fra egne arealer i andre karensår. Regelverksendringen er midlertidig, og fra 2009 skal en gå tilbake til de prosentsatsene som gjaldt før rettsakten ble vedtatt. 


Bakgrunnen for regelverksendringen er mangelen på økologisk fôr i store deler av Europa. Det er tenkt at dette tiltaket på kort sikt skal lette situasjonen med fôrmangel, og samtidig føre til at flere legger om nye arealer til økologisk drift slik at fôrsituasjonen bedres på lengre sikt.

-                   Merknader

Rettsakten krever endring i forskift av 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukt og næringsmidler (økologiforskriften).

Rettsakten antas ikke å få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Høring hos næringen har vært ansett som overflødig da rettsakten utelukkende har positive konsekvenser for næringen.

Kapittel XIV  Gjødsel 32007 R 0162  Kommisjonsforordning (EF) nr. 162/2007 av 19. februar 2007 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel for å tilpasse vedlegg I og IV til den tekniske utvikling  (vedlegg II kap XIV LMD)

-                   Sammendrag av innhold 

Rettsakten gjør endring i tabell E.1.4. vedrørende jern. Det er endring både i punkt 4 (b) om jernkjelat og 4(c) om oppløsning av jerngjødsel.

Det bestemmes at minst 50 % av det vannoppløselige jernet skal være kjelatert med de tillatte kjelatdannerne. Videre er det et krav at en tillatt kjelatdanner kun kan nevnes i typebetegnelsen, hvis den kjelaterer minst 1% av det vannoppløselige jern. Det er også et krav om at det refereres til europeiske standarder.

Vedlegg IV inneholder detaljerte beskrivelser av de analysemetoder, som skal benyttes til måling av næringsstoffinnholdet i EF-gjødsel. For å få korrekte analyseverdier må disse beskrivelsene endres. 

-                   Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 9. november 2005 nr. 1313 om gjødsel som markedsføres som EF-gjødsel.

Norske myndigheter deltar aktivt i arbeidsgruppemøter og er i kontakt med berørte parter. Rettsakten har ingen økonomisk administrative konsekvenser verken for private eller myndigheter i Norge. Produktene denne endringen i rettsakten omfatter er ikke til salgs i Norge. Dette omhandler bladgjødsel til sitrusproduksjon. Slik produksjon finnes ikke i Norge og det er derfor heller ikke noe marked for slike produkter her i landet.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold EØS-komitébeslutning om en varig ordning for Liechtenstein på veterinærområdet  (som endrer vedlegg I, vedlegg II og protokoll 47)  (vedlegg I LMD)

-                   Sammendrag av innhold

Den bilaterale landbruksavtalen mellom Det europeiske fellesskap og Sveits om handel med landbruksvarer trådte i kraft 1. juni 2002. Med bakgrunn i en traktat om tollunion mellom Liechtenstein og Sveits fra 1924, er Liechtenstein fullt integrert i det sveitsiske markedet og varer på det sveitsiske markedet har full tilgang til Liechtensteins marked. Dette fører til at varer som oppfyller kravene i landbruksavtalen mellom EF og Sveits, får tilgang til Liechtensteins marked, men på grunn av landbruksavtalens territorielle begrensning (EF og Sveits), vil ikke varer fra Liechtensteins marked få samme tilgang til EF-markedet.

Europakommisjonen, Sveits og Liechtenstein har på denne bakgrunn utarbeidet en avtale som gjør landbruksavtalen mellom EU og Sveits også gjeldende for Liechtenstein. For å sikre rettslig klarhet, er det en forutsetning i avtalen at Liechtenstein får unntak fra relevante deler av EØS-avtalen så lenge landbruksavtalen mellom EF og Sveits gjelder for Liechtenstein.

Unntaket fra EØS-avtalen for Liechtenstein gjøres gjennom en beslutning i EØS-komiteen. Beslutningen vil gi Liechtenstein varig unntak fra visse deler av EØS-avtalen som også dekkes av landbruksavtalen mellom EF og Sveits. Dette gjelder vedlegg I om veterinære forhold, fôr og såvarer, vedlegg II kapittel XII om næringsmidler, vedlegg II kapittel XXVII om alkoholsterke drikker og protokoll 47 om vin.

Unntaket varer så lenge avtalen mellom EF og Sveits om handel med landbruksprodukter gjelder for Liechtenstein.

-                   Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

32006 D 0883  Kommisjonsvedtak 2006/883/EF av 5. desember 2006 som endrer vedtak 2006/80/EF vedrørende Slovenia  (vedlegg I kap I LMD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg til kommisjonsvedtak 2006/80/EF, ved at Slovenia oppføres på listen i vedlegget. Kommisjonsvedtak 2006/80/EF retter seg mot visse medlemsstater og gjelder det unntaket som kan gis etter artikkel 3(2) i rådsdirektiv 92/102/EØF om identifikasjon og registrering av dyr.

-                   Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

-                   Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 D 0911  Kommisjonsvedtak 2006/911/EF av 5. desember 2006 om endring av rådsdirektiv 64/432/EØF, 90/539/EØF, 92/35/EØF, 92/119/EØF, 93/53/EØF, 95/70/EF, 2000/75/EF, 2001/89/EF og 2002/60/EF samt av vedtak 2001/618/EF for så vidt angår listene over nasjonale referanselaboratorier og statlige institutter  (vedlegg I kap I LMD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten omfatter lister over nasjonale referanselaboratorier og statlige laboratorier med referansefunksjoner i tilknytning til direktivene: 64/432/EØF, 90/539/EØF, 92/35/EØF, 92/119/EØF, 93/53/EØF, 95/70/EF, 2000/75/EF, 2001/89/EF, 2002/60/EF, 2001/618/EF.

Disse direktivene omhandler for det meste sykdommer hos dyr, men også zoonoser og smitte fra næringsmidler.

Det har skjedd endringer i disse direktivers liste over nasjonale referanselaboratorier og statlige laboratorier med referansefunksjon. I stedet for å oppdatere listene enkeltvis er de samlet i 2006/911/EF.

-                   Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

-                   Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 D 0011  Kommisjonsvedtak 2007/11/EF av 20. desember 2006 om endring av vedtak 2005/362/EF av 2. mai 2005 om godkjenning av planer for utryddelse av afrikansk svinepest hos viltlevende svin på Sardinia i Italia  (vedlegg I kap I LMD)

-                   Sammendrag av innhold

I 2004 blusset igjen sykdommen afrikansk svinepest opp hos villsvin på den italienske øya Sardinia. Siden den gang er sykdommen bekjempet i henhold til direktiv 2002/60/EF. I tillegg har Kommisjonen vedtatt en plan, fremlagt av Italia, for utryddelse av afrikansk svinepest hos villsvin på Sardinia, vedtak 2005/362/EF. I denne planen deles øya inn i soner alt etter risikoen for spredning av sykdommen (vedlegg 1).

Italia har nå underrettet Kommisjonen om at utviklingen av afrikansk svinepest på Sardinia har gått i en positiv retning. På dette grunnlag er det vedtatt endringer i soneinndelingen på Sardinia. Enkelte kommuner som tidligere var plassert under bokstav B, områder med stor risiko, i vedlegg 1 til vedtak 2005/362/EF overføres nå til bokstav C, overvåkingsområde.

Vedtaket medfører at visse kommuner på Sardinia nå får noe lempeligere overvåkings- og kontrolltiltak enn tidligere.

-                   Merknader

Rettsakten retter seg mot Italia og medfører ikke endring i norsk regelverk.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 D 0015  Kommisjonsvedtak 2007/15/EF av 22. desember 2007 om godkjenning av overvakingsplanane som Bulgaria og Romania har lagt fram for påvising av restmengder eller stoff i levande dyr og animalske produkt i medhald av rådsdirektiv 96/23/EF  (vedlegg I kap I LMD)

-                   Sammendrag av innhold

Kommisjonsvedtak 2007/17/EF omhandler godkjenning av Bulgarias og Romanias overvåkningsplaner for undersøkelse av restkonsentrasjoner eller substanser i levende dyr og animalske produkter i henhold til rådsdirektiv 96/23/EF. Rådsdirektiv 96/23/EF etablerer detaljerte prosedyrer for prøveuttak og forsendelse av prøver samt hvilke stoffgrupper og substanser som skal prøvetas for de ulike dyrearter inkludert fisk.

-                   Merknader 

Norge har fullt ut implementert direktiv 96/23/EF i forskrift av 27. januar 2000 nr. 65 om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessige trygge næringsmidler. Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

32007 D 0104  Kommisjonsvedtak 2007/104/EF av 15. februar 2007 om endring av vedtak 2002/300/EF med omsyn til dei områda som er utelatne frå lista over godkjende soner med omsyn til Bonamia ostreae  (vedlegg I kap I LMD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer listen over soner som er fri for skjellsykdommen Bonamia ostreae. I Irland er sykdommen påvist i Loch Swilly, og Loch Swilly er derfor unntatt fra fristatus. I Det forente kongerike (UK) er sykdommen påvist i Loch Sunart. Området hvor denne innsjøen ligger er derfor unntatt fra fristatus.

-                   Merknader

Gjeldende norsk regelverk: Forskrift 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige betingelser ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter (omsetningsforskriften). Status for sone i Norge som er godkjent fri for de aktuelle sykdommer fremgår av omsetningsforskriften § 24.

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Oppdatert liste må til enhver tid være tilgjengelig på Mattilsynets hjemmesider i tilknytning til omsetningsforskriften.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 D 0123  Kommisjonsvedtak 2007/123/EF av 20. februar 2007 om unntak for Italia vedrørende transport av slaktesvin på offentlig eller privat vei til et slakteri innenfor et restriksjonsområde i henhold til rådsdirektiv 92/119/EØF  (vedlegg I kap I LMD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten gjelder visse kontrolltiltak innenfor restriksjonssoner i forbindelse med utbrudd av smittsomt blæreutslett hos svin i Italia. Den 15. november 2006 opprettet italienske veterinærmyndigheter iht direktiv 92/119/EØF artikkel 10 et restriksjonsområde grunnet utbrudd av dyresykdommen i området Romano di Lombardia i provinsen Bergamo.

Det er forbudt å transportere svin på offentlig og privat vei innenfor restriksjonsområdet. Italia har søkt om unntak fra forbudet om transport av svin til slakteri i restriksjonsområdet og fått tillatelse for dette på betingelse av at visse kontrolltiltak under og etter transport gjennomføres. 24 timer før transport skal mottakerbedriften samt tilsynsveterinær varsles om den forestående transporten. Under transport skal dyrene fraktes i en transportkorridor der tidspunktet for start og slutt for transport, kjøretøyets registreringsnummer og antall svin registreres. Etter utført transport skal kjøretøyet inspiseres, rengjøres og desinfiseres etter nærmere fastsatte regler. Rettsakten er rettet til Italia og kompetent veterinær myndighet.

-                   Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring og har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. 

-                   Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 D 0135  Kommisjonsvedtak 2007/135/EF av 23. februar 2007 om endring av vedtak 2003/135/EF som gjelder endring av planene for utryddelse av klassisk svinepest hos viltlevende svin og nødvaksinering av viltlevende svin mot denne sykdommen i visse deler av delstaten Rheinland-Pfalz i Tyskland  (vedlegg I kap I LMD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten er rettet mot Tyskland. Den endrer vedtak 2003/135/EF hva angår planene for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin og nødvaksinering av villsvin mot klassisk svinepest i visse deler av delstatene Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz og Saarland.

Rettsakten bygger på opplysninger gitt til Kommisjonen av tyske myndigheter om utryddelse av klassisk svinepest i villsvinbestanden i visse deler av Rheinland-Pfalz samt tilgrensede områder til Nordrhein-Westfalen. Disse områdene tas derfor nå ut av listen over områder med eksisterende plan for bekjempelse/nødvaksinering i forhold til klassisk svinepest hos villsvin.

-                   Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring og har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

-                   Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Miljøverndepartementet

 

Rettsakter som krever lov- eller budsjettendring samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet Vedlegg XX  Miljø Kapittel II  Vann 32000 L 0060  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av rammer for Fellesskapets vannpolitikk  (vedlegg XX kap II MD)

-                   Sammendrag av innhold

Rammedirektivet for vann skal bidra til å bevare, beskytte og forbedre vannforekomstene og vannmiljøet og sikre en bærekraftig bruk av vannressursene. En rekke direktiver er fastsatt med formål å beskytte vannforekomstene. Rammedirektivet for vann danner en overbygning for alle disse direktivene. Samtidig får direktivet en videre rekkevidde ved å gi grunnlag for å fastlegge overordnede rammer for de aktiviteter som påvirker miljøet i vannforekomstene. 

Direktivet omfatter alt ferskvann, grunnvann og kystvann ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Landet skal deles inn i nedbørfeltdistrikter som ivaretar hele nedbørfelt med tilhørende kystsoner. Én myndighet skal utpekes som ansvarlig for gjennomføringen av direktivet i hvert nedbørfeltdistrikt.

I hvert nedbørfeltdistrikt skal det innen 2009 utarbeides en helhetlig forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. Som grunnlag for arbeidet med forvaltningsplan og tiltaksprogram skal miljøtilstanden i vannforekomstene kartlegges og klassifiseres, og det skal gjennomføres overvåking på nærmere angitte parametere. Forvaltningsplan og tiltaksprogram skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år.

Forvaltningen skal baseres på miljømål som er definert i forhold til både kjemiske og økologiske parametere. Siktemålet er å opprettholde/oppnå såkalt "god tilstand" i alle vannforekomster innen 2015. Når nærmere angitte vilkår er oppfylt, kan fristen for måloppnåelse utsettes eller det kan fastsettes mindre strenge miljømål. For vannforekomster som er sterkt preget av samfunnsnyttig menneskelig virksomhet, f.eks. vassdrag utbygd til vannkraftformål, havner og kanaler (”sterkt endrede vannforekomster”), gjelder mindre strenge krav til økologisk tilstand.

Direktivet skal også beskytte vannmiljøet mot forurensning fra miljøgifter. Utslipp av såkalt ”prioriterte farlige stoffer” skal opphøre innen 20 år. Utslipp av andre nærmere ”prioriterte stoffer” skal gradvis reduseres.

Alle interesserte skal gis mulighet til å delta aktivt i gjennomføringen av direktivet. Alminnelig høring med minst seks måneders høringsfrist skal gjennomføres på flere stadier i arbeidet med forvaltningsplan for nedbørfeltdistriktet. På forespørsel skal det gis tilgang til bakgrunnsdokumenter og opplysninger som brukes i planarbeidet.

Det pågår et kontinuerlig arbeid med tolking og videreutvikling av rammedirektivet for vann gjennom en felles europeisk implementeringsstrategi. Norge deltar fullt ut i dette samarbeidet, bl.a. gjennom ulike arbeidsgrupper og styringsgrupper, samt i halvårlige møter i det uformelle samarbeidet mellom de såkalte ”vanndirektørene”.

-                   Merknader

Hjemmel:

Direktivet er hjemlet i EF-traktaten artikkel 175(1).

Forholdet til norsk rett: 

Forskrift til gjennomføring av direktivet i norsk rett er hjemlet i plan- og bygningsloven, forurensningsloven og vannressursloven. Forskrift til gjennomføring av direktivet i Norge ble fastsatt 15. desember 2006 og trådte i kraft 1. januar 2007.

Miljøverndepartementet (leder), Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider gjennom en interdepartemental gruppe om gjennomføringen av rammedirektivet for vann i Norge. For å bistå departementene er det opprettet en direktoratsgruppe bestående av Statens forurensningstilsyn (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fiskeridirektoratet, Kystdirektoratet, Statens landbruksforvaltning, Mattilsynet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Vegdirektoratet.

Berørte myndigheters ansvar for lovverk og virkemidler i gjennomføringen av direktivet ligger fast i tråd med eksisterende ansvarsfordeling. I gjennomføringen av direktivet vil det være behov for omfattende samarbeid mellom en rekke berørte myndigheter, herunder berørte statlige myndigheter, fylkeskommuner og kommuner. Ni fylkesmannsembeter pekt ut som Vannregionmyndigheter og har ansvar for å koordinere dette samarbeidet innenfor hvert nedbørfeltdistrikt. Utarbeidelsen av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer vil dermed medføre visse administrative kostnader både for fylkesmannen og andre berørte myndigheter.

I tillegg vil arbeidet med å kartlegge og klassifisere miljøtilstanden i vannforekomstene, herunder utvikling av IKT-verktøy for bearbeiding av resultatene, kreve ekstra ressurser. For å oppfylle direktivets krav er det også nødvendig å styrke miljøovervåkingen i vannforekomstene.

Behovet for nye tiltak med sikte på å nå miljømålene, skal etter direktivets system utredes som en del av berørte myndigheters arbeid med forvaltningsplan/tiltaksprogram for nedbørfeltdistriktet. Med dette legges grunnlaget for å identifisere og velge de mest effektive tiltakene både med tanke på miljø og kostnader. Overslag over mulige tiltakskostnader må derfor på det nåværende tidspunkt bli svært foreløpige og usikre, og vil fordele seg på flere berørte departementer og sektorer.

Aktuelle tiltak kan bl.a. være oppgradering av avløpsrenseanlegg og avløpsnett flere steder i landet. Disse kostnadene kan dekkes inn gjennom kommunale avløpsgebyrer. Tiltak kan også bli aktuelt i forbindelse med revisjon av reguleringskonsesjoner for utbygde vassdrag. Kostnadene bæres da av konsesjonshaver. Det kan også være aktuelt å gjennomføre tiltak for å redusere avrenning av næringssalter fra landbruket. Slike tiltak finansieres delvis av midler over jordbruksavtalen. Videre kan opprydding i forurensede sedimenter være et mulig tiltak. Kostnadene ved slik opprydding belastes primært forurenseren. Havnene kan også ansvarliggjøres etter forurensningsloven for tiltak mot spredning av forurensede sedimenter som følge av havnetrafikk.

De økonomiske og administrative konsekvensene av gjennomføringen av vanndirektivet har vært utredet i forbindelse med utarbeidingen og oppfølgingen av vannforskriften. Som del av dette er det utarbeidet foreløpige kostnadsanslag knyttet til administrative oppgaver og kunnskapsinnhentning. Anslagene må oppdateres med jevne mellomrom i lys av fremdriften i arbeidet og forbedringer i kunnskaps­grunnlaget.

Kostnadene dekkes innenfor berørte departementers eksisterende budsjettrammer eller tas opp til vurdering i den ordinære budsjettprosessen for de kommende år. Direktivet innebærer økonomiske forpliktelser over flere år, og beslutningen i EØS-komiteen vil bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103. 

Gjennomføringen av direktivet vil samtidig ha betydelige nyttevirkninger. Planarbeidet på vannregionnivå vil gi bedre grunnlag for å identifisere kostnadseffektive og treffsikre tiltak, og sikre en mer målrettet og samordnet innsats på tvers av sektorene. Denne innsatsen skal resultere i bedret miljøtilstand i vannforekomstene.

Rammedirektivet for vann er et sentralt verktøy for en mer helhetlig og økosystembasert vannforvaltning. Direktivet er omtalt i en rekke dokumenter til Stortinget, herunder i St.meld. nr. 12 (2001-2002), jf. Innst.S. nr.161 (2002-2003) Rent og rikt hav, St.meld. nr. 25 (2002-2003), jf. Innst.S. nr. 46 (2003-2004) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand og St.meld. nr. 21 (2004-2005), jf. Innst.S. nr. 228 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Direktivet er også årlig omtalt i statsbudsjettet siden statsbudsjettet for 2001.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

Rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet   Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering Kapittel XV  Farlige stoffer 32005 L 0069  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/69/EF av 16. november 2005 om 27. endring av rådsdirektiv 76/769/EØF om begrensninger på omsetning og bruk av visse farlige stoffer og produkter – polysyklisk aromatisk hydrokarbon i mykningsoljer og dekk  (vedlegg II kap XV MD)

-                   Sammendrag av innhold

Direktiv 76/769/EØF gir regler vedrørende omsetning og bruk av enkelte farlige stoffer og produkter (begrensningsdirektivet). Direktiv 2005/69/EF er 27. endring av direktiv 76/769/EØF og innebærer restriksjoner av visse PAH-er (polysykliske aromatiske hydrokarboner) i ekstenderoljer for bruk i dekk. Direktivet innebærer et forbud mot bruk av ekstenderoljer som har et høyt innhold av PAH-er. Oljene benyttes i bildekkproduksjon for å mykgjøre gummipolymeren og dekkenes slitebane. Direktivet angir også hvordan innholdet av PAH-er kan måles i praksis.

Direktivet innebærer forbud/regulering av følgende åtte PAH-er:
    •       Benzo[a]pyren (BaP)
    •       Benzo[e]pyren (BeP)
    •       Benzo[a]anthracen (BaA)
    •       Krysen (CHR)
    •       Benzo[b]fluoranten (BbFA)
    •       Benzo[j]fluoranten (BjFA)
    •       Benzo[k]fluoranten (BkFA)
    •       Dibenzo[a,h]anthracen (DBAhA)

1. Ekstenderoljer kan ikke omsettes eller benyttes til produksjon av dekk eller deler av dekk dersom de inneholder mer enn 1 mg/kg BaP eller mer enn 10 mg/kg av summen av alle de åtte PAH-ene.

2. Dekk eller slitebaner til regummiering som produseres etter 1. januar 2010 kan ikke omsettes dersom de inneholder ekstenderoljer som overskrider grensene foreslått i punkt 1.

3. Regummierte dekk er ikke omfattet av punkt 2 hvis deres slitebaner ikke inneholder ekstenderoljer som overskrider grenseverdiene i punkt 1.

Kommisjonen begrunner reguleringen med at de ønsker å redusere utslipp av dekkrester som inneholder kreftfremkallende stoffer ned på et akseptabelt nivå ut fra helse- og miljøhensyn. Regulering av PAH-er anses som positivt for både helse og miljø.

-                   Merknader

Forskrift nr. 922 av 1. juni 2004 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) implementerer bestemmelsene i EUs begrensningsdirektiv.

Direktivet vil kreve endring av forskriften. Norge deltar aktivt i EUs arbeidsgruppe for begrensningsdirektivet som dette direktivet faller inn under. Myndighetene har også vært i kontakt med berørte parter.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32005 L 0084  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/84/EF av 14. desember 2005 om 22. endring av rådsdirektiv 76/769/EØF om begrensninger på omsetning og bruk av visse farlige stoffer og produkter - ftalater/leketøy  (vedlegg II kap XV MD)

-                   Sammendrag av innhold

Rådsdirektiv 76/769/EØF (begrensningsdirektivet) gir regler om begrensninger i omsetning og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter.

Kommisjonen fremsatte i 1998 en henstilling til medlemslandene om å vedta nødvendige tiltak for å sikre effektiv beskyttelse for barn inntil det foreligger fellesskapsregler for regulering av innholdet av ftalater i visse PVC-mykgjørere i leker beregnet på barn under tre år.

Gruppen ftalater består av mange forskjellig stoffer. Enkelte stoffer er klassifisert som reproduksjonsskadelige. Noen er i tillegg også klassifisert som miljøskadelige. Ftalater blir produsert i store mengder og inngår i mange produkter. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, særlig PVC. Myk PVC-plast benyttes i en rekke produkter (f.eks. kabler, tetningsmidler, lim, bilpleieprodukter). Ftalater er påvist mange steder i miljøet, bl.a. i ferskvann, saltvann, avløpsvann, i luft og i organismer. Stoffene er bl.a. også påvist i muslinger og fisk.

Flere EU-medlemsland har iverksatt tiltak vedrørende visse ftalater i leketøy. I påvente av at direktivforslaget skulle fastsettes, og at resterende medlemsland skulle følge opp, valgte Kommisjonen å innføre en beslutning for visse ftalater. Kommisjonsbeslutning 1999/815/EF omfatter myke PVC-leker/barneprodukter som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av følgende ftalater: DEHP, DBP, BBP, DINP, DIDP og DNOP. Produktene som omfattes av beslutningen er leketøy og artikler beregnet på barn under tre år, og som er beregnet til å bli puttet i munnen. Beslutningen gjelder for tre måneder av gangen og har blitt forlenget siden den trådte i kraft.

Arbeidet med å ferdigstille et direktiv har tatt relativt lang tid på grunn av flere faktorer, bl.a. i påvente av risikovurderinger for de aktuelle ftalatene, tilgjengelighet av alternative og trygge mykgjørere til bruk i disse produktene og utvikling av migrasjonstester.

Direktivet inneholder følgende bestemmelser:


    •       Ftalatene DEHP, DBP og BBP skal ikke benyttes som stoff eller bestanddel i stoffblandinger i konsentrasjoner over 0,1 vektprosent av det mykgjørende materialet i leketøy og småbarnsprodukter. Leketøy og småbarnsprodukter som inneholder ftalater i konsentrasjoner over den nevnte grensen skal ikke omsettes.


    •       Ftalatene DINP, DIDP og DNOP skal ikke benyttes som stoff eller bestanddel i stoffblandinger i konsentrasjoner over 0,1 vektprosent av det mykgjørende materialet i leketøy og småbarnsprodukter som barn kan putte i munnen. Leketøy og småbarnsprodukter som inneholder disse ftalatene i konsentrasjoner over denne grensen skal ikke omsettes.

I direktivet er "småbarnsprodukter" definert på følgende måte: ethvert produkt som har til formål å

gjøre det lettere for små barn å sove eller slappe av, som benyttes til barns hygiene eller som barn kan spise med eller suge på.

-                   Merknader

Norsk forskrift ble fastsatt 28. juli 1999 og gjelder forbud mot ftalater i leketøy og en del sped- og småbarnsprodukter. Disse bestemmelsene ble nedfelt i § 3-12 i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) fastsatt 1. juni 2004 med senere endringer. Norge fastsatte endringer i produktforskriften med ikrafttredelse 1. januar 2007 som ivaretar bestemmelsene i direktiv 2005/84/EF. Endringene er en forbedring av regelverket og øker beskyttelsen for barn ved at de tre mest skadelige ftalatene forbys i leker som er beregnet for barn helt opp til 14 år.

Ftalatene DEHP, DBP og BBP skal klassifiseres og merkes i henhold til forskrift om klassifisering og merking av farlige kjemikalier. DEHP, DBP og BBP er klassifisert som reproduksjonsskadelige med farebetegnelsen giftig og er dermed omfattet av omsetningsrestriksjoner.

Norge deltar aktivt i EUs arbeidsgruppe for begrensningsdirektivet som dette direktivfet faller inn under. Myndighetene har også vært i kontakt med berørte parter. Innenfor EUs arbeid med risikovurdering av eksisterende stoffer er/har disse stoffene vært til vurdering. Norge deltar også i dette arbeidet og er rapportør for ftalaten BBP.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 L 0008  Kommisjonsdirektiv 2006/8/EF av 23. januar 2006 om tekniske tilpasninger til vedlegg II, III og V til europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF om bestemmelser om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffblandinger  (vedlegg II kap XV MD)

-                    Sammendrag av innhold

Rådsdirektiv 1999/45/EF gir regler om klassifisering, merking og emballering av farlige kjemiske stoffblandinger. Direktiv 2006/8/EF endrer/oppdaterer bestemmelser i vedleggene II, III og V i direktiv 1999/45/EF. Regelverket om klassifisering og merking av kjemikalier er et viktig verktøy for å redusere og forebygge helse- og miljøskader forårsaket av kjemikalier. Klassifisering og merking av et stoff kan bl.a. få betydning for omsetningen. Stoff som merkes "giftig" eller "meget giftig" kan i praksis ikke selges til vanlige forbrukere. Merking kombineres med sikkerhetssetninger (eks. "oppbevares utilgjengelig for barn") og risikosetninger (eks. "farlig ved svelging") på emballasjen. Systemet skal sikre at brukerne, både arbeidstakere og vanlige forbrukere, skal få informasjon om kjemikalienes farlige egenskaper og mulige skadevirkninger slik at de kan ta nødvendige forholdsregler.

I vedlegg II foretas en presisering av direktivteksten i forbindelse med bruk av risikosetninger for stoffblandinger som inneholder mer enn ett stoff som er klassifisert for kreft, arvestoffskader eller reproduksjonsskader. Stoffblandinger som består av mer enn ett stoff som i direktiv 67/548/EØF (klassifisering og merking av farlige stoffer - også kalt stoffdirektivet) er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige skulle imidlertid merkes med risikosetninger som angir klassifisering i både kategori 1 eller 2 og 3. Imidlertid medførte merking med to risikosetninger et uklart budskap, og derfor skal en stoffblanding nå kun klassifiseres i, og merkes med den høyeste (dvs. den farligste) kategorien. Vedlegg III omhandler konsentrasjonsgrenser for miljøskadelige egenskaper, dvs. at det fastsettes spesifikke konsentrasjonsgrenser for å unngå at faren skal undervurderes. Stoffblandinger som inneholder stoffer som står oppført på vedlegg I til stoffdirektivet (listen over klassifiserte stoffer) har blitt behandlet annerledes enn stoffer som foreløpig ikke er inkludert i vedlegg I til stoffdirektivet, men som er midlertidig klassifisert og merket og som ikke har fått fastsatt spesifikke konsentrasjonsgrenser. Det er dermed behov for å sikre at de spesifikke konsentrasjonsgrensene gjelder på samme måte for alle stoffblandinger som inneholder stoffer som er giftige for vannmiljøet. Vedlegg V omhandler særlige krav til merkebestemmelser, og i beskrivelsene av kravene til merking og emballering i vedlegg V finnes eksempler på språklig inkonsekvens. Disse er nå justert for å bli mer presise.

-                   Merknader

Forskrift 16. juli 2002 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier med senere endringer. Implementering av rettsakten vil medføre endring i denne forskriften. Norge deltar aktivt i EUs arbeidsgrupper som dette direktivet faller inn under. Myndighetene er også i kontakt med berørte parter. Direktivet inneholder bestemmelser som strammer opp og presiserer uklarheter i regelverket, og gjør det dermed lettere for berørte parter å følge regelverket og å unngå misforståelser. Endringene anses som en positiv forbedring for helse og miljø.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 L 0139  Kommisjonsdirektiv 2006/139/EF av 20. desember 2006 om tilpasning til den tekniske utviklingen av vedlegg I til rådsdirektiv 76/769/EØF (begrensningsdirektivet) – arsenforbindelser  (vedlegg II kap XV MD)

-                   Sammendrag av innhold

Rådsdirektiv 76/769/EØF (begrensningsdirektivet) gir regler om begrensninger i omsetning og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter. Kommisjonsdirektiv 2003/2/EF - som er 10. tekniske tilpasning til direktiv 76/769/EØF - ga regler om arsen.

Omsetning og bruk av biocidholdige produkter er regulert i direktiv 98/8/EF (biociddirektivet). Kommisjonsforordning (EF) nr. 1048/2005 under direktivet omhandler gjennomføring av programmet for eksisterende biocider. Da det ikke ble innlevert noen søknad for arsen ble derfor stoffet forbudt. For å sikre en konsekvent anvendelse av den gjeldende lovgivning, er det nødvendig å tilpasse bestemmelsene om produkter som innholder arsenforbindelser i direktiv 76/769/EØF til forbudet mot omsetning og bruk av biocider som inneholder arsen i direktiv 98/8/EF. Direktiv 76/769/EØF ble derfor endret tilsvarende. I tillegg er det foretatt presiseringer dels i forhold til bestemmelser som omhandler trevirke i forbindelse med andrehåndsbruk (bruktmarkedet), dels for trevirke som allerede er i bruk.

-                   Merknader

Direktiv 2006/139/EF medfører behov for endringer i §§ 2-7 og 3-6 i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).

Biociddirektivet er gjennomført i norsk rett ved egen forskrift - forskrift 18. desember 2003 nr. 1848 om godkjenning av biocider og biocidholdige produkter som trådte i kraft 1.januar 2004.

Norske myndigheter deltar aktivt i de aktuelle arbeidsgruppene for både begrensningsdirektivet og biociddirektivet og er i kontakt med berørte parter.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 L 0020  Kommisjonsdirektiv 2007/20/EF av 3. april 2007 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF med hensyn til oppføring av diklofluanid som et aktivt stoff i vedlegg I  (vedlegg II kap XV MD)

-                   Sammendrag av innhold

Biocidprodukter brukes til å bekjempe uønskede organismer. Biociddirektivet 98/8/EF innførte harmoniserte regler for godkjenning av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EØS-markedet. Dette regelverket er gjennomført i Norge gjennom forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften). Bakgrunnen for regelverket er at mange biocider og biocidprodukter har svært betenkelige egenskaper i forhold til helse og miljø. Godkjenning av denne typen stoffer og produkter, basert på grundige vurderinger, bidrar derfor til bedre beskyttelse av menneskers helse og det ytre miljøet.

Biociddirektivet har etablert overgangsordninger for aktive stoffer som ble markedsført på EØS-markedet før 14. mai 2000. Disse er omtalt som eksisterende aktive stoffer og de skal vurderes av EØS-landene i prioritert rekkefølge over en 10-årsperiode. Forordning 1896/2000 gir frister for identifikasjon og notifikasjon av eksisterende aktive stoffer. For å kunne inngå i vurderingsprogrammet for eksisterende aktive stoffer, måtte stoffene være meldt (notifisert) til Kommisjonen innen 28. mars 2002. Denne fristen ble senere forlenget til 31. januar 2003 gjennom forordning 1687/2002.

På bakgrunn av dokumentasjon om stoffenes egenskaper er det satt opp prioritetslister. Disse listene finnes i vedleggene til forordning 2032/2003 som også gir detaljerte regler for gjennomføring av andre fase av det 10-årige vurderingsprogrammet for biocidprodukter mht. dokumentasjonskrav, tidsfrister, godkjenning av data, evaluering, samarbeid osv. Listene ble oppdatert i forordning (EF) nr. 1048/2005 som også formaliserte muligheten for å søke tidsbegrenset unntak for essensiell bruk av stoffer som skulle vært tatt ut av markedet 1. september 2006 og fordelte stoffer på rapportørland for resten av vurderingsprogrammet. Det er besluttet at stoffer som inngår i rottemidler og treimpregneringsmidler skal vurderes først. Frist for fullstendig søknad for disse stoffene var senest 28. mars 2004. Etter endt vurdering skal det fattes beslutning om hvorvidt det aktive stoffet skal godkjennes for bruk i gitte typer biocidprodukter, og stoffet inkluderes ev i vedlegg I til direktiv 98/8/EF - biociddirektivet.

Vurdering av det aktive stoffet diklofluanid er gjennomført av Storbritannia som ansvarlig rapportør. Gjennom kommisjonsdirektiv 2007/20/EF opptas stoffet diklofluanid som et aktivt stoff i vedlegg I til direktiv 98/8/EF. Diklofluanid er dermed godkjent for bruk i trebeskyttelsesmidler. Direktiv 2007/20/EF sier også at landene skal ha på plass endringen i nasjonalt regelverk senest 29. februar 2008 og rapportere om dette til Kommisjonen. De nye bestemmelsene skal gjelde fra 1. mars 2009.

Medlemsstatene skal sikre at godkjennelser gis på følgende betingelser:

·  ved anvendelse av produkter som godkjennes for industriell og/eller yrkesmessig bruk skal det benyttes personlig verneutstyr

·  med utgangspunkt i identifiserte risikoer for jord skal hensiktsmessige risikoreduserende tiltak treffes for å beskytte jorden

·  på etiketter og/eller sikkerhetsdatablad for produkter som godkjennes for industriell bruk, skal det angis at nylig behandlet trevirke skal lagres på et hardt og tett underlag, slik at direkte lekkasje til jord forhindres og at lekkasjevann skal samles opp for gjenbruk eller deponering.

-                   Merknader

Direktiv 2007/20/EF medfører behov for endringer i biocidforskriften.

Norske myndigheter deltar aktivt i arbeidsgruppen for biociddirektivet og er i kontakt med berørte parter.

Det fremgår av forskjellige undersøkelser som er foretatt at biocidprodukter som benyttes som trebeskyttelsesmidler, og som inneholder diklofluanid, oppfyller de aktuelle kravene spesielt med hensyn til anvendelsesformålet som er undersøkt og utførlig beskrevet i vurderingsrapporten. Ved at diklofluanid tas inn i vedlegg I sikrer man at det i alle medlemsstatene kan gis, endres eller tilbakekalles godkjennelser av biocidprodukter som benyttes som trebeskyttelsesmiddel og som inneholder diklofluanid. Samtidig som stoffet godkjennes og kan benyttes i biocidprodukter til trebeskyttelse, knyttes det strenge krav til hvem som kan bruke det og hvordan det skal brukes. Dette sikrer en bedre og tryggere bruk både i forhold til folks helse og beskyttelse av det ytre miljø.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32004 R 0850  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004 av 29. april 2004 om persistente organiske forbindelser (POPs)  (vedl II kap XV MD)

-                   Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004 av 29. april 2004 om persistente organiske forbindelser (POPs) er et nytt regelverk samtidig som det endrer direktiv 79/117/EØF om forbud mot markedsføring og bruk av plantevernmidler som inneholder visse aktive stoffer.

Formålet med forordningen er å gjennomføre krav i den globale Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser (POPs) og ECE POPs-protokollen under konvensjonen om langtransporterte grensekryssende luftforurensning. Forordningen har regler om produksjon, omsetning, bruk, utslipp og avfallsbehandling for stoffer som omfattes av disse internasjonale avtalene. Forordningen har også bestemmelser om bl.a. overvåkning, informasjonsutvikling og teknisk bistand.

Rettsakten er en oppfølging av de ovennevnte avtalene, men går samtidig noe lenger enn eksisterende krav i protokoller og konvensjoner. Rettslig basis er art 175 (miljø) i EF-traktaten. Forordningen inneholder noen mindre materielle avvik fra norsk regelverk eller praksis. Blant annet tillates forskning rettet mot ny bruk av stoffene. Samtidig klargjøres et eksplisitt forbud også i faste bearbeidede produkter. Forordningen forbyr også eksplisitt gjenvinning/gjenbruk av POPs-avfall samt POP-holdig avfall. Forordningen krever også spesifikt at det etableres kvantitative utslippsoversikter for bestemte stoffer, herunder PCB, fra prosesser.

-                   Merknader

Gjeldende norske forskrifter:
    •       Forskrift om plantevernmidler av 26. juli 2004.
    •       Forskrift om begrensninger i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).

Norges politikk er å stanse utslipp av POPs. Plantevernmidler er regulert gjennom egen godkjenningsordning i Norge, og ingen av de aktuelle stoffene er godkjent for bruk som plantevernmidler her. Det er i tillegg forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette eller bruke stoff som omfattes av forordningens artikkel 3 i produktforskriften §§ 2-2 og 4-1. Statens forurensningstilsyn (SFT) har tidligere gjennomgått kravene i de internasjonale avtalene

og konkludert med at de ikke vil føre til krav ut over det regelverket og den praksis som eksisterer i Norge. Forordningen vil likevel føre til økt tydelighet ved mer eksplisitte forbud og reguleringer.

SFT sendte forordningen på nasjonal høring i 2005 med forslag om å gjennomføre forordningen i produktforskriften. Ingen av høringsinstansene var negative til at forordningen gjennomføres i norsk regelverk. Samlet sett anses endringene som følge av forordningen som en forbedring i forhold til både helse og miljø.

-                   Sakkyndige instansers merkader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 1195  Rådsforordning (EF) nr. 1195/2006 av 18. juli 2006 om endring av vedlegg IV til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004 om persistente organiske forbindelser – POPs  (vedlegg II kap XV MD)

-                   Sammendrag av innhold

Forordning (EF) nr. 850/2004 om persistente organiske forbindelser (POPs) var et nytt regelverk samtidig som forordningen endret direktiv 1979/117/EØF om forbud mot markedsføring og bruk av plantevernmidler som inneholder visse aktive stoffer. Formålet med forordningen er å gjennomføre krav i den globale Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser og ECE POPs-protokollen under konvensjonen om langtransporterte grensekryssende luftforurensning. Forordningen har regler om produksjon, omsetning, bruk, utslipp og avfallsbehandling for stoffer som omfattes av disse internasjonale avtalene. Forordningen har også bestemmelser om bl.a. overvåkning, informasjonsutveksling og teknisk bistand.

Vedlegg IV til forordning (EF) nr. 850/2004 er en liste over stoffer som er omfattet av bestemmelsene om avfallshåndtering. POPs-holdig avfall skal i utgangspunktet disponeres på en slik måte at innholdet av POPs destrueres eller omdannes irreversibelt slik at det resterende avfallet ikke lenger besitter POPs egenskaper. Det åpnes imidlertid for unntak fra dette kravet for avfall hvor innholdet av POPs er under visse grenser. Slike grenseverdier skal inngå i vedlegg IV, men disse var ikke avklart da forordning (EF) nr. 850/2004 ble vedtatt. Rådsforordning (EF) nr. 1195/2006 fastsetter slike grenseverdier. Avfall som inneholder eller er forurenset med POPs oppført i vedlegget kan disponeres eller nyttiggjøres i samsvar med gjeldende fellesskapsregler forutsatt at innholdet av stoffene er under de konsentrasjonsgrensene som er gitt i forordning (EF) nr. 1195/2006. På denne bakgrunn endres derfor vedlegg IV i forordning (EF) nr. 850/2004.

-                   Merknader

De aktuelle endringene vil bli gjennomført i norsk rett gjennom endringer i produktforskriften. Det vil bli vurdert om det er hensiktsmessig å innarbeide henvisningsbestemmelser til de relevante bestemmelser i forordningen i avfallsforskriften.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 R 0172  og 32007 R 0323  Rådsforordning (EF) nr. 172/2007 av 16. februar 2007 om endring av vedlegg V til forordning (EF) nr. 850/2004 om persistente organiske forbindelser (POPs), og kommisjonsforordning (EF) nr. 323/2007 av 26. mars 2007 om endring av vedlegg V til forordning (EF) nr. 850/2004 og direktiv 79/117/EØF  (vedlegg II kap XV MD)

-                   Sammendrag av innhold

Forordning (EF) nr. 850/2004 om persistente organiske forbindelser (POPs) har bestemmelser om produksjon, omsetning, bruk, utslipp og avfallsbehandling som omfattes av krav i den globale Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser og ECE POPs-protokollen under konvensjonen om langtransporterte grensekryssende luftforurensning.  Forordningen har også bestemmelser om bl.a. overvåkning, informasjonsutveksling og teknisk bistand.

Vedlegg IV til forordning (EF) nr. 850/2004 er en liste over stoffer som er omfattet av bestemmelsene om avfallshåndtering. POPs-holdig avfall skal i utgangspunktet disponeres på en slik måte at innholdet av POPs destrueres eller omdannes irreversibelt slik at det resterende avfallet ikke besitter POPs egenskaper. Det åpnes imidlertid for unntak fra dette kravet for avfall hvor innholdet av POPs er under visse grenser. Vedlegg V til forordning (EF) nr. 850/2004 omhandler bestemmelser for håndtering av POPs-holdig avfall.

Ifølge del 1 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 850/2004 kan det i visse tilfeller være behov for forbehandling forut for de fremgangsmåter som er nevnt i del 2 i samme vedlegg. Gjennom Kommisjonsforordning (EF) nr. 323/2007 endres dermed del 2 i vedlegg V i tråd med dette. Endringene gjøres for å sikre et høyt beskyttelsesnivå.

Kommisjonen har foretatt en undersøkelse i forbindelse med gjennomføring av bestemmelsene om avfall i forordning (EF) nr. 850/2004. Undersøkelsene resulterte i maksimale konsentrasjonsgrenser i vedlegg V del 2. Gjennom kommisjonsforordning (EF) nr. 172/2007 endres vedlegg V tilsvarende. Endringene gjøres for å sikre et høyt beskyttelsesnivå. 

-                   Merknader

De aktuelle endringene vil bli gjennomført i norsk rett gjennom endringer i produktforskriften. Dette er tekniske justeringer av bestemmelsene sett i forhold til eksisterende/tilgjengelig informasjon om de aktuelle stoffene.Det vil bli vurdert om det er hensiktsmessig å innarbeide henvisningsbestemmelser til de relevante bestemmelser i forordningen i avfallsforskriften også.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsaktene har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Vedlegg XX  Miljø Kapittel IV  Kjemikalier, industriell risiko og bioteknologi 32001 L 0018  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF av 12. mars 2001 om utsetting av genmodifiserte organismer i miljøet og endring av rådsdirektiv 90/220/EØF  (vedlegg XX kap IV MD)

-                   Sammendrag av innhold 

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF av 12. mars 2001 erstatter rådsdirektiv 90/220/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 12, s. 425) med særskilt EØS-tilpasning, (jf. Særskilt vedlegg 1 til St. prp. nr. 100 (1991-92), s. 389). Det stiller strengere krav enn det gamle direktivet til de opplysninger søker må gi i søknad om utsetting av GMO. Kravene til merking av GMO er styrket, og det innfører et generelt krav om sporbarhet. Medlemslandenes innflytelse i godkjenningsprosedyren og almenhetens adgang til informasjon og innspill er også styrket. Direktivet fastsetter også at antibiotikaresistensgener som kan innebære helse- og miljøskade ikke lenger skal brukes i GMO som markedsføres etter 31. desember 2004. Det pålegger også søker å overvåke GMO etter utsetting i miljøet og rapportere om resultatene av overvåkingen.

Direktivet pålegger medlemslandene å sikre sporbarhet og merking av GMO som godkjennes. Regler om dette ble fastsatt i forordning (EF) nr. 1830/2003 om sporbarhet og merking. Direktivet ble også endret ved forordning (EF) nr. 1829/2003 om genmodifisert mat og fôr. Endringen fastslår at medlemslandene kan iverksette tiltak for å sikre sameksistens mellom genmodifiserte, konvensjonelle og økologiske avlinger. Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av begge disse forordningene er overlevert Kommisjonen.

-                   Merknader 

Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer av 2. april 1993 (genteknologiloven) regulerer utsetting av GMO i miljøet. I likhet med europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF forutsetter loven en vurdering av helse- og miljøkonsekvenser før GMO kan godkjennes for utsetting. Direktivet  ligger betydelig nærmere opp til kravene i genteknologiloven og norsk praksis enn rådsdirektiv 90/220/EØF, blant annet når det gjelder antibiotikaresistensgener, føre var-prinsippet, strengere risikovurderinger, tidsbegrensede godkjenninger, vurdering av etiske hensyn, overvåking, åpenhet og krav om merking og sporbarhet. Loven anviser imidlertid også at samfunnsnytte og bidrag til en bærekraftig utvikling skal vurderes. EØS-tilpasningen av rådsdirektiv 90/220/EØF gir oss rett til å forby eller begrense utsetting av GMO som er godkjent i EU dersom vi mener de utgjør en fare for menneskers helse eller miljøet. Den gir oss også rett til å legge vekt på etikk, bærekraft og samfunnsnytte ved vurdering av om GMO skal godkjennes. Dersom andre parter i EØS-avtalen har innvendinger mot vår bruk av tilpasningen vil de kunne be om konsultasjoner i EØS-komiteen. Tilpasningen videreføres ved innlemmelse av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF i EØS-avtalen.

Genteknologiloven er derfor i overensstemmelse med direktivet med tilpasningen. Direktivet er imidlertid langt mer detaljert enn loven. De detaljerte reglene i direktivet er gjennomført ved forskrift 16. desember 2005 nr. 1495 om konsekvensutredning etter genteknologiloven. Forskriften innfører bl.a. en plikt for søker til å foreta undersøkelser under og etter utsetting av GMO etter at godkjenning er gitt, og å rapportere om resultatene av undersøkelsen. Den innfører også tidsfrister for saksbehandlingen, presisiering av kravene til konsekvensutredninger og en begrensning av varigheten av første gangs godkjenning til 10 år.

Direktivet forventes ikke å få vesentlige budsjettmessige og administrative konsekvenser.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Det er foretatt en offentlig høring i Norge av direktivet. Høringen ga i stor grad støtte til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Direktivet har vært til behandling i spesialutvalget for miljø der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel med videreføring av eksisterende tilpasningstekst.  

Rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning Vedlegg XX  Miljø Kapittel II  Vann 32001 D 2455  Europaparlaments- og rådsvedtak 2455/2001//EF av 20. november 2001 om liste over prioriterte stoffer under rammedirektivet for vann  (vedlegg XX kap II MD)

-                   Sammendrag av innhold

I rammedirektivet for vann (2000/60/EF) er det fastsatt at Kommisjonen skal foreslå en liste med prioriterte stoffer. For disse helse- og miljøfarlige kjemikaliene skal det på fellesskapsplan gjøres gjeldende harmoniserte standarder for vannkvalitet og nødvendige utslippsbegrensninger og produkttiltak. For de prioriterte stoffene som blir identifisert som prioriterte farlige stoffer, skal det gjelde et mål om stans i utslippene i løpet av 20 år. Prioriterte farlige stoffer er de som er identifisert som tungt nedbrytbare, giftige og som kan bioakkumulere i miljøet.

Kommisjonen foreslo i februar 2000 en liste med 32 prioriterte stoffer. Etter at det ble enighet om å innføre et utfasingsmål for de farligste stoffene, måtte Kommisjonen komme tilbake med et revidert forslag. 11 stoffer var der identifisert som prioriterte farlige stoffer og ytterligere 11 som prioriterte stoffer under vurdering – stoffer som skulle vurderes nærmere med tanke på å bli tatt opp i gruppen.

Ved behandlingen i Europaparlamentet ble listen utvidet til 33 stoffer ved at et stoff ble skilt ut fra en eksisterende stoffgruppe (PAH) og satt i en annen gruppe enn de øvrige. I tillegg ble ytterligere to av stoffene lagt i gruppen prioriterte stoffer under vurdering. Vurderingene av stoffene i denne kategorien skal være gjennomført i løpet av 12 måneder fra listen er vedtatt. Prioritetslisten skal revideres og vedtas senest fire år etter at rammedirektivet for vann har trådt i kraft og deretter hvert fjerde år.

-                   Merknader 

Direktiv 76/464/EØF, det gamle vanndirektivet, regulerer gjennom ulike datterdirektiver 18 ulike stoffer. 9 av disse omfattes også av det nye direktivet. Kravene i direktivet oppfylles gjennom SFTs arbeid med utslippstillatelser.

De fleste av kjemikaliene på listen er allerede stoffer som i Norge er prioritert for stans eller reduksjon i utslippene, enten i nasjonal sammenheng eller gjennom internasjonalt samarbeid.

-                   Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.  

Kapittel IV  Kjemikalier, industriell risiko og bioteknologi 32002 D 0623  Kommisjonsvedtak 2002/623/EF av 21. juli 2002 om retningslinjer som utfyller vedlegg II til direktiv 2001/18/EF om utsetting i miljøet av genmodifiserte organismer  (vedlegg XX kap IV MD)

-                   Sammendrag av innhold

Dokumentet inneholder retningslinjer for hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved miljørisikovurderingen etter vedlegg II til direktiv 2001/18/EF. Retningslinjene er således en utfyllende del av ovennevnte direktiv.

-                   Merknader 

Formålet med miljørisikovurderingen er å identifisere eventuelle utilsiktede virkninger for helse og miljø enten de er direkte, indirekte, umiddelbare eller forsinkede. Retningslinjene gir en konkretisering av hvordan denne risikovurderingen bør gjennomføres, og innebærer ingen endring av norsk rett.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.

32002 D 0811  Rådsvedtak 2002/811/EF av 3. oktober 2001 om retningslinjer som utfyller vedlegg II til direktiv 2001/18/EF om utsetting i miljøet av genmodifiserte organismer  (vedlegg XX kap IV MD)

-                   Sammendrag av innhold

Dokumentet inneholder retningslinjer for hva overvåkningsplan i henhold til direktiv 2001/18/EF vedlegg VII skal inneholde.

-                   Merknader 

Retningslinjene utfyller de formål og prinsipper som gjelder for de overvåkningsplaner som blir pålagt søker etter direktiv 2001/18/EF. Rettsakten krever ingen endring i forhold til norsk rett.

-                   Sakkyndige instansers  merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.  

32002 D 0812  Rådsvedtak 2002/812/EF av 3. oktober 2002 om formatet for sammendrag av informasjon i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF  (vedlegg XX kap IV MD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten gir nærmere regler for hvordan sammendraget av en søknad skal utformes når dette videresendes Kommisjonen og de andre medlemsland ved søknader til omsetning av GMO.

-                   Merknader 

Dette er en standardisert mal for sammendrag av søknader om omsetning av GMO. Malen vil fungere som et søknadsskjema og vil også være standard ved søknader etter genteknologiloven.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.

32002 D 0813  Rådsvedtak 2002/813/EF av 3. oktober 2002 om formatet for sammendrag av informasjon i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF  (vedlegg XX kap IV MD)

-                   Sammendrag av innhold 

Rettsakten gir nærmere regler for hvordan sammendraget av en søknad skal utformes når dette videresendes Kommisjonen og de andre medlemsland ved søknader til forsøksutsettinger av GMO.

-                   Merknader 

Dette er en standardisert mal for sammendrag av søknader om omsetning av GMO. Malen vil fungere som et søknadsskjema og vil også være standard ved søknader etter genteknologiloven.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.

32003 D 0701  Kommisjonsvedtak 2003/701/EF av 29. september 2003 om fastsetting iht. europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF av skjema for presentasjon av resultatet av forsøksutsetting av genmodifiserte planter  (vedlegg XX kap IV MD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter det skjema som søker skal benytte for rapportering av resultatet av forsøksutsettinger av planter til ansvarlige myndigheter i det landet forsøksutsettingen er godkjent og har funnet sted.

-                   Merknader 

I henhold til konsekvensutredningsforskriften skal myndighetene pålegge søker å rapportere om resultatet av utsettinger, herunder forsøksutsettinger. Rettsakten forventes ikke å få vesentlige administrative konsekvenser i Norge ettersom det er søker som skal rapportere iht. skjemaet og det allerede i dag kan stilles krav om slik rapportering. Rettsakten forventes av samme grunn ikke å få   økonomiske konsekvenser av betydning i Norge.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.

32004 D 0204  Kommisjonsvedtak 2004/204/EF av 23. februar 2004 om fastsetting av nærmere vilkår for føring av register og registrering av opplysninger om genetiske modifiseringer i genmodifiserte organismer i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF  (vedlegg XX kap IV MD)

-                   Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter hvilke opplysninger som skal føres inn i registrene og at opplysninger som ikke er konfidensielle skal være tilgjengelige for almenheten. Kommisjonen skal ha ansvaret for registrene, men medlemslandene har ansvaret for å sørge for at opplysningene, som fremgår av søknadene om utsetting av GMO, oversendes Kommisjonen.

-                   Merknader 

Vedtaket utfyller og operasjonaliserer artikkel 31, 2. ledd i direktiv 2001/18/EF, som pålegger Kommisjonen å opprette ett eller flere registre over ovennevnte opplysninger. Det krever ingen endring i forhold til norsk rett.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.   


Nærings- og handelsdepartementet

 

Rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet Vedlegg XIII  Transport Kapittel V  Sjøtransport 32007 R 0457  Rådsforordning (EF) nr. 457/2007 av 25. april 2007 om endring av rådsforordning (EF) 417/2002 om fremskyndet innføring av krav om dobbeltskrogsdesign eller tilsvarende design for oljetankskip med enkeltskrog  (vedlegg XIII kap V NHD)

-                   Sammendrag av innhold

Europakommisjonen fremsatte den 27. mars 2006 forslag til endring av ovennevnte forordning og oversendte forslaget til Europaparlamentet. Forordningen ble vedtatt 25. april 2007.

Gjennom forordning 417/2002 ble det forbudt å føre tungolje i enkeltskrogs oljetankskip til og fra havner i EØS-området. Likevel er det tillatt å føre tungolje i enkeltskogs oljetankskip på medlemsstaters skip utenfor EØS-området i henhold til unntaket i artikkel 13H MARPOL 73/78.  Formålet med endringen i forordningen er å forby medlemsstaters skip til å utnytte denne muligheten. Nå forbys alle medlemsstaters oljetankskip å føre tungeolje hvis det ikke har dobbeltskrog, også utenfor EØS-området. Det er dessuten presisert at ingen tankskip med tungolje, uavhengig av flagg, får gå inn eller ut av EU-området med mindre det er et skip med dobbelt skrog.

-                   Merknader

Forordning (EF) 417/2002 som endret gjennom forordninger 2099/2002, 1726/2003 og 2172/2004 er inkorporert i norsk regelverk gjennom forskrift 20.februar 2003 om fremskyndet innføring av krav om dobbeltskrogsdesign eller tilsvarende design for oljetankskip med enkeltskog.
Gjennomføring av forordningen vil kreve endringer i forskrift av 20. februar 2003 om fremskyndet innføring av krav om dobbeltskrogsdesign eller tilsvarende design for oljetankskip med enkeltskog. Forordningen forventes ikke å få administrative konsekvenser i Norge.
Forordningen vil kunne få konsekvenser for den del av rederinæringen som fører skip med norsk flagg og transporterer tungolje på enkeltskrogs oljetankskip.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.


Olje- og energidepartementet

 

Rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet Vedlegg IV  Energi 32005 L 0032  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/32/EF av 6. juli 2005 om opprettelse av en ramme for å fastsette krav til miljøvennlig utforming for energiforbrukende produkter og om endring av rådsdirektiv 92/42/EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 96/57/EF og 2000/55/EF  (vedlegg IV OED)

-                   Sammendrag av innhold

Forslaget til et europaparlaments- og rådsdirektiv om å etablere en ramme for ecodesign-krav til energiforbrukende utstyr (såkalte "Energy using Products" -EuPs) ble fremmet av Kommisjonen 1. august 2003 (COM (2003)243final). Den 29. november 2004 vedtok Rådet en felles holdning (common position) til direktivet, og direktivet ble endelig vedtatt av Rådet og Europaparlamentet 6. juli 2005. Direktivet skal implementeres i medlemslandene innen 11. august 2007.

Direktivet er et rammedirektiv og skal følges opp med ulike gjennomføringsdirektiv eller -mekanismer. Det skal opprettes en regulatorisk komité for å assistere Kommisjonen. Begrunnelsen for dette er at en komitologiprosedyre vil sikre mye raskere fremdrift gjennom løpende gjennomføringsdirektiv. Bakgrunnen for direktivet er at produksjon, distribusjon og avfallshåndtering av energiforbrukende produkter er forbundet med betydelig innvirkning på miljøet. Det er viktig å unngå markedsdeling som skyldes nasjonale krav på de miljømessige sidene ved disse produktene. Kommisjonen har derfor vurdert det nødvendig å lage et harmonisert rammeverk for å møte disse øko-designkravene. Formålet med direktivet er å etablere et slikt rammeverk for integrasjon av miljøaspekter i produktdesign og å sikre fri omsetning av miljøvennlige energiforbrukende produkter i det indre markedet, samt legge et dynamisk press på markedet slik at de produkter som omsettes i EU/EØS er de mest energieffektive.

Det bør også understrekes at det europeiske klimahandlingsprogrammet (ECCP) har vært et sentralt legitimeringsgrunnlag for direktivet hvor CO2-gevinster ved energieffektivisering dokumenteres. Et annet formål med direktivet har vært å bidra til økt forsyningssikkerhet ved tiltak som er rettet mot etterspørselsiden. Direktivet omfatter produkter som er avhengig av energi for å virke etter sin hensikt og produkter for utvikling, overføring og måling av energi. Produkter for transport av personer eller varer på land, på vann og i luft er unntatt fra direktivets virkeområde.

Rammedirektivet for ecodesign og de forventede gjennomføringsdirektiver inngår i Kommisjonens og medlemslandenes politiske strategi for energieffektivisering, reflektert blant annet i EU-kommisjonens "energipakke" fra 10. januar 2007 og "Energy Efficiency Action Plan" fra oktober i fjor. EU-toppmøtet den 8. - 9. mars 2007 understreket også sterkt behovet for at det arbeides videre med energieffektivisering innen rammen av det indre marked.

Hovedelementene i direktivet er:

• Formålet med direktivet er å sikre fri flyt av miljøvennlige energiforbrukende produkter innen EU. Ved å redusere energiforbruket fra produkter som bruker mye energi, skapes en bærekraftig utvikling gjennom økt energieffektivitet og økt energiforsyningssikkerhet. Dette skal skje gjennom gjennomføringsdirektiver som setter krav til "Energy using Products"  EuP). Kommunikasjonsmidler for frakt av varer eller personer er unntatt fra direktivet  (artikkel 1). 

• Kommisjonen skal vedta hvilke kriterier som skal legges til grunn for produktene som skal omfattes av direktivet. Energiforbrukende produkter (EuP) må være i tråd med disse rammene før introduksjon i markedet. Dette skal skje gjennom en varedeklarasjon eller konformitetserklæring (CE-merking)  (artikkel 5).  Det er imidlertid angitt at produktene må ha et klart miljømessig forbedringspotensial, og et salg (indikativt) på mer enn 200 000 enheter i EU  (artikkel 15).

• Hvis det er tilstrekkelig bevist at et produkt i et medlemsland ikke oppfyller kravene til CE-merking kan produktet forbys inntil de nødvendige oppgraderinger av produktet er foretatt  (artikkel 7).

• Medlemslandene skal utpeke et nasjonalt organ som har ansvaret for oppfølgningen av de kravene direktivet setter  (artikkel 3).  Medlemslandene skal også sørge for at disse organene samarbeider og utveksler informasjon med hverandre. Kommisjonen skal også legge til rette for et slikt samarbeid  (artikkel 12).

• Ikke senere enn 6.juli 2007 skal Kommisjonen legge frem en arbeidsplan som angir hvilke produktgrupper som kan bli gjenstand for implementeringstiltak de neste 3 årene. En vil ta utgangspunkt i de produktgrupper som er nevnt i European Climate Change Programme (ECCP) og som kan gi kostnadseffektive reduksjoner i klimagassutslipp  (artikkel 16).  I dette arbeidet vil Kommisjonen trekke veksler på et konsultasjonsforum som skal bestå av et balansert antall representanter fra medlemslandene og berørte parter  (artikkel 18).

• Det skal opprettes en komité som skal assistere Kommisjonen vedrørende fastsettelse av krav for de ulike produktgruppene og implementering av nye produktgrupper  (artikkel 19).

• Direktivet legger også opp til en evaluering av direktivets effektivitet og av de tiltakene som er implementert i direktivet, innen 6. juli 2010   (artikkel 23).

Direktivet inneholder dessuten syv vedlegg med bestemmelser for gjennomføringsregelverket.

-                   Merknader

Norge bør gjennomføre direktivet for å unngå å bli et "dumping"-område for energiforbrukende produkter som ikke oppfyller EU-standardene. Norge har allerede implementert direktiver som stiller krav til energieffektivitet for kjøleskap, fryserer og kombinasjoner av slike samt lysstoffrør. Disse forskriftene er hjemlet i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) av 11. juni 1976 nr. 79. Direktivet om ecodesign vil kunne gjennomføres i norsk rett med hjemmel i denne lov.

Øko-design direktivet opphever direktiv 86/594/EF om frivillig merking av lydnivå ved husholdningsapparater. Dette direktivet er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 29. mai 1996 nr. 566. Denne forskriften vil oppheves når øko-design direktivet blir implementert i norsk rett.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Direktivforslaget har vært på høring i Norge. Det har ikke fremkommet vesentlige innsigelser mot direktivforslaget.

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Finansdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.


Samferdselsdepartementet

 

Rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet  

Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering Kapittel I Kjøretøyer 32006 L 0119  Kommisjonsdirektiv 2006/119/EF av 27. november 2006 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/56/EF om varmeanlegg i bil og deres tilhengere  (vedlegg II kap I SD)

-                   Sammendrag av innhold

Kommisjonsdirektiv 2006/119/EF endrer europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/56/EF om oppvarmingsanlegg i bil og deres tilhengere. Direktiv 2001/56/EF er et av særdirektivene under typegodkjenningsdirektivet for biler og deres tilhengere, direktiv 70/156/EF. Direktiv 2001/56/EF setter krav til typegodkjenningen av kjøretøy som er utstyrt med forbrenningsvarmeanlegg og for forbrenningsvarmeanlegg som komponenter. 

-                   Merknader

18. januar 2006 trådte ECE-regulativ nr. 122 angående godkjenning av kjøretøy i gruppe M, N og O med hensyn på deres oppvarmingsanlegg i kraft.  For at det skal bli samsvar mellom direktiv 2001/56/EF og ECE-regulativ nr. 122 skal vedlegg 9 i regulativet føres inn i direktivet. Vedlegget omfatter hovedsakelig sikkerhetskrav til forbrenningsvarmeanlegg i kjøretøy som transporterer farlig gods.

Fra 1. oktober 2007 kan ikke medlemslandene av grunner som gjelder oppvarmingsanlegg nekte EU-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning, eller forby registrering, salg eller ibruktagning av kjøretøy som er utstyrt med LPG-fyrt varmeanlegg som tilfredsstiller kravene i direktiv 2001/56/EF, som endret ved direktiv 2006/119/EF. Fra 1. oktober 2007 kan heller ikke medlemslandene nekte EU-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning, eller forby salg eller ibruktagning av LPG-fyrt forbrenningsvarmeanlegg som komponent hvis det tilfredsstiller direktiv 2001/56/EF som endret ved direktiv 2006/119/EF. Medlemslandene skal fra 1. april 2008 nekte å utstede EU-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning av kjøretøy som er utstyrt LPG-fyrt varmeanlegg eller LPG-fyrt forbrenningsvarmeanlegg som komponent hvis det ikke tilfredsstiller direktiv 2001/56/EF som endret ved 2006/119/EF.

Medlemslandene skal senest 30. september 2007 vedta og offentliggjøre de nødvendige regelverksendringer for å etterkomme direktivet.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og

Vegdirektoratet er representert.  Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 L 0120  Kommisjonsdirektiv 2006/120/EF av 27. november 2006 om endring av direktiv 2005/30/EF, 2002/24/EF og 97/24/EF om typegodkjenning av motorsykler med to eller tre hjul  (vedlegg II kap I SD)

-                   Sammendrag av innhold

Direktiv 2006/120/EF retter opp feil i direktiv 2005/30/EF som omhandler utskiftningskatalysatorer for to- og trehjulede motordrevne kjøretøyer for å sikre at utslipp holdes innenfor et akseptabelt nivå. I tillegg presiseres det at salg eller montering av utskiftningskatalysatorer på kjøretøy, hvis de ikke er typegodkjent i henhold til direktiv 97/24/EF som endret av direktiv 2005/30/EF, etter en viss overgangsmetode ikke er tillatt.

-                   Merknader

Krav til avgass er gitt i kapittel 25 i forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Krav til utskiftningskatalysatorer i henhold til gjeldende direktiv 2005/30/EF er implementert i § 25-21. Forskriften må endres for å oppfylle bestemmelsene i direktivet.

-                   Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.  Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Vedlegg XIII  Transport Kapittel II  Veitransport 32007 D 0230  Kommisjonsvedtak 2007/230 av 12. april 2007 om et skjema vedrørende bestemmelser på det sosiale området innen veitransport  (vedlegg XIII kap II SD)

-                   Sammendrag av innhold

Kommisjonsvedtak 2007/230/EF av 12. april 2007 er Kommisjonens oppfølging av artikkel 11 nr. 3 i direktiv 2006/22/EF og gjelder innføring av skjema til bruk etter direktiv 2006/22/EF om kontroll av regler om  kjøre- og hviletid for tungtransportsjåfører, jf forordning (EF) 561/2006. Direktiv 2006/22/EF og forordning (EF) 561/2006 ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 154/2006.

Kommisjonsvedtak 2007/230/EF innholder et skjema som skal anvendes av sjåfører hvis de har vært fraværende grunnet sykdom, ferie eller hvis sjåføren har kjørt et kjøretøy som ikke er omfattet av reglene for kjøre- og hviletid. Kommisjonen fikk oppdrag om å lage et slikt skjema i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/22/EF artikkel 11 nr. 3. Formålet med skjemaet er å få et harmonisert dokument for opplysninger som nevnt. Dette vil igjen gjøre det klarere og mer forutsigbart for sjåfører og transportforetak hva slags dokumentasjon som skal benyttes, og antas å forenkle kontrollen for myndighetene.

-                   Merknader

Forskrift om kjøre- og hviletid innenfor vegtransport, som er under revisjon, regulerer kjøre- og hviletid og kontroll av dette. Kommisjonsvedtak 2007/ 230/ EF kan gjennomføres i denne forskriften. Gjennomføring av vedtaket vil medføre at slikt skjema skal benyttes av sjåfører og transportforetak, men dette antas i praksis å medføre svært begrensede konsekvenser. Gjennomføringen antas å kunne forenkle myndighetenes kontroll av de omtalte forhold. Gjennomføringen av vedtaket antas dermed ikke å medføre særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige eller private.

Bruk av skjemaet vil innebære klarere og mer forutsigbare rammer for sjåfører og transportforetak om hvordan informasjon om ferie, sykefravær og bruk av kjøretøy som er unntatt fra reglene, skal dokumenteres. Skjemaet vil være tilgjengelig for nedlasting fra Internett. Det må fylles ut, signeres og medbringes under aktuelle transporter. For myndighetene vil et slikt skjema gjøre at man har et harmonisert dokument å forholde seg i en kontrollsituasjon. Dette antas å forenkle kontrollen av slike forhold. Samtidig må kontrollmyndigheten være oppmerksom på mulige forfalskninger av slike dokumenter.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet er representert.  Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Kapittel III  Transport med jernbane 32006 D 0066  Kommisjonsvedtak 2006/66/EF av 23. desember 2005 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevnen i forbindelse med delsystemet "rullende materiell - støy" til det transeuropeiske jernbanesystemet for konvensjonelle tog  (vedlegg XIII kap III SD)

-                   Sammendrag av innhold

Med bakgrunn i direktivet om interoperabilitet på det konvensjonelle europeiske jernbanenettet 2001/16/EF, implementert i norsk rett i samtrafikkforskriften, forskrift nr. 411 fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. april 2004, skal Kommisjonen foreslå rettsakter for å fastsette tekniske spesifikasjoner til interoperabilitet/samtrafikkevne (TSI) på det konvensjonelle europeiske jernbanenettet. TSI-en er gitt i kommisjonsvedtak 2006/66/EF av 23. desember 2005. Basisparametrene for kommisjonsvedtaket ble gitt i kommisjonsvedtak 2004/446/EF, som er implementert i forskrift nr. 116 av 9. februar 2005, dette vedtaket (2004/446/EF) opphører etter at 2006/66/EF trer i kraft, jf. art. 4 i 2006/66/EF.

TSI-ens hovedmål er å regulere maksimalt tillatt støyutslipp fra rullende materiell på det konvensjonelle europeiske jernbanenettet.  TSI-en inneholder konkrete spesifikasjoner for maksimalt tillatt støyutslipp for rullende materiell på jernbanenettet i ulike driftssituasjoner. Støykravene er angitt i form av stasjonær støy, startstøy, støy ved forbipassering og støy i førerrom. TSI-en gjelder for alt nytt materiell, samt for ombygging/­oppgradering av materiell som påvirker materiellets støyutslipp; i særdeleshet omfatter dette ombygging av bremsesystemer for eksisterende materiell, samt oppgradering/ombygging av ulike støykilder (kjøle-/varmesystemer, ventilasjonssystemer, motorsystemer m.v.). For ombygging/­oppgradering av eksisterende materiell gjelder at ombygging/oppgradering av materiellets bremsesystemer krever ny godkjenning av materiellet for å ta dette i bruk, mens det for annen ombygging/oppgradering kun kreves at tiltaket ikke skal øke støyutslippet fra materiellet. For godsvogner som ved ombygging/oppgradering utrustes med nye støykilder er det likevel krav om at materiellet må tilfredsstille støykravene i TSI-en for stasjonær støy.

Sporgående arbeidsmaskiner reguleres som lokomotiver for ordinær transportkjøring. TSI-en regulerer ikke støy fra arbeids­maskiner under arbeid (sporvedlikehold, nybygging etc.). TSI-en er først og fremst en utfordring ift. godsvogner pga. bremseteknologien som benyttes (bremseklosser av støpejern direkte mot hjulbanen), da dette direkte påvirker overflaten på hjulbanene og materiellets rullestøy (forbipasseringsstøy). Nye passasjertog og lokomotiver bruker skive­bremser, en bremseteknologi som ikke gir de samme støyproblemene og utfordringene ift. TSI-en. Godsvogner i Norge, Finland og de baltiske landene er unntatt fra støykravene, jf. TSI-en, vedlegget pkt. 7.7.2.4. Tilsvarende unntak er inkludert i TSI om rullende materiell for godstransport. Unntaket gjelder til TSI-ene blir revidert, eller det enkelte land godkjenner bruk av alternativ bremseteknologi (bremseklosser av komposittmateriale). Det legges dog opp til at unntaket er tidsbegrenset til 2010 (unntaket er kategorisert som midlertidig).  Unntaket er basert på en teknisk vurdering av bremseegenskapene for materiellet under vinterforhold.  TSI-en pålegger medlemslandene å stille et «referansespor» (reference track) til disposisjon til trafikkutøverne på ikke-diskriminerende vilkår, til måling av materiellets støyutslipp. Det stilles spesifikke krav til standarden for et slikt «referansespor», som vil påvirke hvordan dette blir vedlikeholdt. Rettsakten vil bli gjennomført ved forskrift som er under utarbeiding av Jernbanetilsynet.

-                   Merknader

Det pågår et arbeid i UIC (L’Union Internationale des Chemins de Fer – Den internasjonale jernbaneunion) for å utvikle komposittbremseklosser som er egnet for vinterdrift og som kan monteres på materiell som i dag benytter støpejernsklosser uten ombygging av materiellet. Komposittbremseklossene gir en annen påvirkning av hjulbanene og lavere støyutslipp. Eksisterende typer komposittbremseklosser krever ombygging av eksisterende materiell som benytter støpejernsklosser. Grove kostnadsanslag antyder ombyggingskostnader i størrelsesorden 60-100 000 kr pr. vogn. Det er ikke kjent når utviklingsarbeidet i regi av UIC skal avsluttes.

Det foreligger parallell regulering på området om støy i form av Forskrift om begrensning av forurensning, nr. 931 av 1. juni 2004, jf. del II, kap. 5 om støy, forrurensningsforskriften, fastsatt av Miljøverndepartementet. Jernbaneanlegg iht. jernbaneloven er omfattet av forurensnings­forskriften, dvs. at anleggseier (Jernbaneverket) har tiltaksplikt ift. støy fra det nasjonale jernbanenettet. Støykravene er relatert til innendørsstøy i boliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner, helseinstitusjoner m.v. (langs jernbanelinjen). Reguleringsmetodikken/-innretningen er dermed ulik, og har litt forskjellige målsetninger. TSI-en har som mål å redusere støyutslippene fra jernbanetrafikk, mens forurensningsforskriften har som mål å begrense støyplagene som følge av de samme utslippene. 

-                   Sakkyndige instansers merknader 

Saken har vært forelagt Statens jernbanetilsyn og Jernbaneverket.

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet er representert.  Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Kapittel VI  Sivil luftfart 32006 R 1107  Europaparlaments- og rådsforordning 1107/2006 av 5. juli 2006 om rettigheter for funksjonshemmede passasjerer og passasjerer med redusert mobilitet på flyreiser  (vedlegg XIII kap VI SD)

-                   Sammendrag av innhold

Målsettingen med forordningen er å sikre rettighetene til passasjerer med redusert mobilitet og funksjonshemming innen luftfarten. Funksjonshemmede og personer med redusert mobilitet skal beskyttes mot diskriminering og sikres bistand.

 

Utgangspunktet er at passasjerer med funksjonshemming og/eller redusert mobilitet ikke skal kunne nektes å reise med fly på bakgrunn av sin reduserte mobilitet eller funksjonshemming. Det legges også opp til at funksjonshemmede og passasjerer med redusert mobilitet ikke skal bli belastet med den ekstra kostnaden som vil kunne oppstå på grunn av behovet for assistanse i forbindelse med flyreiser. Retten til å fly kan bli nektet på bakgrunn av sikkerhetshensyn eller hvis størrelsen på flyet eller flyets dør gjør ombordstigning fysisk umulig. I så tilfeller må den aktuelle person tilbys akseptable alternativer.

 

Forordningen legger videre opp til at passasjerer med redusert mobilitet har rett på assistanse på lufthavnene og at det er lufthavnene som skal være ansvarlige for dette. Lufthavnene skal fastsette kvalitetsstandarder for assistansen og anslå ressursbehov for å møte disse, i samarbeid med flyplassbrukere og organisasjoner som representerer de funksjonshemmede og reisende med redusert mobilitet. Unntatt er flyplasser som har mindre enn 150 000 passasjerer. Forordningen legger videre opp til at flyselskapene skal tilby assistanse utover dette til passasjerer med redusert mobilitet, som for eksempel informasjon om flygningen og transport av rullestol.

 

Assistansen må være gratis og må gjøre passasjerene i stand til for eksempel å sjekke inn og registrere bagasje og innta flyet. Det skal være skaffet til veie heis, rullestol eller annen assistanse. Passasjerene skal videre være i stand til å komme seg ut fra flyet, benytte toalettet eller å benytte all nødvendig mobilitetsutstyr, slik som elektrisk rullestol.   

Behov for assistanse må varsles/notifiseres selskapet eller turoperatøren minst 48 timer før avgang. Varslingen/notifiseringen gjelder også returen.

 

Lufthavnene er altså ansvarlige for å sikre at den nødvendige assistanse blir ivaretatt. Lufthavnene kan ivareta assistansebehovet selv eller gjennom kontrakt få denne tjenesten utøvd av en annen part. Det kan blant annet bety at flyselskapene til dels kan ivareta assistansen etter avtale med flyplassoperatøren. Mange flyselskaper utøver slik assistanse i dag, og kan dermed å fortsette med det innenfor rammen av den nye forordningen. Lufthavnen har imidlertid det overordnede ansvar for at den nødvendige assistanse blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Forordningen pålegger lufthavnene å utforme kvalitetsstandarder for assistansen som skal tilbys og avklare ressursbehovet for å kunne overholde dem.

 

Medlemslandene skal overvåke og sikre at forordningens bestemmelser overholdes, samt utpeke et passende organ som kan føre tilsyn med lufthavnene. Det skal dessuten upekes eller opprettes et klageorgan som skal motta klager vedrørende den assistanse som blir tilbudt ved lufthavnene.

 

Kostnadene for assistansen fordeles likt på alle passasjerene gjennom at lufthavnene skal pålegge selskapene en avgift som skal dekke de samlede kostnadene og hvor avgiftsstørrelsen fordeles på selskapene proporsjonalt med antall passasjerer.

 

Forordningen skal gjelde fra 2008. Unntaket er de grunnleggende reglene i artikkel 3 (hindre at funksjonshemmede og personer med redusert mobilitet nektes å fly) og 4 (unntak mht. sikkerhet og fysiske egenskaper ved fly) som vil gjelde ett år etter publisering.

-                   Merknader

Luftfartsloven med tilhørende forskrifter inneholder i begrenset omfang bestemmelser om passasjerer med redusert mobilitet. Derimot omhandler forskrift av 17. februar 2005 nr. 141 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 261/2004 av 11. februar 2004 om fastsettelse av felles regler for erstatning og assistanse til passasjerer ved nektet ombordstigning og ved innstilt eller vesentlig forsinket flyging samt om oppheving av forordning (EØF) nr. 295/91, enkelte sider av rettighetene til passasjerer med redusert mobilitet.

 

SAS/Braathens og Widerøe har sluttet seg til en frivillig serviceerklæring (Air Passenger Service Commitment) utformet i regi av ECAC (European Civil Aviation Conference). I et vedlegg til selve erklæringen er det nedfelt både generelle prinsipper og mer praktiske regler om hvordan passasjerer med redusert mobilitet skal behandles. Blant annet heter det at ingen selskap som har signert erklæringen skal nekte en passasjer med redusert mobilitet å fly med selskapet på grunn av sin reduserte mobilitet. Kostnaden skal heller ikke belastes disse passasjerene.

 

Forordningen vil ha liten praktisk betydning for passasjerene i Norge ettersom bestemmelsene om de reisendes rettigheter i stor grad sammenfaller med dagens praksis. Det er i dag etablert praksis at reisende med redusert mobilitet og funksjonshemming ved flyreiser tilbys nødvendig assistanse. Ny forordning er klargjørende mht. rettigheter og ansvar når det gjelder passasjerer med redusert mobilitet og funksjonshemming som har behov for assistanse. Den viktigste praktiske endringen ny forordning medfører i Norge, er at ansvaret for å tilby nødvendig assistanse overføres fra flyselskapene til lufthavnoperatør. Videre er lufthavnene forpliktet til å utarbeide en kvalitetsstandard for assistansetjenesten.

 

Det er naturlig at Luftfartstilsynet får ansvaret for å kontrollere at forordringens bestemmelser blir oppfylt. Klageinstans vil bli vurdert i sammenheng med et mulig felles klageorgan for passasjerrettigheter generelt.

 

Selv om forordningen ikke gjelder for flyplasser med mindre enn 150 000 passasjerer, vil dens prinsipper i praksis gjelde for alle. EU vil imidlertid ikke følge opp de mindre flyplassene. Ambisjonsnivået må tilpasses størrelsen på flyplassene. Viktig her blir kvalitetsstandarden og hvordan den tar høyde for ulike behov ved de ulike flyplassene.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Bakgrunnen for denne forordningen er at det i forbindelse med Kommisjonens konsultasjonspapir om passasjerrettigheter var stor enighet blant høringsinstansene om at uberettiget avvisning av passasjerer på bakgrunn av deres reduserte mobilitet måtte forhindres, for å unngå urettferdig behandling av passasjerer. Allerede den gang var de norske flyselskapene positive til at passasjerer med redusert mobilitet gis lovbestemte rettigheter. På den annen side har det imidlertid vært uenighet om det er flyselskapene eller lufthavnene som bør ha ansvaret for assistansen på lufthavnene.

 

På bakgrunn av denne uenigheten, samt behovet for å klargjøre eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser, ble det gjennomført en høring av Kommisjonens opprinnelige forslag sommeren 2005. Det er blitt gjort en del endringer etter at forslaget ble behandlet i parlamentet. Endringene er ikke substansielle samt at de imøtekommer i stor grad de kritiske merknadene fra høringsinstansene. Samferdselsdepartementet mener derfor at det ikke vil være behov for en ny høring av forordningen. Det er mottatt høringsuttalelser fra Avinor, Sosial- og helsedepartementet, NHO-luftfart, SAS/Braathens, Statens råd for funksjonshemming, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Norges blindeforbund, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Norges handikapforbund.

 

De sentrale merknadene som er løst gjennom den endelige utformingen av forslaget er som følger:

 

Flere var kritiske til at det settes en grense for kvalitetsstandarder på assistansen ved 2 mill. passasjerer. Denne grensen er fjernet i endelig versjon.

 

Det ble påpekt av flere at flyselskap ikke må kunne gis muligheter til å velge bort den sentrale assistansetjenesten for PRM. I endelig versjon gjelder kravet for alle.

 

Det ble påpekt manglende krav til at det skal gis erstatning eller ordnes med ombooking for passasjerer som er nektet ombordstigning. Dette er ivaretatt i endelig versjon.

Særlig NHO Luftfart har ment at ansvaret for PRM skal ligge hos selskapene som allerede har et kontraktsforhold til passasjeren, men som også er den som vil få søkelyset på seg hvis den forventede servicen ikke blir oppfylt av det foreslåtte flyplasskontoret for PRM. I endelig versjon er det lufthavneier som har ansvaret, men det åpnes for at selskaper fortsatt kan utføre assistanseoppgaver etter avtale med lufthavneier.  


Flere av organisasjonene uttrykte bekymring med tanke på at flyselskapene eller turoperatør får tillatelse til å nekte en passasjer med funksjonsnedsettelse å reise ved å vise til eksisterende sikkerhetsbestemmelser (art. 4). I endelig versjon er det definert klarere hvilke kriterier som tillater at et selskap kan nekte en passasjer med funksjonsnedsettelse å reise.  

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 1899 og 32006 R 1900  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1899 og 1900 av 12. desember 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart  (vedlegg XIII kap VI SD)

-                   Sammendrag av innhold

Forordningene har som formål å innlemme innholdet i JAR OPS 1 seksjon 1 (Joint Aviation Requirements - driftsbestemmelser for ervervsmessig lufttransport - fly) ved å fastsette et nytt vedlegg III til rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 samt foreta nødvendige endringer i forordningen. Dette utgjør den såkalte EU-OPSen.

JAR-OPS 1 inneholder imidlertid ikke bare driftsbestemmelser, men også betingelser for å få en AOC (Air Operation Certificate) som er omhandlet i forordning 2407/92 om utstedelse av lisenser til luftfartsselskaper. Slike bestemmelser må derfor innføres i EU-retten. Kommisjonen har også anført at JAR-OPS 1 ikke kan innføres i EF-retten bare ved å henvise til den i bilag II, dvs. den teknikken som har vært anvendt for de andre JAR-ene. Dette skyldes at JAR-OPS 1 inneholder enkelte bestemmelser som er uforenelig med EF-retten, slik at det må gjøres tilpassinger i teksten. Dette gjelder bl.a. krav for registrering av fly, bestemmelser om wet-lease, nasjonale unntakstilfeller og operative påbud.

Forordningene inneholder kun driftsbestemmelser for operasjon med fly i ervervsmessig lufttransport. Det innebærer at ervervsmessig helikopterdrift ikke omfattes av forslaget, da slik drift i dag er regulert i JAR-OPS 3. En viktig forskjell mellom EU-OPS, og gjeldende JAR-OPS 1, er at EU-OPS kun inneholder seksjon 1 (som inneholder selve regelverket) og ikke seksjon 2 (som inneholder en utfyllende veiledning til regelverket). Dette kan få en viss innvirkning på fortolkningen av EU-OPS, da JAR-OPS 1 seksjon 2 bidrar til forståelsen av selve forskriften. 

JAR OPS 1 er et kompromiss inngått av JAA (Joint Aviation Authority). Norge er fullverdig medlem av JAA som er organisert som en samarbeidsorganisasjon, hvis regler (Joint Aviation Requirements – ”JAR”) forutsetter nasjonal gjennomføring. JAR OPS 1 inneholder driftsbestemmelser for ervervsmessig lufttransport, herunder kravene til å få godkjenning som et luftfartsforetak (AOC – Air Operator Certificates).

-                   Merknader

Med unntak av EU-OPS subpart Q, konstateres det at det ikke er store forskjeller mellom gjeldende forskrift BSL JAR-OPS 1 Amendment 9, og EU-OPS.

Arbeids- og hviletidsbestemmelser reguleres i dag i forskrift BSL D 2-3 og D 2-4. EU-OPS subpart Q (arbeidstids- og hviletidsbestemmelser) anses på noen områder å være noe strengere/mer omfattende enn dagens norske regulering (eks. at lett ruteluftfart omfattes av Sub Q, samt at airport standby regnes likt som flygetjeneste mht. beregning flygetid), og noe mindre streng på andre (eks. at Sub Q tillater 60 timer tjenestetid innenfor 7 dager). En fordel med Sub. Q er at man får et felleseuropeisk regelverk på dette området. Dette må anses som positivt for flysikkerheten i Europa totalt, og forøvrig medføre at regelverket gir europeiske operatører like konkurransevilkår på området. Flere arbeidstakerorganisasjoner (bla. Norsk Kabinforening og Norsk Flygerforbund) har i høringen uttalt seg kritisk til subpart Q, og hevder at den på flere punkter innebærer en svekkelse av standarder som finnes i dagens BSL D 2-3. Den kommende konsekvensanalysen vil kartlegge disse forskjellene i detalj. Luftfartstilsynet vil deretter vurdere hvorvidt Subpart Q vil medføre noen nivåendring av betydning i forhold til gjeldende regelverk. Subpart Q gir videre en viss adgang til å beholde eksisterende nasjonal regulering, samt regulering som anses å stille strengere krav enn subpart Q. På grunnlag av resultatet av høringen og konsekvensanalysen, vil Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet ta stilling til hvordan subpart Q skal implementeres i Norge.

Det er utarbeidet bestemmelser om flyge- og hviletid for besetningsmedlemmer i et eget kapittel Q med den begrunnelse at det er foruroligende at det ikke finnes slike bestemmelser, da det har vesentlig betydning for flysikkerheten. Regelverket inneholder detaljerte bestemmelser om tjenesteperiode, beredskapsvakt, hvileperioder og begrensninger for den maksimale daglige flygetjenesteperiode på 13 timer.  Etter to års iverksettelse av bestemmelsene, skal EASA foreta en vitenskapelig og medisinsk vurdering av bestemmelsene i subpart Q.

EU-OPS subpart O (om krav til kabinbesetningsmedlemmer) inneholder mer detaljerte krav til opplæring av kabinansatte enn dagens BSL JAR-OPS 1, subpart O. EU-OPS subpart O inneholder også krav til attestasjon av kabinpersonell for fullført grunnutdanning. Slik attestasjon kan enten utføres av luftfartsmyndigheten selv, eller overlates til en myndighetsgodkjent treningsorganisasjon. Regelverket åpner dermed for at dagens ordning med kabinsertifikat kan opprettholdes, noe Norsk Kabinforening og PARAT har tatt til orde for i høringen. Luftfartstilsynet vil ta stilling til dette i samråd med Samferdselsdepartementet.

Luftfartstilsynet anser det som positivt at det forsøkes etablert et harmonisert sikkerhetsregime innenfor EU-/EØS-området gjennom felles driftsbestemmelser for operasjon med fly i ervervsmessig lufttransport. Dette som følge av at dagens system, der JAA utvikler JARene mens det er opp til medlemsstatene selv å gjennomføre disse, har ført til forskjeller innenfor EU-/EØS-området. Kommisjonen påpeker at dette har konsekvenser for flysikkerheten og for det interne markedet som sådann. Denne problematikken er ytterligere aktualisert med 10 nye EU-land. Forslaget om en EU-OPS kan således være et riktig steg mot et harmonisert regime, herunder også for arbeids- og hviletid.

Norge har allerede i dag gjennom EØS-avtalen gjennomført rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart.  (Jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 370). Dermed er det forutsatt at Norge fortløpende gjennomfører JAR’ene.

Ved forskrift av 18.12.2006 nr.1667 om gjennomføring av driftskrav iht. JAR OPS 1 for ervervsmessig lufttransport med fly er JAR OPS 1 endringsutgave 9 gjennomført i norsk rett.

I forskrift av 28.6.1979 nr. 3189 er det fastsatt slike arbeidstidsbestemmelser for ruteflyging i Norge.

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er tidligere behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Saken anses som EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 R 0437  Kommisjonsforordning (EF) nr. 437/2007 av 20. april 2007 om endring av forordning (EF) nr. 622/2003 vedrørende fastsettelse av tiltak for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet  (vedlegg XIII kap VI SD)

-                   Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EF) nr. 622/2003 om fastsettelse av tiltak for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet inneholder detaljerte supplerende sikkerhetskrav, i tillegg til de krav som følger av forordning (EF) nr. 2320/2002.

Forordning (EF) nr. 622/2003 er endret en rekke ganger, blant annet ved forordning (EF) nr. 1546/2006. Forordning (EF) nr. 1546/2006 innfører begrensninger i hva som kan medtas inn på sikkerhetsbegrenset område og om bord i luftfartøy. I tillegg til å etablere forbud mot å medta væske over en viss mengde gjennom sikkerhetskontrollen, etablerer forordningen et forbud mot å medta som håndbagasje kofferter o.l. over en viss størrelse. Den tillatte størrelsen på ett kolli håndbagasje er fastsatt til 56 cm x 45 cm x 25 cm. Denne forordningen er inntatt i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 27. april 2007 nr. 446 om endring av forskrift 30. april 2004 nr. 715 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten.

Forordning (EF) nr. 1546/2006 ble kunngjort i Official Journal (Den europeiske unions tidende) 17. oktober 2006, og trådte dermed i kraft i EU 6. november 2006, med unntak av bestemmelsene knyttet til et forbud mot håndbagasje over en viss størrelse, som i hehold til forordningens ordlyd trer i kraft seks måneder etter publisering i Den europeiske unions tidende.

Forordning (EF) nr. 437/2007 fastsetter at ikraftsettelse for bestemmelsene knyttet til forbudet mot håndbagasje over en viss størrelse, først skal tre i kraft 6. mai 2008.

-                   Merknader

Forordning (EF) nr. 1546/2006 er gjennomført i norsk rett ved endringsforskrift 27. april 2007 nr. 446. På grunn av den senere forordning (EF) nr. 437/2007 er følgende bestemmelse om ikrafttredelse inntatt i forskriften § 3 nr. 2 andre ledd: "Bestemmelsen i punkt 4.1.1.1 g) i vedlegget til forordning (EF) nr. 622/2003 trer først i kraft 6. mai 2008".

Det materielle innholdet i forordning (EF) nr. 437/2007 er derfor allerede gjennomført i norsk rett.  

 

-                   Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet er representert.  Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning  Vedlegg XIII  Transport Kapittel IV  Transport på innlands vannvei 32007 R 0414  Kommisjonsforordning (EF) nr. 414/2007 av 13. mars 2007 om tekniske retningslinjer for planlegging, gjennomføring og drift av vannveisinformasjonstjenester (RIS) som nevnt i artikkel 5 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/44/EF om harmoniserte vannveisinformasjonstjenester (RIS) på innlands vannveier i Fellesskapet  (vedlegg XIII kap IV SD)

-                   Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning 414/2007 med vedlegg omhandler tekniske retningslinjer (RIS-guidelines) for planlegging, implementering og operasjonell bruk av informasjonstjenesten (RIS) for skip på innlands vannveier i Fellesskapet jf. direktiv 2005/44/EF artikkel 5. 

-                   Merknader

Ingen EFTA-land har innlands vannveier som definert i EU.

ESA besluttet i 1996 å vedta Kommisjonens prosedyre på området innlands vannveier. Prosedyren går i korthet ut på at medlemsland som ikke har innlands vannveier selv eller flåte til slik trafikk under hjemmehørende flagg, ikke trenger å implementere regelverket i nasjonal rett. Løsningen fra ESA forutsetter en gjensidig forståelse av at situasjonen endrer seg i det øyeblikk noen etablerer seg i Norge under norsk flagg for å drive transport på innlands vannveier i Europa. En slik situasjon forutsetter at rettsaktene implementeres i norsk rett.

Rettsakten om innlands vannveier inngår i EØS-avtalen, Norge trenger ikke å implementere rettsakten i nasjonal rett på bakgrunn av ovennevnte. Da forordningen ikke har relevans for Norge, vil de tekniske vedleggene ikke bli oversatt til norsk.

32007 R 0415  Kommisjonsforordning (EF) nr. 415/2007 av 13. mars 2007 om tekniske spesifikasjoner for fartøysporingssystemer som nevnt i artikkel 5 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/44/EF om harmoniserte vannveisinformasjonstjenester (RIS) på innlands vannveier i Fellesskapet (vedlegg XIII kap IV SD)

-                   Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning 415/2007 med vedlegg definerer tekniske spesifikasjoner til sporingssystemer for skip i transport på innlands vannveier, jf. artikkel 5 i direktiv 2005/44/EF .

-                   Merknader

Ingen EFTA-land har innlands vannveier som definert i EU.

ESA besluttet i 1996 å vedta Kommisjonens prosedyre på området innlands vannveier. Prosedyren går i korthet ut på at medlemsland som ikke har innlands vannveier selv eller flåte til slik trafikk under hjemmehørende flagg, ikke trenger å implementere regelverket i nasjonal rett. Løsningen fra ESA forutsetter en gjensidig forståelse av at situasjonen endrer seg i det øyeblikk noen etablerer seg i Norge under norsk flagg for å drive transport på innlands vannveier i Europa. En slik situasjon forutsetter at rettsaktene implementeres i norsk rett.

Rettsakten om innlands vannveier inngår i EØS-avtalen, Norge trenger ikke å implementere rettsakten i nasjonal rett på bakgrunn av ovennevnte. Da forordningen ikke har relevans for Norge, vil de tekniske vedleggene ikke bli oversatt til norsk.

 

32007 R 0416  Kommisjonsforordning (EF) nr. 416/2007 av 22. mars 2007 om tekniske spesifikasjoner for meldinger til fartøyer som nevnt i artikkel 5 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/44/EF om harmoniserte vannveisinformasjonstjenester (RIS) på innlands vannveier i Fellesskapet  (vedlegg XIII kap IV SD)

-                   Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning 416/2007 med vedlegg gjelder tekniske spesifikasjoner i forbindelse med informasjon (Notices) til kapteinen som nevnt i artikkel 5 i direktiv 2005/44/EF .

-                   Merknader

Det gjøres oppmerksom på at ngen EFTA-land har innlands vannveier som definert i EU.

ESA besluttet i 1996 å adoptere Kommisjonens prosedyre på området innlands vannveier. Prosedyren går i korthet ut på at medlemsland som ikke har innlands vannveier selv eller flåte til slik trafikk under hjemmehørende flagg, ikke trenger å implementere regelverket i nasjonal rett. Løsningen fra ESA forutsetter en gjensidig forståelse av at situasjonen endrer seg i det øyeblikk noen etablerer seg i Norge under norsk flagg for å drive transport på innlands vannveier i Europa. En slik situasjon forutsetter at rettsaktene implementeres i norsk rett.

Rettsakten om innlands vannveier inngår i EØS-avtalen. Norge trenger ikke å implementere rettsakten i nasjonal rett på bakgrunn av ovennevnte. Da forordningen ikke har relevans for Norge, vil de tekniske vedleggene ikke bli oversatt til norsk.