EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 25. april 2008

 

-FINANSDEPARTEMENTET 

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg XXI  Statistikk 32007 R 1445 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1445/2007 av 11. desember 2007 om etablering av felles regler for å fremskaffe basisinformasjon om kjøpekraftspariteter og for beregning og formidling av disse  (vedlegg XXI FIN)

Sammendrag av innhold

Formålet med forordningen er å etablere felles regler for å skaffe fram det datagrunnlag som trenges for å produsere kjøpekraftspariteter (KKP-er) for alle EØS-land, samt for beregning og formidling av slike.

KKP-er er omregningsfaktorer som er nødvendige i internasjonale sammenlikninger der en ønsker å sammenlikne økonomiske størrelser som for eksempel bruttonasjonalprodukt (BNP) eller konsum per innbygger. Slike økonomiske størrelser er i utgangspunktet uttrykt i hvert enkelt lands valuta og prisnivå. Dette fører til at land med høyt prisnivå vil få sin posisjon overvurdert i forhold til land med lavt prisnivå, og omvendt. Bruk av KKP-er som omregningsfaktorer i stedet for nominelle valutakurser sikrer at tallene for hvert enkelt land uttrykkes i et felles prisnivå og en felles (beregningsteknisk) valuta. Dette er nødvendig for å sikre sammenliknbarhetene mellom landene.

Et eksempel på institusjonell bruk av KKP-er er beregningen av støtte over EUs strukturfond. Slik støtte tildeles regioner der prisnivåjustert bruttoregionalprodukt per innbygger ligger under 75 prosent av gjennomsnittet i EU. Her benyttes KKP-ene nettopp som prisnivåjusteringsfaktorer. En tilsvarende bruk av KKP-er finner vi i andre internasjonale sammenlikninger der en ønsker å nøytralisere virkningen av at landenes prisnivå er forskjellig. KKP-er brukes også sekundært i rene analyser av prisnivåforskjeller mellom land.

KKP-ene er resultatet av et internasjonalt statistisk samarbeid som omfattes av EØS-avtalen. Kvaliteten på resultatene for et gitt land avhenger av at samtlige medlemsland lever opp til høye standarder for kvalitetssikring. Det stilles derfor strenge krav til felles forståelse av konsepter og metoder. Forordningen regulerer Kommisjonens og medlemslandenes forpliktelser i forbindelse med innhenting av data, i hovedsak gjennom prisundersøkelser i landene og innrapportering av allerede eksisterende data, samt beregningsopplegg og publiseringspraksis. Opplegget som skisseres i forordningen, er blitt gradvis implementert over flere år, slik at det nå primært er snakk om en kodifisering av eksisterende praksis.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Siden innholdet i forordningen de facto allerede er implementert, har det ingen ytterligere administrative eller økonomiske konsekvenser. Forordningen vil bli gjennomført ved forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING Vedlegg IX  Finansielle tjenester Kapittel III  Børs og verdipapirer 32007 H 0657  Kommisjonsrekommandasjon 2007/657 av 11. oktober 2007 om det elektroniske nettet av offisielt utpekte ordninger for sentral lagring av de obligatoriske opplysningene omhandlet i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF (vedlegg IX kap III FIN)

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF – Rapporteringsdirektivet – krever at investorer på verdipapirmarkedet i Europa skal få lettere tilgang til og mer systematisk informasjon om utstedere på europeiske regulerte markeder. Direktivet fastsetter samtidig at medlemslandenes tilsynsmyndigheter skal gi et sett med retningslinjer for å forenkle offentlighetens adgang til informasjon som skal offentliggjøres i henhold til direktiv 2003/6/EF om markedsmanipulasjon, direktiv 2003/71/EF om prospekter, og rapporteringsdirektivet selv. Det er også fastsatt at det skal lages et enhetlig elektronisk nettverk eller en plattform av elektroniske nettverk som kobler sammen de ulike offisielle nasjonale mekanismene for lagring av slik informasjon, slik at interessenter på en enkel måte kan få tilgang til finansiell informasjon om foretak notert på europeisk regulert marked.

Som ledd i å muliggjøre et slikt sentralt europeisk informasjonsnettverk gir kommisjonsrekommandasjon 2007/657 retningslinjer og anbefalinger vedrørende organisering av lagringsmekanismene, tiltak for å sikre troverdig informasjon og sikker kommunikasjon, sørge for enkel brukertilgang, minimum kvalifikasjonskrav, prising av tjenester m.m., samt at det gis en angivelse av den videre prosess med hensyn til utviklingen av det elektroniske nettverket.

Merknader

Kommisjonsrekommandasjonen medfører ikke behov for endring i norsk lov eller forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Finansdepartementet finner kommisjonsrekommandasjonen EØS-relevant og akseptabel.

 


-FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET  RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold Kapittel I  Veterinære forhold 32007 D 0570  Kommisjonsvedtak 2007/570/EF av 20. august 2007 om endring av vedtak 2003/634/EF om godkjenning av program med sikte på å gje soner og oppdrettsanlegg i soner som ikkje er godkjende, status som godkjende med omsyn til fiskesjukdommane hemoragisk virusseptikemi (VHS)og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)  (vedlegg I kap I FKD)

Sammendrag av innhold 

Rettsakten endrer listene over soner og anlegg med godkjente programmer for å oppnå godkjent status for fiskesykdommene VHS og/eller IHN. Vedlegg I gir en liste over soner med godkjent program for å oppnå godkjent status for VHS og/eller IHN. Vedlegg II gir en liste over anlegg i ikke-godkjent sone med godkjent program for å oppnå godkjent status for VHS og/eller IHN.

Endringer i vedlegg I:

-           I Det forente kongerike er det en ny sone som har godkjent program for å oppnå godkjent status mht VHS.

-           I Finland er det en sone hvor program for VHS er sluttført og som skal fjernes fra listen. 

-           I Italia er det tre soner hvor program for VHS og/eller IHN er sluttført og som skal fjernes fra listen.

Endringer i vedlegg II:

-           I Italia er det et nytt anlegg i ikke-godkjent sone som har fått godkjent program for å oppnå godkjent status mht VHS og IHN. 

Merknader

Gjeldende norsk regelverk er forskrift 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter (omsetningsforskriften). Status for soner i Norge som er godkjent fri for de aktuelle sykdommene fremgår av omsetningsforskriften § 24.

Rettsakten medfører ikke behov for endring i norsk regelverk. Oppdaterte lister må til enhver tid være tilgjengelige på Mattilsynet hjemmesider i tilknytning til omsetningsforskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.


-FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET  RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING Vedlegg XVI  Offentlige innkjøp 32007 L 0024  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/24/EF av 23. mai 2007 om oppheving av rådsdirektiv 71/304/EØF om opphevelse av restriksjoner på adgangen til å yte tjenester i forbindelse med offentlige bygge- og anleggskontrakter og om tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter gjennom agenturer eller filialer  (vedlegg XVI  FAD)

Sammendrag av innhold

Direktivet opphever et tidligere direktiv (71/304/EØF) som et ledd i et opprydningsarbeid av EU-rettsakter som ikke lenger har noen praktisk virkning fordi annen lovgivning går lenger i å stille krav.

Merknader

Opphevelsen behøver ikke implementeres i norsk rett.

Sakkyndige instanser merknader

Fornyings- og administrasjonsdepartementet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.


-HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET  RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering Kapittel XIII Næringsmidler 32007 L 0061 Rådsdirektiv 2007/61/EF av 26. september 2007 om endring av direktiv 2001/114/EF om visse typer helt eller delvis inndampet konservert melk beregnet på konsum (vedlegg II kap XII HOD)     

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer to definisjoner i vedlegg 1. Endringen omfatter "kondensert melk" og "melkepulver". Det blir tillatt å standardisere proteininnholdet til minimum 34% vektprosent uttrykt i fettfritt tørrstoff. I den forbindelse defineres råvarene og sammensetningen av disse. Likeledes oppheves bestemmelsen som regulerer tilsetningen av vitaminer og mineraler til produkter som omfattes av direktivet. Dette gjøres med henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1925/2006 om tilsetning av vitaminer og mineraler samt visse andre stoffer til næringsmidler. 

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 08. juli 2003 nr. 930 om kondensert melk og melkepulver.

Rettsakten medfører en mindre endring av teknisk karakter. Mattilsynet har vært i kontakt med Tine FoU (Forskning og utvikling) som ga tilbakemelding om at rettsakten ikke medfører noen praktiske konsekvenser for næringen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 1924 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 av 20. desember 2006 om ernæringsmessige og helsemessige påstander om næringsmidler  (vedlegg II kap XII HOD)            

Sammendrag av innhold

Rettsakten omhandler ernærings- og helsepåstander brukt i merking og kommersiell informasjon av matvarer. Området har ikke vært harmonisert tidligere i EØS. Merking skal ikke villede forbruker. Rettsakten inkluderer definisjoner, generelle kriterier for bruk av påstander og spesifikke kriterier for ernærings- og helsepåstander, dokumentasjonskrav og prosedyrer for godkjenningsordninger. I forordningens artikkel 2 defineres bl.a.


    •       påstand - ethvert budskap eller enhver fremstilling som ikke er pålagt i henhold til EUs regelverk eller nasjonalt regelverk, herunder bilder, grafikk eller symboler uansett form, som angir, indikerer eller antyder at en matvare har spesielle egenskaper


    •       ernæringspåstand - enhver påstand som angir, indikerer eller antyder at en matvare har særlige positive egenskaper på grunn av energi, næringsstoffer eller andre stoffer


    •       annet stoff - et annet stoff enn næringsstoff som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt


    •       helsepåstand - enhver påstand som angir, indikerer eller antyder at det er sammenheng mellom en matvaregruppe, en matvare eller en av matvarens bestanddeler og helse


    •       påstand om redusert risiko for sykdom - enhver helsepåstand som antyder, indikerer eller antyder at inntak av en matvaregruppe, en matvare eller en av matvaregruppens bestanddeler i betydelig grad reduserer en risikofaktor for utvikling av en sykdom hos mennesker.

European Food Safety Authority (EFSA) vil bli forespurt om å utarbeide ernæringsprofiler på matvarer eller matvaregrupper som kan merkes med ernærings- og helsepåstander (artikkel 4). Det skal utarbeides lister over helsepåstander som skal være tillatt å bruke uten søknadsprosedyre (artikkel 13). Påstander som angir "redusert risiko for sykdom" og påstander som refererer til barns utvikling og helse (artikkel 14) må oppfylle dokumentasjonskravene og følge søknadsprosedyren som angitt i forordningen. Forordningens vedlegg inneholder ernæringspåstander og kriterier for bruk av disse.


Hensikten med forordningen ifølge dokumentets innledende tekst er å 


-             sikre forbruker sann informasjon gjennom frivillig merking i tillegg til merking som er   pålagt i gjeldende regelverk


-             bedre fri flyt av varer i EØS-området


-             øke den rettslige sikkerhet ved økonomisk investering


-             sikre rettferdig konkurranse på matområdet


-             fremme og beskytte nyskapning på matområdet

Merknader

Norge har tidligere ikke hatt spesifikt regelverk som har regulert bruk av helsepåstander på matvarer. Påstander har vært vurdert ved hjelp av merkeforskriftens bestemmelser (§ 5 - unngå villedning av forbruker og forbud mot medisinske påstander), samt Statens legemiddelverks retningslinjer for hva de anser som medisinske påstander. Høsten 2003 kom ”Syse”-utvalget med forslag til revisjon av Statens legemiddelverks (SLVs) liste. SLV har endret sin liste over medisinske påstander (påstander som er forbudt brukt på næringsmidler). Som en oppfølging av Syse-rapporten ble Mattilsynet bedt om, i samarbeid med SLV, å utarbeide dokumentet "Retningslinjer for dokumentasjon ved bruk av ernærings- og helsepåstander på næringsmidler". Dette dokumentet kom i 2005. Norge har ikke praktisert forhåndsgodkjenning av helsepåstander.

Guidelines for Use of Health and Nutrition Claims som har vært diskutert i Codex merkekomite (CCFL) i flere år, ble vedtatt på Codex Kommisjonsmøte i juli 2004. Arbeidet med krav til dokumentasjon for helsepåstander er startet i Codex arbeidsgruppe for næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov (CCNFSDU). Resultatet av dette arbeidet skal inkluderes i Codex´ Guidelines for Use of Health and Nutrition Claims. 

Forordningen implementeres i norsk rett i en egen forskrift. 

Administrative og økonomiske konsekvenser knyttet til gjennomføring av forordningen:

Det er søknadsplikt for bruk av visse påstander. Det er uklart i forordningen om dokumentasjonen krever en førstevurdering nasjonalt, før videresending av en søknad.   Mattilsynets erfaring ved systematisering av søknader til positivlisten under forordningens artikkel 13 før oversendelse til Kommisjonen, tilsier imidlertid at det ikke er nødvendig med en nasjonal vurdering med involvering av VKM (Vitenskapskomiteen). Det legges til grunn at den samme prosedyren vil bli benyttet ved senere søknader. Det er derfor ikke behov for å innføre gebyr ved vurdering av søknader om bruk av helsepåstander.    

Kort økonomisk konsekvensanalyse:

Myndighetene: 
    •            Forordningen pålegger ikke myndighetene spesiell overvåkning eller kartlegging. Overvåkning av merking med ernærings- og helsepåstander vil derfor inngå i det ordinære tilsynet. 
    •            Forordningen åpner for nasjonal meldeplikt av merkingen som benyttes på produktene for å lette overvåkningen. Mattilsynet har allerede rutiner for meldeplikt av noen produktgrupper. Dersom Norge velger å innføre en slik meldeplikt, anser vi ikke at dette vil ha økonomiske konsekvenser av særlig betydning.  
Næringen: 
    •            Bruk av ernærings- og helsepåstander er en frivillig merkeordning. Næringen velger selv eventuelt slik merking av produktene. 
    •            Dersom Norge innfører meldeplikt, vil næringen bli bedt om å sende inn kopi av merkingen som benyttes på produktet. 
    •            Næringen har ansvaret for å fremskaffe dokumentasjon som underbygger påstanden det søkes om. Fremskaffing av slik dokumentasjon kan medføre merkostnader for virksomhetene (gjennomføring av studier som dokumenterer sammenheng mellom produktet og helse). 

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet arrangerte åpent høringsmøte om forordningen 14. mai 2007. På dette møtet deltok diverse representanter for berørte virksomheter. Mattilsynet informerte om forordningen og oppfordret de fremmøtte til å sende inn forslag til påstander som de ønsket inkludert i positivlistene under forordningen.

Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32006 R 1925  Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1925/2006 av 20. desember 2006 om tilsetting av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler  (vedlegg II kap XII HOD)                 

Sammendrag av innhold

Rettsakten regulerer tilsetting av vitaminer og mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler. Andre stoffer defineres som "stoffer som ikke er vitaminer eller mineraler, og som har en ernæringsmessig eller fysiologisk virkning" (artikkel 2 nr. 2).  

Formålet med forordningen er å harmonisere medlemslandenes regelverk og administrative bestemmelser vedrørende tilsetting av vitaminer og mineraler og visse andre stoffer til matvarer med henblikk på å sikre at det indre marked fungerer tilfredsstillende, samtidig som det sikres et høyt forbrukerbeskyttelsesnivå (artikkel 1 nr. 1).  


Det tillates ikke å tilsette vitaminer eller mineraler til friske, ikke-bearbeidede produkter, for eksempel frukt, grønnsaker, kjøtt eller fisk eller drikker med mer enn 1,2 volumprosent alkohol. Ytterligere matvarer eller matvarekategorier, der bestemte vitaminer og mineraler ikke kan tilsettes, kan senere fastlegges på grunnlag av vitenskapelig dokumentasjon og på grunnlag av deres ernæringsmessige verdi (artikkel 4). 

Den samlede mengde tilsatt vitamin eller mineral i den matvaren som frambys for salg, kan uansett formål ikke overstige de felles maksimumsgrenser som skal fastsettes på et senere tidspunkt. Kommisjonen har frist til 19. januar 2009 med å fremme forslag om maksimumsgrenser.

Ved tilsetting av et vitamin eller mineral skal det som et minimum tilsettes en "betydelig mengde" som angitt i vedlegget til næringsdeklarasjonsdirektivet 90/496/EØF (artikkel 6 nr. 6). Per i dag er det definert som 15 % av referanseverdien for anbefalt inntak.

Berikingsforordningens bestemmelser om merking sier at næringsdeklarasjon er obligatorisk, og at de samlede mengder av de tilsatte vitaminer og mineraler etter tilsetting til matvaren skal angis. Det gis for øvrig også bestemmelser for å hindre villedning av forbrukeren, og det sies også at merkingen av berikede produkter kan bære en påstand om denne berikingen forutsatt at den er i samsvar med betingelsene i forordning (EF) nr. 1924/2006 om ernærings- og helsepåstander (artikkel 7).  

Gjeldende nasjonale bestemmelser vedrørende maksimums- og minimumsgrenser for vitaminer og mineraler og eventuelle andre betingelser som er satt for denne tilsetningen, kan opprettholdes fram til tilsvarende fellesskapsbestemmelser fastsettes, eller gjennom andre spesifikke fellesskapsbestemmelser.     

Hvilke andre stoffer enn vitaminer og mineraler som skal omfattes av forordningen er ikke spesifisert per i dag, men det er etablert 3 lister i vedlegg 3 - A) Forbudte stoffer, B) Stoffer som kan tilsettes under bestemte begrensninger og C) Stoffer som er under granskning/overvåkning. Med ”visse andre stoffer” menes andre stoffer/ingredienser enn vitaminer og mineraler og som tilsettes eller brukes i framstillingen av matvarer slik at inntaket langt overskrider normalt inntak gjennom kostholdet, og/eller stoffer som på annen måte vil kunne utgjøre en potensiell risiko. 

Kommisjonen kan på eget initiativ eller på grunnlag av opplysninger som den mottar fra medlemslandene, på grunnlag av risikovurdering i EFSA beslutte om det er nødvendig å føre opp stoffet eller ingrediensen i vedlegg 3. Næringsmiddelbedrifter eller andre berørte parter kan til enhver tid framlegge vitenskapelig dokumentasjon til vurdering i EFSA for å bevise at et stoff som er under granskning (dvs. plassert i kategori C i vedlegg 3), er helsemessig trygt ved de gitte bruksbetingelser. EFSA skal straks underrette medlemsstatene og Kommisjonen, og gjøre innsendt dokumentasjon tilgjengelig. Innen fire år etter at et stoff er ført i C-listen, skal det treffes en avgjørelse om stoffet generelt skal tillates, om det skal tillates med bruksbetingelser (B-listen) eller forbys (A-listen). Avgjørelsen skal tas på bakgrunn av EFSAs vurdering av all innsendt dokumentasjon. Kommisjonen skal etablere såkalte implementeringsregler for hvordan de beskrevne bestemmelsene for "andre stoffer" i artikkel 8 skal håndheves.  

Det gis mulighet til å innføre nasjonal meldeplikt for omsetning av produkter som er tilsatt vitaminer, mineraler og andre stoffer. Dette skal i så fall skje gjennom at produsenten eller den som er ansvarlig for markedsføringen av matvarer som er tilsatt vitaminer og/eller mineraler, underretter myndighetene om markedsføringen ved å framlegge et eksemplar av den merkingen som brukes på produktet. Myndighetene kan også kreve opplysninger om eventuelle tilbaketrekkinger fra markedet. 

Det er opprettet et offentlig EU-register i tilknytning til forordningen. Registeret inneholder lister over hvilke vitaminer og mineraler som kan tilsettes, tillatte vitamin- og mineralforbindelser, maksimums- og minimumsgrenser, informasjon om nasjonalt påbudt beriking, informasjon om restriksjoner for beriking (eg. forordningens artikkel 4), liste over "søknader" om bruk av stoffer som ikke er ført i forordningens vedlegg 1 og/eller 2, og informasjon om andre stoffer referert til i vedlegg 3.  

Medlemslandene er gitt mulighet til å treffe nasjonale midlertidige beskyttelsestiltak som forbyr eller begrenser omsetning av produkter som er i overensstemmelse med bestemmelsene i forordningen, dersom de kan godtgjøre at de utgjør en helserisiko (artikkel 13). En forutsetning for dette er at det aktuelle medlemslandet straks gir en begrunnet melding om dette til Kommisjonen og de øvrige medlemsland. Kommisjonen treffer ved komitologiprosedyren, og etter at det eventuelt er innhentet uttalelser fra EFSA, avgjørelse om tiltaket er berettiget. Dersom Kommisjonens konklusjon er at tiltaket ikke er berettiget, kan ikke medlemslandet opprettholde tiltaket. 

Senest 19. juli 2013 skal Kommisjonen framlegge en rapport om effekten av denne forordningens gjennomføring for Europaparlamentet og Rådet (artikkel 16). I den sammenheng må de enkelte medlemslandene innen 19. juli 2012 gi opplysninger til Kommisjonen om utviklingen på markedet for matvarer tilsatt vitaminer og mineraler, forbruket av disse produktene, befolkningens inntak av næringsstoffer og endrede kostvaner samt tilsetting av visse andre stoffer. Kommisjonen skal i sin rapport i tillegg gi relevante forslag til endringer i forordningen.

Merknader 

Rettsakten krever endring i generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud av næringsmidler § 10, og forordningen implementeres i norsk rett i en egen forskrift.   

 

Implementering av forordningen vil medføre behov for endringer i dagens norske håndtering av berikingssaker. Norge hadde opprinnelig en praksis hvor berikning av næringsmidler kun ble akseptert dersom det var et helsemessig behov for dette i befolkningen. På bakgrunn av rettsavgjørelser i EF- og EFTA-domstolen er denne praksisen endret. Gjeldende norsk praksis bygger nå på risikovurderinger, og søknader kan avslås dersom de kan sies å representere vitenskapelig underbygget risiko for folkehelsen i hele eller deler av befolkningen.

Også i forhold til etablering av nasjonale bestemmelser om meldeplikt (jf. artikkel 15), vil forordningen medføre behov for endringer i dagens norske håndtering av berikningssaker. 

Det er i forordningen opplistet hvilke vitaminer og mineraler som kan tilsettes og i hvilke forbindelser. Hvilke maksimumsverdier av tilsetning av vitaminer, mineraler mv. som vil tillates etter denne forordningen er foreløpig ikke klart, og det må fra norsk side vurderes om de verdiene som Kommisjonen vil foreslå på et senere tidspunkt (januar 2009), er akseptable.

Sakkyndige instansers merknader 

Et tidligere forslag til rettsakten (den gang direktiv) ble sendt på høring til et begrenset utvalg av industri og andre organisasjoner i 2000.

 

I 2003 ble forordningsutkastet sendt på ny høring. I korthet støttet industrien utkastene, mens Forbrukerrådet uttrykte en mer restriktiv holdning.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

  Kapittel XIII  Legemidler 32007 R 1064  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1064/2007 av 17. september 2007 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, med omsyn til avilamycin  (vedlegg II kap XIII HOD)  

Sammendrag av innhold  

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1064/2007 omhandler avilamycin, som er et antibiotikum i gruppen orthosomyciner. Avilamycin er etter anbefaling fra (Commitee for Medicinal Products for Veterinary Use (CVMP) blitt inkludert på vedlegg I til forordning (EØF) nr. 2377/90. Grenseverdier er fastsatt for svin og fjørfe (muskel, skinn+fett, lever og nyre), samt kanin (muskel, fett, lever og nyre). Grenseverdiene gjelder ikke for fjørfe som legger egg til humant konsum.

Merknader 

Rettsakten krever endring i forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på høring hos Statens legemiddelverk, Den Norske veterinærforening, kjøttbransjens landsforening, Landbrukssamvirkets felleskontor, Fagsenteret for fjørfe, Fiskeri- og havbruksforeningens landsforening, Tine og Norges veterinærhøgskole. Mattilsynet har ikke mottatt noen merknader til rettsakten.

Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

Kapittel XVII  Kosmetikk 32007 L 0053  Kommisjonsdirektiv 2007/53/EF av 29. august 2007 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg III til nevnte direktiv til den tekniske utvikling  (vedlegg II kap XVII HOD)

Sammendrag av innhold

Dette endringsdirektivet gjør det påbudt å merke tannkremer med mer enn 0,10 % (1000 ppm) fluor med følgende setning når språket som brukes er engelsk:

“Children of 6 years and younger: Use a pea sized amount for supervised brushing to minimize swallowing. In case of intake of fluoride from other sources consult a dentist or doctor”;

på norsk:

”For barn opptil seks år: Brukes i doser på størrelse med en ert, og tennene pusses under tilsyn fra en voksen for at svelging i størst mulig grad skal unngås. Ved inntak av fluor fra andre kilder bør tannlege eller lege konsulteres.”

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter. Den medfører ikke administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert, har gitt sin tilslutning.

32007 L 0054  Kommisjonsdirektiv 2007/54/EF av 29. august 2007 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg II og III til nevnte direktiv til den tekniske utvikling  (vedlegg II kap XVII HOD)

Sammendrag av innhold

Dette direktivet medfører følgende endringer i vedleggene til EUs kosmetikkdirektiv (76/768/EØF):

·         85 nye stoffer føres inn på forbudtlisten (vedlegg II), men forbys bare i hårfargeprodukter. Stoffenes kjemiske identitet fremgår av direktivet.

·         19 stoffer fjernes fra listen som viser stoffer tillatt på visse betingelser (vedlegg III). Disse 19 hører med blant de 85 som forbys. Av de 19 er det 14 som har vært midlertidig tillatt og nevnt i del 2 av vedlegg III med løpenumrene; 1, 2, 8, 13, 15, 30, 41, 43, 45, 46, 51, 52, 53 og 54. De resterende 5 stoffene har hørt til under gruppebetegnelser i del 1 av vedlegget for løpenumrene 8 og 9.

Merknader

Direktivet medfører tilsvarende endring av forskrift 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert, har gitt sin tilslutning.

 

 


-JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET  RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET           Vedlegg XXII  Selskapsrett 32007 L 0036  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/36/EF av 11. juli 2007 om utøvelsen av visse rettigheter for aksjeeiere i børsnoterte selskaper  (vedlegg XXII JD)

Sammendrag av innhold

Formålet med direktivet er å legge forholdene bedre til rette for at aksjonærer som befinner seg i et annet land enn der generalforsamlingen holdes, kan delta og avgi stemme. Direktivet inneholder derfor ulike bestemmelser som har til formål å fjerne hindre for slik grensekryssende stemmegivning. I tillegg tas det sikte på å etablere en viss minimumsstandard for aksjonærrettigheter på generalforsamlingen mer generelt. 

Det fastsettes blant annet:

·         krav om at innkalling av aksjonærene til generalforsamling skal skje med minst 21 dagers varsel, i visse tilfelle 14 dagers varsel, samt nærmere krav til innkallingen,

·         regler om aksjonærenes rettigheter på generalforsamlingen når det gjelder å sette saker på dagsordenen, legge frem resolusjonsforslag og stille spørsmål,

·         forbud mot såkalt "share blocking" (det vil si et krav om at aksjer "blokkeres" i en viss periode som et vilkår for at aksjeeieren gis rett til å avgi stemme på generalforsamlingen),

·         regler om at nasjonal rett kan bestemme at det som et vilkår for å delta på generalforsamlingen skal kreves at personen innen en bestemt dato forut for generalforsamlingen er kvalifisert som aksjonær (en såkalt "record date"-ordning),

·         regler om at de selskapene som ønsker det, skal kunne tillate aksjonærene å delta på generalforsamlingen ved elektroniske midler (uten fysisk å være til stede),

·         regler som legger til rette for at aksjeeiere kan avgi sin stemme ved fullmakt, på avstand (elektronisk eller pr. post el.l.), eller gjennom instruksjoner til en eventuell mellommann som sitter med aksjene i sitt eget navn, samt

·         regler om fremgangsmåten ved telling av stemmene på generalforsamlingen samt krav om at resultatet av avstemningen skal publiseres på selskapets internettside.

Merknader

Langt på vei er direktivet i samsvar med reglene i allmennaksjeloven, men på noen punkter vil lovendringer bli nødvendig, blant annet som følger:

Fristen for innkalling til generalforsamling i allmennaksjeselskaper er i norsk rett minst to uker, jf. allmennaksjeloven § 5-10 annet ledd. Direktivets forslag vil derfor medføre at denne fristen må forlenges i visse tilfelle.

I direktivet foreslås en generell rett til å stille spørsmål muntlig på generalforsamlingen eller skriftlig forut for denne, og selskapet er forpliktet til å gi svar. Aksjonærene i norske allmennaksjeselskaper har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen som er meldt til styret i tide til å tas med i innkallingen, eller innen to uker før generalforsamlingen skal holdes, jf. allmennaksjeloven § 5-11. Videre kan aksjonærene kreve at ledelsen (styret, bedriftsforsamling og daglig leder) gir tilgjengelige opplysninger om forhold som kan innvirke på bedømmelsen av årsregnskapet, årsberetningen, selskapets økonomiske stilling og saker som er forelagt generalforsamlingen til avgjørelse, jf. allmennaksjeloven § 5-15. Med dette oppfyller norsk rett allerede i hovedsak direktivets regler om retten til å stille spørsmål, men det kan bli aktuelt å vurdere enkelte presiseringer i lovteksten.

Norsk rett inneholder ikke regler om såkalt "shareblocking", og dette er derfor ikke relevant for Norge.

Etter allmennaksjeloven § 5-3 kan selskapet bestemme i vedtektene at aksjonærer som vil delta på generalforsamlingen, skal meddele dette til selskapet innen en bestemt frist, som ikke utløper tidligere enn fem dager før møtet. Dette er en tilsvarende ordning som en slik "record date" som direktivet omhandler, men direktivet tillater ikke at selskapet selv skal kunne bestemme en slik ”record date” i sine vedtekter. Det må likevel vurderes nærmere i hvilken grad § 5-3 kan opprettholdes. 

Den norske allmennaksjeloven krever fysisk deltakelse på generalforsamlingen. Direktivets regler om at selskapene skal kunne tillate elektronisk deltakelse på generalforsamlingen vil derfor nødvendiggjøre en lovendring. Det samme gjelder direktivets regler om stemmegivning ved post på forhånd.

I norsk rett har aksjeeierne rett til å møte på generalforsamlingen ved fullmektig. Vilkåret er at fullmektigen legger frem en skriftlig og datert fullmakt, jf. allmennaksjeloven § 5-2.

Direktivets regler om rett til å stemme ved fullmektig medfører intet behov for lovendringer.

Allmennaksjeloven tillater utenlandske aksjeeiere å la en forvalter føres inn i aksjeeierregisteret i stedet for eieren selv, jf. allmennaksjeloven § 4-10. En slik forvalter har etter norsk rett ikke stemmerett for aksjene. Direktivet angir visse regler som begrenser statenes mulighet til å oppstille vilkår for at en forvalter skal ha rett til å stemme for aksjene. Det vil bli vurdert nærmere om dette vil kreve lovendring.

Direktivets regler om telling av stemmer og kravet til publisering av avstemningsresultatet på Internett vil også kreve visse tilpasninger i loven. Etter allmennaksjeloven skal resultatet av avstemningen være tilgjengelig for aksjonærene gjennom protokollen, jf. allmennasjeloven § 5-16.

 

Direktivet vil ikke få administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige. For norske selskaper vil direktivet heller ikke få omfattende administrative eller økonomiske konsekvenser. Regelen om å tillate selskapene å legge til rette for elektronisk deltakelse på generalforsamling vil antakelig medføre at mange norske børsnoterte selskaper vil velge å åpne for dette. Den nødvendige elektronisk tilretteleggingen vil antakelig innebære enkelte administrative tilpasninger. Også andre regler vil kreve mindre administrative tilpasninger, for eksempel kravet om å legge resultatet av avstemningene på generalforsamlingen ut på selskapets hjemmeside på internett, men uten å medføre noen betydelig administrativ byrde for selskapene.

Et lovkrav om en såkalt "record date" vil kunne medføre administrative konsekvenser av en viss betydning for selskapene og for aksjonærene, som eventuelt vil måtte vurderes nærmere dersom en slik ordning skulle innføres i norsk rett. Direktivet bare åpner for en slik ordning, men pålegger den ikke. 

Som følge av behovet for lovendring vil beslutningen i EØS-komiteen bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for selskapsrett, der Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 L 0063  Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/63/EF av 13. november 2007 om endring av rådsdirektiv 78/855/EØF og 82/891/EØF med hensyn til kravet om utarbeiding av rapport fra en uavhengig sakkyndig ved fusjon eller deling av allmennaksjeselskaper  (vedlegg XXII JD)

Sammendrag av innhold

Direktivet følger opp "A strategic review of better regulation in the European Union" av 14. november 2006, KOM (2006)689, samt "Action Programme for Reducing Administrative burdens in the European Union" 24. januar 2007, KOM (2007)23.

Direktivet innfører et nytt underpunkt nr. 4 i artikkel 10 i direktiv 1978/855/EF om fusjon av allmenne selskaper med begrenset ansvar, som gjør unntak fra kravet i artikkel 10 til at uavhengige eksperter skal gjennomgå fusjonsplanen og utarbeide en skrfitlig rapport til aksjeeierne. Unntaket gjelder i tilfelle der alle aksjeeeierne (med stemmerett) i selskapene som er involvert i fusjonen, er enige om dette. Videre gjøres enkelte redaksjonelle endringer i artikkel 11 som følge av dette nye unntaket.  

Artikkel 10 i direktiv 1982/891/EF om fisjon av allmenne selskaper med begrenset ansvar inneholder i allerede i dag et tilsvarende unntak. I dette direktivet gjøres bare enkelte redaksjonelle endringer i artikkel 10.

Merknader

Direktivet vil innebære mulighet for en viss forenkling for selskapene i en fusjonssituasjon.

 

Endringsdirektivet vil kreve endringer i § 13-10 i lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper, ved at unntaket i den endrede artikkel 10 i direktiv 1978/855/EF må gjennomføres i norsk rett.

Som følge av behovet for lovendring vil beslutningen i EØS-komiteen bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103.

Sakkyndige instansers merknader

Justisdepartementet sendte 13. april 2007 direktivforslaget fra Kommisjonen på høring. NHO og Nærings- og handelsdepartementet ga uttrykk for støtte. For øvrig var det ingen høringsinstanser som hadde merknader.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for selskapsrett, der Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.


-KUNNSKAPSDEPARTEMENTET  RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING Vedlegg VII  Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner 32007 R 1430  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1430/2007 av 5. desember 2007 om endring av vedlegg II og III til euopaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner  (vedlegg VII KD)

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordningen endrer vedlegg II og III i europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Endringen i vedlegg II skjer som en følge av anmodning fra Tyskland, Østerrike, Luxemburg og Italia. Vedlegg III endres etter anmodning fra Nederland.

Vedlegg II endres ved at enkelte yrkesbetegnelser for sykepeleiere tas ut av listen, noen helseyrker endrer yrkesbetegnelser og enkelte yrkesbetegnelser for sykepleiere tas inn i listen. Dette gjelder yrkesbetegnelser for yrker fra Tyskland, Østerrike og Luxemburg. Videre fjernes yrkene landmåler og landbrukskonsulent fra Italia.

I vedlegg III endres beskrivelsen av de lovregulerte utdannelser fra Nederland. Dette som en følge av endringer i nederlandsk lov.

Merknader

Kommisjonsforordningen har vært sendt på høring til departementer som berøres av direktiv 2005/36/EF. Ingen av departementene hadde merknader til kommisjonsforordningen eller anså det nødvendig med lov- eller forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

 Kunnskapsdepartementet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.


-LANDBRUKS-  OG MATDEPARTEMENTET   RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold Kapittel I  Veterinære forhold 32007 D 0598  Kommisjonsvedtak 2007/598/EF av 28 august 2007 om tiltak for å forebygge spredning av høypatogen aviær influensa til andre fugler i fangenskap som holdes i dyreparker og andre godkjente institusjoner  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter tiltak som skal redusere spredning av høypatogen aviær influensa fra villfugl til fugler i fangenskap i dyreparker og andre godkjente institusjoner. Vedtaket opphever kommisjonsvedtak 2006/474/EF av 6. juli 2006 om tiltak for å forebygge spredning av høypatogen aviær influensa forårsaket av influensa A-virus av subtype H5N1 til fugler som holdes i dyreparker og andre godkjente institusjoner. Vedtak 2006/474/EF opphevet vedtak 2005/744/EF.

Basert på en vurdering av den epidemiologiske situasjonen, skal medlemsland sette inn tiltak for å forhindre spredning av aviær influensa til fugler i fangenskap. Medlemslandene kan velge å vaksinere mot aviær influensa, forutsatt at deres vaksinasjonsplan har blitt godkjent av Kommisjonen, og at Kommisjonen informeres om eventuelle endringer i planen. En rapport med detaljert oversikt over eventuelt utført vaksinering skal leveres inn til Kommisjonen og de andre medlemslandene årlig, innen 30. mars. En mal for rapporteringen finnes i vedtakets vedlegg IV.

Merknader

Rettsakten er gjennomført ved forskrift 5. desember 2005 nr. 1417 om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av høypatogen aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap (relevant i forhold til artikkel 3)

Vaksinasjonsprogram 5. mai 2006, sendt til ESA 15. mai 2006 (relevant i forhold til artikkel 4 og 5)

Forskrift 5. desember 2005 nr. 1417 har som formål å hindre smitte fra villfugl til fugler holdt i fangenskap, dette inkluderer også fugler holdt i fangenskap i zoologisk hage. Vedtak 2007/598/EF inneholder ingen nye krav når det gjelder å forhindre spredning av aviær influensa fra villfugl, men medlemslandene må gjennomføre de tiltak som anses som nødvendige basert på en vurdering av den epidemiologiske situasjonen.

Når det gjelder utformingen av vaksinasjonsplanen inneholder rettsakten ingen nye krav til medlemslandene, men all vaksinering utført etter de godkjente vaksinasjonsplanene må nå rapporteres årlig til Kommisjonen og de andre medlemslandene. Det er tillatt å flytte vaksinerte fugler til andre medlemsland under visse forutsetninger, noe som ikke er detaljert beskrevet i vår vaksinasjonsplan. Planen må også holdes oppdatert med hensyn til de institusjoner hvor vaksinering kan bli aktuelt.

Rettsakten medfører ikke behov for materielle regelverksendringer, men hjemmelsfeltet i forskrift 5.desember 2005 nr. 1417 må oppdateres.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

 

32007 D 0603  Kommisjonsvedtak 2007/603/EF av 7. september 2007 om endring av vedtak 2001/618/EF for å innlemme Slovakia på listen over land/regioner som er fri for pseudorabies og for å innlemme visse regioner i Spania på listen over regioner som har iverksatt godkjente bekjempelsesprogram for pseudorabies  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold 

Rettsakten lister opp endringer i vedlegg I og II til vedtak 2001/618/EF som omhandler tilleggsgarantier i forbindelse med pseudorabies ( Aujeszky’s disease - AD).

Vedlegg I i vedtak 2001/618/EF lister opp medlemsstater eller regioner av disse som er fri for AD og hvor vaksinasjon mot AD ikke er tillatt.

Vedlegg II lister opp medlemsstater eller regioner av disse som har godkjente bekjempelsesprogram i forhold til AD.

I denne rettsaktens vedlegg I tas hele Slovakia nå med i oversikten over de medlemsstater eller regioner av disse som er fri for AD. I vedlegg II listes det opp visse områder i Spania som er nye på listen over land/regioner som har godkjente bekjempelsesprogram i forhold til AD.

Merknader

Bestemmelser om tilleggsgarantier i forbindelse AD er i norsk regelverk tatt inn i forskrift nr. 304 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin. Der henvises det til vedtak 2001/618/EF og til ESAs vedtak om tilleggsgarantiene. Land/regionlistene i EØS er, i tråd med den implementering som ble gjennomført og vedtatt i 1995, ikke tatt med i forskriften. Dette prinsippet har vært gjennomgående for alle sykdommer i EØS som gir rett til fristatus eller tilleggsgarantier.

Rettsakten medfører en mindre endring av teknisk karakter. Mattilsynet har vært i kontakt med Tine FoU (Forskning og utvikling) som ga tilbakemelding om at rettsakten ikke medfører noen praktiske konsekvenser for næringen.

Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 R 0646  Kommisjonsforordning (EF) nr. 646/2007 av 12. juni 2007 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til fellesskapsmålet for å redusere prevalensen av Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium hos broilere og oppheving av forordning (EF) nr. 1091/2005  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten gjennomfører forordning (EF) nr. 2160/2003 om et fellesskapsmål for reduksjon av forekomsten av Salmonella  Enteritidis og Salmonella Typhimurium i slaktekylling. Samtidig opphever rettsakten forordning (EF) nr. 1091/2005 om krav vedrørende anvendelse av særlige bekjempelsesmetoder som ledd i de nasjonale salmonellakontrollprogrammer.

I rettsakten setter Kommisjonen mål for reduserende tiltak for Salmonella i slaktekyllinger i EU/EØS. Som utgangspunkt har Kommisjonen hatt resultatene fra en undersøkelse av forekomsten av Salmonella i slaktekyllinger av arten Gallus gallus som ble gjennomført i EUs medlemsstater og Norge i samsvar med kommisjonsvedtak 2005/636/EF. Zoonoseforordningen (EF) nr. 2160/2003 begrenser målet til kun å omfatte serotypene S . Enteritidis og S . Typhimurium i en overgangsperiode på tre år. Tiltakene, i form av nasjonale kontrollprogram som skal være godkjente av Kommisjonen, iverksettes innen 1. januar 2009. Senest 31. desember 2011 skal målet være nådd.

Rettsakten beskriver en ordning for prøvetakning som er nødvendig for å kontrollere framgangen underveis i programperioden og måloppnåelse.

Rettsakten opphever også forordning (EF) nr. 1091/2005 om krav vedrørende anvendelse av særlige bekjempelsesmetoder som ledd i de nasjonale salmonellakontrollprogrammer. Forordningen omhandler kontrollprogram for kun avlsfjørfe, og ble av den grunn 22. august 2006 erstattet av forordning (EF) nr. 1177/2006 som gjelder generelt for salmonellakontrollprogram for alle kategorier fjørfe som er omfattet av zoonoseforordningen. Dette skjedde uten at først nevnte forordning samtidig ble opphevet. Henvisninger til forordning (EF) nr. 1091/2005 skal heretter oppfattes som henvisninger til forordning (EF) nr. 1177/2006 av 1. august 2006 om krav vedrørende anvendelse av særlige bekjempelsesmetoder i nasjonale kontrollprogrammer for Salmonella hos fjørfe.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 8. juni 2007 nr. 603 om kontroll av Salmonella i fjørfe, fjørfefôr, fjørfekjøtt og egg hvor det i § 13 er henvist til forskrift 11. mai 2007 nr. 539 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1091/2005. Ny henvisning skal være henvisningsforskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1177/2006 som ennå ikke er fastsatt, men er under utarbeidelse.

Kravene i rettsakten angående salmonellakontroll av slaktekylling anses allerede å være oppfylte i og med at de er lagt til grunn i utformingen av nasjonalt salmonellakontrollprogram for fjørfe, fjørfefôr, fjørfekjøtt og egg som ble fastsatt i desember 2006 og oversendt ESA for godkjenning i februar 2007. Programmet er implementert ved forskrift 8. juni 2007 nr. 603 om kontroll med Salmonella i fjørfe, fjørfefôr, fjørfekjøtt og egg og instruks 29. juni 2007 om kontroll med Salmonella i fjørfe, fjørfefôr, fjørfekjøtt og egg.

Når det gjelder rettsaktens bestemmelse om oppheving av forordning (EF) nr. 1091/2005 og gjennomføring av forordning (EF) nr. 1177/2006 av 1. august 2006, så ble sistnevnte forordning innlemmet i EØS-avtalen 6. juni 2007. Henvisningsforskrift som implementerer forordning (EF) nr. 1177/2006 er under utarbeidelse. Dens krav er allerede tatt hensyn til i det norske salmonellakontrollprogrammet for fjørfe og implementeringen av det.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 R 1266  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1266/2007 av 26. oktober 2007 om gjennomføringsbestemmelser til rådsdirektiv 2000/75/EF vedrørende kontroll, kartlegging, overvåkning og restriksjoner på forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold 

Situasjonen i Europa i år, med den store spredningen av Bluetonguesmitte i Mellom- og Nord-Europa, og dermed store problemer med forflytning og handel med dyr, har gjort det nødvendig for Kommisjonen å utarbeide felles regler i EU for forflytning av dyr ut og inn av restriksjonssonene. Det var i tillegg behov for å klargjøre enkelte andre forhold ved regelverket.  Forordningen gir anledning til å flytte dyr ut av sonene på visse vilkår. Dyrene som tillates flyttet, skal betraktes som ikke smitteførende (sikre). I tillegg formaliseres enkelte rapporteringsrutiner. Lister over restriksjonssoner som tidligere var en integrert del av et vedtak, er nå tatt ut av dokumentet og publiseres i stedet på Internett. Det stilles også krav til skriftlig rapportering fra det enkelte medlemsland til Kommisjonen om sonene og endring i sonene. Det stilles krav til overvåkning av vektor og dyr i områder både med og uten restriksjoner. Forordningen definerer videre en del forhold, bl.a. hva som er et tilfelle av bluetongue, hva som er et utbrudd av bluetongue og hva som er kriterier for en bluetongue sesongsmessig fri periode.  Det blir videre krav om tilleggstekst i handelssertifikatene ved forflytning av dyr, sæd, egg og embryo i visse tilfeller.

Merknader

Rettsakten må implementeres som en henvisningsforskrift. Den vil oppheve og erstatte forskrift av 9. mars 2006 nr. 299 om risiko- og observasjonssoner i forbindelse med bluetongue og betingelser for transport ut av og gjennom disse sonene. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet,  Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Kapittel II  Fôrvarer 32007 R 1380  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1380/2007 av 26. november 2007 om godkjenning av enzympreparatet endo 1,4-beta-xylanase (Natugrain Wheat TS) som tilsetningsstoff i fôrvarer  (vedlegg I kap II LMD/FKD/HOD)

Sammendrag og innhold 

Rettsakten gir godkjenning av utvidet bruksområdet for enzympreparatet endo-1,4-beta-xylanase, produsert av Aspergillus niger (CBS 109.713) med handelsnavn Natugrain Wheat TS, til bruk i fôr til slaktekalkun. Produktet er tidligere godkjent til slaktekylling ved forordning (EF) nr. 1458/2005 frem til 29. september 2009. Produksjonsstammen er genmodifisert og tryggheten ved bruken ble vurdert av EFSA ved den tidligere godkjenningen. Det er ikke kommet frem nye opplysninger som endrer på dette.

Enzympreparatet har nr. 4a62 og tilhører kategorien "Zootekniske tilsetningsstoffer", under den funksjonelle gruppen "Fordøyelsesfremmende stoffer". Preparatet skal brukes i dietter som inneholder mye ikke-stivelsesholdige polysakkarider (betaglukaner og arabinoxylaner), det vil si mer enn 40% hvete. Det er også henvist til analysemetode. Godkjenningen gjelder frem til 17. desember 2017.

EFSA har i sin uttalelse av 18. april 2007 uttalt at dette tilsettingsstoffet ikke har noen uheldige virkninger verken på folkehelse, dyrehelse eller miljøet. EFSA har anbefalt godkjenning.

Merknader

Kommisjonens hjemmel for å utarbeide regler på området, finnes i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôr, artikkel 9 punkt 2.

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer vedlegg II.

Rettsakten innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for næringen eller Mattilsynet. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matporduksjon der Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.  

Kapittel III  Plantesanitære forhold 32007 L 0072  Kommisjonsdirektiv 2007/72/EF av 13. desember 2007 om endring av rådsdirektiv 66/401/EØF når det gjelder inkludering av arten Galega orientalis Lam  (vedlegg I kap III LMD)

Sammendrag av innhold 

Rettsakten fastsetter en mindre endring i rådsdirektiv 66/401/EØF om omsetning av frø av fôrvekster. Endringen består i at arten Galega orientalis Lam (norsk: geitvikke / strekbelg) tas inn på listen over plantearter som direktivet gjelder for, og med tilhørende bestemmelser om kvalitetskrav, maksimum partistørrelse m.v.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer.

Galega orientalis Lam har i enkelte tilfeller vært dyrket i forsøkssammenheng i Norge. Såvare har i slike tilfeller vært importert på grunnlag av dispensasjon fra såvareforskriften.

Rettsakten medfører ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. I den grad arten fortsatt vil være aktuell i forsøksdyrking, eller også eventuelt i ordinær dyrking, vil endringen gjøre at såvare av denne arten vil kunne importeres og omsettes på vanlig måte. Slik sett vil endringen kunne medføre en forenkling for såvareforretninger, og for forvaltningen i forhold til å behandle sporadiske dispensasjonsøknader.

Rettsakten, og konsekvenser av denne, er vurdert å være av liten betydning for såvarebransjen og andre aktører. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.  

Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering Kapittel XII  Næringsmidler 32007 R 0807  Kommisjonsforordning (EF) nr. 807/2007 av 10. juli 2007 om endring av vedlegg II, B til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler  (vedlegg II kap XII LMD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten gjeninnfører metaldehyd på listen over tillatt brukte plantevernmidler i økologisk landbruksproduksjon. Stoffet tillates brukt fram til 31. mars 2008.

Metaldehyd benyttes mot snegler, og tillates bare brukt i feller. Stoffet var oppført på listen over tillatt brukte plantevernmiddel (forordning (EØF) nr. 2092/91, vedlegg II, B, 1) fram til 31. mars 2006, men gikk da ut. Muligheten til å bruke metaldehyd var allerede forlenget en gang i 2002.

Merknader

Norske myndigheter har argumentert mot at metaldehyd igjen skal tillates brukt på alle møtene hvor saken har blitt diskutert. De norske faginstansene som har uttalt seg om spørsmålet har også gått mot en gjeninnførsel av stoffet. Bruk av kjemisk-syntetiske plantevernmiddel i økologisk produksjon er svært uheldig i forhold til omdømmet og forbrukerinteresser. En del land, særlig i Sør-Europa, argumenterer med at stoffet er helt nødvendig og at det ikke finnes alternativer. Rettsakten tillater imidlertid bare bruk av middelet ut mars 2008.

Regelverket om plantevernmidler, rådsdirektiv 91/414/EØF, er en del av EØS-avtalen, men EØS/EFTA-landene har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene, og de er derfor ikke implementert i norsk regelverk. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av forskrift om plantevernmidler av 26. juli 2004.

Rettsakten krever endring i forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler (økologiforskriften). Rettsakten vil ikke få administrative eller økonomiske konsekvenser i Norge, da plantevernmiddelet metaldehyd ikke er godkjent i Norge.

Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 R 1319  Kommisjonsforordning (EF) nr. 1319/2007 av 9. november 2007 om endringer av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2092/1991 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler  (vedlegg II kap XII LMD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer reglene for bruk av fôr i økologisk husdyrhold. Det åpnes for at det kan benyttes en andel fôr fra arealer i første karensår, dvs. arealer som har begynt på det første av to års omlegging til økologisk produksjon. Rettsakten medfører at opp til 20 % av fôret på årsbasis kan være beitet eller høstet fra arealer i første omleggingsår, forutsatt at det er arealer med eng eller andre flerårige vekster. Det forutsettes videre at arealene eies eller leies av driftsenheten, og at arealene ikke har vært drevet økologisk i løpet av de siste fem årene. Brukes det fôr fra arealer i første karensår, vil andelen fôr tillatt brukt fra arealer i andre karensår bli redusert med tilsvarende mengde.

Bakgrunnen for endringen er å gjøre det lettere å legge om arealer som kun egner seg til dyrking av eng. Endringen er også ment å lette situasjonen med mangel på økologisk fôr i Europa. 

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift av 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler (økologiforskriften).

Rettsakten antas å være positiv for produsenter som legger om nye arealer til økologisk drift, og forventes ikke å ha økonomiske konsekvenser av stor betydning. Rettsakten vil heller ikke få noen administrative konsekvenser.    

Sakkyndige instansers merknader/høringsuttalelser

Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse - og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.  

Rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgiving

Vedlegg I  Veterinære og plantesanitære forhold Kapittel I  Veterinære forhold 32007 D 0399  Kommisjonsvedtak 2007/399/EF av 11. juni 2007 om endring av vedtak 93/52/EØF som gjelder erklæring om at Romania er offisielt fri for brucellose hos småfe (B. melitensis) og endring av vedtak 2003/467/EF som gjelder erklæring om at Slovenia er offisielt fri for storfebrucellose  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer lister over medlemsland eller regioner i medlemsland som erklæres fri for småfebrucellose (B. melitensis) og storfebrucellose. Romania tilføyes på listen som gjelder småfebrucellose (vedlegg I i vedtak 93/52/EØF endres), og Slovenia tilføyes på listen som gjelder storfebrucellose (vedlegg II i vedtak 2003/467/EF endres).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Listene, som gjelder EU-land, er ikke en del av de norske forskriftene for innførsel av storfe og småfe.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.  

32007 D 0407  Kommisjonsvedtak 2007/407/EF av 12. juni 2007 om harmonisering av overvåkning av antimikrobiell resistens hos salmonella i fjørfe og svin  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten er utarbeidet på bakgrunn av at Kommisjonen ønsker å harmonisere data om zoonoser. Det har tidligere vist seg vanskelig å sammenligne data som produseres innen EØS-området.

Det er behov for å harmonisere undersøkelser som gjøres på bakterieisolater av salmonella fra den pålagte overvåkning og kartlegging av salmonella, i de såkalte ”baselinestudier”. Det har vært vanskelig å sammenligne resultatene som rapporteres inn fra ulike EØS-land.

Rettsakten fastsetter derfor et krav til matmyndighetene om å følge opp harmoniseringen og påse at produserte data blir publisert på en tilfredsstillende måte. Rettsakten gjelder fra 1. januar 2008.

Den forventede harmoniseringen forutsetter detaljerte beskrivelser av undersøkelser som bakterieisolatene skal gjennomgå, i forhold til hvilke antibiotika det skal testes for, antall prøver som skal tas ut fra de enkelte dyrearter, mm. Dette fremgår derfor i vedlegget til rettsakten, som i tillegg lager en plan fram til 2012 for verpehøns, broiler, kalkun og svin.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk regelverk.

Under norske forhold, hvor salmonellastatusen er svært god og med få funn fra ”baselinestudiene”, vil antall isolater som må undersøkes være svært lavt og utløse små ekstra kostnader. Kravene i rettsakten er stort sett gjennomført ved det norske NORM-vet-programmet (overvåking av antibiotika-resistens på dyr) og rapporteringen som skjer ved den årlige zoonose-rapporten som sendes EFSA/Kommisjonen via ESA.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.   

32007 D 0411  Kommisjonsvedtak 2007/411/EF av 14. juni 2007 om forbud mot å bringe i omsetning produkter som er framstilt av storfe som er født og oppdrettet i Det forente kongerike før 1. august 1996, uansett formål, og om unntak for slike dyr fra visse bekjempelses- og utryddelsestiltak fastsatt i forordning (EF) nr. 999/2001 og om oppheving av vedtak 2005/598/EF  (vedlegg I kap I LMD) 

Sammendrag av innhold

Rettsakten er rettet mot Det forente kongerike (Storbritannia og Nord-Irland). Den viderefører et forbud mot markedsføring av produkter av storfe født og oppfostret/oppdrettet i Det forente kongerike før 1. august 1996. Det er gjort unntak for skinnet fra disse dyrene. Alle andre biprodukter fra dyrene skal klassifiseres som kategori 1 ifølge forordning (EF) nr. 1774/2002.  

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke endring i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 D 0453  Kommisjonsvedtak 2007/453/EF av 29. juni 2007 om fastsettelse av BSE-status for medlemsland eller tredjeland eller regioner i disse landene på grunnlag av deres BSE-risiko  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold 

Rettsakten lister opp medlemsland i EU, EFTA-land og visse tredjeland i henhold til deres BSE-status. Det er tre kategoreier: svært liten, kontrollert og ikke fastsatt BSE-risiko. Kategorien ikke fastsatt risiko består av land eller regioner som ikke står oppført under de andre kategoriene.

Hensikten med listen er at land eller regioner i de ulike kategoriene må følge ulike vilkår for handel, jf. TSE-forordningens bestemmelser.

Det er Verdens Dyrehelseorganisasjon (OIE) som avgjør kategoriseringen, og medlemslandene i EU og Norge har sendt inn søknad om å bli kategorisert. I påvente av OIEs behandling har Kommisjonen bestemt at medlemslandene og EFTA-landene foreløpig skal kategoriseres som land med kontrollert risiko. Dette fordi en kategorisering måtte være ferdig innen 1. juli 2007 da overgangsordningene i TSE-forordningen gikk ut.

Merknader

Norge har søkt om å komme i kategorien svært liten BSE-risiko. Vurderingene så langt går i riktig retning, og en forventer formell OIE-tilslutning i mai 2008

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 D 0522  Kommisjonsvedtak 2007/522/EF av 18. juli 2007 om endring av vedtak 2006/802/EF med hensyn til svinekjøtt fra svin som er blitt vaksinert med en svekket levende konvensjonell vaksine i Romania  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold 

Rettsakten endrer den vedtatte planen for bekjempelse og utryddelse av klassisk svinepest i Romania (vedtak 2006/802/EF) når det gjelder 1) kjøtt fra svin som er vaksinert med en svekket levende konvensjonell vaksine og 2) forflytning av dyr til slakteri.

I planen fastslås det at kjøtt fra slike dyr kun skal selges til private husholdninger eller til direkte levering av små mengder fra produsenten til endelig forbruker eller til det lokale marked i samme kommune. Kjøttet skal ikke sendes til andre medlemsstater. I tillegg skal svinekjøttet påføres et særlig stempel som sikrer full sporbarhet.

Den godkjente planen forbyr dessuten flytting av svin fra ikke-kommersielle besetninger, svinekjøtt, svinekjøttprodukter og biprodukter av slike svin, unntatt til privat forbruk i opprinnelsesbesetningen. Levende dyr skal kun kunne omsettes på det lokale marked.

Etter anmodning fra Romania er planen nå endret. Romania tillates nå å flytte svin fra små eller ikke-kommersielle besetninger direkte til slakteri, dersom dette ligger i samme distrikt som opprinnelsesbesetningen ligger i, eller til et slakteri i et tilstøtende distrikt hvis det ikke finnes noe slakteri i det aktuelle distriktet.

I tillegg har Romania ved dette vedtaket fått tillatelse til å markedsføre det svinekjøttet det her er snakk om på distriktsplan, mot tidligere kun på lokalplanet.  

Fortsatt gjelder imidlertid kravet om at kjøtt fra svin som er vaksinert med svekket levende konvensjonell vaksine skal ha et særlig stempel som sikrer full sporbarhet av kjøttet og at det ikke skal sendes til øvrige medlemsstater.

Merknader

Rettsakten krever ikke endring i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 D 0559  Kommisjonsvedtak 2007/559/EF av 2. august 2007 om endring av vedtak 2003/467/EF med hensyn til godkjenning av visse administrative regioner i Polen som offisielt fri for smittsom storfeleukose  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer lister over regioner i Polen hvor besetninger er erklært fri for smittsom storfeleukose (EBL). Polen får tilføyd ytterligere regioner når det gjelder frihet for storfeleukose. Vedlegg III til vedtak 2003/467/EF blir endret i henhold til vedlegget i gjeldende rettsakt. Vedtak 2003/467/EF er en del av EØS-avtalen (jf EØS-komiteens beslutning nr. 93/2004 av 9. juli 2004).  

Merknader

Rettsakten krever ikke endring i norsk regelverk. Land/regionlistene i EØS er, i tråd med den implementering som ble gjennomført og vedtatt i 1995, ikke tatt med i forskriftene. Dette prinsippet har vært gjennomgående for alle dyresykdommer i EØS som gir rett til fristatus eller tilleggsgarantier.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.  

32007 D 0584  Kommisjonsvedtak 2007/584/EF av 21. august 2007 om endring av vedtak 2004/558/EF om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF med hensyn til tilleggsgarantier for infeksiøs bovin rhinotrakeitt hos storfe beregnet på handel med storfe innenfor Fellesskapet og godkjenning av bekjempelsesprogrammene som visse medlemsstater har lagt fram  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer kommisjonsvedtak 2004/558/EF som omhandler godkjenning av bekjempelsesprogram og tilleggsgarantier vedrørende infeksiøs bovin rhinotrakeitt (IBR). For tiden er alle regioner i Tyskland oppført i vedlegg I til vedtak 2004/558/EF, som inneholder en liste over regioner med godkjente bekjempelsesprogram. Tyskland har søkt Kommisjonen om at områdene Oberpfalz og Oberfranken i delstaten Bayern erklæres fri for infeksiøs bovin rhinotrakeitt. For disse områdene er det innvilget tilleggsgarantier etter direktiv 64/432/EØF artikkel 10. Dette medfører en oppdatering av listen over regioner med tilleggsgarantier i henhold til kommisjonsvedtak 2004/558/EF vedlegg II.

Italia har forelagt Kommisjonen bekjempelsesprogram for utryddelse av IBR i regionen Friuli Venezia Giulia og provinsen Trento. Programmene er godkjent i henhold til direktiv 64/432/EØF artikkel 9. Dette medfører at listen over regioner med godkjente bekjempelsesprogram i henhold til kommisjonsvedtak 2004/558/EF vedlegg I oppdateres.       

Rettsakten stiller også krav til prosedyrene for å kontrollere og opprettholde fristatus for IBR i besetninger og i land som ikke har tilsvarende tilleggsgarantier som Norge.

Merknader

Rettsakten krever ingen endring i norsk regelverk. Land/regionlistene i EØS er, i tråd med den implementering som ble gjennomført og vedtatt i 1995, ikke tatt med i forskriftene. Dette prinsippet har vært gjennomgående for alle dyresykdommer i EØS som gir rett til fristatus eller tilleggsgarantier.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 D 0590  Kommisjonsvedtak 2007/590/EF av 27. august 2007 om forebyggende vaksinering mot høypatogen aviær influensa og tilhørende bestemmelser om forflytning i Nederland  (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold 

Rettsakten retter seg mot Nederland og omhandler betingelser for godkjenning av deres vaksineringsplan, og beskriver detaljerte restriksjoner for flytting av fjørfe som er vaksinert mot høypatogen aviær influensa. Vaksineringen begrenser seg til hobbyfjørfe, organisk og frittgående fjørfe, som anses å være de gruppene av fjørfe som har høyest risiko for å smittes av aviær influensa.

Restriksjonene innebærer at vaksinerte dyr kun kan flyttes til utstillinger, og organisk/frittgående fjørfe kun kan transporteres til en annen besetning med vaksinerte dyr, eventuelt direkte til slakt. Ved flytting av fjørfe til andre medlemsland skal Nederland sørge for at et helsesertifikat som beskriver fuglenes vaksinasjonsstatus følger med.

Konsumegg fra vaksinerte besetninger kan kun transporteres til andre medlemsland hvis dyrene har blitt undersøkt og testet for aviær influensa regelmessig, og eggene må fraktes direkte til et eggpakkeri, eventuelt gå til industri. Tilsvarende kan kjøtt og kjøttprodukter fra vaksinerte flokker kun transporteres til medlemsland dersom flokken er underøkt og testet for aviær influensa. Flokken skal også ha blitt inspisert av en offentlig veterinær innen 48 timer før lasting, og flokken skal holdes atskilt fra flokker med ulik vaksinasjonsstatus.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke endring i norsk regelverk, da kravene i vedtaket kun retter seg mot Nederland.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.


-MILJØVERNDEPARTEMENTET  RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET Vedlegg II  Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering Kapittel XV  Farlige stoffer 32007 D 0794  Kommisjonsvedtak 2007/794/EF av 29. november 2007 {0><}0{>om fastsettelse av en ny frist for innsending av dokumentasjon for visse stoffer som skal undersøkes i henhold til  det tiårige arbeidsprogrammet nevnt i artikkel 16 nr. 2 i direktiv 98/8/EF<0}  (vedlegg II kap XV MD)

Sammendrag av innhold

Biociddirektivet 1998/8/EF regulerer markedsadgangen for biocidprodukter og deres aktive stoffer. Direktivet innebærer at det kun er produkter som inneholder aktive stoffer oppført på direktivets vedlegg, som kan godkjennes for markedsføring i EU/EØS-området. Aktive stoffer som fantes på markedet i biocidprodukter før 14. mai 2000 (omtales som eksisterende aktive stoffer) skal derfor i prioritert rekkefølge vurderes for eventuell oppføring på direktivets vedlegg over stoffer som kan benyttes i gitte typer biocidprodukter. Utfyllende regler for gjennomføring av slike vurderinger vedtas gjennom kommisjonsforordninger.

Gjennom kommisjonsforordning (EF) nr. 2032/2003 om andre fase av det 10-årige vurderingsprogrammet for biocidholdige produkter, og om endring av forordning (EF) nr. 1896/2000, etableres det en liste over aktive stoffer som skal vurderes i forhold til direktiv 1998/8/EF. For et antall kombinasjoner av aktive stoffer og produkttyper på denne listen har enten alle deltakerne trukket seg eller så har den rapporterende medlemsstatens kompetente myndighet ikke mottatt noen dokumentasjon innen de gitte tidsfrister. Kommisjonen har informert medlemsstatene om dette, og de samme opplysningene ble offentliggjort 14. juni 2006. Innen tre måneder etter den elektroniske offentliggjøringen av disse opplysningene har foretak tilkjennegitt interesse for å ta over deltakelse i vurderingsprogrammet for noen av de berørte stoffene og produkttypene. Det var derfor behov for å fastsette ny tidsfrist for innsendelse av dokumentasjon for disse stoffene og produkttypene. De aktuelle stoffene og produkttypene er listet opp i eget vedlegg til kommisjonsvedtak 2007/794/EF, og tidsfristen for innlevering av dokumentasjon er satt til 30. april 2008.

Merknader

Bestemmelsene i direktiv 1998/8/EF, biociddirektivet, er gjennomført i forskrift 18. desember 2003 nr. 1848 om godkjenning av biocider og biocidholdige produkter (biocidforskriften) som trådte i kraft 1. januar 2004. Kommisjonsvedtak 2007/794/EF vil kreve endring av forskriften.

Norske myndigheter deltar aktivt i arbeidsgruppen for biociddirektivet og er i kontakt med berørte parter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.  Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 L 0069  Kommisjonsdirektiv 2007/69/EF av 29. november 2007 om endring av direktiv 98/8/EF om inkludering av difetialon som et aktivt stoff i vedlegg I  (vedlegg II kap XV MD)

Sammendrag av innhold

Biocidprodukter benyttes til å bekjempe uønskede organismer. Biociddirektivet 98/8/EF innførte harmoniserte regler for godkjenning av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EØS-markedet. Dette regelverket er gjennomført i Norge gjennom forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften). Bakgrunnen for regelverket er at mange biocider og biocidprodukter har svært betenkelige egenskaper i forhold til helse og miljø. Godkjenning av denne typen stoffer og produkter, basert på grundige vurderinger, bidrar derfor til bedre beskyttelse av menneskers helse og miljø.

På bakgrunn av dokumentasjon om stoffenes egenskaper er det satt opp prioritetslister. Disse listene finnes i vedleggene til forordning (EF) nr. 2032/2003 som også gir detaljerte regler for gjennomføring av andre fase av det 10-årige vurderingsprogrammet for biocidprodukter i forhold til dokumentasjonskrav, tidsfrister, godkjenning av data, evaluering, samarbeid osv. Listene ble oppdatert i forordning (EF) nr. 1048/2005 som også formaliserte muligheten for å søke tidsbegrenset unntak for essensiell bruk av stoffer som skulle vært tatt ut av markedet 1. september 2006, og fordelte stoffer på rapportørland for resten av vurderingsprogrammet. Det ble besluttet at stoffer som inngår i rottemidler og treimpregneringsmidler skal vurderes først. Frist for fullstendig søknad for disse stoffene var senest 28. mars 2004. Etter endt vurdering skal det fattes beslutning om hvorvidt det aktive stoffet skal godkjennes for bruk i gitte typer biocidprodukter, og stoffet inkluderes eventuelt i vedlegg I til direktiv 98/8/EF - biociddirektivet.

Vurderingen av det aktive stoffet difetialon (som inngår i rottemidler) er gjennomført av Norge som ansvarlig rapportør. Gjennom kommisjonsdirektiv 2007/69/EF opptas stoffet difetialon som et aktivt stoff i vedlegg I til direktiv 98/8/EF. Difetialon er dermed godkjent for bruk i rottemidler. Direktiv 2007/69/EF sier også at medlemsstatene skal ha på plass endringen i nasjonalt regelverk innen 31. oktober 2008 og rapportere dette til Kommisjonen. De nye bestemmelsene gjelder fra 1. november 2009.

Medlemsstatene skal sikre at autorisasjoner gis på følgende betingelser:

·         Den nominelle konsentrasjonen av det aktive stoffet i produkter må ikke overskride 0,0025 vektprosent, og det skal kun gis tillatelse for bruksklar åte.

·         Produktet skal inneholde bittersmak og et fargestoff når det er relevant.

·         Produkter må ikke benyttes som strøpulver.

·         Primær og sekundær eksponering av mennesker, miljø og dyr utenom målgruppen minimeres ved å overveie og benytte alle egnede og disponible risikoreduserende tiltak. Disse omfatter bl.a. at produkter begrenses til yrkesmessig bruk samt at det settes en øvre grense for pakkestørrelsen, og innføres krav til sikre bokser for åte som ikke kan manipuleres.

Merknader

Direktiv 2007/69/EF medfører behov for endringer i biocidforskriften.

Norge er oppnevnt som ansvarlig rapportør for stoffet difetialon. Videre deltar Norge aktivt i arbeidsgruppen under biociddirektivet og er i kontakt med berørte parter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.  Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 L 0070  Kommisjonsdirektiv 2007/70/EF av 29. november 2007 om endring av direktiv 98/8/EF om inkludering av karbondioksid som et aktivt stoff i vedlegg IA  (vedlegg II kap XV MD)

Sammendrag av innhold

Biocidprodukter benyttes til å bekjempe uønskede organismer. Biociddirektivet 98/8/EF innførte harmoniserte regler for godkjenning av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EØS-markedet. Dette regelverket er gjennomført i Norge gjennom forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften). Bakgrunnen for regelverket er at mange biocider og biocidprodukter har svært betenkelige egenskaper i forhold til helse og miljø. Godkjenning av denne typen stoffer og produkter, basert på grundige vurderinger, bidrar derfor til bedre beskyttelse av menneskers helse og miljø.

På bakgrunn av dokumentasjon om stoffenes egenskaper er det satt opp prioritetslister. Disse listene finnes i vedleggene til forordning (EF) nr. 2032/2003 som også gir detaljerte regler for gjennomføring av andre fase av det 10-årige vurderingsprogrammet for biocidprodukter i forhold til dokumentasjonskrav, tidsfrister, godkjenning av data, evaluering, samarbeid osv. Listene ble oppdatert i forordning (EF) nr. 1048/2005 som også formaliserte muligheten for å søke tidsbegrenset unntak for essensiell bruk av stoffer som skulle vært tatt ut av markedet 1. september 2006, og fordelte stoffer på rapportørland for resten av vurderingsprogrammet. Det er besluttet at stoffer som inngår i rottemidler og treimpregneringsmidler skal vurderes først. Frist for fullstendig søknad for disse stoffene var senest 28. mars 2004. Etter endt vurdering skal det fattes beslutning om hvorvidt det aktive stoffet skal godkjennes for bruk i gitte typer biocidprodukter, og stoffet inkluderes eventuelt i vedlegg I til direktiv 98/8/EF - biociddirektivet.

Vurderingen av det aktive stoffet karbondioksid (som inngår i rottemidler) er gjennomført av Frankrike som ansvarlig rapportør for dette stoffet. Gjennom kommisjonsdirektiv 2007/70/EF opptas stoffet karbondioksid som aktivt stoff i vedlegg IA til direktiv 98/8/EF. Karbondioksid er dermed godkjent for bruk i rottemidler. Bestemmelser i direktiv 2007/70/EF sier også at medlemsstatene skal ha på plass endringen i nasjonalt regelverk inne 31. oktober 2008 og rapportere dette til Kommisjonen. De nye bestemmelsene gjelder fra 1. november 2009. Karbondioksid kan kun benyttes i gassbeholdere som er klare til bruk og som fungerer sammen med en felle.

Merknader

Direktiv 2007/70/EF medfører behov for endringer i biocidforskriften.

Norge deltar aktivt i arbeidsgruppen for biociddirektivet og er i kontakt med berørte parter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.  Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Vedlegg XX  Miljø Kapittel III  Luft 32007 R 0916  Kommisjonsforordning (EF) nr. 916/2007 av 31. juli 2007 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2216/20004 om et standardisert og sikkert registersystem i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF og europaparlaments- og rådsvedtak nr. 280/2004/EF  (vedlegg XX kap III MD)             

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordningen er primært en omfattende teknisk regulering av kvoteregistre som skal sikre at bestemmelsene i kvotedirektivet (2003/87/EF) og mekanismedirektivet (2004/101/EF) blir fulgt opp på en ensartet og sikker måte. Kvoteregistrene holder orden på den enkelte kvotepliktiges kvoter og fungerer som en internettbank.

Revidering av registerforordningen:

Denne forordningen [forordning (EF) nr. 916/2007] endrer, blant annet på grunnlag av erfaringer fra bruken av kvoteregistrene i perioden 2005-2007, den opprinnelige registerforordningen (EF) nr. 2216/2007. Endringene består av en rekke tekniske oppdateringer, blant annet i lys av at Malta og Kypros er blitt EU-medlemmer, og for å sikre større åpenhet om transaksjoner i kvotesystemet og innlevering av kvoter til oppfyllelse av kvoteplikten.

Merknader

Forordningen er vedtatt med hjemmel i kvotedirektivet og vedtak 2004/280/EF om overvåkning og rapportering.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgiving 

Vedlegg XX  Miljø Kapittel III  Luft 32007 D 0531  Kommisjonsvedtak 2007/531/EF av 26. juli 2007 om et spørreskjema for medlemsstatenes rapportering om gjennomføringen av rådsdirektiv 1999/13/EF om begrensning av utslippene av flyktige organiske forbindelser som skyldes bruk av organiske løsemidler i visse virksomheter og anlegg i perioden 2008-2010 (vedlegg XX kap III MD)             

Sammendrag av innhold  

Kommisjonsvedtaket omhandler et spørreskjema knyttet til medlemslandenes gjennomføring av direktiv 1999/13/EF (VOC-direktivet) for perioden 2008-2010. Det er tidligere utarbeidet rapporteringsskjemaer både for perioden 2003-2004 og perioden 2005-2007. Ifølge direktivets artikkel 11(1), som baserer seg på direktiv 91/692 EF, skal medlemslandene hvert tredje år rapportere til Kommisjonen om gjennomføringen av direktivet. Rapporteringen skal oversendes Kommisjonen ni måneder etter utløpet av rapporteringsperioden, dvs. høsten 2011. Norge skal rapportere til ESA. I spørreskjemaet bes medlemslandene blant annet om å rapportere om endringer i den nasjonale lovgivningen på området i rapporteringsperioden, om antall anlegg omfattet av nærmere bestemte kategorier virksomheter, om overvåking og myndighetenes oppfølging av anlegg omfattet av direktivet, om antall brudd på regelverket, om utslippene av VOC fra virksomheter omfattet av direktivet og om myndighetenes kostnader ved oppfølging av direktivet.

Merknader

Norge gjennomførte direktiv 1999/13/EF i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 9. I henhold til forurensningsforskriften § 9-11 skal den driftsansvarlige rapportere til forurensningsmyndigheten (SFT) innen 1. mars om utslippene i det foregående kalenderåret. SFT rapporterer videre til ESA. Norge rapporterte i 2005 til ESA om gjennomføringen av VOC-direktivet for perioden 2003 til 2004 på bakgrunn av Kommisjonsbeslutning 2002/529/EF. Norge skal i 2008 rapportere til ESA for perioden 2005 – 2007 på bakgrunn av kommisjonsvedtak 2006/534. Kommisjonsvedtak 2007/531 skiller seg ikke vesentlig fra rapporteringsskjemaene for periodene 2003-2004 og 2005-2007.  

Nåværende rapporteringskrav i forurensningsforskriften anses dekkende for temaene i spørreskjemaet. Det er derfor ikke behov for endringer i norsk regelverk.       

De administrative og økonomiske konsekvensene ved oppfylling av kommisjonsvedtaket vil bli svært begrensede. Vedtaket vil verken ha budsjettmessige eller rettslige konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader  

Rettsakten har vært behandlet ved skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert.  Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.

32007 D 0589  Kommisjonsvedtak 2007/589/EF av 18. juli 2007 om fastsettelse av retningslinjer for overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF  (vedlegg XX kap III MD)                

Sammendrag av innhold

Vedtaket er en oppdatering av tidligere vedtak 2004/156/EF, og skal gjelde for perioden 2008-2012. Dette vedtaket består i likhet med det tidligere vedtaket (som kun gjelder perioden 2005-2007) i et sett med detaljerte retningslinjer for beregning, måling, overvåking og rapportering av klimagassutslipp (i første omgang CO2-utslipp) fra enheter som har kvoteplikt i henhold til kvotedirektivet.

Merknader 

Vedtaket er vedtatt med hjemmel i kvotedirektivet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 


-SAMFERDSELSDEPARTEMENTET   RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET Vedlegg XIII  Transport Kapittel III  Transport med jernbane 32006 D 0920  Kommisjonsvedtak 2006/920/EF av 18. april 2006 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet "Drift og trafikkstyring" i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog  (vedlegg XIII kap III SD)       

Sammendrag av innhold

Interoperabilitetsdirektivet 2001/16/EF, som er implementert i norsk rett i forskrift nr. 411 av 10. april 2006 - samtrafikkforskriften, gir Kommisjonen hjemmel til å fastsette tekniske og operative spesifikasjoner og regler for interoperabilitet/­samtrafikkevne på det transeuropeiske konvensjonelle jernbanenettet.

Kommisjonsvedtak 2006/920/EF fastsetter felleseuropeiske regler for delsystemet «drift og trafikkstyring» i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanenettet (heretter dels omtalt som TSI-en). Kommisjonsvedtaket ble vedtatt av Kommisjonen og notifisert til EU-landene 14. august 2006, og publisert i Official Journal 18. desember 2006. Vedtaket trådte i kraft 6 mnd. etter notifisering til EU-landene (dvs. 14. februar 2007).

Bakgrunn og formål:

Tradisjonelt har jernbaneforvaltningene i de enkelte landene i Europa utviklet egne regelverk for drift og trafikkstyring på jernbanenettet, bl.a. trafikkregler. Dette innebærer en operasjonell hindring for effektiv samtrafikk mellom de europeiske landene. Manglende internasjonal harmonisering har også gitt høyere investerings- og driftskostnader for bl.a. signalsystemene. For å legge til rette for en mer effektiv trafikkflyt over landegrensene er det avgjørende å harmonisere de operative regler for trafikkstyring og jernbanedrift i Europa. Kommisjonsvedtaket spesifiserer et nytt felleseuropeisk grunnlag for «drift og trafikkstyring», herunder operative regler for ERTMS/ETCS. ERTMS/ETCS er det nye felleseuropeiske systemet for trafikkstyring, togkontroll og signalering.

Kommisjonsvedtaket består av preambelen og 7 artikler som regulerer gjennomføringen av TSI-en. Selve TSI-en er gitt som et vedlegg til kommisjonsvedtaket.

I henhold til art. 2 i kommisjonsvedtaket skal medlemslandene innen 6 mnd. etter notifisering oversende Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene en liste over eksisterende tekniske regler som skal benyttes når det gis tillatelse til ibruktaking av de delsystemer som er omfattet av TSI-en. De enkelte medlemslandene skal tilsvarende gi opplysninger om hvilke prosedyrer som vil bli benyttet ved samsvarsvurdering og verifisering ved bruk av ovennevnte regler (nasjonale regler). Medlemslandene skal opplyse om hvilke organer som er utpekt til å gjennomføre prosedyrene for samsvarsvurdering og verifisering.

Art. 3 i kommisjonsvedtaket fastsetter at medlemslandene innen 6 mnd. etter at TSI trådte i kraft skal oversende alle nasjonale, bilaterale og multilaterale avtaler med tilsvarende virkeområde som TSI-en, og som gir lokal eller regional samtrafikkevne. Det kan være avtaler mellom medlemsstater, tredjeland, infrastrukturforvaltere og jernbaneforetak.

Medlemslandene skal iht. art. 4 i kommisjonsvedtaket utarbeide en nasjonal implementeringsplan for TSI-en iht. kriteriene i kap. 7 i TSI-en (vedlegget til kommisjonsvedtaket). Implementeringsplanen skal oversendes Kommisjonen og de øvrige medlemslandene senest ett år etter ikrafttredelse av TSI-en.

TSI - vedlegget:

Det geografiske og tekniske virkeområdet av, samt formålet med TSI-en fremgår av kapittel 1 i TSI-en.

Kapittel 2 inneholder sentrale definisjoner, og trekker grenser for hvilke typer personell det stilles helse- og kvalifikasjonskrav til. TSI-en gjelder i utgangspunktet kun for personell i grenseoverskridende trafikk. For personell som ikke kjører over grensen, skal kravene baseres på gjensidig anerkjennelse (av nasjonale regler) mellom medlemslandene.

Kapittel 3 gjengir de grunnleggende krav i interoperabilitetsdirektivet og gir henvisning til hvor de enkelte kravene er mer detaljert regulert i de senere kapitlene i TSI-en.

Kapittel 4 inneholder detaljerte funksjonelle og tekniske krav til delsystemet og grensesnitt mot andre delsystemer. Spesifikasjonene omfatter personell, tog og togdrift.

Kapittel 5 regulerer hvilke samtrafikkomponenter og grensesnitt det må utarbeides europeiske spesifikasjoner for, herunder europeiske standarder (EN), som er nødvendig for å oppnå samtrafikkevne i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet.

Kapittel 6 fastsetter hvilke prosedyrer som skal benyttes med samsvarsverifisering og vurdering av bruksegnethet.

Kapittel 7 angir rammer for implementeringen av TSI-en, herunder strategiske føringer. Det leg­ges opp til en trinnvis implementering. Det er flere områder hvor det ikke er fastsatt regler, «open points», bl.a. grensesnitt mot andre TSI-er som ikke er vedtatt, forhold til uavklarte punkter i denne og andre TSI-er. Implementeringen av enkelte bestemmelser vil være avhengig av når «open points» evt. lukkes. Dette innebærer at forskjellige bestemmelser skal implementeres til forskjellige tider, og til dels over en lengre tidsperiode.

Det er flere bilag til TSI-en som inneholder detaljerte krav på de områdene TSI-en regulerer, herunder trafikkregler for ERTMS, metode for sikkerhetsrelatert kommunikasjon, spesifikasjon av hvilken informasjon jernbaneforetakene skal ha adgang til i tilknytning til de strekninger de skal trafikkere, nærmere retningslinjer for evaluering, samsvarsvurdering og verifisering av delsystemet, minimumskrav til kvalifikasjoner for personell, krav til merking og identifisering av rullende materiell.

Merknader

Gjeldende norsk regelverk:

En rekke forskrifter inneholder bestemmelser som også reguleres av TSI-en. Følgende forskrifter er relevante:

    •       Samtrafikkforskriften, nr. 411 av 10. april 2006
    •       Sikkerhetsforskriften, nr. 1621 av 19. desember 2005
    •       Togframføringsforskriften, nr. 1335 av 4. desember 2001
    •       Signalforskriften, nr. 1336 av 4. desember 2001
    •       Helsekravforskriften, nr. 1678 av 18. desember 2002
    •       Opplæringsforskriften, nr. 1679 av 18. desember 2002
    •       Forskrift om krav til kompetanse og autorisasjon for førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet, nr. 113 av 7. februar 2005
 

Togframføringsforskriften og signalforskriften er under revisjon. Ny forskrift om trafikkregler for jernbanen forventes å tre i kraft 1. januar 2009. I forbindelse med arbeidet med forskriftene er TSI-en vurdert og den nye forskriften om trafikkregler er i noen grad tilpasset TSI-en. Videre implementering av TSI-en i norsk rett vil skje iht. den implementeringsplanen som skal utarbeides iht. art. 4.

Andre relevante bestemmelser:

TSI-en vil ha direkte virkning mot Jernbaneverkets og jernbaneforetakenes interne regler og instrukser på de områdene som TSI-en regulerer.

Endringer i norsk regelverk:

TSI-en omfatter en rekke ulike temaer/områder. De enkelte kravene har ulikt nivå og detaljerings­grad, med ulike adressater, både medlemslandene, infrastrukturforvaltere og jernbaneforetak. Strukturen i TSI-en samsvarer ikke med den regelverksstrukturen som i dag benyttes i Norge. TSI-en regulerer flere områder enn det som i dag er forskriftsfestet, og den inneholder til dels mer detaljerte krav enn dagens norske regelverk. I forbindelse med implementeringen må det gjøres en gjennomgang av alle forskrifter som kan være berørt, og det må vurderes om det finnes motstrid mellom eksisterende norske regler og TSI-ens bestemmelser. De konkrete endringene i norsk regelverk vil bli gjort i takt med den implementeringsplanen som skal utarbeides iht. art. 4, jf. kap. 7 i TSI-en.

TSI-ens virkeområde er i utgangspunktet begrenset til TEN-nettet, men i praksis vil TSI-en bli implementert slik at den gjelder for hele det nasjonale jernbanenettet. Dette er mest praktisk slik at det blir ett enhetlig regelverk for hele det nasjonale jernbanenettet. I forbindelse med implementeringen bør det tilsvarende vurderes om det er hensiktsmessig at kravene til helse og kvalifikasjoner for personell i internasjonal jernbanetrafikk, også skal gjøres gjeldene for personell som ikke kjører i grenseoverskridende trafikk.

Sakkyndige instansers merknader

Omtalen er basert på innspill fra Statens jernbanetilsyn og Jernbaneverket.

Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet er representert.  Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.