EF-rettsakter som etter en foreløpig vurdering vil kunne behandles i EØS-komiteen 1. februar 2008

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Utgiver: Europaportalen

Dato: 31.01.2008

Barne- og likestillingsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Landbruks- og matdepartementet

BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Vedlegg XX Miljø

Kapittel I Allment

32006 D 0799 Kommisjonsvedtak 2006/799/EF av 3. november 2006 om reviderte kriterier for miljømerking av jordforbedringsmidler (vedlegg XX kap I BLD)

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 om en revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 139/2001 av 9. november 2001) fastlegger prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper som kan tildeles EUs miljømerke ”Blomsten”.

Kommisjonens vedtak omhandler kriterier for miljømerking av jordforbedringsmidler og er en revisjon av tidligere vedtatte krav i vedtak 2001/688/EF.
Jordforbedringsmidler laget av fornybare råvarer og/eller resirkulert organisk masse kan miljømerkes. Kloakkslam fra ordinære renseanlegg kan dog ikke brukes som råvare, men slam produsert direkte fra matvareindustrien kan i enkelte tilfeller benyttes. Torv kan ikke inngå som råvare i miljømerkede produkter.
Det stilles strenge krav til tungmetallinnhold, forurensninger fra avfall og enkelte patogene bakterier.

Merknader

EUs miljømerkeordning ”Blomsten” er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkeordningen ”Svanen”.
Kriteriene innebærer et positivt supplement til det nordiske svanemerket, som ikke selv har utarbeidet kriterier for denne produktgruppen. Kravene er i samsvar med norsk lovgivning på området.

Sakkyndige instansers merknader

Stiftelsen Miljømerking i Norge vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Barne- og likestillingsdepartementet slutter seg til denne vurderingen.

32007 D 0457 Kommisjonsvedtak 2007/457/EF av 21. juni 2007 om endring av vedtak 2001/689/EF, 2002/739/EF, 2002/740/EF, 2002/741/EF og 2002/747/EF om lenging av det tidsrommet som miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljømerket til visse produkt, skal gjelde (vedlegg XX kap I BLD)

Sammendrag av innhold

Kommisjonsvedtak 2007/ 457/EF omhandler forlengelse av gyldighetstiden til 28.02.2009 for tidligere vedtak angående miljømerking av følgende produktgrupper:
• Vaskemaskiner, 2001/689/EF
• Innendørs maling og lakk, 2002/739/EF
• Madrasser, 2002/740/EF
• Kopierings- og trykkpapir, 2002/741/EF
• Lyspærer, 202/747/EF

Merknader

EUs miljømerkeordning ”Blomsten” er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkeordningen ”Svanen”.
Stiftelsen Miljømerking har ingen merknader til dokumentet.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og likestillingsdepartementet har, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

32007 D 0506 Kommisjonsvedtak 2007/506/EF av 21. juni 2007 om opprettelsen av miljøkriterier for tildeling av fellesskapsmiljømerke til såpe, sjampo og hårbalsam (vedlegg XX kap I BLD)

Sammendrag av innhold

Kommisjonsvedtak 2007/506/EF omfatter produkter til vask av hud og hår. Det settes kriterier for giftighet og nedbrytbarhet av ingredienser og produkter. Miljøfarlige ingredienser begrenses, og forbys i noen tilfeller anvendt i miljømerkede produkter. Det settes også krav til forpakningen og til at produktets effektivitet skal testes.

Merknader

EUs miljømerkeordning ”Blomsten” er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkeordningen ”Svanen”.

Stiftelsen Miljømerking i Norge har hatt prosjektledelsen ved utarbeidelse av dokumentet. Det er utarbeidet kriterier for tilsvarende produktgrupper også under den nordiske miljømerkeordningen (Svanemerket). Valg av miljøindikatorer er i hovedsak sammenfallende, og miljøkravene er i hovedsak sammenlignbare.

Det er imidlertid forskjell på kriteriene i ordningene når det gjelder helsekrav. Svanemerkets kriterier omfatter til dels strenge krav til produktenes påvirkning på brukerens helse, så som begrensing av/forbud mot allergifremkallende og irriterende ingredienser. EUs medlemsland ønsket også slike strenge krav i det omtalte kriteriedokumentet for det europeiske miljømerket, men Kommisjonen motsatte seg slike krav, da det ble fremholdt at kosmetikk-direktivet garanterer at alle produktene innenfor denne produktgruppen er sikre med hensyn til brukerens helse. Forslagene fra Miljømerking i Norge om forbud mot en rekke parfyme-stoffer og andre ingredienser som anses som spesielt allergifremmende, samt enkelte ingredienser som mistenkes for å være såkalte hormonhermere, ble derfor strøket av Kommisjonen før forslag ble lagt frem til avstemning i Regulatory Committee.

Til tross for at kriteriedokumentet kunne ha vært bedre sett fra et norsk synspunkt, anses det som tilfredsstillende og relevant, idet det settes opp viktige miljøkriterier for en produktgruppe der det hittil ikke har vært satt miljøkrav på europeisk nivå. Kriteriene anbefales derfor innlemmet i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og likestillingsdepartementet har, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

FINANSDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel III Børs og verdipapirer

32007 L 0014 Kommisjonsdirektiv 2007/14/EF av 8. mars 2007 med utfyllende regler til noen av bestemmelsene i direktiv 2004/109/EF om krav til åpenhet med hensyn til opplysninger om utstedere av verdipapirer (vedlegg IX kap III FIN)

Sammendrag av innhold

Kommisjonsdirektiv 2007/14/EF gir utfyllende bestemmelser til direktiv 2004/109/EF om krav til åpenhet med hensyn til opplysninger om utstedere av verdipapirer (rapporteringsdirektivet).

Rapporteringsdirektivet tar sikte på å harmonisere kravene til hvilke opplysninger utstedere og innehavere av omsettelige verdipapirer som er notert på et regulert marked, må gi til markedet. Kommisjonsdirektivet gir utfyllende bestemmelser til krav i rapporteringsdirektivet om flaggeplikt (meldeplikt ved erverv av større aksjeposter), regnskapsrapportering og om hvordan opplysninger skal offentliggjøres. Videre er det fastsatt hvilke krav stater utenfor EØS skal oppfylle for at de skal kunne anses for å ha regelverk som tilsvarer kravene i rapporteringsdirektivet. Kommisjonsdirektivet inneholder blant annet detaljerte bestemmelser om innholdet av flaggemeldinger og minimumskrav til innholdet i halvårlige selskapsregnskaper.

Merknader

I medhold av lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel har Finansdepartementet fastsatt forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven. Bestemmelsene i forskriften trådte i kraft 1. januar 2008. Forskriftsbestemmelsene gjennomfører EØS-regler tilsvarende kommisjonsdirektiv 2007/14/EF i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Finansdepartementet og Kredittilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Vedlegg XXI Statistikk

32007 R 0716 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007 av 20. juni 2007 om Fellesskapets statistikk om struktur og aktivitet knyttet til foretak med utenlandske eierinteresser (vedlegg XXI FIN)

Sammendrag av innhold

Formålet med forordningen er å etablere et felles rammeverk for produksjon av statistikk vedrørende strukturen og aktiviteten til foretak med utenlandske eierinteresser. Med utenlandske eierinteresser menes enten et foretak i rapporteringslandet som er kontrollert av et foretak utenfor landets grenser, eller et foretak utenfor rapporteringslandet som er kontrollert av et foretak som ligger i rapporteringslandet. Kontroll vil være tilfelle dersom et foretak eier mer enn 50 % av aksjekapitalen eller stemmeberettiget kapital i et annet foretak.

Bakgrunnen for den nye forordningen er økt globalisering som påvirker internasjonal handel og struktur. Det er derfor nødvendig med statistikk for at EU skal kunne utforme sin politikk, både med hensyn til det indre markedet, men også utad bl.a. til hjelp i GATS-forhandlinger (General Agreement on Trade in Services).

Det er også tidligere samlet inn statistikk over foretak med utenlandske eierinteresser (FATS-statistikk) i regi av Eurostat og OECD, men disse er ikke ansett for å være egnet til det formålet EU har. Den nye forordningen vil nå samordne datainnsamlingen og gi et felles rammeverk for produksjon av statistikk over utenlands kontrollerte foretak.

Forordningen er delt i to moduler:
1) Inngående eierinteresser, dvs. statistikk over foretak som ligger i det rapporterende landet, men som er kontrollert av et foretak utenfor det rapporterende lands grenser.
2) Utgående eierinteresser, dvs. statistikk over foretak som ligger i et annet land enn det rapporterende landet, men som er kontrollert av et foretak i det rapporterende landet.

1) Statistikk over inngående eierinteresser (inngående FATS-statistikk)
Det skal rapporteres om ulike økonomiske kjennetegn, dvs. antall foretak, omsetning, produksjonsverdi, bruttoprodukt, kjøp av varer og tjenester, kjøp av varer og tjenester for videresalg i uendret tilstand, personalkostnader, bruttoinvesteringer, antall sysselsatte eller subsidiært antall ansatte, kostnader til egenutført forskning og utvikling (for næringsområdene C, D, E og F, og kun annethvert år) og totalt antall forsknings- og utviklingspersonell (for næringsområdene C, D, E og F, og kun annethvert år). Disse variablene skal land- og næringsfordeles. Det skal rapporteres i hvilket land den ultimate eieren ligger i, dvs. eierskap kan gå over flere ledd og her er de ute etter det øverste leddet, dvs. den endelige eieren. Det har vært gjennomført pilotundersøkelser på frivillig basis over flere år. Norge deltar for tiden i to av i disse, om hhv. sysselsettingsfordeling av variablene og om konsernintern import og eksport av varer og tjenester.

2) Statistikk over utgående eierinteresser (utgående FATS-statistikk)
Det skal rapporteres ulike økonomiske kjennetegn, de obligatoriske er antall foretak, omsetning, antall sysselsatte eller subsidiært antall ansatte. Pilotvariabler er bruttoprodukt, personalkostnader, eksport og import av varer og tjenester, samt bruttoinvesteringer. Disse variablene skal land- og næringsfordeles. Norge har ikke deltatt i pilotundersøkelser over utgående FATS.

Ordinære tall skal oversendes innen 20 måneder etter referanseåret, dvs. første rapportering skal skje innen 1. september 2009 for året 2007 (da forordningen ble vedtatt). Landene kan gis en overgangsperiode på inntil fire år i forhold til første referanseår for å kunne gjøre tilpasninger til nasjonal statistikk. Norge har i den første runden overfor Kommisjonen sagt at vi ser et mulig behov for inntil tre års utsettelse for statistikk over utgående FATS. Årsaken til dette er at vi nå er i ferd med å planlegge ny datainnhenting for norske direkteinvesteringer i utlandet (utgående direkteinvesteringer), og det vil være hensiktsmessig å samle inn data over utgående FATS sammen med data over utgående direkteinvesteringer. Hovedårsaken til at vi nå planlegger ny datainnhenting for utgående direkteinvesteringer er at Skatteetaten avslutter innhentingen av utenlandsoppgaven etter ligningsåret 2006. Utenlandsoppgaven er i dag vår hovedkilde ved utarbeidingen av statistikk over utgående direkteinvesteringene, og den nye internprisingsoppgaven som Skatteetaten innfører fra og med for året 2007 kan ikke benyttes til å utarbeide statistikk over utgående direkteinvesteringer.

Detaljer når det gjelder iverksettingen av forordningen blir både for inngående og utgående FATS-statistikk gjort gjennom en komitologiprosedyre, der statistikkprogramkomiteen vil fungere som en komité i forhold til Kommisjonen.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov - eller forskriftsendringer.

Statistisk sentralbyrå er i ferd med å bygge opp oversikten over multinasjonale selskap, og må bruke ressurser både på å få kartlagt populasjonen og på den løpende rapporteringen. Estimater tilsier at det må benyttes omtrent 1,5 - 2 årsverk for å få på plass statistikk over inngående eierinteresser (i utviklingsfasen). Datainnsamlingen knyttet til FATS-utgående statistikken vil i størst mulig grad bli samordnet med annen datainnsamling på området, som statistikk over utenrikstransaksjoner og direkteinvesteringsstatistikk, men det vil uansett bli behov for økt ressursforbruk, foreløpig anslått til ca. 0,75 årsverk per år.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

32007 R 0847 Kommisjonsforordning (EF) nr. 847/2007 av 18. juli 2007 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004 om fellesskapsstatistikk over informasjonssamfunnet (vedlegg XXI FIN)

Sammendrag av innhold

Forordningen er av teknisk karakter og definerer de emner og variabler som skal innberettes for utarbeidelse av fellesskapsstatistikk over informasjonssamfunnet med hjemmel i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004. Dataene skal leveres én gang for 2008.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Arbeidet med forordningen vil i 2008 kreve rundt 3 000 timeverk og medføre direkte kostnader på om lag 350 000 kroner til intervjuing (inkludert planlegging og testing). Det tas sikte på å få dekket deler av dette gjennom tilskudd fra Eurostat.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

32007 R 0973 Kommisjonsforordning (EF) nr. 973/2007 av 20. august om endring av enkelte forordninger om bestemte statistiske områder for å innføre en standard for næringsgruppering, NACE revisjon 2 (vedlegg XXI FIN)

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordningen har sin bakgrunn i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 om innføring av en standard for næringsgruppering NACE revisjon 2 og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3037/90 og visse forordninger innenfor særlige statistikkområder som har til formål å revidere den statistiske standard for klassifisering av økonomiske aktiviteter (NACE Rev. 1). Gjennom kommisjonsforordningen fastsettes de nødvendige tiltak for å gjennomføre forordning 1893/2007 på de enkelte statistiske områder ved at henvisninger til NACE revisjon 1 og 1.1. endres til NACE revisjon 2.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer for å innføre den nye standarden i Norge.

Statistisk sentralbyrå er ansvarlig for de nasjonale tilpasninger som må gjøres i vår nasjonale næringsstandard, standard for næringsgruppering (SN2007). Dette arbeidet pågår i kontakt med berørte departementer og andre offentlige og private interessenter. De administrative og økonomiske konsekvensene er særlig knyttet til omkoding av alle enhetene i Enhetsregisteret og til tilpasninger i bruken av opplysninger om næringskode. Omkodingsarbeidet blir meget omfattende. For ca. halvparten av alle enheter må det benyttes informasjon utover dagens næringskode. Arbeid pågår for å utnytte tilgjengelig informasjon fra ulike kilder mest mulig effektivt. Separat innhenting av tilleggsinformasjon direkte fra en del enheter blir likevel nødvendig. I en viss periode (2008 og 2009) vil også dobbelkoding av enheter med gammel og ny kode være nødvendig. Konsekvensene vil også bli store for bruken av kodene. Det gjelder særlig for all næringsfordelt statistikk laget av Statistisk sentralbyrå. Det vises også til administrative kontrollrutiner og lignende og til støtteordninger eller avgiftsfritak basert på næringsstandarden. Innføringen av en ny standard for næringsgruppering er nødvendig for å gi et riktig bilde av den økonomiske virkeligheten.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

32007 R 1165 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1165/2007 av 3. september 2007 om opprettelse av 2007-utgaven av "Prodcom-listen" over industriprodukter som fastsatt ved rådsforordning (EØF) nr. 3924/91 (vedlegg XXI FIN)

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 3924/91 om iverksettelse av fellesskapsundersøkelse om industriproduksjonen som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. I henhold til denne rådsforordningen skal det utarbeides en produktliste (”Prodcom-listen”), som skal være gjeldende for alle medlemsstatene, og som er nødvendig for å kunne foreta datasammenligninger mellom medlemsstatene. Denne listen oppdateres årlig, og i vedlegg til gjeldende kommisjonsforordning fastlegges Prodcomlisten for 2007.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser, og krever ikke lov- eller forskriftsendringer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel.

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

32006 R 1882 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1882/2006 av 19. desember 2006 om fastsettelse av prøvetakingsmetoder og analysemetoder ved offisiell kontroll av nivåer av nitrat i visse næringsmidler (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter prøvetakingsmetoder og angir kriterier for analysemetoder av nitrat i salat, spinat og barnemat. Hensikten er å ha best mulige retningslinjer for å sikre god håndtering og analyse for å kontrollere overholdelse av grenseverdiene for nitrat i salat, spinat og barnemat som er nedfelt i forordning (EF) nr. 1881/2006 (som setter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler). Hittil har man, i mangel av prøvetakingsregler for nitrat, vist til prøvetakingsdirektivet 2002/63/EF, som beskriver prøvetaking for plantevernmiddelrester i næringsmidler. Man mente imidlertid nå at det var hensiktsmessig å utarbeide en prøvetakingsforordning som er mindre omfattende og mer direkte relatert til nitrat i salat, spinat og barnemat.

Forordningen er i utgangspunktet relativt lik direktiv 2002/63/EF i oppbygging, dvs. med definisjoner av de forskjellige typer prøver (enkeltprøver, samleprøver, laboratorieprøver osv.) og angivelse av antall enkeltprøver, som skal inngå i en samleprøve avhengig av størrelsen på enkeltprøven. Det er imidlertid forskjeller i definisjonene, ettersom forordningen (EF) nr. 1882/2006 går spesifikt på salat/spinat/barnemat, mens direktiv 2002/63/EF inkluderer mange flere næringsmidler. Det er også mer detaljerte og spesifiserte retningslinjer i forhold til oppbevaring og forsendelse og merking av varene i forordning (EF) nr. 1882/2006, ettersom man beskriver nettopp de spesielle utfordringene som er knyttet til prøvetaking og kontroll av nitrat i salat og spinat (tap av væske er spesielt viktig, og merking av dyrkingsmetode påvirker også hvilken grenseverdi som gjelder).

I tillegg gir forordning (EF) nr. 1882/2006 retningslinjer i forhold til krav til analysemetode. Dette er ikke beskrevet i direktiv 2002/63/EF og det er derfor nytt i forhold til det man tidligere har hatt å forholde seg til. Kravene går på hvor nøyaktig, dvs. hvor stor gjenfinning man skal kunne forvente at analysemetoden har. Det er også krav til rapportering av resultater og beregning av analyseusikkerhet.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32007 R 0333 Kommisjonsforordning (EF) nr. 333/2007 av 28. mars 2007 om metoder for prøvetaking og analyse ved offentlig kontroll av nivåer av bly, kadmium, kvikksølv, uorganisk tinn, 3-MCPD og benzo(a)pyren i næringsmidler (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten er en sammenslåing av tre rettsakter om prøvetaking og analyse som tidligere er gjennomført i norsk lovverk. Direktivene 2001/22/EF, 2004/16/EF og 2005/10/EF erstattes av forordning (EF) nr. 333/2007.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XII Næringsmidler

32007 L 0019 Kommisjonsdirektiv 2007/19/EF av 2. april 2007 om endring av direktiv 2002/72/EF om plastmaterialer og -gjenstander i kontakt med næringsmidler og rådsdirektiv 85/572/EØF om simulanter brukt for analyser av migrasjon fra plastmaterialer og -gjenstander i kontakt med næringsmidler (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold

Artikkel 1 i endringsdirektivet (direktiv 2007/19/EF) inneholder alle realitetsendringene:

Virkeområdet i artikkel 1 av direktiv 2002/72/EF utvides til å omfatte pakninger i skrulokk, selv om disse kan være en del av materialer som ikke utelukkende består av plast.

Det innføres i artikkel 2 bestemmelser som innebærer strengere grenser for konsentrasjoner i mat av stoffer som har migrert fra matkontaktmaterialer. Dette gjøres ved at totalmigrasjon for barnemat alltid skal måles som en konsentrasjon i næringsmiddelet og ikke som migrasjon pr. flateenhet.

Artikkel 4(2) endres slik at tidsfrister for når stoffer i vedlegg II skal testes i henhold til simulant D skyves til 1. mai 2008.

En ny artikkel 4c regulerer bruk av tilsetningsstoffer i pakningene til skrulokk. Bestemmelsen gir produsentene mulighet til å bruke andre tilsetningsstoffer enn de som er listet i vedlegg III, inntil videre.

En ny artikkel 4d oppretter en egen liste for polymerisasjonshjelpemidler (PPA). Bestemmelsen gir produsentene mulighet til å bruke andre PPA-stoffer enn de som er listet i vedlegg III, inntil videre.

Asodikarbonamid forbys jf. artikkel 4e. Stoffet har tidligere vært oppført som forbudt brukt i positivlistene, slik at denne artikkelen ikke innebærer noen realitetsendring.
Det innføres en bestemmelse i artikkel 7a som tillater bruk av stoffer som ikke er autorisert for bruk i plast utenfor funksjonelle barrierer. En slik barriere skal sikre at migrasjon i detekterbare nivåer forhindres og er nærmere definert i direktivteksten.
En ny paragraf 5 legges til i artikkel 8, om at ftalater kun skal analyseres i simulant, med mindre det kan dokumenteres at maten som pakkes ikke er kontaminert med ftalater før pakking.

En ny artikkel 9 stiller krav til at det skal utsedes samsvarserklæringer og at underliggende dokumentasjon skal kunne gjøres tilgjengelig for myndighetene på forespørsel.

Vedlegg I, II, III, V, VI i endringsdirektivet endrer de tilsvarende vedlegg i basisrettsakten i medhold av nye risikovurderinger utført av EFSA. Stoffer settes inn, tas ut eller flyttes mellom lister basert på risikovurderingene.
Vedlegg IV etablerer en egen liste for stoffer hvor fettreduksjonsfaktor (FRF) kan benyttes. Vedlegg VII gir detaljerte krav til samsvarserklæringer.
Artikkel 2 i fjerde endring, jf. vedlegg VIII, endrer vedlegg til direktiv 85/572/EØF. Endringene innebærer at teksten tilpasses ny reduksjonsfaktor for Simulant D (DRF) og bruk av tilleggssimulant for melk.

Overgangsbestemmelsene er gitt i artikkel 3 av endringsdirektivet. Bestemmelsen sier at produkter omfattet av direktivet skal tillates omsatt og brukt pr 1. mai 2008. Produserte og importerte varer skal senest 1. mai 2009 samsvare med kravene i direktivet, med kortere tidsfrister for enkleste stoffer som har vært særlig aktuelle i forbindelse med migrasjon fra pakningen til skrulokk og som industrien har jobbet med utfasingen av i lengre tid.

Merknader

Gjeldende regelverk for plastmaterialer i kontakt med næringsmidler er gjennomført i forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matemballasjeforskriften). Forskriften er harmonisert med EUs regelverk på området. Rettsakten krever endringer i forskriften.
Flere av regelverksendringene er innført etter ønske fra industrien, så som at PPA-stoffer er tatt ut av listen over plasttilsetningsstoffer og at en mulighet til å legge inn funksjonelle barrierer i materialene er innført. Begge disse endringene vil gi industrien flere valgmuligheter, noe som kan gi reduserte kostnader for industrien. Leverandører av forseglingssystemer blir påført utviklingskostnader hvis nåværende produkter inneholder stoffer som migrerer til næringsmiddel i for høye konsentrasjoner. En vesentlig del av kostnadene består i å overvåke om de alternative produktene holder hermetisk tett over lang tid. Kravene til en del nye stoffer til bruk i pakningen blir imidlertid gjennomført allerede ved 32007R0372 (jf. omtale nedenfor), og det er substitusjonen av disse stoffene som påfører næringslivet i EU/EØS kostnader. Sammenslutningene av europeisk forseglingsindustri hevder at de allerede for flere år siden sluttet å bruke ftalater i pakningen på produkter produsert i EU, slik at forbudet mot og strenge reguleringer av denne stoffgruppen i dette direktivet sannsynligvis ikke har noen økonomiske konsekvenser for EU/EØS-produsentene.

Krav til samsvarserklæringer og dokumentasjon er noe Mattilsynet allerede har forutsatt at næringslivet besitter uten at dette hittil har vært detaljregulert. Ekstra utgifter knyttet til dette kravet er eventuelt knyttet til at det nå gis en mal for hvordan informasjonen skal gis.

Utover dette anses rettsakten ikke å ha negative økonomiske konsekvenser verken for næringsliv eller tilsyn.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32007 L 0026 Kommisjonsdirektiv 2007/26/EF av 7. mai 2007 om endring av direktiv 2004/6/EF med forlengelse av overgangstid (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir forlenget overgangstid for midlertidig tillatte forbindelser av næringsstoffer i næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, fra 31. desember 2006 til 31.desember 2009.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1382 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov. Vedlegg 2, Midlertidige tillatte forbindelser av næringsmidler, må taes inn igjen i forskriften og § 14 tredje ledd som fastsetter overgangstiden må endres fra: "Vedlegg 2 trer i kraft 15. november 2004, og gjelder frem til 31. desember 2006" til å lyde: "Vedlegg 2 trer i kraft 15. november 2004, og gjelder fram til 31. desember 2009."

Rettsakten har ikke vært ute på høring, da endringen kun gjelder en forlengelse av en tidligere fastsatt overgangtid for enkelte midlertidig tillatte forbindelser av næringsstoffer i næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov. En slik forlengelse av overgangstiden der disse forbindelsene tillattes brukt, vil ikke ha noen negative konsekvenser, og for bransjen vil dette medfører en forlenget tilpasningsperiode på 3 år.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 L 0027 Kommisjonsdirektiv 2007/27/EF av 15. mai 2007 om endring av enkelte av vedleggene til rådsdirektivene 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF når det gjelder grenseverdier for etoksazol, indoksakarb, mesosulfuron, 1-metylcyclopropen, MCPA og MCPB, tolylfluanid og tritikonazol (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter grenseverdier for plantevernmidlene etoksazol, indoksakarb, mesosulfuron, 1-metylcyclopropen, MCPA og MCPB, tolylfluanid og tritikonazol. MCPA, MCPB og tritikonazol er eksisterende aktive stoffer som har blitt inkludert i vedlegg I til direktiv 91/414/EF, mens de øvrige er nye. Grenseverdiene er fastsatt på bakgrunn av dokumentasjon som ble vurdert for inkludering i vedlegg I. Det ble fastsatt ADI (akseptabelt daglig inntak) og hvis nødvendig ARfD (akutt referansedose). Eksponering av forbrukerne via de næringsmidlene som blir behandlet med disse stoffene, er vurdert i samsvar med gjeldende EU-prosedyrer. Det er konkludert med at de fastsatte grenseverdiene ikke vil føre til at ADI eller ARfD blir overskredet.

For å beskytte forbrukerne mot eksponering av rester som skyldes ikke godkjent bruk, er det satt midlertidige verdier på deteksjonsgrensen for en del plantevernmiddel/næringsmiddelkombinasjoner.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer mv.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 L 0042 Kommisjonsdirektiv 2007/42/EF av 29. juni 2007 om materialer og gjenstander av regenerert cellulose i kontakt med næringsmidler (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold

Direktivet er en kodifisering av tidligere direktiver for regenerert cellulose:
• Kommisjonsdirektiv 93/10/EØF (EFT L 93 af 17.4.1993, s. 27)
• Kommisjonsdirektiv 93/111/EF (EFT L 310 af 14.12.1993, s. 41)
• Kommisjonsdirektiv 2004/14/EF (EFT L 27 af 30.1.2004, s. 48)

Det opprinnelige direktiv 93/10/EØF har ved to anledninger blitt vesentlig endret. Bakgrunnen for kodifiseringen er at EU-kommisjonen mener det bidrar til et klarere og mer rasjonelt regelverk.

Merknader

Ved gjennomføring av ovennevnte direktiv vil forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsstoffer (matemballasjeforskriften) måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32007 R 0372 Kommisjonsforordning (EF) nr. 372/2007av 2. april 2007 om fastsettelse av midlertidige migrasjonsgrenser for myknere i pakninger til lokk i kontakt med næringsmidler (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold

Forordningen gjennomfører midlertidige spesifikke migrasjonsgrenser for enkelte plastmyknere brukt i pakningen til skrulokk. Når overgangsperioden er utløpt trer direktiv 2007/19/EF i kraft (1. april 2008) og viderefører grenseverdiene.
EU-kommisjonen har vedtatt en midlertidig forordning fordi det har vært et ønske om rask gjennomføring i EU/EØS-området, dvs. raskere enn det som kunne oppnås ved det nevnte endringsdirektivet.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har hatt kontakt med bransjen om forordningen. Bransjen er godt orientert, men har ikke kommet med særlige innspill i forhold til forordningen.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XII Næringsmidler

32007 H 0225 Kommisjonsrekommandasjon 225/2007/EF av 3. april 2007 om et samordnet EU-overvåkningsprogram for å sikre overholdelse av grenseverdiene for rester av plantevernmidler i og på korn og visse andre vegetabilske produkter samt nasjonale overvåkningsprogrammer for 2008 (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten oppfordrer medlemslandene til å ta prøver og analysere disse for rester av plantevernmidler i løpet av 2007. Stoff/næringsmiddelkombinasjonene framgår av vedlegg I og antall stikkprøver pr. kombinasjon av vedlegg II. Partiene det skal tas prøver av, skal være tilfeldig valgt og prøvetakingsprosedyren i samsvar med direktiv 2006/63/EF. Det oppfordres til at av det samlete antall prøver, bør hver medlemsstat ta ut og analysere 10 av babymat basert på frukt, grønnsaker eller korn og et visst antall (minst 1) prøver av økologiske produkter. Rettsakten er en videreføring av en eksisterende ordning.

Medlemsstatene skal rapportere resultatene innen 31.08.08.
Innen 31.08. 2007 skulle medlemsstatene rapportere resultatene fra de nasjonale overvåkningsprogrammet for 2006, også til de andre medlemsslandene. Rapporten skal også inneholde opplysninger om laboratoriene. Arbeidet med rapporten er i rute.
Medlemslandene oppfordres til å sende inn sine nasjonale overvåkningsplaner for 2008 innen 30.09.07

Merknader

Rekommandasjonen er en ikke-bindende rettsakt og krever ikke endringer i norsk regelverk. Alle impliserte er godt kjent med innholdet. Anbefalingene er allerede inkludert i det norske overvåkningsprogrammet og Bioforsk Lab utvikler og implementerer nødvendige analysemetoder.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert, har gitt sin tilslutning.

32007 H 0331 Kommisjonsrekommandasjon 2007/331/EF av 3. mai 2007 om overvåking av akrylamid i mat (vedlegg II kap XII HOD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten er en anbefaling til EUs medlemsland om å overvåke nivåene av akrylamid i bestemte kategorier vegetabilske næringsmidler som har gjennomgått varmebehandling. Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) ga 19. april 2005 sin tilslutning til en risikovurdering fra JECFA (Joint FAO/WHO Expert Committee on Food Additives) tidligere samme år. I denne risikovurderingen konkluderer JECFA med at sikkerhetsmarginene for eksponering hos både gjennomsnittsforbrukere og storforbrukere er lave for et stoff som er kreftframkallende og gentoksisk. Akrylamid i mat kan derfor utgjøre en helsefare for mennesker, og arbeidet med å redusere nivåene bør fortsette. Siden 2002 har både forskningsinstitusjoner og næringsmiddelindustrien jobbet for å skaffe seg bedre kunnskap om hvordan akrylamid dannes i ulike prosesser. Industrien har også innført tiltak for å redusere mengden akrylamid i sine produkter. For å få et klarere bilde av akrylamidnivåene i næringsmidlene som inneholder mest og/eller bidrar betydelig til inntaket i befolkningen, ønsker Kommisjonen å samle data fra medlemslandene over en treårsperiode (til og med 2009). Resultatene vil gjøre det lettere å vurdere effekten av tiltakene som er iverksatt av industrien. Dataene skal rapporteres årlig til EFSA i et angitt format, og anbefalingen oppgir også et minimumsantall prøver i hver næringsmiddelkategori. Anbefalt antall analyser varierer med størrelsen på medlemslandet.

Merknader

Rekommandasjonen er en ikke-bindende rettsakt og medfører ikke behov for regelverksendring. Rettsakten medfører heller ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover Mattilsynets planlagte oppfølging av anbefalingen gjennom et kartleggingsprogram. Det er satt av midler til akrylamidanalyser på Mattilsynets budsjett for 2007. Som EØS-land står Norge ikke på listen med anbefalt antall prøver, men det virker rimelig å ta utgangspunkt i anbefalingen til de andre nordiske landene, dvs. at det totalt bør analyseres minst 44 produkter årlig.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Rettsakten har vært sendt på tidlig høring til interessenter. Det har ikke kommet inn kommentarer.

KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XXI Byggevarer

32003 D 0043 Kommisjonsvedtak 2003/43/EF av 17. januar 2003 om klassifisering av produkter til byggverk for branntekniske egenskaper (vedlegg II kap XXI KRD)

Sammendrag av innhold

Denne bestemmelsen om brannteknisk klassifisering for nevnte varegruppe vil bli tatt inn i relevante norske standarder som utarbeides som tekniske spesifikasjoner til utdyping av Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.
I Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, kap. V, gjennomføres en rekke angitte EU-direktiver og kommisjonsvedtak i norsk bygningslovgivning, bl.a. Byggevaredirektivet, rådsdirektiv 89/106/EØF, og vedtak som gjelder gjennomføringen av dette direktivet, som det foreliggende vedtaket.

Merknader

Norske bygningsmyndigheter har nedsatt en fast referansegruppe som blir forelagt alle norske synspunkter før avgivelse til Kommisjonen. Gruppen har medlemmer fra bransjen, byggforskning, byggstandardisering og fra bygningsmyndighetene. Ut over dette forespørres eksperter på konkrete områder og deres synspunkter samordnes og blir en del av de omforente, norske kommentarene. Kommentarer avgis kontinuerlig, i takt med Kommisjonens arbeidsprogram.

Som en følge av dokumentasjonsplikten nedlagt i Teknisk forskrift antas sistnevnte å hjemle de krav om vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner som følger av Kommisjonens vedtak. Det legges altså til grunn at kravene kan stilles i medhold av gjeldende regelverk i forhold til de aktuelle produkter etterhvert som det blir aktuelt.

Den reelle gjennomføringen av vedtakets bestemmelser vil skje ved den norske transponeringen av de harmoniserte standardene (hNS EN) og ved innføringen av europeiske tekniske godkjenninger (ETA) etter hvert som disse foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for attestasjon av samsvar og klassebestemmelse for de enkelte produkter/produktgrupper. Det antas således ikke å være behov for ytterligere endringer av regelverket.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsaken er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32003 D 0593 Kommisjonsvedtak 2003/593/EF av 7. august 2003 om endring av vedtak 2003/43/EF om klassifisering av produkter til byggverk med hensyn til branntekniske egenskaper (vedlegg II kap XXI KRD)

Sammendrag av innhold

Vedtaket er fattet til gjennomføring av EØS-avtalens art. 23(a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF om byggevarer, direktivets art. 20(2) og 13(3 og 4).
Vedtaket gjelder endring av tidligere kommisjonsvedtak (2003/43/EF) om brannklassifisering av gipsplater, høytrykkslaminerte dekorative plater og bærende konstruksjonsdeler av tre. Denne bestemmelsen om brannteknisk klassifisering for nevnte varegruppe vil bli tatt inn i relevante norske standarder som utarbeides som tekniske spesifikasjoner til utdyping av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. I forskriftens kap. V gjennomføres en rekke angitte EU-direktiver og kommisjonsvedtak i norsk bygningslovgivning, bl.a. Byggevaredirektivet, rådsdirektiv 89/106/EØF og vedtak som gjelder gjennomføringen av dette direktivet, som det foreliggende vedtaket.

Merknader

Vedtakene innebærer at norske byggevareprodusenter må underlegge sine produkter de felles-europeiske reglene. For øvrig har norske byggevareeksperter vært delaktig i den prosessen som har resultert i bestemmelsene, gjennom arbeidet i Det stående byggeutvalg, nedsatt etter artikkel 19 i Byggevaredirektivet, rådsdirektiv 89/106/EØF. Det forhandles ikke ytterligere om bestemmelsene for den nevnte varegruppen. Det er en løpende prosess i Det stående byggeutvalg å få frem nye vedtak om klassifikasjons- og attestasjonssystemene for stadig nye varegrupper og andre vedtak relevante for gjennomføringen av Byggevaredirektivet. Norge deltar i denne prosessen gjennom deltakelse i Det stående byggeutvalg.
Norske bygningsmyndigheter har nedsatt en fast referansegruppe som blir forelagt alle norske synspunkter før avgivelse til Kommisjonen. Gruppen har medlemmer fra bransjen, byggforskning, byggstandardisering og fra bygningsmyndighetene. Ut over dette forespørres eksperter på konkrete områder og deres synspunkter samordnes og blir en del av de omforente, norske kommentarene. Kommentarer avgis kontinuerlig, i takt med Kommisjonens arbeidsprogram.

Sakkyndige instansers merknader

32006 D 0190 Kommisjonsvedtak 2006/190/EF av 1. mars 2006 om endring av vedtak 97/808/EF om prosedyrer for attestasjon av overensstemmelse med produktkrav etter direktiv 89/106/EØF for gulvbelegg (vedlegg II kap XXI KRD)

Sammendrag av innhold

Vedtaket er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art. 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF om byggevarer, direktivets art. 20(2) og 13 (3 og 4). Vedtakene gjelder valg av system for vurdering og erklæring av samsvar med tekniske spesifikasjoner for byggevarer, her for gulvbelegg. Bestemmelsene om valg av systemer for attestasjon av overensstemmelse vil bli nedfelt i de kommende harmoniserte standardene for den aktuelle varegruppen.

Merknader

Reglene om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet, herunder krav om dokumentasjon av attestasjonssystemet, er inntatt i forskrift til plan- og bygningsloven om krav til byggverk og produkter til byggverk (tekniske forskrifter - TEK) kap V.

Sakkyndige instansers merknader

32006 D 0213 Kommisjonsvedtak 2006/213/EF av 6. mars 2006 om klassifisering av visse byggevarer med hensyn til ytelse ved brannpåvirkning (tregulv, trepanel og trekledning) (vedlegg II kap XXI KRD)

Sammendrag av innhold

Vedtaket er gjort som ledd i gjennomføringen av EØS-avtalens art. 23 (a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF om byggevarer, direktivets art. 20(2) og 13 (3 og 4).

Vedtaket gjelder etablering av klasser for branntekniske egenskaper for visse byggevarer som omfatter tregulv, trepanel og trekledning.Bestemmelsene om valg av systemer for attestasjon av overensstemmelse vil bli nedfelt i de kommende harmoniserte standardene for den aktuelle varegruppen.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

32006 D 0600 Kommisjonsvedtak 2006/600/EF av 4. september 2006 vedrørende klassifisering av produkter til byggverk for branntekniske egenskaper (vedlegg II kap XXI KRD)

Sammendrag av innhold

Vedtaket er fattet til gjennomføring av EØS-avtalens art. 23(a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF om byggevarer, direktivets art. 20(2) og 13(3 og 4).
Vedtaket gjelder metallplatebelagte sandwichelementer til bruk i tak. Brannpåvirkningen på slike produkter kan foretas som en bedømmelse opp i mot brannteknisk klassifisering uten videre brannteknisk prøving.

Merknader

Denne bestemmelsen om brannteknisk bedømmelse for nevnte varegruppe vil bli tatt inn i vedlegg ZA i relevante norske standarder som utarbeides som tekniske spesifikasjoner til utdyping av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.
I Teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven, kap. V gjennomføres en rekke angitte EU-direktiver og kommisjonsvedtak i norsk bygningslovgivning, bl.a. Byggevaredirektivet, rådsdirektiv 89/106/EØF og vedtak som gjelder gjennomføringen av dette direktivet, som det foreliggende vedtaket.

Sakkyndige instansers merknader

32006 D 0673 Kommisjonsvedtak 2006/673/EF av 5. oktober 2006 om endring av vedtak 2003/43/EF om klassifisering av produkter til byggverk mht. branntekniske egenskaper for gipsplater (vedlegg II kap XXI KRD)

Sammendrag av innhold

Merknader

I Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, kap. V gjennomføres en rekke angitte EU-direktiver og kommisjons-vedtak i norsk bygningslovgivning, bl.a. Byggevaredirektivet, rådsdirektiv 89/106/EØF og vedtak som gjelder gjennomføringen av dette direktivet, som det foreliggende vedtaket.

Sakkyndige instansers merknader

32006 D 0751 Kommisjonsvedtak 2006/751/EF av 27. oktober 2006 om endring av vedtak 2000/147/EF om klassifisering av produkter til byggverk mht. branntekniske egenskaper (vedlegg II kap XXI KRD)

Sammendrag av innhold

Vedtaket er fattet til gjennomføring av EØS-avtalens art. 23(a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF om byggevarer, direktivets art. 20(2) og 13(3 og 4).

Merknader

Vedtaket gjelder endring av tidligere kommisjonsvedtak (2000/147/EF) om brannklassifisering av EL-kabler. Denne bestemmelsen om brannteknisk klassifisering for nevnte varegruppe vil bli tatt inn i relevante norske standarder som utarbeides som tekniske spesifikasjoner til utdyping av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. I forskriftens kap. V gjennomføres en rekke angitte EU-direktiver og kommisjons-vedtak i norsk bygningslovgivning, bl.a. Byggevaredirektivet, rådsdirektiv 89/106/EØF og vedtak som gjelder gjennomføringen av dette direktivet, som det foreliggende vedtaket.

Sakkyndige instansers merknader

32007 D 0348 Kommisjonsvedtak 2007/348/EF av 15. mai 2007 om endring av vedtak 2003/43/EF om klassifisering av byggevarer mht. branntekniske egenskaper, herunder trefiberbaserte plater (vedlegg II kap XXI KRD)

Sammendrag av innhold

Merknader

Denne bestemmelsen om brannteknisk klassifisering for nevnte varegruppe vil bli tatt inn i relevante norske standarder som utarbeides som tekniske spesifikasjoner til utdyping av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.
I Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, kap. V, gjennomføres en rekke angitte EU-direktiver og kommisjonsvedtak i norsk bygningslovgivning, bl.a. Byggevaredirektivet, rådsdirektiv 89/106/EØF og vedtak som gjelder gjennomføringen av dette direktivet, som det foreliggende vedtaket.

Sakkyndige instansers merknader

KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

32006 H 0585 Kommisjonsrekommandasjon 2006/585/EF av 24. august 2006 om digitalisering av og direktekoplet tilgang til kulturelt materiale samt digital bevaring (prot 31 KKD)

Sammendrag av innhold

Samarbeidet med EU innen den kulturelle sektoren er hjemlet i EØS-avtalens protokoll 31, som åpner for EØS/EFTA-statenes deltakelse i EUs programmer på kulturell sektor. Kommisjonens rekommandasjon 2006/585/EF av 24. august 2006 om digitalisering og online-tilgjengelighet til kulturelt materiale og digital bevaring omhandler en anbefaling til medlemslandene om å digitalisere kulturelt materiale og gjøre det tilgjengelig på internett.

Rekommandasjonen tar sikte på å samle kulturelt materiale for digitalisering og koordinere informasjonen på europeisk nivå. Den legger også frem ideen om å arbeide for et europeisk digitalt bibliotek, som er tenkt lagt opp som en portal hvor landenes digitaliserte materiale blir tilgjengeliggjort. Et annet viktig mål er digital bevaring av kulturarven, som først og fremst skal oppnås gjennom nasjonale strategier.

Merknader

Rekommandasjonen er ikke bindende, og derfor er det ingen forpliktelse for EØS/EFTA-landene å integrere den i avtalen. Det er imidlertid kulturpolitiske og kulturfaglige grunner som taler for at rekommandasjonen innlemmes i EØS-avtalen. Rekommandasjonen er i tråd med norsk politikk. På kulturområdet er Norge langt fremme når det gjelder å ta i bruk ny digitaliseringsteknologi for å tilgjengeliggjøre arkivmateriale. Anbefalingene i rekommandasjonen harmonerer godt med norsk praksis og norsk politikk på området og tar også opp i seg nyere satsingsområder der Norge ligger langt fremme. Rekommandasjonen vil følgelig ikke innebære nye forpliktelser for Norge ved innlemmelse i EØS-avtalen.

Det viktigste argumentet for innlemmelse av rekommandasjonen er forslaget om å samle kulturelt materiale for digitalisering og koordinere informasjonen på europeisk nivå samt ideen om å arbeide for et europeisk digitalt bibliotek. Gjennom samarbeidet i EU antas at utveksling av erfaringer vil bidra til bedre koordinering av metoder på disse feltene også m.h.t. bevaring av digitalt materiale selv om dette primært er de enkelte nasjoners ansvar. Det er viktig at Norge kan delta i forventet kommende samarbeid i EU som følge av rekommandasjonen for derved lettere å kunne påvirke metodevalg som vil være viktige for det fremtidige internasjonale samarbeidet på feltet. Dette taler for innlemmelse av rekommandasjonen i EØS-avtalen. Da det er viktig å sikre at Norge kan delta i forventet videre samarbeid i EU som følge av rekommandasjonen, foreslås imidlertid rekommandasjonen innlemmet i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Rekommandasjonen har vært sendt til Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket for uttalelse. Begge institusjoner er langt fremme når det gjelder arbeid med digitalisering på sine felt. Ingen av institusjonene hadde merknader til en innlemmelse av rekommandasjonen i EØS-avtalen.
Kultur- og kirkedepartementet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

32006 H 0961 Europaparlaments- og rådsrekommandasjon 2006/961/EF av 18. desember 2006 om transnasjonal mobilitet innen Fellesskapet for utdannings- og yrkesutdanningsformål (Europeisk kvalitetspakt om mobilitet) (prot 31 KD)

Sammendrag av innhold

Rekommandasjonen er utarbeidet i form av en pakt (charter), dvs. et ikke-juridisk bindende dokument. Hensikten er å knesette prinsipper for bedre effektivitet og måloppnåelse for all slags organisert mobilitet innen Fellesskapet for utdannings- og yrkesutdanningsformål, samt især å fastsette en kvalitetsreferanse for alle mobilitetsaktiviteter i EUs program for livslang læring for perioden 2007-2013 (KOM (2004) 474). Europakommisjonen mener pakten skal kunne anvendes på internasjonale mobilitetsopphold som del av all slags typer utdanning og opplæring: formell og uformell; av kort og lang varighet; ved skole, universitet/høgskole og i bedrift; for unge og voksne, osv. I tillegg skal den kunne anvendes for mobilitet i arbeidssammenheng. Pakten bygger på en rekke rekommandasjoner og handlingsplaner om mobilitet fra de siste årene, især europaparlaments- og rådsrekommandasjon 2001/613/EF om mobilitet for studenter, lærlinger, frivillige, lærere og instruktører. Mobilitetskvalitetscharteret fastsetter 10 prinsipper for god mobilitet:

1) Veiledning og informasjon;
2) Læringsplan/-avtale;
3) Individualisering (tilpasning til den enkeltes planer for læring);
4) Generelle forberedelser;
5) Språkopplæring;
6) Praktisk og logistisk støtte;
7) Mentor-/fadderordning;
8) Godkjenning/innpassing;
9) Reintegrering og evaluering;
10) Klar ansvarsfordeling.

Merknader

Rekommandasjonen er ikke bindende, og derfor er det ingen forpliktelse for EØS/EFTA-landene å integrere den i avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Kunnskapsdepartementet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

32006 H 0962 Europaparlaments- og rådsrekommandasjon 2006/962/EF av 18. desember 2006 om nøkkelkompetanser for livslang læring (prot 31 KD)

Sammendrag av innhold

Som en følge av at globaliseringen konfronterer EU med nye utfordringer, vil hver innbygger ha behov for et bredt spekter av nøkkelkompetanser for å fleksibelt tilpasse seg raske endringer i en nært sammenknyttet verden. Utdanning i sin tosidige form, både sosialt og økonomisk, spiller en nøkkelrolle i å sikre at Europas innbyggere tilegner seg de nøkkelkompetansene som er nødvendige for å fleksibelt tilpasse seg slike endringer. Særlig må grupper som har behov for spesiell assistanse for å oppfylle sitt utdanningspotensial sikres tilgang til disse nøkkelkompetansene.

Innenfor dette perspektivet vil hovedformålene med et referanserammeverk for nøkkelkompetanser være å:

1) identifisere og definere de nøkkelkompetanser som er nødvendige for personlig oppnåelse, aktivt medborgerskap, sosial utjevning og sysselsetting i kunnskapssamfunnet;

2) støtte medlemslandenes arbeid i å sikre at ved slutten av grunnutdanningen og yrkesopplæringen har unge mennesker utviklet nøkkelkompetanser på et nivå som utruster dem til det voksne livet og som sørger for et grunnlag for videre læring og for arbeidslivet, og at voksne har mulighet til å utvikle og oppdatere sine nøkkelkompetanser gjennom hele livet;

3) tilrettelegge for et referanseverktøy på europeisk nivå som politikkutformere, utdanningstilbydere, arbeidsgivere og de som lærer kan benytte til å fasilitere nasjonal og europeisk innsats rettet mot felles ønskede formål;

4) tilrettelegge for et rammeverk for ytterligere tiltak på fellesskapsnivå både innen arbeidsprogrammet for Education and Training 2010 og innen Fellesskapets utdannings- og yrkesopplæringsprogram.

Kompetanser er her definert som en kombinasjon av kunnskap, ferdigheter og holdninger hensiktsmessig for konteksten. Nøkkelkompetanser er de som alle individer trenger for personlig oppnåelse og utvikling, aktivt medborgerskap, sosial inkludering og sysselsetting.

Referanserammeverket peker ut åtte nøkkelkompetanser:

1) Kommunikativ kompetanse i morsmål;
2) Kommunikativ kompetanse i fremmedspråk;
3) Matematisk kompetanse og naturvitenskapelig og teknologisk basiskompetanse;
4) Digital kompetanse;
5) Læringskompetanse;
6) Interpersonlige og interkulturelle og sosiale kompetanser og medborgerkompetanse;
7) Iverksetterånd/entreprenørskap;
8) Kulturell uttrykksevne.

Alle nøkkelkompetansene er vurdert som like viktige.

Merknader

Rekommandasjonen er ikke bindende, og derfor er det ingen forpliktelse for EØS/EFTA-landene å integrere den i avtalen.
Sakkyndige instansers merknader
Kunnskapsdepartementet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

32007 D 0363 Kommisjonsvedtak 2007/363/EF av 21. mai 2007 om retningslinjer for å hjelpe medlemsstatene i utarbeidingen av den enkelte, integrerte, flerårige, nasjonale kontrollplanen omhandlet i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 (vedlegg I kap I LMD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten er et kommisjonsvedtak med bakgrunn i artikkel 43.1 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes (kontrollforordningen). Vedtaket fastsetter i artikkel 1 at veiledningsteksten er å finne i vedlegget. Artikkel 2 sier at vedtaket retter seg mot medlemsstatene.

Kontrollforordningen gir i artikkel 42 føringer om prinsipper som skal legges til grunn ved utarbeidelse av kontrollplanen og dens innhold. Artikkel 43 gir Kommisjonen myndighet til å utarbeide en veileder og gir videre føringer om veilederens innhold. Veilederen selv forklarer og utdyper kontrollforordningens bestemmelser om kontrollplanen.

Kontrollplanen skal gi oversikt over rammeverket for kontrollmyndigheten på fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt dyrehelse- og dyrevelferdsbestemmelsene. Veilederen beskriver hvor detaljert og i hvilket format informasjonen om eksempelvis Mattilsynets organisasjon og struktur, forhold til andre myndigheter, overordnete strategiske mål, tilsynssystemer og -metodikker, opplæringssystemer, dokumentasjon, beredskapsplaner m.m. skal presenteres.

Merknader

Rettsakten er en veileder og er på tross av at den er gitt som et kommisjonsvedtak ikke bindende, kun veiledende. Dette presiseres også i vedtakets fortale punkt 8 ("The guidelines are not binding but serve to provide useful guidance to the Member States..."). Rettsakten medfører ikke behov for endring av norsk regelverk. Rettsakten antas å ikke medføre økonomiske eller administrative forpliktelser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon og Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Kapittel III Plantesanitære forhold

32007 D 0321 Kommisjonsvedtak 2007/321/EF av 2. mai 2007 om fritak for Storbritannia for visse forpliktelser vedrørende omsetning av grønnsaksfrø i henhold til rådsdirektiv 2002/55/EF (vedlegg I kap III LMD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter at Storbritannia gis anledning til å ikke gjennomføre alle bestemmelser i rådsdirektiv 2002/55/EF om omsetning av grønnsaksfrø når det gjelder enkelte løkarter og rabarbra. Unntatt er bestemmelsen om å tillate omsetning av slik vare uten andre restriksjoner enn det som framgår av direktivet. Rettsakten er fastsatt i henhold til en generell bestemmelse i direktiv 2002/55/EF om muligheten for slike unntak. Forutsetningen er at såvare av de aktuelle artene normalt ikke omsettes i medlemslandet, eller at dyrkingen er av ubetydelig økonomisk omfang.

Rettsakten retter seg bare mot Storbritannia.

Merknader

Aktuelt regelverk er forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer.
Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge, og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

MILJØVERNDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel XV Farlige stoffer

32006 D 0690,
32006 D 0691,
32006 D 0692 Kommisjonvedtak 2006/690/EF, 2006/691/EF og 2006/692/EF av 12. oktober 2006 om bly, kadmium og seksverdig krom (vedlegg II kap XV MD)

Sammendrag av innhold

Innhold av visse farlige stoffer i elektriske og elektroniske produkter (ee-produkter) reguleres i direktiv 2002/95/EF (RoHS-diretivet). Bestemmelsene trådte i kraft 1. juli 2006.

Gjennom kommisjonsvedtak 2006/690/EF gis det tillatelse til å fortsatt benytte bly i krystallglass i elektrisk og elektronisk utstyr.

Gjennom kommisjonsvedtak 2006/691/EF kan bly og kadmium fortsatt benyttes i følgende spesifikke produkter/komponenter:
    • Bly og kadmium i trykkfarger for påføring av emalje på borosilikatglass
    • Bly som dotering i RIG (rare earth iron garnet - jerngranat med sjeldne jordarter) Faraday-rotatorer til bruk i fiberoptisk kommunikasjon
    • Bly til overflatebelegging av små-feste komponenter med unntakelse av sammenkoblinger med et feste på høyst 0,65 mm med NiFe blyrammer og bly i overflatebelegging av små-feste komponenter, andre enn sammenkoblinger, med et feste på høyst 0,65 mm med kobber-blyrammer
    • Bly i loddemateriale til lodding av gjennomplettede hull i skiveformede og plane keramiske flerlagskondensatorer
    • Blyoksid i plasmaskjermer (PDP) og SED-skjermer (surface conductor electronic emitter displays), særskilt i de dielektriske lag i front- og bakglass, buselektroden, black stripe, adresseelektroden, avgrensningsribber, forseglingsribber samt i trykkpasta
    • Blyoksid i glassinkapslinger i Black-Light Blue (BLB) lysstoffrør
    • Blylegeringer som loddemateriale for drivsystem til bruk i høyeffekthøytalere, (konstruert til å kunne benyttes i flere timer ved akustisk lydtrykknivå på 125 dB SPL og høyere).

Gjennom kommisjonsvedtak 2006/692/EF kan seksverdig krom fortsatt benyttes i:
    • Korrisjonsbeskyttende overflatebehandlinger av umalte metallplater og festeanordninger med henblikk på beskyttelse mot korrosjon og demping av radiostøy i utstyr, som hører inn under kategori 3 i direktiv 2002/96/EF (it- og teleutstyr). Unntaket gjaldt frem til 1. juli 2007.

Merknader

Begrunnelsene for disse unntakene er at det foreløpig ikke foreligger tilfredsstillende alternativer og/ eller at alternativene har mer negative helse- og miljøeffekter. Bestemmelsene i direktiv 2002/95/EF er gjennomført i norsk regelverk gjennom forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). Gjennomføring av de aktuelle kommisjonsvedtakene vil medføre behov for endringer i produktforskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsaken er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsaktene er funnet EØS-relevante og akseptable. Norske myndigheter deltar aktivt i arbeidsgruppen og er i kontakt med berørte parter.

32007 D 0597 Kommisjonsvedtak 2007/597/EF av 27. august 2007 om at guazatintriacetat ikke skal oppføres i vedlegg I, IA eller IB til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF om markedsføring av biocidprodukter (vedlegg II kap XV MD)

Sammendrag av innhold

Biocidprodukter benyttes til å bekjempe uønskede organismer. Biociddirektivet 98/8/EF innførte harmoniserte regler for godkjenning av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EØS-markedet. Dette regelverket er gjennomført i Norge ved forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften). Bakgrunnen for regelverket er at mange biocider og biocidprodukter har svært betenkelige egenskaper i forhold til helse og miljø. Godkjenning av denne typen stoffer og produkter, basert på grundige vurderinger, bidrar derfor til bedre beskyttelse av menneskers helse og det ytre miljø.

Biociddirektivet har etablert overgangsordninger for aktive stoffer som ble markedsført på EØS-markedet før 14. mai 2000. Disse er omtalt som eksisterende aktive stoffer, og de skal vurderes av EØS-landene i prioritert rekkefølge over en 10-års periode. Forordning (EF) nr. 1896/2000 gir frister for identifikasjon og notifikasjon av eksisterende aktive stoffer. For å kunne inngå i vurderingsprogrammet for eksisterende aktive stoffer, måtte stoffene være meldt (notifisert) til Kommisjonen innen 28. mars 2002. Denne fristen ble forlenget til 30. januar 2003 gjennom forordning (EF) nr. 1687/2002.

På bakgrunn av dokumentasjon om stoffenes egenskaper er det satt opp prioritetslister. Disse listene finnes i vedleggene til forordning (EF) nr. 2032/2003 som også gir detaljerte regler for gjennomføring av andre fase av det 10-årige vurderingsprogrammet for biocidprodukter mht. dokumentasjonskrav, tidsfrister, godkjenning av data, evaluering, samarbeid osv. Det er besluttet at stoffer som inngår i rottemidler og treimpregneringsmidler skal vurderes først. Frist for fullstendig søknad for disse stoffene var senest 28. mars 2004. Etter endt vurdering skal det besluttes hvorvidt det aktive stoffet skal godkjennes for bruk i gitte typer biocidprodukter, og stoffet inkluderes eventuelt i vedlegg I i direktiv 98/8/EF (biociddirektivet).

Stoffet guazatintriacetat er vurdert i forhold til anvendelse i produkttype 8 - trebeskyttelsesmidler. Storbritannia var utpekt som rapportør for stoffet og forela for Kommisjonen den kompetente myndighets rapport og sammen med anbefaling.
Siden det mangler data om utvasking fra behandlede overflater, om guazatinets reproduksjonseffekter i Daphnia magna (vannloppe) og om nedbrytningshastigheter i vann-sediment-systemer og jorden, kan guazatintriacetat ikke inkluderes i vedlegg I, IA eller IB til direktiv 98/8/EF til bruk i produkttype 8 - trebeskyttelsesmidler. I tillegg har Storbritannias kompetente myndighet gjennomført en miljørisikovurdering ut i fra et worst-case tilnærming, og den viste uakseptabel miljørisiko. Vedtak 2007/597/EF betyr i praksis at guazatintriacetat forbys brukt i trebeskyttelsesmidler 12 mnd etter at vedtaket er publisert, dvs. 1. september 2008.

Merknader

Vedtak 2007/597/EF medfører behov for endringer i biocidforskriften.
Norske myndigheter deltar aktivt i arbeidsgruppen for biociddirektivet og er i kontakt med berørte parter.

Sakkyndige instansers merknader

32007 D 0639 Kommisjonsvedtak 2007/639/EF av 2. oktober 2007 om fastsettelse av et felles format for framlegging av data og opplysninger i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004 om persistente organiske forurensende stoffer (POPs) (vedlegg II kap XV MD)

Sammendrag av innhold

Forordning (EF) nr. 850/2004 om persistente organiske forbindelser (POPs) inneholder bestemmelser om produksjon, omsetning, bruk, utslipp og avfallsbehandling som omfattes av krav i den globale Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser og ECE POPs-protokollen under konvensjonen om langtransporterte grensekryssende luftforurensning. Forordningen har også bestemmelser om bl.a. overvåkning, informasjonsutveksling og teknisk bistand.
Kommisjonsvedtak 2007/639/EF innfører et felles format for rapportering av data og opplysninger i henhold til forordning (EF) nr. 850/2004.

Merknader

Kommisjonsvedtaket vil bli gjennomført i norsk rett sammen med de andre forordningene i fht POPs gjennom endringer i produktforskriften.

Sakkyndige instansers merknader

SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM IKKE GRIPER VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

32007 L 0034 Kommisjonsdirektiv 2007/34/EF av 14. juni 2007 om endring av rådsdirektiv 70/157/EØF når det gjelder tillatt lydnivå og eksosanlegg på motorvogner for å tilpasse direktivet til den tekniske utviklingen (vedlegg II kap I SD)

Sammendrag av innhold

Direktiv 2007/34/EF endrer direktiv 70/157/EØF, og omhandler blant annet støy fra motordrevne kjøretøy. Siden direktiv 70/157/EØF trådte i kraft, har tillatte støygrenser blitt redusert flere ganger og senest i 1995. Den seneste endringen ga ikke de forventede virkningene og senere undersøkelser har vist at målemetoden ikke lenger avspeiler reell kjøreadferd. Av den grunn er det nødvendig å innføre en ny målemetode for å skape større overensstemmelse mellom kjørebetingelsene ved støytesten og faktisk kjøreadferd blant publikum. Ny støytest er beskrevet i ECE-regulativ nr. 51, endringsserie 02.

For en periode fra 6. juli 2008 til 6. juli 2010 skal kjøretøy som typegodkjennes, testes etter både ny og gammel støymålemetode, og resultatene innmeldes Kommisjonen. Slik vil Kommisjonen oppnå tilstrekkelig datamengde for å fastsette nye grenseverdier for støy etter den nye støytesten. Kjøretøyene typegodkjennes i denne overgangsperioden etter gammel støymålemetode mens den nye kun vil ha en overvåkende funksjon.

Hva angår denne overvåkningsprosedyren, blir ikke et kjøretøy betraktet som en ny type dersom det kun avviker med hensyn til punkt 2.2.1 og 2.2.2 i ECE-regulativ nr. 51.

Direktiv 70/157/EØF endres med direktiv 2007/34/EF på denne måten:

1) Vedlegg I erstattes med vedlegg I i dette direktiv
2) VedleggII erstattes med vedlegg II i dette direktiv
3) Vedlegg III erstattes med vedlegg III i dette direktiv
4) Vedlegg IV utgår.

Bestemmelsene i direktivet skal anvendes fra 6. juli 2008.

Merknader

Forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kap. 24 omhandler støy. Her vil direktiv 2007/34/EF implementeres. Implementeringen av direktivet vil ikke medføre vesentlige økonomiske konsekvenser eller få store innvirkninger for forbruker eller offentlig administrasjon.

Sakkyndige instansers merknader

32007 L 0035 Kommisjonsdirektiv 2007/35/EF av 18. juni 2007 om endring av rådsdirektiv 76/756/EØF om montering av lys- og lyssignalinnretninger på motorvogner og deres tilhengere, for å tilpasse det til den tekniske utvikling (vedlegg II kap I SD)

Sammendrag av innhold

På bakgrunn av den tekniske utviklingen, og for å øke trafikksikkerheten, stiller direktiv 2007/35/EF krav til reflekterende materiale på lastebiler. Endringene består i at det blir krav om reflekterende materialer på store lastebiler og tilhengere slik at de vil bli mere synlige i trafikken. Direktivet endrer vedlegg II til direktiv 76/756/EØF og tilpasses endringene i ECE-regulativ nr 48.
Direktiv 76/756/EØF er et av særdirektivene under EU-typegodkjenningsprosedyren som er fastlagt i direktiv 70/156/EØF. Bestemmelsene i direktiv 70/156/EØF om systemer, komponenter og separate tekniske enheter til kjøretøyer gjelder derfor for direktiv 76/756/EØF.
Bestemmelsene i direktivet skal anvendes fra 10. juli 2008.

Merknader

Forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kap. 28 omhandler krav til lys og refleks på kjøretøy. Her vil direktivet implementeres. Implementeringen vil ikke medføre vesentlige økonomiske konsekvenser eller få store innvirkninger for forbruker eller offentlig administrasjon.

Sakkyndige instansers merknader

32007 L 0037 Kommisjonsdirektiv 2007/37/EF av 21. juni 2007 om endring av vedlegg I og III til rådsdirektiv 70/156/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere (vedlegg II kap I SD)

Sammendrag av innhold

Direktiv 2007/37/EF må ses i sammenheng med flere andre direktiver, særlig direktiv 2006/40/EF. Europaparlements- og rådsdirektiv 2006/40/EF av 17. mai 2006 omhandler utslipp fra klimaanlegg i motordrevne kjøretøy. Direktiv 2006/40/EF er et nytt særdirektiv under typegodkjenningsdirektiv 70/156/EØF. Direktivet krever at kjøretøy med klimaanlegg som er konstruert for å benytte fluorholdige kjølemedier hvis globalt oppvarmingspotensial (GWP-verdi) overstiger 150, skal typegodkjennes med hensyn til utsivning/lekkasje fra klimaanlegget.

Etter innføring av typegodkjenningsprosedyren og vedtakelsen av kommisjonsforordning (EF) nr. 706/2007 av 21. juni 2007 er det nødvendig å tilføye en rekke nye elementer til listen over opplysninger i vedlegg I til direktiv 70/156/EØF og krav til opplysningsskjema med hensyn til typegodkjenning av kjøretøy i vedlegg III til samme direktiv. Disse endringene gjøres med herværende direktiv; 2007/37/EF. For å sikre samsvar i typegodkjenningsprosedyren bør kravene som innføres med dette direktiv anvendes fra samme dato som de tiltak som vedtas i henhold til direktiv 2006/40/EF og forordning (EF) nr. 706/2007.
Direktivet anvendes således fra 5. januar 2008.

Merknader

Direktivet er foreslått implementert i fortrinnsvis forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kap. 3. Høringsfrist var 2. januar 2008. Oppsummeringen av høringen er ferdigstilt, med vedtakelsen er utsatt i påvente av at direktivet skal bli tatt inn i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

32007 L 0038 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/38/EF av 11. juli 2007 om ettermontering av speil på tunge lastebiler registrert i Fellesskapet (vedlegg II kap I SD)

Sammendrag av innhold

Europaparlamentet og Rådet vedtok 11. juli 2007 krav om ettermontering av dødvinkelspeil på tunge kjøretøy ved direktiv 2007/38/EF. Direktivet har til hensikt å forbedre sikkerheten til trafikanter, spesielt myke trafikanter som fotgjengere, syklister og motorsyklister. Disse gruppene er særlig utsatt for ulykker forårsaket av tunge kjøretøy, fordi førere av slike kjøretøy ofte ikke er klar over at andre trafikanter befinner seg meget tett på eller ved siden av deres kjøretøy. Ulykkene skjer som regel i forbindelse med svinging i veikryss eller i rundkjøringer på grunn av blindsonen langs kjøretøyets side på passasjersiden. Kommisjonen anslår at cirka 400 mennesker dør hvert år i ulykker med tunge kjøretøy fordi føreren ikke så dem idet han svingte til høyre.

Fra 2006/2007 ble det i henhold til direktiv 2003/97/EF obligatorisk med forbedrede typer speil som reduserer blindsonen på nye tunge kjøretøy.
Parlamentet og Rådet anser ikke dette for å være tilstrekkelig fordi eksisterende kjøretøy uten slike speil med dagens utskiftningstakt først vil være skiftet ut i 2023. Hvis det stilles krav om ettermontering av dødvinkelspeil i 2008, vil man kunne spare ca 1200 liv på europeiske veger til 2020.

Direktivet går ut på å gjøre kravene som gjelder for nye kjøretøy gjeldende også for eksisterende lastebiler med tillatt totalvekt over 3500 kg (kjøretøy i gruppe N2 og N3).
Direktivet skal ikke gjelde for:
- kjøretøy i klasse N2 og N3 som er registrert før 1. januar 2000.
- kjøretøy i klasse N2 med totalvekt som ikke overstiger 7500 kg hvor det fysisk ikke lar seg gjøre å montere speil i klasse V slik at de oppfyller kravene, og
- kjøretøy i klasse N2 og N3 som før ikrafttredelsen av direktiv 2003/97/EF på grunnlag av nasjonale pålegg er ustyrt med speil som gir indirekte sikt som dekker ikke mindre enn 95 % av synsfeltet på bakkenivå angitt for speil i klasse 4 og 5 i direktiv 2003/97/EF.

I tillegg er det tilpasninger for kjøretøy som har innretninger som gir synsfelt på minst 95% (speil klasse IV) og 85% (speil i klasse V) av kravene som angitt i direktiv 2003/97/EF.

Med virkning fra 6. august 2007 og senest 31. mars 2009 skal det sørges for at kjøretøyene som omfattes av direktivet, er utstyrt med vidvinkel- og nærsonespeil som oppfyller kravene for henholdsvis klasse 4 og 5 i direktiv 2003/97/EF. Kjøretøy som på grunn av mangel på tilgjengelige tekniske løsninger ikke kan bli utstyrt med speil i samsvar med direktivet, kan utstyres med alternative innretninger for indirekte sikt som gir tilsvarende synsfelt.

Innen 6. august 2008 skal medlemslandene vedta og offentliggjøre de nødvendig regelverksendringer for å etterkomme direktivet.

Merknader

Forslaget til direktiv har vært sendt på høring til berørte aktører. Det ble i høringen særlig bedt om tilbakemelding på innen hvilket tidpunkt det anses mulig å gjennomføre ettermonteringen. Ingen av høringsinstansene var negative til implementering av direktivet. Norges lastebileierforbund (NLF) ville gå lenger enn direktivet, og utvide kravet til også å gjelde biler som er eldre enn 10 år. De har i sitt svarbrev uttalt at unntaket kun burde begrenses til veteranbiler.Transportbrukernes fellesorganisasjon mente for eksempel at de stipulerte kostnadene på 800-200 kr. pr. kjøretøy ikke er uoverkommelige kostnader, dersom dette vil kunne redusere antallet ulykker.

Direktivet vil føre til at nyere registrerte lastebiler med tillatt totalvekt over 3500 kg (kjøretøy i gruppe N2 og N3) må ettermontere speil som gir bedre indirekte sikt på siden av kjøretøyene. For størstedelen av kjøretøyene kan montering av slike speil gjøres uten at det må påregnes urimelige kostnader og med anretninger som allerede er tilgjengelige på markedet. Kommisjonen har i sitt forslag anslått at kostnadene ved ettermontering vil ligge i størrelseorden €100-€150 (ca 800-1200 kroner) per kjøretøy. Dette tilsvarer kostnadene ved en fylling av drivstoff. Direktivet vil i stor grad gi medlemslandene frihet til selv å finne de mest kostnadseffektive metodene med tanke på håndheving og kontrollprosedyrer. En forskriftsendring vil imidlertid være nødvendig.

Direktivets krav om at kjøretøy registrert etter 1. januar 2000 omfattes, vil innebære at i størrelseorden 45.000 kjøretøy registrert i Norge vil berøres. Dette vil, ut fra ovennevnte anslag om kostnader per kjøretøy, gi totale ettermonteringskostnader for lastebileierne på i størrelsesorden 36-54 mill. kroner.
Myndighetenes oppfølging vil i hovedsak skje gjennom periodisk kjøretøykontroll, og antas ikke å innebære særlige merkostnader.

Forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kap. 30 omhandler speil på norske kjøretøy, og direktivet vil bli foreslått implementert i dette kapitlet.

Sakkyndige instansers merknader

32007 R 0706 Kommisjonsforordning (EF) nr. 706/2007 av 21. juni 2007 om fastsettelse, i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/40/EF, av administrative bestemmelser om EF-typegodkjenning av kjøretøyer og av en harmonisert prøving for å måle lekkasje fra visse klimaanlegg (vedlegg II kap I SD)

Sammendrag av innhold

Forordning (EF) nr. 706/2007 må ses i sammenheng med direktiv 2006/40/EF. I henhold til direktiv 2006/40/EF skal kjøretøy med klimaanlegg som er konstruert for å benytte fluorholdige kjølemedier med en faktor på globalt oppvarmingspotensial (GWP-verdi) som overstiger 150, typegodkjennes med hensyn til utsivning/lekkasje fra slike klimaanlegg. Direktiv 2006/40/EF er et nytt særdirektiv under typegodkjenningsdirektiv 70/156/EØF. Direktivet gir også grenseverdier for utsivningsrater fra slike anlegg. Av den grunn er det nødvendig å fastsette en harmonisert utsivningsdeteksjonstest for å kunne måle utsivningsratene av slike fluorholdige drivhusgasser. HFC-134a er den eneste identifiserte fluorholdige drivhusgassen hvis GWP-verdi overstiger 150, og som brukes som kjølemedium i mobile klimaanlegg. Det bør derfor fastsettes en utsivningsdeteksjonsmåling for nettopp denne gassen.

Formålet med forordningen er å fastsette visse tiltak for gjennomføring av artikkel 4 og 5 i direktiv 2006/40/EF. Forordningen angir administrative bestemmelser for typegodkjenning av komponenter til klimaanlegg, og kjøretøy med slike klimaanlegg. Videre presenteres en harmonisert utsivningsdeteksjonsmåling.
Forordningen trådte i kraft 5. januar 2008.

Merknader

Forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kap 20 omhandler oppvarming og ventilasjon. Forordningen er sendt på høring med forslag om at den implementeres i dette kapittel, hvor også direktiv 2006/40/EF er implementert. Høringsfrist var 2. januar 2008. Oppsummeringen av høringen er ferdigstilt, men vedtakelsen er utsatt i påvente av at forordningen skal bli tatt inn i EØS-avtalen

Implementeringen av forordningen antas ikke å medføre vesentlige økonomiske konsekvenser eller få store innvirkninger for forbruker eller offentlig administrasjon.

Sakkyndige instansers merknader

32007 R 0715 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/2007 av 20. juni 2007 om typegodkjenning av motorvogner med hensyn til utslipp fra lette passasjer- og nyttekjøretøyer (Euro 5 og Euro 6) og om tilgang til opplysninger om reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer (vedlegg II kap I SD)

Sammendrag av innhold

Forordningens bestemmelser innebærer at avgasskravene til personbiler og varebiler (N1) skjerpes fra oktober 2009 (Euro 5) og 2014 (Euro 6) for nye typegodkjeninger av biler, og ett år senere for all registrering av nye typegodkjente biler.
Fra 2009 skjerpes kravene til NOx for typegodkjenning av bensinpersonbiler til 60 mg/km, og for dieselpersonbiler til 180 mg/km. Partikkelkravet til dieselpersonbiler og bensinbiler med direkteinnsprøytningsmotorer skjerpes til 5 mg/km. Dette innebærer at dieselpersonbilene må ha partikkelfilter installert. For de tyngre varebilene introduseres kravene ett år senere i tid, og grenseverdiene er noe høyere pga kjøretøyenes økte vekt og motorstørrelse.

Fra 2014 skjerpes Nox-kravene til typegodkjenning av dieselpersonbilene til 80 mg/km slik at de trolig må ha NOx-rense utstyr installert. Kravene til bensinbiler skjerpes ikke i 2014. For typegodkjenning av varebiler gjelder nye krav fra 2015, og grenseverdiene er noe høyere enn for personbilene.

Personbiler som ikke oppfyller kravene til Euro 5 skal nektes registrert fra 2011, og varebiler fra 2012. Når det gjelder Euro 6 skal kjøretøyene nektes registrert fra henholdsvis 2015 og 2016.

Utarbeidelse av Euro 5- og Euro 6-krav til kjøretøy følger den nye metoden for utvikling av forordninger og direktiver i EU. Denne forordningen inneholder de fundamentale (de mer overordnede) bestemmelsene som behandles politisk i Europaparlamentet. I tidlige stadier av prosessen har forslagene blitt diskutert i EUs arbeidsgruppe for miljøkrav til kjøretøy, MVEG (Motor vehicle emissions group). De tekniske tilleggsbestemmelsene vil bli utarbeidet i henhold til "comitology procedures" i et eget direktiv som utarbeides av EU-kommisjonen, og bestemmelsene vil utarbeides i MVEGs arbeidsgruppe for Euro 5 og 6. Fra Norge deltar Vegdirektoratet som observatør i denne arbeidsgruppen. Møtereferater og utkast til tekniske bestemmelser ligger på følgende nettside: http://ec.europa.eu/enterprise/automotive/mveg_meetings/subgroup_euro/meeting9/index.htm.

Merknader

I Norge er alle tidligere avgassdirektiver implementert i kjøretøyforskriften kap. 25. Forordningen vil medføre at lokal luftforurensning til vegtrafikk vil bli betydelig redusert etter hvert som bilene skiftes ut med biler som klarer de nye Euro 5- og 6-kravene. Flere norske byer har problemer med å klare kravene i andre EU-direktiver.
Det er ingen norske produsenter av biler med forbrenningsmotor og heller ingen leverandørindustri for denne type avgassrenseutstyr. Forordningen vil derfor ikke ha betydelige administrative eller økonomiske kostnader for Norge utover at kjøretøy blir noe dyrere som følge av at de utstyres med mer avansert avgassrenseteknologi.

Sakkyndige instansers merknader

Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester

32007 D 0116 Kommisjonsvedtak 2007/116/EF av 15. februar 2007 om å reservere den nasjonale nummerserien som byrjar med "116", til harmoniserte nummer for harmoniserte tenester av sosial verdi (vedlegg XI SD)

Sammendrag av innhold

Bakgrunnen for kommisjonsvedtaket er ønsket om at innbyggere i medlemsstatene, herunder funksjonshemmede, og også turister, skal ha tilgang til visse tjenester av samfunnsmessig betydning ved bruk av de samme gjenkjennelige telefonnumrene i alle medlemsstatene.
Harmonisering av nummerressurser er nødvendig for å kunne tilby disse tjenestene i alle medlemslandene, ved at sluttbrukerne bruker det samme nummeret for å få tilgang til den samme tjenesten overalt.

For å gjenspeile den sosiale funksjonen av tjenestene bør de harmoniserte numrene være gratis å benytte for sluttbrukerne. Vedtaket sier ikke noe om hvordan tjenestene skal finansieres, men det vises til at tilbyderne ikke skal være forpliktet til å bekoste fremføringen av samtaler til 116-nummer.
Det er nødvendig å knytte vilkår til bruksretten for de spesifikke harmoniserte numrene, f.eks. at tjenesten skal tilbys hele døgnet året rundt.

I henhold til rammedirektivet er den nasjonale myndigheten ansvarlig for de nasjonale nummerplanene (Post- og teletilsynet). Tillatelsesdirektivet gir hjemmel for å sette vilkår for bruken av nummer, og sanksjoner kan anvendes ved brudd på disse vilkårene.

Listen over 116-nummer bør oppdateres regelmessig og medlemslandene bør gjøre numrene tilgjengelige for alle parter, f.eks. via en webside.
Kommisjonen vil vurdere revisjon eller videre tilpasninger av dette vedtaket i lys av erfaringer som gjøres, basert på rapportert til Kommisjonen fra medlemsstatene, spesielt hvorvidt en spesiell tjeneste det er reservert et nummer for har utviklet seg på pan-europeisk basis.

Nummerserien som begynner med ”116” skal reserveres i den nasjonale nummerplanen for harmoniserte nummer for harmoniserte tjenester av samfunnsmessig betydning. De spesifikke numrene innen denne serien og de tilknyttede tjenestene er listet i vedlegget. Så langt er bare nummer 116000, hotline for savnede barn, listet der.

Begrepet ”harmonisert tjeneste av samfunnsmessig betydning” er definert som en tjeneste som kan kontaktes via et gratisnummer, som er av potensiell verdi for besøkende fra andre land og som imøtekommer et spesielt sosialt behov, og spesielt bidrar til innbyggernes trygghet og sikkerhet, til spesielle grupper eller til hjelp for innbyggere i vanskeligheter.

Medlemsstatene skal sikre at numrene listet i vedlegget bare benyttes for de tjenestene de har blitt reservert for. Videre må nummer innen 116-serien som ikke er listet i vedlegget, ikke brukes. Nummer 116112 må ikke tildeles eller brukes av noen (112 er det internasjonale nødnummeret).

Medlemsstatene skal knytte følgende vilkår til bruksretten til å benytte nummer innen denne serien for å tilby harmoniserte tjenester av samfunnsmessig betydning:
•        tjenesten skal tilby informasjon eller hjelp eller være et rapporteringssted eller en kombinasjon for innbyggerne
•        tjenesten skal være åpen for alle uten krav om forhåndsregistrering
•        tjenesten skal ikke være tidsbegrenset
•        tjenesten skal være gratis for sluttbrukerne og det skal ikke knyttes krav om betaling som forutsetning for å bruke tjenesten
•        følgende aktiviteter er utelukket under samtalen: Reklame, underholdning, markedsføring, salg eller bruk av samtalen som grunnlag for
         fremtidig salg av kommersielle tjenester.

Medlemsstatene skal foreta det nødvendige for å sikre at den nasjonale reguleringsmyndigheten (Post- og teletilsynet) fra 31. august 2007 kan tildele nummer som er listet i vedlegget.
Opplistingen av nummer i vedlegget med dertil hørende tjenester forplikter ikke medlemsstatene til å sikre at den relevante tjenesten eksisterer innenfor deres territorium. Det medlemsstatene forplikter seg til er at de relevante numrene reserveres, slik at disse kan benyttes dersom noen ønsker å drifte de ulike tjenestene. Så snart et nummer er listet i vedlegget skal medlemsstatene bekjentgjøre på nasjonalt nivå at det spesifikke nummeret er tilgjengelig for en relevant tjeneste, og at søknader for å benytte nummeret kan innleveres.

Medlemsstatene skal sørge for at et register over alle harmoniserte nummer i deres område eksisterer og vedlikeholdes. Registeret skal være lett tilgjengelig for publikum. Medlemsstatene skal rapportere periodevis til Kommisjonen om bruken av numrene listet i vedlegget for sitt område.

Hva angår vedlegget, har Kommisjonen avholdt en høring som ble avsluttet i mai 2007. Nummer og tjenester er delt i tre kategorier, kategori 1 anbefales å bli inkludert i listen over telefonnummer/hjelpetelefoner, kategori 2 er iht. Kommisjonens vurdering i prinsippet mulig å inkludere på listen forutsatt at manglende informasjon blir fremlagt, kategori 3 har etter Kommisjonens mening behov for mer informasjon og overveielse før den kan inkluderes.

Tjenestene i kategori 1 beskrives nedenfor, jf. vedlegget:
Kommisjonen ønsker å utvide virkeområdet for kategori 1. Det har til nå bare vært nr. 116000 med en "hotline" for savnede barn - hvor samtalene vil bli viderebragt/videreformidlet til politiet, tjenesten skal også tilby veiledning og støtte til de pårørende og den skal støtte etterforskningen. Tre nye tjenester er nå foreslått i tillegget - kategori 1 - alle med de samme vilkårene om fortrinnsvis døgnkontinuerlig tilgjengelighet, kunngjøring om tjenesten osv.

Hjelpelinje/kontakttelefon for barn:
Tjenesten skal stå til rådighet for barn med behov for hjelp og beskyttelse og sette dem i forbindelse med tjenester og ressurser, samt la barn få mulighet til å snakke med noen om forhold som angår dem.
Dette er en tjeneste som allerede finnes i en form i Norge, nemlig Barnas kontakttelefon, men nærmere tilgjengelighet osv. av tilbudet er ikke kjent.

Kortstopp-tjeneste:
Tjenesten gir brukeren adgang til å sperre elektroniske autorisasjonsmedier som kort, online-konti, elektroniske signaturer og andre elektroniske kvalifiseringsmedia. Brukeren blir satt i kontakt med en call-center-medarbeider eller med en automatisk portal/taletjeneste avhengig av hvilke mekanismer kortutstederen har for å sperre kort. Etter at alle aktuelle kort er verifisert som å tilhøre innringeren blir han automatisk rutet til sperretjenesten hos kortutstederne.
Slike tjenester er innført bl.a. for tapt bankkort, telefon, til forsikringsselskap ved ulykker osv, men da nødvendigvis til ulike (kort)nummer. Ett felles nummer som 116116 er nytt i denne sammenhengen.

Emotional support hotlines:
Tjenesten skal sette brukere i en psykisk/følelsmessig stressende situasjon i forbindelse med medmennesker.
Tjenester tilbys i Norge i dag bl.a.av Kirkens Nødhjelp og Røde Kors.

Når det gjelder kategori 2 er følgende tjenester listet opp:
Informasjon og råd for ofre for kjønnsrelatert vold:
Tjenesten skal gi informasjon, motta klager og besvare henvendelser i størst mulig grad vedr. offentlig administrasjon. Tjenesten er også særskilt tenkt å skulle gi borgerne informasjon om beskyttelse osv. ved værkatastrofer, epidemier eller større ulykker. En rekke politikamre har i dag egne tlf.nummer i tillegg til 112 for henvendelser som ikke er like presserende, men det finnes ikke et særskilt nasjonalt nummer som det her legges opp til.

Offentlig administrasjon – kontaktpunkt:
Tjenesten skal gi informasjon, motta klager og besvare henvendelser i størst mulig grad vedr. offentlig administrasjon. Tjenesten er også særskilt tenkt å skulle gi borgerne informasjon om beskyttelse osv. ved værkatastrofer, epidemier eller større ulykker. En rekke politikammer har i dag egne tlf.nummer i tillegg til 112 for henvendelser som ikke er like presserende, men det finnes ikke et særskilt nasjonalt nummer som det her legges opp til.

116117 Mobilt medisinsk kontaktpunkt:
Den som trenger medisinsk hjelp får her direkte tilgang til ambulerende medisinsk tjeneste.
Dette synes å være en tjeneste for dem som ikke trenger akutt hjelp av 113. I Norge finnes en informasjonstjeneste/nummer som kan brukes ved forgiftninger.

116175 Regnbuelinje:
Tjenesten tilbyr informasjon og råd til homofile, lesbiske og biseksuelle, deres foreldre, venner og det transkjønnede samfunnet vedr. seksuell og mental hjelp, AIDS-forebygging, tjenester og støtte i homofobi, overgrep og mobbingssaker. Listen er ikke uttømmende.
Ulike organisasjoner tilbyr slike tjenester i Norge i dag, men det eksisterer ikke ett felles telefonnummer for slike saker.

I kategori 3 er det listet opp 11 ulike tjenester:

• Hotline for alvorlige katastrofer
• Rapporteringstelefon for å bekjempe internettsvindel
• Hindre forbrytelser
• Forbrukerbeskyttelse
• Hotline for barn
• Informasjon og nødhjelpnummer for dyr
• Hotline for trafficking
• Hjelpelinje for ofre
• Utrygghet og avhengighetshjelpelinje
• Juridisk hjelp
• Informasjon og hjelp til handikappede

Merknader

Post-og teletilsynet vil være aktuell myndighet mht. de oppgaver som gis de nasjonale myndighetene ifølge vedtaket. Dette gjelder bl.a. offentliggjøring av informasjon om eksistensen av numrene, behandling av søknader om å drifte tjenester i 116-serien, tildeling av nummer, utarbeiding av register over hvilke harmoniserte nummer som finnes i Norge og rapportering til Kommisjonen. Det antas at informasjon om de harmoniserte 116-numrene og register kan fremgå av PTs hjemmeside på nettet.

Vedtaksteksten sier imidlertid lite om finansiering. Det er dermed uklart hvem som skal finansiere drift av tjenestene, dersom det blir aktuelt at noen ønsker å drifte disse. Av vedtaksteksten fremgår det kun at tjenestene skal være gratis for sluttbruker og at tilbyderne ikke er forpliktet til å bekoste fremføringen av samtaler til 116-nummer. Det antas at spørsmålet om finansiering vil komme opp dersom en norsk organisasjon ønsker å drifte et av numrene som er listet i vedlegget. Dette er spørsmål som også er tatt opp av flere av EUs medlemsstater, og hittil er det kun 4 medlemsstater som har tildelt 116-nummer.

Det står heller ikke noe i vedtaksteksten om kvalitetssikring når de gjelder utvelgelse av organisasjoner som ønsker å drifte et 116-nummer. Selv om Post- og teletilsynet vil være den myndighet som skal stå for tildeling av nummer, er det ikke gitt at tilsynet har kompetanse til å vurdere hvorvidt en organisasjon er skikket til å drifte f.eks. en tjeneste med informasjon og råd verørende kjønnsrelatert vold.

Bestemmelsen om reservasjon av 116-numrene medfører forskriftsendring av nummerforskriften § 16 overordnet nummerplan.

SD har gitt Post- og teletilsynet i oppdrag å se på hvordan de ovennevnte spørsmål kan løses, herunder spørsmålene knyttet til finansiering og kvalitetssikring. Videre bes PT om å sørge for at relevant informasjon om 116-nummer fremgår av tilsynets hjemmesider på nettet, samt å sette i gang arbeidet med forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel VI Sivil luftfart

32007 R 0915 Kommisjonsforordning (EF) nr. 915/2007 av 31. juli 2007 om endring av forordning (EF) nr. 622/2003 om fastsettelse av tiltak for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet (vedlegg XIII kap VI SD)

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EF) nr. 622/2003 om fastsettelse av tiltak for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet, inneholder detaljerte supplerende sikkerhetskrav i tillegg til de krav som er fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2320/2002. Kravene er gitt i vedlegg til forordningen, og vedlegget er gradert "BEGRENSET". Det kan derfor ikke redegjøres detaljert for bestemmelsene gitt i vedlegget.

Etter vedtakelse av forordning (EF) nr. 622/2003 har det oppstått behov for å presisere de felleseuropeiske securitykravene, blant annet som følge av EU-kommisjonens erfaringer fra gjennomførte inspeksjoner av europeiske lufthavner, luftfartsselskaper og fraktleverandører. Forordning (EF) nr. 622/2003 er tidligere endret ved forordning (EF) nr. 68/2004, 781/2005, 857/2005, 65/2006, 240/2006, 831/2006, 1448/2006, 1546/2006, 1862/2006 og 437/2007. Forordning (EF) nr. 915/2007 fastsetter ytterligere presisering av securitykravene slik de er fastsatt i forordning (EF) nr. 622/2003 og gjør spesielle tilpasninger i de regler som ble fastsatt gjennom forordning (EF) nr. 1546/2006:

1. Det innføres nye krav i vedleggets kapittel 2 (sikkerhet i lufthavner). Det innføres konkrete krav til beskyttelse og kontroll med leveranser av væsker og forseglbare poser ("tamper-evident bags”).

2. Det innføres et nytt unntak i tilknytning til vedleggets punkt 4.1.1.1. for bestemte tredjelands lufthavner:
Væske som har blitt anskaffet på utsalgssteder lokalisert på flyside, eller på sikkerhetsbegrenset område på flyplassen, kan på visse vilkår medtas inn på sikkerhetsbegrenset område eller om bord på luftfartøy, uavhengig av bestemmelsene om begrensning når det gjelder størrelsen på den enkelte beholder, total mengde væske mm. Det foreslås altså etablert en tilsvarende ordning som allerede er på plass for intra EU/EØS-reiser når det gjelder varer kjøpt etter passering av sikkerhetskontrollen (tax free) for passasjerer fra bestemte tredjelands lufthavner.

Når EU-kommisjonen treffer beslutning om unntak for bestemte lufthavner, vil det være en lettelse i kravene for passasjer som reiser fra disse lufthavnene, og som skal videre med fly etter mellomlanding i EU/EØS. Varene blir forseglet i spesielle poser ved kjøp på flyplassen og den forsegledede posen med væske (tax free-varer) må være merket slik at det fremgår at varene er anskaffet på flyside de siste 36 timer.

Forordningen fastsetter de krav som lufthavnen må oppfylle for å komme i betraktning for listen over lufthavner som nyter godt av unntaket.

Merknader

Rettsakten er hjemlet i kommisjonsforordning(EF) nr. 622/2003.

De administrative og økonomiske konsekvensene av rettsakten bedømmes å være lite omfattende. For de reisende vil det være en klar forbedring om Norge kommer med i ordningen med aksept av medbrakte tax free-varer fra godkjente lufthavner i tredjeland.

Rettsakten kan innarbeides i norsk rett som en endringsforskrift til forskrift nr. 715, av 30. april 2004, om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for transport der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Miljøverndepartementet, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

32007 R 1043 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1043/2007 av 11. september 2007 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 474/2006 om opprettelse av fellesskapslisten over luftfartsselskaper som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet (vedlegg XIII kap VI SD)

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005 om opprettelsen av en fellesskapsliste ("svarteliste") over luftfartsselskaper underlagt driftsforbud i Fellesskapet og plikten luftfartsselskapet har til å gi passasjerer informasjon om identiteten til utførende luftfartsselskap, inneholder de grunnleggende reglene om opprettelse av fellesskapslisten, hvordan denne skal ajourføres, hvilke midlertidige tiltak medlemsstatene kan ta og når ekstraordinære tiltak kan benyttes. Forordningen gir også regler om hvordan passasjerer skal informeres om identiteten til det utførende luftfartsselskapet.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 473/2006 gir utfyllende regler til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2111/2005, kapittel II. Kommisjonsforordningen angir prosedyrer for hvordan oppdatering av svartelisten skal skje. Videre beskrives hvordan de involverte myndigheter for selskapet skal involveres i prosessen, hvordan operatøren har rett til å forsvare seg, og hvordan medlemsstatene skal notifisere Kommisjonen ved innføringen av et driftsforbud.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 474/2006 inneholder selve svartelisten, og er på samme måte som forordningen (EF) nr. 473/2006 hjemlet i forordningen (EF) 2111/2005. Forordning (EF) nr. 474/2006 er senere endret (oppdatert) gjennom følgende kommisjonsforordninger: 910/2006, 1543/2006, 235/2007 og 787/2007.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1043/2007 er den femte oppdateringen av svartelisten, og den første oppdateringen som er behandlet etter reglene om skriftlig prosedyre i basisforordningene 2111/2005 og 473/2006. Oppdateringen dreier seg om å inkludere selskapene Mahan Air (Iran) og Ukrainian Mediterranean Airlines (Ukraina). Det er flere av medlemsstatene som har bedt om at disse selskapene skulle bli inkudert på svartelisten, og dette er begrunnet i at det er oppdaget seriøse sikkerhetsmangler ved begge selskap.

Merknader

Rettsaktene omtalt ovenfor (t.o.m. forordning 787/2007) ble innarbeidet i norsk rett på grunnlag av EØS-komiteens beslutning nr. 145/2007.
Det følger av EØS-komiteens beslutning 145/2007 at Norge er forpliktet til å innta endringer i svartelisten (474/2006) i norsk rett samtidig med Fellesskapet. Forordning 1043/2007 inneholder ingen endringer som gjør det aktuelt å benytte reservasjonsbestemmelsen i punkt (b) i tilpasningsteksten for forordning 2111/2005. Forordning 1043/2007 ble gjennomført i nasjonal rett ved forskrift 4. desember 2007 om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskap som skal utføre en flyreise (svartelistingsforskriften), i påvente av at rettsakten skal bli tatt inn i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester

32007 D 0090 Kommisjonsvedtak 2007/90/EF av 12. februar 2007 om endring av vedtak 2005/513/EF om harmonisert bruk av radiospektrum i 5 GHz-frekvensbåndet for innføring av trådløse tilgangssystemer, herunder radiolokalnett (WAS/RLAN) (vedlegg XI SD)

Sammendrag av innhold

Kommisjonsvedtaket om endring av tidligere vedtak om harmonisert bruk av radiospektrum i 5 GHz-båndet med sikte på innføring av tilgang til trådløst nett, herunder lokale radio nettverk - heretter WAS/RLANs-vedtaket - er gitt med rettsgrunnlag i EU-traktaten og frekvensvedtaket (Radio Spectrum Decision) nr. 676/2002/EF, og da særlig art. 4 (3).

Formålet med WAS/RLANs-vedtaket er å endre ordlyden i artikkel 4 (1) i vedtak nr. 513/2005/EF slik at bruken av WAS/RLANs i frekvensbåndet 5150-5350 MHz begrenses til å gjelde innendørs bruk med en maksimal gjennomsnittelig e.i.r.p. på 200mW.

Både ETSI og CEPT har bekreftet at endringene i de tekniske parametrene ikke får noen innvirkning på beskyttelsen av andre tjenester som deler spektrum med WAS/RLANs. Den aggregerte interferens med RLAN i frekvensbåndet 5150-5350 MHz holdes på et så lavt nivå at interferens med satellittkommunikasjon unngås.

Merknader

Gjeldende norsk rett på området fremgår av ekomloven § 6-2. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsen tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen. Norge har i forskrift 20. april 2007 nr. 439 som gir generelle tillatelser til bruk av frekvenser § 7, fjerde og femte ledd avsatt frekvensbåndet 5150-5350 MHz til trådløs dataoverføring med maksimal tillatt utstrålt effekt på 200 mW e.i.r.p. Ved implementeringen av WAS/RLANs-vedtaket vil det ikke være behov for å gjøre tilpasninger i gjeldende rett.

Sakkyndige instansers merknader

32007 D 0176 Kommisjonsvedtak 2007/176/EF av 11. desember 2006 om opprettelse av en liste over standarder og/eller spesifikasjoner for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester samt tilhørende ressurser og tjenester, som erstatter alle tidligere versjoner (vedlegg XI SD)

Sammendrag av innhold

Rettsakten består av en liste over standarder og/eller spesifikasjoner for elektroniske kommunikasjonsnettverk, tjenester og tilhørende fasiliteter. Listen er etablert i samsvar med art.17 i direktiv 2002/21/EF (Rammedirektivet for elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester). Dokumentet erstatter tidligere utgaver av listen publisert 31.12-2002 og 23.03-2006.

Hensikten med listen er å oppfordre til bruk av harmoniserte standarder for å sikre samvirke av nett og tjenester, samt øke valgfriheten for brukere av elektroniske kommunikasjonstjenester. Listen inneholder primært standarder og /eller spesifikasjoner knyttet til grensesnitt for samtrafikk mellom, eller tilgang til, elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester. Det er lagt vekt på at de aktuelle standardene er relevante for dagens marked og har potensiale for fremtidig utvikling og bruk. Uferdige standarder og eldre etablerte standarder er ikke inkludert. Det samme gjelder standarder hvor det antas at markedet selv vil sørge for interoperabilitet mellom nett og tjenester, samt sikre valgfrihet for brukerne.
Listen inneholder ingen obligatoriske standarder. Listen kommer i tillegg til standarder for minimumstilbud for overføringskapasitet (leide samband) publisert i Official Journal 25.07 – 2003 som er tatt inn i norsk regelverk i ekomforskriften § 2-3.

For standarder som ikke er eksplisitt nevnt i den aktuelle listen, oppfordres det i samsvar med art.17 i direktiv 2002/21/EF til bruk av standarder fra europeiske standardiseringsorganisasjoner, f.eks ETSI. Dersom slike ikke finnes oppfordres til bruk av internasjonale standarder og rekommandasjoner fra organisasjoner som ITU, ISO og IEC.

Merknader

Rettsakten vurderes som EØS-relevant. De aktuelle standardene og/eller spesifikasjonene som inngår i listen er ikke obligatoriske, men vil være retningsgivende for norske aktører som anlegger elektroniske kommunikasjonsnett og tilbyr elektroniske kommunikasjonstjenester.

Rettsakten vurderes ikke å medføre behov for endringer i gjeldene norsk regelverk for elektronisk kommunikasjon. Ekomloven § 2-3 og bestemmelser i ekomforskriften gir hjemmel for telemyndigheten til å pålegge bruk av standarder ved behov. I slike tilfeller vil det være naturlig å ta utgangspunkt i Kommisjonens liste over standarder.

Sakkyndige instansers merknader