EØS-komiteen

EØS-komiteen (EEA Joint Committee) er ansvarlig for det løpende EØS-samarbeidet. EØS-komiteens hovedoppgave er å treffe beslutninger om å innlemme nye EU-rettsakter i EØS-avtalen.

EØS-komiteen omtales i EØS-avtalens artikler 92–94.Komiteen fremstår også som et viktig forum for løpende dialog mellom partene i EØS. Ved uenighet om tolkning av EØS-avtalen, ulik utvikling i rettspraksis i EU og EØS og tvister om beskyttelsestiltak, vil EØS-komiteen fungere som tvisteløser. I EØS-komiteen må EØS/Efta-landene opptre med et felles standpunkt overfor EU. 

I henhold til EØS-avtalens artikkel 93 skal EØS-komiteen bestå av representanter for avtalepartene. Fra EØS/Efta-landene møter EU-delegasjonenes ambassadører (de samme som møter i Eftas faste komité), mens tjenestemenn, som regel på direktørnivå, fra EUs utenrikstjeneste (EEAS) representerer EU-siden. Kommisjonen har ansvar for internasjonale avtaler som omfatter EUs regelverk og EEAS vil derfor alltid handle på vegne av Kommisjonen i EØS-komiteen. Fra Norge møter EU-ambassadøren. Eftas overvåkingsorgan (Esa) deltar som observatør og kan ta ordet dersom det kommer opp spørsmål som berører organets ansvarsområde. Beslutningene i EØS-komiteen treffes ved enighet mellom partene, altså mellom EØS/Efta-landene og EU. Komiteen møtes normalt sju ganger i året i Brussel. 

EØS-komiteen har i dag fem underkomiteer med arbeidsområder tilsvarende underkomiteene i Eftas faste komité. De fire underkomiteene som er knyttet til fritt varebytte, fri bevegelse av tjenester, kapital og personer, samt tilstøtende områder er slått sammen til én komité for å kunne vurdere sakene i en bredere sammenheng. I tillegg er det en underkomité for rettslige og institusjonelle spørsmål.  

På ekspertnivå er det etablert et trettitalls arbeidsgrupper på EØS/Efta-siden innenfor de ulike saksfelt. Det kan også etableres ad-hoc grupper i forbindelse med behandling av enkeltsaker som ikke hører naturlig inn under en av arbeidsgruppene.