Europa 2020 - EUs vekststrategi

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: regjeringen.no

Gjennom EUs tiårsstrategi Europa 2020 ønsker EU å bidra til å skape kunnskapsbasert, bærekraftig og inkluderende vekst. Strategien som ble vedtatt i 2010 er relevant for Norge, da mange av elementene er knyttet til utviklingen av det indre marked og programsamarbeid som Norge deltar i gjennom EØS.

Europa 2020 skal gjøre Europa bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer, ikke minst i forhold til den økende konkurransen på det globale markedet. Strategien ble vedtatt av Det europeiske råd i juni 2010, og har som hovedmålsettinger å få flere europeere ut i jobb, å øke innsatsen innenfor forskning og innovasjon, redusere klimautslipp, heve utdanningsnivået og styrke sosial inkludering.

Tre typer vekst skal skape fremgang:

  • Smart vekst gjennom flere effektive investeringer i utdanning, forskning og innovasjon
  • Bærekraftig vekst gjennom en overgang til å bli en lavkarbon økonomi med et konkurransedyktig næringsliv
  • Inkluderende vekst gjennom å skape jobber, økt arbeidsdeltakelse og fattigdomsbekjempelse

Fem mål skal være nådd innen 2020:

  • Forskning og innovasjon: Tre prosent av EUs BNP skal investeres i forskning og innovasjon
  • Sysselsetting: 75 prosent i alderen 20–64 år skal være sysselsatt
  • Klima og bærekraftig energi: Klimagassutslipp skal reduseres med 20 prosent i forhold til nivåene i 1990, 20 prosent av energi skal komme fra fornybar energi, samt 20 prosent økning i energieffektivitet
  • Utdanning: Redusere antallet som ikke fullfører lavere utdanning med ti prosent, og minst 40 prosent i alderen 30–34 år skal ha fullført høyere utdanning
  • Bekjempelse av fattigdom: Minst 20 millioner færre mennesker i eller i fare for fattigdom eller sosial ekskludering

Syv flaggskipinitiativ

Europa 2020-strategien skal følges opp gjennom syv delstrategier, også kalt flaggskipinitiativ. Medlemslandene skal sette nasjonale mål som tar hensyn til deres situasjon og utgangspunkt, og landene skal etablere nasjonale reformprogram.

  • Digital agenda for Europa – øke utbyggingen av høyhastighets internett og utnytte fordelene ved et digitalt indre marked for husholdninger og virksomheter
  • Ungdom på vei – gjøre utdanningssystemene mer effektive og gjøre det lettere for unge mennesker å komme inn på arbeidsmarkedetInnovasjonsunionen – bedre rammer og finansiering for forskning og innovasjon, for å sikre at innovative idéer kan bli omgjort til nye varer og tjenester som skaper vekst og sysselsetting
  • Næringspolitikk for en global verden – forbedre rammebetingelsene, særlig for små- og mellomstore bedrifter, og støtte utviklingen av en sterk og bærekraftig industriell base som kan konkurrere globalt.
  • Et ressurseffektivt Europa – bidra til å frikoble økonomisk vekst fra ressursforbruket, støtte overgangen til en lavkarbonøkonomi, øke bruken av fornybare energikilder, modernisere transportsektoren og fremme energieffektivitet.
  • Dagsorden for nye ferdigheter og jobber – modernisere arbeidsmarkedene og sette folk i stand til å utvikle sine ferdigheter gjennom hele livet med sikte på økt yrkesdeltakelse og bedre balanse mellom tilgang på arbeidskraft og etterspørsel i arbeidsmarkedet, inkludert mobilitet.
  • Europeisk plattform mot fattigdom – sikre sosial og geografisk samhørighet slik at fordelene ved vekst og jobber kommer flest mulig til gode, og at personer som opplever fattigdom og sosial ekskludering gis mulighet til å leve i verdighet og ta aktiv del i samfunnet.

Spilte inn norske synspunkter

Norge sendte i mars 2010 et brev til presidenten for Det europeisk råd. I brevet ble det vist til at Norge gjennom deltakelsen i EØS og det nære samarbeidet med EU på mange andre områder ønsker å engasjere seg i tiltak som kan skape en sterk og bærekraftig økonomisk basis for fremtiden.

Relanseringen av det indre marked ble hilst velkommen, og norske synspunkter på viktige elementer i forslaget til EUs strategi for sysselsetting og vekst ble fremhevet. Norsk deltakelse i EU-program som forskning, utdanning og innovasjon ble understreket. Statsministeren konkluderte med at Norge gjennom sine nære bånd og brede samarbeid med EU var beredt til å bidra til gjennomføringen av Europa 2020-strategien.

Kommisjonen presenterte i oktober 2010 en melding om det indre marked. Det indre marked er et viktig element i Europa 2020-strategien, og skal gjennom synergieffekter med flaggskipsinitiativene bidra til å skape smart, bærekraftig og inkluderende vekst. I forkant av Kommisjonens lansering av meldingen, sendte Norge et brev til Kommisjonen hvor norske synspunkter ble fremhevet.

Mer informasjon

Status for arbeidet med Europa 2020-strategien finnes på Kommisjonens nettsider.

President Jean-Claude Juncker presenterte i juli 2014 sine politiske retningslinjer for Europakommisjonens arbeid i perioden 2014-2019: «My Agenda for Jobs, Growth, Fairness and Democratic Change». Programerklæringen har ti prioriteringer som skal bidra til å nå målene.