Det nordiske samarbeidet om digitalisering
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 11.03.2020
De nordiske og de baltiske landene er blant de mest digitaliserte og innovative i verden. Målet er å utnytte samarbeidet i Norden og Baltikum til å styrke disse konkurransefortrinnene ytterligere, og skape verdens mest digitalt integrerte region.
Den tekniske løsningen er testet og fungerer. Tjenester begynner å koble seg til. I dag kan nordmenn allerede logge seg inn på offentlige tjenester i Danmark gjennom norsk BankID. Studenter fra Estland kan logge seg direkte inn på Studentweb for å søke opptak til norske universiteter og høgskoler.
Målet er at alle nordisk-baltiske borgere om få år kan bruke sin nasjonale elektroniske ID for å få tilgang til offentlige tjenester når de flytter, arbeider eller studerer i et annet land i regionen.
De sømløse digitale løsningene kan få større betydning for mobiliteten enn den banebrytende nordiske passunionen fra 1952. Arbeidet har de siste månedene gått fremover i høyt tempo.
Hvordan er det nordiske samarbeidet om digitalisering organisert?
I 2018 fikk Nordisk ministerråd i oppdrag av de nordiske samarbeidsministrene å samordne digitaliseringssamarbeidet i de åtte landene, og det er klare forventninger til framdriften. Prosjektet har fått navnet Nobid, og ledes av det norske Digitaliseringsdirektoratet.
Et eget nordisk-baltisk ministerråd for digitalisering (MR-Digital) er opprettet. Ministrene møtes regelmessig og bistås av representanter og tekniske eksperter fra landene som arbeider med å fremme digitaliseringssamarbeidet. Målet er et digitalt indre marked i Norden og Baltikum, et fordypet digitalt samarbeid og utvikling av en sammenhengende digital infrastruktur for innbyggerne, bedriftene og forvaltningen i regionen.
Det videre arbeidet med felles e-ID
Hovedmålet for Digitaliseringsdirektoratet er å koble de ulike lands e-ID systemer sammen, slik at for eksempel borgere i Estland kan logge seg på svenske tjenester med sitt lands e-ID.
For at dette skal kunne skje, må man først koble de enkelte lands tekniske infrastruktur sammen, deretter må hvert land bli enige om hvilke nasjonale e-ID som skal kunne tilbys i et annet land. Når dette er på plass, kan man starte jobben med å koble konkrete tjenester til løsningen. Dette kan medføre tilpasninger i det enkelte land.
Tjenester som kan benytte seg av innlogging på tvers av landegrensene kan dekke mange områder, som eksempel registering av foretak, utveksling av vitnemål mellom landene, tilgang til skattemyndighetene og helsetjenester. Nobids tidsplan er at alle offentlige myndigheter skal ha knyttet seg til innen utgangen av 2020. Men ansvaret for dette ligger på de enkelte landenes regjeringer.