Eurodac III - forordningen

Europaparlamentets og Rådets forordning om opprettelse av «Eurodac» for sammenligning av fingeravtrykk med sikte på effektiv anvendelse av Dublin – forordningen.

Regulation of the European Parliament and of the Council on the establishment of «Eurodac» for the comparison of fingerprints for the effective application of the Dublin-regulation.

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Posisjonsnotat
  3. Gjennomføringsnotat

Opprettet 21.11.2016

Spesialutvalg: Justis- og innenrikssaker

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Justis- og beredskapsdepartementet

Status

Forslaget er til behandling i EU. Det europeiske råd har godkjent et mandat for videre forhandlinger med Europaparlamentet.

1. Beskrivelse
Sammendrag av innhold
Europakommisjonen la 4. mai 2016 frem forslag til endringer i Eurodac-forordningen (Regulation (EU) No 604/20163), jf. 2016/0132 (COD), som ledd i en større reform av det felles  europeiske asylsystemet (CEAS).  Eurodac ble etablert ved forordning 2725/2000 for sammenligning av fingeravtrykk for en effektiv anvendelse av Dublin-forordningen. Et første omarbeidet forslag ble vedtatt av Europaparlamentet og EU-rådet i 2013. Her ble blant annet forordningens formål utvidet til også å kunne benyttes av rettshåndhevende myndigheter for kriminalitetsbekjempelse (gjelder per i dag ikke for Norge).

Formålet med forslaget er blant annet å reflektere endringene i forslaget til ny Dublin-forordning, sikre et velfungerende system ved å legge til rette for økt opptak og lagring av biometri, og å bidra til å bekjempe irregulær migrasjon ved at det lagres treff på alle kategorier.

For å bøte på utfordringer knyttet til opptak av fingeravtrykk, skal også ansiktsfoto lagres i databasen.  Aldersgrensen for opptak og lagring av biometri senkes til seks år, og lagringstiden for dataene økes.  Det er også ønskelig at medlemslandene opptar og lagrer fingeravtrykk av irregulære migranter som ikke søker asyl eller blir påtruffet ved yttergrensen, for å forhindre ukontrollerte irregulære bevegelser innad i Europa, med sikte på retur. Det åpnes for at informasjon om identitet kan deles med tredjeland i returøyemed.

2. Nærmere om de viktigste endringene i forslaget

Utvidelse av formålet med forordningen
En av de største endringene er forslaget om at personer som blir påtruffet i en medlemsstat uten lovlig opphold, men som ikke søker eller har søkt asyl, blir registrert i databasen. I dag blir det tatt fingeravtrykk i slike tilfeller kun for å foreta søk opp mot opplysninger i databasen, og fingeravtrykkene blir ikke lagret. Det foreslås at opplysningene skal lagres i fem år. Endringen medfører at en gruppe irregulære migranter som tidligere ikke ble registrert, nå kan gjenfinnes i databasen, med henblikk på å biståmedlemsstatene med retur av tredjelandsborgere.

Lagring og sammenligning av ansiktsfotografi
For å bøte på noen av de utfordringene som statene har i forbindelse med opptak av fingeravtrykk (herunder slipte fingertupper og manglende etterlevelse av fingeravtrykksprosedyrene), er nå bruken av ytterligere biometri regulert i forordningen. I tillegg til fingeravtrykk, skal medlemsstatene oversende ansiktsfoto som lagres i sentralsystemet. De fleste medlemslandene tar allerede i dag bilde av søkerne som lagres nasjonalt. Det tas i første omgang sikte på manuell sammenligning av ansiktsfotoene, men de vil kunne gjøres tilgjengelige for søk i dataprogramvarer i fremtiden.

Registrering av flere opplysninger
Også ytterligere informasjon om utlendingene skal opptas og lagres, herunder fullt navn, nasjonali-tet, fødselsdato og fødested. I dag registreres kun fingeravtrykk og kjønn. Endringen vil blant annet gjøre det lettere å oppdage om personer har oppgitt flere identiteter.

Registrering av barn ned i seks års alder
Et stort antall enslige mindreårige ankom Europa i 2015. Økningen i antallet barn under 14 år som blir smuglet til Europa har medført behov for å kunne oppta biometri av barn også under 14 år. I forslaget åpnes det derfor for at man skal kunne oppta og lagre fingeravtrykk og ansiktsfoto av barn ned i seksårsalderen. Dette vil lettere kunne bidra til å identifisere barna, samt bruke informasjonen til å gjenfinne familie eller verge i en annen medlemsstat.

Informasjonsdeling med tredjeland
Forslaget åpner også for at informasjon om identitet skal kunne deles med tredjeland i forbindelse med tilbaketakelse der dette er nødvendig for å sikre utstedelse av reisedokumenter. Informasjonsdelingen må gjøres innenfor reglene om datasikkerhet, og det oppstilles forbud mot å dele informasjon om at en person har søkt beskyttelse i Europa.

Lagring av biometri
Data av tredjelandsborgere eller statsløse som blir tatt i ulovlig grensepassering eller påtruffet uten lovlig opphold i en MS, foreslås lagret i fem år (tidligere hhv. 18 mnd. / ikke lagret i det hele tatt)

3. Rettsgrunnlag og norsk tilknytning
Rettsgrunnlaget for forslaget er Treaty on the Functioning of the European Union (TFEU) artikkel 78 (2) (e), 79 (2) (c), 87 (2) (a) og 88 (2) (a).

Dagens Eurodac-forordning ble innlemmet i norsk rett i 2015, jf. Prop. 62 L (2014-2015). Forordningen gjelder som norsk lov, med visse unntak, jf. utlendingsloven § 101.

En revidert forordning, vedtatt av Europaparlamentet og Rådet, blir rettslig bindende for EU-landene som overnasjonal lov. Storbritannia og Irland har en rett til, etter eget ønske, å velge å delta i vedtakelsen av den reviderte forordningen (opt in/opt out). Danmark bindes ikke automatisk av en revidert Dublin-forordning, og må eventuelt notifisere EU dersom de vil implementere den.

Norge er tilknyttet Dublin- og Eurodac-samarbeidet gjennom en tilknytningsavtale av 19. januar 2001, se elektronisk versjon på UDs traktatregister her: http://emeritus.lovdata.no/traktater/. Se også St. prp. nr. 38 (2000-2001). Når det gjelder de bestemmelsene som omhandler rettshåndhevende myndigheters tilgang til Eurodac-databasen, faller disse utenfor Norges nåværende tilknytningsavtale. Det arbeides med en egen tilknytningsavtale med EU på dette området. Når denne eventuelt trer i kraft, vil de relevante bestemmelsene i forordningen få virkning også for Norge.

Når det vedtas nye rettsakter i EU på et område som omfattes av saksområdet i avtalen, skal Kommisjonen umiddelbart underrette Norge, jf. tilknytningsavtalen artikkel 2 og artikkel 4 nr. 2. Norge må deretter på selvstendig grunnlag avgjøre om vi skal godta innholdet og innarbeide det i vår interne rett, jf. tilknytningsavtalens artikkel 4 nr. 2.

 Norge skal underrette Rådets sekretariat og Kommisjonen innen 30 dager. Dersom rettsakten først kan bli bindende i Norge etter at forfatningsrettslige krav er oppfylt (dvs. at det etter norsk rett vil kreve lovendring og samtykke fra Stortinget), plikter Norge å meddele dette til Rådets sekretariat og Kommisjonen. Norge har deretter en 6 måneders implementeringsfrist.

En revidert rettsakt skal i utgangspunktet anvendes fra og med samme dato av Norge på den ene siden og EU-landene på den andre, med mindre noe annet følger av rettsakten, jf. art. 4(1). Fra den dato som er fastsatt for rettsaktens ikrafttredelse for Norge og inntil meddelelsen om at de forfatningsrettslige krav er oppfylt, skal Norge dersom det er mulig, anvende innholdet i en revidert rettsakt midlertidig, jf. art. 4(4).

Dersom Norge gir underretning om å ikke godta innholdet i en rettsakt, vil tilknytningsavtalen anses midlertidig opphørt jf. artikkel 4 nr. 6, med den konsekvens at Norges deltakelse i Dublin-samarbeidet (midlertidig eller permanent) opphører.  

4. Økonomiske og administrative konsekvenser for Norge
Når det gjelder administrative kostnader og kostnader knyttet til drift av Eurodacs sentralenhet, skal Norge bidra til EUs alminnelige budsjett med et årlig beløp for Norge på 4,9 % av et innledende referansebeløp, jf. tilknytningsavtalens artikkel 9.

I Kommisjonens forslag anslås det at de økonomiske konsekvensene av forslaget beløper seg til 29. 872 millioner euro. Norges andel av dette er om lag 15 millioner kroner. Det er fortsatt uklart hvilke tekniske oppgraderinger det vil være behov for, og den endelige kostnaden er derfor vanskelig å anslå eksakt.

5. Nasjonal høring
Det følger av utredningsinstruksen punkt 3-3 at Europakommisjonens forslag til regelverk som kan ha vesentlig betydning for Norge, skal gjøres offentlig tilgjengelig uten ugrunnet opphold. Berørte parter skal normalt høres før det foreligger norsk posisjon i saken. Forslaget ble sendt på nasjonal høring 20. juni 2016 med høringsfrist 1. august d.å. Nedenfor følger en kort oppsummering av høringsinstansenes syn.

Politidirektoratet (POD), Politiets Utlendingsenhet (PU) og Nasjonalt ID-senter er i hovedsak positive til forslaget, og uthever særlig de foreslåtte endringene om opptak av ytterligere biometri (ansiktsfoto), utvidelsen av personkretsen det opptas biometri av, og senking av aldersgrensen til seks år. De er også positive til forslaget om at biometriske data på visse vilkår kan utleveres til tredjeland med sikte på retur og uttransport av tredjelandsborgere.

Når det gjelder økningen i lagringstid er POD, PU og Nasjonalt ID-senter positive, men av den oppfatning av lagringstiden bør økes ytterligere, til 15 eller 20 år.

Utlendingsdirektoratet (UDI) er positive til forslaget om å oppta og lagre ytterligere biometri, herunder bilde som senere kan brukes til ansiktsgjenkjenning, og at forordningen nå gir sanksjonsmuligheter mot person som nekter å ta fingeravtrykk.

UDI er også positive til å oppta fingeravtrykk av barn ned i seks års alder, samt forslaget om å registrere ytterligere personopplysninger

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter stiller spørsmål ved om forslaget i tilstrekkelig grad er vurdert opp mot internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, og retten til privatliv etter EMK artikkel 8.

Vurdering

Regjeringen har i hovedsak stilt seg positiv til Europakommisjonens forslag.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk under utvikling i Rådet
KOM-nr.: KOM(2016)0132
Basis rettsaktnr.: TFEU 78 (2), 79 (2), 87 (2), 88 (2)

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen