Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Revidert ILO-forordning

Revisjon av forordning (EC) 377/2004 Det europeiske råds forordning om nettverk for Immigration Liaison Officers (ILO-forordningen)

Proposal for a regulation of the European Parliament and of the Council on the creation of a European network of immigration liaison officers (recast)

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Posisjonsnotat
  3. Gjennomføringsnotat

Opprettet 21.06.2019

Spesialutvalg: Justis- og innenrikssaker

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Justis- og beredskapsdepartementet

Status

EU vedtok 14. juni 2019 revidert forordning om nettverk for Immigration Liaison Officers (ILO-forordningen) etter enighet mellom Det europeiske råd og Europaparlamentet. Norge ble notifisert om den reviderte rettsakten 17. juni 2019.

Sammendrag av innhold

ILO-nettverket er et samarbeidsnettverk mellom EU- og Schengen-landenes spesialutsendinger på migrasjonsfeltet (ILO-er) i tredjeland. Hensikten er å sikre at landenes ILO-er i regionen møtes og utveksler erfaringer og kunnskap. Det finnes ca. 500 ILO-er fra EU- og Schengen-landene i 105 tredjeland, hvorav Norge p.t. har i overkant av 20 utsendte innmeldt i nettverket. ILO-ers oppgaver kan f.eks. bestå i å bidra til å styrke og ivareta kontakten til tredjeland mht. migrasjonsspørsmål, returarbeid, arbeid med å forhindre menneskesmugling, verifisere opplysninger i opprinnelsesland mv.

Europakommisjonen la 16. mai 2018 frem forslag om revidert ILO-forordning, og i den nå vedtatte forordningen er det gjort flere endringer i fortale og artikler. Formålet med revisjonen er å få til bedre informasjonsutveksling og koordinering av ILO-enes arbeid for å oppnå felles mål på migrasjonsfeltet. Det legges opp til felles og bedre utnyttelse av ILO-ene og samarbeid gjennom å etablere en mer formell struktur i form av et styre ("Steering Board") med representanter fra Kommisjonen, medlemslandene og EU-byråene. Styret skal møtes jevnlig og være et forum for koordinering av ILO-ene basert på EUs strategiske og operasjonelle prioriteringer. I styret har alle EU-landene, de Schengen-assosierte landene, og EU-byråene én styreplass hver. Kommisjonen har to plasser. De Schengen-assosierte landene, deriblant Norge, kan delta og uttale seg i styremøtene uten stemmerett.

Det legges også opp til at utsendingene skal lage rapporter på tema av felles interesse, og at det opprettes en informasjonsplattform for deling av informasjon mellom ILO-ene. Det skal også lages oversikter over gjeldende og planlagte utstasjoneringer.

Norge har deltatt i forhandlingene knyttet til den reviderte rettsakten innen rådsstrukturen, da rettsakten er en utvikling av Schengen-regelverket.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Det anses ikke nødvendig å gjøre endringer i norsk lovgivning eller forskrifter som følge av forordningen, og den reviderte rettsakten anses ikke å være av en slik viktighet at den nødvendiggjør statsrådsbehandling, jf. Grunnloven § 28. Det legges derfor opp til at beslutning om godkjenning kan treffes ved departementsvedtak av Utenriksdepartementet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

I den reviderte ILO-forordningen er det tydeliggjort at forordningen ikke skal gå på bekostning av landenes instruksjonsmyndighet over egne ILO-er. Norge vil fremdeles ha suveren rett til bl.a. å bestemme hvor mange ILO-er Norge ønsker å sende ut og hvilke arbeidsoppgaver disse skal ha. Det er derfor på nåværende tidspunkt ikke grunn til å forvente endringer av betydning i norsk regelverk eller praksis som følge av den reviderte forordningen. 

Europakommisjonen har estimert kostnadene til den reviderte ILO-forordningen til å være på til sammen 17,3 millioner euro. Av Europakommisjonens forslag fremgår det at det er lagt opp til at kostnadene skal dekkes gjennom EUs Internal Security Fund (ISF) – Borders and Visa. Fondet støtter tiltak som skal bidra til å sikre et høyt sikkerhetsnivå til EU/Schengen-området, samtidig som det legger til rette for lovlig reisevirksomhet. Norge, som Schengen-assosiert land, bidrar allerede økonomisk til dette fondet.

Det er derfor ikke grunn til å forvente at den reviderte forordningen vil medføre økte utgifter for Norge utover det Norge allerede er forpliktet til og/eller som dekkes innenfor gjeldende rammer. 

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2018)0153
Rettsaktnr.:
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen