Samfunnssikkerhet, krisehåndtering og beredskap

Informasjon om Norges samarbeid med EU innen samfunnssikkerhet, krisehåndtering og beredskap

EU har et omfattende samarbeid innen samfunnssikkerhet, krisehåndtering og beredskap. Norge deltar i dette samarbeidet både gjennom EØS-avtalen og bilateralt.

EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering (UCPM)

Samfunnssikkerhetsarbeidet i EU er forankret i Lisboatraktaten og operasjonalisert gjennom EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering (Union Civil Protection Mechanism), der Norge deltar gjennom EØS-avtalen. Ordningen er det viktigste rettslige grunnlaget i EU for sivil katastrofeinnsats og for annet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid og viderefører Handlingsprogrammet for sivil beredskap som Norge har deltatt i siden 1982.

Hensikten med EUs ordning for sivil beredskap er å legge til rette for et bredt samarbeid i Europa innen samfunnssikkerhet og beredskap. EUs ordning for sivil beredskap forutsetter at de deltakende stater går sammen om å gjøre sine ressurser tilgjengelige for katastroferammede land, både i og utenfor Europa. Den nye ordningen gjør det enklere å anmode om bistand ved hendelser der unike ressurser er påkrevd eller i tilfeller hvor egne ressurser er i ferd med å uttømmes – noe som igjen bidrar til å øke den nasjonale beredskapen for alle typer sivile hendelser, også på norsk territorium.

Ny lovgivning om Samordningsmekanismen ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union 17. desember 2013 og erstatter samtidig tidligere lovgivning på feltet. Lovgivningen trådte i kraft 1. januar 2014 og fører med seg følgende endringer for Samordningsmekanismen:

  • Mekanismen skifter navn på engelsk fra Community til Union Civil Protection Mechanism.
  • En frivillig reserve av nasjonale kapasiteter i høy beredskap opprettes, kalt European Emergency Response Capacity.
  • The Civil Protection Financial Instrument avsluttes som en separat organisatorisk enhet og vil nå inngå som integrert del i mekanismen – hensikten er bedre og mer kostnadseffektive transportmuligheter for bistand til rammede land.
  • Nytt traktatgrunnlag (Art. 196TFEU1) med fokus på avverging (prevention).
  • Økt samarbeid mellom sivil beskyttelse og det humanitære arbeidetfor å hente ut merverdi av det ofte mer enn tilstøtende aspektet knyttet til EUs mange tiltak på disse områdene.
  • Forbedrede tjenester og økt beredskap gjennom opprettelsen av det nye beredskapssenteret ERCC i Brussel.

Den nye lovgivningen for perioden 2014-2020 har blitt fremmet Stortinget for behandling i egen proposisjon. Mekanismen styrker den regionale samhandlingen i Europa og støtter således opp under det gode og stadig dypere nordiske samarbeidet på feltet.

Flere spesialiserte kapasiteter gjøres tilgjengelige for Norge dersom en større hendelse skulle ramme landet. I tillegg bedres samhandlingen mellom de europeiske statene ved naturkatastrofer og andre alvorlige hendelser i utlandet, både på det humanitære og konsulære felt.

Det sivile krisehåndteringssenteret Emergency Response Coordination Centre (ERCC) ble opprettet 15. mai 2013. Senteret har to hovedroller. For det første erstatter ERCC det tidligere Monitoring and Information Centre (MIC) og tar over oppgaven som støttefunksjon for medlemslandene som deltar i Samordningsmekanismen. For det andre har senteret en koordineringsfunksjon i en horisontal institusjonell kontekst under kriser i og utenfor Europa. Dette inkluderer rollen som kontaktpunkt for aktiveringer av solidaritetsklausulen, samordningstiltak, integrert situasjonsforståelse og analyse. ERCC avstedkommer økt kapasitet og oppgradering av funksjoner og tjenester.

Som et konkret eksempel av nyere dato, har Europakommisjonen beskrevet flommen på Balkan i mai 2014 som en mega-katastrofe som rammet to land samtidig, Serbia og Bosnia-Herzegovina. 13. mai startet de enorme regnmassene å falle, mens mekanismen ble aktivert to dager senere. For å anskueliggjøre med noen nøkkeltall, så bidro 22 land med mer enn 800 redningspersonell via mekanismen, 4 EUCP-team ble sendt, mens det har innkommet 40 søknader om transporterstatning til Generaldirektoratet for humanitær bistand og sivil beredskap (DG ECHO) i etterkant. Det oppgis at 1700 bosniere ble reddet fra vannmassene takket være hjelpen fra deltakerlandene i samordningsmekanismen. ERCC fungerte som EUs hub under katastrofen og koordinerte tiltak på vegne av flere av Europakommisjonens generaldirektorat samt EUs utenrikstjeneste (European External Action Service, EEAS). Både Serbia og Bosnia-Herzegovina har anmodet om bistand til gjenoppbygningstiltak, hvor Generaldirektoratet for utvidelse, DG ELARG, har fått ansvar for videre oppfølging av på vegne av EU.

Med døgnkontinuerlig bemanning og ny teknologi er senteret i stand til å håndtere flere samtidige kriser, samt bistå med utvidede analyse- og informasjonstjenester. Oppgraderingen åpner også for et tettere samarbeid mellom DG ECHO og Generaldirektoratet for innenrikssaker (DG Home), EU Military Staff og EUs utenrikstjeneste. Opprettelsen av ERCC er også en videreføring av samarbeidet med den humanitære siden av DG ECHO, og gir økt tilgang til EUs egne analyser i forbindelse med humanitære kriser i tredjeland, herunder styrket samarbeidet mellom de som deltar i den akutte krisehjelpen og miljøene med ansvar for mer langsiktig bistand.

Senteret har i sum gitt EU en helt annen reaksjonsevne enn dets forgjenger, og nasjonale sivile krisehåndteringsressurser blir i større grad enn tidligere satt i system innenfor mekanismen. Deltakerstatenes evne til hurtig, koordinert kriserespons styrkes og bidrar samtidig til økt bruk og nedslagsfelt («dual use»). Norge har en nasjonal ekspert tilknyttet senteret. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) forvalter den norske deltakelsen i mekanismen og rår samtidig over en gruppe med norske eksperter som kan nomineres og sendes ut internasjonalt som del av et EU-team. En norsk EU-ekspert ledet det andre teamet som reiste til Filippinene etter tyfonen Haijansherjinger i november 2013.

Arbeid innen samfunnssikkerhet, produktsikkerhet, markedstilsyn og regelverksutforming - EØS

Det er forventet at EU vil fortsette å utvikle et stadig mer inngripende regelverk for medlemslandene på de nevnte virksomhetsområder i årene som kommer. Det er derfor svært viktig at norske samfunnssikkerhetsinteresser søkes innarbeidet i de direktiv- og forordningsforslag Europakommisjonen løfter fram. Her følger Norges delegasjon til EU virksomhetsområdene i EU nøye og søker hele tiden å være aktive i lovforarbeider slik at norske interesser kan ivaretas.

Som en del av EUs omfattende handlingsplan mot terrorisme, er det startet et reguleringsarbeid for strengere bruk av eksplosiver, samt begrense tilgangen til kjemiske stoffer som kan brukes til eksplosiver. Disse tiltakene i handlingsplanen faller innenfor EØS-avtalen, og gjør at Norge har medinnflytelse på regelverksutformingen. Norge har fulgt prosessene med regelverksendringer tett, og vil implementere EUs regelverk på området. I etterkant av angrepene i Norge 22. juli 2011 er det en økt interesse i EU og blant medlemmer for ytterligere å begrense tilgangen til kjemikalier og teknologi som kan brukes for å fremstille eksplosiver.

Det blir stadig viktigere for Norge å være bevisst den politikk EU fører, også på områder hvor vi ikke har en direkte tilgang gjennom en arbeidsgruppe eller en ekspertkomité. I mai 2014 gikk Europakommisjonen ut med en oppfølging av handlingsplanen mot kjemiske, biologiske, radiologiske og radioaktive stoffer (CBRN) og spredning av eksplosiver gjennom å gå ut med felles agenda for en kvalitativ heving av risikovurderinger, utvikling av raskere og mer effektive mottiltak og i større utstrekning kunnskapsdele for å etablere nye felles sikkerhetsstandarder.

Norge deltar som observatør i EUs rådgivningsgruppe for kjemiske, biologiske, radioaktive og kjernefysiske stoffer, samt eksplosiver (CBRN-E). Dette inkluderer deltakelse i tilhørende underkomiteer og andre initiativ.

Dette arbeidet sammenfaller i vesentlig grad med norsk nasjonalt beredskapsarbeid på samme felt og det vil være viktig å opprettholde den gode dialogen med EU og DG Home om temaet. Erfaring viser at på saksområder der norske myndigheter har kompetanse og viktige erfaringer, der har vi en reell mulighet til å påvirke EUs politikk.

EUs strategi for indre sikkerhet (ISS)

Norge er også knyttet til EUs organer og arbeid utenom EØS-avtalen. Utviklingen innenfor justis- og innenriksområdet, og i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, har forgreninger til samfunnssikkerhet og beredskap. Det er blitt klarere med årene at det er likhetspunkter mellom EØS-avtalens virkeområde og justis- og innenrikssamarbeidet med EU. Dette kommer til utrykk i det nye forslaget til strategiske retningslinjer, hvor formålet er å styrke europeisk samfunnssikkerhet og beredskap.

Å øke samfunnets robusthet og håndteringsevne mot kriser og katastrofer er et av fem satsningsområder innen EUs arbeid for indre sikkerhet i det nye rammeprogrammet for justis- og innenrikssaker. Et annet hovedmål i strategien er å øke cybersikkerheten og redusere antall og alvorlighetsgraden av trusler i det digitale rom. Hva gjelder de ulike komponenter av samfunnssikkerhet, krisehåndtering og beredskap går EU i retning av mer felles tankegang i tråd med føringer fra EUs utenrikstjeneste og Lisboatraktatens klausuler om mer solidaritet medlemslandene imellom – intensjonen og dens rasjonale ligger nær en slags sivil art. 5 (NATO) bestemmelse. Det store stikkordet er solidaritet: Hvis ett land opplever en krise skal de andre bistå med sine tilgjengelige nasjonale ressurser. Her har det nordiske samarbeidet tjent som en inspirasjon for å videreutvikle og opprettholde trygghet i et regionenes Europa. Nedenfor er noen momenter trukket fram:

  • Beskyttelse av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner gjennom Det europeiske programmet for beskyttelse av viktig infrastruktur (European Programme for Critical Infrastructure Protection, EPCIP)
  • Sterkere knytninger mellom sektorspesifikk sikkerhet og «et tryggere Europa» (cyber, e-kom, helse, miljø, migrasjon, etc.)
  • De nye strategiske retningslinjene går tydeligere i retning av beredskap og tiltak av mer forebyggende karakter
  • Handlingsplan CBRN –tiltaksplan mot distribusjon og bruk av farlige stoffer støtter oppunder EUs handlingsplan mot terrorisme og kontraterrorarbeid
  • En «all-hazards»tilnærming. Dette kan sammenlignes med «comprehensive approach» i arbeid med sikkerhetssektorreform i tredjeland og/eller med sivil-militært samarbeid i en krisehåndteringsfase. Det innebærer helhetlige trusselvurderinger i landene og mer bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i forebyggende arbeid
  • En sterkere betoning av trening og øvelser – både på operativt og strategisk nivå – konsolidering av vedtatte systemer på EU-nivå

Øvrige trender

EU ser i dag i retning av en større og bredere tilnærming mellom tiltak av forebyggende karakter i tredjeland og deres knytning til indre samfunnssikkerhets- og beredskapstiltak, en tilnærming som ligger nær norsk tankegang i et internasjonalt perspektiv.

  • Klimatilpasning løftes i større grad fram som eget område gjennom økt forebygging og høyere beredskap, særskilt i urban kontekst (megabyer) og statistisk værutsatte geografiske områder 
  • Styrket samarbeidet med EUs utenrikstjeneste (EEAS) og tydeligere koordinering knyttet til tiltak i tredjeland og relevante punkter i EUs naboskapspolitikk (Nord-Afrika, Midtøsten, Tyrkia) 
  • Sektorer og private aktører oppfordres enda mer til å foreta grundige undersøkelser og evalueringer av egen sårbarhet og risiko, noe som igjen styrker den totale robusthet i samfunnet

Nasjonale eksperter i Europakommisjonen

Norge har en nasjonal ekspert som jobber i Europakommisjonen med samfunnssikkerhet, krisehåndtering og beredskap. Kontaktinformasjon til alle de norske nasjonale ekspertene finnes på EFTA-sekretariatets nettsider.

Mer informasjon

Les om Norges justispolitiske samarbeid med EU
Les om Norges migrasjonspolitiske samarbeid med EU
Les om hvordan hvordan Schengen fungerer i praksis