Arbeid og sosial

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: regjeringen.no

Informasjon om Norges samarbeid med EU på arbeids- og sosialområdet.

EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet av personer danner grunnlaget for et felles arbeidsmarked i EU/ EØS-området. Det meste av EUs regler for arbeidsmiljø og arbeidstakeres rettigheter tas inn i EØS-avtalen. Arbeidsmarkedspolitikk, pensjons- og trygdepolitikk og sosialpolitikk er et nasjonalt ansvar i EU-landene og i Norge.

Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 har Norge vært en del av et felles arbeidsmarked i EU/EØS-området. Dette arbeidsmarkedet inkluderer i dag det meste av Europa med over 250 millioner arbeidstakere. Norge har stor etterspørsel etter arbeidskraft, og siden utvidelsen av EU i 2004 har Norge vært blant landene i Europa som har hatt størst arbeidsinnvandring sett i forhold til folketall. Arbeidsinnvandringen har vært viktig for vår vekst og velferdsøkning.

EUs politikk og samarbeid på arbeidslivsområdet

Reguleringen av arbeidslivet i EU består av regelverket for det indre marked og regler om arbeidsmiljø, likestilling, arbeidstakerrettigheter og koordinering av trygderettigheter.

Mye av arbeids- og sosialområdet er ikke gjenstand for fellesskapslovgiving i EU-landene, og er dermed heller ikke en del av EØS-avtalen. Det gjelder arbeidsmarkedspolitikk, pensjons- og trygdepolitikk og sosialpolitikk. På disse områdene brukes andre virkemidler i samarbeidet mellom EU-landene. Man blir enige om felles mål, trekker opp retningslinjer, rapporterer om resultater eller utarbeider strategier, handlingsplaner og lignende.

På denne måten koordinerer EU politikken og kan legge føringer og sette et ambisjonsnivå. Men hovedtyngden av virkemidlene, og dermed gjennomføringen, forblir et klart nasjonalt ansvar. Man bruker gjerne betegnelsen ”Den åpne koordinasjonsmetode” om slike virkemidler. Et eksempel på dette er EUs vekst- og sysselsettingsstrategi Europa 2020 der også målene for fattigdomsbekjempelse inngår. Sysselsettingspolitikken inngår som et av de sentrale elementene i det såkalte europeiske semester.

Norge følger med på utviklingen i EU og i de enkelte EU-land på disse områdene, både for å bidra til erfaringsutveksling og for å kunne dra nytte av EUs kunnskapstilfang i vår egen utforming av politikk og virkemidler.

Tilknytning gjennom EØS-avtalen

Gjennom EØS-avtalen er Norge del i et felles arbeidsmarked som omfattes av felles regelverk for fri bevegelighet av arbeidskraft og tjenester. Det innebærer at norske borgere har rett til å søke jobb og bli ansatt på samme vilkår i andre EU/EØS-land og at EU/EØS-borgere kan gjøre det samme i Norge. Tjenesteytere og -mottakere har rett til å levere tjenester på tvers av landegrensene og gjennom EØS-avtalen eksisterer også retten til opphold for å etablere og utøve næringsvirksomhet i EU- og EØS-området. 

Norge er omfattet av EUs bestemmelser og regelverk om arbeidsmiljø og arbeidstakeres rettigheter. EU kan her vedta felles minimumsregler, men EU- og EØS-landene står fritt til å ha strengere regler. Gjennom EØS-avtalen er Norge også omfattet av regelverket for koordinering av trygderettigheter i EU/EØS-området. Dette gir norske borgere som tar arbeid i andre EU/EØS-land samme sosiale rettigheter som landets innbyggere. Tilsvarende gjelder for EU/EØS-borgere som arbeider i Norge.

Deltakelse i EU-programmer og -byråer

Norge deltar i to programområder på arbeids- og sosialfeltet, som begge er deler av EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI):

  • PROGRESS - EUs programsamarbeid for sysselsetting og sosialpolitikk. Omfatter også aktiviteter innen arbeidsretts- og arbeidsmiljøområdet, ikke-diskriminering og likestilling mellom kjønnene.
  • EURES – den europeiske arbeidsformidlingen er et samarbeid mellom EU/EØS-landene og Sveits som skal fremme arbeidsmobilitet mellom disse landene. 

Norge deltar også i det europeiske byrået for helse og sikkerhet på arbeidsplassen (Bilbao-instituttet) som innhenter, analyserer og formidler informasjon knyttet til arbeidsrelatert sikkerhet og helse på europeiske arbeidsplasser og i EUs forsknings- og dokumentasjonsinstitusjon på arbeidslivs- og levekårsområdet (EUROFOUND/Dublin-instituttet)

Fora der aktuelle EU/ EØS-saker og -samarbeidet på området drøftes

Norske myndigheter deltar i EFTA-arbeidsgrupper som behandler alle saker innenfor arbeids- og sosialfeltet. Dette gjelder både formell behandling av rettsakter som skal innlemmes i EØS-avtalen og informasjon om pågående saker og prosesser i EU. De relevante gruppene er arbeidsgruppe for helse og sikkerhet på arbeidsplassen og arbeidsrett, arbeidsgruppe for fri bevegelse av personer, arbeids- og sosialsaker og arbeidsgruppe for trygd.

  • Arbeids- og sosialdepartementet leder spesialutvalgene for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø og om trygd der også flere andre departementer er representert.
  • Norge deltar også i flere komiteer og arbeids- og ekspertgrupper i regi av Kommisjonen. Noen av komiteene er teknisk rettet, mens andre legger føringer for politikken. Komiteene/gruppene er blant annet Den rådgivende komité for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, Administrativ kommisjon for trygd med tilhørende arbeidsgrupper, Høynivågruppe for funksjonshemmede, samt en rekke tidsbegrensede ekspertgrupper knyttet til enkeltdirektivet på arbeidsrettsfeltet.

Nasjonale eksperter i Europakommisjonen

Norge har flere nasjonale eksperter som jobber i Europakommisjonen med arbeids- og sosialspørsmål. Kontaktinformasjon finnes på EFTA-sekretariatets nettsider under "DG for Employment, Social Affairs and Inclusion (EMPL)".

Lenker videre:

Europakommisjonens generaldirektorat for sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering